KOMMUNAL 3/2009. Bossug i Bergen. Gigantisk pumpeprosjekt Vellykket lekkasjetetting Veiarmering. www.kommunalteknikk.no

KOMMUNAL 3/2009 TEKNIKK Bossug i Bergen Gigantisk pumpeprosjekt Vellykket lekkasjetetting Veiarmering www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Leder KOMMUNAL 3/2009 TEKNIKK 102. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf. 22 04 81 40 Fax 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 45 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf. 22 04 81 41 ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 Fax: 22 65 02 34 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Vinter i Norge snø til glede og besvær Av Kari Myhre Hellem, Hovedstyreleder Norsk Kommunalteknisk Forening Brøytebilene kjører med stor fart, en, to, tre på rad. E-6'en blir nok en gang fri for flere centimeter med nysnø denne vinteren. Jeg kjører inn på en mindre vei. Den er ikke nybrøytet, men kjøringen går greit. Jeg krysser en gangvei som nylig er brøytet. Fotgjengere er i farten og kommer seg fram, også med barnevogn. Den lille boligveien har nå store snøkanter på begge sider. Inngangen til husene er smale stier. Snøhaugene vokser seg store som hus ute på fellesarealene. På friområdet er det et yrende liv med barn som leker. Lysløypa ligge nypreparert, med fint dobbeltspor, rett ut fra boligområdet. Duren av en løypemaskin høres i bakgrunnen av all bylarmen. Det er min opplevelse i et utbygd område med tilstrekkelig plass til snøen. Bilene i bygaten står innpakket i snøfonnen. Og brøytebilen må bare legge mer snø inntil bilen slik at resten av gata blir kjørbar. Istapper henger ned fra takene. Issvullene gjør at det å gå på fortauet, er et sjansespill. Det er for trangt å komme fram med brøyteredskap. Sperrebånn er satt ut fra husveggene. Obs! Der oppe fra kan det komme snø og isras. Fotgjengere må gå ut i gata og konkurrere med biler, buss og trikker for å komme fram. Bygata er et vanskelig sted når snøen bare fortsetter å lave ned. Det er min opplevelse av et område som ikke er planlagt for mange biler og plass til vinter og snø. Vintervedlikehold er blant annet å fjerne snø og is slik at det ikke er til fare. De som har ansvar for vintervedlikehold gjør en kjempejobb med å brøyte slik at hovedveiene er trygge og at byen blir framkommelig og løypenettet er preparert og lokker folk ut på tur. Vi kan nytte snøen med en skitur rett utenfor byene. MILJØMERKET 241 577 Trykksak Vinteren må tas på alvor. Utbyggere ønsker å utnytte arealene maksimalt, bygge tett og ha lite areal til veier og stier. Det blir mer og mer vanlig å integrere uteareal i husene som terrasser, balkonger, osv. Selv barnehagegjerdet kan bli for lavt og snøen må transporteres bort. Transport av snø er en dyr løsning. Miljømessig er det et problem med mye transport. Stor snølagerplasser er en miljøutfordring. Vi som kan påvirke planleggerne og utbyggere, må sørge for at vinteren blir tatt på alvor. Snø trenger plass, på bakken, langs veiene og på lokalt uteareal som kan brukes som snøopplagplass. Forsidefoto: Sandes. Foto: Gaute Sigmundsen Jeg håper mange har opplevd hvor viktig det er med godt vintervedlikehold. Og jeg håper at noen flere har skjønt at snø trenger plass og dyktig mannskap som kan jobben. Ta erfaringen med, både til neste års budsjett og i planlegging av framtidig utbygging. Jeg ønsker alle en god påske, en god vår og god kapasitet for mange nye vintre! INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Prøvetaker og kjøleskap mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring 69 20 60 70

Brødrene Dahl skal fremstå som ledende innen miljøarbeid og tilbud av miljøvennlige produkter innen vår bransje som grossist. Brødrene Dahl ønsker i størst mulig grad å ha fornybare materialer i våre produkter og vil satse ytterligere på produkter og sammensatte systemer som i seg selv fremmer en positiv miljøpåvirkning ved bruk. Brødrene Dahl skal være en foregangsbedrift på miljø i Norge. Nye og oppdaterte VA-Konsept finner du på: www.dahl.no/va-konsept www.dahl.no PE- rør og deler Betong Duktile rør og deler ekanaler Kabelvern UV-filter Plastkummer Renseløsninger Trykk og test Vann under trykk Vannkraft Vei og bane Overvannshåndtering Radonsystem Snøproduksjon Nedstigningskummer Strekkfaste duktile rør Park & Hage

Innhold Vann og avløp Aktuelt... 6 I Fet holder rørene tett!... 10 Tretten kilometer ledning klar for avløp... 14 Positiv medieomtale av VVA-enhet... 18 Hva lærte vi av kokehendelsen i Oslo?... 20 10 Utemiljø Kommuneansatt med internasjonal anerkjennelse... 24 Mangelfulle sikkerhetsrutiner... 26 Litt av hvert om universell utforming... 28 Stort vedlikeholdsetterslep... 30 Bygger anlegg for bossug i sentrum... 32 Bruk av veiarmering... 36 Nytt fra NKF... 40 Bransjenyheter... 42 Leverandørguide... 46 Messer & Konferanser... 55 26 Veg, samferdsel og trafikk 36 - din trygghet Kontakt oss på telefon 22 73 67 00 www.axflow.no - from the best in the world Bredel slangepumper for dosering og transport

Aktuelt 67 færre kommuner i Finland Fra nyttår ble mange kommuner i Finland slått sammen. Antallet går ned fra 415 til 348 kommuner. Livskraftige kommuner har vært utgangspunktet for de nye kommunedannelsene i Finland. Arbeidet med sammenslåingene har gått fort. Finland har, som Norge, hatt kommunestrukturen på dagsorden de siste 10 årene, og antall kommuner har sunket jevnt og trutt. Så sent som 2002 hadde Finland 448 kommuner. Til forskjell fra Norge har ikke Finland fylkeskommuner, men kommunene er pålagt å løse fellesoppgaver ved hjelp av interkommunalt samarbeid. Ønsker om å gjøre området mer attraktivt, samt å effektivisere og utvikle kommunens service er gjerne motivene for sammenslåing. En stadig eldre befolkning gjør det også nødvendig å bygge opp en god eldreomsorg. Enkelte av sammenslåingsprosessene involverer mange kommuner. Den største er Salo hvor ti kommuner slår seg sammen til en kommune med 55.000 innbyggere. Bo- og arbeidsregioner er gjerne geografiske utgangspunkt for sammenslåingene. De fleste sammenslåingene involverer tre kommuner eller mer. Flere sammenslåinger er under utredning, og sju sammenslåinger er vedtatt og skal gjennomføres innen 2013. - I og med at konkurransen mellom regioner spås å bli hardere øker motivasjonen for kommunesammenslåinger, sier sakkyndige i Finland Kommuneforbund. (Kilde: Kommunal rapport) Flere og yngre ingeniører! - De tre siste årene har vi sett en klar tendens til at det rekrutteres stadig flere yngre medarbeidere. For perioden 2005 til 2008 er snittalder redusert med 2 år, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Stadig flere unge ser hvor spennende ingeniørbransjen er. Mange unge ser at en jobb som rådgivende ingeniør også er en arena for å utøve samfunnsansvar, enten ved å utvikle bærekraftige løsninger for framtidige bygg eller veier og anlegg, eller ved å bedre samfunnssikkerheten. Antallet årsverk i ingeniørbransjen har økt med 10 prosent fra 2007 til 2008. I alt er det nesten 7500 ingeniører ansatt i firmaer som er medlemmer i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). - Dette er gledelig fordi ingeniørbransjen gir også utfordringer for dem som vil øke kvaliteten og funksjonaliteten på steder der mennesker bor og ferdes, sier Liv Kari Hansteen. Tjener bra Begynnelønnen for sivilingeniører er nå i gjennomsnitt på NOK 440 000 viser statistikk fra RIF. Gjennomsnittslønnen for sivilingeniører ligger på 650 000 kroner. Der man tjener best er i Oslo og Akershus. Ingeniørene som begynte å jobbe på slutten av 70-tallet ligger høyest i lønn med 773 000 kroner. Lønnsøkningen var i gjennomsnitt 6,5 prosent i 2008, i 2007 var tilsvarende lønnsøkning 7 prosent. - Det kan være flere grunner enn lønn som gjør at yngre søker seg til bransjen, variert arbeidsdag hvor man kan kombinere teori med praksis, selvstendighet og ansvar er andre stikkord, sier Thorn Fredrik Hemsen, prosjektansvarlig i Multiconsult og styreleder for Ung i RIF. 6

Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00. www.ahlsell.no

Aktuelt 19 omkom i januar I januar registrerte politiet 481 ulykker i trafikken. 19 mennesker omkom i disse ulykkene og 752 ble skadd. 59 av disse ble hardt skadd, viser en foreløpig oversikt. Av de omkomne i januar i år var det 14 menn og 5 kvinner. Ti av disse var bilførere, sju var bilpassasjerer og to var fotgjengere. Tilsvarende tall for januar 2008 viste 559 ulykker med 24 omkomne og 800 skadde totalt. 68 personer ble hardt skadd i disse ulykkene. Tallet på drepte er senere nedjustert til 22. Kilde: www.ssb.no Pålegg om bedriftshelsetjeneste Åtte nye risikoutsatte bransjer får obligatorisk bedriftshelsetjeneste (BHT) neste år. Blant bransjene som får obligatorisk BHT er gjenvinning, kraft- og vannforsyning. De andre bransjene er helseog sosialsektoren, undervisningsbransjen, fiskeoppdrett og klekkerier, tekoindustrien, vakttjenesten og frisørbransjen. Dette anses risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger. Det innføres også en ordning for BHT som innebærer at alle virksomheter som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste, må benytte seg av en godkjent BHT. Det er Arbeidstilsynet som skal forvalte godkjenningsordningen. - Myndighetene kommer til å prioritere tilsyn og veiledning rettet mot virksomhetenes bruk av bedriftshelsetjenesten for å oppnå det faglige løftet for BHT som vi ønsker, sier statsråd Dag Terje Andersen. Det skal stilles tydelige krav til arbeidsgivers bruk av tjenestene, slik at BHT kan bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Kilde: www.arbeidsmiljo.no 8

Ny kolleksjon! Tarkett linoleum xf i nye mønster og farger. LINOLEUM X-treme Finish 9 A SURFACE REVOLUTION

Vann og avløp I Fet holder rørene tett! Best på rør. Foto: Romerikes Blad. Media fokuserer jevnlig på hvilke kommuner som har de laveste vann- og avløpsgebyrene. Lave gebyrsatser bør være et mål, men å bruke minst mulig ressurser på vann- og avløpsnettet over tid kan straffe seg i form av lekkasjer og dyre investeringsprosjekt. Av Dag Strandbakken saksbehandler i enhet for kommunalteknikk, Fet kommune. Romerikes Blad valgte i februar i år en vinkling som får frem at langsiktig satsing på kvalitet lønner seg. På bakgrunn av tall fra Kostra og Norsk Vann, perioden 2005-2007, viser det seg at Fet kommune er faglig vinner på Romerike. Romerikes Blad sammenligner tall fra fjorten kommuner, hvor Fet ligger på toppen både når det gjelder færrest lekkasjer og ledningsbrudd. Tallene viser at Fet kun har hatt tolv prosent lekkasje av vann frem til forbruker, i motsetning til Eidsvoll, hvor hele 53 prosent forsvant underveis. I tillegg hadde Fet kun to ledningsbrudd i 2007. Det er klart at dette gjenspeiles i lavere utgifter til kjøp av vann. Oppslag i Romerikes Blad 2. februar i år. Langsiktig satsing og investering Det er ingen tilfeldighet at rørene i Fet kommune 10

Spyling. VA-vakt. 11

Vann og avløp Kum Prinsholden. er såpass tette, det er tvert imot et resultat av langsiktig satsing. I Fet er så å si alle ledninger skiftet ut siden 1960-tallet, mesteparten de siste tretti årene. Vi har jobbet målrettet etter kommunens hovedplaner for vann og avløp og sanerer gamle ledningsanlegg og bygger nye for 8-11 millioner kroner hvert år. De siste ti årene har altså kommunen brukt hundre millioner kroner på fornying av vann- og avløpsnettet. Materialvalg; fordeler og ulemper Vi er selektive i forhold til valg av materiale på rør og avveier fordeler og ulemper opp mot andre forutsetninger. Vårt valg har falt på plastrør av ulike typer. Ulempene med plastrør er at hvis det først oppstår en lekkasje er den som regel kraftig fordi hele røret sprekker. Det kan også være vanskelig å søke seg frem til lekkasjer fordi plast leder lyden dårlig. Likevel går vi for plast i Fet på grunn av forholdsvis små dimensjoner og dermed mindre konsekvenser ved et evt. brudd. I tillegg er det lettvint å håndtere ved legging. Ved riktig legging og riktige omfyllingsmasser har vi tro på at plastledningene vil holde lenge. Det er derimot vanskelig å forutse levealderen på plastledningene som blir lagt ned da de er ganske ferske i så henseende. Den neste 50 års-perioden blir spennende å følge i forhold til plastrørene og hvordan de overlever nede i bakken. Til beste for forbruker? Det er stadig fokus på offentlige avgifter, og avgiftsnivået kan variere mye fra kommune til kommune. Som tallene i artikkelen til RB viser er det også store forskjeller på standard og kvalitet innen VAsektoren. Kommunene må ta stilling til hva som skal prioriteres når budsjettet vedtas, og hvilke økonomiske byrder man skal legge på innbyggerne. Det er ikke alltid like lett å argumentere for å avsette midler til prosjekter som ikke synes. Dette har imidlertid tradisjonelt sett ikke vært vanskelig i møtet mellom administrasjon og politikere og Fet, og det er flott at media enkelte ganger fokuserer på at investeringer innen vannog avløp lønner seg og bør prioriteres. I Fet går gebyrene fra abonnentene i stor grad med til å betale renter og avdrag på tidligere investeringer, og i mindre 12

Glasgrid Asfaltarmering løser problemet Tenax Geonett gir styrke i vegkonstruksjonen Lofast forbindelsen Nordland fylke. Byggherre: Statens Vegvesen Forsterkningsarbeid Bergen kommune Enreco AS, Stokmovn. 2, 7500 Stjørdal Tlf: +47 74 84 03 00, Faks: +47 74 84 03 01 E-post: post@enreco.no, web: www.enreco.no grad med til kjøp av vann. Fet kommunes satsing på infrastruktur innen vann- og avløp støttes av senioringeniør Erling Amdahl og avdelingsleder Ragnhild Nordmelan i Øvre Romerike prosjektering. De mener det er viktigere å fokusere på faglig kvalitet i vann- og avløpssektoren enn på pris. Vi i Fet tenker at begge deler er viktig og at en jevnt høy investeringstakt vil gi gevinst i form av stabile og/eller lavere avgifter over tid, der andre kanskje må investere ekstra store beløp for å ta igjen det tapte. I 2009 har Fet kommune avsatt 17,5 millioner kroner til vann- og avløp, hvorav ni millioner kroner går til utskifting av ledninger. Dette er ekstra mye penger, også i Fet, men det skyldes et ekstraordinært prosjekt de nærmeste 2-3 år; nemlig nytt kloakkrenseanlegg. NOVAPOINT BRUKERMØTE 2009 Vianova Systems ønsker velkommen til Fredrikstad og det 21. Novapoint Brukermøte, årets høydepunkt for alle fagpersoner innen samferdsel, landskapsforming og kommunalteknikk. Gjennomgående tema i år er Bestill alt i 3D. Les mer på www.novapoint.no VIANOVA SYSTEMS LEIF TRONSTADS PLASS 4 1302 SANDVIKA TELEFON 67 81 70 00 WWW.VIANOVASYSTEMS.NO

Vann og avløp Tretten kilometer ledning klar for avløp Avløpssystemet i Sandnes kommune blir kraftig oppgradert i desse dagar. Første juli skal tretten kilometer ny avløpsleding setjast i drift. Anlegget er dimensjonert for 40.000 personekvivalentar og har klar miljøstrategi: Ingen forureining av nærliggande vassdrag. Av Gaute Sigmundsen konsulent i Kommunalteknikk, Sandnes kommune 14 Gjennom Sandnes sentrum går det no eldre avløpsledingar som overfører spillvatn både frå den sørlege delen av kommunen og strekket frå nabokommunen Gjesdal. - Kapasiteten på desse leidningane har sjølvsagt ei øvre grense, forklarer prosjektleiar Bjørn Oma i avdeling for Kommunalteknikk i Sandnes kommune. - Me har lenge vore klar over at tidspunktet for denne grensa nærma seg kvikt på grunn av mykje Legging av dei siste metrane med sjølvfallsleidning i 500 mm betongrøyr skjedde i fjor sommar. Det er lagt 5800 meter med slike leidninar. De 7100 metrane med pumpeleidning er i 500mm ductile støypejern. Foto: Gaute Sigmundsen. nybygging både i Gjesdal og Sandnes. Derfor er «Avløp vest» blitt eit kjend omgrep i fagmiljøet - Alt i 2000 begynte me å vurdera om det kunne vera mogleg å legga nye ledningar i den vestre delen av kommunen, utanom sentrum. Dette blei skikkeleg interessant då det blei aktuelt å bygga ny riksveg 44. Då kunne me legga ledningar i gang/ sykkelvegen. Dette blei eit viktig punkt i samarbeidet med Vegvesenet om ny riksveg 44.»Avløp vest» er eit samleomgrep som omfattar fleire prosjekt. Desse gjeld både leidingar og pumpestasjonar. Strekket går frå Bogafjell og andre område i sør, via Me har faktisk inngått den største avtalen i Noreg.

Norges største avtale på pumpeutstyr bidrar til tryggere helse og bedre miljø i Sandnes Godsterminalen, langs den nye traséen for riksveg 44, mot vest ved Soma, via Bærheim til kommunegrensa mot Stavanger ved Forusbéen. I desse dagar blir pumpestasjonar ferdigstilt, det males og monteres, leidningsnett kontrolleres. Prøving av pumper tar til første juni og første juli er opningsdato for Avløp vest. Totalt 12.878 meter nye avløpsledingar i kommunen skal koplast saman med interkommunale ledningar på kommunegrensa mot Stavanger. Den siste av pumpestasjonane blir ikkje ferdig til opningsdatoen. Sjølv om han kjem sist, vil han bli den fyrste i systemet. Stasjonen blir bygd ferdig til ferien og ferdigstilt utpå hausten. Det vil bli brukt mellombelse løysningar til den siste stasjonen er i drift. Utfordringa med vatn- og avløpsledingar er å få innhaldet til å renna den retningen som det skal. - Ja, i over sju av dei tretten kilometrane i Avløp vest renn ikkje spillvatnet av seg sjølve. Det må pumpast. Seks nye pumpestasjonar skal pumpa spillvatnet tilsaman omlag 110 meter Det er gjort mykje arbeid for at pumpestasjonane skal gli fint inn i miljøet. Foto: Gaute Sigmundsen. oppover, fortel pumpeansvarleg Thore Marton Sviland. - Me har faktisk inngått den største avtalen i Noreg som gjeld utstyr for pumpestasjonar, seier kommunalteknisk sjef, Odd Arne Vagle. 34 millionar kroner er ein stor sum, men så er det og avløp frå 40.000 personekvivalentar som maksimalt skal pumpast. Salsjef Atle Oxaas (t.v.) frå pumpeleverandøren og kommunalteknisk sjef Odd Arne Vagle skriv under den største pumpeavtalen i Noreg som gjeld utstyr for pumpestasjonar. Foto: Gaute Sigmundsen. Kvar pumpestasjon vil få tri pumper med svinghjul - Det er slik for at me skal vera trygge på at ikkje transporten av spillvatn stoppar opp. Ei av pumpene vil alltid kvila. Vedlikehaldet blir og enkelt på den måten. Pumper med svinghjul har me hatt i kommunen i over 20 år. Svinghjulet sørger for at pumper og leidningar ikkje blir øydelagde av trykkslag ved stopp og straumstans. Den største pumpa med svinghjul veg 2.8 tonn, når motoren er medrekna. Det er skikkelege dimensjonar over dette, meiner Sviland. Så skal og denne pumpa i Skjæveland pumpestasjon og dei to kollegaane hennar, pumpa spillvatn 53 meter oppover mot sjølvfall. Det er svært nær det 15

Vann og avløp Dei tri største pumpene er på totalt 2,8 tonn. Effekten er på 160kw. Maksimal omdreining er 1450 i sekundet. Foto: Gaute Sigmundsen. I desse dagar blir pumpestasjonar ferdigstilt. maksimale slike pumper kan klara. Frå denne stasjonen vil det vera 547m3 spillvatn i full ledning, før vatnet renn av seg sjølv mot neste stasjon. - Derfor har me god prosedyre for å hindra tilbakeslag. Avløpssystemet ligg i området til seks ulike vassdrag - Hovudmålsetninga er at ingen av vassdraga skal forureinast av avløp frå systemet, fortel Oma. - Det er vel å ta for hardt i? - Det er eit ambisiøst mål, men me er nokså trygge på at dette skal gå bra. For å nå eit slik mål har me ingen overløp til vassdraga. Heile systemet vil bli overvåka frå ein driftssentral. Det er minimum to tryggleikssystem ved straumbrot eller nedstengning av stasjonane. Vidare har me detaljerte planar i alle ledd for alle hendingar me kan sjå for oss. Hundre prosent garanti kan me sjølvsagt ikkje gje, sjølv om me er like nær dette. Helse-, Miljø og Tryggleik er svært viktig og for arbeidet med Avløp vest. I alle dei prosjekta som det nye avløpssystemet inneheld, er HMT-planane (HMS på bokmål) omfattande og nøyaktige, både for kommune og entreprenør. - Det skal vera tydeleg i alle fasar kven som har ansvaret. Pumpestasjonane er og bygde slik at helse, miljø og tryggleiken for driftsoperatørane er godt teken vare på. Det er gode skilje mellom skitne og reine soner. Der operatørane skal arbeida, vil det tilnærma vera luktfritt. Pumpene skal kunna reparerast og vedlikehaldast utan å ha kontakt med spillvatnet. - Det er ikkje lenge til 1. juli, Thore Marton Sviland. Vil anlegget bli ferdig til denne datoen? - Bortsett frå den eine pumpestasjonen, arbeider alle for at anlegget skal kunna setjast i gang på denne datoen. Det ser bra ut. Sjølvsagt kan det komma inn uventa moment i løpet av prøvefasen i juni, men alt tyder på at me skal halda datoen. Frå og med at 1. juli er den fyrste dagen som prosjektleiar Bjørn Oma er pensjonist. Då er ei kommunal karriere frå 1963 slutt. Syttiårsdagen blei passert i februar. Avløp vest er eit skikkeleg avslutningsprosjekt, smiler Sviland. Det har blitt mange stunder ved kart og arbeidsteikningar. Thore Marton Sviland (t.h) og Bjørn Oma studerer dei siste detaljane ved avløpssystemet. Foto: Gaute Sigmundsen. 16

Feilsøkingsspesialisten! www.seba-nor.no Gemini Arena HYDROLUX HL10: LEKKASJELYTTER MED GOD FØLSOMHET OG ENKEL BETJENING TIL EN MEGET GUNSTIG PRIS! Ring oss for mer informasjon på 970 26 800 Tanker til alle formål Våre tanker kan benyttes til de fleste formål. Høy kjemikalieresistens gjør de perfekte til lagring av blant annet klor, lut, syrer, spillvann og olje. Tankene er i tillegg egnet for bruk i forbindelse med næringsmidler. Våre tanker er de rette for dosering, blanding og lagring. www.cipax.no MEMBER OF XANO INDUSTRI Gemini Arena Fremtiden er her Fra Ingeniør til Gebyr Dynamiske fag og gebyrforvaltning Løsning for den moderne servicekommune Nyhet bygget på kommunal erfaring Rektangulære beholdere 14-11 000 liter Sylindriske beholdere 60-1500 liter Lagringstanker 1800-15000 liter CIPAX AS, Holtermoen industriområde, 1940 BJØRKELANGEN, Telefon 63 85 30 00 Fax: 63 85 30 01, bjorkelangen@cipax.com, www.cipax.no www.powel.no

Vann og avløp Positiv medieomtale av VVA På bildet fra venstre: Tom Vryblod, (ikke i prosjektet). Gunnvald Pedersen, Robert Karlson innleid fra Maskineier Roar Løkås, Håkon Hansen, Rune eier Roar Løkås er ikke med på bildet. I januar i år kom to representanter fra beboerne i Nymoveien i Fauske helt uanmeldt til lunsj-pausen til kommunens VVA-enhet. De hadde med seg tre digre og velsmakende bløtkaker som de ønsket å forære til arbeidslaget, som et bevis på sin tilfredshet med kommunens rehabilitering av VA-nettet. Av Frank Zahl Enhet for veg, vann og avløp, Fauske kommune De fremmøtte beboerne Petter Dahlberg og Atle Vorren, ønsket på vegne av alle de berørte beboerne, å takke mannskapene tilhørende arbeidslaget for fantastisk godt utført arbeid. De poengterte at de beundret arbeidslaget til kommunen spesielt hvordan de kunne opptre med så godt humør når de stod med leire oppunder ørene i alt slags vær og vind. Videre ble det sagt at de skulle være de første til å underskrive på at myten om at kommunearbeiderne var late bare var noe tull, - i hvert fall i Fauske kommune. Det startet med at beboerne i Nymoveien i Fauske 18

Enhet VVA Enhet VVA er bemannet med totalt 18,5 årsverk fordelt med 3,5 stillinger i administrasjonen. De øvrige femten stillingene som fagarbeidere/spesialarbeidere er fordelt mellom områdene vei/vann/ avløp. Fauske kommunestyre vedtok Hovedplan vann/avløp henholdsvis i 1996/97 med et tidsperspektiv på 20 år. For å finansiere VA - hovedplanen foretas et årlig låneopptak på henholdsvis åtte millioner kroner på vann og to millioner kroner på avløp. Fordelingen på det årlige låneopptaket ble endret for 2009 til 6-4 millioner kroner. Disse årlige midlene blir hovedsakelig benyttet til rehabilitering av gammelt kommunalt va-hovednett og teknisk utstyr. -enhet Hansen. Trond Erik Solvang fra Maskin- sentrum hadde signalisert at de ikke var fornøyd med vannkvaliteten fra det kommunale ledningsnettet. Klagene gikk hovedsakelig på at vannet innholdt en del partikler og farge. I tillegg hadde kommunen indikasjoner på at dette var et område som var hardt rammet av lekkasjer. Bebyggelse og ledningsnett i dette området er hovedsakelig fra 60-tallet. Ledningsnettet var av galvaniserte stålrør Det ble så bestemt at dette var et område som kommunen ønsket å prioritere med bakgrunn i overnevnte problemer. Prosjektet rehabilitering Nymoveien ble satt på framdriftsplanen med oppstartet august 2008 og med ferdigstillelse i desember. Samtidig som kommunen skiftet ut den kommunale hovedvannledningen anla man også nytt avløpsnett, med separert overvannssystem. Beboerne fikk også tilbud om at kommunen kunne være behjelpelig med å skifte ut det private ledningsnett fra hovedledningen og inn til husene. Dette tilbudet ble positivt mottatt av samtlige huseiere (ca.15 stk). Mens arbeidet pågikk dukket den ene etter den andre lekkasjen opp, både fra de kommunale og de private ledningene. Det bidro til å synliggjøre at prosjektet var høyst påkrevd og vellykket. Rehabiliteringen av ca. 200 meter gammel vannledning resulterte i en reduksjon i vannlekkasjer på ca. 2-4 liter per sekund. Etter hvert som arbeidet skred fram utviklet det seg et spesielt godt forhold mellom va-arbeidslaget og beboerne. En stor del av beboerne i Nymoveien er pensjonister, og det manglet derfor ikke på interesse og spørsmål om hvordan jobben skulle utføres og om dens framdrift, noe som resulterte at arbeidsgjengen ble invitert på kaffe og kaker med en nærliggende garasje som kantine. I ettertid har jeg gjort meg noen tanker om hvorfor kommunen fikk så gode tilbakemeldinger på utført arbeid. Som tidligere nevnt var det ytret ønsker fra nettopp beboerne om å få hevet vannkvaliteten. Dette var selvfølgelig en viktig årsak at kommunen tok signalene deres på alvor, og kunne innfri deres ønsker. Men det som etter mitt syn var helt avgjørende i denne gladsaken var at kommunens mannskaper opptrådte på en måte som krydret stemningen med godt humør, stå på vilje, og samtidig tok seg tid til å informere hva som skulle gjøres når beboerne møtte opp på grøftekanten til sine byggemøter. I en ellers travel hverdag, der kravene bare blir større og større, varmet disse tilbakemeldingene veldig godt for oss alle ved enheten. Det hører med til historien at personene som overrekte kakene er kjente personer i Fauskesamfunnet. Petter Dahlberg er pensjonert hotelleier og Atle Vorren er forhenværende kommunelege i Fauske kommune. Fauske kommune Fauske kommune har ca. 9500 innbyggere. Fauske ligger geografisk midt i Norge, ca. hundre kilometer nord for polarsirkelen, og seksti kilometer fra Bodø. 19

Vann og avløp Hva lærte vi av kokehendelsen i Oslo? Den 17. oktober 2007 tidlig om morgenen gikk Vann-og avløpsetaten (VAV) i samarbeid med helse-og tilsynsmyndighetene ut til Oslos befolkning med anbefaling om å koke kranvannet til drikke, matlagning og tannpuss. Dette førte umiddelbart til en voldsom pågang fra media og publikum. Av Sigurd Grande produksjonsdirektør og leder for etatens beredskapsarbeid, vann-og avløpsetaten Oslo kommune Gjennom de fem dagene kokeanbefalingen sto ved lag fikk etaten prøvet evnen til å håndtere en vanskelig situasjon under sterkt press. Det er i etterkant jobbet mye med evaluering av beredskapsplanverk og arbeidet i beredskapsorganisasjonen, og de viktigste erfaringene presenteres her. Selve hendelsen startet med at en bedrift i Storo-området varslet om funn av mulige koliforme bakterier i drikkevannet. Dette var i et avgrenset område med næringsbygg forsynt fra en ringledning. Det ble innført lokal kokeanbefaling for de tre berørte eiendommene. Etter flere dager med spyling og oppfølgende prøvetaking var situasjonen i ferd med å bli normalisert. Men om kvelden tirsdag den 16. oktober kom det overraskende melding om funn av parasitter i tre av fire prøver sendt til parasittanalyse. Det ble i prøve A funnet en Cryptosporidium, i prøve B to Cryptosporidium og i prøve C en Giardia. Umiddelbart samme kveld analyseresultatet forelå ble det innkalt til møte i VAVs beredskapsledelse, og i løpet av natten ble det besluttet å anbefale byens befolkning å koke vannet. Kl. 06.00 neste morgen gikk meldingen ut til Oslos befolkning via media. Etter at meldingen gikk på lufta ble vann-og avløpsetaten overrent av media og telefonene ringte uavbrutt. Kommunens sentralbord 02180 overførte denne dagen ca. 4000 telefonsamtaler til etaten, i tillegg kom det stort antall telefoner direkte. Etatens kundesenter mottok ca 500 e-poster. Internett ble også en viktig kommunikasjonskanal, og allerede den andre dagen var det nærmere 38.000 oppslag på etatens hjemmeside, mot 200-300 på en vanlig dag. Stor pågang fra media Denne første dagen opplevde etaten at media var meget pågående. Enkelte journalister trengte inn i etatens lokaler og søkte iherdig etter nye innfallsvinkler til hendelsen. Beredskapsledelsen og mange i etaten ble bundet opp i håndtering av forespørsler til langt ut på dagen. Etter den første kaotiske dagen fikk beredskapsledelsen reorganisert arbeidet, etablert et system for mediahåndtering og igangsatt arbeid med systematiske tiltak for følge opp vannkvalitet og årsaken til hendelsen. Søndag den 21. oktober etter fem dager med resultatløs feilsøking, omfattende prøvetaking av drikkevannet, og oppfølging av helsesituasjonen i byen, besluttet VAVs beredskapsledelse i samråd med helsemyndigheten at det var grunnlag for å oppheve kokeanbefalingen. Evaluering Umiddelbart etter at beredskapssituasjonen ble opphevet, ble det satt i gang evaluering av beredskapsarbeidet under hendelsen. Denne beredskapshendelsen var unik i VAVs historie, spesielt på grunn av mediafokuset, og systematisering av erfaringene ville kunne gi mye lærdom. Det første evalueringstiltaket var å samle alle medar- 20

beidere som hadde vært engasjert under hendelsen til møter for å få fram de første inntrykkene. Disse møtene ble innledet med at beredskapsleder presenterte kronologien i hendelsen og de umiddelbare erfaringene. Dette gav grunnlag for diskusjon i møtet om hva som gikk bra og dårlig. Diskusjonene ble referert, og det ble utarbeidet erfaringsnotater. Etter en tid da hendelsen var kommet på avstand, ble erfaringsnotatene sendt på høring, Medarbeiderne ble bedt om å gjennomgå sine erfaringer på nytt og komme med tilbakemeldinger på beredskapsarbeidet sett i ettertid. Slike møter/prosesser ble gjennomført i VAVs driftsorganisasjon, og i beredskapsledelsen med eksterne deltakerne fra helsemyndighetene og Mattilsynet. Videre ble det gjennomført et særskilt evalueringsarbeide i de fagmiljøene som jobber med media og kommunikasjon i VAV og de samarbeidende etater. De viktigste erfaringene I det følgende har vi oppsummert de viktigste erfaringene, knyttet til en faseinndeling av beredskapshendelsens forløp som følgende: Erfaringer fra informasjonsfasen: Samtidig som mediapresset håndteres, må det besørges at operasjonelle aktiviteter igangsettes og følges opp. Etablere aktuelle faglige arbeidsgrupper for å utnytte hele organisasjonens kompetanse. Trekk også inn faggrupper som man ikke umiddelbart tror er de nærmeste på problemet. Start aktiviteter og undersøkelser over et bredt område, heller avgrense senere. Etablere møteplan for beredskapsstaben. Sørge for at egne medarbeidere dedikeres til loggføring av arbeidet i beredskapsstab. Logg på et fellessystem som kan leses flere steder i organisasjonen, og med storskjerm i beredskapsrommet, kan være nyttig. Organisere et system for rapportering til overordnede. Organisere rapportering til eksterne (myndighets) organer. Tilby/tilrettelegge liasonordning for eksterne som krever tett informasjonsoppfølging, for å unngå at ekstern rapportering ikke stjeler ressurser fra arbeidet i beredskapsstab. Ta beslutninger som ikke skaper nye problemstillinger, også selv om beslutningen kan være overdimensjonert. ( Illustrasjon: Kokevarselet ble utstedet for abonnenter som fikk vann fra Oset vannverk, ca 85 %, mens abonnenter tilknyttet Skullerud vannverk ble fritatt. Det tok tid å etablere sikker informasjon om grensene mellom forsyningsområdene, og dette skapte mye usikkerhet og pågang i tidlig fase. Trolig hadde det vært best å gi kokevarslet for hele Oslo innledningsvis, og deretter frita Skullerud-sonen når grensene mellom forsyningssonene var entydig definert, kvalitetssikret og tilrettelagt for bred presentasjon (f.eks karter på WEB, som evt. også kan presenteres i media). Bedre løpende informasjon fra beredskapsstab til info-medarbeidere, slik at informasjon kan bearbeides og tilrettelegges for presentasjon. Bedre samordning og styring med faglig info utad. Info- og kundegruppen får tilordnet egne fagpersoner som støtte for kvalitetssikring av info-materiell og løpende besvarelse av henvendelser. F. eks er det hensiktsmessig at fagpersoner er tilstede i kundesenterets lokaler i den mest hektiske oppstartsfasen. Legge ut relevant informasjon på weben, evt. legge om hele web-siden til å fokusere på hendelsen. Pressekonferanser planlegges og annonseres så tidlig som mulig. Kunne med fordel vært annonsert allerede ved første pressemelding om saken. Bruke et eksternt lokale som medielokale evt. et lokale som er utenfor låst sone i arbeidslokalene til pressekonferanser, for å unngå at pressefolk tar seg inn i lokalene. Utarbeide faktaark klar til pressen på pressekonferansen. Løpende utvikle FAQ materiale. Igangsette medieovervåking snarest når en hendelse starter. Avhengig å vite hva media og kunder etterspør for å kunne tilrettelegge aktuell informasjon. Styrke info-arbeidet med bistand fra andre informasjonsmedarbeidere i kommunen. I Oslo kommune er det et eget nettverk av info-medarbeidere som kan stille på slike hendelser. Utarbeide rutiner for håndtering av elektroniske henvendelser/mail, som kom inn i et stort antall, og som ikke kunne bevares umiddelbart. Oppstartsfase Hendelsen er nettopp er blitt kjent, beredskapsledelsen er kommet sammen og jobber med få oversikt og ta beslutninger. Organisasjonen er ennå ikke fullt informert eller på plass. Informasjonsfase Når hendelen blir offentliggjort og de første reaksjoner, spørsmål og rapporteringskrav fra omgivelsene kommer, herunder media, kunder, overordnet ledelse og annet styringsverk. Driftsfase Når hendelsen er kommunisert, den verste informasjonspågangen har lagt seg, og organisasjonen er omstilt og bygget opp for å 21

Vann og avløp 22 jobbe fullt med hendelsen. Avslutnings/-normaliseringsfase Når beslutning om å gå tilbake til normal situasjon er tatt og gjennomføres. Vi gjorde en nyttig erfaring tidlig i driftsfasen Oppstartsfasen I oppstartsfasen jobbet beredskapsledelsen med å ta beslutninger, deretter varsling av ulike aktører, og få tilrettelagt informasjonsaktiviteter og forberede for offentliggjøring av hendelsen. Vi vil peke på følgende erfaringer fra denne fasen: I den grad det er mulig bør man kalle inn ekstra mannskap, blant annet til for å organisere og bemanne opp info- og kundetjenesten. Det er vel neppe realistisk å tro at det på nattestid er mulig å kalle inn så mye personell og briefe opp disse slik at en kan møte alle former for mediapågang når en stor hendelse starter og offentliggjøres. Men det kan likevel gjøres mye for å forberede organisasjonen best mulig. Bedre organisering av etatsintern informasjon i tidlig fase slik at etatens ansatte i størst mulig grad er orientert. Det blir ett mediapress på hele organisasjonen, og det er viktig at flest mulig er orientert om hva som skjer. Skille media- og kundehåndtering. Dette er oppgaver av forskjellig karakter. Tidlig dele opp beredskapsorganisasjonen i undergrupper som hver for seg arbeider med operasjonelle aktiviteter vedr. selve hendelsen, og informasjonsaktiviteter rettet mot kundeog media Informasjonsfasen I informasjonsfasen jobbet beredskapsledelsen intenst med å besvare forespørsler fra media og andre. De ble blokkert i forhold til å planlegge og sette i gang andre aktiviteter, spesielt operasjonelle aktiviteter knyttet til selve hendelsen. Vår info- og kundeorganisasjon var fortsatt under oppbygging, og var ikke klare til å møte pågangen fra media og kunder. Se oppsummering i egen ramme. Driftsfasen I driftsfasen hadde vi fått etablert systemer for arbeidet i beredskapsstabmed faste møter. Det var igangsatt tiltak med oppfølging på vann-nettet og i nedbørfeltet. Videre hadde helsemyndighetene fått i gang systematisk overvåking av helsetilstanden i byen. Samtidig var kundetjenesten oppbemannet og briefet, og det var etablert systemer for mediaoppfølging med daglige pressekonferanser. Beredskapsstaben møttes daglig, og foretok en samlet vurdering av status, planla nye tiltak og forberedte dagens pressekonferanse. Tidlig ble det klart at det ikke var spesielle forurensninger på ledningsnettet eller i nedbørfeltet, og man begynte å mistenke at parasittfunnene var fra det naturlige bakgrunnsnivået i vannkilden Maridalsvannet. Renseprosessen i (gamle) Oset vannrenseanlegg fjernet ikke parasitter. Problemstillingen ble drøftet i beredskapsledelsen, og Mattilsynet rettet en henvendelse til Folkehelseinstituttet om en betenkning og vurdering av konsekvenser for drikkevannsforsyning av et slikt bakgrunnsnivå. Vi gjorde en nyttig erfaring tidlig i denne fasen Etaten inviterte pressen til en befaring på nye Oset vannbehandlingsanlegg som var under bygging på dette tidspunktet. Her ble det bygget barrierer mot parasitter. Pressebefaringen fikk stor oppslutning og det antas at det var positivt at media fikk en konkret og positiv sak med relevans til drikkevannskvalitet å jobbe med. Det kan være mulig at dette forhindret at media brukte mye ressurser på å skape oppslag med spesielle og kanskje negative innfallsvinkler på hendelsen og vannforsyningen. Avslutnings/-normaliseringsfase Hendelsen ble avsluttet søndag den 22. Oktober, etter fem dager med: Feilsøking på vann-nettet uten at noen feil som kunne ha medført innsug ble funnet. Omfattende prøvetaking av drikkevannet som viste kun få enkeltprøver med 1 parasitt/cryptosporidium. Oppfølging av helsesituasjonen i byen som viste at det ikke var sykdomstilfeller knyttet til drikkevann. En vurdering fra Folkehelseinstituttet av den helsemessige betydningen av slike spredte funn av enkeltparasitter. Nivået av cyster/oocyster i Maridalsvannet ligger på samme nivå som er generelt for alle undersøkte drikkevannskilder i Sør- Norge. På bakgrunn av dette fant VAVs beredskapsledelse søndag den 21. oktober grunnlag for å oppheve kokeanbefalingen. Den viktigste erfaringen er at: Folkehelseinstituttet har gitt en konkret vurdering av helsemessig sider for drikkevannsforsyningen ved funn av enkeltparasitter i spredte prøver. Folkehelseinstituttett uttaler: Det er derfor all grunn til å konkludere med at bakgrunnsverdiene for giardia og cryptosporidium som finnes i norske vannkilder ikke medfører fare for utbrudd av sykdommer. Referanser: Da Oslovannet måtte kokes 17.- 21. oktober 2007. Evalueringsrapport fra beredskapsstaben i Vann- og avløpsetaten. Sak nr 07/05707 Betenkning. Vann- og avløpsetaten i Oslo. Forurensning av drikkevann observert i forsyningsområdet fra Oset vannbehandlingsanlegg. Kokevarsel gitt 17. oktober 2007. Nasjonalt folkehelseinstitutt, 21. oktober 2007.

Andre erfaringer fra Etaten opplevde det som svært nyttig å ha direkte kontakt og dialog med de kommunale helsemyndigheter, Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, ved at disse var representert i beredskapsstaben og deltok i alle diskusjonene her. Vi opplevde også at varsling gjennom media var en meget effektiv kanal for å nå ut til mange. Enkelte sårbare abonnenter, de store sykehusene, ble varslet særskilt på natten gjennom faks på faksnummer som er oppgitt som beredskapsnummer fra disse institusjonene. Vi opplevde imidlertid et mediafokus på at flere av disse institusjonene ikke ble varslet, og vi hørte om tilfeller hvor våre fakser ikke dukket opp i organisasjonene før etter lang tid, etter ordinær postbehandlingen med registrering, journalføring og fordeling til saksbehandler. Erfaringen her er vel at sårbare abonnentene som forutsetter varsling døgnet rundt må forplikte seg til å ha et apparat for å ta i mot og reagere på slike varsler døgnet rundt. Etaten ser også behov for å få gjennomført et eget prosjekt for å få fram en definisjon av begrepet sårbare abonnenter, herunder avklare i hvilken grad abonnenter med helt spesielle krav må etablere egne reserveløsninger. I en så stor by som Oslo med mange og varierte virksomheter, synes det ikke riktig at det skal være vannog avløpsetaten som definerer hvem som er sårbare abonnenter. Etaten har vært av den oppfatning at statlige tilsynsmyndigheter, f.eks kokehendelsen i Oslo Mattilsynet burde initiere en slik utredning, men har ikke fått gjennomslag for dette så langt. Det er således fortsatt opp til kommunene og vannverkene å definere hvilke abonnenter som skal ha denne statusen. Etter den andre dagen ble det igangsatt utkjøring til nødvann til de store helseinstitusjonene. Sivilforsvaret ble mobilisert og det viste seg at de hadde et meget profesjonelt apparat til å forestå denne utkjøringen. Ut fra denne positive erfaringen har VAV anbefalt at sivilforsvaret tillegges ansvaret for denne beredskapsoppgaven, i samarbeid med vannverkene. Det viste seg imidlertid at flere av de store helseinstitusjonene ikke hadde noe system for å ta i mot og interndistribuere tilkjørt nødvann på tanker, og mange av tankene ble transportert tilbake like fulle etter hendelsen. Dette tilsier at sårbare abonnenter må ha forberedte tiltak i egen beredskapsplan. Vi håper at denne hendelsen vil medvirke til at i hvert fall de store sykehusene setter mer fokus på planlegging av egne beredskapstiltak ved slike hendelser. Kokehendelsen ble en stor mediasak, og man kunne ønsket seg sterkere innsats mot media fra etaten i den innledende fasen. Etaten har derfor sett behov for å videreutvikle beredskapsplanverket vedr. mediahåndtering. I hendelsen var det også flere etater som arbeidet sammen på mediasiden, og det er foreslått å etablere et tverretatlig kommunalt prosjekt for å samordne og videreutvikle kommunens og etatenes beredskapsplanverk vedr informasjon under beredskap. Troverdig inntrykk En måned etter denne hendelsen gjennomførte Norsk Institutt for Forbruksforskning (SIFO) en undersøkelse blant Oslos befolkning. Resultat fra undersøkelsen er tolket dit hen at publikum mener at VAVs håndtering av hendelsen var god, og at informasjonen som ble gitt fra ansvarlige myndigheter stort sett var tilstrekkelig og troverdig. Men samtidig pekes det på en utfordring med å bygge opp folks tillit til drikkevannet fra springen. Gjenoppbygging av springvannets omdømme har vært en viktig oppgave for etaten siden denne hendelsen. 2007 var siste år i etatens strategiplan med tittelen En synlig etat, og under disse fem dagene i oktober følt vi at etaten innfridde denne visjonen til fulle. Uansett var denne hendelsen den beste beredskapsøvelsen man kunne få, og etaten har forsøkt å systematisere og dokumentere disse erfaringene, og dette deler vi gjerne med våre kolleger i bransjen. 23

Vann og avløp Kommuneansatt med internasjonal anerkjennelse Avdelingsingeniør Eivind Hølaas ved avdeling for vann avløp og renovasjon i Ålesund kommune, har nå fått internasjonal anerkjennelse for sitt forskningsarbeid. Av Odd Borgestrand Åtteogtyve-åringen som opprinnelig er fra Leksvik i Nord-Trøndelag har en imponerende CV å vise til, med to bachelorgrader innen Naturforvaltning og Biologi, i tillegg til en mastergrad i Miljøtoksikologi og Forurensingskjemi. På masterstudiet skrev Eivind en hovedoppgave som har slått an i det internasjonale forskningsmiljøet. Svein André Johansen (t.v.) er glad for å ha Eivind Hølaas (t.h.) sin kompetanse tilgjengelig Foto: Linda Johansen. Verdens ledende vitenmagasin Det amerikanske tidsskriftet American Chemical Society ansees å være blant de verdensledende innen vitenskap. Her kan Eivinds hovedoppgave om tilsetningsstoff i fiskefôr leses av kjemi- og forskningsinteresserte verden over. - I oppgaven har jeg sett nærmere på effekten av syntetiske tilsetningsstoffer i fiskefôr, forteller Eivind, som tilbrakte mye tid på laboratoriet under arbeidet. Han hadde den noe kjølige jobben med å studere fiskelevre frosset ned til -80 C. Eller som fagfolket ville sagt; han benyttet en rekke metoder innen molekylær biologi/toksikologi for å bestemme endringer i genuttrykk og enzymer involvert i detoksifisering i lever til Atlanterhavslaks. Eivind forklarer at tilsetningsstoffer som skal hindre fettet i fiskefôr i å harskne, kan være skadelige både for fisk og for mennesker. Slike stoffer lagres i fettet i fisken og ender dermed opp på matfatet til mange mennesker. Allergiske reaksjoner og lignende kan bli resultatet for den som spiser slik fisk. Nå skal Eivinds arbeid brukes i videre forskning for å få bedre svar på hvordan slike tilsetningsstoffer påvirker oss mennesker. Dyktige folk Teamleder Svein André Johansen synes det er stas at kollegaen har gjort det så bra. - Dette viser at vi har en utrolig bredde i kompetanse her på huset. Vi er avhengige av å ha dyktige folk innen flere fagområder. Eivinds arbeidsfelt er mellom annet Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler Med Eivinds kunnskap innen kjemi og toksikologi er det nå mye enklere for oss å kommunisere med bedrifter innen for eksempel næringsmiddel, oljeindustrien, prosessindustri, avfall og gjenvinning, sier han. påslippsavtaler til avløpsnettet mellom Ålesund kommune og bedrifter. Med Eivinds kunnskap innen MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby MFT tverroverløp Best tilgjengelig teknologi Fast terskelhøyde. Førstevalg mhp. pris. Liten nivåforskjell innløp/utløp www.mft.no laaby@mft.no tlf: 66 84 88 44 24

KOMMUNALTEKNIKK DEKKER ALLE BRANSJER INNEN TEKNIKK og MILJØ kommen d e ut g i v el s e r 2 0 0 9 : Nr. Matr. frist: Utg. dato: 4 15. april 28. april 5 7. mai 20. mai 6/7 4. juni 17. juni 8 18. august 31. august 9 10. september 23. september 10 15. oktober 28. oktober 11 12. november 25. november 12 3. desember 16. desember Salgsansvarlig: Kjell Jacobsen Krokkeiva 6B, 1170 Oslo Tlf.: 911 58 893 Telefaks: 22 28 85 10 E-post: annonser@kommunalteknikk.no kjemi og toksikologi er det nå mye enklere for oss å kommunisere med bedrifter innen for eksempel næringsmiddel, oljeindustrien, prosessindustri, avfall og gjenvinning, sier han. Stortrives Eivind har nå jobbet i Ålesund kommune i ett år og stortrives med arbeidet her. Etter en lang periode med intensivt arbeid i laboratorium synes han det KOMMUNAL 4/2008 TEKNIKK KOMMUNAL 5/2008 TEKN IKK Bodø Tema: KOMMUNAL 6-7/ Det nye hovedv 200 8 annverket Tema: Sentrumsutvikling Havne-utbygging UtemiljøKommu nikasjons-knutepunkt KOMMUNAL 8/2008 TEKNIKK TEKNIKK Tema: VA 08 AL 9/20 UNvaltning Mvannfor Den nye KOM Sentruen msutvikling i Fauske Vurder K TEKNIK Messeaktuelt ing av rørmat Operae erialer ns utemiljø Bedre evaluering Innsats mot forsøpling i parker av leveran Sikring av dører lekeplasser Vannbehandlingsanleg g og vannforsyning www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING HMS-prosjekt mot slam og støv joner www.kommu brannstas nalteknikk.no Nye HOVEDORGAN FOR NORSK i Bykle KOMMUNALTEKing Stor VA-utbygg NISK FORENING Langevatn vannverk leder ny fått har NKF ghold Vinterve -Norge ne u m i kom www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING analyse Sårbarhets uren ukt av infrastr og på gangspleiset sykkelveg ygging Nettverksb gesak innen byg www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK no unalteknikk. www.komm HOVEDORGAN er greit å få oppgaven litt på avstand. - Det er klart at det er godt å få tankene over på andre ting etter en periode med så spesialisert arbeid, smiler han. Å bli belønnet FOR NORSK FORENING ING KNISK FOREN KOMMUNALTE med internasjonal omtale gjør det likevel ganske fint å se tilbake på hovedoppgaven, innrømmer Eivind, som har beina godt plantet på jorda. Mykstartere som har alt! a goodtech company din suksess vårt mål For motordrifter inntil 132KW-230V/ Diagnosefunksjon via LED 250KW-400V direkte, «Stjerne/trekant» Beskyttet mot overtemperatur,kortsluttede inntil 250KW-230V/450KW-400V tyristorer,fasefølge/bortfall/ubalanse Integrert: Kan monteres side ved side «by-pass» Generer ikke «overharmoniske» og varme For motordrifter inntil 132KW-230V/ ibeskyttet mot overtemperatur,kortsluttede elektronisk motorvern motorviklingene 250KW-400V direkte, «Stjerne/trekant» tyristorer,fasefølge/bortfall/ubalanse valgbar «kick-start» Markedets minste «alt i ett» mykstarter inntil 250KW-230V/450KW-400V Kan monteres side ved side valgbar «myk stopp» Integrert: «by-pass» elektronisk motorvern Generer ikke «overharmoniske» og varme valgbar «kick-start» i motorviklingene valgbar «myk stopp» MarkedetsIndustry minste «alt i ett» mykstarter For mer informasjon om SMC mykstartere kontakt Triple-S AS Automation AS på tlf.diagnosefunksjon 22 79 05 30 ellerviapr.led e-mail salg@triple-s.no Mykstartere som har alt! For mer informasjon, ta kontakt med Triple-S AS på tlf. 22 79 05 30 eller e-mail salg@triple-s.no a goodtech company www.triple-s.no

Utemiljø Mangelfulle sikkerhetsrutiner Landets kommuner eier et stort antall lekeplasser, barnehager og skoler med tilhørende lekeplassutstyr. Det innebærer også et ansvar. Av Red. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte i 2006 tilsyn med lekeplassutstyr i fire kommuner. I inneværende år skal fire nye kommuner kontrolleres for systemer for risikovurderinger, vedlikeholdsrutiner og avvikshåndtering (systemrevisjon). - Vi opplever at mange kommuner ikke er bevisst på hvilket ansvar som påligger dem som eier av lekeplassutstyr. Derfor etterlyser vi økt satsing på sikkerhet ved lekeplassutstyr i kommunene, sier avdelingsleder Gunnar Wold i DSB. Hovedfunn under tilsynene av kommunene kan så langt oppsummeres slik: Kommunenes rutiner for å iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge farlige forhold ved lekeplassutstyret er mangelfull. Kommunens egne rutiner for utbedring av avvik/feil på lekeplassutstyret blir i varierende grad fulgt. I mange kommuner kan det tyde på at sertifiserte kontrollører utfører en godkjenning av lekeplassutstyret. Sertifiseringen av lekeplassutstyret er en frivillig ordning og dette er ikke å betrakte som en godkjenningsordning i følge lov eller forskrift. Kommunene må satse tydeligere på å etablere og etterleve gode rutiner for internkontroll. Den enkelte kommune har plikt til å gjennomføre internkontroll med lekeplassutstyr som den eier. Tilsynene har avdekket viktigheten av å jobbe kontinuerlig med sikkerhetsmessige områder knyttet til lekeplassutstyr. Herunder betydningen av systematisk HMS-arbeid i kommunen. Kommunene har ansvar 26