Norsk kjøtt på norske ressurser Bente Aspeholen Åby og Laila Aass 23.11.2017
Temaer Norske ressurser: hvorfor skal vi utnytte de hvilke ressurser har vi hva kan vi produsere Klimagassutslipp globalt perspektiv potensialet for reduksjon Grete Ringdal
Befolkningsvekst Vi blir 9 milliarder innen 2050 Matproduksjonen må øke med 70%
Klimaendringer reduserer og gir mer variable avlingsmengder globalt Mulige positive effekter i Norge
Klimaendringer i Norge: middeltemperatur vekstsesong nedbør styrtregnepisoder regnflom
Klima i (nord)-norge Norsk klimaservice senter
Vi trenger mer mat, MEN liten mulighet til å øke jordbruksarealet globalt matproduksjon blir mer utfordrende pga klimaendringer (men sannsynligvis positive effekter i Norge) FAO, IPCC (klimapanelet) Alle land må sikre mat til egen befolkning Baseres på lokalt ressursgrunnlag
Ressursgrunnlaget vårt
Norge er et grassland! Norwegian University of Life Sciences 8
Ressursgrunnlaget Jordbruksarealet: 3 % av totalt landareal (9 982 km 2 ) Begrenset av: -klima -topografi -jordsmonn Jordbruksarealet 2016: 1/3 korn (2,886 mill.daa) 2/3 gras (6,498 ) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
Potensialet Teoretisk mulig m/optimalt vekstskifte: Totalt: 11,279 mill. daa Korn: 1/3 Gras: 2/3 Olje/belgvekster: 664 000 daa Realistisk: 400 000 daa Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Nordland, Troms og Finnmark Fulldyrka eng i drift tilskuddsone 6 : 611 000 daa 7: 105 150 daa Totalt i drift i tilskuddsone 6: 773 200 daa 7: 126 600 daa Totalt tilgjengelig dyrkbart areal i tilskuddsone 6 : 1 050 000 daa 7: 192 500 daa Ute av drift i tilskuddsone 6: 275 700 daa (26,3 % av arealet) 7: 66 000 daa (34,3 % «) (Rapport «Økt matproduksjon på norske arealer, 2014) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Utmarksbeite God og meget god kvalitet: 140 000 km 2 50% uutnyttet Beitekapasitet: ca. 300 mill. FEm Yngve Rekdal, NIBIO Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12
Utmarksbeiteressurser i nord: Kartlegging av Norges utmarksbeiteressurser pågår (Skog og Landskap, nå NIBIO) - data mangler fortsatt for endel fylker (bl.a. Nordland, men antas at tilsvarer Troms) - Store og gode utmarksbeiteressurser i de nordligste fylkene!! (basert på rapporten Økt matproduksjon på norske arealer, 2014, Y. Rekdal) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Grass Fed Beef beitetyper i utmark: Kilde tekst og bilder: Yngve Rekdal, Nibio Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Svak nedgang i antall husdyr på utmarksbeite -sau +storfe Plass til mange fler! Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15
Kraftfôr Kornarealet: 50% fôrkorn Norskandel korn i kraftfôret: 54% høyere ytelse=lavere norskandel Stor mangel på proteinsiden under 10% selvforsyning betydelig forskning (f.eks Foods of Norway) Grisen høyest norskandel Kylling lavest Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Gras og beite fakta om norske grasarealer Store grasarealer igjen når korn, olje/belgvekster, potet og grønnsaker har fått sitt et betydelig underskudd på planteprotein dyrket på norske arealer Gras og beite representerer STORE proteinreserver kan kun foredles gjennom drøvtyggere til melk og kjøtt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
Drøvtyggerproduksjon basert på grovfôr og beite er viktig for norsk selvforsyning! NMBU 18
Grovfôrkvalitet og mengde Uendret siste 20-30 år Potensiale for å øke grovfôrkvaliteten og dermed økt energiopptak fra gras økt produktivitet og/eller redusert bruk av kraftfôr Styres hovedsaklig gjennom valg av høstetidspunkt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19
Potensialet i økt grovfôrkvalitet Resultater fra prosjektet «Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon» Foto: Håkon Sparre. NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20
Grashøsting Enga besto av: 60% timotei, 28% engsvingel, 5% rødkløver, 7% kveke & rapp Gjødslet 26-27 juni 69 kg N, 13 kg P og 33 kg P/ha Slått ved tre ulike utviklingstrinn i førsteslåtten: veldig tidlig: 30 mai-1 juni (1 Fem/kg TS) tidlig: 6-8 juni (0,9 FEm/kg TS) normal: 14.-16 Juni (0,8 FEm/kg TS) Tørrstoffavling: 3670, 5090, 6230 kg/ha Fôringsforsøk med mjølkekyr og okser Håkon Sparre, NMBU Norwegian University of Life Sciences 21
Grovfôrkvalitet i nord Basert på data fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22
Grovfôrkvalitet i nord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23
Storfekjøttproduksjon Lik fôring frem til 7 mnd (vanlig god kalvefôring) Fra 7 mnd: delt inn i 6 grupper H1, H2 and H3 grovfôr ad lib. uten kraftfôr med kraftfôr 2-4 kg avhengig av levendevekt Slaktet ved ca 575 kg (300 kg slaktevekt) Buskap Norwegian University of Life Sciences 24
Produksjonsresultater Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25
Ødelegger vi klimaet ved å produsere rødt kjøtt i Norge?
Klimagasser fra drøvtyggere DYRA: Metan fra kuas fordøyelse -vomgjæring muliggjør utnyttelse av gras Metan og lystgass fra gjødsel - lagring & bruksmåter av husdyrgjødsel AGRONOMI: Jordsmonn og dyrking av eng- og åkervekster Forbruk av innkjøpt energi, fôr og kunstgjødsel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27
Hvis mange har en eller flere kjøttfrie dager i uken vil det ha stor betydning for klimaet Bob van Oort, CICERO Aftenpostens klimakonferanse, november 2017 Og rødt kjøtt er aller verst Matprat
KLIMAGASSUTSLIPP PER PERSON Handel Bygging av bolig og infrastruktur Bolig Service 15% Mat Klær Produserte varer Mobilitet
Hva betyr klimagassutslipp fra norsk kjøttproduksjon i et globalt perspektiv? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30
Klimagassutslipp etter sektor Jordbruk: 8% Husdyr: 2/3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32
Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33
Hva betyr klimagassene fra nordisk storfekjøtt i det store bildet? Antall kyr i sentrale storfeland og i de nordiske land: 26 % 22 % 8 % 33 % (www.indexmundi.com/agriculture, kilde: USDA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34
Utslipp av GHG fra global storfekjøttproduksjon (FAO-rapport (2013): Tackling Climate Change Through Livestock) Kg CO 2 ekv./kg kjøtt: V-Europa: 19 N-Amerika: 30 Ø/S-Ø Asia: 49 Sub-Sahara: 71 Latin-Amerika: 71 Sør-Asia: 77 Forskjellene skyldes: - dyr med lavere produktivitet - mangelfull fôring - dårligere helsestatus - driftsform (hvordan kjøttet produseres) 35
Hva kan vi gjøre for å redusere klimagassutslippene fra drøvtyggerne våre? Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36
Høstetidspunkt for grovfôr Direkte: lavere metanutslipp pga mer propionsyre Indirekte: høyere produksjon NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37
Grovfôr Gjæringsintensitet/mønster Påvirker intensitet og type fermentering Botanisk sammensetning Innhold av kløver Alder på enga Usikre effekter Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38
Økte grovfôravlinger Forutsetning våre beregninger: - Økte arealkrav v/økt grovfôrkvalitet (tidl. slått) - økte avlinger/daa vil gi ytterligere utslippsreduksjon «Grovfôr 2020» og «Avlingskampen» (plansjer lånt av A. Rognlien, Yara) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39
Andre tiltak Agronomi Optimalisere bruken av kunstgjødsel og husdyrgjødsel (mengder, spredemetoder og -tidspunkt) foto:agropub.no foto:norsklandbruk.no foto:yara.no Økte avlinger av gras og korn Teknologisk Biogassproduksjon av husdyrgjødsel foto:torstein.garmo/nmbu Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40
Innhold av fett Ekstra fett i rasjonen (kraftfôret) Reduserende virkning på produksjonen av hydrogen og delvis ved å hemme veksten av de metanproduserende mikrobene Grovfôr: Innhold av fett går ned med utsatt høstetidspunkt Kan redusere fordøyelighete av spesielt NDF Økt metan fra gjødsellagring Redusert produksjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41
Beiting- positivt for klima! NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42
Beiting og karbonlagring Mindre beitedyr= mer kratt og busker i fjellet og i arktiske strøk Karbonlagring i vegetasjonstyper 1) eng 2) hei (krekling og lyng) 3) vierkratt Beiting hindrer at tregrensa flytter seg positivt for karbonlagring Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43
Albedoeffekten Mengden absorbert kortbølga stråling Refleksjonsevne Snø: 0,6-0,9 Barskog: 0,05-0,15 Grasmark: 0,16-0,26 Albedoeffekt Beitedyr hindrer gjengroing og bidrar dermed økt albedoeffekt Selvforsterkende prosesser Har større betydning enn karbonlagring Tall fra Anders Bryn UiO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44