Forbrukerundersøkelse - merkeordninger. Gjennomført i november 2016

Like dokumenter
Den økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller

et aktivitets- og kommunikasjonskonsept på senteret

Handleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015

Fredskorpset Kjennskapsmåling

Dagligvareportal hva vil Stortinget og folket ha? Ingvill Størksen, bransjedirektør dagligvare Virke

Merkejungelen hvor er Tarzan?

LESERUNDERSØKELSE 2011 BERGENSEREN BERGEN KOMMUNE

Økobarometer Oppsummering av resultater. Eco Commerce Marcelle Askew 14. november 2008

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Hvilke krav stiller miljømerket Svanen? Tormod Lien, Markedsrådgiver

Salg av nødprevensjon i utsalgssteder utenom apotek ( ) Statens legemiddelverk

Opplysningskampanje Nøkkelhullet

VELG BORT KUNSTIGE TILSETNINGER!

Bransjeundersøkelse Nøkkelhullet

Bondens butikk. Ny salgskanal for Bondens marked?

Hva vil forbrukerne ha?

Er medier merkevarer?

Erfaringer fra prosjektet Vekststrategier for lokale og regionale matspesialiteter

FORBRUKER, BÆREKRAFT OG KLIMA

Miljøhensyn i praksis. Tormod Lien Miljømerking

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

3 år med generisk markedsføring av økologisk mat. 8. Oktober 2008 Jarle Torgersen KSLMatmerk. Ole Petter Holen Virtual Garden

Helse- og miljøfarlige kjemikalier Kunnskaper og forventninger rundt produkter inneholdene helse- og miljøfarlige kjemikalier

Politisk plattform. Vedtatt på Landsmøtet april 2017 i Fredrikstad. Visjon

Coop har tatt utfordringen

Nyheter fra Dole. Coop lanserer nye Tropical Gold variant!

Potet til ferskkonsum

Forbrukerundersøkelse. August 2016 Smartbånd Smartklokker DAB Radio/Adapter Hodetelefoner Mobiltelefoner Virtuell Virkelighet (VR)

Forventningsundersøkelse. Forbrukere på Østlandet

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

NO Tabellrapport - Brødvaner

Kan vi styrke preferanser for norsk brød? Torunn Nordbø, Opplysningskontoret for brød og korn Kornkonferansen 2013

«MED COMEBACK I NORD» REMA 1000 TROMSØ

Bokkjøp & handelskanaler

Innføring av Nøkkelhullet. Kommunikasjonsstrategi

Rapport forbrukerkunnskap reklamasjon og garanti. Februar 2019

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Odd Arne Walbækken ecommerce Director Northern Europa

Manual for logobruk Fairtrade-skoler 2019

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

TNS Gallups Helsepolitiske barometer Sperrefrist til 26. april #Helsepolitikk

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

LAKSENS POSISJON HOS FORBRUKER

Immunologisk kastrering av gris - mulighet eller trussel? Bente Fredriksen og Ola Nafstad

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Informasjonssikkerhet og digitalisering

Kom godt i gang med. GRÖNA offentlige innkjøp i lokalsamfunn KJØP GRØNT

Utfordringer for å lykkes i markedet erfaringer fra matkjedutvalget. Per Christian Rålm, NILF

Handlevaner i norske byområder. Fokus på transport

Manual for logobruk Fairtrade-kommuner 2019

Økende konkurranse. liten men aktiv utfordrer.

En smaksprøve på et annerledes selskap. Kundeutbytte fra Gjensidige

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Dagligvareprosjektet Dagligvareprosjektet Historikk Nasjonalt tilsynsprosjekt

Bærekraft vi tar forbrukeren på alvor. Per Roskifte, Konserndirektør Kommunikasjon og Samfunnskontakt

Demografi. Alder % % % % % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%

Gå til neste side her En digital strategi

Den norske kirke. Omdømmeundersøkelse. Februar 2013

SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Bakgrunn. Bønder fra Østfold så at kornprisene sank og ønsket å tenke nytt i forhold til tradisjonell kornproduksjon.

Markedsorientering veien til suksess Ann-Mari Skinne,

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Coops satsning på økologisk mat

BRUKERUNDERSØKELSE TIL INNBYGGERE I KÅFJORD KOMMUNE

Nye satsinger og nylanseringer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Befolkningsundersøkelse om klaging på varer og tjenester. Gjennomført august 2013

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

FOOD-UTREDNING: BUTIKKPREFERANSER I ENDRING: KONSUMENTENES PREFERANSER FOR LAVPRIS

Befolkningsundersøkelse om betaling ved kjøp på internett

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Holdninger til helseforsikring. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet Desember 2016

Rapport og undersøkelse utviklet av Future Foundation og Experian AS På vegne av: NORDMA

AFF FRA 1952 TIL 2012

Hvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020?

forbrukerlæring Hva kan butikken gjøre -og hva gjør den? Odd Rune Andersen direktør Coop NKL BA København 21. april 2008

INNBYGGER- UNDERSØKELSE I ASKER KOMMUNE

SILDEPROSJEKT NORGE. Synne Guldbrandsen Prosjektleder Norges sjømatråd

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Innkjøp og miljø. Tormod Lien Miljømerking

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

Når er en g jenstand skadelig for miljøet eller helsa vår?

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra Kultur- og nærmiljøkomiteen Bydelsutvalget

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Energidrikk, barn og unge. Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge 2018

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Bruker og pårørendeundersøkelse

Innovasjon og verdiskaping i verdikjeden for norsk mat. Per Roskifte, konserndirektør Kommunikasjon og samfunnskontakt

Faktabasert kategoristyring for frukt og grønt. Frukt og Grønt Forum 2004, Oslo, 19. oktober 2004 OFG Guttorm Rebnes

Evaluering av bydelsstyreordningen , arbeidsnotat nr 2, Bystyrets kontor

Transkript:

Forbrukerundersøkelse - merkeordninger Gjennomført i november 2016

Agenda Bakgrunn, formål og metodebeskrivelse Screening Resultater Veien videre/avsluttende kommentarer Side 2

Bakgrunn, formål og metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Undersøkelsen vil være en del av et felles prosjekt mellom Miljømerking Norge, Fairtrade Norge, Debio og Oikos Økologisk Norge. Hovedformålet er å fremskaffe og formidle oppdatert kunnskap om den bærekraftige kunden, for å kunne gi produsenter og salgskanaler med særlig fokus på dagligvarehandelen - bedre forutsetninger for å iverksette målrettede utviklings- og salgsinnsatser. Målet er at forbrukerundersøkelsen kan gi mer dialog med dagligvarekjedene og føre til et samarbeid mellom kjedene, Fairtrade, Svanemerket, Debio og Oikos - Økologisk Norge om konkrete salgs- og markedsføringsaktiviteter. Målgruppe og datainnsamlingsperiode Undersøkelsen er sendt ut til et nasjonalt representativt utvalg 18-74 år, men med screening på ansvar for dagligvareinnkjøp til husstanden helt innledningsvis. Kun de som er helt eller delvis ansvarlig for dagligvareinnkjøp til husstanden har blitt gitt anledning til å svare på undersøkelsen. Feltperiode Undersøkelsen er gjennomført i november 2016. Utvalg Totalt har undersøkelsen blitt besvart av 1010 respondenter. Side 3

Fordeling ansvar for dagligvareinnkjøp i utvalget Side 4

Side 5 Resultater innledning

Pris er selvfølgelig noe som opptar de aller fleste ved dagligvarehandel, men det er også flere andre forhold som opptar forbrukerne Side 6

De fleste mener de har et ansvar for å velge bærekraftig, men de har ikke veldig stor tillit til at dagligvarekjedene vektlegger bærekraft Side 7

Rema 1000, Kiwi og Coop Extra er de dagligvarekjedene utvalget i størst grad handler regelmessig hos Side 8

Rema 1000, Kiwi og Coop Extra er de dagligvarekjedene utvalget handler oftest hos Side 9

Ingen av kjedene har en tydelig posisjon på bærekraftig utvikling Filter: Handler regelmessig hos kjeden, se n=xxx i parentes bak hver av kjedene Side 10

Meny har en helt egen posisjon når det gjelder utvalg av bærekraftige produkter Filter: Handler regelmessig hos kjeden, se n=xxx i parentes bak hver av kjedene Side 11

18 % handler regelmessig dagligvarer via andre kanaler enn hos de tradisjonelle dagligvarekjedene Side 12

Side 13 Resultater merkeordninger i dagligvarehandelen: Kjennskap og preferanse

I all hovedsak er det 5 merkeordninger som er i forbrukernes mindset (uhjulpen kjennskap) Side 14

De tre bærekraftsmerkene er sammen med Nøkkelhullet og Nyt Norge de klart mest kjente merkeordningene (hjulpet med fremvisning av logo) Side 15

24 % svarer at merkeordninger i svært eller ganske stor grad påvirker deres valg av dagligvarer Side 16

Produkter merket med Nøkkelhullet, Nyt Norge og Svanemerket blir i størst grad valgt ved dagligvarehandel Side 17

Side 18 Resultater merkeordninger, assosiasjoner, tillit og liking

Svanemerket og Ø-merket blir i størst grad forbundet med gode miljøvalg Side 19

Svanemerket blir i størst grad forbundet med gode klimavalg Side 20

Svanemerket og Ø-merket blir i størst grad forbundet med produkter uten helse- og miljøfarlige stoffer Side 21

Nyt Norge blir i størst grad forbundet med god kvalitet Side 22

Fairtrade blir i størst grad forbundet med anstendige arbeidsforhold Side 23

Fairtrade blir i størst grad forbundet med rettferdige handelsbetingelser Side 24

Fairtrade blir i størst grad forbundet med fattigdomsreduksjon Side 25

Ø-merket blir i størst grad forbundet med mat produsert uten bruk av syntetiske sprøytemidler Side 26

Ø-merket blir i størst grad forbundet med mat uten kunstige fargestoffer eller kunstige tilsetningsstoffer Side 27

Nyt Norge blir i størst grad forbundet med god smak Side 28

Nyt Norge blir i størst grad forbundet med god dyrevelferd Side 29

Nyt Norge, Nøkkelhullet og bærekraftsmerkene er de best likte merkeordningene Side 30

Nyt Norge, Svanemerket og Nøkkelhullet er de merkeordningene utvalget har høyest tillit til Side 31

Side 32 Resultater bærekraftige produkter, holdninger og betalingsvilje

På totalnivå er utvalget mest enig i påstanden om at merkeordninger gjør det enklere å velge bærekraftige produkter NB! høye negativ scores/vet ikke andel Filter: Handler oftest hos en av de etablerte kjedene i Sp.4C n=972 Side 33

Side 34 Ordskyer besvarelser i de åpne spørsmålene 26, 27 og 28

Ordsky spørsmål 27 åpent spørsmål Sp.26 Du har svart at du ikke er enig i at utvalget av svanemerkede produkter er godt der hvor du vanligvis handler. Hva er det du savner? Side 35

Ordsky spørsmål 26 åpent spørsmål Sp.27 Du har svart at du ikke er enig i at utvalget av fairtrade produkter er godt der hvor du vanligvis handler. Hva er det du savner? Side 36

Ordsky spørsmål 28 åpent spørsmål Sp.28 Du har svart at du ikke er enig i at utvalget av økologiske produkter er godt der hvor du vanligvis handler. Hva er det du savner? Side 37

Større utvalg, bedre produktmerking og synlighet er avgjørende for valg av bærekraftige dagligvareprodukter Side 38

16 % er villig til å betale mer for et sertifisert bærekraftig dagligvareprodukt, mens 47 % svarer at de kanskje er villige til å gjøre det Side 39

Betalingsviljen for dagligvareprodukter merket med et av bærekraftsmerkene er absolutt tilstede Filter: Hvis svart alt. 1 eller alt. 2 i Sp.30 n=642 Side 40

Side 41 Veien videre/avsluttende kommentarer

Veien videre/avsluttende kommentarer Det finnes en relativt stor andel norske forbrukere, som når de handler dagligvarer, er opptatt av og føler et ansvar for å velge mest mulig bærekraftige produkter. De er også villig til å betale mer for et sertifisert bærekraftig dagligvareprodukt. Selv om vi kan se at kvinner og de yngste i utvalget i større grad er opptatt av bærekraft, er ikke demografiske variabler tilstrekkelig til å forklare hvorfor noen er opptatt av bærekraft mens andre ikke er det. Det er tydelig at merkeordninger gjør det enklere å velge bærekraftige produkter, men samtidig er det mange som oppgir at de ønsker seg et større og bedre utvalg av bærekraftige produkter. I tillegg ønsker de en mye bedre og synligere merking i butikk enn det som er tilfelle i dag. Dagligvarekjedene har en lang vei å gå på disse områdene slik kundene opplever det, også når det gjelder kunnskap hos de ansatte og å vise kundene at de bidrar til en mer bærekraftig utvikling. Side 42

Side 43 Kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon James Stanmore Andersen Country Manager YouGov Norway James.Andersen@yougov.com + 47 92 61 60 83 + 47 22 42 32 00 YouGov Denmark A/S Bryggervangen 55, 1 2100 København Ø Tel: +45 7027 2224 www.yougov.dk YouGov Denmark A/S Agtrupvej 51A, 1 6000 Kolding T: +45 7027 2224 www.yougov.dk YouGov Sweden AB Holländargatan 17 B 111 60 Stockholm Tel: +46 8 41 00 58 10 www.yougov.se YouGov Sweden AB Västergatan 1 211 21 Malmö Tel: +46 40 630 16 20 www.yougov.se YouGov Norway AS Møllergata 13 0179 Oslo Tel: +47 22 42 32 00 www.yougov.no YouGov Finland Oy Myllypellontie 3 C 63 00650 Helsinki Tel: +35 8 40 772 2651 www.yougov.fi Side 44