Tromsøs tunnelsystem Tromsø 24. mai 2011 Seksjonsleder Rigmor Thorsteinsen, Statens vegvesen Region nord
Tunnelene på Tromsøya
Tunnelene på og fra Kvaløya
Bakgrunn Tromsøya knyttet til fastlandet i 1960 med Tromsøbrua Tromsø lufthavn Langnes åpnet i 1964 Til Kvaløya i 1974 med Sandnessundbrua Trafikkutfordringene på i Tromsø tiltar utover 1970- og 1980-åren Tromsø kommune, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune Transportplan med tiltaksprogram (Tromsøpakken - 1986) Tromsøbrua åpnet i 1960 Sandnessundbrua åpnet i 1974
Realisering av Tromsøpakke 1 Skulle delfinaniseres av driftstoffavgift (50 øre), men ikke hjemlet i vegloven før i 1990 I Tromsøpakken (opprinnelig 500 mill) kommer de fremtidige Tromsøtunnelene Gang og sykkelveger Kollektivtiltak Omstrukturering av riks, fylkes og kommunale veger Er med på å skape et nytt samferdselsmønster i Tromsø
Tunnelsystemet i Tromsø
Det private initiativet Langnestunnelen og parkeringshuset Private interesser, bla.a Bjarne G. Nilsen, utvikler sammen med andre et konsept med tunnel fra Langnes til Tromsø og parkeringsanlegg i mot byen ( Den berømte servietten ) Organiseres i to selskaper: Trygg Tunnel og Trygg Parkering Kommunalt akseptert og nødvendige tillatelser gitt Tunnelen bompengefinansieres En tunnel temmelig langt fra dagens standard, men med rundkjøringer Tromsøya knyttet til fastlandet med rundkjøringer inne i fjellet Åpnet i 1988 lengde 1711 m
Breivikautbyggingen Statens vegvesen er byggherre Første trinn: Hansjordnesbukta (SVV) -89/-90, som sammen med Mellomtunnelen (Trygg Tunnel) førte tunnelsystemet sammen Breivikatunnelen fra Breivika mot Hansjordnesbukta Store omlegginger av vegmønsteret i Breivika. En av de første tunneler i nord som bygges etter ny tunnelhåndbok 021 dvs en moderne standard Selv i dag en godt utstyrt og påkostet tunnel: Vann og frostsikring, elektro, drenering, ventilasjon, betongdekke Åpnet i 1992 total lengde 2600m
Tromsøysundtunnelen to løps, undersjøisk tunnel Planer for en undersjøisk tunnel i mange år før byggestart Opprinnelig ett løps, tre felts tunnel, men vegdirektoratet krever to løps tunnel Norges første to løps undersjøiske tunnel, fram til Bjørvika i Oslo og Knappetunnelen i Bergen i 2010 Koordineres med byggingen av UNN og blir førende ift boligbygging og utvikling på fastlandet i Tromsø Stor pumpesump i bunnen av tunnelen og to små pumpestasjoner i hver ende E8 forlenges gjennom tunnelen til Breivika på Tromsøya Lengde T1 3386 m/t2 3500m og dybde 101 m (vegbanen) og 114 m (pumpesumpen) Åpnet desember 1994
Sentrumstangenten den gjenstående lenken Tilknytning til Langnestunnelen og parkeringsanlegg via rundkjøringer To alternativer for påhugg Musègata og Museumsparken (sistnevnte valgt) Utfordrende prosjekt ift samarbeid med Troms kraft, Polarmiljøsenter, Tromsø kunstmuseum, Gml kirkegård!, Tromsø kommune mfl Ventilasjonsproblematikken tydeliggjøres og løses til slutt Åpnet i august 1999 lengde 1617m
Rehabilitering av tunnelsystemet Langnestunnelen Våren 2006- høsten 2007 Utfordringer - Trafikk over Tromsø-øya - Fjerning av gml PE-skum (Bromerte flammehemmere) Strengere krav Sikkerhetsgodkjenning i siste time.. Hansjordnestunnelen (del av Breivikatunnelen) 2008 Tromsøysundtunnelen 2012
Drift og Vedlikehold Utfordringer med bytunneler : - Kort levetid for utstyr i tunneler - Strenge krav (sikkerhet og overvåkning) - Krav til stegning ( ulykker, vedlikeholdsarbeid, inspeksjoner etc.) økt belastning på veger i dagen. - Store strømkostnader ( lys, ventilasjon, pumper ) - Vask og reinhold Store drifts- og vedlikeholdskostnader 4 10 ganger dyrere enn veg i dagen
Hovedtrekk - erfaringer og utvikling Løser tunnelene alle transportutfordringer i Tromsø? Trondheim Bergen Oslo.. Tromsøpakke II Hovedvekt på kollektiv Gang- og sykkelvegutbygging Sannsynligvis ligger svaret i nærheten av den gyldne middelveg - men nye tunneler kan likevel fortsatt komme i Tromsø (KVU Tromsø ) Men nå: over til Parkering i fjell.. Ses senere.!