Økologisk jordbærdyrking

A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Økologisk jordbærdyrking ANITA SØNSTEBY Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise ARNE STENSVAND Planteforsk Plantevernet JAN SKAUG Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise 5 Innledning Jordbær er den viktigste frukt- og bærveksten i Norge. Den økologiske produksjonen utgjør i dag mindre enn % av totalproduksjonen. Det burde derfor være rom for en vesentlig større andel økologisk jordbærproduksjon her i landet. Ved Planteforsk Kise er man godt i gang med prosjektet: Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland (2000 2003). Dette prosjektet har som mål å gi produsenter praktisk kunnskap om økologisk jordbærdyrking slik at de kan forsyne markedet med økologisk dyrka jordbær. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av de to fylkene bidrar i prosjektet. Prosjektet samarbeider med forskere fra Planteforsk Plantevernet og Norges landbrukshøgskole. Økt kunnskap om generell dyrkingsteknikk, ulike jordbærsorters egnethet i et økologisk dyrkingssystem og praktiske tiltak og alternative metoder mot viktige skadegjørere er delmål i prosjektet. I økologisk landbruk har en mulighet til å redusere skaden av gråskimmel og jordbærmjøldogg gjennom: Bedret dyrkingsteknikk (gjødsling/vanning, valg av sorter, planteavstand, fjerning av gammelt bladverk, m.m.) og/eller biologisk kontroll (bruk av nyttesopper) og alternative bekjempelsesmetoder. De viktigste strategiene for biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær er at antagonistene enten reduserer sporedanninga, og med det reduserer smittepresset, eller at de verner blomstene mot infeksjoner. Det viktigste arbeidet med biologisk bekjemping har blitt gjort med soppslektene Trichoderma og Gliocladium. Flere isolater innen disse slektene har vist seg å ha god antagonistisk virkning mot gråskimmelsoppen. Disse nyttesoppene virker på ulike måter: Trichoderma atroviride (harzianum) hindrer blomsterinfeksjon, mens Clonostachys roseaførst og fremst hindrer

52 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 patogenet i å produsere sporer på dødt bladverk. I dette prosjektet ble det valgt å bruke isolater av nyttesoppene T. atroviride (harzianum) og C. rosea. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg (Rasmussen et al. 99, Horst et al. 992, Northover & Schneider 993, Stensvand & Langnes 995). De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (kaliumbikarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som er tillatt brukt i økologisk dyrking. De sorter som anbefales til konvensjonell produksjon, er ikke nødvendigvis egnet til økologisk produksjon, hvor det ikke er tillatt bruk av syntetiske plantevernmidler og handelsgjødsel. Ved valg av sorter til økologisk dyrking bør det derfor legges stor vekt på sortenes naturlige motstandskraft mot skadegjørere. Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon. Materiale og metoder I to forsøksfelt plantet ved Planteforsk Kise sommeren 2000, ble det prøvd ut alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i 200 og 2002. Sorten var Korona. I begge felt ble det sprøytet med en luftdrevet ryggsprøyte (NOR sprøyte) til avrenning. I et tredje felt ble det plantet åtte jordbærsorter i 200. I alle felt ble det plantet på modifisert enkeltrad (forbandt), tilsvarende 2500 planter per daa, på driller dekket med svart plast. Det ble brukt forsøksruter med 20 planter per behandling og fire gjentak. Feltene ble høstet 7 0 ganger i begge år. Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Behandlingene er vist i Tabell. Det ble sprøytet èn gang før blomstring, tre ganger i tida fra de første blomstene åpnet seg og fram til høsting, og to ganger etter avhøsting. I feltet ble det registrert avling, vekt og antall bær infisert av gråskimmel, vekt og antall bær infisert av mjøldogg, vekt og antall bær med misfarging (som ofte tilskrives trips) og mengde knartbær. I

A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 53 2002, ble angrep av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk på blad bedømt etter en skala fra henholdsvis til 5 for mjøldogg, og til 6 for jordbærøyeflekk. Det ble også gjort registreringer av angrep av veksthusspinnmidd og jordbærsnutebille i feltet i begge år, men resultatene fra disse registreringene vil bli publisert andre steder. Nyttesopper mot gråskimmel De ulike behandlingene er vist i Tabell 2. Behandlingene høst og vår ble foretatt i henholdsvis september og mai med T. atroviride (harzianum) P eller C. rosea hver for seg eller i blanding. Grunnen til at vi foretok behandlinger utenom den ordinære sesongen (i blomstringa), er resultater fra Canada som har vist god effekt på reduksjon av smitepresset av gråskimmel ved bruk av C. rosea om høsten (Sutton & Peng 993). Teorien er at en reduserer så mye på smittemengden, at behovet for sprøyting under blomstringa blir redusert. To av forsøksleddene ble behandlet hver fjerde dag gjennom blomstringsperioden, totalt sju ganger. Siste behandling ble utført omtrent en uke før første høsting. I blomstringstiden ble det brukt forbehandlet T. atroviride (harzianum). Forbehandlingen gikk ut på å ha sporene av nyttesoppen i en næringsløsning noen timer før de ble vasket og lagret. Denne behandlingen øker spirehastigheten på soppsporene (Hjeljord et al. 200). I høstesesongen ble det tatt ut bær til simulert lagringsforsøk. Bær fra hver rute ble lagret ved 4 o C i tre døgn og deretter ved romtemperatur i tre til fire døgn. Nedbør og temperatur for perioden april september de to forsøksåra og normalverdiane er satt opp i Tabell 3. Resultat og diskusjon Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 200, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting (Tabell 4). Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering 27. august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver/såpe. Tabell 5 viser avlingsresultater i 200 og 2002. I 200 ga behandling med grønnsåpe signifikant større avling friske bær enn kontrolleddet og ruter behandlet med olje. Dette kan skyldes at rapsoljen har ført til dårlig pollinering pga. ødelagt pollen og/eller at pollinatorene har unngått disse

54 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 rutene, og/eller at plantene har vært mer utsatt for tripslignende angrep (Tabell 6). I 200 ga ledd sprøytet med olje også mer råtne bær (Tabell 5) og knartbær (Tabell 7). Behandling med grønnsåpe førte til redusert mengde misfargede bær (Tabell 6). I 2002 ga behandling med svovel signifikant dårligere avling enn kontrolleddet og ruter behandlet med såpe. Behandling med svovel ga også færre bær når en sammenligner med ledd behandlet med såpe og bakepulver/ såpe (Tabell 5). Ruter sprøytet med svovel hadde i 2002 signifikant flere råtne bær enn ledd sprøytet med bakepulver/olje, bakepulver/såpe og såpe (Tabell 5). Det var ingen forskjell mellom behandlingene på mengde knartbær i 2002 (Tabell 7). I 2002 ble det registrert angrep av jordbærøyeflekk på bladverket. Tabell 8 viser at ruter behandlet med svovel har gitt signifikant mindre angrep av jordbærøyeflekk enn ruter behandlet med såpe og bakepulver/såpe. Nyttesopper mot gråskimmel I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting (Tabell 9). Trichoderma atroviride (harzianum) P ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea (Tabell 9). Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 200 var det ingen forskjell på prosent gåskimmelinfiserte bær registrert etter avsluttet lagring (data ikke vist), mens i 2002 (Figur ) viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P (Figur A), og T. atroviride (harzianum) P (Figur B og C) reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet. Sortsprøving Nummersorten PK97.48. ga størst totalavling i 2002 (Tabell 0). PK97.48. ga også signifikant mest råtne bær, så salgbar avling for nummersorten var ikke signifikant forskjellig fra sortene Honeoye, Polka og Korona (Tabell 0). Sortene Symphony, Tenira og nummersorten PK97.62.2, ga middels total og salgbar avling. Disse tre sortene hadde også størst andel misfargede bær (Tabell 0), en skade som vanligvis tilskrives trips. Sorten Tyee ga dårligst avling, små bær og mange knartbær (Tabell 0).

A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 55 Honeoye råtnet minst av sortene i 2002, med 9% råtne bær i forhold til totalavlingen. For de andre sortene varierte mengden råtne bær fra 8,9%, for nummersorten PK97.62.2, til 35,% råtne bær for nummersorten PK97.48. (Tabell 0). Årsakene til at mye bær råtnet kan ha flere årsaker, men den viktigste grunnen var trolig den store nedbøren i juli dette året (Tabell 3). Konklusjon Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Angrepet av jordbærmjøldogg har vært for lite i vårt forsøk til å kunne påvise en effekt av noen av de alternative midlene som ble prøvd. Svovel er kjent for å ha virkning mot mjøldogg, og viste også i vårt forsøk en viss positiv effekt mot jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk, men ga samtidig redusert avling og økt råteprosent. På bakgrunn av dette forsøket er det vanskelig å dra noen konklusjon, og vi vil i 2003 prøve ut de alternative midlene i et felt med en jordbærsort som er mer mottakelig for jordbærmjøldogg. Nyttesopper mot gråskimmel Resultatene fra disse forsøkene viser at T. atroviride (harzianum) P konidier kan beskytte jordbærblomsten mot infeksjon av B. cinerea, men både våre, og de aller fleste andre forsøk med biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær, viser for dårlig virkning av nyttesopper. Håpet er at økt kunnskap om forbehandling av konidiene, hyppighet av behandlingene, konsentrasjon av nyttesoppen og riktig tidspunkt for behandling, trolig kan være med å øke effekten av Trichoderma og eventuelt andre nyttesopper. Sortsprøving I økologisk produksjon, er sjukdomsresistens enda viktigere enn i konvensjonell produksjon. Resistens mot gråskimmel (Botrytis cinerea), som er den alvorligste sjukdommen i jordbærproduksjonen, må spesielt prioriteres og vurderes når nye sorter introduseres (Daugaard & Linhard 2000). Sesongen 2002 var en sesong med mye gråskimmel, og noen av sortene som ga størst avling viste liten motstandsdyktighet mot gråskimmelsoppen, bare sorten Honeoye viste nok resistens. Utprøving av sortene vil fortsette i 2003.

56 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Litteratur Daugaard, H. & Lindhard, H. 2000. Strawberry cultivars for organic production. Gartenbauwissenschaft 65(5):23-27. Hjeljord, L.G., A. Stensvand & Tronsmo, A. 200. Antagonism of nutrient-activated conidia of Trichoderma harzianum (atroviride) P against Botrytis cinerea. Phytopathology 9:72-80. Horst, R.K., S.O. Kawamoto & Porter, L.L. 992. Effect of sodium bicarbonate and oils on the control of powdery mildew and black spot of roses. Plant Disease 76:247-25. Sutton, J.C. & Peng, G. 993. Biocontrol of Botrytis cinerea in strawberry leaves. Phytopathology 83:65-62. Nortover, J. & Schneider, K.E. 993. Activity of plant oils on diseases caused by Podosphaera leucotricha, Venturia inaequalis, and Albugo occidentalis. Plant Disease 77:52-57. Rasmussen, A.N., P. Parikka, K. Qvarnstrõm & Semb, L. 99. Common biological evaluation of pecticides in glasshouse in the Nordic countries: Practical use of proposed guideline for powdery mildew in ornamental plants (Begonia). Vãxtskyddsnotiser 55():0-3. Stensvand, A. & Langnes, R. 995. Soppmiddel i veksthusjordbær. Soppmiddel og alternative middel mot mjøldogg. Rapport 3s.

A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 57 Tabell Alternative midler brukt mot mjøldogg i frilandsjordbær. Forsøksledd Handelspreparat Virksomt stoff Handelsprep. i handelsprep. pr. 00 liter Kontroll - - - Svovel Thiovit 800 g/kg 700 g Natriumhydrogenkarbonat + rapsolje Bakepulver + Rako 000 g/kg +?? 500 g + 000 ml Natriumhydrogenkarbonat + grønnsåpe Bakepulver+ Krystal 000 g/kg +?? 500 g + 2000 ml Rapsolje Rako?? 000 ml Grønnsåpe Krystal?? 2000 ml Tabell 2 Tidspunkt for behandling med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P og Clonostachys rosea mot gråskimmel i jordbær i 2000 2002. Forsøksledd Behandlingstidspunkt Kontroll Ubehandlet Clonostachys rosea Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden Trichoderma atroviride (harzianum) P Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden med forbehandlet T. harzianum C. rosea + T. atroviride (harzianum) P C. rosea og T. atroviride (harzianum) P etter høsting og før blomstring, forbehandlet T.atroviride (harzianum) P i blomstringsperioden C. rosea + T. atroviride (harzianum) P Etter høsting og før blomstring Tabell 3 Nedbør (mm) og temperatur ( o C) for perioden april september for to år og normalverdiene for hver måned. Klimafaktor År April Mai Juni Juli August 200 52 37 47 42 97 Nedbør 2002 35 8 44 3 20 Normal 34 44 59 66 76 200 3,2 9,6 3,2 6,5 4, Temperatur 2002 5,,3 5,5 6,0 8,5 Normal 2,2 8,5 3,6 5,2 4,0

58 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Tabell 4 Angrep av jordbærmjøldogg på blad i 2002. Behandling 24. juli 27. august Middel Kontroll,3 a,2 ab,2 a Svovel, b, b, b NaHCO 3 + olje,2 ab,2 ab,2 a NaHCO 3 + såpe,2 ab,2 a,2 a Olje,3 a,2 a,3 a Såpe,2 ab,2 ab,2 ab Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, Tabell 5 Effekt av alternative soppmidler mot mjøldogg i jordbær i to år. Behandling 200 2002 Middel Total avling (kg/daa) Kontroll 64 bc 2 a 868 ab Svovel 64 abc 880 b 76 b NaHCO 3 + olje 66 abc 008 ab 835 ab NaHCO 3 + såpe 765 ab 088 ab 926 ab Olje 532 c 069 ab 800 b Såpe 862 a 4 a 00 a Antall bær per plante Kontroll - 26,4 ab - Svovel - 9,6 b - NaHCO 3 + olje - 25,0 ab - NaHCO 3 + såpe - 27,2 a - Olje - 26,8 ab - Såpe - 27, a - Prosent råtne bær Kontroll 38 b 23 a 30 b (vektbasert) Svovel 33 b 25 a 29 b NaHCO 3 + olje 35 b 8 a 26 b NaHCO 3 + såpe 35 b 8 a 26 b Olje 59 a 23 a 4 a Såpe 25 b 2 a 23 b Prosent råtne bær Kontroll - 38 ab - (basert på antall) Svovel - 44 a - NaHCO 3 + olje - 29 c - NaHCO 3 + såpe - 28 c - Olje - 40 ab - Såpe - 35 bc - Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD,

A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 59 Tabell 6 Jordbær med misfarging (% av totalavling) i 200 og 2002. Behandling 200 2002 Middel Kontroll 3 a 7 a 9 ab Svovel 33 a 6 a 20 ab NaHCO 3 + olje 23 ab 6 a 4 abc NaHCO 3 + såpe 7 b 7 a 2 bc Olje 37 a 5 a 2 a Såpe 6 b 4 a 0 c Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, Tabell 7 Prosent knartbær i 200 og 2002. Behandling 200 2002 Middel Kontroll 4 b 7 a 5 ab Svovel 2 b 6 a 6 ab NaHCO 3 + olje 3 b 6 a 4 b NaHCO 3 + såpe 2 b 7 a 4 b Olje 9 a 5 a 7 a Såpe 2 b 4 a 4 b Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, Tabell 8 Angrep av jordbærøyeflekk på blad i 2002. Behandling Kontroll Svovel NaHCO 3 + olje NaHCO 3 + såpe Olje Såpe 27. august 7,8 ab 2,3 b 9,5 a 9,0 ab 8,0 ab 9,5 a Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD,

60 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Tabell 9 Prosent jordbær med gråskimmel i felt behandlet med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P og Clonostachys rosea i 200 og 2002. Behandling 200 2002 Middel Prosent råtne bær Kontroll 8,3 a 20,2 ab 4,2 ab (vektbasert) C. rosea 5,5 a 8,8 ab 2,2 ab T. atroviride (harzianum) P 5,6 a 2,3 b 8,9 b C. rosea + T. atroviride (harzianum) P 5, a 8,7 ab,9 ab C. rosea + T. atroviride (harzianum) P2 6,3 a 24,8 a 5,5 a Prosent råtne bær Kontroll - 3,4 ab - (basert på antall) C. rosea - 38,3 a - T. atroviride (harzianum) P - 22,7 b - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P - 28,4 ab - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P2-35,3 ab - Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, 2 C. rosea + T. atroviride (harzianum) P sprøytet før blomstring og etter høsting. Tabell 0 Totalavling (kg/daa), salgbar avling (kg/daa), bærstørrelse (g/bær), råtne bær (%), knart bær (%) og misfarga bær (%) hos åtte jordbærsortar i økologisk sortforsøk på Kise i 2002. Sort Total Salgbar Bær- Råtne Knart- Misfarga (opprinnelse og avling avling størrelse bær bær bær introduksjonsår) Korona (Nederland 978) 383 b 88 abc 5,2 a 25,6 ab 5,7 bc 5,0 b Polka (Nederland 987) 498 b 928 ab 4,8 a 29,4 ab 6,5 b,7 b Honeoye (USA 979) 37 b 090 a 4,9 a 9,3 c 8,3 b 2,2 b Symphony(Skottland 994) 998 c 606 cd 4,0 ab 23,4 b 0,9 c 3,4 a Tenira (Nederland 973) 065 c 533 de 0,0 d 23,2 b 9,0 b 8,2 a Tyee (Canada 978) 502 d 283 e 9,0 d 2,6 b 7,0 a 4,7 b PK97.48. (Norge??) 90 a 38 a 2,0 c 35, a 5,0 bc 0,9 b PK97.62.2 (Norge??) 250 bc 728 bcd 2,9 bc 8,9 bc 7, b 6, a Ulike bokstaver a til e i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom sortene (LSD,

A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 6 % Råtne bær 00 80 60 40 20 0 A a ab ab Kontroll G. ros T. harz P G. ros + T. harz P b ab G. ros + T. harz P* % Råtne bær B 00 80 60 a ab b a a 40 20 0 Kontroll G. ros T. harz P G. ros + T. harz P G. ros + T. harz P* C % Råtne bær 00 80 a ab b a a 60 40 20 0 Kontroll G. ros T. harz P G. ros + T. harz P G. ros + T. harz P* Figur Effekt av behandling med nyttesopper på lagringsdyktighet av jordbær. Plantene ble behandlet før og igjennom blomstringsperioden, og etter høsting med Clonostachys rosea og Trichoderma atroviride (harzianum) P alene eller sammen. *C. rosea og T. atroviride (harzianum) P sprøytet før blomstring og etter høsting. Tretti bær fra tre gjentak ble tatt ut ved andre (A), fjerde (B) og sjette (C) høsting og inkubert i 2-4 dager. Søyler med ulike bokstaver viser signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, P<0.05).