Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no Poltdrektoratet Deres ref. Vår ref. Dato: 15.10.17 Hørng NOU 2017:9 - Polt og bevæpnng 1- Innlednng Poltet skal vareta samfunnet og borgernes behov for trygghet ved ulykker og straffbare handlnger. Det medfører at poltet må løpe nn stuasjoner der andre skal løpe fra. Bevæpnng er mange tlfeller helt nødvendg for å løse oppdragene med tlstrekkelg skkerhet for alle nvolverte, og er derfor en naturlg del av poltets vrksomhet som må håndteres hverdag og krse. Våpen har et betydelge skadepotensale som stller store krav tl vrksomhet og personell som har fullmakt og plkt tl å bruke slke maktmdler samfunnets tjeneste. Debatten om poltets våpenbruk har fått større oppmerksomhet de sste år. Det har vært flere hendelser med skoleskytng andre land, den dramatske 22.jul 2011 Oslo og på Utøya, og terrorhandlnger Europa. V ser tydelgere krav og forventnnger tl at poltet skal grpe raskt nn ved akutte hendelser, samtdg som man ønsker seg et ubevæpnet, tlbakeholdent og svlt preget polt det daglge. Det er to hensyn som kke er lett å balansere. Samfunnets regulerng av poltets våpenbruk har drekte og vesentlg betydnng for skkerheten tl etatens arbedstakere, og dermed hvordan poltet må jobbe med helse, mljø og skkerhet for å oppnå et fullt forsvarlg arbedsmljø. Verneombudet skal se tl at arbedsgver tar nødvendg hensyn tl arbedstakernes skkerhet, helse og velferd. Det er derfor helt naturlg å kommentere bevæpnngsutvalgets rapport, og anbefale ytterlgere momenter som må nn saksunderlaget før Stortngets behandlng av NOU 2017:9 Polt og bevæpnng. Hørngsnnspllet må sees sammenheng med all nformasjon som er godt beskrevet utvalgets rapport. Mne nnspll retter seg hovedsak mot det jeg mener er utelatt eller lte omtalt. Jeg gr en annen tlnærmng på noen av drøftngene rapporten som sum er ment å g en mer balansert grunnlag tl en vktg debatt for samfunnet og alle ansatte norsk polt. Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no 2 Bevæpnngsutvalgets rapport 2-1 Generelt om rapporten I henhold tl Poltloven er det staten som skal sørge for den polttjeneste samfunnet har behov for, slk at borgerne får nødvendg rettsskkerhet og trygghet ved ulykker eller straffbare handlnger. 1 Poltets samlede kapastet og evne tl å løse alle type oppdrag er svært avgjørende for statens plkt tl å hjelpe borgerne som blr utsatt for tlfeldge- eller vllede hendelser. For å fnne frem tl en forsvarlg bevæpnngsprakss for norsk polt er det noen hovedspørsmål som bør drøftes. - Hvordan skre at det er samsvar mellom samfunnets forventnnger tl poltet håndterng av akutte hendelser, og hvordan det på poltsk nvå legges tl rette for å gjennomføre poltets samfunnsoppdrag på en forsvarlg måte? - Hvordan skre tlstrekkelg balanse mellom poltets handleplkt og arbedsmljølovens krav om fullt forsvarlg arbedsmljø? - Hva nnebærer, og hvordan forvalte arbedsgveransvaret slk at arbedstakernes skkerhet og helse blr forsvarlg varetatt? Utvalget poengterer stt sammendrag vktgheten av å balansere ønsket om et tlbakeholdent polt med behovet for å skre at poltet skal løse samfunnsoppdraget og beskytte seg selv og publkum. Vdere understreker de at drøftngene om behovet for nye tltak må være kunnskapsbasert. Rapporten er omfattende på mange områder. Det er nnhentet erfarnger fra poltet nn og utland. Dessverre er har utvalgets avgrensnng medført at vesentlge forhold som arbedsmljølovens krav og faglge vurdernger kke er med, eller tlstrekkelg omtalt. Mtt hovednntrykk er at det er gjort mange overordnede og prnspelle vurdernger av bevæpnngsutvalget, men uten at de belyser de praktske utfordrngene poltets arbedstakere er tvunget tl å håndtere. Det er heller kke fulgt opp med faglge vurdernger av arbedsprosesser og kunnskapsbasert tlnærmng om hvordan krse og krtske hendelser påvrker de som må håndtere stress og sterke påvrknnger slke oppdrag. Uten dette grunnlaget vl det være vanskelg å fnne den forsvarlge balansen og poltsk beslutte hvlke rammer som skal gjelde for bevæpnng av norsk polt, herunder hvordan arbedstakernes skkerhet skal varetas. Jeg er bekymret for at det overordne og prnspelle overskygger de konkrete og praktske konsekvensene som poltets samfunnsoppdrag medfører for 1 Poltloven (1995) Lov om poltet 1 og 2 Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no arbedstakerne. Vdere er det et nntrykk at saksunderlag og drøftnger rapporten for en restrktv ramme for bevæpnng hevdes å være kunnskapsbasert, mens forhold som nevnes retnng av lettere tlgang på skytevåpen omtales som følelser og opplevelser. Jeg vl understreke at rapporten er omfattende og gr mye god kunnskap. Utvalget har gjort noen avgrensnnger som gjøre det vanskelg for Stortnget å vurdere hensynet tl arbedstakernes skkerhet dersom kke saksunderlaget utvdes. Jeg vl påpeke noen av de områdene det er vktg å ta med Stortngets behandlng om poltets bevæpnng. 2-2 Mangler rapporten Arbedsmljølovens krav 2 Utvalgets rapport omfatter kke betraktnger om arbedsmljølovens generelle krav tl fullt forsvarlg arbedsmljø, arbedsgveransvar, eller vurdernger av hvordan forskjellge bevæpnngsmodeller påvrker hensynet tl de ansattes skkerhet og helse. Med unntak av en halv sde om handleplkt ved Pågående lvstruende vold (PLIVO) er kke dette speselt belyst. Det nevnte avsntt er heller kke noen drøftng, bare en gjengvelse av poltets handleplkt basert på professor Tor-Ger Myhrer sn artkkel fra 2012. 3 HMS-vurderngene som omtales er knyttet tl "HMS-ansvar når skudd er avfyrt " og nnspll fra HMS-seksjonen POD, som hovedsak vser tl mangelfull opplysnnger om uønskede hendelser og avvk knyttet tl bevæpnng, trusler og vold. Arbedsmljøloven er nevnt kun en gang rapporten på sde 61 - forbndelse med omtale av verneutstyr. Det er med andre ord vesentlge mangler rapporten når det gjelder vurdernger av arbedstakernes vern som er forankret arbedsmljøloven det blr svært problematsk, for kke å s umulg å drøfte rktg balanse mellom sentrale samfunnsverder og vern når arbedsmljølovens krav og arbedsgvers plkter kke er drøftet saksunderlaget. Krav om fullt forsvarlg arbedsmljø Poltetatens handleplkt medfører en betydelg rsko, og at faregraden for den enkelte ansatte kan være tl dels svært stor. Lkevel er det slk at arbedsmljølovens krav om et fullt forsvarlg arbedsmljø gjelder for arbedstakerne polt- og lensmannsetaten. 2 Arbedsmljøloven (2005) Lov om arbedsmljø, arbedstd og stllngsvern mv. 3 Myhrer, T-G. (2012). Handleplkt ved farlge poltoperasjoner. Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no Professor Hennng Jakhelln 4 og professor Tor-Ger Myhrer 5 har drøftet hensynet tl handleplkt og arbedstakernes vern etter 22.jul 2011. De fastslår begge at arbedsmljølovens krav gjelder for poltet. Kravet om full forsvarlg arbedsmljø nnebærer kke at all rsko elmneres, men vrksomheten må nnrettes og arbedet organseres slk at arbedstakerne skres mot skade på lv og helse så langt dette rent praktsk lar seg gjennomføre. Det må være samsvar med den arbedsoppgaven som skal løses og tltakene som reduserer rsko. Aller helst skal rskoen hndres med forebyggende tltak. Samtdg må arbedsprosesser farlg oppdrag som lkevel oppstår være så skker og effektv som mulg. Konsekvensreduserende tltak som kan stanse hendelsen og redusere skadevrknngene må også være på plass. Faren for påregnelge skader skal være forebygget for at arbedsmljøet kan ses å være full forsvarlg dette må også gjelde nnsatspersonell konkluderer Jakhelln sn utrednng tl 22.julkommsjonens rapport. For å oppfylle dette kravet er det helt nødvendg å vurdere hvordan forskjellge bevæpnngsmodeller påvrker arbedsprosessene forskjellge scenaro og omgvelser. Det er kke belyst, eller konkret vurdert rapporten. Arbedsgveransvaret Arbedsgveransvaret omfatter å nnrette vrksomheten og organsere arbedet på en slk måte at arbedstakerne er skret mot skader på lv og helse så langt dette rent praktsk lar seg gjennomføre. 6 Arbedsgveransvaret stopper kke hos poltdrektøren, men gjelder også for forvaltnng- og poltsk nvå. Det er en forutsetnng at nødvendge behov for å gjennomføre poltets oppgaver på en forsvarlg måte formdles tl dsse nvåene. Professor Hennng Jakhelln understreker at underordnede enheter må beskrve realstske behov for gjennomføre sne oppgaver nnenfor rammen av et forsvarlg arbedsmljø. 7 I spørsmål om bevæpnng vl det være behov som både omfatter hensyn tl samfunnsoppdraget, og tl arbedstakernes skkerhet. Slke behov må begrunnes med en faglg tlnærmng og vurderng hvordan aktuelle stuasjoner bør løses med ønsket effektvtet og skkerhet. Tlstrekkelg faglg og kunnskapsbasert tlnærmng synes å mangle på dette området utvalgets rapport. 4 Jakhelln, H. (2015) Innsatsaksjoner og nnsatspersonellets plkt tl å utføre arbedsoppgaver med særlg faregrad. 22julkommsjonen.no 5 Myhrer, T-G (2012) Handleplkt ved farlge poltoperasjoner 6 Jakhelln, H. (2015) Innsatsaksjoner og nnsatspersonellets plkt tl å utføre arbedsoppgaver med særlg faregrad. sde 26 7 Jakhelln, H. (2015) Innsatsaksjoner og nnsatspersonellets plkt tl å utføre arbedsoppgaver med særlg faregrad. Sde 18. Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no Krav tl systematsk helse, mljø og skkerhetsarbed - Rskovurdernger I arbedsmljølovens krav om systematsk HMS-arbed 8 understreker arbedsgvers plkt tl å organsere og tlrettelegg arbedet for arbedstakerne. Oppdragene poltet må påregne å løse setter speselt store krav tl det systematske HMS-arbedet for å redusere rskoforhold og belastnng. Det er et gjennomgående krav om å rskovurdere arbed og endrnger som har betydnng for arbedstakernes skkerhet eller helse planleggng og gjennomførng. For å redusere rsko og belastnng må det gjøres gode rskovurdernger, basert på faglg kunnskap og erfarng. Dskusjonene om rasjonelle løsnnger for å vareta skkerhet og operatve hensyn forskjellge scenaro er derfor helt nødvendg. Vurdernger og tltak må baseres på faktske forhold, og praktsk tlnærmng tl hvordan oppdraget skal gjennomføres. Utvalgets rapport nneholder kke drøftnger eller vurdernger av hvordan poltets arbedsprosesser blr påvrket med forskjellge bevæpnngsmodeller, e heller hvordan hensynet tl skkerhet og helse for arbedstakerne kan varetas med dagens eller alternatve modeller. Det gjelder både for skarpe oppdrag og andre typer oppdrag. Denne mangelen gjør at det kke kommer frem nyanserte vurdernger av hva konsekvensene kan bl dersom poltet kke har rask tlgang på våpen. Det gjelder blant annet vurderngen av bevæpnng på flyplasser, når personellet er ute av blen og langt unna fremskutt lagrng mv. Rktgnok har utvalget nevnt noen av dsse problemstllngene kap. 9.12-16, men uten at det drøftes med utgangspunkt hvordan oppdragene skal løses form av en skker jobbanalyse, sløyfeanalyse (Bow-te) eller på annen måte. Samfunnets forventnnger rammer for poltets oppgaveløsnng - Handleplkt og vern Arbedstakerne poltet utsettes ofte for krysspress. Det oppleves at samfunnet har store forventnnger tl hvordan poltet som etat, og den enkelte tjenesteperson skal opptre ved ulykker og krse. Samtdg er belastnngen stor ved å vte at ressursene kke strekker tl og at poltet kke alltd klarer å løse sne oppgaver tråd med samfunnets forventnnger. Opplevelsen for den enkelte arbedstaker kan ofte være at de har plkt tl å håndtere alle stuasjoner som oppstår, uten at det er nødvendg oppmerksomhet og annerkjennelse toppledelse, forvaltnngs- og poltsk nvå som legger forholdene tl rette for god oppdragsløsnng. Den enkelte føler vanlgvs stor ansvar for samfunnsoppdraget, og kan selv havne stuasjoner som er svært krevende og farlge. 8 Arbedsmljøloven (2005) Lov om arbedsmljø, arbedstd og stllngsvern mv. 3-1. Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no Tor-Ger Myhrer beskrver fem hovedfaktorer med betydnng for poltets oppgaveløsnng ved farlge tjenesteoppdrag, fguratvt fremstlt slk: 9 I vurdernger av de rettslge rammer er det vktg at er samsvar mellom samfunnets forventnng tl poltets håndterng av farlge oppdrag, og hva de fem hovedfaktorene omfatter. Derfor må alle faktorene belyses når de rettslge rammene fastsettes. For å sette de rktge rettslge rammene må de konkrete utfordrngene poltet møter tjenesten være utgangspunktet. Etter mn menng er det en forutsetnng å vurder alle faktorene bdrar tl å oppfylle arbedsmljølovens krav om fullt forsvarlg arbedsmljø. Om nødvendg må de rettslge rammer endres. Poltdrektoratet har et betydelg ansvar for å belyse arbedsmljølovens krav, nødvendge rskovurdernger og poltfaglge vurdernger stt hørngssvar, og vdere dalog med Justs- og beredskapsdepartementet. 3 Momenter og drøftnger rapporten Utvalget er opptatt av at verdene den norske polttradsjonen og de fre prnsppene for poltets makt og våpenbruk legaltet, nødvendghet, forholdsmessghet og ansvarlghet blr ntegrert og nternalsert hele poltet. Det er lten uenghet om at de fre grunnprnsppene legaltet, nødvendghet, forholdsmessghet og ansvarlghet. Mtt nntrykk er at dette er godt forankret 9 Myhrer, T-G. dø om så det gjelder (2015). Nordsk poltforsknng Årgang 2, Nr. 1-2015 s. 34 72 ISSN Onlne: 1894-8693, sde 36 Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no regulerng og praktsk anvendelse av våpen norsk polt. Det er verdt å merke seg at FNs grunnprnspper for polt, makt- og våpenbruk har betydnng for alle verdens land. De aller fleste har valgt generelt bevæpnet polt for å løse samfunnsoppdraget, og vareta arbedstakernes skkerhet. Bevæpnng for skkerhets skyld Jeg vl trekke frem en uttalelse som gr nntrykk av at det er tatt lett på hensynet tl arbedstakernes skkerhet og belastnng utvalgets drøftnger. Statet er hentet fra rapportens sde 175 kap. 7.14.2, og deler av nnholdet gjentatt på sde 202, kap. 9.7.6: "Begrunnelsene har handlet om stuasjoner der poltet uforutsett havner en krtsk stuasjon. Det har vært en form for «for skkerhets skyld»-argumentasjon. Utvalget ønsker å ta tjenestepersonenes opplevelse av utrygghet på alvor, men er lkevel av den oppfatnng at dette kke kan begrunne bevæpnng. «For skkerhets skyld» bør kke brukes som argument for tltak som av andre vesentlge grunner kke er ønskelge, f.eks. ford de vl ha negatve konsekvenser og/eller vl gå på bekostnng av sentrale verder og prnspper v bygger samfunnet på. Utvalget er av den oppfatnng at tdsbruken ved å låse opp våpenskrnet og klargjøre våpen er mnmal sammenlgnet tden det tar å kle seg verneutstyr. Lkevel har utvalget forståelse for at det en tdskrtsk stuasjon, kanskje med høyt stressnvå, kan det å måtte bevæpne seg oppleves som en tlleggsoppgave flere gjerne skulle ha sluppet. Utvalget mener derfor det vl være en fordel om tjenestepersonene øver mer på å kle seg verneutstyr raskt og å drlle på håndgrepene knyttet tl å låse ut og klargjøre våpen." En slk tlnærmng mener jeg kke er tråd med arbedsmljølovens krav om et full forsvarlg arbedsmljø, og forebyggende tlnærmng. Vurderngene av enkeltvs og samlet rskomomenter har som hovedformål å hndre at det skjer ulykker med skade på lv eller helse. Det gjelder også vurderngene av bevæpnng og våpenhåndterng for poltet. Vdere er det en forenklet vurderng av arbedstakerens belastnng en svært vanskelg og stressende stuasjon som kke følges opp med kunnskapsbaserte drøftnger. Dersom det fnnes faglg grunnlag for å hevde at en opplevd tlleggsoppgave faktsk øker stress og begrenser mulgheten tl å løse oppdrag rasjonelt, bør det vses langt mer oppmerksomhet og vektlegges betydelg det vdere arbed. Det fnnes god kunnskap og erfarng om dette flere fagmljøer og utenfor poltet som kan bdra med forsknng og faglge vurdernger. Det er blant annet gjort forsøk med poltstudenter om hvordan stress påvrker oppgaveløsnngen Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no USA, 2004. 10 Jeg er kjent med at PHS Stavern er ferd med å gjøre tlsvarende forsøk, men er uskker på hvor langt arbedet har kommet. Selv om utvalget har nnhentet mange erfarnger er det kke mtt nntrykk at operatv psykolog og taktsk oppdragsløsnng er nærmere omtalt eller vurdert. Det er nødvendg med faglge vurdernger av hvordan arbedsprosessene og arbedstakere påvrkes. Rskovurdernger og oppfølgng av bevæpnede oppdrag må omfatte både forebyggende, og konsekvensreduserende tltak. Skkerhet for arbedstakerne vl ha drekte betydnng for hvordan oppdraget kan løses, og dermed også borgernes skkerhet. Sannsynlghet Verstefallsteknng Utvalget har lagt svært stor vekt på hvlken sannsynlghet som kan beregnes eller dokumenteres sne drøftnger. Dette overskygger etter mtt syn forplktelsen tl å vurdere rsko for hva en arbedstaker kan bl utsatt for. Et tlstrekkelg forebyggende fokus nnebærer skkerjobbanalyse av stuasjoner som kke har skjedd tdlgere, men er poltets oppgave å håndtere om det skjer. Det er for øvrg noen som går rett nn forståelsen av rskoerkjennelse som det har vært mye fokus på etter 22.jul 2011. Utfordrngen er å ha tlstrekkelg rskoerkjennelse før det har skjedd en dramatsk hendelse. Speselt når det gjelder beredskapsfunksjoner og krsehåndterng har statstkk og spesfkke sannsynlghetsberegnnger sne klare begrensnnger. Dersom poltets aktvtet og planverk utelukkende skulle være basert på hendelser som har skjedd tdlgere vlle v ende opp med å være uforberedt på svært mange stuasjoner. Det må være en føre var tlnærmng for å vareta arbedstakernes skkerhet best mulg, og for å være stand tl å løse krevende oppdrag. Poltet må forvente å håndtere et terrorangrep eller en plutselg hendelse som omfatter våpenbruk. Følgelg må rskovurdernger og HMS-tltak ta høyde for slke stuasjoner, og vurdere alle tltak som kan redusere rsko ved slke hendelser, og dermed vareta hensynet tl fullt forsvarlg arbedsmljø ved å organsere og tlrettelegge arbede så langt det er praktsk mulg. Et annet moment er at det må være sammenheng mellom tjenesteoppdraget og de skkerhetstltak som verksettes for å vareta skkerhet og helse. Eksempelvs dersom poltet har økt tlstedeværelse for å avverge et mulg terroranslag må arbedet organseres og tlrettelegges slk at oppdraget kan gjennomføres forsvarlg. Det vl da blant annet omfatte tlgang på våpen, nødvendg verneutstyr, tlstrekkelg kvalfsert bemannng mv. I slke stuasjoner må det 10 FLETC (2004), Survval scores research project. Federal Law Enforcement Tranng Center, aprl 2004. Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no være operatve- og HMS-hensyn som veer tyngst. Samtdg må det tas hensyn tl hvordan omgvelsene oppfatter oppdragsløsnngen. Det kan tlpasses med valg av plasserng, synlghet, opptreden osv. Dette løses vanlgvs svært godt, og uten at omgvelsene reagerer negatvt. I forbndelse med statsbesøk, sykkel-vm, 17.-ma Oslo og mange andre arrangement har poltet utført tjenesten bevæpnet med nødvendg rskoerkjennelse kombnasjon med folkelg og smdg gjennomførng. Det er verdt å merke seg at mange av hendelsene Europa den senere td har vært svært tdskrtske, og med en svært aktv motstand mot poltet. Slke hendelser har følge PST økt dramatsk de sste år. I følge VG 24.9.17 uttalte PST; Dramatsk øknng antall terrorangrep Europa så langt 2017 er det en doblng av antall hendelser enn 2014. 11 Et anslag vl sannsynlgvs utsette norsk polt for vesentlg råere og tøffere motstand enn v tradsjonelt er kjent med fra tdlgere. Erfarnger fra andre land Poltets oppgaveløsnng endrer seg over td. Blant annet på grunn av erfarnger fra andre land. Et eksempel på dette er utvklngen av skytng pågår. Det har foreløpg kke skjedd slke hendelser Norge, men har lkevel endre opplærng og taktkk ved slke scenaro. På samme måte er der naturlg å trekke lærdom av de terrorhendelsene som har vært Europa de sste år. V ser at angrepene utfordrer poltet brutal, og flere stanses først når gjernngspersonene blr skutt. Eksempler på dette er knvstkkng, 2 drept, 18.8.17, Åbo, Fnland. Knvstkkng, angrep to soldater, gjernngsmann skutt og drept, 25.8.17, Brussel, Belga. Knvstkkng, 2 drept, gjernngsmann skutt og drept, 1.10.17, Marselle, Frankrke. Fem gjernngspersoner skutt og drept etter å ha kjørt på flere med bl byen Cambrls, Spana 18.8.17. I London har det vært flere brutale knvangrep som har bltt stoppet av bevæpnet polt. Slke hendelser landene rundt oss har betydnng for hvordan norsk polt må trene og nnrette seg. Bevæpnng vs etterretnng og etterforsknng I drøftngen av bevæpnng og terror hevdes det at terroranslag hovedsak har skjedd land med bevæpnet polt, og at bevæpnng derfor kke er et tltak som er relevant mot terror. Etterretnng og etterforsknng oppgs å være best egnet tl å hndre terror. I landene med terrorhendelser som utvalget vser tl vl jeg tro at det også drves omfattende etterretnng og etterforsknng. Når terror angrep lkevel skjer, må v da på samme måte slutte at etterretnng og etterforsknng kke vrker? Eller vser det at flere vrkemdler og metoder må overlappe hverandre for å beskytte samfunnet best mulg mot terrorhendelser med alvorlge konsekvenser? Med tanke på skkerhet for arbedstakerne er det vktg å belyse tltak som både kan hndre/ forebygge, sette best mulg stand tl å håndtere en stuasjon som lkevel skjer, og konsekvensreduserende tltak for å 11 https://www.vg.no/nyheter/nnenrks/poltets-skkerhetstjeneste-pst/nye-tall-fra-pst-dramatsk-oeknng--antall-terrorangrep/a/24147459/ Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no begrense skadene mest mulg. Derfor kan kke vurderngene stoppe med en konklusjon om at bevæpnng har lten forebyggende effekt, men også vurderes med tanke på hvordan det påvrker oppgaveløsnngen om det lkevel skjer, og hvordan det påvrker mulgheten for å stanse stuasjonen, og dermed redusere konsekvensene. Vådeskudd og andre uønskede hendelser Skytevåpen er forbundet med rsko og fare for skade på lve og helse. Det må derfor være gode skkerhetsrutner som må drlles jevnlg. Under peroden med mdlertdg bevæpnng vste det seg at enkelte hylster kke skret våpenet optmalt. Det var forskjellge årsaker som sltasje, feljusterng, fel kombnasjon med utstyr og våpen mv. Fortløpende kontroll og forbedrng av utstyr er helt avgjørende. Utstyret må være både funksjonelt og skkert. Det fnnes alternatver for bedre skrng av våpen hylster som foreløpg kke brukes av norsk polt. Utlsktet avfyrng av våpen er svært uheldg og må forebygges med trenng, skre rutner og godt materell. Utlsktet avfyrnger mot skker bakgrunn og skkert område vser at skkerhetsrutnene fungerer. Det kan være et sgnal om for lten kompetanse og trenng med våpen. Alle godkjente tjenestepersoner må kunne håndtere sne våpen skkert både krse og hverdag. Våpen er dessverre en rsko poltet må forholde seg tl. Trenng og god skkerhetskultur er helt nødvendg og vktg, uansett hvlken bevæpnngsmodell som gjelder. 4 - Merknader tl utvalgets anbefalnger: Utvalgets flertall og mndretall - Generelt om bevæpnng Hovedbudskapet mtt hørngssvar er å påpeke mangler grunnlag og drøftng av bevæpnngsutvalgets fremstllng. Jeg fnner det derfor vanskelg å kunne ta stllng tl utvalgets anbefalng uten at det er gjort flere vurdernger av hvordan hensynet tl arbedstakernes skkerhet og helse skal varetas, og hvordan det må gjenspeles de grunnleggende rammer for poltets bevæpnng. Etter mtt syn er det nødvendg med større vektleggng av den enkelte arbedstakers vern gjennomførng av oppdrag enn det bevæpnngsutvalget (flertallet) synes å ha gjort sne drøftnger og hovedkonklusjon. Hensynet tl arbedstakernes skkerhet og helse må gå foran samfunnets generelle ønske om et tlbaketrukket og generelt ubevæpnet polt. Bevæpnng må brukes når det vurderes nødvendg for å løse oppdraget, og vareta skkerheten. Grunnlaget for taktsk løsnng av oppdraget må belyses gjennom rskovurderng av oppdragene som tl en hvert td skal løses. Det må være de konkrete vurderngene av oppdraget og potensell rsko som må vektlegges for å vareta arbedstakernes skkerhet. Vdere må det være samsvar mellom samfunnets forventnger tl oppdragsløsnng og hvordan poltets arbed organseres og gjennomføres, slk Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no Tor-Ger Myhrer understreker sn artkkel om handleplkt. Dess mer umddelbar og drekte aksjon v krever av første enhet på stedet for å oppfylle statens postve forplktelse tl å beskytte borgernes lv, dess strengere (negatv) plkt pådrar staten seg tl å beskytte polttjenestepersonenes lv gjennom utdannng, trenng og utstyr. 12 Bevæpnng vl være et tltak blant flere slke vurdernger, og må gjenspeles de rettslge rammene for poltets oppgaveløsnng. Jeg oppfatter mndretallets forslag om tomt våpen på kropp tl å ta arbedstakerens skkerhet mer på alvor, enn flertallets konklusjon. Modell for bevæpnng må være tlpasset den rsko man ønsker å redusere. Det betyr praktske løsnnger som er tlpasset stuasjon, basert på konkrete vurdernger og betydelg hensyn tl arbedstakernes skkerhet som er oppdraget. Det må være samsvar med potensell rsko, og hvordan arbedet organseres og gjennomføres. Pr dag er opplærngen og trenng basert på ladd våpen hylster. Det må være lkhet opplærng, trenng og prakss oppdragsløsnngen. Dersom faglge vurdernger fremfører argumenter for at poltet bør ha flere alternatver for bevæpnngsmodeller, kan det nnføres etter at nødvendg opplærng og bevsstgjørng av alt personell er gjennomført. Det blr tlsvarende forsvarets regler og alternatver for våpenbruk, rouls of engagement. Etter mn menng må poltet ha nødvendge handlngsrom tl å vareta skkerheten tl sne arbedstakere utførelse av samfunnsoppdraget. Arbedsgveransvaret bør størst mulg grad kunne varetas nnenfor poltets egne fullmakter, uten detaljerte og stuasjonsbestemte vurdernger på forvaltnngs- og poltsk nvå. Poltdrektør, Poltmestere og sjef for særorgan må ha nødvendg fullmakt tl å bevæpne flere tlfeller og mer generelle stuasjoner enn dagens regelverk tllater. Samtdg må poltet akseptere at det må være overordnet kontroll på poltets våpenprakss. Som alt annet HMS-arbed legger jeg tl grunn en føre var holdnng for de som kan havne stuasjoner som utløser behov for våpen. Det er vanskelg å forutse alle stuasjoner, og noen trusler og vurdernger er generelle form som gjør det vanskelg å avgrense. Normalt vl stuasjoner som medfører behov for bevæpnng være tdskrtske og akutte. Det er hendelser som vser seg å ha behov for rask væpnet respons som har de potenselt mest alvorlge konsekvensene. Andre typer oppdrag, som utgjør et stort flertall, er vanlgvs kke lke tdskrtsk det er større grad mulg å ta nødvendge hensyn for å forebygge rsko som er 12 Myhrer, T-G. dø om så det gjelder (2015). Nordsk poltforsknng Årgang 2, Nr. 1-2015 s. 34 72 ISSN Onlne: 1894-8693, sde 53 Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no forbundet med at poltet er bevæpnet. Det kan være tltak som å avvæpne seg, skre våpenet ekstra, velge taktkk som er forsvarlg selv med våpen mv. Om det samlet sett betyr generell bevæpnng for alle er jeg uskker på. Men det må være vesentlg større handlngsrom for at trusselvurdernger og rskovurderng av arbedet utløser bevæpnng for å vareta skkerheten oppgaveløsnngen. Sett fra et arbedstaker- og verneperspektv er det kke urmelg å hevde at poltet utgangspunktet skal ha tlgang på skytevåpen utførelse av all ordenstjeneste, vakt og skrngsoppdrag. Følgelg vl da fokuset bl hvlke stuasjoner og oppdrag det vl være meste hensktsmessg å være ubevæpnet, og da avvæpne personellet utførelsen av dsse oppgavene. Jeg deler lkevel utvalgets bekymrng for at stor grad av dfferenserng kan medføre økt rsko ved at våpen tas av og på. Hensynet tl arbedstakernes skkerhet er kke tlstrekkelg vektlagt med dagens bevæpnngsprakss eller utvalgets flertallsforslag. Terskelen for bevæpnng bør senkes. Generelle trusler, eller stuasjoner hvor konsekvensene av å være ubevæpnet kan bl store, bør utløse generell bevæpnng av operatvt personell norsk polt, alternatvt en lavere terskel for mdlertdg bevæpnng. Utvalget er delvs nne på alternatver sn omtale av 9.4 Mulg justerng nnenfor dagens modell uten at de går vdere å vurdere dette. Jeg anbefaler reelle vurdernger av slke justernger forskjellge scenaro og stuasjoner det vdere arbed. Poltdrektoratet bør beskrve dette nærmere stt hørngssvar. Utvalgets flertall og mndretall - Flyplasser Uavhengg av konklusjonen av utvalgets anbefalng om generell bevæpnng må en konkret vurderng av poltets oppdrag og de faktske forhold på flyplassen være grunnlaget for hvordan dette arbedet organseres og tlrettelegges. Under henvsnng tl vedlagte hørngssvar fra verneombudet ved Oslo lufthavn, Gardermoen er det et eksempel som bør medføre bevæpnng av poltets operatve personell for å løse poltets oppdrag og vareta arbedstakernes skkerhet. Det er naturlg å nevne at regjerngsbeslutnng av 25.jun 1986 hjemlet bevæpnet polt på Norges hovedflyplass, først på Fornebu og deretter på Gardermoen. Ordnngen ble av ukjente årsaker avsluttet 1999. Det er verdt å merke seg at Luftstlsynet stt hørngssvar anbefaler bevæpnet polt på flyplassene. Utvalgets anbefalng mener jeg er et eksempel på at generelle verder og prnspper er vektlagt for stor grad. De praktske forholdene på flyplassen og rskovurdernger vser behov for en annen organserng av arbedet, hvor bevæpnng er et naturlg tltak blant flere. Det kan være aktuelt med bevæpnng på andre flyplasser og objekter også, men det er avhengg av lokale forhold og Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no vurdernger av trussel og rsko. Jeg støtter lokalt verneombud stt krav om bevæpnng for poltet på Gardermoen lufthavn. Iverksettng av en prøveordnng med bruk av elektrosjokkvåpen. Jeg er postv tl en prøveordnng med bruk av elektrosjokkvåpen. I mange stuasjoner vl det være et lempelgere alternatv enn skytevåpen. PHS konkluderte sn utrednng at elektrosjokkvåpen er et godt supplement, men kke en erstatnng, tl skytevåpen. 13 Det er jeg eng. Det er vktg å understreke at elektrosjokkvåpen har begrensnnger bruksområdet og vrknng. Det utløser også en vurderng av hvor mange maktmdler den enkelte tjenesteperson bør ha tlgjengelg/ bære på seg. Forsvaret har en polcy om tre tlgjengelge maktmdler for å skre tlstrekkelg kompetanse bruk og fullt fokus på stuasjonsvurderng og valg av rktg maktmddel og løsnng av oppdraget. Jeg støtter at det verksettes prøveordnng med elektrosjokkvåpen. Styrkng av poltdstrktenes operatve kapastet form av en øknng antall tlgjengelge og responderende poltpatruljer. Bemannng har generelt stor betydnng for arbedsmljøet. Rktg balanse mellom oppgaver og tlgjengelge ressurser er en tlbakevendende faktor mange sammenhenger. Uskkerhet om tlstrekkelg bemannng og støtte ved en konfrontasjon kan være en stor belastnng for den enkelte. I tllegg påvrkes ofte oppgaveløsnngen postvt om poltet opplever å ha kontroll på stuasjonen med å være flere. Jeg støtter utvalgets fokus på tlstrekkelg bemannng. Det er vktg at bevæpnng kke blr et argument for å kunne organsere poltet med dårlgere bemannng. Tlstrekkelge kapastet tl å løse oppdrag er svært vktg for responstd, mulghet for god oppgaveløsnng med mnst mulg bruk av makt, og vareta arbedstakernes skkerheten. Systematsk regstrerng av poltets bruk av makt. Systematsk evaluerng av stuasjoner der poltet har benyttet skytevåpen tjeneste. Etablerng av system og kvaltetsskrede rutner for nnrapporterng av vold og trusler mot tjenesteperson. Dsse anbefalngene kommenteres samlet. Jeg støtter regstrerng av maktbruk og hendelser. Det er vktg at dette kke begrenses tl å rapportere bruk, men også utnyttes tl å skape bedre overskt, og nformasjon om stuasjoner poltets ansatte kommer opp. Poltet er ferd med å anskaffe og utvkle et nytt 13 Polthøgskolen (2016). Utrednng Elektrosjokkvåpen. Oslo. Unntatt offentlghet Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no avvkssystem som vl være et vktg hjelpemddel for økt kunnskap om hendelser og rskofaktorer poltets oppgaveløsnng. V erfarer at det er store mørketall og manglende kunnskap både når det gjelder trusler, vold, bruk av maktmddel og beskrvelser av hendelser som har oppstått, eller kunne ha utvklet seg tl å bl dramatske. Det er også noe av det utvalget trekker frem som manglende dokumentert behov for bevæpnng. En kunnskapsbasert og systematsk oppfølgng av dette er HMS-arbed prakss og har selvfølgelg hovedverneombudets fulle støtte. Jeg håper utvalgets klare anbefalng kan bdra tl nødvendg prorternger tl utvklng av forbedrngssystem og lærng poltet. Økt kunnskap og fakta vl være vktg grunnlag for å gjøre gode rskovurdernger og skker organserng og gjennomførng av arbedet. Det vl også være en vktg barrere mot uønsket endrng av prakss ved en overgang tl generell- eller hyppgere bruk av mdlertdg bevæpnng. At poltet har kunnskap og ferdgheter som gr trygghet håndterngen av psyksk ustable personer, slk at det skres forholdsmessghet maktbruk. Jeg støtter tltak som kan forbedre kunnskap og ferdgheter håndterng av psyksk ustable personer. I tllegg bør ansvar og oppgaver avgrenses bedre mot helseetatene på dette området. Helsevesenet har bedre kompetanse som bør brukes større grad både av hensyn tl den psyksk ustable og omgvelsene, herunder poltets arbedstakere. At det som hovedregel skal være patruljerende polt på hovedflyplassen. Det er vktg tlstrekkelg bemannng på en hovedflyplass, noe også verneombud på Gardermoen som belyser stt hørngssvar. Bemannng er en vesentlg del av HMS-utfordrngene på Gardermoen dag. En bedret bemannng vl nok lkevel kke ha vesentlg betydnng for spørsmålet om bevæpnng for denne tjenesten. Ønsket om tlstrekkelg bemannng støtte. Krav om bevæpnngsbeslutnng for det enkelte oppdrag, med de unntak våpennstruksen fastsetter, ved en eventuell fremtdg stuasjon med behov for mdlertdg bevæpnng. Jeg støtter en slk tlnærmng. Det bdrar tl skker oppgaveløsng med tlstrekkelge forberedelser, dmsjonerng, ledelse og kontroll. Det er naturlg å mnne om at overgang tl generell bevæpnng, eller lengre peroder med mdlertdg bevæpnng, krever fokus på å opprettholde poltets grunnleggende taktkk og passve tlnærmng med mnst mulg bruk av makt. Det er erfarnger fra andre land, blant annet Danmark og Fnland som understreker at det er vktg å kke gå for raskt og langt nn oppdrag som kan eskalere. Krav om bevæpnngsbeslutnng vl denne sammenheng være en barrere mot å endre prakss. Jeg vl understreke at det er behov for flere barrerer for å hndre uønsket prakssendrnger ved overgang tl generell- eller mdlertdg bevæpnng. Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no I den forbndelse er det naturlg å mnne om gode rutner for bruk av verneutstyr. Jeg gr også full tlslutnng tl utvalget omtale om betydnngen av rskovurdernger for å dentfsere uønskede hendelser og rsko som kan oppstå forbndelse med oppdrag, slk at rskoreduserende tltak kan verksettes. 14 At de sentrale krterene for bruk av skytevåpen nedfelles poltloven. Departementet ber om hørngsnstansenes nnspll tl utvalgets forslag. Det har jeg ngen merknader tl, men understreker at det må være samsvar mellom de rettslge rammen og forventngene tl hvordan poltets oppdrag skal utføres, og hvordan skkerheten tl arbedstakerne blr varetatt. 5 - Avslutnng Poltdrektoratet har et betydelg ansvar for å belyse arbedsmljølovens krav, nødvendge rskovurdernger og poltfaglge vurdernger stt hørngssvar, og vdere dalog med Justs- og beredskapsdepartementet. I vurderngene av fremtdge bevæpnngsordnnger må hensynet tl arbedstakernes skkerhet og helse gs vesentlg betydnng. Det må være samsvar mellom de rettslge rammer og forventnngene tl poltets løsnng av farlge tjenesteoppdrag. Grunnlaget beskrves best med rskovurdernger av hvordan poltets arbedsprosesser skal gjennomføres forskjellge scenaro. Faglg kunnskap om operatve valg, operatv psykolog og menneskelge reaksjoner krse må være en del av dette. Vurderngene må omfatte forebyggende og konsekvensreduserende tltak. Skkerjobbanalyse og sløyfeanalyse kan være gode metode for å vurdere dette. Det er vktg at operatve løsnnger er tlpasset stuasjonen og realteter, kke generelle verder og vsjoner. Samfunnets forventnnger tl poltets oppdragsløsnng og rammene for tjenesten må stå forhold tl hverandre. Dess mer umddelbar og drekte aksjon v krever av første enhet på stedet for å oppfylle statens postve forplktelse tl å beskytte borgernes lv, dess strengere (negatv) plkt pådrar staten seg tl å beskytte polttjenestepersonenes lv gjennom utdannng, trenng og utstyr. 15 For stort vektleggng av overordnede verder og prnspper medfører for høy terskel for bevæpnng, og kke tlstrekkelg hensyn tl arbedstakernes skkerhet og helse. 14 NOU 2017:9 (2017). Polt og bevæpnng, sde 197. 15 Myhrer, T-G. dø om så det gjelder (2015). Nordsk poltforsknng Årgang 2, Nr. 1-2015 s. 34 72 ISSN Onlne: 1894-8693, sde 53 Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
Mobl; 90 28 34 40 E-post; audun.buseth@poltet.no Poltet bør ha tlstrekkelge fullmaktene tl å vareta arbedstakernes skkerhet og helse, også når det gjelder bevæpnng. Jeg er glad for debatten om polt og bevæpnng. Hovedntensjonen med dette hørngssvaret er å påpeke mangler utvalgets rapport, og balansere noen av argumentene som er brukt. Poltkerne har ansvar for å beslutte rammer for bevæpnng og våpenhåndterng som varetar hensynet tl arbedstakernes skkerhet og helse. Poltet må organsere og tlrettelegge arbedet for å skre et forsvarlg arbedsmljø - uansett bevæpnngsmodell. Beslutnngene må fattes med utgangspunkt stuasjonene som skal håndteres, og vektlegge hensynet tl de som skal utføre arbedet. Lykke tl med vktg arbed. Med hlsen Audun Buseth Vedlegg: - Hørngssvar fra verneombud, Gardermoen Konstruktv - Saklg - Krevende - For et bedre arbedsmljø
POLITIET ROMERIKE POLITIDISTRIKT
Forord: I forbndelse med NOU rapport 2017:9 Polt og bevæpnng ønsker jeg som verneombud for operatv seksjon ved Gardermoen poltstasjon å komme med et tlsvar. Mtt tlsvar gjelder kun den delen som omhandler Gardermoen Poltstasjon. November 2015 opprettet jeg kraft av mn rolle som verneombud en vernesak på manglende bevæpnng av poltet ved Norges hovedlufthavn, Oslo Lufthavn Gardermoen. POD fkk overlevert en begjærng om bevæpnng fra Poltmester Steven Hasseldal et møte 19.05.17. POD har fremdeles saken tl behandlng. Pr 03.09.17 har POD kke ferdgbehandlet henvendelsen fra Øst poltdstrkt om fast bevæpnng av poltet ved Gardermoen Poltstasjon. Oslo Lufthavn Gardermoen hadde fast bevæpnng helt frem tl 23.06.99. Frem tl 23.06.99 var det Regjerngsbeslutnng av 25 jun 1986 som var gjeldene. Denne lyder som følger: Væpnet polt må være tl stede eller nærheten av kontrolpunktene på alle lufthavner hvor det gjennomføres skkerhetskontroll av passasjerer og deres håndbagasje Denne bevæpnngen fulgte med over tl Gardermoen Lufthavn som åpnet 8 oktober 1998, før den ble opphevet av et rundskrv fra DET KGL.JUSTIS-OG POLITIDEPARTEMENT rundskrv nr G53/99. I dette rundskrvet blr det opphevelsen av den faste bevæpnngen begrunnet med at samfunnsbldet hadde endret seg og at det kun var behov fbr et alarm system som vekter skal bruke tl å varsle poltet. Det er vanskelg å forstå at dagens stuasjon og verdensblde står tlbake for slk det var den gang 1986 med tanke på terrorbldet osv. Dette gjelder både for tredje mann/resende/ansatte og tllegg tl våre egne tjenestemenn som blr utsatt for fare tjenesten. PST har ved sne sste to trusselvurdernger opprettholdt at det er sannsynlg med et terrorangrep Norge mot samfunnsvktge nstallasjoner osv der det er folkeansamlnger. Det er pr dag kun 2-3 land verden som kke har bevæpnet polt tlstede på nternasjonale flyplasser. Dette er meg bekjent Island Norge og Svets. Det ses at Svets nok har fått bevæpnng. Jeg har forsøkt å få svar på om det er andre enn de nevnte land dette gjelder, men det fnnes kke noe oppslag på dette. Men utfra kjent kunnskap om nternasjonal resevrksomhet så er det dsse landene som er uten fast bevæpnng av poltet. Luftfartstlsynet har vektet Oslo Lufthavn Gardermoen tl å være et nvå objekt nnen luftfart hvor det da både kreves og forventes at poltet er tl stede tl en hver td. Kravet om tlstedeværese av polt er satt opp som nødvendng for drften for lufthavner NASP(Nasjonalt skkerhetsprogram for svl luftfart), og må bl tatt med vurderngen vdere denne saken. Dersom dagens lovverk for bevæpnng jfr Våpennstruksen og Regjerngens egen beslutnng av 25 jun 1986 kke dekker væpnet tjeneste ved Lufthavner, bør dsse revurderes. Verneombud, Operatv seksjon Gardermoen tstr oltoverbetjent RandlNymQ n-jahren
Innlednng: Grunnlaget for at jeg som VO mener dette er en vernesak er Objektet sn helhet og dets utformng. Det er det opp tl 2.6 km forflytnng verstefall for at patruljemannskaper skal være klare med våpen. Det vl s at tjenestemenn da også eventuelt må passere farlg sted for å komme frem tl blen eller annet fremskutt lagtngssted. For den enkelte tjenestemann blr det stuasjoner, som vl kreve andre vrkemddel en pepperspray og betong, en umulghet å velge å gå fra stuasjonen for å skaffe seg nødvendg utstyr våpen, tlleggs vesten TTV som er en tyngre skuddskkervest og skuddskker hjem for å håndtere hendelsen. Det vl gjen s at den enkelte tjenestemann står gjen med det verneutstyret som man normalt har med seg: Skuddskkervest, pepperspray, batong og h å n dj e rn. Jeg tror at mange, lkhet med undertegnende, da vlle valgt å bl gjen stuasjonen med forhåpentlgvs noe skjul og deknng for å kke mste overblkket over stuasjonen og mulgheten tl å begrense skade på tredjemann. Er det god HMS for polttjenestemenn? V jobber etter begreper som nødvendg og forsvarlg når det gjelder bruken av maktmdler. Dsse uttrykkene kan også brukes om verneutstyr. V trenger nødvendg utstyr umddelbar nærhet. Vdere er tjenesten hverdagen ved lufthavnen, som er Norges eneste nternasjonale lufthavn, preget av oppdrag med faste bevæpnngsoppdrag på dv VIP av både nasjonal og nternasjonal opprnnelse. V er pålagt oppgaver med mottak av utenlandske flghter som har bevæpnede Ar Marshalls om bord. I det daglge bevæpner og avvæpner en patrulje seg sntt 3-5 ganger pr tjenestesett bare for mottak av VIP tllegg tl at det blr enda flere med de kommende pålagte mottak av utenlandske fly med væpna vakter om bord. Dette tar td og skal etter nstruks gjøres på egnede steder. Dvs at det også brukes td på å ta seg tl egnede steder for å både bevæpne seg og avvæpne seg. Dette er tdkrevende for patruljemannskapene. NOU 2017: 9 Polt og bevæpnng, Kapttel 9.15.1 Punktbevæpnng ved flyplasser. I dette avsnttet tar Bevæpnngsutvalget opp ulke mulgheter og utfordrnger rundt det å punktbevæpne for eksempel Oslo Lufthavn Gardermoen. Utvalget oppgr at de mener andre tltak en bevæpnng vl redusere en eventuell rsko for terror. Det blr foreslått tltak som smartere parkerng av tjenesteblene som har våpen og flere steder termnalbygget der våpen oppbevares. Vdere oppgr utvalget at publkum synes å også være tjent med å møte et ubevæpnet polt også ved lufthavner. Utvalget har snakket med representanter fra Luftfartstlsynet og AVINOR som alle ønsker at det skal være bevæpnet polt tlstede ved skkerhetskontrollen ved enkelte lufthavner. Da utvalget tok kontakt med den gangen Romerke Poltdstrkt og spurte om det var noen utfordrnger rundt bevæpnng for dstrktet, ble det gtt mangelfull nformasjon av 2
daværende leder. Det ble oppgtt at det kke var noen utfordrnger rundt det å være ubevæpnet dstrktet. Ledelsen sentralt tdlgere Romerke har ettertd erkjent at det var et mangelfult svar og at man da kke tok nnover seg utfordrngene ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Dvs at utvalget har arbedet med fel utgangspunkt for hva sentral og lokal ledelse mener om at poltet ved Oslo Lufthavn Gardermoen kke har bevæpnng tap potten. den daglge tjenesten denne Gjennomgang av utvalgets rapport om objekter og punktbevæpnng Utvalget oppgr en rekke forslag tl alternatve måter å skre bedre beredskap ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Utvalget legger ulke forslag tl hvordan man kan forbedre skkerheten. Jeg har under gjengtt de avsntt som utvalget har skrevet angående hva som bør gjøres og endres før bevæpnng blr vurdert: 1 Et bevæpnet polt på flyplassen vl mulgens kunne håndtere en terroraksjon raskere enn et ubevæpnet polt dersom angrperne benytter knv eller skytevåpen. Dette vlle mdlertd kreve at nnsatspersonellet er på stedet det hendelsen fnner sted. Bevæpnet polt vl stort sett kke være avgjørende ved hendelser hvor det brukes andre mdler enn de som kan møtes med skytevåpen (se kapttel 6), som f.eks. eksplosver eller kjemske angrep En selvmordsbomber vl kunne hndres ved at vedkommende nøytralseres. Vdere vl evt poltet kunne forstyrre en angrper deres forarbed med å rgge seg tl før hendelsen nntreffer. Gjernngsmenn med blbomber osv vl kunne stanses på ve nn mot stedet da deres kjøre adferd evt vser avvk osv. Sste tds hendelser vser at gjernngsmennene angrper myke mål med enkle mdler som knvet/sablet og kjøretøyer. Vser tl hendelser Spana der en tjenesteperson på fotpatrulje klarte å elmnere 4 gjernngsmenn ford hun var tlstede og bevæpnet. Vdere hendelsen på en bru klarte å elmnere gjernngsmennene London hvor engelsk bevæpnet polt løpet av ca 8 mn. Begge dsse hendelsene vser at det er klart tskoteduserende at tjenestemennene var bevæpnede da de mottok! ble nvolverte hendelsen. 2 Det kan kke vses tl konkrete stuasjoner der det har vært behov for bevæpnet polt, og det uttrykte behovet er kke forankret et uttalt ønske fra publkum I 2003 var det skytng Fornærmede ble skutt avgangshallen ved Oslo Lufthavn. Dette ble knyttet tl et gjengmljø. hodet, men overlevde. Polttjenestemenn som opplevede denne hendelsen måtte krysse forb åstedet for å komme frem tl tjenestebl der deres våpen var oppbevart. 3
Denne hendelsen vser prakss hvordan tjenestemenn blr utsatt for stor fare og må gjøre krtske vurdernger om skkerhet tl publkum og egen skkerhet for å løse oppdraget best mulg. 3 Utvalget vurderer at det er en verd også på flyplassene. seg selv at resende møter et ubevæpnet polt Uttalelsen om at publkum kke har uttalt et ønske om at poltet ved for eksempel Oslo Lufthavn er bevæpnede er ltt utopsk. Ja hvorfor er kke publkum ved Oslo Lufthavn spurt om dette som en del av arbedet tl utvalget? V som jobbet som poltbetjenter ved Oslo Lufthavn Gatdermoen opplever ofte at resende tllegg har rapportskrver snakket med stller seg uforstående tl at v IKKE er bevæpnede. andre Verneombud Verneombudene er nesten uten unntak at de følte seg mye tryggere på jobb ved OSL peroden poltet var bevæpnede. I OSL organsasjonen om dette. Tlbakemeldngen tl meg fra dsse den Dersom påstanden fra utvalget om at publkum og da også ansatte ved OSL er best tjent med å møte et ubevæpnet polt skal kunne brukes som argument, må det gjennomføres en undersøkelse. Det er rystende å se at utvalget med slk letthet utelukker å dokumentere dette men heller bruker sn egen oppfattelse av det. 4 Utvalget vl også peke på at særsklt skrng av enkelte objekter kan medføre målforskyvnng, og at potenselle terrorster bruker andre mdler eller fnner seg et annet mål på flyplassområdet eller et annet sted. Terrorster er opportunster og det er sannsynlg med forflytnng av rsko slke tlfeller. De aller fleste vl nok s at en gtt stuasjon så er det ønskelg at færrest mulg blr rammet av en hendelse. Dvs at dersom en gjernngsmann velger Jesshem sentrum fremfor Oslo Lufthavn Gardermoen ford det ble vanskelgere å gjennomføre så har v lykkes med å redusere skadeomfanget. Det er selvsagt kke ønskelg med at noen blr rammet av en ondsnnet handlng, men v kan kke la være å beskytte store ansamlngssteder med argument om at det da kan bl målforskyvnng. Konsekvensen av en eventuell terrorhandlng/krtsk hendelse ved lufthavnen vl være fatal. 5 Utvalget er kjent med at det lten grad er patruljerende polt på hovedflyplassen. For bedre å bl det som hovedregel skal være tlstedeværende polt på landets hovedflyplass, Gardermoen. stand tl å avdekke og/eller stanse uønskede handlnger, mener utvalget at Arbedet med Ros analyser for bemannng for Gardermoen har flere år på rad påpekt at det er for få ansatte. Dette toppet seg sommeren 2016 hvor v Vernetjenesten måtte true med å stenge passkontrollen ved Oslo Lufthavn Gardermoen pga meget høyt sykefravær. 4
Stuasjonen for operatv avdelng druknet ltt denne kampen men var også tatt med da v lengere td også hadde høyere sykefravær enn det en arbedsgver kan akseptere. Arbedspresset på den enkelte ansatte er vedvarende stor. Det er fortsatt behov for flere ansatte tl å drfte skkerheten ved patruljerng av Oslo Lufthavn Gardermoen, da v har vurdert at behovet/mnste bemannngen bør være mnst 2 patruljer. Dagens bemannng på enkelte kvelder og netter helger er bemannngen ofte kun patrulje. ukedagene samt alle vakter 6 Utvalget mener andre tltak enn bevæpnng større grad vl bdra tl å redusere en eventuell rsko for terror. Dette kan være etterretnng, bruk av ny teknolog og tlstedeværelse av kontrollører, herunder også svle, vektere og polt. Den senere td vser at gjernngsmenn lykkes med enkle taktkker som falske bombebelter og knver, stjeler store tunge kjøretøy. Ingen av dsse forberedelsene krever lengre planleggng og vl kke nødvendgvs kunne avdekkes av etterretnng mot aktuelle personer. Bevæpnet tlstedeværelse ansees å være det beste rskoreduserende tltaket for et så stort ansamlngssted som Oslo Lufthavn Gardermoen. Avnor har uttalt at tlstedeværende polt er det største rskoreduserende tltaket de har. 7 Vdere er det vktg at poltet også ved flyplassene har tlgang tl fremskutt lagrng av skytevåpen. Utvalgets flertall, Lande Hasle, Askevold, Berg, Fnstad og Olafsen, anbefaler derfor at poltets tlgang tl forhåndslagret våpen forbedres der dette er nødvendg, slk at avstanden mellom tjenestepersonene og våpnene blr hensktsmessg. Dette kan for eksempel skje ved å foreta strategsk plasserng av kjøretøy der skytevåpen er forhåndsagret, eller ved å etablere flere våpendepoter foreslår en bevæpnngsmodell med uladd våpen på tjenesteperson (fremskutt lagrng på kropp). Det blr for oss ltt utop å gjennomføre punktet om mere strategsk plasserng av kjøretøyer der skytevåpen er forhåndslagret. Det er tl sammen 70 gater på to nvåer,termnal over2 nvåer med henholdsvs ankomst og avgang. Termnalen er på ca 330 000 kvadratmeter. Det vl stjele mye td av oppdrag v skal gjennomføre, som tl tder er meget tdskrtske, om v skulle flytte blen før hvert oppdrag og flytte bl etter en vss dstanse under fotpatrulje. Det vl også kunne føre tl at v løper forb stuasjonen v er tlkalt tl for å flytte blen for så å komme tlbake tl stuasjonen. AVINOR har bltt forespurt om det er mulg for poltet å få oppbevare våpen flere steder termnalen. Avnor har svart at det kke er aktuelt at poltet får oppbevare våpen andre steder enn der det er tlstedeværende polt tl en hver td. Og det er vurdert av stasjonens ledelse at det kke er ønskelg for poltet heller, med tanke på kontroll på alle våpen tl enhver td. 5
AVSLUTNING: Gardermoen Poltstasjon har en godt nnarbedet rutne opp mot ROS arbed for både det som gjelder rene HMS saker og skkerhets rutner for vårt arbede ved Oslo Lufthavn. De sste års ROS arbed har avdekket at det var og er fortsatt mangel på mannskaper ved Gardermoen Poltstasjon. V ble løpet av 2017 delt nn to egne tjenesteenheter som dag kalles FUF (Grensekontroll underlagt Felles utlendngsenhet og forvaltnng) og Gardermoen poltstasjon. Dette er meldt lnjen og det er gjort noen tltak for å bedre stuasjonen speselt på FUF sden. Det et fortsatt for lav bemannng forhold tl hva som av lokal ledelse blr sett på som mnste bemannng (bør være mnst 2 patruljer pr vaktsett). Dette er også meldt nn sste ROS analyse for Gardermoen Poltstasjon. Som dokumentasjon for dette kan v vse tl en rekke avvk på bemannng som er meldt nn HA systemet for Poltet. Vdere har v ROS analyse for bevæpnng for Gardermoen gått gjennom de forslagene som Bevæpnngsutvalget har lagt frem som forslag tl for bedrnger fremfor fast bevæpnng av poltet ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Denne analysen avdekket store utfordrnger rundt beredskapen og vår mulghet tl å aksjonere godt nok ved en krtsk hendelse. Gardetmoen Poltstasjon håndteret flere hundre bevæpnnger forbndelse med Statsbesøk og Vp løpet av et år. Bare httl 2017 har v 571 stk oppdrag med bevæpnng. Dvs at patruljen daglg bevæpner seg og avvæpner seg mange ganger. Dette skal skje på egnede steder og krever en del logstkk for at det skal være henhold tl gjeldende reglement. Dette tar td og går prakss utover patrulje beredskapen ved lufthavnen. Det blr hvert også fremtvunget en responstd for poltet også ved Oslo Lufthavn. Det gjen betyr at poltet må ha tlgang på rktg utstyr raskt. Slk det er dag vl en krtsk stuasjon bl meget tdkrevende da v verstefall har ca 2.6 km å forflytte oss før tjenestemennene er klare med evt våpen tl å håndtere stuasjonen. etter Det er også en stor belastnng hverdagen for den enkelte tjenestemann som jobber termnalen daglg og kjenner på kroppen hva avstand tl beredskapsvåpen prakss betyr. Det skaper en veldg uskkerhet og ubehag. Det er kke en god tanke å måte løpe vekk fra et sted der resende står fare for å hente våpen. Det vl oppleves av utenforstående som at tjenestemennene løper fra hendelsen for å redde seg selv. Dette kan føre tl pankk blant de resende og andre ansatte ved lufthavnen. 6