Høring av NOU 2017: 9 Politi og bevæpning- Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet

Transkript

1 Stiftet 1893 Justis- og beredskapsdepartementet Deres referanse Vår referanse Dato 16/ Høring av NOU 2017: 9 Politi og bevæpning- Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet Det vises til høringsbrev av Norges Politilederlag avgir med dette høringssvar til bevæpningsutvalgets rapport (NOU 2017:9). Norges Politilederlag gir honnør for et grundig og godt arbeid. Spørsmålet om bevæpning av politiet i Norge er et vanskelig verdispørsmål. Dette gjenspeiles bra i utredningen og vi mener rapporten gir et godt grunnlag for en debatt om hvilket bevæpningsregime vi skal ha i fremtiden. Samtidig registrerer vi at andre høringsinstanser og spesielt PST har kritisert utvalgets faktagrunnlag når det gjelder utviklingen av terrorhandlinger i Europa. Dette er viktige korrigeringer til grunnlaget for utvalgets anbefalinger, og påvirker også vårt høringssvar Bevæpning av politiet handler om beredskap. Publikum forventer at politiet skal komme når folk trenger det og at politiet også skal ha tilgang til våpen når det er nødvendig. Dette skal bl.a. veies opp mot politiets sivile preg i en tilbakeholden tradisjon. I arbeidet med høringen har Norges Politilederlag nedsatt en egen arbeidsgruppe. I tillegg har vi diskutert utredningen på tillitsvalgtsamling, i lokale medlemsmøter og i landsstyret. Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene i hovedspørsmålet om generelle bevæpning. Sammendrag Medlemmene i Norges Politilederlag er splittet i spørsmålet om generell bevæpning av politiet. Et knapt flertall ønsker innføring av fremskutt lagring på kropp eller generell bevæpning, mens de øvrige støtter utvalgets anbefaling om fortsatt ubevæpnet politi som en hovedregel. Innføres generell bevæpning innebærer det helt nytt bevæpningsregime. Det må utvikles nye metoder, utstyr og taktikk for i størst mulig grad å ivareta politiets sivile preg og en oppdragsløsning i tråd med en tilbakeholden tradisjon. Selv med generell bevæpning vil det Adresse: Lakkegata 23, Oslo Telefon: Post: Pb. 9096, Grønland Epost: post@politilederen.no 0133 Oslo Web:

2 være mange oppdrag som bør løses uten våpen på hofta. Det vil derfor fortsatt være behov for fremskutt lagring. Dagens regime med fremskutt lagring i kjøretøy har svakheter som må løses. Det bør bl.a. utvikles alternativer for fremskutt lagring av våpen også utenfor politiets kjøretøy. Uavhengig av bevæpningsspørsmålet mener Norges Politilederlag det er nødvendig å utvikle det nasjonale beredskapssystemet (PBS) med nasjonale beredskapsnivåer og beslutningstiltak. Dette vil gjøre det enklere å ta opp og ned den nasjonale beredskapen avhengig av endringer i trusselbildet. Elektrosjokkvåpen kan være hensiktsmessig i noen situasjoner. Norges Politilederlag støtter en utprøving av elektrosjokkvåpen som et supplement til de politiets maktmidler. Nedenfor følger en gjennomgang av våre innspill på de enkelte punktene i utvalgets rapport. Vedr. spørsmålet om generell bevæpning Norges Politilederlag støtter mange av utvalgets anbefalinger, men er delt i spørsmålet om generell bevæpning. Et knapt flertall av medlemmene er uenig med utvalget og ønsker innføring av generell bevæpning og/eller fremskutt lagring på kropp. Dette er nødvendig for å ha god beredskap for økt terrortrussel i samfunnet og behovet for å ha våpenet tilgjengelig når politiet trenger det. Et knapt mindretall av medlemmene støtter utvalgets anbefalinger om et ubevæpnet politi med fremskutt lagring som en hovedregel. Uavhengig av standpunkt for eller imot generell bevæpning mener vi den daglige polititjenesten må utføres i handlingsrommet mellom ubevæpnet og fullt bevæpnet politi. Nødvendig med nytt regime Utvalget peker på flere utfordringer vi mener må få følger for dagens bevæpningsregime. Norges Politilederlag vil bl.a. gå inn for permanent punktbevæpning på spesielt utsatte steder med forhøyet risiko eller der hvor fremskutt lagring ikke vil fungere i praksis. Vi støtter derfor innføring av punktbevæpning på Hovedflyplassen på Gardermoen. Generell bevæpning eller fremskutt lagring på kropp vil påvirke politiets oppdragsløsning. Det må derfor utarbeides nye metoder, utstyr og taktikk for i størst mulig grad å ivareta politiets sivile preg. Dette betinger god kompetanse, gjennomtenkt taktikk og oppdragsløsning basert på en tilbakeholden tradisjon. Det vil være mange situasjoner som politiet med fordel ikke bør være bevæpnet. Politiet må derfor bl.a. fortsatt bruke fremskutt lagring som et alternativ til generell bevæpning. I dagens bevæpningsregime er det en del steder og i en del situasjoner svakheter med fremskutt lagring i politiets kjøretøy. Det er avgjørende at politiet har tilgang på våpen når de trenger det. Dette kan være vanskelig på oppdrag hvor politiet er forhindret fra å bruke egne transportmidler. Metodene og regelverket for fremskutt lagring må derfor utvikles Side 2 av 8

3 videre. Det bør utvikles et konsept slik at den fremskutte lagringen unntaksvis kan flyttes ut av kjøretøy når det er lange avstander mellom kjøretøy og oppdraget. Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet Bevæpningsrapporten gir en balansert fremstilling og et godt innblikk i utviklingen av politiet. Norges Politilederlag kjenner seg igjen i de fakta som presenteres av dagens situasjon og trender. Vi stiller oss bak de fire overordnede prinsippene for anvendelse av makt- og våpenbruk; legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet. Prinsippene må gjelde både for tjenestepersoner når de vurderer maktanvendelse, for politiorganisasjonen når den utvikler planverk og organisering, og på samfunnsnivå når beslutningstakere vurderer hvilke maktmidler politiet skal ha tilgang på, og når. Fortsatt sivilt preg Norge har i dag et politi med sivilt preg, med fokus på befolkningens rettigheter og på grunnverdier som legitimitet og tillit, noe som klart plasserer det norske politiet i en tilbakeholden tradisjon. Dette mener vi er viktige verdier samfunnet må bygges videre på. Et helt ubevæpnet politi er ikke et realistisk i dagens samfunn. Politiet er allerede i dag bevæpnet i mange situasjoner. Generell bevæpning vil likevel innebære en endring for politiet og samfunnet. En beslutning om generell bevæpning må derfor være godt grunngitt og fundert, ikke minst fordi mange vil oppfatte dette som en irreversibel ordning. Å være i den tilbakeholdne tradisjonen i utførelsen av politiets tjeneste kan være utfordrende i en tid med krav om effektivitet, responstid og handlekraft samt et økt fokus på egensikkerhet for de ansatte i politiet. Dette er utfordringer politiledere må ta på alvor. Norges Politilederlag ønsker å hegne om politiets sivile preg og mener en oppdragsløsning i en tilbakeholden tradisjon støtter opp om det. Det vil bli mer krevende å ivareta dette hvis generell bevæpning eller fremskutt lagring på kropp innføres. Begge deler vil oppleves som bevæpning for publikum og kan påvirke oppdragsløsningen. Når flertallet av medlemmene støtter innføring av generelle bevæpning eller fremskutt lagring er det under forutsetning av at det utvikles et nytt bevæpnings regime. Målsettingen må være å sikre best mulig ivaretagelse av politiets sivile preg og en tilbakeholden oppdragsløsning også med våpen på hofta. Bevæpning og beredskap Vi er enige med utvalget i at permanent bevæpning bare har en marginal effekt i å forhindre terrorhendelser. Derimot kan permanent bevæpning ha en viss betydning for å begrense skadevirkningene, forutsatt at bevæpnet mannskap er på rett sted til rett tid. I de fleste tilfeller vil mannskapene ha nok tid til å bevæpne seg, også under utrykning til en terrorhendelse. Men det er fortsatt en teoretisk mulighet for at ubevæpnet politi er «på rett sted til rett tid» uten å kunne gripe inn for å stanse terrorhendelser. Det er gode argumenter for permanent bevæpning på enkelte objekter, basert på risiko- og sårbarhetsanalyser. Norges Politilederlag går derfor inn for permanent punktbevæpning på Side 3 av 8

4 spesielt utsatte steder, med forhøyet risiko eller hvor fremskutt lagring ikke vil fungere i praksis. Hovedflyplassen på Gardermoen er spesielt nevnt i utvalgets rapport, uten at det er anbefalt generell punktbevæpning. Vi er selvfølgelig enig i at det må være nok politipatruljer på hovedflyplassen og mener samtidig at det er gode argumenter for generell bevæpning på Gardermoen. Dette omtales nærmere nedenfor. Bevæpningspraksis, erfaringer og bevæpningsmodeller For stort fokus på beredskap kan føre til målforskyving. Politileder kan ikke styre alle ressursene etter de mest ekstreme hendelsene som kanskje kan skje, eller innrette oss på et grunnlag av verstefallstenkning og frykt. Innsatsen rettet inn mot hendelser som har liten sannsynlighet for å skje, må balanseres mot det ordinære politiarbeidet. Norges Politilederlag er derfor opptatt av at de tiltakene som settes inn, får den rette balansen mellom risiko og andre hensyn. Det er nødvendig med en kunnskapsstyrt tilnærming til spørsmålet om politiets maktmidler. Dagens ordning, hvor politiet har en- og tohåndsvåpen nedlåst i kjøretøy, er en modell der publikum som oftest møter et politi uten skytevåpen. Den delegerte ordremyndigheten, med operasjonsleders selvstendige beslutningskompetanse for bevæpning i forbindelse med akutte hendelser (våpeninstruksen 3-3), fungerer godt. Vår oppfatning er at det nå i større grad gis beslutning om bevæpning når det er behov for det. Samtidig er det situasjoner hvor fremskutt lagring ikke gir tilstrekkelig beredskap. Selv om vi ikke har klare eksempler i Norge på at liv har gått tapt fordi politiet ikke har vært bevæpnet handler beredskap om å være forberedt basert på kjent kunnskap. Trusselbildet er endret og det er behov for endringer i bevæpningsregimet. Behov for bedre tilgang fremskutt lagring utenfor kjøretøy Utvalget påpeker et behov for bedre tilgang på våpen. Norges Politilederlag støtter dette og et flertall blant medlemmene mener som nevnt det må innføres fremskutt lagring på kropp og/eller generell bevæpning. Fortsetter vi med dagens regime er det nødvendig med bedre tilgang på våpen enn i dag. Mange steder må politimannskapene løse oppdrag langt unna patruljekjøretøyet og våpen. Vi mener det derfor er behov for å utvikle metoder og regelverk for "fremskutt lagring utenfor kjøretøy". Det må gis rom for et unntak fra regelen om at våpenet skal lagres i patruljekjøretøyet, og at våpenet heller kan medbringes tjenestepersonene på egnet måte. Alternativet er at terskelen for bevæpning senkes ytterligere at slik det gis bevæpning for sikkerhets skyld. Som nevnt i innledningen er vi opptatt av at politiet skal komme når folk trenger det og ha tilgang på våpen når det er nødvendig. Side 4 av 8

5 Fremskutt lagring på kropp Norges Politilederlag har vurdert anbefalingen fra utvalgets mindretall om fremskutt lagring på kropp, som en hovedregel for norsk politi. Det er flere gode argumenter for dette og det vil løse mange av svakhetene vi har påpekt med fremskutt lagring i kjøretøy. Den store ulempen med dette regimet at det for publikum vil oppleves som politiet er generelt bevæpnet, men med redusert beredskaps- og responsevne. De samme verdikonfliktene som påpekes for innføring av generell bevæpning er derfor gjeldende for fremskutt lagring på kropp. Det er ulike oppfatninger om fremskutt lagring på kropp blant medlemmene. Mange mener dette bare vil være et mellomstadium på vei mot generell bevæpning. For alle praktiske formål vil politiet oppleves å være bevæpnet, selv om magasinet er fysisk adskilt fra våpenet. Da er det bedre å innføre generell bevæpning. Argumentene og begrunnelsen for generell bevæpning er i hovedsak sammenfallende med argumentene for fremskutt lagring på kropp. Mulighet for oppjustering av beredskap ved behov Uavhengig om det innføres generell bevæpning foreslår Norges Politilederlag at det utvikles nasjonale beredskapsnivåer i politiet. Dette vil kunne gi mulighet til en enhetlig oppskalering og nedskalering av beredskapen og type bevæpning avhengig av trusselsituasjonen. Politidirektoratet må kunne sette rett beredskapsnivå i hele politiet tilpasset det til enhver tid gjeldende nasjonale trusselbildet. Med hvert beredskapsnivå må det følge en tiltakspakke som skal gjelde for politiet nasjonalt. Beredskapsnivåene og tiltakspakkene må være forutbestemte slik at det er forutsigbarhet både internt og eksternt, etter modell fra SBS (Sivilt beredskapssystem). På denne måten slipper de enkelte politimestre å tvile seg frem til beredskapsnivå/tiltak, og politiet i hele landet vil ha like beredskapsnivå og tiltak. Beredskapsnivåene og tiltakene kan være "åpne" og tilgjengelige og kan følges av enkle, nasjonale budskapsplattformer. Dette vil i større grad enn i dag sørge for enklere og mer forutsigbare tiltak som er tilpasset trusselen i hele landet. Bevæpningsbeslutning ved midlertidig bevæpning og forankring Norges Politilederlag er enige i at det ved fremtidige situasjoner med midlertidig bevæpning eller innføring av generell bevæpning/fremskutt lagring på kropp må praktiseres med krav om bevæpningsbeslutning for det enkelte oppdrag, med de unntak våpeninstruksen fastsetter. Politiet har gode erfaringer med delegering av bevæpningsbeslutningen til operasjonsleder. De nye operasjonssentralene gir rom for at operasjonsleder sitter i en mer tilbaketrukket rolle, og dermed mindre påvirkes av intensiteten i den pågående politiinnsatsen ute. Dette sikrer også tilfredsstillende operativ styring og kontroll av alle bevæpnede oppdrag. Vi støtter også at de sentrale kriteriene for bruk av skytevåpen nedfelles i politiloven. Dette styrker våpeninstruksens rettslige forankring og gir økt demokratisk kontroll med hvilke maktmidler politiet skal ha adgang til og når. Side 5 av 8

6 Kommentarer til utvalgets anbefalinger Elektrosjokkvåpen Norges Politilederlag støtter et prøveprosjekt med elektrosjokkvåpen i politiet. For ledere i politiet er det vesentlig å balansere spørsmålet sikkerhet for eget mannskap og truslene som kan oppstå. De ansattes sikkerhet og opplevd trygghet må ses på med stort alvor. Norsk Politilederlag er enig med utvalget i at det kan være situasjoner hvor dagens maktmidler ikke fremstår tilstrekkelig differensierte. Norges Politilederlag mener at elektrosjokkvåpen kan være hensiktsmessig i noen situasjoner. Vi støtter derfor utvalget i deres anbefaling om et prøveprosjekt med elektrosjokkvåpenet som et maktmiddel relativt høyt i maktpyramiden. Bruken er kanskje mest aktuell knyttet til oppdrag relatert til psykiatri. Politimannskapene må ta en større personlig risiko i møte med potensielt ustabile og farlige personer. I en utprøvingsperiode får en høstet erfaringer med dette maktmiddelet og kan sette strenge og tydelige rammer for bruken. Etter utprøvingen vil det være mulig å ta stilling til i hvilken grad dette skal være del av standardutrustning eller et supplement til fremskutt lagring. Operativ kapasitet Norges Politilederlag støtter utvalgets anbefaling om at politidistriktenes operative kapasitet styrkes i form av en økning i antall tilgjengelige og responderende politipatruljer. Politiet må imidlertid forholde seg til de ressursrammene som til enhver tid foreligger. Derfor er god ressursstyring like viktig som antall ressurser. Bevæpning må aldri kompensere for eventuelle manglende politiressurser. Tilstrekkelig bemanning er en kritisk faktor om vi skal sikre et hurtig responderende politi, med god kvalitet i oppdragsløsningen. God nok bemanning er også viktig for å kunne ivareta tjenestepersonenes egensikkerhet, for å ivareta publikums sikkerhet og for å kunne løse oppdrag med bruk av minst mulig makt. Under tiden med midlertidig generell bevæpning forekom det noen steder at oppdrag ble løst med færre patruljer enn de ellers ville ha gjort. Det at de var bevæpnet gav en ekstra trygghet. Dette er en utvikling vi vil advare sterkt mot. Våpen skal ikke erstatte folk. Det må være nok ressurser tilgjengelig slik at politiet ikke benytter seg av sterkere maktmidler for å håndtere situasjoner som burde og kunne vært håndtert på en mildere måte. Systematisk registrering av makt Norges Politilederlag støtter videreutvikling av et verktøy for registrering av maktbruk som kan gi en bedre oversikt enn vi har i dag. God kunnskap om politiets maktbruk er viktig både internt i etaten og for tilliten til politiet. Bedre oversikt over hendelsene gir større rom til å veilede og tilpasse opplæringen. Side 6 av 8

7 Detaljeringsgraden i selve registreringen må imidlertid ikke bli slik at den skaper handlingslammelse når maktmidler brukes. Det er behovet for registrering av bruk eller trussel om bruk av skytevåpen og eventuelt elektrosjokkvåpen, bruk av pepperspray og teleskopbatong. Det er derimot ikke hensiktsmessig å registrere bruken av håndjern, med mindre det har medført fysisk skade på den pågrepne. Dagens etablerte klageordning basert på kommunikasjon med de involverte og med mål om å endre adferd er tilstrekkelig. Offentliggjøring av data er avhengig av detaljnivået. Det er utfordringer med koding, inndelinger i kategorier mv. Norges Politilederlag anbefaler ikke at rådata offentliggjøres, men heller presenteres som statistikk og del av kommentarer til øvrig planverk. Vi har ingen innvendinger mot at registreringene gjøres tilgjengelig for Spesialenheten for politisaker. Systematisk evaluering Norges Politilederlag bemerker at det i dag er etablert et godt system for håndteringer av hendelser der skudd er avfyrt. Det kan imidlertid være en utfordring at evalueringen i det enkelte politidistrikt ikke kan gjennomføres før de faktiske forhold er brakt på det rene. Spesialenhetens etterforskning og vurderinger gjør at det kan gå lang tid før en evaluering kan finne sted. Ofte følger det såkalte "administrative anbefalinger" med slutningen fra Spesialenheten, til forbedringer og læring i politidistriktet. Vi er kjent med at HAMU i politi- og lensmannsetaten har nedsatt en arbeidsgruppe for å lære av uønskede hendelser, inkludert problemstillingen om at det ikke meldes på grunn av mulig etterforsking. Resultatet av arbeidsgruppens arbeid kan være et bidrag til systematisk evaluering parallelt med etterforskning av hendelser hvor skudd er avfyrt. Det er behov for evalueringsmetoder som gjør at vi raskt kan lære av uønskede hendelse. Kunnskap og ferdigheter psykisk ustabile personer Norges Politilederlag støtter ønsket om å øke politiets kompetanse på å møte og håndtere psykisk syke mennesker sammen med relevante helsemyndigheter. Arbeidet her må blant annet ses i sammenheng med det anbefalte prøveprosjektet med bruk av elektrosjokkvåpen. Vold og trusler mot tjenesteperson Norges Politilederlag støtter en videreutvikling av systemene vi har i dag for innrapportering av vold og trusler mot tjenesteperson. Vi er opptatt av at risikoen for tjenestepersonene må reduseres mest mulig. Ledere har et spesielt ansvar for at det blir satt av tid og ressurser til tilstrekkelig trening og opplæring, at en får gode nok rutiner og utstyr, samt nok bemanning på plass til enhver tid. Gjennom god ledelse må de som er i tjeneste sikres nok til at de kan håndtere et bredt spekter av hendelser uten at dette går på bekostning av prinsippet om forholdsmessighet. Hovedflyplassen på Gardermoen: Norges Politilederlag går inn for innføring av permanent punktbevæpning på Oslo lufthavn Gardermoen. Side 7 av 8

8 Vi viser her blant annet til Luftfartstilsynet høringssvar av 11. september Hovedflyplassen skiller seg klart ut som et særlig sårbart objekt, med tanke på den internasjonale luftfarten og den store og komplekse logistikkvirksomheten der. Det er gjennomført en betydelig utbygging på hovedflyplassen med dobling av trafikk, og en tredobling av terminalens areal. Det kan være opp mot mennesker gjennom lufthavnens terminal daglig og ankommer det tre flytog på samme tid vil dette bety opp mot 2000 mennesker foran sikkerhetskontrollen samtidig. Sikkerhetskontrollen er sterkt utvidet og gjennomføres et utall steder i lufthavnen. Internasjonale regler forplikter politiet å respondere ved hendelser. I dagens trusselbilde framstår det som krevende å ivareta en tilfredsstillende beredskap. Politimannskapene beveger seg til fots over svært store avstander. Det kan oppstå hendelser der mannskapet løser oppdrag langt inne på lufthavnens område og slik blir avskåret fra å kunne hente sitt våpen ved en hendelse som skjer mellom deres posisjon og kjøretøyet. Gardermoen er geografisk plassert langt unna andre politiressurser. Tilgang på umiddelbar bistand fra bevæpnede politimannskaper er begrenset. For å kunne håndtere en alvorlig hendelse på hovedflyplassen, er det viktig at politimannskapene på stedet ikke blir satt ut av spill med en gang. Egensikkerhet har også en langt større betydning når bistand fra andre politistyrker ikke kan påregnes innenfor en tilfredsstillende tidsramme. I denne typen hendelser holder det ikke med sannsynlighetsberegning. Her er det slik at dersom en terrorhendelse inntreffer, så vil det få store samfunnsmessige konsekvenser. En generell bevæpning vil ikke kunne avverge en terrorhendelse, men vil ha stor betydning for å begrense skadevirkningene. Utvalget henviser til at det er en "en verdi i seg selv» at reisende møter et ubevæpnet politi også på flyplassene. Dette må imidlertid veies opp mot behovet for en tilfredsstillende beredskap og rask tilgang til våpen. Beredskapshensynet veier tungt i dette tilfellet og Norges Politilederlag mener det derfor bør innføres punktbevæpning på hovedflyplassen. Avgrensing og organisering må utredes nærmere. Side 8 av 8