NORSK TJENESTEMANNSLAG NTL Politiet - Landsforeningen

Transkript

1 NORSK TJENESTEMANNSLAG NTL Politiet - Landsforeningen Til: Justis- og beredskapsdepartementet Dato: NOU 2017:9 POLITI OG BEVÆPNING HØRINGSUTTALELSE NTL POLITIET Innledning NOU 2017:9 Politi og bevæpning er en god, grundig og reflektert utredning om et område som har stor faglig interesse og uenighet og som vekker sterke følelser både i fagmiljøene og i samfunnet for øvrig. Utvalget har klart å balansere disse forholdene godt og har vært grundig i sine undersøkelser og analyser, basert på den informasjonen utvalget har hatt tilgang til. NTL Politiet har vært og er fremdeles mot fast, generell bevæpning. Som følge av trusselsituasjonen i våre nærområder, har den interne debatten nyansert vårt standpunkt noe. Vi støtter i hovedsak utvalgets viktigste anbefalinger og vil gjennomgå disse mer konkret i vårt videre høringssvar. Noen avvik fra utvalgets anbefalinger må fremheves: Ved hovedflyplassen, OSL Gardermoen, støtter vi imidlertid utvalgets mindretall og anbefaler punktbevæpning på flyplassen, og en bevæpningsmodell med uladd våpen på tjenesteperson. Det bør, på faglig grunnlag, vurderes om punktbevæpning med uladd våpen på tjenesteperson også er hensiktsmessig ved andre, større trafikknutepunkt og andre spesielt utsatte objekter. Ved midlertidig, generell bevæpning bør bevæpningsmodellen være uladd våpen på tjenesteperson. Våpen- og skytetrening bør økes, både i mengde og frekvens. Betraktninger knyttet til spørsmålet om bevæpningsmodell Spørsmålet om norsk politi skal ha fast generell bevæpning eller ikke har ikke et enkelt svar. Meningene er mange og motstridende, også internt i ulike miljøer, også innad i Regjeringen og i Politi- og lensmannsetaten. Alle partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet har sagt nei, det samme sa POD og alle politimestrene da spørsmålet var til behandling på Stortinget. Medlemmene i NTL Politiet som svarte på vår spørreundersøkelse for noen år siden var også klar på at man ikke ønsket innføring av generell bevæpning og dette har vært grunnlaget for 1

2 landsforeningens arbeid med spørsmålet siden. Mye har skjedd siden den gang. Flere terroraksjoner, også i Europa, har medført at flere nå er mer positiv til et bevæpnet politi og erfaringene med langvarig, midlertidig bevæpning, har også medført at flere i politiet har blitt mindre negativ til bevæpning. På vårt representantskapsmøte i 2016 falt flertallet ned på at vi som organisasjon, fremdeles er mot fast, generell bevæpning. Representantskapet var imidlertid for å se på om ikke fast generell bevæpning på større trafikknutepunkt som OSL Gardermoen og Oslo S og ved spesielt utsatte objekter kunne være fornuftig. Representantskapet ønsket også at våpen- og skytetrening skal økes, både i omfang og frekvens. Videre anser representantskapet en bevæpningsmodell med uladd våpen på tjenesteperson, som bedre egnet enn bæring av ladd våpen, både ved midlertidig- og eventuell fast, generell bevæpning. Om Norge skal ha et fast bevæpnet politi eller ikke er et faglig spørsmål, men også et spørsmål om verdier og om følelser. Ingen av disse områdene har entydige, klare svar for hva som er riktig for oss. Fagmiljøene er delt, for mens noen argumenterer med at sekunder kan handle om liv eller død og at det å hente våpen i bilen ved en akutt situasjon kan medføre at noen blir drept, argumenterer andre fagfolk med at det å trekke seg tilbake for å hente våpen ofte vil ha en dempende effekt som forhindrer kraftige, voldelige konfrontasjoner. Begge parter får tid til å tenke seg om og handle mer rasjonelt, mindre på refleks og instinkt. Erfaringene fra den midlertidige bevæpningen viser også en økning i vådeskudd og personskader som følge av vådeskudd. På et tidspunkt, før den midlertidige bevæpningen ble avsluttet, uttrykte politidirektøren at han var mer bekymret for at tjenestemenn eller kvinner skulle bli drept av vådeskudd eller ved at de ble fratatt våpenet, enn at de skulle bli drept av terrorister. Fordelene med å ha våpenet på kroppen for rask bruk må veies mot HMS risikoen ved vådeskudd, faren for å bli fratatt våpenet og risikoen for at lovbrytere reagerer mer aggressivt mot et politi som de vet er bevæpnet. Det er også viktig å ha med seg at i aksjoner der man mistenker at det er behov for bevæpning kan patruljene bevæpnes før de går inn i situasjonen. Våpen er lett tilgjengelig gjennom fremskutt lagring i disse situasjonene. For Norge var den siste perioden med midlertidig bevæpning lang og noe vi ikke hadde opplevd tidligere. Vi har høstet viktige erfaringer fra denne perioden, både på godt og vondt. Perioden var likevel for kort til å kunne konkludere med hvordan utviklingen vil bli dersom bevæpningen gjøres permanent. Det er ingen grunn til å tro at dette vil skille seg vesentlig fra situasjonen i våre naboland. I følge forsker ved Politihøgskolen, Johannes Knutsson, avfyrer svensk politi skudd i tjenesten hele seks ganger så ofte som norsk politi, når vi korrigerer for folketall. I snitt omkommer en person hvert år i skuddveksling med svensk politi og åtte personer blir skadet. I Norge er gjennomsnittstallene for perioden : 0,6 skadde pr år og et dødsfall hvert tredje år. Knutsson har undersøkt 430 skyteepisoder i Sverige og bare i ett tilfelle var hensikten å beskytte tredjepart. 2

3 Noen føler trygghet som følge av fast bevæpning, andre føler det utrygt. Om man snakker med publikum, venner, familie og kollegaer som ikke arbeider operativt og kollegaer som arbeider operativt får man forskjellige svar internt i gruppene. Noen føler seg utrygge av å se bevæpnet politi, mens andre føler det trygt. På politistasjoner, lensmannskontor og ute på oppdrag er reaksjonene forskjellig. Noen melder at de føler det utrygt å ha kollegaer med ladd pistol rundt seg på kontoret og i kantinen. Hvorfor kan jeg trygt være alene på lensmannskontoret med ulåst dør, når de uniformerte må bære våpen for å kunne beskytte seg når de er på kontoret? Mange i operativ tjeneste føler det trygt å ha en bevæpnet makker i ryggen når de er ut på oppdrag, mens andre er bekymret for å bli truffet av vådeskudd fra makkeren. For publikum handler det gjerne om trygghetsfølelse. Redsel for eskalering av volden i samfunnet, eller frykten for å stå i veien for et vådeskudd. På den annen side trygghetsfølelsen av et bevæpnet politi som kan aksjonere raskt mot terrorister og andre voldelige forbrytere. Et vesentlig spørsmål blir da om trygghetsfølelse er det samme som trygghet. De siste års terroraksjoner i Europa har vist at fast bevæpnet politi ikke har medført at terrorhandlinger har blitt forhindret. Enten har bevæpnet politi blitt direkte angrepet, så overraskende at de ikke har kunnet benytte eget våpen eller terroristene har valgt å aksjonere der politiet ikke har vært tilstede. Et unntak er angrepet i København, der tilstedeværende vakter fra politiet trolig begrenset omfanget av aksjonen. Politiet holdt vakt ved et utsatt objekt og norsk politi ville vært forhåndsbevæpnet i samme situasjon, uavhengig av spørsmålet om fast bevæpning. Verdidimensjonen er også viktig i denne debatten, hva slags samfunn vil vi ha? Noen mener dette spørsmålet er irrelevant når verden står overfor dagens terrortrussel. Dagens terrortrussel er skremmende, uoversiktlig og i rask endring Terror i Europa er ikke noe nytt, selv om aktørene er nye i Europa. Man skal på ingen måte akseptere terror, men man må bruke effektive metoder for å forebygge, forhindre og begrense omfanget av terroraksjoner. Spørsmålet her er da om det at politiet bærer pistol på hoften på fast basis er et effektivt virkemiddel i denne sammenheng? I England, som har levd med et høyere trusselnivå over tiår og som fremdeles har et høyere trusselnivå enn oss ser man ikke på generell bevæpning som riktig svar på utfordringen. Det er vanskelig å si at de har valgt feil, dette er også et erfaringsbasert valg. De viktigste virkemidlene for å forhindre terroranslag og annen grov vold er etterretning, forebygging og fysisk tilstedeværelse. Norsk politi har god tilgang på både en- og tohåndsvåpen og et fleksibelt system for å kunne bevæpne seg ved behov. Videre har vi et godt og raskt system for innføring av midlertidig generell bevæpning for korte og lengre perioder, når trusselbildet tilsier det. Disse faktorene dekker behovet for å beskytte samfunnet og innbyggerne, uten å måtte gå til det skrittet å innføre fast, generell bevæpning. 3

4 Kommentarer til utvalgets viktigste anbefalinger NTL Politiet støtter utvalgets flertall i en videreføring av dagens ordning med et ordinært ubevæpnet politi som medbringer en- og tohåndsvåpen i kjøretøy (fremskutt lagring). Dagens ordning, sett sammen med delegering av fullmakt til å beordre bevæpning til operasjonsleder, gir etter vårt syn en god og lett tilgang på våpen ved behov og en bedre tilgang på tohåndsvåpen enn politiet i de fleste sammenlignbare land. Vi støtter anbefalingen utprøving av elektrosjokkvåpen og at forsøksordningen følges av en forskningsmessig evaluering. Som ledd i utprøvingen må det fastsettes hvor i maktpyramiden elektrosjokkvåpen skal plasseres, slik at dette er klart både for tjenestepersonene og for publikum. Vi er kjent med at denne typen våpen har et blandet rykte i andre land, mest trolig knyttet til ulik anvendelse av våpenet. På denne bakgrunn anbefaler vi innføring av et rapporteringsregime for våpenet i retning av det som benyttes i Finland, hvor alle skader som oppstår i situasjoner hvor elektrosjokkvåpen er truet med eller brukt, blir rapportert, uavhengig av om skaden direkte kan knyttes til våpenet eller ikke. Dette for å unngå tvil om resultatene av prøveordningen. Vi vil påpeke at operativt mannskap allerede har mange gjenstander og mye vekt i beltet under utøvelse av tjenesten. Vi ser det derfor ikke hensiktsmessig, eller helsemessig gunstig å øke antallet gjenstander den enkelte skal bære med seg under utøvelse av ordinær tjeneste. Vi anbefaler derfor at ved innføring av elektrosjokkvåpen fjernes batong eller pepperspray fra standardutrustningen som bæres på kropp. Det bør avklares gjennom prøveordningen hvilket av disse redskapene som er best egnet i daglig tjeneste, sammen med elektrosjokkvåpenet. Utvalget anbefaler en styrking av politidistriktenes operative kapasitet i form av en økning i antall tilgjengelig og responderende politipatruljer. NTL Politiet støtter denne anbefalingen. I tillegg til etterretning og forebygging er tilstedeværelse det viktigste enkelttiltaket for å forhindre og stoppe kriminalitet, herunder alvorlig voldskriminalitet og terrorisme. Systematisk registrering av politiets bruk av makt, slik utvalget anbefaler vil være et gode for politiets erfaringslæring og evaluering. Tiltaket vil kunne bidra til økt tillit hos publikum gjennom økt transparens og vil være nyttig for å se utvikling og trender for politiets maktbruk, også sett i sammenheng med trender i kriminaliteten. Et funksjonelt verktøy for kontinuerlig registrering av maktbruk er en forutsetning for å få ut relevante data og vi er kjent med at arbeidet med et slikt verktøy er i gang. NTL Politiet er positiv til anbefalingen om å systematisk evaluere situasjoner der politiet har benyttet skytevåpen i tjenesten og at dette skjer i samarbeid med (andre) relevante aktører. Vi vil også anbefale åpenhet knyttet til dette arbeidet, i den grad det ikke kommer i konflikt med etatens behov for å begrense informasjon knyttet til taktiske vurderinger o.a. i forbindelse med væpnede oppdrag. 4

5 I noen tilfeller hvor våpen har vært brukt, vil dette også være en sak for Spesialenheten for politisaker. Grensen og forholdet mellom spesialenheten og den eller de som skal evaluere våpenbruken må avklares, slik at de to sporene ikke er til gjensidig hinder for hverandre. Vi er positive til utvalgets anbefaling om å etablere bedre systemer og rutiner for kunnskapsbasert erfaringslæring i politiet generelt, til gode for alle deler av etaten. I tilknytning til bevæpningsdebatten har vi med bekymring sett at psykisk syke og berusede personer i sammenlignbare land er overrepresentert blant dem som blir beskutt av politiet. At "unormal" oppførsel, eller "unormal" respons på politiets ordre øker muligheten for å bli utsatt for potensielt dødelig maktbruk gir grunnlag for å se nærmere på denne problemstillingen, på en mer systematisk måte og å finne læringspunkter for håndtering av denne typen situasjoner. Vi vil poengtere at psykisk syke personer primært er et ansvar for helsevesenet og at dette ansvaret ikke må skyves over på politiet som maktutøver. På den andre siden er det viktig at tjenestepersonene har de redskaper og den kompetansen som er nødvendig for å håndtere disse situasjonene på en mest mulig skånsom måte, også når disse personene opptrer truende eller voldelig. Elektrosjokkvåpen kan i noen tilfeller være godt egnet for å håndtere dette på en måte som er mest mulig trygg for alle parter. Videre støtter vi utvalgets anbefaling om tverretatlig samarbeid for å øke kompetansen på dette feltet. Vi ser også at utarbeidelse NTL Politiet støtter systemer som bidrar til bedre kunnskap og erfaringslæring. Vi er derfor positive til utvalgets anbefaling om å få på plass system og kvalitetssikrede rutiner for innrapportering av vold og trusler mot tjenesteperson, slik at omfang og utvikling kan dokumenteres og følges opp med tiltak. Vi støtter utvalgets forslag om at det som hovedregel skal være patruljerende politi på hovedflyplassen. Videre støtter vi utvalgets mindretall om en bevæpningsmodell ved hovedflyplassen OSL Gardermoen med uladd våpen på tjenesteperson (upresist beskrevet som fremskutt lagring på kropp). Videre bør det foretas en faglig vurdering av om det er hensiktsmessig å innføre den samme bevæpningsmodellen ved andre, større, trafikknutepunkt. Utvalgets anbefaling om at det ved en eventuell fremtidig situasjon med behov for midlertidig bevæpning, skal praktiseres krav om bevæpningsbeslutning for det enkelte oppdrag, med de unntak som våpeninstruksen fastsetter, støttes av NTL Politiet. Terskelen for bruk av våpen skal ikke være lavere ved en midlertidig bevæpning enn det vil være i en situasjon hvor våpen ikke bæres. Ved behov for midlertidig bevæpning anbefales en bevæpningsmodell med uladd våpen på tjenesteperson. 5

6 Anbefalingen om å nedfelle de sentrale kriteriene for bruk av skytevåpen i politiloven støttes, da vi er enige i at dette vil styrke våpeninstruksens rettslige forankring. Konklusjon NTL Politiet støtter i hovedsak utvalgets viktigste anbefalinger som kommentert over. Vi har fremhevet noen avvik fra utvalgets viktigste anbefalinger: Ved hovedflyplassen, OSL Gardermoen, støtter vi imidlertid utvalgets mindretall og anbefaler punktbevæpning på flyplassen, og en bevæpningsmodell med uladd våpen på tjenesteperson. Det bør vurderes om punktbevæpning med uladd våpen på tjenesteperson også er hensiktsmessig ved andre, større trafikknutepunkt og andre spesielt utsatte objekter. Ved midlertidig, generell bevæpning bør bevæpningsmodellen være uladd våpen på tjenesteperson. Våpen- og skytetrening bør økes, både i mengde og frekvens. Med vennlig hilsen Carl Marius Michelsen Leder 6