UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige avsettingsmuigheter etc. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eer skriv, og vi sender den omgående. Oppysninger, råd og veiedning koster ingenting. KYSTENS BANK Bergen. Trondheim Sistranda Svovær Tromsø Honningsvåg Mehamn Basfjord Vardø Kiberg Vadsø 30. NOVEMBER 97 48
Fiskerioversikt for uken som endte 5. november 97. 30. NOVEMBER 9758. ÅRGANG 48 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning.................. 959 Prisindeks pr. 5. oktober 97... 959 Vågehvaundersøkeser ved Spitsbergen og i Barensthavet i mai og juni 97... 96 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/86 500 Bergen Teefon: (05) 3 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Værforhodene be betydeig bedre i uken som endte 5. november enn på enge og dette førte ti betydeig utvidet iandføring av fisk. Finnmark hadde en god uke med største produksjon av torsk, der nest hyse og sei. Troms tok fisket seg også godt opp, hviket også var tifee i de feste distriktene angs kysten. Bandt annet er bankfiskefåten på Møre og Vestandet kommet i gang igjen, noe som var særskit merkbart i økt iandføring,av pigghå. det peagiske fisket har man i noen tid hatt interessante fangster av storsid, sydig type, som ventes å.gyte ut på~vinteren. Men at i at er det_ heer sunkent både med sid og_ brising. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Ukens andinger nådde opp i 7 5 tonn fisk og 3, tonn reke mot 066,5 tonn og,4 tonn uken før. I Finnmark har en ikke hatt over 000 tonn i ukeanding siden uken ti 30. september, da det be andet 65 tonn. Ukefangsten med torsk som edende fiskesort be andet av 344 fartøyer, hvorav 8 tråere, 306 dekkete og 0 åpne motorbåter med i at 38 mann. I uken ti 8. november detok 60 båter med 979 mann. Av fangsten be 639, tonn tatt med trå, 508,7 tonn med garn og not, 904 tonn med ine og 3, tonn med snøre. Fangstsammensetningen var denne: Torsk 76,6 tonn, hyse 709,8 tonn, sei 594,3 tonn, brosme 56, tonn, kveite 9,4 tonn, fyndre 7,6 tonn, steinbit 4 tonn, uer 3,9 tonn, båkveite 53, tonn. 'Troms: I fykets kystkommuner be det denne uke i henhod ti oppgaver fra Fiskeriinspektøren andet 90 tonn fisk og reke mot 546 tonn uken før. Fangsten var sammensatt av 5, tonn torsk, 334,8 tonn sei, 7,4 tonn brosme, 90,9 tonn hyse, 9, tonn kveite, 59,3 tonn båkveite, 36,8 tonn uer, 45,3 tonn ange og 3,3 tonn reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40.00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40.00 pr. år. Øvrige utand kr. 50.00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Andenes: En tråer kom fra Bjørnøyfetet med 90 tonn, mest båkveite, og en fra Finnmarksfarvann med 45 tonn torsk og sei. For det okae fiske var det to andiggedager. På nattstått bruk be det tatt 000/3 600 kg storsei på garn og 50/450 kg pr. snøre. Nordmjee hadde inefangster på 400/3 000 kg hyse, fin kvaitet. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 8. november hadde dette område fisketigang på 6 tonn, hvorav 7 tonn torsk, 58 tonn sei, tonn yr, 3 tonn 954 F. G. nr. 48, 30. november 97
5. november 97. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet tonn tonn Skrei. 776 08 Loddetorsk.3698 563 Annen torsk. 0 963 35 Hyse. 0 969: 56 Sei 7 80 3 363 Brosme..... 570 _ Kveite..... 93 93 Båkveite... 6i 6 Fyndre.... 5 5 Uer.. 08 08 Steinbit... Reke.... 966 94 966 94 i Anvendt ti fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar Sating Her~ Opp Hen me maging tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn 7 945 7 308 455 4409 4844 88 8 569 864 ' 04 9 98 Annen fisk.. 7 77 6 865 3 67 3 3 570 =' = I at 0669 5 894 67 086, 6 670, 4 6 50 «pr. 7/7:973: 968. 79 406 480:4 857 «pr. 8/70'3863j399 96 7.3 608,9 838 Lever 9946 h. Rogn 633 h, hvorav 60 h satet, 373 h fersk. 3 Damptran 7085 h. 4 Herav 8 tonn rotskjær. 5 3 9 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 5. november 97. Fiskesort me Meng Ising og Herde frysing Anvendt ti Rund Fiet Sa Hen ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei.... 35 705 96 7 488 6 593 66 Annen torsk. 5 737 886 0 4 3 708 99 Sei... 5 66 O 9 808 3 704 094 Lange... 47 7 98 Brosme... 80 59 0 Hyse... 458 47 978 9 Kveite... 99 99 Båkveite... 3 307 77 590 Fyndre... Uer Steinbit... 430 7 50 78 43 43 Annen... O O Reke... 334 308 6 I at j 78 75,6 58 3 95j35 46! 3 704 6 «pr. 7/775 ss; s 48 j3 63 i 35 5s7i 897 56 «pr. 8/70j74 3768 54 39 36 4765 007 8 Dyrefor tonn Tran 9763 h. Rogn 0834 h, hvorav satet 30 h, fersk 3340 h, dyrefor 584 h. ange, 3 tonn brosme, 0 tonn hyse, tonn kveite, tonn uer og tonn annen fisk. I uken ti 5. november be det åssatt itt sei i området. Levendefisk. Fra Levendefiskagets distrikt be det ført 3 tonn evende torsk ti Trondheim og tonn ti Bergen. I Hordaan'd hadde man evendefiskutbytte på tonn torsk og 7 tonn småsei. Rogaand meder om 60 tonn evende småsei. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken som endte 8. november fisketigang på tonn, hvorav 9 tonn torsk, 56 tonn sei, tonn yr, 5 tonn ange, tonn båange, tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn uer og tonn annen fisk. I beretningsuken kom småtråerne seg i arbeide igjen og andet 8 fangster på 5 ti 5, i at på 70 tonn sei fra Eggakanten. Notbruk var også i virksomhet og åssatte 0 småseifangster på 35, i at 80 tonn. Fra Hatenbanken kom to inebåter med 3 og 7 tonn. Sunnmøre og Romsda: Her be det fra nære farvann og Egga }andet 33,7 5 tonn fisk, hvorav 6 tonn torsk, 6 tonn sei, 0,8 tonn yr, 43 tonn ange,,5 tonn båange, 38 tonn brosme, 6,5 tonn hyse, 8 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre,,5 tonn hå og,3 tonn skate. Fjerne Farvann: Linebåtene «Peder Årset» og «Pero» kom ti Åesund fra Labrador i uken med henhodsvis 0 og 350 tonn frossen båkveite. Det medes nå om bra fiske ved Grønand også for tråerne. Sogn og Fjordane: Ukens andinger øp opp i 7 58, tonn og bestod av 3 tonn torsk, 70 tonn småsei (fietert og frosset), 6 tonn ange, 0 tonn brosme, tonn yr,,5 tonn hyse, 0,3 tonn fyndre, 0,4 tonn kveite, 46 tonn pigghå (iset) og 4 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten be på 56 tonn, hvorav omtate 7 3 tonn evende fisk, dessuten 8 tonn søy et fisk og 7 5 tonn pigghå fra okae farvann. Rogaand: Det be tatt fangster på i at 3 350 tonn fisk i uken. Av vanig søy et konsumfisk be det andet 40 tonn, av evendefisk 60 tonn og av pigghå 50 tonn. Sistnevnte be andet av tråere fra Nordsjøen. F. G. nr. 48, 30. november 97 9SS
fis< brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 8. november 97. Anvendt ti Ising Her ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 3 589 4 86 50 3 Sei 4 8 369 5 85 47 040 7 Lyr... 43 43 Lange... 59 0 4 70 Båange... 36 9 5 Bro.;;me... 43 7 79 945 Hyse... 380 378 Kveite... 68 68 Rødspette... 3 9 3 Marefyndre... Uer... 94 9 3 Steinbit... 9 9 Skate og rokke. 5 5 Håbrann... Pigghå... 5 5 Makrestørje.. Annen fisk... 76 7 3,_ I at... 4 740 j9 0 J3 03! 666 40 «0 ' 97 5 93 7 9oo + 839 373 s Fiskesort Mengde Sa Henog fryting mesing Fiskeme og dyrefor tonn «/ 970 43 Is oos! 309 7o7 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever h. Rogn 55 h. Skagenakkysten. Her be uketigangen 00 tonn fisk, hvorav 5 tonn hå det meste tråfisk fra Nordsjøen. Osofjorden: I fjordfisks distrikt hadde man ukeutbytte o tonn fisk og 400 kasser (a 0 kg) forfisk. Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 4 tonn og Rogaand Fiskesasag tonn kokte. Nord fra meder Troms om 3,3 tonn reke og Finnmark om 3, tonn. Av hummer hadde Sogn og Fjordane 0,3 tonn og Fjordfisk tonn. Krabbeutbyttet i Norges Levendefiskags distrikt i uken ti 8. november be 68 000 kg ti produksjon og 8 000 kg ti eksport. Krabbefisket dette distrikt be avsuttet i uken ti 5 november. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsid fisket: Sideutbyttet i de tre nordige fyker denne uke be 3 7 55 h. Herav be 69 h storsid tatt på Ingøydjupet. I Troms fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand tiden. januar. november 97, Uken / I at pr. 4/ I at pr. / I at pr. 3/ 97 Anvendt ti Mengde ' J Sa Heng Her Opp Fryst ting ing me ma '! tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn : tonn 448 09 999 55 74: ' 68 09 34 49 549 86 05 9 85 69 657 550 50 548 86 06 9 95 4 474 0 47 44 85 56 435 30 694 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 4/ 97 tonn satfi'k, 499 tonn t0 rfisk. pr. / 345 tonn satfisk, 504 tonn tørrfisk, i 47 48! 373 hadde man 54 h feitsid på Maangen, i Nordand 00 h feitsid i Hadse, 74 h på Ramsund og 94 h på Hegeand, hvor det dessuten be tatt 34 h mussa. NordTrøndeag hadde i Vikna/Nærøy 60 h feitsid. BuhomsråsaStad: Her be det av feitsid andet 990 h og av småsid 665 h. Det be satet henhodsvis 866 og 30 h samt evert ti agn 4 og 5 h. Ennvidere be det evert 469 h småsid ti hermetikk og 4 h ti fiskefor. Sør for Stad be det tatt 400 h småsid, at ti hermetikk. Noe av denne be tatt i Sogn, det meste østpå. N ordsjøsid: En snurper tok 54 h ved Orknøyene. Fangsten be frosset ti konsum. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det tatt 545 skjepper brising, som gikk ti hermetikk. Det dreier seg f.d.m. om fangster bandet med sid. Sør for Stad var utbyttet 7 40 skjepper, hvorav 50 skjepper be benyttet ti ansjos og 6 990 skjepper ti hermetikk. Øyepå: Utbytte henhodsvis nord og sør for Stad be denne uke 065 h og 780 h, at ti me og oje. 956 F. G. nr. 48, 30. november 97
fisk bra<t i and i Møre og Romsda i tiden. januar 8. november 97. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Fiske / sing Sa Hen me og ting ging og fry me tikk dyre for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... 6 5 398 30 0 968 Annen torsk... 3 86 0 537: 59 38 0 Sei... 30 44 6 304 5 593 340 79 Lyr... 06 96 0 Lange... 3 57 950 0 43 379 Båange. 70 70 =i Brosme... 7 07 6 5 585 46 Hyse... 06 93 0 Båkveite... 46 46 Kveite... 484 478 6 = Rødspette... 33 33 Marefyndre... Å... = Uer... 450 450 Steinbit... 9 9 Skate og rokke. 6 6 Håbrann... Pigghå... 3 3 Makrestøtje.. = Annen fisk... 36 36 Hummer... Reke 30 30 Krabbe... 83 83 I at...! 84 853 6 34 874 43 93 4 438 : 53 '79 Herav: i Nordmøre... 3 988 699 '9 644 398 88 59 Sunnmøre og Romsda... 60 865 3 75 4 34 87 040 343 0 I at 0/ 97 74 938 3 049 48 099 766 976 48 «/ 970 8 460 4 957! 54 34 03! 085 7 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 / 0 Lever 789 h, rogn 994 h. 3 Herav 598 tonn satfisk::>: 55 tonn råfisk. 4 Herav 5694 tonn satfisk,::> :957 tonn råfisk. 5 Tran 393 h, rogn 338, herav 353 h ti hermetikk. 6 Herav 975 tonn ti fiet. Summary. Better weather conditions resuted in the week ending November 5th in a substantia imjjrovement of the groundfish andings comfjared with recent weks. In Finnmark 7 5 tons, incuding among other sfjecies 77 tons cod, 70 tons haddock and 594 tons Fisk brakt i i and i Sogn og Fjordane tiden. januar 5. november 97. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti Rund Fiet ting ing metikk tonnj tonn to: tonn tonn tonn Torsk... 3 4 9 Sei.. 6 8 03 3 355 883~ 380 Lyr... 8 8 Lange... 600 37 73 Brosme... 505 50 4 Hyse... Uer.... Å... Kveite... 9 9 Fyndre... 7 7 Båkveite... 60 60 Skate... Pigghå... 3 95 395 Lysing... 4 _4, Komue... Steinbit.... ;o! Makre størje 0 Hummer... 9 9 Reke Krabbe... 8 8 Annen fisk.. 89 I at... 4 0js 80: 3 355 4 63 657 8 «pr. 7 /7j0 056j 6 47 3 0j 8j 8 «pr. 8/70j 709j 8 88 960! 384 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag. Herav 488 tonn satfisk, c: 05 tonn råfisk. de frysing Sa Heng Her Fiskeme tonn 78 78 77 saithe were and ed and exceeded the jjrevious week' s andings with 08 tons. Aso Troms doubed the andings and had 90 tons groundfish comjjared with 546 tons. Most districts refjort of higher andings. On Vestandet the inzjjroved fishing conditions had for examjje andings of 700 tons dogfish as consequence. Franz dis tant waters Labrador two onginers arrived at Aaesund with 0 and 350 tons of frozen Greenand haibut. On ngøydjujjet off Western Finnmark 69 hectoitres fu herring of the southern winter herring tyjje was caught. A fntrse seiner anded 54 hectoitres herring from Orkneys. The catch was sod for freezing. F. G. nr. 48, 30. november 97 957
Fisket etter sid og industrif~sk samt brising og makre i uken 9/5/ og pr. 5/ 9 Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret Buhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå... Poartorsk... I at.... Endeig registrerte (bokførte) ta. I uken I at, ising Frysing H H 8 89 70 48 65 6 846 4606 49 3 998 0 57)4697 87 Brukt ti Sating Herme Dyre og Me og Eksport! Innen. Konsum Agn tikk fiskefor oje H = 36 887 36 887 H H H 5 8 3 840 0 074' H 50 303 36 ~i 5 8\ 3 840i 00 50 303J H 7 6 846 = 7 7J H H 7 5 6674563 90 3 998 5 6674568 07 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... Komue... I at... Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... To bis... I at.... Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at..»» pr. 7/7, Lodde... Øyepå... Tobis... Poartorsk... Komue.... 48 84 990 665 743 5 338 065 48 80 = 6 397 70 436 688 54 4 054 5 400 5 588 780 589 94 49 64 90 35 4 74 357 08: 54 389 338 9 88 93 439 3 330 47 77 548 44 3! 4 30 574 77 4747 606 34 3 845 738 04 935 3 998 397 0 0! 8 738 8 738J 8 738 0 4 97 53 89 77 64, 36 887 50 0 384 4 08 6 89 99 863 3 3 444 487 44 4 4 595 8 98\ 4 65/ 4 039 76 889 960 37 6 6 554 439 3 063) 76 90 960 37 75! 83 78 3 470 47 545 0 54, 4 83 937 64 30 96 47 4 = 4 94 4 3, 6 4 89 040 5 649 6 368 6 336, 5 86. 37 0 55 378 = 36 057 3 6 = 4 668) 5 06 5 06j 38 45 58 46 846 778! 8 498 59 33 40 = 48 80 6 397 33/ 380 0 997 94 8 3 75 9 096 580 98 800 47 84 90 35 0 989i 4 85 600 5 79 8 36 308 40 36 6 93 so; 983 09 7 467 598 744 9 096 79 008 9 35 3 998 397 Makre (tonn) ~ Norges Nfakreag SjL, 9 356 pr. 8/ 7...... _ 34 956 5_3, 3 009 0 60 394 0 06 364 Feitsidfiskemes Sagsag 087 73, 089; 6 : 5 9 3 ~~f~a~k,~ e~~ia~t...~.. ~.~.~.~ 7 ~5~7~0~4~3~ ~~=53~~~3~8=~,~=0~4~4=5'~8=~~~~6=0~~ ~~3=94~~~~0~~~=5~5~7~7 (( ««pr.7/7 _, 858 88 397 4947 75 409 7! 5 97430 Brising (skjepper) 47 4 8 065 68 906 070, 76 670 Sor for Stad....... 7 40 770 778 00, Nord for Sad..... 545 54 44 563 5 86 50 55 (Grensejakobsev BrisingTaft~......~8 685 05 0 00 4_7,~_;:;:0o::6zsj 934 09 _0J 77 95 ««pr. 7j7; 480 086 98r 0 9 39 460 47 5C ~~~ Herav 3 368 skjepper havbrising. ~Herav matme 364 tonn. 3 Herav 4 h ti røking. 4 Ti ansjos. 5 Herav 537 tonn hestemakre]. 958 F. G. nr. 48, 30. november 97
Reguering av fisket etter atantoskandisk sid. Fiskeridirektøren har den. november d.å. innti videre dispensert fra påbudet i i Fiskeridirektørens forskrifter av 5. mai d.å. om åssetting av feitsid i de tifee hvor åssetting ikke er muig, under forutsetning av at siden er åtefri og at fangsten behandes og oppbevares om bord i samsvar med gjedende forskrifter for sid som ska anvendes ti konsumformå. Prisindekser pr. 5. oktober 97 Statistisk Sentrabyrå. K_onsunprisindeks...,0 Engrosprisindeks...... 35 Sept. Okt. Sept. Okt. 97 97 97 97 3, 35 3, 39 3,7 40 Havforurensning og nye tet ritoriagrenser truer Japan med fiske~ knapphet. «The Japan Times» (6. oktober) gir i en artikke resutatet av en gruppestudie, som nyhetsbyrået Kyodo Tsushin har arrangert og skriver: Japanske fiskere står overfor en avorig krise i form av minkende fangstutbytter forvodt av havforurensning, andre nasjoners utvidese av territoriafarvannet og andre ytre faktorer. Japanske fiskere benytter seg av nesten ae farvann i verden, ti og med fjerne deer av Atanteren. Men nå finner de seg uteåst fra gruntvannsområdene ti and, som ekspanderer sine territoriafarvann ti 0 nautiske mi fra (en nautisk mi er,85 km.) Tre nautiske mi fra kysten brukte de feste nasjoner å betrakte som grensen for territoriafarvannet, men nå er et økende anta and, særig bant utvikingsandene, i ferd med å dekarere 0 mi fra kysten som territoriafarvann. En de av nasjonene har ti og med gjort det kart at de monopoiserer fisk og mineraressursene på havbunnen i farvannene innti 00 mi fra kysten. Utvidese av territoriafarvann er en internasjona tendens og en rekke and har godtatt kravene om 00 nautiske mis territoriafarvann og ekskusive fiskerisoner. Hvis 00 nautiske mi av kystfarvannene bir anerkjent internasjonat som ekskusive fiskerisoner, ventes Japan, hvis årsfangst dreier seg om 9 800 000 tonn, å ide et årig fangstap på om ag 3 400 000 tonn eer rundt regnet en tredjede. Et av de skritt som overveies e.v japanske fiskerifok for å bote på situasjonen, er å sutte en fiskeriavtae med disse utvikingsand samt å yte dere3 fiskerinæring teknisk og økonom:!sk assistanse. Japan håper ti gjengjed å oppnå spesiee fiskerettigheter i territoriafarvannet ti and som signerer avtaen. Ettersom et økende anta and krever mis territoriafarvann, antydet den japanske regjering i mai i fjor at den overveiet å utvide Japans territoriafarvann ti nautiske mi fra de nåværende 3 mi. Tidig i år åpenbarte regjeringen at den vi søke De Forente Staters, Sovjetunionens og andre større fiskeriandd samtykke herti på FN's havrettskonferanse neste år i Geneve. Innti da vi A/ RN AGN!FORSYN IN Hovedkontor : TROMSØ Sentrabord 8084 Teex 640 Fryseager for agn VADSØ VARDØ BÅTSFJORD BERLEVÅG MEHA'N KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG HAMMERFEST HAVØYSUND SKjERVØY TROMSØ GRYLLEFJORD NORDM)ELE MYRE STØ SVOLVÆR BALLSTAD RØST VÆRØY ØRNES ANDNESS)ØEN BRØNNØYSUND ABELVÆR Kunstisanf egg~ VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG Tiitsmenn i fiskeværene Spesiabygde båter for transport av frosne vat er. Teegr. samtige steder: Agn forsyning. Japan ikke egenhendig dekarere utvidese av sitt territoriafarvann. Et av de meget få fiskefeter som ennå ikke utnyttes av japanske fiskere, er Middehavet. Nyig sendte Taiyo Fishery Co., Tokio, et av seskapets fiskefartøyer ti Middehavet for prøvefiske i farvannet meom Mata og Kreta for å bringe på det rene det derværende fiskes kommersiee brukbarhet. Japanske fiskerikretser stier visse håp ti fisket i Middehavet, da vadfetene i Det Østkinesiske Hav og Guehavet nå bare yter ite på grunn av uttømte ressurser. Havforurensning er nok et avorig probem for japanske fiskere og mange andre. Især skaper PCB (poychorinated bipheny) forurensning av japanske kystfarvann, som skydes industriutsipp fra fabrikkene, avorig sunnhetsfare og kontaminasjon av de marine ressurser. Regjeringen har fastsatt en toeransegrense for PCBinnhodet i fisk. Stort inntak kan ede ti akkumuering av en faretruende PCBmengde. Nyig be en stor dose kvikksøv påvist i hårprøver fra ansatte ved Metropoitan Tokyo Fish Market i Tsukiji, Tokio. Det høyeste registrerte innhod utgjorde 5,6 PPM (parts per miion) og det aveste 3,39 PPM. Noen av dem kaget over nummenhet i hender og ben og smerter i underivet, Dymptomer iknende Minamatasyken, en idese som skydes kvikksøvforgiftning. De hade spist mere rå tunfisk enn gj ennomsnittsborgeren, som konsumerer ca. 0 gram rå tunfisk pr. dag. Ti gram motsvarer om ag hva to skiver rå fisk veier. Aarmert av den uventet_ avorige kvikksøvkontaminasjon i fisk, især tunfisk, advarte Tokyo Metropoitan Heath Office fiskere, fiskehandere og «sushi» F. G. nr. 48, 30. november 97 959
tivirkere og påa dem forsiktig nytese av tunfisk. Japan erne er et fiskespisende fok og 53 prosent av deres forbruk av animask protein kommer fra fisk. Gresk tråer i past. Panaco Skipsverft på øya Aegina sjøsatte 3. oktober d.å. hva som hevdes å være det største fiskefartøy som er bygd av past i Europa. Det er en tråer, 4 m ang og 6,5 m bred, som er godkjent av Loyd's register. Fartøyet er utstyrt for tråing, har eektronisk utstyr for okaisering av fiskeforekomster og automatisert utstyr som gjør det muig å redusere mannskapet fra normat 9 ti bare 6. Fartøyet ska ha en fart på 3 knop. Byggeprisen er satt ti $ 00 000. Etter at prototypen er ferdig, vi verftet kunne bygge et nytt sikt fartøy hver 45. dag. En serie fartøy utstyrt for rekefangst er bestit av et amerikansk firma. Norge og EEC, kommentarer «Fishing News». Under titte «Nine against ane» gir «Fishing News» (7. nov.) disse redaksjonee betraktninger ti beste om Norge og EEC: «Det store spørsmå, som nå omgir Norges besutning om ikke å sutte seg ti EF, er hvike betingeser andet kommer ti å oppnå for sin store hande i fisk med medemsandene? Under normae EECtoskranker vi frosne fieter måtte tåe en to på 5 prosent. Sev om denne sats vi bi gjort gjedende gradvis over et anta år vi den vode avorige probemer for nordmennene. Et av Norges store håp er at frosne fieter vi bi innbefattet i en avtae, som det om kort tid ventes avsuttet overenskomst med EEC om, og som vi tiate frihande med industriprodukter. Sevsagt vi EEC ønske innrømmeser ti gjengjed for en sik frihandesavtae i fisk. På dette punkt har Mr. David Insu, White Fish Authority's økonomiske rådgiver, fremsatt et interessant forsag. I et foredrag for WFA's rådsforsaming nyig sa han at Norges foresåtte fiskerigrenseutvidese vie være et godt forhandingsområde. Norge vi vente på vesignese fra konferansen om havets fokerett. Mr. Insu sa at han trodde at utkommet av denne vie bi en aminneig utvidese av fiskerigrensene. De eneste områder for kjøpsåing vi da bi over historiske og andre rettigheter, og her kunne de beste betingeser bi oppnådd ved å benytte generøse handesordninger med EEC som brekkstang. Den uhedige omstendighet vie bi utsettese for verdenskonkurranse. Denne anskuese kunne øyensynig bi videreført og anvendt på den nåværende grensekonfikt med Isand. Sev om Isand har et stort marked for sin fisk i USA, er andet stadig ivrig etter å sikre seg fordeaktige handesbetingeser med EECandene. For mange måneder siden utarbeidet Isand i samarbeide med EEC en prisavtae om import av isandsk fisk i medemsandene. Forbehodet som be tatt for EEC's ratifikasjon var at det måtte bi en tifredsstiende avgjørese på grensetvisten. Hvis det ti sutt må treffes en kompromisavtae med Isand, må De Forente Kongeriker sikre seg at EEC's økonomiske argument bir brakt ti virkning med fu styrke. En demonstrasjon av EEC's styrke i avgjørese av viktige fiskeriprobemer som disse tør også hjepe ti med å overbevise grener av den britiske næring, som tvite på verdien av medemsskap. WFA fytter fra London ti Edinburgh. UK's White Fish Authority, som nærmest kan sammeniknes med vårt Fiskeridirektorat, fytter nå sitt hovedkvarter fra London ti Edinburgh og vi være i virksomhet der i nr. 0 Young Street fra mars neste år. WF A får dermed hovedkontor i samme by som Herring Industry Baard har sitt. Dette vi gjøre det muig å integrere en de av de to byråers virksomheter. Fra Edinburgh vi WF A oppretthode nøye kontakt med fiskerinæringene i Engand og Waes gjennom distridskontorer i de viktigste havner og gjennom Industria Deveopment United, som har kontorer i Hu. Strukturet endres WF A ikke, men fyttingen ti Skotand og det nøyere samarbeide med HIB vi gi adgang ti be. spareser, oppyser «Fishing News» (7. november). Irsk kvaitets forordning. Irske fiskeeksportører er bitt meddet at hoandske myndigheter nå krever et sertifikat med hver forsendese. Sertifikatet ska bekrefte at det ferske produkt har vært frosset ned ti en temperatur av 7 0 C innen timer og at det er bitt oppbevart ved 7 0 C over et tidsrom av minst 4 timer før den virkeige skipning. Sertifikater vi bi utstedt ti eksportører bare når BIM er het overbevist om at behanding og frysing er fustendig tifredsstiende. I tifeer hvor eksportører har fått siden frosset i offentige fryserier vi BIM forange erkæring fra disse om at ae forangender er bitt etterkommet (Fishing News, 7. nov.). ~ sevsagt..... BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS VRJPROPELLERE FRA 30035000 HK Veg fra F N DUS store utvag 960 F. G. nr. 48, 30. november 97
VÅGEHVALUNDERSØKELSER VED SPITSBERGEN OG I BARENTSHAVET I MAI OG JUNI 97 [Minke whaes investigations in the area Spitsbergen Av I V AR CHRISTENSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Barents Sea in MayJune 97 J ABSTRACT Christensen, I. 97. Vågehvaundersøkese ved Spitsbergen og i Barentshavet i mai og juni 97. [Minke whaes investigations in the area Spittsbergen Barents Sea in MayJune 97]. Fiskets Gang, 58: 96965. Sma whaes investigations were carried out in the month May and June 97 with two whaing vesses in the area off Svabard and in the Barents Sea. As far as possibe a whaes observed during the cruise were recorded. Poor weather was probaby the reason why ony 0 minke whaes (Baaenoptera acutorostrata) and kier whaes (Orcinus area) were observed in the beginning of May off Spitsbergen and ony.34 minke whaes and kier whaes near Centrabanken. During the period 06 June two fin whaes (BaaenofJtera f;hysaus) but no minke whaes, were observed off Spitsbergen. The weather was hetter in the Barents Sea, and minke whaes were found in areas with good food conditions. Between 47 May 5060 minke whaes were observed at Østbanken, and between 30 June 80 minke whaes, 7 kier whaes and two fin whaes were seen in the area Østbanken Lewis Hoe. At Nordkappbanken 0000 white beaked dophins (Lagenorhynchus abirostris) were observed. Atogether.39 femaes and 8 maes of minke whaes were caught by the two vesses. Genera bioogica data incuding tota ength and 0 body measurements were samped from a the catch. Bood and tissue sampes were coected for a study of popuation criteria. Of the femaes 4 were sexua immature and 5 mature. A the mature femae were pregnant, which supports the earier statements that the minke whaes in the north Atantic give birth every year. A the foetuses were found, and 4 of these measured from 9.0 to 80.3 cm with a mean enght of 54.0 cm. The 5th was an embryo with a ength of 8.5 mm. This materia indicate a pairing season between January and May. From the sma numbers of corpora in the ovary it may be concuded that the femaes in the catch are reativey young. The ength at sexua maturity and the ength distribution in the catch are neary the same as in previous findings. Examination of stomach contents showed that the whaes had fed on kri, capein and poar cod. INNLEDNING I nordatantiske farvann drives nå kommersie fangst av småhva av Norge, Danmark og Canada. For Norge er vågehvaen eer minkehvaen (BaaenofJtera acuttorostrata) det viktigste fangstobjekt, og årig iandføres ca. 3 500 tonn kjøtt av denne arten. Den norske vågehvafangsten begynte på Møre i sutten av 90årene. Fangsten ekspanderte raskt, og så tidig som i 934 be vågehva fanget angs hee kysten fra Osofjorden ti Lofoten (JO NS GÅRD 955 og 968). Konsesjonsbestemmeser for den norske småhvafangsten be innført i 938 og konsesjonshaverne be påagt å rapportere hver fanget hva med angivese av fangstdato, fangstokaitet, art, kjønn, engde og forskjeige andre oppysninger. På grunnag av disse rapporter pubiserte LEA (944) karter over fangstenes fordeing pr. måned. Kartene viser b.a. vågevaens vandring nordover om våren og sommeren. I sesongene 94345 be bioogiske data fra 4 vågehva innnsamet i Lofoten og Vesteråen, og i 950 be ytterigere I vågehva undersøkt ved Bjørnøya, Spitsbergen og i Barentshavet (JoNSGÅRD Tabe : Totaengde og anta corpora (gue egemer) i ovariene hos kjønnsmodne hunner. [Totaength of mature femaes and the num ber of c0 pora in their ovaries]. Lengde i cm Anta c0 pora ' Anta corpora c. utea corpora Sum Lengde i CITI c. utea c0pora graviditatis abicans graviditatis abicans Sum 79... o 760... 3 750... o 778... 3 80... o 78 3 863... o 83... 3 733... 775... 3 4 77 776... 3 4 790... 80... 87... 4 4 ' F. G. nr. 48, 30. november 97 96
Tabe. Lengdefordeing av umodne og kjønnsmodne vågehvahunner undersøkt i Barentshavet i maijuni 97. [Length distribution of sexua immature and m"tme femae minke whaes investigated in the Barents Sea in JVIayJune 97]. Lengdegrupper. 5oo555505756oo/65. 65o675/7oo)7575oJn58ooJ85I: 850 sum 54 549 574 599 64 649 674,699 74 749 774 799 84 849 874 Ant. um.odne.. Ant. kjønnsm... 3 4 4 4 3 3 5 3 4 5 95). Disse undersøkesene ga oppysninger om fertiitet og vandring. Det be også fastsått at hunner, hanner og unger opptrådte atskit under trekket nordover ti arktiske områder om våren og forsommeren. For b.a. å undersøke om det forekommer fere popuasjoner av vågehva i de forskjeige fangsområder, be det sommeren 964 og 965 satt i gang et merkeprogram for vågehva i Vestfjorden. Det be merket 5 vågehva hvorav senere er fanget i det samme området (JO NS GÅRD 968). I 968 be det foretatt et kombinert merke og undersøkesestokt ti Østgrønand. I at be 3 vågehva undersøkt, men bare en be merket (JoNsGÅRD og CHRISTENSEN 968). Etter 968 er ingen vågehva merket av norske ekspedi SJoner. Siden 950 er fere reguerende bestemmeser bitt innført for å hindre at beskatningen av vågehva bir for stor. Sterke indisier tyder imidertid på at vågehvabestanden i den nordøstige deen av Atanterhavet er bitt redusert ti tross for regueringsbestemmesene (JoNSGÅRD 96 og personig neddeese). Undersøkesene av småhva i nordatantiske farvann be tatt opp ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt i 97. Våren og sommeren 97 gjen 8" 76" 74" n Fig.. IVI/S «Harøybuen»s og :MjS «Rowenta's ruter under toktene ti Svabard og Barentshavet i mai juni 97 og posisjoner for observerte vågehva. ) 5 hva, ) 5 hva, 3) hva. [M/V. «Harøybuen»s and "f:..if./v. «Rowenta»s routes on the cruises to Svabard and the Barents Sea in MayJune 97, and the position of observed minke whaes. ) 5 whaes, ) 5 whaes, 3) whae]. 96 F. G. nr. 48 30. november 974
nomførte Havforskningsinstituttet undersøkeser ombord i to småhvafangere for å føre videre de tidigere undersøkeser av vågehva, og spesiet for å få nye oppysninger om vågehvaen i området SvabardBarentshavet. TOKTBESKRIVELSE Undersøkesene be foretatt om bord på småhvafangerne M/S «Harøybuen» og M/S «Rowenta». Ansvarig for innsamingen om bord på M/S «Harøybuen» var havforsker I var Christensen, og om bord på M/S «Rowenta» havforskerassistent Ingvar Huse. M/S «Harøybuen» gikk fra Honningsvåg den 0. mai ti BjørnøyaSvabard (Fig. ), og hvafetene opp ti Sydkapp be undersøkt. På grunn av dårige værforhod i dette området, gikk fartøyet ti Centrabanken som be avsøkt omkring 9. mai. Den 5. mai krysset «Harøybuen» over Østbanken og videre østover ti Lewis Hoe og Skopenbanken. Den 3. juni gikk en over Østbanken ti Lewis Hoe, men da hvaen be vanskeig å fange, be kursen agt nordover mot Svabard. Værforhodene var gode i Svabardområdet, men da det så ut ti å være ite åte i sjøen, gikk turen tibake ti Lewis Hoe som be avsøkt den 6., 7. og 8. juni før en begynte å gå mot Novaya Zemya. Fra den 4. ti den 9. juni foregikk fangsten ved Suchoj Nos, Novaya Zemya. M/S «Harøybuen» avsuttet toktet den 3. jui. M/S «Rowenta» startet fra Honningsvåg den 6. juni med kurs for Lewis Hoe via Østbanken og Skopenbanken. I dagene 8. ti 4. juni opphodt «Rowenta» seg i området ved Lewis Hoe og fugte deretter stort sett «Harøybuen»s rute. M/S «Rowenta» avsuttet toktet i Honningsvåg. jui. MATERIALE OG METODER Under hee toktet be det foretatt observasjoner etter hva av en mann i tønnen og en mann på jagerbrua så enge været tiot det. Ae observerte hva be artsbestemt og registrert med posisjon og trekkretning. Ae fangete hva be undersøkt on bord. I at be 4 7 hva undersøkt hvorav 39 var hunner og 8 hanner. Totaengden og 0 andre må be registrert. Kjønnsorganer og fostre be veid, måt og konservert. Senere er hunnens forpantningsmessige tistand bestemt ved undersøkese av de innsamete eggstokker. De innsamete testiker er under bearbeidese. Når det var muig be voumet av mageinnhodet taksert og næringsdyrene artsbestemt. No en prøver av mageinnhod be konservert. Også parasitter be Tabe 3. Gjennomsnittsvekten av testikkepar fra 8 vågehva hanner undersøkt i Barentshavet i maijuni 97. [The mean weight of both testes from 8 mae ninke whaes investigated in the Barents Sea in IVIayJune 97]. 65 649 Gj.sn.vekt i gram.. 8 Lengdegrupper 650 675 700 674 699 74 88,5 70 430 registrert. Bodprøver fra 4 dyr og kjøttprøver fra 4 be innsamet for en undersøkese av popuasjons 75 749 67 kriterier. Bua ty7njjatica be innsamet fra 8 dyr for undersøkese av eventue sonedannese i fmbindese med fastsettese av hvaens ader. RESULTATER Forhodsvis få hva be observert i mai. På første tur ti Svabard (. 7. mai) be ca. O vågehva og spekkhoggere sett i Svabardområdet, ende vågehva i Kveithoa nord av Bjørnøya og 34 vågehva og spekkhoggere på turen mot Centrabanken. Dessuten be 0000 kvitnos observert nord av og på trekk mot Nordkappbanken. Hvaen nord av Bjørnøya var på trekk mot iskanten som å fra Sørkapp ti Bjørnøya mens hvaen engre nord ikke hadde noen bestemt trekkretning. På Østbanken be det i tiden 4.7. mai sett 5060 vågehva. Disse var på trekk mot sydøst. Fig. viser reiseruter og observasjoner av vågehva. På det andre toktet mot Svabard (0.6. juni) be to finnhva observert på Hornsundbanken, men eers be ingen hva sett nordenfor Bjørnøya. I begynnesen av juni (3.0. juni) be ca. 80 vågehva og 7 spekkhoggere registrert i Lewis Hoe og devis på Østbanken. To finnhva be også observert i Lewis Hoe. Den største konsentrasjonen av vågehva be funnet i sutten av juni (4.9. juni) i området ved Suchoj Nos, Novaya Zemya. Det er vanskeig å anså mengden, ant. D 5 4 3 Fig.. Lengdefordeingen av vågehva ) hunnet, ) hanner, fanget ved Svabard og i Barentshavet i maijuni 97. Hvaene er ordnet i engdegrupper på 5 cm. [The ength distribbutions of minke whaes, ) femaes, ) maes, caught at Svabard and in the Barents Sea in MayJune 97. The whaes are arranged in ength groups of 5 cm]. F. G. nr. 48, 30. november 97 963
men det be sett 00~50 vågehva hver dag så en kan anta at det var 300400 hva i området. Over 00 vågehva be av 7 båter fanget i dette området meom 4. og 9. juni. Samtidig som fangsten foregikk ved Suchoj Nos be det også fanget hva i ~arentshavet for øvrig. Totat be det på M/S «Harøybuen» fanget 35 vågehva og av disse be tatt ved Suchoj Nos, resten ved Lewis Hoe og på Østbanken. M/S «Roventa» fanget vågehva, ae i området Lewis HoeSuchoj Nos. Samtige 30 vågehva som be fanget ved Suchoj Nos var hunner mens hannene be fanget i området Lewis Hoe og på Østbanken. Fig. viser engdefordeingen av de hva som be fanget og undersøkt. Figuren viser at det er stor spredning i engdene hos hunnene; den minste hunn var 50 cm og den største 863 cm. Bant hannene var det mindre variasjon i engden; den minste han var 68 cm og den største 73 cm. Kjønnsmodning hos hunner bir regnet fra det øyebikk et egg øsner fra eggstokken. Den foikke egget øsnet fra omdannes ti et gut eggøsningsegeme, corjnts uteum ovuasjonis. Hvis egget befruktes går dette egemet over ti et gut svangerskapsegeme, corjnts uteum graviditatis. Etter fødseen begynner det gue egeme å tibakedannes, først ti corjnts utewn actationis under pattingen, senere ti en bindevevsdump eer et arr, corjnts abicans. Arret eer corjnts abicans er synig i eggstokken i fere år, kanskje hee resten av ivet. Tabe viser antaet av de forskjeige typer av gue egemer i eggstokken hos de undersøkte kjønnsmodne hunner, og en ser fra denne at et forhodsvis ite anta corpora er utviket i ovariene. En ser også av tabeen at samtige kjønnsmodne hunner var gravide. Ae fostre be funnet, og av disse måte 4 meom 9,0 og 80,3 cm med en gjennomsnittsengde på 54,0 cm. Den 5. hunnen hadde et embryo som bare var 8,5 mm. Vekten av de 4 fostrene var meom 658 g og 870 g. Embryoet kunne ikke kjønnsbestemmes, men av de øvrige fostre var 8 hanner og 6 hunner. Ingen av hunnene hadde mek i mekekjertene. Tabe viser engdefordeingen av umodne og kjønnsmodne hunner. Største umodne hunn var 7 55 cm og minste modne var 79 cm ang. En ser også at 5 av 39 hunner eer 38,5 prosent av ae undersøkte hunner var kjønnsmodne. Når testikene modnes bir det en gradvis økning av både vekt og voum. Testikkeparets vekt kan derfor brukes ti en grov inndeing av dyrene i umodne og kjønnsmodne, men for en mer nøyaktig undersøkese av kjønnsmodningen må en snitte testik ene i tynne skiver og undersøke om det finnes sædceer i testikkekanaene. Diameteren av disse kanaer kan også fortee oss noe om graden av kjønnsmodning. Tabe 3 viser den gjennomsnittige testikkevekt pr. engdegruppe beregnet fra de 8 undersøkte hanner. Letteste testikkepar veide 8 g og tyngste 64 g. Ae magesekker som kunne åpnes uten innvirkning på de hygieniske forhod for kjøttproduksjonen om bord, be undersøkt med henbikk på ernæring og parasitter, og i at be 3 dyr undersøkt. Det viste seg at de dyr som be fanget ved Østbanken hovedsakeig hadde spist krepsdyr (kri). Dyrene fanget i Lewis Hoe hadde kri og odde mens dyrene fanget ved Nowaya Zemya hovedsakig hadde poartorsk i magen. Enkete dyr i den sistnevnte gruppen hadde også kri i magen. Voumet av mageinnhodet be taksert og varierte fra 5 ti 50. Ae undersøkte dyr hadde rundormer i magesekken. Spekktykkesen, måt midt på siden, varierte meom 8 mm og 45 mm med et gjennomsnitt på 30,4 mm. DISKUSJON Under første de av toktet var været nokså variabet med mye vind og dårig sikt. Dette var sannsynigvis en av årsakene ti at så få hva_ be sett i området BjørnøyaSvabard på den første turen ti dette området (.7. mai). På andre tur ti Svabard (0.6. juni) be som nevnt bare to finnhva observert. Grunnen ti at en ikke observerte vågehva nordenfor Bjørnøya på denne turen ti tross for reativt godt vær, kan være at hvaen som tidigere var i dette området hadde trukket engre nordover p.g.a. dårige åteforhod i havet meom Bjørnøya og Svabard. Bakgrunnen for at en kan anta denne trekkretning er observasjonene av hvaens trekk fra BjørnøyaKveithoa mot iskanten, og iskartene utgitt av Meteoroogisk institutt som viser at det i sutten av apri og begynnesen av mai var isfritt på vestsiden av Svabard het nordenfor øygruppen, og at isen å fra Sydkapp ti Bjørnøya. I det sydige og østige Barentshav var værforhodene bedre, og det viste seg at en fant tides gode forekomster av vågehva der åteforhodene var gode. Det er imidertid på det nåværende tidspunkt umuig å ha noen formening om bestandens størrese, men undersøkeser av JoNSGÅRD (96 og personig meddeese) viser at bestanden i dette område minker. De gode fangster i juni er sannsynigvis heer et resutat av godt vær enn en stor vågehvabestand. De tidigere observasjoner av JoNSGÅRD (95) som viste at under vandringen nordover om våren 964 F. G. nr. 48, 30. november 97
kommer vågehvahunnene først og hannene senere, bir også bekreftet av denne undersøkesen. Som nevnt var ae fangete hva ved N ovaya Zemya hunner, mens hannen be fanget engre syd og vest havet. Ader ved kjønnsmodning og adersfordeingen i vågehvabestanden er svært ite kjent. Da adersanayser er av stor betydning for vurderingen av beskatningens virkning, bør mer forskning settes i gang på dette området. Det er muig at en undersøkese av «gue egemer» i eggstokkene fra et større anta vågehvahunner kan gi visse hodepunkter. Disse undersøkesene indikerer på dette punkt (Tabe ) at dyrene i fangstene i år må ha vært forhodsvis unge. Det største anta «gue egemer» som be registrert var 5, og under forutsetning av at vågehvaen får unge hvert år og at «gue egemer» ikke resorberes, betyr dette at den edste hun i materiaet bare kan ha evd i 5 / år etter at den be kjønnsmoden. Tabe viser også at samtige av de kjønnsmodne hunner var gravide. Dette er i samsvar med JoNSGÅRD (95) som finner en fertiitet på over 95 prosent. Den store variasjonen i fosterengdene viser at parringstiden hos vågehva strekker seg over fere måneder. Embryoet på 8,5 mm, som riktignok er et unntak, må være et resutat av en nyig befruktning. Sev om sike unntak nok kan forekomme, kan det ikke være tvi om at de feste parringer finner sted i tiden meom januar og mai sik som tidigere påvist. Dyrenes engdefordeing faer stort sett overens med den engdefordeing som be påvist i 95 i samme område. Heer ikke dyrenes engde ved kjønnsmodning synes å ha endret seg. jonsgård (95) fant at hunnene be kjønnsmodne ved en engde på ca. 4 fot (ca. 7 30 cm) og hannene ved en engde på ca. fot (670 cm). Han fant også at hanner med testikkevekt tyngre enn ca. 5 g var kjønnsmodne. Det materiaet som be innsamet i år er, med hensyn ti engde ved kjønnsmodning, het overensstemmende med ovennevnte undersøkese. Mageundersøkesene viste at vågehvaen ernærer seg av både krepsdyr og fisk og fortrinnsvis spiser av de næringsdyr det er mest av innen et område. Den synes imidertid å foretrekke kri. Dette er også i samsvar med det som er funnet tidigere (JO NS GÅRD 95). LITTERATUR jonsgård, Å. 95. Studies on the itte piked whae or minke whae ( Baaenoptera acutorostrata Lacepede). Norsk hvafangsttid., 40 (5): 093. 955. Deveopment oi the modern Norwegian sma whae industry. Norsk wafangsttid. 44 (): 69778. 96. Popuation studies on the minke whae Baaenoptera acutorostrata Lacepede. Pp. 5967 in Le Cren, E. D., and Hodgate, M. W., ed. The Expoitation qf natura! anima popuaitons. Backwe Scientific Pubications, Oxford. 968. A review of Norwegian bioogica research on whaes in the northern North Atantic Ocean after the second word war. Norsk Hvafangsttid., 57 (6): 6467. CHRISTENSEN, I., 968. A preiminary report on the Hm øybuen cruise in 968. Norsk Hvafangsttid., 57 (6): 7475. LEA, E. 944. Særtrykk av månedskarter over fangsten i norske kystfarvann av småhva 938943, og av storhva på utvidet konsesjon 94943. A. W. Brøggers Boktrykkeri AjS, Oso. 0 pp. F. G. nr. 48, 30. november 97 965
, TOLLSTEDER 06 Oso.... 7 Kristiansand 3 Egersund.... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Haugesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 40 Åesund...... 4 Mode.... 4 Kristiansund.... 43 Trondheim 5 Bodø.... 53 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 57 Vadsø.... 58 Vardø.... 6 Måøy.... 64 Puadre.... I at... uken.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. november og uken som endte 4. november 97. Tonn. sid og sid og Fer~k Fen.k > rød storsid vårsid brising brising aks kveite spette eers i at hyse torsk yr ange [makre og sei størje fersk fisk fisk i at Frossen!Frossen storsid vårsid OI 0 03 I 0 0 03 04 05 06 07 08 09 0 3 4 30 30 makre ;kate og pigghå håbrann rokke ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.\stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 5 5 5359 559 0 3 3 4 43 4445 47 8 8 85 86 87 9 99 35 35 73 3 0 4 0 33 096 _ 453 453 4 7 4 0 0 35 73 797 34 6 35 0 77 77 3 0 4 33 43 30 4 704. 69 8 7 4 73 608 608 68 34 69 859 7 68 36 59 6 9 67 38 3 74 8 30 9 43 53 30 6 43 53 48 J 38 4 33 0 3 9 4 3~ 0 w å Annen 496 4 I 898 36 5 8 38 770 77 4 4 3 \ 9 55 583 _ 9 I 347 4 88 3 76 68 0 5 7 67 8 0! 79 358 7 7 3 5 4 9 4 444 56 583 48 0 6 009 6 58 5 0 4 4 85 9 59 5 90 48iOSTo is3.040i 39 9 53 776 03 s 93"93 6o 443 36 38 i 4iiio9jiso34i 87 3 3 4 46! 43 90 6 6 45 \ERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikk" atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rundsid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at brising størje fisk 303 3 40 40 403 404 405 406 407 4 ~ S<ac m.is<at. ne. S..,. m. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 030. 353359 35359 0 5 38 38 385 386 389 06 Oso... 4 4 47 3 4 4 7 Kristiansand... 00 350 4 4 460 33 Stavanger... 43 43 76 78 665 93 35 Kopervik... 97 97 36 Haugesund... 58 5 533 39 Forø... 50 50 5 5 40 Åesund... 07 83 8 68 67 34 88 37 4 Kristiansund... 5 5 9 69 95 374 43 Trondheim... 3 30 488 73 53 Svovær... 75 75 55 Tromsø... 95 95 55 36 93 56 Hammerfest... 6 97 03 57 Vadsø... 39 39 58 Vardø... 3 Egersund... 479 479 34 34 38 Bergen... 3 38 3 38 73 483 79 7 6 969 4 Mode... 5 Bodø... 4 4 8 8 6 Måøy... 398 48 3 740 509 46 4 398 64 Andre... 86 86 45 008 5 7 076 88 Frossen Frossen Frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske seifiet, fiet fiet fiet fiet hyse eers 5x 5x 60 60 603 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 50 030. 50599 45,459, 030. 030. 030. 70 70 703 6 3 7 35 50 89 7 ' 385 86 30 36 7 60 800 6 793 93 4 58 67 4363 0 947 0 859 439 40 563 7 8 64 5 3 588 90 379 539 5 34 39 3 63 484 3 065 3 56 530 8 940 4 849 66 48 388 8 Frossen Frossen Frossen fiet fiet fiet steinbit uer sid 604 605 606 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 030. 030. 030. 79 793 750 36 438 3 09 9 5 65 44 50 387 O 4 50 4 99 83 8 04 7 8 6 4 0 80 O 0 0 Frossen Frossen Satet fiet fiet torske eers i at fisk i a 607 6 7 X Stat. nr. Stat. nr. Stat. n 030. 030. 030. 00! ~ 8 0 9 53 ii~ 649 37 03 689 7 ni 37 8 705 43 0 5 4) 99 780 7 47 78 5 803 40 5 8 740 3 9 5 9 37 74 39 5 790 0 533 93 830 879 6 9 980 6 I at... IS 34 i 5 438 568 3 5 77 993 05 6 357 /6 08 4 876 9 836 40 679, 0 370 658 78 53 i 3 8 77 66; 36 93 I uken.......... 0 0! 6 3 64 5 84 i 43: i 36 i 4 355 3 6 3 47 003 t 79 9 8 7 o o 6 7 4 3 7 7...c) 0.. o. ;n 0 ::J ;s ~ w o ::J o < () 3, O" ()... 'OD ""! N
4 TOLLSTEDER 06 Oso... Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp i HW~ Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker [ Seoje og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer hod. tran ran vårsid i at tran, oje 80 Stat. nr. Stat. nr. S SS~SSStat. nr:_s Stat. nr. Stat. nr. S ss Stat. nr. Stat. nr. ~~f~~'t~:~m. 8 9 X 9 X 9 X 3 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X 8 0 X 0 X 0 X 3 0 i 03 04 tat. nr. tat. nr. 030 030. o3o. / to~ o:r tat. nr., tat. nr. tat. nr. tat. nr. 030 030. 0303 o3o. o3o. 04 307 03 006 030 030 030 030. 50 50 308.605 0303. 30 308 i605 504. 504. 504. 504. 0, 0 05 06 08: 09 08 J 0 ~03 403406 407408 40,40 503 505 504: 509 60 00 0i, 03 59 603 60 60 8~ tat. nr. 75 tat. nr. tat. nr. tat. nr. 47 4 47 7 Kristiansand... 88 88 33 3 378 3 Egersund... 64 33 Stavanger... 63 6 69 3 503 35 Kopervik... 4 60 65 64 36 Haugesund... 05 4 47 66 8 3 4 38 Bergen... 895 46 04 49 60 306 40 7 53 9 57 69 5 834 39 Forø... 40 Åesund... 3 9 33 50 0 35 4 0408 3 57 ~53 457 304 80 5 69 576 4 Mode... 8 6 08 4 Kristiansund... 07 55 73 5 90 984 338 347 43 Trondheim... 75 75 800 9 009 3 5 Bodø... 65 65 787 785 O ~ 53 Svovær... 6 6 65 5 6 59 55 Tromsø... 5 5 45 98 47 9 80 4 40 56 Hammerfest... 3 3 56 7 57 Vadsø... 5 58 Vardø... 3 30 8 7 6 Måøy... 6 59 06 388 5, 80 4 7 64 Andre... 4 5 54 36 57 O 4._ 48 3 4 I 473 0 99 3 46 573 /7 688 /46 /4! 8 766 / 5 6 7 894 /3 933 549 9 3 573 8 08 773 7 5 TOLLSTEDER 06 Oso.... 7 Kristiansand.... 3 Egersund.... 33 Stavanger.... 35 Kopervik.... 36 Haugesund.... 38 Bergen.... 39 Forø.... 40 Åesund.... 4 Mode.... 4 Kristiansund.... 43 Trondheim.... 5 Bodø.... 53 Svovær.... 55 Tromsø.... 56 Hammerfest.... 57 Vadsø.... 58 Vardø.... 6 Måøy.... 64 Andre.... Industr Sid Herme ' Herme Annen /!> ::;j S : Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyv, Side Tang / Rogn tran, b. Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~.g J ~ fiske herme fiske be satet og herme og og utjenig Rå seog avf. i at oje brising småsid herme :g S: o herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk : t ~.. tikk i at ter sid sat rogn neske 05 X 30 30 304 305 306 : 307 308 3 4 X 5 X 5 X 5 X 3 5 X 4 5 X 7 føde 5 X 9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 5 X 8 ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 504. t5o4. 504. 6o. j I6o4. 604. 7070 709 3 49 0 Stat. nr. Stat. nr. 604 604 50 604. 604. 30 3 9 0 05 _ 09 0 60, 0 603 ~ 709!Stat. nr. 604 909 604 030 700 605 Stat. nr. Stat. nr. St t Stat. nr. 604. 50 5 90 40 409 6 04 't 0 9 3ot. 405. 05 5 004 005 60609 soi, so9,soi, 90 606 _ 609 9 9 400 nr. 43oi. 48 934 8 8 39 64 9 58 0 7 7 34 4 7 3 0 3 4 34 6 6 400 5 5 44 988 858 8 308 539 67 68 647 688 5 6 65 43 3 3 57 46 0 87 40 645 649 3 388 44 4 50 79 04 85 5 433 8 79 5 73 046 4 3 644 6 46 97 8 6 080 90 67 50 85 4 5 4 75 75 359 55 34 4 544 ~o _ 00 _3 s 04 544 _ 8~ 34, ~~ 56 ~5 ~!~ = = _:8 4 4 5 590 7 400 6 6 449 0 5 5 79 3 748 7 6 7 8 5 5 47 4 38 74 9 3 5 835 79 4 77 05 00 = = t_:7 = = = = = ~ ~ _945 67 =4 = = i~ ~~: = = = 59 58 58 86 5 88 5 700 96 9 347 43! 7 7734! 0 6 697 4 79 5 9 39 6 030 837 837 746 6 3 9 607 44 800 8 37 4 7 579: 00 I at... 6 6845 8666 0304 3 3 6705 365 0 I 994 944 890 796 4 84! 89/ 30 35035 896 35 50 I uken... 49 34 663 6 77/ 6 0 / 7 85 36 337 i 375 34 9 9 8 / :n G) ::s ::J ~ $JO w? ::J ~ () 3 er () '"'....o ;j o ~
A.s ] ohn Griegs Boktrykkeri, Bergen