Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 06.02.08
Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket til en installasjn. Energi måles i (k)wh g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 2
Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...5 1.1 Eidsiva Energi g mrådeknsesjn etter energilva... 5 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne... 5 1.3 Frankring i Eidsiva... 5 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning... 6 2 Aktører g rller...7 2.1 Aktuelle aktører i utredningen... 7 2.1.1 Eidsiva Energi... 7 2.1.2 Løten kmmune... 9 2.1.3 Løiten Almenning... 11 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 12 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 12 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse... 13 3.2.1 Endring av hldninger... 13 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 14 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 14 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Løten kmmune, med tilhørende statistikker... 14 3.3.1 Energibruk... 14 3.3.2 Energiverføring... 18 3.3.2.1 Elektrisitet... 18 3.3.2.2 Andre energikilder... 18 3.3.3 Energiprduksjn... 19 3.3.3.1 Elektrisitet... 19 3.3.3.2 Andre energikilder... 19 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen... 20 4.1 Beflkningsutviklingen i Løten kmmune... 20 4.2 Prgnsert energiutvikling... 21 4.2.1 Energibruk... 21 4.2.1.1 Prgnse elfrbruk... 23 4.2.2 Energiverføring... 24 4.2.2.1 Elektrisitet... 24 4.2.2.2 Andre energikilder... 25 4.2.3 Energiprduksjn... 25 4.2.3.1 Elektrisitet... 25 4.2.3.2 Andre energikilder... 25 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 26 5.1 Internasjnal g nasjnale energirammer... 26 5.1.1 De internasjnale energirammene... 26 3
5.1.2 De nasjnale energirammene... 26 5.1.3 Løten kmmune... 28 5.2 Ptensial fr småkraftverk... 28 5.3 Oversikt ver planlagte mråder i Løten kmmune... 28 5.4 Fremtidige utfrdringer g tiltak... 31 6 Referanseliste... 33 7 Vedlegg... 34 7.1.1 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 34 Ulike energikilder... 34 Elektrisk energi- vann... 34 Bienergi... 35 Varmepumpe... 36 Petrleumsprdukter... 37 Spillvarme... 37 Slenergi... 38 Naturgass... 38 Vindkraft... 39 Kullkraft... 39 Kjernekraft... 40 4
1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Energi g mrådeknsesjn etter energilva Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva har mrådeknsesjn fr 5 kmmuner i Oppland fylke g 14 kmmuner i Hedmark fylke, deriblant Løten kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft 1.1.2003. 1.2 Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv (66-420 kv). Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tne Nysæter. Eiliv Sandberg sm leder prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark, bidrar gså i prsjektet. 5
Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Plan, Tm Knutsen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Løten kmmune. Første utgave ble utarbeidet g presentert i 2004. Frist fr utførelse fr årets utredning er 31.12.2007. Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal invitere til et ffentlig møte i frbindelse med ffentliggjøring av den årlige, ppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m videre utbygging av energiløsninger i Løten kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Løten kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Vi har valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne ressurser. Pga. at Løten kmmune er det aktuelle planmrådet fr planing. Kjell Strlykken, er det Kjell Strlykken sm utarbeider lkal energiutredning fr kmmunen. I januar 2004 ble det hldt infrmasjnsmøter med de 16 kmmunene sm da var med i Eidsivas frsyningsmråde. På møtet ble det infrmert m lkal energiutredning, hva sm er frmålet med utredningen g hvrdan vi i Eidsiva har valgt å løse ppgaven. Det ble i løpet av 2004 avhldt arbeidsmøter mellm Eidsiva g Løten kmmune sm la grunnlag fr den første lkale energiutredningen fr kmmunen. Kntakten ble videreført i 2005, 2006 g 2007, g ppdatert versjn av utredningen freligger nå fr 2007. Den lkale energiutredningen fr Løten kmmune er lagt ut på hjemmesidene til Løten kmmune (www.lten.kmmune.n) g Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.n). Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet pp i 2004, ble videreført i 2005, 2006 g frtsetter i 2007 g videre fremver. Dersm andre interesserte g aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kntaktes: Kjell Strlykken Eidsiva Nett AS Tlf. 62 56 10 00 email: kjell.strlykken@eidsivaenergi.n Sigurd Dæhli Løten Kmmune Tlf. 62 59 30 00 email: sigurd.daehli@lten.kmmune.n Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Hamar kmmune. Dette materialet skal danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, Løten kmmune g andre lkale energiaktører. 6
2 Aktører g rller 2.1 Aktuelle aktører i utredningen 2.1.1 Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredning i Hamar kmmune. Eidsiva er den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 3,5 milliarder krner. Videre har knsernet 150.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,2 TWh g 20.000 kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Hlding AS (22,07 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,76), Ringsaker kmmune (14,82 %) g Oppland fylkeskmmune (9,39 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,31 % g 1,80 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver fr mrgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Ringsaker kmmune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Øvrige kmmuner Årlig msetning: ca 3,5 tre milliarder krner Utbytte fr 2006 ble 271 milliner krner 3,2 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk 20 000 km nett Ttalt 150 000 kunder 81 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) 1 000 ansatte Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7
Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet, kraftsalg, elektrinstallasjn g VVS. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjner: Frvaltning, Plan, Anskaffelse g Drift. Selskapet ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter frvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Eidsiva Nett. Eidsiva har ca. 20.000 kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland. 5000 kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er 133.000. Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 65 ansatte. Eidsiva Bienergi AS I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, g vil øke til 13 i løpet av vinteren 2008. 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh bienergi innen 2012, frdelt på 600 GWh bivarme g 400 GWh bikraft. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil g Kngsvinger, sm til sammen prduserer ca. 100 GWh fjernvarme. Et anlegg på Lena er under bygging, g i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufss Næringspark, Brumunddal g på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mt Trysilfjellet. I Kngsvinger frventes en videre utvikling av dagens anlegg. 8
Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal g Eidskg. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir g i Kppang. Øvrige aktører: Frskrift m lkal energiutredning mfatter kun mrådeknsesjnær, g regulerer derfr ikke kmmunen eller andre aktører. Det har derfr vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. 2.1.2 Løten kmmune Løten kmmune leverer kmmunale tjenester til bygdas innbyggere g næringsliv. Løten kmmune ligger i Hedmark fylke g grenser til kmmunene Hamar, Åmt, Elverum, Våler g Stange. Navnet Løten henviser til en laut, sm betyr søkk/senkning/liten dal. Løten kmmune har ca 7300 innbyggere g mfatter 369 km². Av dette arealet er ca 280 km² skgdekt g ca 40 km² jrdbruksareal. Det meste av jrdbruksarealet blir benyttet til gras- g krnprduksjn. Løten er en allsidig husdyrkmmune, g svine g fjørfehldet er strt. Løten har et mangfldig næringsliv bestående av blant annet landbruk, servicenæring, handel, pplevelsesbedrifter g trevareindustri. Utad er Løten kanskje best kjent fr Løiten Brænderi, med en spennende histrie innen akevitt- g syltetøyprduksjn. Denne histrien er gdt ivaretatt g dramatisert i frestillingen En akevisitt. Allerede i 1856 prduserte Løiten Brænderi et utvalg likører, karveakevitter g andre ferdigvarer. Akevitten skulle bli det mest kjente prduktet. Prduksjnen ble lagt ned i 1989. Løiten Brænderi lever imidlertid videre sm aktivitetssenter, sm museum g senter fr håndverksprduksjn g pplevelser. Nyhuset Bruk AS på Ådalsbruk i Løten Løten har et aktivt frhld til utvikling av næringslivet, g er pptatt av å legge til rette fr knppskyting g nye etableringer i kmmunen. Satsing g utvikling av reiselivet er pririterte ppgaver. Budr/Svaenlia, Myklegard/Ånestad g Løiten Brænderi er spydspisser i reiselivssatsing fram mt 2010. Igl på Budr 9
Ånestad næringspark er et større mråde fr utvikling av industri, salg g servicevirksmheter. Området ligger i tilknytning til Myklegard Veiservice AS, med kafeteria, restaurant g vernatting. Det ligger spennende utfrdringer i en videre utvikling av dette mrådet. Myklegard Taigaen på Ånestad Løten sentrum er administrasjns- g handelssenter, g har kmmunens største bligknsentrasjn. Det er i kmmunen fire ppvekstsentre Østvang, Lund, Ådalsbruk g Jønsrud. Løten ungdmsskle ligger i Løten sentrum. 10
2.1.3 Løiten Almenning Et viktig trekk i Løtens histrie er hjemkjøpet av allmenningen i 1836. Det var Løiten Sgneselskap sm std bak. Skgbruket ble rganisert sm et sameie. Løiten Almenning eies av gårdene i bygda (607 bruks g eiendmsberettigede). Grunnlaget fr allmenningens virksmhet er frvaltning av de naturgitte ressursene. Utleie av tmter til fritidshytter g reiselivsnæring har etter hvert blitt en betydelig del av Løiten Almenning sin virksmhet. Løiten Almenning har i de siste årene satset strt i utviklingen av Budr. Ttalt er pp mt 800 hyttetmter bebygd innen Løiten Almenning. Ved Budr Gjestegård er det bygd Caravanplass med plass til 140 vgner. Videre er det gjrt stre påkstninger på Gjestegården med påbygg g pprusting. Gjennm Bligbyggelagenes Fritidsbliger er det bygd 19 leiligheter i tilknytning til Gjestegården. Det planlegges videre utbygging av ca 250 hyttetmter i Budrmrådet. Almenningen har derfr str øknmisk g samfunnsmessig betydning fr beflkningen i sine mgivelser. Løiten Almenning g Brregaard Skger AS eier til sammen ca 84 % av skgen i Løten kmmune. De resterende 16 % eies i hvedsak av bønder g småbrukere. Eierfrhldene gjør at allmennheten har svært gde muligheter til frskjellige aktiviteter i skgen g utmarka i Løten. I Løiten Almenning ble det i fjr avvirket 32.000 m³ tømmer. 11
3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme 12
Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. - Naturgass Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g eletrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge. - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. 13
Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1, kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. Enkeltpersner eller byggherrer trenger faglige råd fr å velge de beste løsningene, g det viser seg fte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kstnadsbesparende, men det må gså føles enkelt g praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Løten kmmune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i Løten kmmune. 3.3.1 Energibruk Løten kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er utbredt. Ttal energibruk (temperaturkrrigert) i Løten kmmune er vist i tabellen nedenfr: 14
Sum 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 78,8 79,8 85,5 85,3 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 39,3 46,8 49,9 ---- Gass 0,5 0,8 0,8 ---- Bensin, parafin 4,8 4,4 3,5 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 5,4 7,1 5,5 ---- Tunglje, spilllje 0 0,2 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 ---- Ttalt 128,8 138,9 145,2 ---- Tabell 3.1 Energibruk i Løten kmmune, temperaturkrrigert Tabellen viser en økning i energibruken fra 2000 til 2005. Delt pp i de ulike energikilder, er bruken av elektrisitet økende i hele periden. Den samme utviklingen ser vi gså fr Ved, trefall, avlut. De andre energikildene varierer lite, men vi registrerer at Bensin, parafin har en litt fallende tendens. Alle verdier i tabellen er fr årene 2000-2005 hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens elfrbruket i 2006 er hentet fra Eidsivas egen statistikk. Fr år 2000 er det en liten variasjn mellm verdiene fra Statistisk Sentralbyrå g Eidsiva. Pga. sammenligning med de øvrige energikildene, har vi valgt å sette pp elfrbruk fra Statistisk Sentralbyrå fr år 2000 i tabellen (78,8 GWh mt 80,5 GWh i egen versikt). Fra Statistisk Sentralbyrå freligger det ikke statistikk fra før 2000 pga. str usikkerhet i de data sm var tilgjengelig før den tid. De dataene sm er presentert fr ss, er kun fr årene 2000, 2004 g 2005. Det er derfr mulig bare å sette pp samlet energibruk fr disse 3 årene. Også fr elektrisitetsfrbruket er det vanskelig å innhente krrekte verdier før år 2000. Pga. usikkerhet i tidligere data, har vi derfr valgt å starte alle statistikker med energifrbruk fra g med år 2000. I tabell 3.2 er det temperaturkrrigerte elektriske frbruket satt pp i egen tabell. Her har vi valgt å benytte statistikkdata fra Eidsiva gså fr periden 2000-2005. Tabellen viser gså faktisk frbruk g graddagstallene sm er benyttet ved temperaturkrrigeringen. Elektrisitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Faktisk frbruk [GWh] 77,5 81,2 82,2 75,2 78,7 81,2 81,1 Temp.krr. frbruk [GWh] 80,5 78,5 83,4 75,0 79,8 85,5 85,3 Graddagstall 4 402 4 992 4 544 4 572 4 439 4 106 4 126 Tabell 3.2 Elektrisitetsfrbruk fr Løten kmmune i periden 2000-2006 15
Denne frdelingen kan vi gså se i følgende figur. 88,0 86,0 84,0 82,0 80,0 78,0 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Faktisk frbruk [GWh] Temp.krr. frbruk [GWh] Graddagstall Figur 3.1 Utvikling av elektrisitetsfrbruket i Løten Med utgangspunkt i det ttale frbruket vist i tabell 3.1, har vi frdelt dette på ulike sluttbrukergrupper. Den klart største frbrukergruppen i Løten er Hushldninger. Nedenfr vises frbruket fr samtlige definerte frbruksgrupper. Hushldninger 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 46,6 46,2 50,9 50,2 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 23,4 25,6 26,8 ---- Gass 0,3 0,3 0,4 ---- Bensin, parafin 4,5 4,0 3,3 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 1,2 2,1 1,7 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 ---- Ttalt 76,0 78,2 83,1 ---- Tabell 3.3 Energibruk, Hushldninger i Løten kmmune 16
Tjenesteyting 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 19,7 20,6 21,0 20,9 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 0 0 0,1 ---- Gass 0,1 0,3 0,3 ---- Bensin, parafin 0 0,1 0 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 3,0 4,1 3,3 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 ---- Ttalt 22,8 25,1 24,7 ---- Tabell 3.4 Energibruk, Tjenesteyting i Løten kmmune Primærnæring 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 7,0 7,3 7,7 8,0 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 0 0 0 ---- Gass 0 0 0 ---- Bensin, parafin 0,3 0,3 0,2 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 0,1 0,1 0,1 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 ---- Ttalt 7,4 7,7 8,0 ---- Tabell 3.5 Energibruk, Primærnæring i Løten kmmune Industri, bergverk 2000 2004 2005 2006 [GWh] Elektrisitet 5,5 5,6 5,9 6,2 Kull, kullkks, petrlkks 0 0 0 ---- Ved, treavfall, avlut 15,9 21,2 23,0 ---- Gass 0,1 0,2 0,1 ---- Bensin, parafin 0 0 0 ---- Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 1,1 0,8 0,4 ---- Tunglje, spilllje 0 0 0 ---- Avfall 0 0 0 ---- Fjernvarme 0 0 0 ---- Ttalt 22,6 27,8 29,4 ---- Tabell 3.6 Energibruk, Industri, bergverk i Løten kmmune Frdelingen mellm de ulike frbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundefrhld kan dekke flere typer frbruk. Vi har gså fått pplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan frekmme avvik i de dataene de har utarbeidet. 17
Et viktig mål i det videre arbeid med den lkale energiutredningen, må være at det fkuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget g at statistikk g grunnlag revideres hvert år. 3.3.2 Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energifrbruket i Løten kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er ingen kraftverk i kmmunen. Frsyningen skjer gjennm Hmmerstad transfrmatrstasjn sm frsynes av t 66 kv linjer. En linje fra Vang g en linje med t avgreininger sm har frbindelse både til Vang, Børstad g Hjellum. Hmmerstad transfrmatrstasjn Frsyningen ut fra stasjnen skjer delvis med 11 kv luftlinjer g delvis med 11 kv kabelnett. Det er gså frbindelse mellm Løten g Hamar i 11 kv distribusjnsnettet. Lavspenningsnettet er en kmbinasjn av luft- g kabelnett, g frsyner med både 230 V, 400 V g 1 kv. Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder Løten kmmune har i dag ingen infrastruktur fr distribusjn av gass g varme. 18
Fjernvarmerør i Hamar I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem sm er kblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, ljekjel g bikjel. Det finnes gså nen anlegg sm benytter jrdvarme sm kilde i vannbårent varmeanlegg. Av bygg i Løten med vannbåren varme nevnes Tingberg, Løten helsetun, Østvang, Løten hallen g msrgsbligene på Bøndsen. 3.3.3 Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Løten kmmune er det ingen kraftverk. 3.3.3.2 Andre energikilder Melven Løten AS prduserer fra eget bibrenselanlegg. All prduksjn går til intern bruk. Maks effekt fr bikjelen er 2,5 MW. Melven Løten AS er et avansert sagbruk spesialisert på furu. Det prduseres årlig ca 37.000 m3 skurlast furu. Ca 12 15 % av råstffet til Melven Løten AS kmmer fra Løten-skgen. Rksjøen sag (Krslund-saga på flkemunne) ble etablert av Løiten Almenning tidlig på 1900-tallet. På 1980- g 1990-tallet ble sagbruket drevet av Hedalm, Hedalm Trelast g Frestia, inntil Melven kjøpte sagbruket i 2000. Det er ellers et strt frbruk av ved i hushldninger g hytter. Enkelte gårdsbruk fyrer med halm/flis. På Heggvin avfallsplass prduserer Hias strøm ved å benytte gass fra avfallsdepniet. Det er anlagt 13 vertikale brønner. Fra hver brønn blir gassen ledet i en separat gassledning frem til en gasspumpestasjn. På taket på gasspumpestasjnen er det en fakkel sm vil brenne metangassen (CH4) ved 1000 C g mdanne denne til karbndiksid (CO2). Anlegget er dimensjnert fr 200 m³/t, ne sm tilsvarer cirka 1000 kw/t. Generatren kan maksimalt prdusere 316 kva. Klimavirkningen av metan (CH4) er cirka 21 ganger større enn fr karbndiksid (CO2). Metan står fr cirka 7% av klimagassutslippene i Nrge. Av dette dannes cirka 60 % ved nedbrytning av rganisk avfall i avfallsdepnier. Hias sm er den lkale kraftprdusenten er en miljøbedrift fr innbyggerne i kmmunene Hamar, Løten, Ringsaker g Stange. Hvedppgavene er vannfrsyning, avløpsrensing g renvasjn. Anlegget på Heggvin er det første anlegget til Hias g det finnes kun et fåtall slike anlegg i Nrge. Heggvin avfallsplass ligger på grensen mellm Hamar g Løten kmmune. 19
4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutviklingen i Løten kmmune Fig. 4.1 viser bsettingsmønsteret i Løten kmmune, g ikke uventet viser figuren at det aller meste av beflkningen i kmmunen finner vi rundt Løten sentrum, Brennerira g Ådalsbruk. Figur 4.1 Bsettingsmønster i Løten kmmune Figur 4.2 viser utviklingen i flketallet i Løten kmmune fr periden 1990-2005. Det er bl.a. denne utviklingen sm ligger til grunn fr fremskrevet vekst fr 2006-2020, gså vist i figuren, sm er basert på middels vekst. 20
Figur 4.2 Flkemengde 1995-2007 g fremskrevet utvikling 2008-2025, basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). 4.2 Prgnsert energiutvikling 4.2.1 Energibruk Fr prgnsering av fremtidig energibruk i Løten, tas det utgangspunkt i 2006-data. I utgangspunktet er det mest riktig å prgnsere utvikling fr all energibruk i kmmunen. Vi har imidlertid valgt å prgnsere på elfrbruk, g hlde øvrig energibruk stabilt på 2005 nivå (60 GWh) fr 2006 g videre fr hele periden 2007-2015. Det er gjerne hensiktsmessig å prgnsere fremtidig energifrbruk ut fra en frventet økning pr. innbygger pr. år. Prgnsert utvikling i flketallet ganget med frventet energifrbruk pr. innbygger, gir ss da frventet økning i ttalt energifrbruk. Når vi snakker m energifrbruk pr. innbygger, kan dette imidlertid tlkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det ttale energifrbruket fr hele kmmunen g deler på antall innbyggere, får man ttalt frbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til frbruk til hushldningen gså frbruk til industri g all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, g vanskelig sammenligningsmessig mt andre kmmuner. Det vil j være av str betydning hvr strt frbruket i kmmunen er fr andre sluttbrukergrupper enn hushldning (sm er den eneste frbruksgruppen sm kan relateres direkte til flketallet). Tar vi utgangspunkt i det ttale energifrbruket fr hushldninger i kmmunen g deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne frbruk pr. hushldning kmmunene i mellm. Men denne statistikken er heller ikke her helt krrekt. Det tas ikke hensyn til hvr mange innbyggere det er pr. hushldning, g dessuten er frbruk til fritidsbliger med i versikten fr hushldninger. Og når mange av brukerne av fritidsbliger ikke er bsatt i kmmunen, blir hushldningsfrbruket sammenligningsmessig alt fr høyt sm vist fr Trysil i tabellen nedenfr. Energifrbruket (el) i tabellen er ikke temperaturkrrigert, men det har liten betydning sammenligningsmessig mellm kmmunene i g med at vi kun ser på 2006. 21
Kmmune Frbruk hushldninger 2006 (MWh) Frbruk ttalt 2006 (MWh) Flketall 2006 (31.12) Frbruk hushldninger pr. inn bygger (kwh/innb.) Frbruk ttalt pr. innbygger (kwh/innb.) Frbruk ttalt pr. areal (MWh/km2) Løten 47 325 81 143 7 292 6 490 11 167 220 Hamar 188 949 464 517 27 909 6 770 16 644 1 324 Kngsvinger 113 352 273 236 17 236 6 576 15 853 264 Lillehammer 179 618 441 777 25 537 7 034 17 299 952 Ringsaker 216 261 529 660 31 974 6 764 16 565 413 Trysil 80 911 136 449 6 782 11 930 20 119 45 Tabell 4.1 Oversikt elfrbruk i 2006, sammenligning kmmunevis. Figuren nedenfr viser tilsvarende data frdelt prsentvis mellm kmmunene. Sammenligning mellm kmmuner, div. frbr.mønster 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Trysil Rings. Lilleh. Kngsv. Hamar Løten 0 % Frbr. hush. Frbr. tt. Innb. Frbr. hush. pr. innb. Frbr. tt. pr. innb. Frbr. tt.pr. areal Fig. 4.1 Prsentvis versikt, energifrbruk pr. kmmune 22
Ser vi på frbruk hushldning pr. innbygger, er det liten variasjn mellm kmmunene, men med Lillehammer ne ver de andre g Løten lavest. Unntaket er Trysil pga. alle fritidsbligene. Det samme utslaget finner vi ikke fr Ringsaker trss alle fritidsbligene på Sjusjøen. Når det gjelder frbruk ttalt pr. innbygger, ligger Løten klart under de andre kmmunene. Det tyder på at det er mindre frbruk til industri g annen næring i Løten i frhld til de andre vi sammenligner med. I andre enden finner vi Lillehammer g Trysil. I Lillehammer er det strt frbruk til Tjenesteyting sm trekker pp, mens det fr Trysil sm nevnt er frbruk til fritidsbliger sm virker inn. Når det gjelder ttalfrbruk pr. areal i kmmunen, ligger Hamar klart ver de andre kmmunene. Lillehammer ligger gså høyt, Løten i nederste sjikt g Trysil helt nederst. Dette sier ne m hvr sentralt bsetting g øvrig aktivitet i kmmunen er i frhld til størrelsen på kmmunen. 4.2.1.1 Prgnse elfrbruk Gjennmsnittstallene fr Nrge viser at vi har hatt en gjennmsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i periden 1994-2004. Når vi skal sette pp et frslag til prgnsert energifrbruk fr Løten kmmune i kmmende 10-års peride, velger vi sm nevnt venfr å se på utviklingen i det elektriske frbruket i kmmunen, g lar øvrig energibruk ligge jevnt på 2005 nivå. Vi tar utgangspunkt i elektrisitetsfrbruket i 2005 (83,9 GWh, temperaturkrrigert). Med 7290 innbyggere blir frbruk pr. innbygger på 11,51 MWh. Når det prgnseres, er det valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven fr flketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. Samtidig antar vi en årlig vekst i elfrbruk pr. innbygger på 1,0 %. Viser det seg at denne prgnsen fraviker den reelle utviklingen, krrigerer vi prgnsene i de kmmende utredningene fr Løten kmmune. 23
Med dette sm utgangspunkt, blir frventet utvikling i elfrbruket i Løten kmmune sm vist i tabell 4.2 Energibruk 2006 85,5 GWh Innbyggere 2006 7 292 innbyggere (31.12) Energibr. pr innb. 2006 11,73 MWh Prgnse 1 % År Flketall - Energibruk pr Energibruk Middels innbygger i i GWh (31.12) nasjnal vekst MWh 2007 7 297 11,84 86,4 2008 7 303 11,96 87,3 2009 7 310 12,08 88,3 2010 7 335 12,20 89,5 2011 7 340 12,32 90,4 2012 7 366 12,45 91,7 2013 7 374 12,57 92,7 2014 7 395 12,70 93,9 2015 7 415 12,82 95,1 Tabell 4.2 Prgnse fr elektrisitet. Ser vi på økningen i ttalt elfrbruk fra 2006 til 2015, får vi en årlig økning på knappe 1,2 %. Ved å la alternativ energibruk ligge jevnt på 2005 nivå (60 GWh) fr hele periden fra 2006 til 2015, frventes den ttale energibruken å øke fra 146 GWh i 2006 til 155 GWh i 2015. Dette tilsvarer en økning i ttal energibruk på vel 0,7 % pr. år. Innbyggertallet fr 2006 er justert pp til reell verdi i frhld til prgnsen fra Statistisk Sentralbyrå. Men følger samme veksten pr. år sm SSB-prgnsen. Det er vanskelig å se hvrdan endringer i bygningsmassen fr utviklingen i Løten kmmune vil påvirke de ulike frbrukskategriene. Derfr velger vi å ikke frdele prgnsert energibruk på de alternative frbrukskategrier/sluttbrukergrupper. 4.2.2 Energiverføring 4.2.2.1 Elektrisitet Lav- g høyspenningsnettet i Løten er i all hvedsak av nyere dat g vi ser ikke fr ss stre reinvesteringer de nærmeste årene. Det meste av det sm må gjøres i nettet blir utløst av nybygg g rehabiliteringer, g dette må tas etter hvert sm det kmmer. Kapasiteten i nettet i kmmunen er bra, men pga. lange avstander g stadig økende maks belastninger i Budr mrådet vil vi etter hvert få spenningsprblemer i mrådet hvis utviklingen i mrådet frtsetter sm planlagt. Eidsiva Nett AS utreder i løpet av 2008 en løsning på dette prblemet. Det er vanskelig å se fr seg andre løsninger enn elektrisitet. 24
4.2.2.2 Andre energikilder Løten kmmune har i samarbeid med Eiliv Sandberg fra prsjektet Grønn varme fra Hedmarkskgen sett ver Løten sentrum fr evt. muligheter fr fjernvarme. Bibrenselanlegg peker seg ut g en ser et ptensial på 3-5 GWh/år, hvr ca 3 GWh/år er kmmunale. Det har blitt gjennmført en basisutredning fr en mulig etablering av bibrensleanlegg i Løten sentrum. Dette har vært et samarbeid mellm Grønn varme, Løiten Almenning g Løten kmmune med tilskudd fra Invasjn Nrge. Frmell behandling av et eventuelt videre arbeid med prsjektet er ikke gjennmført, men vil frhåpentligvis skje i løpet av 2007. Utviklingen i skgbruket gjør at flere srtimenter pga. av snepriser g generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bienergi. Utver det er det ingen kjente knkrete planer m bygging av infrastruktur fr andre energikilder i Løten. Løten kmmune har vedtatt en egen intern enøk plan fr kmmunale bygg. Det har blitt investert i tiltak til kr. 400 000,- i løpet av 2005. Det er så langt ikke vedtatt nen videre ppfølging fr de neste år. 4.2.3 Energiprduksjn 4.2.3.1 Elektrisitet Det er ingen planer m å bygge vannkraftverk i kmmunen. 4.2.3.2 Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. 25
5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Internasjnal g nasjnale energirammer 5.1.1 De internasjnale energirammene Figuren under viser energifrbruket fr hele verden frdelt på ulike energikilder. Quadrillin British Thermal Units 500 400 300 200 100 0 Verdens energifrbruk 1980 1990 2000 2005 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 År Alternativer Alternativ elektr. Atmkraft Vannkraft Kull Naturgass Petrleum Figur 5.1 Frdeling mellm ulike energikilder Vel 86 % av verdens ttale energibruk i 2005 km fra fssile energikilder, dvs. kull, lje g naturgass. Nesten 6 % av verdens energifrbruk i 2005 km fra kjernekraft, g vel 6 % av verdens energifrbruk km i 2005 fra vannkraft. Andre alternative sm sl, vind, bi sv. prduserte ca. 1,5 % av verdens energifrbruk i 2005. IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhld til IPCC sine definisjner) at menneskets utslipp av klimagasser har frårsaket mesteparten av den bserverte glbale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Utfrdringer på glbalt nivå er å hindre en fremtidig miljøkatastrfe, g å erstatte begrensede energikilder sm lje g kull med energikilder sm kan være bærende på lang sikt. 5.1.2 De nasjnale energirammene Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til 2012. I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. 26
Figur 5.2 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med vel 50 % av frbruket (figuren viser nettfrbruk, brutt elektrisitetsfrbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energifrbruket i Nrge var vel 210 TWh i 2005. Ttalt frbruk pr. innbygger er på samme nivå i Nrge sm i de andre nrdiske land med lignende klimafrhld. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje- g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Nrge har på ulike frnybare energikilder. Det er gså mye besparelser å på å endre frbruksmønsteret fr eksempel ved hjelp av ny teknlgi. Myndighetene har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig fra 2010 er målet at det skal prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Det vil gså bli satt fkus på å mdernisere g ppruste vannkraftanleggene, samt å unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet. 27
5.1.3 Løten kmmune Fr å se hvrdan energifrbruket er i Løten kmmune i frhld til Nrge g verden fr øvrig, tar vi gså med frdelt frbruk fr Løten fr 2005. Serie 1: Elektrisitet (59 %) 1 2 3 4 5 Serie 2: Ved, treavfall, avlut (34 %) Serie 3: Gass (0,6 %) Serie 4: Bensin, parafin (2,4 %) Serie 5: Diesel, gass etc. (3,8 %) Figur 5.3 Energifrbruket i Løten frdelt på ulike energikilder 5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g 10000 kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Løten kmmune er ikke med i de mråder sm NVE har kartlagt. Dette er i tråd med våre vurderinger sm knkluderer med at det ikke er ptensiale fr småkraftverk i kmmunen. Vi er heller ikke er kjent med at andre har på gang prsjekter fr småkraftverk, g emnet er derfr ikke fulgt pp ytterligere i denne utredningen. 5.3 Oversikt ver planlagte mråder i Løten kmmune Løten kmmune har i juni 2005 vedtatt en revidert utgave av kmmuneplanens arealdel. Bligmråder Minimum behv fr nye bliger i en planperide på 12 år er beregnet til 200 bliger, etter en antagelse m middels vekst i flketallet. Det planlegges en viss vekst g muligheter fr bligbygging i alle fire sklekretser. I tillegg til muligheter fr en viss grad av spredt bligbygging. En anslagsvis frdeling kan se ut sm følger: Løten sentrum 50 %, Brennerira 25 %, Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %. Nye bligmråder 70 %, frtetting 25 %, spredt bligbygging 5 %. Fylkestinget, Hedmark fylkeskmmune g Miljøverndepartementet har vedtatt fylkesdelplan fr Samrdnet miljø-, areal- g transprtplanlegging (SMAT) i 13 by- g tettsteder i Hamarreginen 2000 2030. Fr Løten kmmune gjelder dette Løten sentrum, Brennerira g Ådalsbruk. I tillegg inngår næringsmrådet Ånestad. Fr Løten sitt vedkmmende ble bligbehvet beregnet til 500 nye bliger i Løten sentrum, 270 bliger i Brennerira g 130 bliger på Ådalsbruk i 30 års periden. I den vedtatte SMAT-planen ligger det inne følgende arealer fr ny bligbebyggelse: 28
Løten sentrum 275 daa., 370 nye bliger Brennerira 340 daa., 300 nye bliger Ådalsbruk 490daa., 420 nye bliger Det er beregnet en tettere utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de t andre tettstedene. I tillegg er det beregnet en mulig frtetting på 570 bliger innenfr eksisterende tettstedgrense fr Løten sentrum. De vedtatte SMAT-arealer gir anslagsvis følgende antall bliger: Plan nr. Navn/Sted Bliger Status Bliger pr.daa. LO 101 Hedpall tmta 108 3 LO 102 Meierigården 19 (Er utbygd) 3 LO 103 Brannstasjnen 13 (Er utbygd) 3 LO 104 Gml. Sementfab. 32 (Oppstart 2 reg.plan) LO 105 Enga, Bergum F 4 (Er utbygd) 2 LO 106 Bergum E 8 (Er utbygd) 1 LO 301 Vingerli sør 23 2 LO 202 Næstad/Berg østre 123 (Påbegynt) 2 LO 203 Bergum I 28 (Er utbygd) 2 LO 204 Karudhagan 5 61 (Påbegynt) 1 LO 305 Bergum sør 95 (Ingen plan) 1 BA 207 Heggedal 32 (Ikke påbeg. 1 reg.plan) BA 308 Nrderhvskgen 140 (Påbeg. 1 reg.plan) BA 310 Prestegårdsskgen 128 (Pågår 1 (Slettmen Nrd) reg.plan) AD 206 Engelugshagan 251 (Ikke påbeg. 1 plan) AD 214 Trsthl 25 (Ikke påbeg. 1 plan) AD 215 B4/Fløta nrd 142 (Påbegynt) 1 Ttalt 1232 Under behandlingen av kmmuneplanens arealdel ble mrådene Hedpalltmta g Vingerli sør strøket, samtidig sm mrådene Heggedal g Nrderhvskgen ble ne redusert i størrelse. I stedet ble det tilføyd nye mråder både sør fr g nrdvest fr Bergum (Berg Vestre), slik at det ttale antall bliger i planen er ngenlunde uendret. Det pågår g er under planlegging flere mindre bligprsjekter i kmmunen. Nye mråder er blant annet Berg Østre (8 bligtmter- nesten ferdig)), Østre Kildeveg (3 bligtmter- i gang), Karudhagen søndre del (9 bligtmter), Slettmen Prestegårdsskgen g Shelltmta. Stasjnsvegen (14 leiligheter) g Sandås (6 bligtmter) er ferdig. Fr å se hvilke utfrdringer sm vil kmme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvr g når det bygges g hvr str utbyggingene er. Dette kan by på visse utfrdringer da det 29
er vanskelig å fastslå dette år i frveien. Det er veldig avhengig av utbygger m det skjer ne eller ikke. Derfr settes det ikke pp en mer detaljert versikt per år. Det er usikkert hvr mange sm kmmer hvr g når. Fritidsbebyggelse Budr er et mråde i Løten hvr det er frhldsvis str utbygging av hytter. I dag er det ca 730 hytter i mrådet, g det planlegges g/eller pågår utbygging av ytterligere 200 300 hytter. Pr. år frem mt 2010 kan en frvente ca 10-15 høystandardhytter i Svaenlia, ca 10 nye hytter i Budr Nrd. Det frventes gså en tilknytning av ca 15 hytter av eldre hyttebebyggelse i Budr Nrd. I tillegg frventes bygging av et par utleiehytter pr. år i Budr mrådet. Det er gså planlagt et nytt skitrekk g utvidelser ved Budr Gjestegård. Igl Budr Budr skitrekk Byggingen av den nye caravanplassen med plass til 140 vgner, samt sanitærbygg er fullført. Budr Gjestegård er rustet pp g det er bygd 19 leiligheter hvr de fleste nyttes i utleie gjennm Gjestegården. Leilighetene g deler av Budr Gjestegård varmes pp med jrdvarme. Det samme gjelder det nye servicebygget på caravanplassen. Andre planer i Budr mrådet er Svaenlia H6 med 50 hytter, Budr Nrd Felt O med 37 tmter. På Setervllen planlegges et nytt bygg fr skiutleie med mere. I tillegg er det en del tidligere planer hvr det pågår utbygging g eldre hyttebebyggelse sm blir tilkblet strømnettet. Det må frventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt g i etablerte hyttefelt hvr man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter ftest bygd med enkel standard, g uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til kking g slcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at flk ønsker tilnærmet samme kmfrt på hytta sm hjemme. Innlagt strøm, vann g avløp blir mer g mer vanlig. Hytter bygges ellers nkså spredt, g har relativ lav brukstid. Andre frmer fr ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfr lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være knsentrert utbygging av fr eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvr man kan vurdere nærvarmeanlegg. 30
5.4 Fremtidige utfrdringer g tiltak Hvedppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle sm ønsker det. Fremver vil derfr utfrdringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, g på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. Fr å klare dette er det mange tiltak sm kan iverksettes. En viktig ppgave blir å klare å utnytte kunnskapen pparbeidet hs kmmunens driftpersnell gjennm energippfølging av egne anlegg. Utfrdringen blir å finne på hvilken måte dette kan ptimaliseres, g hvrdan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, fr eksempel private frbrukere. I frbindelse med økte strømpriser g energidebatt i media kmmer det frem at det er behv fr økt kunnskap rundt energi. Fr å få til en generell kmpetanseheving i samfunnet, gjelder det å finne den pedaggisk riktige måten å tilrettelegge stffet på, slik at det hele blir frståelig fr alle. Mye av prblemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det sm blir sagt er fr teknisk, g budskapet blir ufrståelig fr de fleste. De eneste sm henger med, er de sm allerede har de frutsetninger sm trengs fr å frstå hva det snakkes m. Fr å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennm. Hjemmesidene til kmmunene g energiselskapet er et sted det går an å samle infrmasjn til de frskjellige gruppene. I frbindelse med sklen er det muligheter fr å tilrettelegge stffet g lage til et utdanningspplegg rundt temaet energi. Det blir mer g mer nødvendig fr planleggere å tenke på helhetlige løsninger, g ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prsjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftprduksjnen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer sm må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, g det er derfr nødvendig å ptimalisere energisystemet fr å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger sm egner seg ved siden av å kun bytte til en større transfrmatr eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg g rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk ppvarming. Dette kan fr eksempel være varmepumpe eller jrdvarme sm kilde i vannbårent ppvarmingssystem. Ettersm nye energikilder kmmer inn i vurderingen, blir utfrdringen å få samspillet mellm de ulike energikildene til å fungere ptimalt. Etter hvert sm nye teknlgier tas i bruk, synker investeringskstnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre ppvarmingskilder kan kmme i betraktning ved siden av helelektrisk ppvarming. Knsesjnsmrådet til Eidsiva er av mrådene i landet med mest tilgjengelige bienergikilder på grunn av de stre skgarealene. Se på mulighetene fr å øke aktiviteten på prduksjnssiden. På frbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av økt fkus på strømpriser g vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Tveiskmmunikasjn gjør det mulig å sende ulik infrmasjn mellm leverandør g kunde. Dette vil kunne gjøre det mulig å fr eksempel kble ut varmtvannsbredere eller kjeler direkte fra en driftssentral i tunglastperider fr å kunne unngå en kapasitetskrise dersm det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer grunnet kapasitetsprblemer, g en vil dermed kunne utnytte eksisterende infrastruktur bedre. 31