Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati

Like dokumenter
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Vurdering av venstre ventrikkel systolisk funksjon

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

Hjerte MR. Oversikt Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Perikardsykdom EKKO II mars 2019 Trondheim

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Kardiomyopatier (CM)

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Aorta og mitralinsuffisiens

HT NYHA I II synkope

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Standardrapport mal TTE

Ergometrisk stressekkokardiografi

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Hemodynamikk. Olav Stokland

Mitrallekkasje Mitralstenose

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Ergometrisk stressekkokardiografi

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Takotsubo kardiomyopati

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014

Idrettsutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev

Andre kardiomyopatier. Håvard Dalen

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

Hypertensiv hjertesykdom

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

2014 ESC GUIDELINES ON DIAGNOSIS AND MANAGEMENT OF HYPERTROPHIC CARDIOMYOPATHY

NON-COMPACTION- KARDIOMYOPATI, EN DIAGNOSE TIL BESVÆR?

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Hemodynamikk. Olav Stokland

Utredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert?

Takotsubo kardiomyopati Isolert ventrikulær non-compaction Håvard Dalen

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Idre%sutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?

Auskultasjon ved klaffefeil

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_ xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

Anestesi ved kardiovaskulær sykdom

Hjerte-MR ved hjertesvikt

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

og funksjon og årsaker, patofysiologi og behandling ved høyresidig hjertesvikt

Venstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB

Presentert av. Andreas Früh Overlege Barnehjerteseksjonen Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet

Guidelines, recommendations...

Ekkokardiografiske teknikker

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Hypertrofi og hjertesvikt

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009

NT-proBNP/BNP highlights

Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

NV Sykdom og helsesvikt

Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi

Det akutte hjertet på legevakten

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Transkript:

Bedømmelse av hjertesvikt: Iskemisk hjertesykdom, kardiomyopati Thomas Helle-Valle, lege & Ph.D Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Oslo, 18.11.15

Ekko og hjertesvikt Anatomi Funksjon Bevegelse Fortykkelse Hemodynamikk Farge-Doppler CW (max hastighet) PW (lokal hastighet)

Klinikk Lindre symptomer + forebygge komplikasjoner Vurdering/utredning av pasienter - komplekse Klinikk EKG Blodprøver Ekko cor CT/MR Koronar angio Høyre katetrisering Elektrofysiologisk utredning Dimensjoner Anatomi Myokardfunksjon global regional Klaffefunksjon Hemodynamikk

Hjertesvikt Er det hjertesvikt? Akutt eller kronisk? Systolisk eller diastolisk? Regional eller global? Høyresidig eller venstresidig? Kombinasjoner!?

Hjertefunksjon: normal -> dysfunksjon Svært kompleks sekvens av gjensidig relaterte hendelser, som involverer faktorer som bla 1. aktive og passive myokard-egenskaper 2. koordinert elektromekanisk aktivering 3. pre- og afterload betingelser (volum, klaffer) 4. geometri, dimensjoner og volum 5. fiberorientering 6. koronarperfusjon Forstyrrelser i èn eller flere av disse faktorene kan forårsake dysfunksjon

Grader av dysfunksjon/svikt Asymptomatisk Symptomatisk Stage A Høy risiko for hjertesvikt uten funn verken av strukturell eller funksjonell dysfunksjon, eller symptomer Stage B Venstre ventrikkel dysfunksjon uten symptomer Stage C Tidligere eller nåværende symmptomer på hjertesvikt Stage D Refraktære symptomer på hjertesvikt Hjertesvikt = symptomer + funn + dysfunksjon Preklinisk påvisning av dysfunksjon mtp tidlig intervensjon

Årsaker til hjertesvikt 1. Koronar hjertesykdom (~60%) 2. Hypertensjon 3. Klaffefeil (aortastenose, mitralinsuffisiens) 4. Kardiomyopatier (HCM, DCM, diabetes, ARVC, non-compaction, RCM) 5. Arytmier 6. Myokarditt 7. Iatrogren myokardskade (cytostatika/stråling) 8. Avleiringssykdommer (hemokromatose, Fabrys, sarkoidose, amyloidose)

Hjertets kompensatoriske mekanismer Systolisk dysfunksjon = redusert kontraktilitet Redusert global kontraktilitet = redusert EF Bevart minuttvolum ved dilatasjon av ve.ventrikkel gir økt SV Frank-Starling (økt strekk gir økt kontraktilitet) Ekkokardiografi kan påvise redusert EF dilatasjon av ve.ventrikkel

Vurdering av hjertefunksjon i klinikken Bestemmelse av hjertefunksjon er avgjørende for Diagnose Behandlingsstrategi Risiko stratifisering Oppfølgingsplan av pasienter med mistanke eller etablert hjertesykdom Fordi noen hjertesykdommer affiserer hjertet regionalt mens andre affiserer hjertet globalt, er det behov for metoder for å vurdere både regional og global funksjon

Kardiomyopatier Kardiomyopati = hjertemuskelsykdom 1. Hypertrof kardiomyopati 2. Dilatert kardiomyopati 3. Restriktiv kardiomyopati 4. Arrhythmogen høyre ventrikkel kardiomyopati (ARVC/D) 5. Non-compaction kardiomyopati 6. Ikke-klassifiserte kardiomyopatier

Ekkokardiografiske modaliteter Alle tilstandene krever visualisering av hjertets anatomi og bevegelse Iskemisk hjertesykdom regional funksjon Hypertrof kardiomyopati regionale dimensjoner flow / gradienter (regional funksjon) Dilatert kardiomyopati global funksjon dimensjoner Restriktiv kardiomyopati global funksjon flow ARVC/D regionale dimensjoner Non-compaction kardiomyopti Funksjon (?)

Klinisk bestemmelse av hjertefunksjon I klinisk praksis blir pumpefunksjonen til hjertekamrene vurdert ved ekkokardiografi Global funksjon dimensjoner volumer EF deformering (strain) Regional funksjon veggbevegelse veggfortykkelse

Relevante ekkokardiografikse måleparametre Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler M-mode

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler 2D

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Areal

Volum/EF a.m. modif. Simpson s biplan Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Auto-EF

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler 4D true Simpson s

Visuell vurdering Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Bevegelse Wall-motion score Fortykkelse

Regional funksjon visuell vurdering Hyperkinesis = increase in thickening. Normokinesis = normal thickening of the myocardial segment Hypokinesis = decrease in thickening Akinesis = absence of thickening Dyskinesis = paradoxical systolic motion Aneurysm = diastolic deformation score 1= normokinesis or hyperkinesis score 2= hypokinesis score 3= akinesis score 4= dyskinesis score 5= aneurysm

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Strain, vevs-doppler

Hjertefunksjon - speckle tracking ekko (STE)

Speckle Tracking Echo (STE)

Hjertefunksjon, STE - dyssynkroni

Strain, speckle tracking echo (STE) Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler STE global strain

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Ekkokardiografi

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Ekkokardiografi

Dimensjoner M-mode 2D Areal Volum Modif. Simpson s Manuell Auto-EF True Simpson s 4D Bevegelse 2D/4D looper Visuell veggbevegelse Visuell veggfortykkelse Vevs-Doppler Vevshastighet Strain Speckle tracking echo (STE) Strain Blodflow Farge-Doppler Pulset-/kontinuerlig Doppler Ekkokardiografi

Diastolisk dysfunksjon

Iskemisk hjertesykdom Visuell vurdering - regional Lokalisering Veggtykkelse i systolen Aneurysme Fortynning Uendret Redusert fortykkelse Veggbevegelse Hypokinetisk Akinetisk Dyskinetisk

Iskemisk hjertesykdom

Ekkokardiografi og kardiomyopatier Ekko gir i de fleste tilfeller en tilstrekkelig beskrivelse av anatomi og funksjon for å stille diagnosen DCM, HCM, ARVD, RCM, NCCM MR (CT) nyttig mtp myokardinfiltrasjon Fibrose Fett Jern Amyloid Detaljert anatomi, bla krypter, små aneurysmer etc

HCM

Hypertrofisk kardiomyopati Vanligste arvelige kardiovaskulære sykdom Prevalens 1:500 Årlig mortalitet <1-6% Heterogent sykdomsbilde Plutselig og uventet død hos unge Symptomatisk behandling Figure from Mayo Foundation for Medical Education and Research. www.mayoclinic.com

Hypertrofimønster og genetikk Bos et al. JACC, 2009

Diagnosen HCM

Diastolisk dysfunksjon Venstre atrium (areal/volum) Mitral inflow hastigheter Pulmonalvene hastigheter Mitralringshastigheter

Obstruksjon i LVOT

SAM

SAM

Basal obstructive HCM Labile obstructive HCM Gradient 30 mmhg SAM SAM 55 mmhg 13 mmhg 48 mmhg

Dilatert kardiomyopati Definisjon: Utvidet venstre ventrikkel og redusert systolisk funksjon i fravær av koronar- kongenitt- valvulær- hypertensiv hjertesykdom Ulike utgangspunkt for definisjon Europa: fenotypen USA: arvelige (kjent gen) vs. ikke-arvelig

Årsaker til DCM

Utredning og prognose DCM trolig 10% av alle tilfeller av hj.svikt Hos ca 10% finnes en genetisk årsak Ekko for endelig diagnose: Dilatert ve.ventrikkel Redusert VVEF Sviktbehandles medikamentelt, evt CRT Prognose (Studie v/rikshospitalet, n=102) EF 26%->40% ila 1 år Etter 4 år var 4 døde og 9 Tx

Oktober 2009 VVEDd = 7.2mm VVESd = 6.3mm VVEF = 22% Juni 2011 VVEDd = 65mm VVEDs = 47mm VVEF = 40%

Konstriktiv perikarditt Gjentatte episoder med perikarditt Virus Kirurgi Bestråling Uremi Autoimmune sykdommer Neoplastiske sykdommer Tuberkulose

Økt ekko fra perikard pga inflammasjon

Slamring av septum i tidlig diastole

Inspirasjonen reduserer transmitralflowhastighet (E-bølgen)

Inspirasjonen øker transtricuspidalflowhastighet (E-bølgen)

Non-compaction kardiomyopati Non-compaction (NC) er karakterisert ved Endret myokardvegg med uttalt trabekulering og dype intertrabekulære krypter som medfører fortykket myocard med 2 lag bestående av kompakt og ikkekompakt myokard. Kontinuitet mellom kavitet og dype intratrabekulære krypter, som er fylt med blod fra kaviteten og uten holdepunkt for kommunikasjon til epikardiale koronarkar Mekanismen uavklart: Stans i pakkingen av det løse myokardvevet (primordium) i fosterlivet Unormal persistering av det trabekulære laget i myokard

Ekkokardiografi Ingen universelt aksepterte diagnostiske kriterier A. Jenni et al; JASE 2005 (n=19) 1. Fortykket myokard bestående av 2 lag Tynt kompakt apikardielt lag Fortykket endokardielt lag med uttalt trabekulering og dype recesser Ratio NC:C > 2:1 målt i ende-systole 2. Farge-Doppler evidens på flow i intertrabekulære recesser 3. Prominent trabekelverk i VV apex eller inferiøre og laterale segmenter midtventrikulært Alle 3 kriterier må være tilstede Vurdert ut i fra 3 SAX

Hva er problemet her?

ARVC/D

A. RVOT dilatert (PSLAX) B. RVOT dilatert (PSAX) C. Fokalt aneurysme (4K) D. Uttalt trabekulering (4k) E. Hyperreflektive moderatorbånd (4k)

Hva slags kontraksjonsforstyrrelse?

Dyskinesi eller dyssynkroni?

Dyskinesi eller dyssynkroni?

2D strain - iskemi

God billedkvalitet Oppsummering Ventrikkel-/veggdimensjoner Visuell vurdering av regional og global funksjon EF viktig for behandling og prognose