Kultur for læring i Hedmark fakta og framtid Thomas Nordahl 25.02.15
Alle barn og unge lærer ved rett hjelp og støtte, også i Hedmark
Innhold Betydning av barnehage og skole i dagens samfunn Fakta om Hedmark Kvalitet i pedagogiske institusjoner Hva trengs i Hedmark?
Barnehagens betydning If the race is already halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine what happens in the earliest years (Edward Melhuish, 2013) Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Språkutvikling i barnehagen Melby og Lervåg (2013) viser at de dyktigste fireåringene forstår tre ganger så mange ord og begreper som de svakeste. Når de samme barna vurderes tre år senere har det ikke skjedd noen reduksjon i forskjellene i språkferdigheter. Forskjellene ser ut til å vedvare gjennom grunnskolen knyttet skolefag. Hattie (2012) uttrykker at om du ikke har løst lesekoden til du er åtte år så blir du ingen funksjonell leser. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Forskjeller språklige ferdigheter barnehage (d = 1,9)
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Ca. 15 % av elevene med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) får studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. En kvalitativt god grunnskole skal bidra til både faglig læring, positiv sosial utvikling og en sterk identitet hos elevene. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Andel på trygde- og stønadsordninger som 24 - åringer Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Marginalisering blant ungdom (Rasmussen 2010) Om lag 8-10 % av ungdom/voksne mellom 20 og 25 år er i en marginaliseringsprosess. Dette tilsvarer ca 5 000 i hvert årskull Kostnadene ved 8 % marginaliserte utgjør i nåverdi ca 15 milliarder pr årskull. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdom gjennom utdanning og inn i arbeid vil være på 40 millioner kroner pr år i 42 år. Ut over det økonomiske vil dette også føre til et liv med bedre livskvalitet for den enkelte. Bedre helse Mindre sannsynlighet for rusproblemer Mindre sannsynlighet for kriminalitet Mer stabilt familieliv Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
www.sepu.no
Fra oppsummeringen: Va r framtidige velstand og velferd forutsetter at produktiviteten fortsetter a vokse. Det er bekymringsfullt at norske skoleelever i internasjonale tester viser lave ferdigheter i basisfag, og at alt for mange faller fra i viderega ende skole og høyere utdanning. Det reiser spørsma l om organisering og ledelse av utdanningsinstitusjoner. Kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet. Bedring av kunnskapsniva et i de brede lag av befolkningen er nødvendig for a øke inntektene ba de til den enkelte og til landet. www.sepu.no
Rattsøutvalget om barnehage Det er etter hvert godt dokumentert gjennom forskning at barnehagen kan bidra til a heve produktiviteten i hele utdanningssystemet ved a utjevne forskjeller i elevenes utgangspunkt ved skolestart (Mogstad og Rege 2013). Gevinstene er størst hos grupper som har høy risiko for svake skoleprestasjoner, slik som minoritetsspra klige og barn med lavt utdannede foreldre. Pa tross av sterk økning i barnehagedeltakelsen i alle sosiale grupper de siste a rene, er det fortsatt skjevheter i disfavør av slike grupper. NOU 2015:1, s. 144 www.sepu.no
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fakta om Hedmark og utdanning
Gjennomstrømning i Hedmark Andel av elevene som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang Kilde: SSB
Gjennomstrømning - kommuneoversikt Kilde: SSB
Grunnskolepoeng Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kullet som avsluttet grunnskolen 2013/14 nasjonalt fylkesvis oversikt. Kilde: Skoleporten
PISA 2012 Plassering Matematikk Naturfag Lesing 1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542) 4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538) 5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504) Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)
Grunnskolepoeng i kommunene Hedmark Kilde: Skoleporten
Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring
Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene. Kilde: SSB
Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng
Drøfting Hvordan kan denne sterke sosiale og kulturelle reproduksjonen i Hedmark forklares?
Mors utdanningsnivå og barns kompetanse i barnehagen Høyere utdanning 508 515 Videregående opplæring 477 484 Sosiale ferdigheter Språklige ferdigheter Grunnskole 447 489 420 440 460 480 500 520 540 Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Kvalitet i pedagogiske institusjoner
Hva er kvalitet? Strukturkvalitet økonomi, formell kompetanse, bygninger, læreplan, lovverk, hjemmet og elevforutsetninger. Prosesskvalitet ledelse, undervisning, pedagogisk praksis og læringsmiljøet i den enkelte skole og barnehage. Resultatkvalitet et læringsutbytte som er maksimalt ut fra barn og unge sine forutsetninger.
Gjennomsnittlig innflytelse på elevenes læringsutbytte (Hattie 2009, Helmke 2013, Mitchell 2014) 38 30 Elevforutsetninger Hjemmet Skolen Læreren/undervisningen 14 18
Strukturkvalitet rammefaktorers betydning for læring Økonomi økonomiske ressurser har relativt liten betydning for resultatkvalitet, og det er ingen land i verden som investerer mer pr barn enn Norge. Lærertetthet (klassestørrelse) har begrenset innflytelse på elevenes læringsutbytte. Skolebygninger liten betydning med unntak av at det skal være ryddig og i orden og at bygningsmassen skal danne gode rammer for undervisning. Skolestørrelse liten betydning for for resultatkvalitet men bør ikke være for små (<100 200 elever) og ikke for store (> 2000 3000 elever).
Drøfting Strukturkvalitet er viktig, men hvorfor har det relativt liten betydning for barn og unge sin læring?
Prosesskvalitet som gir god resultatkvalitet ut fra forskningsbasert kunnskap. Feedback til den enkelte elev knyttet til læringsprosesser og læringsstrategier, ikke kun læringsresultat. Lærere som er opptatt av og har kunnskap om sin innflytelse på elevenes framgang i læring. Fra overflatekunnskap (automatisering) til dybdekunnskap til overføring av kunnskap Lærere som er tydelige ledere av undervisningen og har en god relasjon til elevene Lærere med god fagdidaktisk kompetanse. Skoleledere som utøver pedagogisk ledelse og etablerer en læringsorientert kultur i den enkelte skole.
Forbedring av prosess- og resultatkvalitet. Det er fullt mulig å opprettholde og forbedre både prosess- og resultatkvalitet i Hedmark også om det eventuelt blir økonomiske nedskjæringer. Om vi ikke tror på det har vi et demokratisk problem fordi vi overlater alt til den enkelte lærers oppfatninger og innstillinger. Det er viktig at det ikke gripes til enkle strukturelle løsninger eller ideologisk baserte pedagogiske strategier.
Faktorer som kan forklare Finland sin suksess i skolen (Mitchell, 2014) Stabil utdanningspolitikk med en balanse mellom sentralisert og desentralisert styring av undervisningen. Lærere med høy formell og reell kompetanse på alle plan utdanningssystemet. Læreryrket har høy status og lærere har autoritet i samfunnet. En felles offentlig skole for alle elever. Pedagogiske tiltak med høy kvalitet som gjennomføres i hele utdanningssystemet.. Omfattende støtte til elever som mindre gode læreforutsetninger gjennom høy kompetanse hos lærerne. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hva trengs i Hedmark for å forbedre resultatkvalitet?
Evidens og kontekst Evidens Sterk Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Rammeverk for overgang fra evidens til praksis Med evidens menes her institusjonens innstilling til og anvendelse av forskningsbasert kunnskap. En privatisert institusjon med stor metodefrihet og der den enkelte har stor tillit til egne erfaringer, vil innebære svært svak evidensorientering. Kontekst forholder seg til institusjonens kjennskap til egen kultur, praksis og resultater. Lite kunnskap om egen praksis og barn og unge sin utvikling og læring på egen institusjon, vil være svak kontekstorientering. Her vil sterk kjennskap til egen kontekst ofte kreve kartlegging av institusjonens praksis og resultater. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Evidens og kontekst Evidens Sterk Ideelt for utvikling/forbedring Svak Kontekst Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning
1. Etabler en sterk mål- og resultatorientering Ha fokus på noen få mål. Ontarioregionen i Canada har hatt tre overordnede mål: literacy, numeracy, high school graduation og well-being (K-12). Det er nødvendig med systemer som til enhver tid gir informasjon om elevenes faglige og sosiale læring. Resultatene gjøres tilgjengelig og følges opp av lærerne, skoleledelsen og av skoleeier for å støtte den enkelte skole. Måling og kartlegging har ingen verdi om den ikke har innflytelse på undervisning og læring.
Data for å utvikle skolen og undervisningen Overordnet mål, visjon Evidensbaserte beslutninger og prioritering Datainnsamling Analysere og fortolke data
Data i dag er praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for lærere, elever, foreldre Møter i skolen/grupper om læringsutbytte, karakterer, fravær og lignende Tidlig og kontinuerlige intervensjoner på bakgrunn av tilgjengelige data Oppfølging og evaluering av utvikling på bakgrunn av endringstiltak
Sett ansikt på data Skolens resultater Trinnets resultater Klassens resultater Elevenes resultater
2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse.
Richard F. Elmore (2013): I used to think And now i think Jeg pleide å tenke at folks verdier var avgjørende for deres måte å gjøre ting på. Nå tenker jeg at folks handlinger er avgjørende for deres verdier. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
2. Bygg kollektiv kapasitet og kompetanse Det må aktivt handles fordi det er primært handling som bidrar til engasjement og motivasjon og dermed kompetanse. Aktiv pedagogisk skoleledelse av avgjørende for å kunne realisere god resultatkvalitet. Skolens og lærerens kapasitet skal bygges kollektivt og utviklingen av kompetanse bør knyttes til den pedagogiske praksis på den enkelte skole.
Forståelse av kompetanse Utvikling av kompetanse handler om to grunnleggende forhold: 1. Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok 2. Tilegnelse og bruk av ny kompetanse Dette kan betegnes som kunnskapsmobilisering der egen kompetanse i institusjonen løftes fram, drøftes og knyttes til forskningsbasert kunnskap. Kunnskapsmobilisering kan også knyttes til en kommune, em region og et fylke. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
3. Realiser en forskningsbasert praksis Det bør anvendes tiltak og strategier som forskning har dokumentert at sannsynliggjør best mulig læringsutbytte for elevene. Vektlegging av metodefrihet og autonome lærere alene, er ingen garanti for gode resultater. Det er mer uttrykk for relativisme, der alt er like bra. All praksis er ikke like bra, vi har god dokumentasjon på hvilken type undervisning som gir det beste læringsutbytte for elevene.
Anvendelse av det som virker Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011). Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Drøfting Hva kan Høgskolen i Hedmark bidra med for å forbedre prosessog resultatkvalitet i Hedmark.
Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen og hverdagsliv. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.