Bli helsefagarbeider.

Transkript

1

2 Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel igjen se hva som er fakta om helsefagarbeideren: Myte: Helsefagarbeidere tjener dårlig Fakta: Helsefagarbeiderens lønn ligger i toppskiktet sammenliknet med tilsvarende utdanninger fra videregående skole. Lønnstall fra Fagforbundet (2011) viser at en nyutdannet helsefagarbeider har en startlønn på minimum kroner i året. Det er inkludert et ubekvemstillegg, siden de aller fleste helsefagarbeidere jobber i turnus med kvelds- og nattevakter. I den toårige læretiden etter Vg2 får du 50 prosent av lønnen, og du deltar i vanlig turnus. De fleste har ikke studielån, og det gjør at helsefagarbeiderne har et bedre økonomisk utgangspunkt når de går inn i arbeidslivet enn de som har valgt yrker som krever lengre utdanning og mer studielån. Myte: Som helsefagarbeider jobber du bare med gamle mennesker Fakta: Helsefagarbeideren har kontakt med mennesker i alle aldre, fra barn til voksne og gamle. Som helsefagarbeider har du varierte arbeidsoppgaver, og du kan velge blant mange forskjellige arbeidsplasser. Du kan jobbe med mennesker under rehabilitering etter sykdom og ulykke, i psykisk helsearbeid og i rusomsorg. Du kan velge å arbeide i hjemmesykepleien eller på sykehjem. Mange jobber for personer med nedsatt funksjonsevne. Andre har arbeidsplassen sin på institusjoner for barn og unge og på sykehus. Myte: Å jobbe som helsefagarbeider er lite spennende Fakta: Helsefagarbeideren må takle mange forskjellige og utfordrende situasjoner i møte med mennesker som har ulike behov. Helsefagarbeideren kommer i kontakt med mennesker i ulike livssituasjoner. Alle har det til felles at de trenger din hjelp. Din jobb er å hjelpe dem til å mestre eget liv, enten det er i eget hjem, på institusjon, sykehjem eller sykehus. Det betyr at oppgavene er mange og varierte. Du kan få frihet til å være kreativ og forme arbeidsdagen din selv.

3 Hva lærer du i helsearbeiderfaget? Som helsefagarbeider skal du takle mange situasjoner i møte med forskjellige mennesker, og du får brukt ulike sider ved deg selv. Er du flink til å prate med mennesker, tar du utfordringer eller har du for eksempel god innlevelsesevne, så kan helsefagarbeider være noe for deg. I utdanningen får du verdifull kompetanse for å bli en god helsefagarbeider. På Vg1 Helse- og sosialfag lærer du generelt om helse- og sosialfag. På Vg2 Helsefagarbeider har du følgende yrkesrettede programfag: Helsefremmende arbeid handler om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som styrker helse, trivsel og livskvalitet. Du lærer om hva livsstil, fysisk aktivitet og kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme helse. Kommunikasjon og samhandling handler om møtet mellom mennesker, uavhengig av alder, språk, kultur, religion, livsførsel eller funksjonsnivå. Du blir bevisst din egen væremåte og atferd, lærer ulike kommunikasjonsteknikker, konflikthåndtering, observasjon og regelverk om taushetsplikt og personvern. Yrkesutøvelse handler om å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere eget arbeid. Du lærer også om etiske retningslinjer og relevant regelverk. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper er sentralt. Vg3 Læretid I tredje og fjerde år av utdanningen får du opplæring som lærling på en eller flere arbeidsplasser/bedrifter i omsorgstjenesten, på sykehus eller andre steder. Læretiden bygger på fagene du har hatt på skolen, og du praktiserer det du har lært i teorien. Opplæringen gir god trening i de oppgavene du får når du er ferdig utdannet. Du får hjelp, instruksjon og veiledning av helsepersonell med lang erfaring i yrket. Læretiden varer i to år, og etter bestått fagprøve får du fagbrev som helsefagarbeider. Du søker om formidling av læreplass via vigo.no, i tillegg kan du selv kontakte en aktuell lærebedrift og følge med på om læreplasser blir annonsert. Du får veiledning og hjelp til å søke fra fagopplæringen i fylket ditt, rådgiveren på skolen og lærerne dine. Det er arbeidsplassen/bedriften selv som velger hvem som skal tilbys læreplass hos dem. Du inngår en lærekontrakt med lærebedriften, og i læretida får du lønn tilsvarende en grunnlønn fordelt på to år.

4 Hvor kan jeg få jobb som helsefagarbeider? Du kan velge mellom mange ulike arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren når du er utdannet helsefagarbeider. Mange muligheter Mange barn og unge, voksne og eldre med ulike sykdommer og behov, trenger hjelp, veiledning og pleie i eget hjem eller på institusjon. Halvparten av de som mottar omsorgstjenester i kommunene er nå under seksti år. Du kan for eksempel jobbe med personer som har nedsatt funksjonsevne eller i psykisk helsevern og rusomsorgen. Andre mulige arbeidsplasser er opptrenings- og behandlingssentra for mennesker som trenger rehabilitering etter ulykke eller sykdom. Noen helsefagarbeidere jobber med barn og unge i skolen eller på institusjon, andre arbeider på sykehus. Attraktive helsefagarbeidere Samfunnet har stort behov for helsefagarbeidere. Ny organisering av helse- og omsorgstjenestene med vekt på forebyggende helsearbeid, gjør helsefagarbeiderne stadig mer attraktive og gir spennende utfordringer. Du kan få jobb over hele landet. Videreutdanning Ønsker du å lære mer, er det mange muligheter for videreutdanning på fagskole for helsefagarbeidere. Det er stadig behov for ny kunnskap. Fagskolene gir tilbud blant annet innenfor kreftomsorg, psykisk helsearbeid, eldreomsorg, rusomsorg og veiledning. Skulle du etter hvert ønske å studere ved høyskole eller universitet, kan du med et påbyggingsår skaffe deg studiekompetanse eller søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Helsefagarbeideren kan jobbe:

5 Møt en helsefagarbeider Vil du også gjøre en forskjell i folks liv? La deg inspirere av fire helsefagarbeidere som forteller hva de synes er det beste og det mest utfordrende i deres hverdag som helsefagarbeidere. Spørsmål: 1. Hva gjør du i jobben din? 2. Hva er det beste ved jobben? 3. Hva er den største utfordringen i arbeidsdagen? 4. Hvorfor passer akkurat du til jobben? Irene Borlaug (26), helsefagarbeider på boenheten Moflateveien Moflateveien 1 har åtte beboere med rus- og psykiske problemer. Alle har sin egen leilighet. Vi hjelper til med det beboerne trenger i hverdagen for å fungere. De trenger stabilitet, rutiner og omsorg. De har det ofte vanskelig, og da er det viktig at vi er til stede for dem. Det er ikke alltid vi trenger å snakke så mye. Vi får god tid til beboerne og til å følge dem opp ordentlig. Jeg føler at jeg kan bidra til at de får det litt bedre. Det er krevende og vi møter mange problemstillinger. De kan ofte være fortvilet eller deprimerte, og noen er av og til utagerende. Med rus- og psykiske problemer oppstår det mange vanskelig situasjoner siden de vi jobber med ofte er i ubalanse. Vi må lære oss å håndtere det på en best mulig måte. Vi har et motto og det er: Vi har ikke vanskelige beboere, vi har bare beboere som har det vanskelig. Jeg er rolig og kan ta ting på strak arm, det er viktig i denne jobben. Ine Borge (23), helsefagarbeider på Råkilveien barne-og avlastningsbolig 1. Boligen jeg jobber i er for barn og unge med sammensatte behov. De fleste brukerne er under 18 år. Vi gjør alt fra å skifte på senga til å aktivisere barna med gitarspill eller høytlesning, slik at de får en meningsfylt og morsom hverdag. 2. Barn kommer inn i hjertet ditt på en helt egen måte. Jeg er heldig som får jobbe med dem. 3. Flere av barna har ikke verbalt språk. Vi må lære å tolke hvert enkelt barn gjennom blant annet kroppsspråk. Det er utfordrende, men spennende. 4. Jeg liker barn og blir glad av å kunne hjelpe dem som trenger det. Christian Friessnegg (21) helsefagarbeider på Dønski bo- og behandlingssenter Jeg passer på at de som bor her på sykehjemmet har det bra, at de får det stellet og den maten de skal ha og at de trives. I tillegg til rutinene finner vi på aktiviteter og moro, for å skape litt variasjon i hverdagen. Alle menneskene jeg møter. Det er mange forskjellige folk her, både som brukere og personell. Det trives jeg godt med. Det er utfordrende når det skjer noe uventet, for eksempel hvis en av beboerne har falt og skadet seg eller noen blir syke. Jeg er omsorgsfull og bryr meg, i tillegg er jeg blid og flink til å få kontakt med mennesker. Vivian Undem (22), helsefagarbeider på Veumåsen Bofellesskap 1. Jeg jobber med en respiratorpasient. Han har en muskelsvinnsykdom og kan verken bevege seg eller spise på vanlig måte, og han trenger respirator for å puste. Han bor i sin egen leilighet på Veumåsen Bofellesskap, men trenger bistand 24 timer i døgnet. Jeg fungerer som hans armer og ben, og sørger for at han har det han trenger til enhver tid. Det blir mye dagligdagse ting som å vaske klær og bare være selskap hvis han ønsker det. Vi gir han mat gjennom sonde og da må vi passe på at han får riktig mengde og at det blir satt opp riktig. 2. Å jobbe med bare én pasient gjør at man blir veldig godt kjent og får et nært forhold til pasienten. 3. Stopper respiratoren kan pasienten dø; det gjør at vi hele tiden må passe på, og piper respiratoren må vi handle raskt. Da må vi sjekke ut hvorfor den ikke virker og sørge for at Jørn får pustehjelp med en manuell pusteballong. 4. Fordi jeg er tålmodig og glad i mennesker.