Kunnskapsbasert praksis i kliniske praksisstudier for ergoterapeutstudenter ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Høgskolen i Oslo og Akershus(HIOA) Susanne Grødem Johnson utdanningsleder og høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet (HVL) Else Britt Bruset høgskolelektor og Cand. Polit., Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) Kari Margrete Hjelle førstelektor, Høgskulen på Vestlandet (HVL) Malin Mongs fagutviklings ergoterapeut, Ergoterapi spesialist i somatisk helse, Oslo Universitetssykehus Unni Sveen professor i ergoterapi, Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA)
Bakgrunn Helse- og sosialfagarbeidere er forventet å arbeide kunnskapsbasert (KBP) og KBP bør integreres gjennom hele studieforløpet, inkludert praksisstudiene (Olsen et.al. 2013). Barrierer for studenter i å utøve KBP i praksisstudier kan være: Manglende kunnskap om KBP hos studentene og manglende kunnskap, tid og støtte fra praksisveiledere (Olsen et.al, 2013 og 2014: Bradley et.al., 2005; Stronge og Cahill, 2012). KBP arbeidsfil som verktøy i prosessen med å arbeide kunnskapsbasert (Kongerud og Vandvik, 2013) Kunnskapsbasertpraksis.no
Undervisning i KBP i Bergen (HVL) og Oslo (HiOA) Undervisning slik den gjøres i dag Integrert i alle emner Alle stegene i KBP fokuseres på Studentene har arbeidskrav, hvor KBP enten er en del av eller hele arbeidskravet Noe ulik undervisning av KBP i Bergen og Oslo Oslo KBP-prosjekt 2007-2009 med praksis (Berg, Bruset, Dahl, Sveen, Andersson, Michelet, og Stubbings, 2012) 2. års-studentene formulerte en problemstilling fra praksis sammen med veileder. Søkte opp kunnskap om temaet som ble presentert på praksisstedet. Dette arbeidskravet er videreført Veiledere og studenter ble presentert for KBP arbeidsfil i kull 2. Frivillig utfylling av arbeidsfilen. Bergen Studentene ble presentert for KBP arbeidsfil i kull 2 og 3. Frivillig utfylling i kull 2, mens kull 3 hadde dette som arbeidskrav. I tillegg måtte kull 3 presentere en forskningsartikkel for veileder i løpet av praksisperioden. 3
Hensikt Hensikten med studien er å undersøke selvrapportert holdning til og implementering (atferd) av kunnskapsbasert praksis (KBP) etter gjennomført praksisstudier i 2.klasse.
Hypotese før oppstart Vi antok at ved å tilføre ekstra fokus på KBP i tilknytning til praksisstudier, ville studentene rapportere økt holdning og atferd knyttet til KBP. http://digitaldidaktikk.no/refleksjon/detalj/laeringsteorier 5
Metode Måleinstrument: KBP implementerings og holdningsskala Deltakere: 2.klasse ergoterapistudenter i Bergen og Oslo Intervensjon: Undervisning i KBP før praksisstudier og arbeidskrav knyttet til KBP i løpet av praksisstudiene ved bruk av KBP arbeidsfil Datainnsamling: Etter gjennomført praksis ble studentene spurt om å fylle ut spørreskjema. Disse ble utlevert i papirformat i en skoletime. 6
Dataanalyse Gjennomsnittsverdier for alle svarene fra hele populasjonen presenteres (N= 126) Paret t-test benyttet for å analysere resultatene på tvers av kullene, både i Bergen og Oslo Data ble analysert ved bruk av statistisk dataprogram SPSS for Windows versjon 24 7
Resultat Antall deltakere: 126 studenter Bergen: 72 studenter (56,3%) i Bergen Oslo: 54 studenter (43,7%) i Oslo 92,1% av studentene er mellom 20-30 år, hvor 84,9% var kvinner. 12,0% har gjennomført tidligere bachelorutdanning 6,4% har annen helsefaglig utdanning.
Resultat Implementering (atferd) KBP implementeringsskala består av 18 utsagn Etterspør i hvilken grad aktiviteter forbundet med en kunnskapsbasert atferd er utført de siste åtte uker. Totalskår for skjemaet kan variere fra 18-90. 1 2 3 4 5 Ingen ganger en tre ganger fire fem ganger seks åtte ganger > åtte ganger Gjennomsnittlig skår (N=126): 33,7 9
Resultat Implementering (atferd) Sammenlikning mellom kullene viser at de som har fått ekstra oppgaver eller fokus på KBP knyttet til praksisperioden, skårer statistisk lavere på mellom en til fem påstander. Påstand 1: Bruk av kunnskap fra ulike kilder for å endre min kliniske praksis Påstand 2: Kritisk vurdert en forskningsstudie Påstand 6: Presentert forskningsbasert kunnskap i en rapport eller presenter for mer enn 2 kollegaer Påstand 12: Vært inne i Cochrane-databasen over systematisk oversikter Påstand 18: Fremmet bruk av KBP blant mine kollegaer 10
Resultat - Holdning KBP holdningsskala består av 16 utsagn Etterspør i hvilken grad aktiviteter forbundet med en kunnskapsbasert atferd er utført de siste åtte uker. Totalskår for skjemaet kan variere fra 16-80. 1 2 3 4 5 Svært uenig Uenig Verken-heller Enig Svær enig Gjennomsnittlig skår (N=126): 56, 5 11
Resultat - Holdning Sammenlikning mellom kullene viser at de som har fått ekstra oppgaver eller fokus på KBP knyttet til praksisperioden, skårer statistisk lavere på to av påstandene, mens høyere på to av påstandene. Påstand 2: Jeg kjenner til trinnene i KBP (lavere) Påstand 8: Jeg er sikker på at jeg kan anvende KBP på en tidseffektiv måte (lavere) Påstand 11: Jeg tror KBP tar for mye tid (høyere) Påstand 13: Jeg tror KBP er vanskelig (høyere) 12
Konklusjon og betydning for teoretiske studier & praksisstudier Systemiskpaedagogik.dk
Kilder Berg, M., Bruset, E-B., Dahl, M., Sveen, U., Andersson, L., Michelet., M. og Stubbings, J.G. (2012) Samarbeidsprosjekt for studenter og klinikere. Utvikling av ferdigheter i kunnskapsbasert praksis. Norske Ergoterapeuten. 55 (2); s.30-35. Crabtree, J.L., Justiss, M. og Swinehart, S. (2012) Occupational therapy master-level students` evidence-based practice knowledge and skills before and after fieldwork. Occupational therapy in health care. 26:2-3, s.138-149, DOI: 10.3109/07380577.2012.694584 Hjelle, K.M. (2008) Integrering av kunnskapsbasert praksis ved ergoterapeututdanningen i Bergen. Ergoterapeuten (norsk). 51 (1) URL: http://hdl.handle.net/10049/161 Kongerud, I.C. og Vandvik, P.O. (2013) Arbeidsfiler som læringsverktøy i kunnskapshåndtering. Tidsskrift for Norsk Legeforening. 133, s.1587-90. doi: 10.4045/tidsskr.12.1441 Kunnskapsbasertpraksis.no http://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis Melnyk BM, Fineout-Overholt E, Mays MZ. The Evidence-Based Practice Beliefs and Implementation Scales: Psychometric Properties of Two New Instruments. Worldviews on Evidence- Based Nursing. 2008;5:208 16. Olsen, N.R., Larun, L. og Vandvik, P.O. (2011) KBP læringsverktøy. Kunnskapsbasertpraksis.no Tilgjengelig fra: http://kunnskapsbasertpraksis.no/wp-content/uploads/2011/09/kbp- L%C3%A6ringsverkt%C3%B8y.pdf Olsen, N.R., Bradley, P., Lomborg, K. og Nortvedt, M.W. (2013) Evidence based practice in clinical physiotherapy education: a qualitative interpretive description. BMC Medical Education. 13:52. DOI. http://www.biomedcentral.com/1472-6920/13/52 Olsen, N.R., Lygren, H., Espehaug, B., Nortvedt, M.W., Bradley, P. og Bjordal, J.M. (2014) Evidence-based Practice Exposure and Physiotherapy Students` Behaviour during Clinical Placements: A Survey. Physiotherapist Research Internasjonal. Sabus, C. (2008) The effects of modeling evidence-based practice during the clinical internship. Journal of Physical Therapy Education. 22: s.74-84 Snibsøer, A.K., Olsen, N.R., Espehaug, B. og Nortvedt, M.W. (2012) Holdning og atferd knyttet til kunnskapsbasert praksis. Sykepleien forskning. 7(3)(232-241) DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0129 Stronge, M. og Cahill, M. (2012) Self-reported Knowledge, Attitude and Behaviour towards Evidence-based Practice of Occupational Therapy Students in Ireland. Occupational Therapy Internasjonal. 19: s.7-16. Stube, JE. og Jedlicka, JS. (2007) The acquisition and integration of evidence-based practice concepts by occupational therapy students. American Journal of Occupational Therapy. 61: s.53-61. Young, T., Rohwer, A., Volmink, J. og Clarke, M- (2014) What are the effects of teaching evidence-based health care (EBHC)? Overview of systematic reviews. Plos One. 9(1). doi: 10.1371/journal.pone.0086706
Takk for oppmerksomheten! Ta gjerne kontakt! Susanne Grødem Johnson E-post: sgjo@hvl.no Telefon: 922 13 202