Helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten

Helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten Foto: Svein Kristiansen.

Innledning Fagforbundet arbeider for at alle i helse- og sosialtjenestene skal få bruke og utvikle sin kompetanse og verdsettes for den jobben de gjør. Helsefagarbeidere har en sentral rolle i kommunenes helse- og omsorgs tjenester. I følge beregninger fra Statistisk sentralbyrå, kan det bli et stort underskudd av helsefagarbeidere fram mot 2025. Skal en lykkes i å rekruttere nok helsefagarbeidere, må arbeidsgivere kunne tilby hele, faste stillinger og gode faglige utviklingsmuligheter. Nok læreplasser av god kvalitet er også avgjørende for å sikre nødvendig tilgang på helsefagarbeidere i årene framover. Samhandlingsreformen stiller økte krav til kommunene. Det er nød - vendig å bygge opp kompetanse, og videreutvikle personell innenfor spesialiserte oppgaver i kommunehelsetjenesten. I dette bildet, med raske utskrivning fra sykehus, og færre sykehusinnleggelser, er det viktig å styrke både den grunnleggende pleien, omsorgen og den medmenneskelige kontakten med pasienter og pårørende. Vi trenger både mer spesialiserte og mer omfattende og grunnleggende helse- og omsorgstjenester i kommunene. 2 FAGFORBUNDET

Helsearbeiderfaget Helsearbeiderfaget er en fireårig videregående opplæring, hvorav to år består av opplæring i bedrift: Videregående trinn 1 (Vg1) helse- og oppvekstfag Videregående trinn 2 (Vg2): helsearbeiderfag To år opplæring i bedrift/virksomhet (helsefagarbeider) Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er helse - fag arbeider. Helsefagarbeidere har autorisasjon som helsepersonell. Informasjon om innholdet i læreplanene finnes på utdanningsdirektoratets nettsider; udir.no Praksiskandidater Mange voksne har mye arbeidserfaring, men mangler papirer som dokumenterer kunnskapene deres. En del av dem kan få fag-/svennebrev ved a ta en teoretisk prøve for deretter å gå opp til fagprøven. De kalles praksiskandidater. Praksiskandidater er voksne som har minst 25 % lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. Praksisen må være allsidig og dokumentert, dekke de mest vesentlige delene av innholdet i læreplanen for Vg3/opplæring i bedrift/virksomhet i lærefaget, og godkjent av fylkeskommunen for fag- eller svenneprøven kan avlegges. Fylkeskommunen har ansvar for fagprøve for praksiskandidater. Utdanningsetaten i fylkeskommunen kan kontaktes for mer informasjon om fagprøven, bade når det gjelder den teoretiske delen, den praktiske delen av fagprøven og krav til praksistid. Kompetansekartlegging kompetanseutvikling Fagforbundet mener at kommunene, pasientene og ansatte er best tjent med at ansattes kompetanse kartlegges og videreutvikles. Dette er effektiv ressursutnyttelse og god personalpolitikk. Det er et lederansvar å ha innsikt i den enkelte ansattes samlede kompetanse, ha opplæringsplaner på individ og organisasjonsnivå, samt en strategisk plan for fremtidig kompetansebehov. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 3

Eksisterende stillingskoder må ikke omgjøres, før en har foretatt en grundig vurdering av behov, ressurser og utviklingsmuligheter i personalgruppen. Den enkelte ansattes totale kompetanse skal verdsettes og brukes. Alle ansatte i helsesektoren skal ha mulighet til faglig kompetanseheving i et kompetanseutviklende miljø. Nyansatte, uavhengig av yrkesgruppe, trenger tid og veiledning ved oppstart av ny jobb i helse- og omsorgstjenesten. Grunnutdanningen er bare ett av flere elementer i den enkeltes totale kompetanse. Yrkeserfaring, annen relevant erfaring, videreutdanning, holdninger og verdier, er andre komponenter som utgjør helsefagarbeiderens kompetanse. Fagforbundet arbeider for økt verdsetting av den enkeltes helhetlige kompetanse, og at den samlede kompetansen legges til grunn ved tildeling av oppgaver og ansvar. Etter- og videreutdanning kan hindre omgjøringer Læring på arbeidsplassen Mye læring skjer på arbeidsplassen, som er en svært viktig lærings - arenaer for alle ansatte. Kommunene må ha gode systemer for intern opplæring som omfatter hele personalgruppa. Alle enheter må definere og synliggjøre sitt kompetansebehov, og ha en god plan for hvordan personellet kan benyttes mest mulig rasjonelt. Alle enheter bør ha forpliktende kompetanseplaner med klare mål som samsvarer med kommunens kompetansebehov. Helsefagarbeideren må gis større mulighet til å delta på interne opp - lær ingstiltak som kurs, seminarer, veiledning og mentorordninger, for å kunne fylle nye funksjoner og løse nye oppgaver. Her er det ulik praksis i kommunene. Fagforbundet arbeider for at alle ansatte, herunder helsefagarbeidere, får lik mulighet til å delta på felles praksisarenaer og opplæringstiltak, sammen med andre helseprofesjoner. Slik legges grunnlaget for tverrfaglig samspill, teamarbeid og nye arbeidsformer. 4 FAGFORBUNDET

Klinisk fagstige Fagforbundet, Seksjon helse og sosial har en ordning med Klinisk fagstige, som kan bidra til å dokumentere helsefagarbeideres kompetanse, og stimulere til videre kompetanseutvikling. Se mer om Klinisk fagstige på Fagforbundet, Seksjon helse og sosials hjemmeside: fagforbundet.no/shs/ Fagskoler Fagskoleutdanning er en god karriere - vei for helsefagarbeidere. Fagskoleutdanningene bør gjøres bedre kjent, og verdsettes ytterligere i virksomhetene, da de tilbyr gode, yrkesrettete videreutdanninger. Arbeidsgivere som trenger yrkesrettet spisskompetanse, kan benytte seg av fagskoletilbudene for sine ansatte: som et viktig bidrag for å beholde og rekruttere personell, som får en kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Fagskolene har mange utdanningstilbud for helsefagarbeidere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere. Fagskoleutdanning gir en kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) godkjenner fagskoletilbud i helse- og oppvekstfag. Følgende godkjente videreutdanninger tilbys i fagskole: Helse, aldring og aktiv omsorg Psykisk helsearbeid og rusarbeid Kreftomsorg og lindrende pleie Barsel og barnepleie Rehabilitering Veiledning Tverrfaglig miljøarbeid Spesialrenhold i helsetjenesten Helseadministrasjon miljøarbeid til mennesker med funksjonsnedsettelse Livsstils- og kroniske sykdommer Oppvekst: Barn med særskilte behov HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 5

I tillegg til disse videreutdanningene som bygger på nasjonale fagplaner, godkjent av NOKUT, finnes det også andre lokale tilbud om helsefaglig videreutdanning på fagskolenivå, som også er godkjent av NOKUT. En oversikt over godkjente tilbud ligger på: nokut.no og på helseogoppvekstfag.no Mer informasjon finner en også på: fagskolen.info Det kan gis økonomisk tilskudd til utdanningen fra staten, arbeidsgiverne og gjennom Fagforbundets stipendordning. Den enkelte helsefagarbeiders ansvar Fagforbundets medlemmer i kommunenes helse- og omsorgstjenester er forpliktet av helsepersonellovens bestemmelser, samt de yrkesetiske retningslinjene for Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. De etiske retningslinjene er en felles plattform, og skal bidra til at hvert medlem tar ansvar for at egen yrkesutøvelse holder en god faglig og etisk standard. Se fagforbundet.no/shs/etikk/ Helsepersonelloven understreker den enkelte helsearbeiders individuelle ansvar, samt virksomhetens forpliktelse til å organisere tjenesten slik at den enkelte er i stand til å utøve helsetjeneste på en faglig forsvarlig måte. Dette ligger til grunn for all yrkesutøvelse i helse- og omsorgssektoren, og gjelder alle som utøver helse- og omsorgstjenester. Profesjonsnøytralitet Helse- og omsorgstjenesteloven tar i likhet med helsepersonelloven utgangspunkt i funksjon, og ikke profesjon. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. er altså profesjonsnøytral. Profesjonsnøy tralitet innebærer selvsagt ikke en svekkelse av kravene til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Men det gir et sterkt signal om at det er den enkeltes totale kompetanse som er avgjørende for yrkesutøvelsen. Det vil si at arbeidserfaring, etter- og videreutdannelse, personlig egnethet samt formelle grunnutdanning til sammen bestemmer den enkeltes kompetanse. Innen en og samme yrkesgruppe vil det være ulikheter i realkompetansen hos arbeidstakerne. 6 FAGFORBUNDET

Helsepersonelloven 4 Forsvarlighet Forsvarlighetskravet, 4 i helsepersonelloven,( se egen ramme), bryter med tidligere tiders praktisering av yrkesmonopol for de enkelte helsepersonellgruppene. Loven legger opp til at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra det enkelte helsepersonellets kompetanse, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Forsvarlighetskravet er styrende for hvem som kan gjøre hva; ikke yrkesutdanningen i seg selv. Det er få bestemmelser i helsepersonelloven som gir en enkelt profesjon monopol på arbeidsoppgaver. Eksempelvis er det ingen oppgaver i sykepleietjenesten som i utgangspunktet er forbeholdt sykepleiere. En helsefagarbeider kan ha ansvarsvakter uten sykepleiere som bakvakt, så lenge dette er faglig forsvarlig. Det må foretas en konkret vurdering av pasientenes tilstand, helsefagarbeiderens kompetanse, legens tilgjengelighet osv. Den økte vektleggingen av den enkeltes totale kompetanse, kan føre til at helsepersonell innenfor samme yrkesgruppe og på samme arbeidssted kan utføre ulike arbeidsoppgaver eller få tildelt ulikt ansvar. Arbeidsgiver gis på denne måten anledning til å utnytte ressursene i personellgruppa på en bedre måte. Når den enkelte påtar seg oppgaver og utfører oppgaver, er det viktig at helsepersonellovens forsvarlighetskrav alltid er styrende for yrkesutøvelsen. Dette innebærer at den enkelte ikke må overskride egne faglige kvalifikasjoner; hver enkelt må kjenne sin egen kompetanse og sine egne muligheter og grenser. Helsepersonelloven åpner altså for en fleksibel og rasjonell bruk av helsepersonell. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 7

Helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Virksomheter som utvikler gode kompetanseutviklende fagmiljø, har et godt utgangspunkt for å vurdere kompetansebehovet. Det er den enkelte helsearbeiders ansvar å delta aktivt i kompetanseutvikling som arbeidsplassen legger til rette for. Legemiddelhåndtering Helsefagarbeidere er en sentral yrkesgruppe i håndtering av legemidler i kommunal helse- og omsorgstjeneste, da de ofte blir tildelt (delegert) slike oppgaver. Helsefagarbeidere deltar etter de gjeldende bestemmelsene for opplæring, rutiner og vurdering av kompetanse, som regelverket har satt. 8 FAGFORBUNDET

Forskrift om legemiddelhåndtering stiller krav til virksomheten og lederen. Lederen skal sørge for skriftlige rutiner, og prosedyrer for hvilken kompetanse man trenger for å dele ut legemidler til pasientene, og en navngitt liste over hvem som har denne kompetansen. Det skal også framkomme beskrivelse av hvilke oppgaver den enkelte skal utføre. Virksomhetsleder skal sørge for at de ansatte som deltar i legemiddelhåndtering har nødvendig kompetanse, og sørge for opplæring når det er nødvendig for å utføre oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering. Alle som deltar i legemiddelhåndtering har også et eget ansvar for å vedlikeholde sin kompetanse. For mer informasjon om legemiddelhåndtering, se Fagforbundet, Seksjon helse og sosials kompendium og nettløsning om legemiddellære her: legemiddelhaandtering.no Flerfaglig samarbeid Fagforbundet mener flerfaglig tilnærming er det beste utgangspunktet for kvalitetsutvikling, herunder aktiv brukermedvirkning og kompetanseutvikling på arbeidsplassen. Ingen i helse- og sosialsektoren er ferdig utdannet. De ansatte trenger jevnlig etter- og videreutdanning og veiledning. Vi trenger hverandres kompetanse på tvers av yrkesgruppene og innen den enkelte yrkesgruppe. Anerkjennelse og mulighet til medvirkning og selvrealisering i jobben er nøkkelen til et godt tverrfaglig miljø på arbeidsplassen. Ansatte som selv får anerkjennelse og får medvirke aktivt i utformingen og organiseringen av arbeidet, vil også være bedre rustet til å legge tilrette for aktiv bruker - medvirkning. Kompetanse, kunnskap og erfaringer er en ressurs som det blir mer av, når en deler med hverandre, og er ressursbesparende. Ett aspekt ved tverrfaglighet er vilje og evne til å henvise videre. En helsefagarbeider som er trygg i sin egen yrkesrolle og inngår i et godt tverrfaglig samarbeid, vil lettere melde fra om at pasienten trenger et annet tilbud/tjenesteutøver, når egen kompetanse ikke strekker til. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 9

Et godt tverrfaglig samarbeid vil kunne bedre rekrutteringen, og til syvende og sist føre til best mulig tjenester til pasientene innenfor de gitte økonomiske rammene. Gode fagmiljøer omfatter alle For å bidra til å skape trygghet, utvikling og vekst i yrkesfunksjonen, er det viktig at lederne anerkjenner den enkeltes arbeidsinnsats og kompetanse. En god leder gir mulighet for medvirkning og innflytelse på egen arbeidssituasjon. Å bli møtt med anerkjennelse fra ledelsens side vil bidra til at ansatte lettere anerkjenner andre. Ansatte må oppleve at de har medbestemmelse, for at de skal trives og gi pasientene og brukerne et best mulig tjenestetilbud. Ledelsen må legge til rette for dette. Moderne lederskap, der lederen ser den enkeltes ressurser og ikke bare profesjonstilhørighet, vil bidra til en bedre organisering av arbeidet. For at ressursene skal kunne benyttes på en best mulig måte, er det viktig at helsepersonell er klare på hvilken kompetanse de har, og at de har kjennskap til kollegaenes kompetanse. Dette vil kunne fremme gjensidig anerkjennelse, respekt og samarbeid på tvers av yrkesgruppene. Ingen ansatt skal kjenne seg uønsket og overflødig i kommunenes helse- og omsorgstjeneste! Fagforbundet må bidra til at dette ikke skjer. Målet må være å skape, og vedlikeholde helsefremmende arbeidsplasser, der alle ansatte verdsettes av leder, får bruke sin kompetanse og der alle ansatte deltar i, og bidrar til å utvikle det faglige og sosiale fellesskapet. Arbeidsmiljølovens 1-1 slår fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende. Begrepet helsefremmende arbeidsplasser, har mange ulike betydninger. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive virksomheter. For den enkelte arbeidstaker, betyr en helsefremmende arbeidsplass bedret livskvalitet gjennom økt jobbtilfredshet og færre jobbrelaterte helseplager. En mye brukt definisjon av helsefremmende arbeid er «den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse». Å kjenne at en har innflytelse og mulighet til å påvirke i arbeidslivet, er helsefremmende. 10 FAGFORBUNDET

Arbeidsmiljøloven s 1-1 Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling (1) Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. (2) I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: a) det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, b) arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, c) det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, d) arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, e) det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 11

Fagforbundets krav til arbeidsgiver i omgjøringssaker En leder skal være ivareta alle arbeidstakerne, og gjøre seg godt kjent med den enkelte ansattes totale kompetanse (herunder arbeidserfaring, etter- og videreutdanning). Innholdet i den enkelte ansattes grunnutdanning skal også være godt kjent for lederen. Mange ledere bruker økonomi som argument for å omgjøre stillinger og redusere antall års - verk. Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte kan bidra til å minne arbeidsgiver om hvilke krav til kvalitet som må opprettholdes. Tillitsvalgte kan og bør stille følgende krav til ledelsen: I en normalsituasjon: Ha kunnskap om hva lovverket krever i forhold til kompetanse Oversikt over oppgavene virksomheten skal løse Reflektert forhold til hvilken samlet kompetanse dette krever av virksomheten Hvilken bemanningssammensetning er hensiktsmessig på kort og lang sikt Innsikt i de enkelte yrkesgruppers generelle formelle kompetanse Innsikt i den enkelte yrkesutøvers formelle og reelle kompetanse Kompetanseplanlegging ut fra virksomhetens behov Kompetanseplaner ut fra de ansattes ønsker Når det tas initiativ til omgjøringssaker: Hva er årsaken til forslaget om omgjøring? Hvis arbeidsgiver kommer med påstander er det ofte lurt å spørre «hvor står det?» Be om dokumentasjon. Dersom endrede oppgaver/kompetansebehov, må disse beskrives grundig. Dersom endrede oppgaver/kompetansebehov, må det vurderes om det er mulig å gi det eksisterende personellet den nødvendige kompetansen, slik at de settes i stand til å ivareta de endrede oppgavene. Dersom alle parter er enig om omgjøringen, må det sørges for meningsfulle oppgaver for det «omgjorte» personellet et annet sted, hvis stillingen er besatt. En må be arbeidsgiver om en skriftlig begrunnelse hvis de mener at det faglige forsvarlighetskravet ikke blir tilfredsstillende ivaretatt uten å gjøre om stillingen. 12 FAGFORBUNDET

Fagforbundets utfordringer i omgjøringssaker Medlemmer må være dyktige til å synliggjøre hva de kan, og tørre å være åpne på det de ikke kan og synliggjøre det de trenger mer kunnskap eller opplæring i. Medlemmer må være positive til å tilegne seg ny kunnskap ikke gi opp å søke om kurs/videreutdanninger etc.! Vi kan bli bedre på å støtte hverandre i det daglige, slik at vi beholder motivasjon og arbeidsglede og gjør en faglig forsvarlig jobb. Tillitsvalgte må kjenne til etter- og videreutdanningsmuligheter for de ulike yrkesgruppene, og for medlemmer uten formell kompetanse, slik at vi kan være raskt ute med alternative forslag, når arbeidsgiver foreslår omgjøringer. Tillitsvalgte må få solid støtte fra kompetansesentra, seksjonene lokalt og sine lokale fagforeninger og fylket i arbeidet mot omgjøringer, nedbemanninger og omplasseringer. Den enkelte arbeidstaker må synliggjøre sin kompetanse som hun eller han får gjennom yrkeskarrieren (realkompetansen) overfor egen leder. Tillitsvalgte må oppmuntre medlemmene slik at de blir dyktigere til å synliggjøre sin totalkompetanse! Arbeidsgivers styringsrett Når det oppstår konflikt på en arbeidsplass henvises det ofte til arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten består i at arbeidsgiver har rett til å lede arbeidet, fordele arbeidet og å kontrollere arbeidet. Den gir også rett til å inngå og å si opp arbeidsavtaler. Styringsretten er begrenset av lovverket på en rekke områder. Arbeidsgivers rett til å si opp arbeidsavtaler, er for eksempel begrenset av arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. Styringsretten gir arbeidsgiver rett til å avgjøre spørsmål som ikke er avgjort i lov, tariffavtale eller personlige arbeidsavtaler. Hovedavtalen skal sikre tillitsvalgtes mulighet til medbestemmelse og drøfting av forhold som kan innebære endringer slik som omgjøringer mv. i virksomheten. Det finnes ingen lov som regulerer kravene til kvalifikasjoner for å kunne jobbe i kommunehelsetjenesten. Arbeidsgiver må sørge for at virksomheten drives i samsvar med forsvarlighetskravet, slik det kommer til uttrykk i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og i helse personelloven. HELSEFAGARBEIDERE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 13

Plikten til forsvarlig virksomhet påhviler også det enkelte helsepersonell se omtale av helsepersonelloven 4. Avslutning Fagforbundet håper at arbeidsgivere i kommunehelsetjenesten har god kunnskap om hvilken kompetanse helsefagarbeidere har, vet å verdsette dem og ser muligheten for å videreutvikle de ansatte ut fra de yrkesfaglige utfordringene helsetjenesten står over for. Som det går fram i dette heftet, har helsefagarbeidere en utdanning og kompetanse som er svært anvendbar i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Det er derfor nyttig for kommunene å satse på helsefagarbeiderne, og sørge for gode arbeidsforhold og faglige utviklingsmuligheter. Det vil lønne seg for kommunene. 14 FAGFORBUNDET

omtanke solidaritet samhold Fagforbundet Info Trykk: Aktietrykkeriet 12.15 2 000