Bevæpning av politiet noen refleksjoner

Transkript

1 Bevæpning av politiet noen refleksjoner Samfunnssikkerhetskonferansen 2016 Tor-Geir Myhrer

2 Bevæpningsdebatten Spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi er et verdispørsmål Alle standpunkter er i og for seg gyldige Men fanatiske tilhengere (som bare ser fordeler) og motstandere (som bare ser ulemper) ved en generell bevæpning, er det vanskelig å ta helt på alvor Avgjørelsen kan ikke bare baseres på en politifaglig vurdering Bredere samfunnsmessige vurderinger må trekkes inn Sier noe om hvem som må delta i utredningen og beslutningen av om det skal innføres generell bevæpning Arbeidsgruppen som utredet behovet for revisjon av «Våpeninstruks for politiet» hadde derfor et ubevæpnet politi som forutsetning for sitt arbeid Side 2

3 Bevæpningsdebatten Utviklingstrekk Startet av Politiets Fellesforbund ca Meget gunstig at debatten ikke ble startet på grunnlag av en dramatiske hendelse Utsettelsesvedtak og pålegg om intern utredning landsmøtet i 2011, og flertall 71/53 for generell bevæpning på PFs landsmøte i Arbeidsgruppe for utarbeiding av ny «Våpeninstruks for politiet» ble oppnevnt mai 2012, og avga innstilling 13. september Bare politirepresentasjon, og var følgelig også basert på at norsk politi skulle være ubevæpnet. September 2013: Regjeringserklæring fra regjerningen Solberg åpner for «generell, lokal bevæpning» Da forslaget til ny «Våpeninstruks for politiet» sendes på høring i november 2014 (!) innholder både høringsbrev og utkast til instruks et forslag om adgang til å innføre «generell, lokal bevæpning» Side 3

4 Bevæpningsdebatten Utviklingstrekk forts. Høringssvarene En ganske massiv motstand mot forslaget om «generell, lokal bevæpning» Dårlig og mangelfull utredning og dokumentasjon av behovet Demokratisk underskudd ikke et rent politifaglig spørsmål Dårlig harmoni med grunnprinsippene i norsk politi spørsmålet bør avgjøres av Stortinget Politidistriktenes synspunkter: Lokal bevæpning harmonerer dårlig med «enhetspolitiet» som også «Politianalysen» NOU 2013:9 legger til grunn Ulike bevæpning mellom distriktene vil skape taktiske vanskeligheter ved samarbeid og distriktsoverskridende oppgaver. Hvilke parametere skal være avgjørende for om det er behov for «generell, lokal bevæpning» er heller ikke selvsagt? Side 4

5 Bevæpningsdebatten Ca. 60 km i luftlinje for bistand 5 politistasjoner Side 5

6 Bevæpningsdebatten Utviklingstrekk forts. Dok. 8:34 S ( ), Innst. 235 S ( ) og vedtak 522 i Stortinget : Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens bevæpningspraksis med et ubevæpnet politi. Dette påvirker ikke tillatelsen til bevæpning etter våpeninstruksen i særskilte situasjoner. Status En eventuell generell bevæpning skal være landsdekkende og ikke lokal Beslutning om en permanent bevæpning kan vanskelig innføres uten Dokumentasjon av et behov som ikke dekkes av gjeldende ordning med fremskutt lagring Etter en utredning av et utvalg med bred representasjon Tilslutning fra flertallet på Stortinget ( - kanskje vil en forankring i politiloven være det beste) Side 6

7 Den beredskapsmessige status Fremskutt lagring av skytevåpen: Obligatorisk i alle bilpatruljer som styres av operasjonssentralen ( inkl. UP) Åpnet for fremskutt lagring også i motorsykler, snøscootere, båter og helikopter når utstyr for sikker lagring er utviklet og montert. Alle studenter som uteksamineres fra grunnutdanningen ved Politihøgskolen er godkjent for bruk både av enhånds- og tohånds skytevåpen (IP4) Forutsatt at alt mannskap som har eller kan få operative oppgaver skal opprettholde godkjenningen (re - godkjennes) Et betydelig antall tjenestepersoner utdannes for et høyere og spesialisert operativt nivå Fra vil operasjonsleder ha bevæpningskompetansen i akutte tilfeller Er det ikke tid til å vente på denne videreføres reglene om egenbevæpning Side 7

8 Den beredskapsmessige status Hva er det udekkede behovet? Utrykning til hendelser hvor verken den mottatte melding opplysninger om involverte personer, eller adressen har gitt operasjonsleder grunnlag for å vurdere bevæpning, men hvor behovet viser seg etter at tjenestepersonene har kommet fram og forlatt bilen. Uvarslede angrep på tjenestepersoner eller publikum i det offentlig rom (terror m.v.) Størrelsen av dette behovet vet vi lite om: Anekdotisk kunnskap: Er det tre hendelser som gjenfortelles 100 ganger, eller er 300 forskjellige? Side 8

9 Kunnskapsbehovet Planlagt forskningsprosjekt ved Politihøgskolens forskningsavdeling i : I hvor mange tilfeller i perioden 2010 ultimo 2014 var manglende generelle bevæpning årsaken til at tjenestepersonene ble utsatt for fare for alvorlig legemsskade eller livsfare?, eller at politiet ikke var i stand til å yte befolkningen den nødvendige beskyttelse? Tidsperiodens begrensede lengde, og den pågående bevæpningsdebatten i samme periode, må antas å ha sikret dokumentasjon eller i alle fall erindring om slike hendelser. Dette bør kunne frembringe i alle fall et vesentlig mer sikkert beslutningsgrunnlag enn den anekdotiske tilnærming man så langt har basert seg på. Den generelle bevæpning fra ultimo november 2014 vil kanskje også ha gitt eksempler på hvor den generelle bevæpning har vært til fordel for oppgaveløsningen (selv en strengt tatt kunne klart seg uten) Side 9

10 Kunnskapsbehovet Planlagt forskningsprosjekt forts. Tidspunktet for prosjektet er særlig gunstig fordi perioden med generell bevæpning fra ultimo november 2014 også gir tilgang til såkalte kontrafaktiske data, nemlig Hvilke tjenesteoppdrag er unnlatt fordi de ble ansett uhensiktsmessige eller uforsvarlige å utføre bevæpnet (f.eks. forbyggende patruljering på utsteder)? Hvilke taktiske endringer har bevæpningen ledet til ved løsningen av normalt «ikke-bevæpnede» oppdrag? Er noen oppdrag blitt vanskeligere /mer utfordrende å løse fordi den eller de oppdraget rettes mot har reagert negativt på bevæpningen? F. eks. Ungdomsgrupperinger med et anspent forhold til politiet Psykiatriske pasienter Flyktninger /asylsøkere Side 10

11 Avsluttende refleksjoner Totalvurdering av fordeler og ulemper Når denne kunnskap foreligger ligger forholdene til rette for at et bredt og demokratisk sammensatt utvalg kan vurderer spørsmålet om generell bevæpning, supplert med mer allmenn kunnskap om uønskede virkninger at generell bevæpning: Faren for at våpen velges som løsningsalternativ i flere situasjoner I alle fall i forhold til avfyrte skudd gir bevæpningen de siste måneder ikke noe støtte for en slik bekymring et kvalitetstegn ved norsk politi. Økt risiko for vådeskudd som rammer tjenestepersonene selv Mulig belastning i forhold til publikum: Kontraproduktivt i forhold ønsket om åpent, tilgjengelig og tillitsvekkende politi Fryktskapende (er det så farlig) Økt risiko for skade på uskyldig tredjeperson (feilhandling fra politiet) Side 11

12 Avsluttende refleksjoner Totalvurdering forts Det kriminelle miljøet Mulig opprustingseffekt Faren for bruk mot ubevæpnede (feilhandling) Målet må være: En verdimessig forankret avveining og avgjørelse basert de relevante og tilgjengelige fakta, og ikke anekdoter og blind tro på fortreffeligheten av egen preferanse Side 12

13 Avsluttende refleksjoner Daglig tjeneste blir vanskeligere, økt fare for feilhandling, distanseskapende og «rustningsdrivende» Bedre løsning av uventede skarpe oppdrag, beskyttelse av publikum og tjenestepersoner Side 13