Forsvarets bistand til politiet

Transkript

1 Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole

2 Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet. Grunnloven 101, tredje ledd (min understrekning)

3 Forsvarets bistand til politiet en lang historie Heimevernet (regulert heimevernsloven 1953) Kystvakten (regulert kystvaktloven 1998) Direkte bistand fra Forsvaret til politiet, regulert ved instruks: 1965: første rundskriv fra Forsvarsdepartementet, regulerte «håndhevelsesbistand» 1999: første bistandsinstruks, «alminnelig bistand» og «håndhevelsesbistand» 2003: ny instruks etter 9-11, «alminnelig», «operativ» og «håndhevelses»-bistand 2012, revidert 2015: ny, forenklet bistandsinstruks etter 22. juli, vekt på samhandlingsprinsippet

4 Ny situasjon lovhjemmel på plass 2015 Politiloven 27a Lovhjemmel for Forsvarets maktbruk mot innbyggerne, vedtatt av Stortinget i 2015 Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet ved: forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur, ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, og ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden. Utenfor tilfeller som nevnt i første ledd kan Forsvaret etter anmodning bistå politiet med materiell, spesialkyndig operatørpersonell og annet.

5 Norsk politi skal bekjempe terror og annen kriminalitet Politiet må løse sine primære oppdrag med de ressurser de har til rådighet Politiet har i det daglige raskere reaksjonstid og større volum enn Forsvaret Den enkelte polititjenestepersons mot og handlekraft vil ofte avgjøre: IP4 (innsatspersonell 4) er vanlig trent og utrustet politi, som normalt vil være først til stede. Sist illustrert med politikvinnen Emma under påske-terroren i Stockholm. UEH med IP3 (bedre trent/utrustet utrykningspersonell) vil være raskt på plass. Beredskapstroppen (BT) vil ofte komme etter både IP4 og UEH/IP3.

6 Norsk politi skal bekjempe terror og annen kriminalitet Forutsetningene for at politiet skal løse sitt oppdrag bør i dag være gode, hvis ikke må det gjøres mer: Politimestrene styrkes gjennom politireformens reduksjon fra 27 til 12 Styrket operativ ledelseskapasitet hos de 12 politimestrene UEH (utrykningsenhetene) er i ferd med å styrkes Vektlegging av mot og handlingsimperativet

7 Det norske forsvarets rolle Forsvaret skal løse sitt primære oppdrag som er forsvar av Norge og norske interesser mot ytre trusler. Forsvaret skal bistå politiet dersom politiet anmoder om slik bistand, gitt at bistanden ikke går på bekostning av militære oppdrag som er enda viktigere Forsvarets viktigste bidrag vil være vakt og sikring for å frigjøre politiressurser. Støtte med transport og annen logistikk vil også være aktuelt i flere scenarier. Ved større terroranslag vil spesialstyrker fra Forsvaret kunne støtte politiets beredskapstropp. Maritime kontraterroroperasjoner er «et særlig oppdrag» for Forsvaret, og Forsvarets spesialkommando (FSK) har dette som et primæroppdrag.

8 Maritime kontraterroroperasjoner Terror mot plattformer i Nordsjøen og skip i fart er lite sannsynlige, men store og meget krevende scenarier hvis de skulle inntreffe. Maritime kontraterroroperasjoner har vært «et særlig oppdrag for Forsvaret» siden FSK ble opprettet for dette formål i Maritime kontraterroroperasjoner preger i dag tenkningen om Forsvarets bistand til politiet og forsurer forholdet mellom etatene. Ledelsesspørsmålet settes på spissen: Frykt for inkompetanse på begge sider (forsvar/justis) Ressursspørsmålet, Forsvaret: Slike operasjoner trekker store ressurser fra hele den militære strukturen (fly, ubåter, overflatefartøy, kommando og kontroll, etc.) Ressursspørsmålet, politiet: Oppbygning av selvstendig politikapasitet til maritim kontraterror vil kreve svært store ressurser og dublere Forsvarets kapasitet

9 Mandat for arbeidet med ny instruks, 2016 Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til ny instruks om Forsvarets bistand til politiet som skal bidra til en effektiv operativ oppgaveløsning og en best mulig utnyttelse av samfunnets samlede nasjonale beredskapsressurser. Reguleringen av Forsvarets bistand til politiet skal være oversiktlig og tydelig for Forsvaret og politiet i tidskritiske situasjoner.

10 Norge en del av verden Internasjonal trend med brutale terrorangrep mot sivilbefolkningen: Samtidighet: et terroranslag består av flere koordinerte dødbringende angrep Henrettelse av flest mulig ved bruk av automatvåpen og bomber, også selvmord, og alle former for improviserte, lett tilgjengelige «våpen» (biler, etc.) Terroranslagene kan trekkes ut i tid og legge beslag på svært store politiressurser I alle sammenlignbare land rustes politiet for å møte den nye terroren Politiet styrkes med mer robust utstyr og trening Flere land med lavere terskel for støtte fra forsvar til politi I noen land øremerkes militære spesialstyrker for kontraterroroperasjoner Vanligste bruk av militære styrker er vakt og sikring for å avlaste og frigjøre politi

11 Anbefaling grunnlaget 1. Politi og forsvar er modernisert og styrket de senere år, smarte grep, forenkling og avbyråkratisering vil kunne utløse et betydelig samlet operativt potensiale. 2. De operative delene av etatene må få større operativt handlingsrom basert på tillit. 3. Handlingsplikten for personell ansatt i både forsvar og politi må understrekes. 4. Det er politiets oppgave å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet. 5. Dersom politiet likevel finner det nødvendig å be Forsvaret om bistand, er det ansvarlig politimester som skal anmode om dette og lede bistandsoperasjonen.

12 Anbefaling en forenklet instruks 1. Instruksen for Forsvarets bistand til politiet forkortes og forenkles kraftig. 2. Prosedyren ved anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet kortes fra 6 til 2 beslutningspunkter: Politimester og Forsvarets operative hovedkvarter. 3. Departementene (JD og FD) informeres umiddelbart ved igangsetting av en bistandsoperasjon, og de kan når som helst stoppe den («red card-holders») 4. Ledelse og gjennomføring av maritime kontraterroroperasjoner må avklares, i hvert fall tre tenkbare modeller.

13 Maritim kontraterror (MKT) tre modeller 1. MKT som politiets ansvar Formelt liten endring, men reelt sett stor endring Politiet bygger opp bredspektret maritim kapasitet Videreføring av forsvarskapasitet innenfor MKT begrunnes militært 2. MKT som Forsvarets ansvar Formelt stor endring, men reelt sett liten endring Forsvarets MKT med samvirkesystemer styrkes og settes på høy beredskap Politiet kraftsamler sine ressurser og konsentrere seg om innsats på landjorden 3. MKT understrekes som «et særlig oppdrag for Forsvaret», innenfor rammen av 27a ved at ansvarlig politimester blir «red card-holder» Videreførings av dagens ordning med presisering og klargjøring av Forsvarets MKT Forsvarets spesialstyrker settes på høy beredskap for MKT (samvirkesystemer) Vektlegging av MKT-samvirke mellom forsvar og politi En viss fare for å videreføre noen av dagens uklarheter

14 Status i arbeidet med Forsvarets bistand? Forslag til ny instruks levert til departementene 30. september 2016 Høringsrunden viser stor grad av enighet om forenkling og understrekning av politiets ansvar og handlingsimperativet Mindre grad av enighet om maritime kontraterroroperasjoner, og dette har preget den offentlige debatten siden i fjor høst Forslaget til ny bistandsinstruks fortsatt til behandling i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet