Saksfremlegg Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Hovedutvalget for Barn og unge mener at det er positivt at vi har fått en stortingsmelding om kvalitet i barnehagene. En slik melding vil bidra til å sette fokus på barnehagen som en del av utdanningssystemet, og det bidrar til å tydeliggjøre barnehagens betydning i barns læring og utvikling. 2. Hovedutvalget for barn og unge mener at det er avgjørende at det settes fokus på sammenheng i barns læring. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for overganger mellom barnehage og skole som er forpliktende for både skole og barnehage. Vi er av den oppfatning at barn ikke har råd til at barnehage og skole ikke samarbeider og samhandler godt nok. 3. Vi er tilfreds med at det legges vekt på å etablere en bredere kunnskapsbase for å beskrive og tydeliggjøre god kvalitet i barnehagen. Vi mener at en slik dokumentasjon er nødvendig for å heve barnehagens og de barnehageansattes status. Vi beklager samtidig at det ikke tas grep for å gjøre førskolelærerutdanningen til en 4-årig utdanning der det fjerde året kan brukes til faglig fordypning innenfor særlig leseprosessen og barns språklige utvikling og barns matematiske forståelse og utvikling. 4. Hovedutvalget vil sterkt understreke og gi tilslutning til at tidlig innsats er avgjørende for barn. Vi vil samtidig peke på at tidlig innsats setter barnet og barnets behov i fokus. Dessverre er det slik at der er flere særlover som regulerer forhold knyttet til barns liv og derved regulerer handlingsrom knyttet til tidlig innsats. Dette gjelder barnelov, barnevernslov og opplæringslov i tillegg til barnehagelov, og vi vil utfordre nasjonale myndigheter til å foreta en gjennomgang av dagens lovverk med sikte på at barns beste blir hovedfokus for alle aktører. I noen grad kan det hevdes at visse sider ved lovgivningen i dag bidrar til å beskytte voksne mer enn det tilgodeser barns beste. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: St.meld 41 (2008-09): Kvalitet i barnehagen (omdelt på forrige møte)
Andre saksdok.: Bakgrunn: Regjeringen la fram St.meld nr 41 Kvalitet i barnehagen vår 2009. Hovedinnholdet i meldingen gjengis under. En god start I løpet av få tiår har barnehagetilbudet gått fra å være et tilbud for de få til et universelt velferdsgode. Vi vil ta vare på og videreutvikle det beste i barnehagetradisjonen i Norge. Den bygger på en helhetlig tilnærming til omsorg og læring og respekten for barndommens egenverdi. Barnehagens egenart skal bevares, samtidig som barnehagens innhold og oppgaver skal utvikles videre i takt med samfunnsendringene og ny kunnskap og innsikt. Alle barn fortjener et godt barnehagetilbud. Å satse på de små lønner seg stort. Internasjonal og nasjonal forskning viser at tidlig innsats gir stor gevinst. Barn som har gått i barnehage, har større sjanser for å lykkes i utdanning og arbeidsliv enn barn som ikke har gått i barnehage. Barnehagens personale Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Vi vil i løpet av 2009 styrke innsatsen for å rekruttere flere pedagoger og for å sikre relevant kompetanse i barnehagene. Vi har tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Samarbeid mellom hjem og barnehage Et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet forutsetter et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem. Det vil bli foreslått opprettet et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager (FUB) tilsvarende Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). FUB vil bidra til at foreldreressursen synliggjøres, at foreldrestemmen høres i aktuelle barnehagepolitiske saker. Kunnskap om barnehager For å kunne nå målet om likeverdig behandling og høy kvalitet i alle barnehager er det nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget. God og pålitelig statistikk og oppdatert forskning er viktig som grunnlag for både politikkutforming, førskolelærerutdanningen og for faglig utvikling i barnehagene. Dette fordrer bedre system for formidling av informasjon og forskningsresultat enn det som finnes i dag. - utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvalitet i barnehagesektoren - utarbeide en årlig nasjonal rapport om tilstanden i barnehagesektoren - etablere en nasjonal forskerskole for stipendiater i lærerutdanningene - initiere eller støtte longitudinelle studier om kvalitet og langsiktige effekter av barnehagetilbudet - opprette en nettportal om og for barnehager.
Ansvarsfordeling og styring av barnehagesektoren Den kraftige volumøkningen og den økte kompleksiteten i barnehagesektoren skaper utfordringer for styring og kvalitetssikring. Målet er at sektoren skal forbedres slik at økte forventninger fra befolkningen, sektoren selv og det politiske nivået møtes på en god måte. Barnehageloven skal gjennomgås med tanke på bedre tilpasning til dagens og framtidens barnehagesektor. Departementet vil også vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter er tilfredsstillende. Departementet vil vurdere organiseringen av tilsynet med barnehagene i framtiden, og det tas sikte på å delegere oppgaver fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet. Likeverdig behandling: Regjeringen tar sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan på inntil fem år. Lovfesting av likeverdig behandling vil bidra til å forhindre at det utvikler seg kvalitetsforskjeller mellom kommunale og ikkekommunale barnehager. Styrke barnehagen som læringsarena Barnehagens innhold Vi vil styrke barnehagen som læringsarena for å sikre at alle barn får gode utviklingsmuligheter. Barnehagens innhold skal være variert og tilpasset det enkelte barns og barnegruppens interesser og forutsetninger. Barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Alle barn skal få utfolde seg, lære og være godt forberedt når de begynner på skolen. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring ses i sammenheng. - vurdere om målene tilknyttet fagområdene i rammeplanen kan tydeliggjøres - vurdere hvordan likestillingsarbeidet i barnehagen kan fornyes og styrkes - avsette midler til utvikling av språkkompetanse og kompetanse i samisk tradisjonelt arbeid. Dokumentasjon og vurdering Barnehagens arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dokumentasjon og vurdering peker seg ut som et område der det er behov for metodeutvikling og klargjøring av regelverket. - utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid - utarbeide faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons- og vurderingsarbeidet - utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole De fleste barna som begynner på skolen i dag, har gått i barnehage. For å sikre at barn får et likeverdig tilbud av god kvalitet er det nødvendig at alle barnehager har et godt opplegg for å forberede de eldste barna til skolen, og tilsvarende at alle skoler er godt forberedt på å ta i mot barna fra barnehagen.
Vi vil derfor sende på høring et forslag om å innføre krav til alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon fra barnehage til skole om barns interesser, lek, læring, og utvikling. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Barnehagen skal tilby alle barn, uansett forutsetninger og familiebakgrunn, gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Barn fra urbefolkning og språklige og kulturelle minoriteter skal få støtte til å være en del av både majoritets- og minoritetskulturen. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring. Fordelingsutvalget har lagt fram grundig dokumentasjon på forskning som viser at førskoletiltak er viktige og kostnadseffektive. Utvalget peker på at tiltak rettet mot barn i førskolealder er svært viktig, fordi barnehagedeltakelse ser ut til å ha en sterk positiv påvirkning på barns senere utdanning og yrkesaktivitet. - oppnevne et offentlig utvalg om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn - innføre krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage - utarbeide veiledere til bruk og oppfølging av anbefalte språkkartleggingsverktøy når en faglig vurdering er gjennomført. Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt oppfølging Vi vil at alle barn skal få et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen. Det er særlig viktig å gi god og tidlig støtte til barn som trenger ekstra omsorg og tilrettelagte tilbud. Flere tjenester og tiltak må koordineres, og ulike etater og forvaltningsnivå må samarbeide for å gi barn med særskilte behov nødvendig støtte. utarbeide en veileder om samarbeid mellom barnehage og barnevernstjenesten (i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet) styrke førskolelærerutdanningen innenfor tema om vold og omsorgssvikt. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Barnehage er en ung institusjon i Norge. Barnehager ble først etablert som et omsorgstilbud for barn mens foresatte var på arbeid. Barnehagen er i dag definert som en del av utdanningssystemet, og forskning viser at barnehagetilbudet har positiv betydning for barns læring og utvikling. Barnehagenes rammeplan kom i ny og revidert versjon i 2005, og denne planen forsterker barnehagen som læringsarena. Den norske barnehagetradisjonen vektlegger læring, utvikling og omsorg. Disse hovedfokus holdes fast i den nye meldingen, men der pekes på noen utfordringer i å gjøre gode barnehager bedre.
Alta kommune har full barnehagedekning, og vi har tilnærmet 100% dekning av førskolelærere i pedagog stillingene i barnehagen. Vi har over tid drevet et betydelig utviklingsarbeid i barnehagene med vekt på sentrale forbedringsområder som tidlig innsats, språklig kartlegging etc. Vi har solide barnehager med god tradisjon for faglig forankret innhold og utvikling. Kommunen har barnehager vi kan være stolt av fordi de gir barn omsorg, læring og utvikling. Den nye stortingsmeldingen innebærer på flere områder at våre barnehager og sektoren får bekreftet satsingsområder vi allerede er godt i gang med. I Alta kartlegger vi barns språklige utvikling gjennom bruk av verktøyet TRAS (tidlig registrering av barns språklige utvikling), og det legges vekt på systematisk oppfølging av denne kartleggingen av det enkelte barn og grupper av barn. Barns språklige utvikling er vektlagt gjennom språkgrupper og gjennom individuelle tiltak. Stortingsmeldingens forslag om å lovfeste en slik plikt til kartlegging støttes. Tidlig innsats er avgjørende for mange barn. Alta kommune har etablert tidlig innsats som et flerfaglig tiltak i Alta. Her anvender vi de samlede tjenestene i barn og unge for å sikre at vi avdekker barn og unges behov så tidlig som mulig. Tidlig innsats er forankret i kommunelov, Helse og sosiallovgivning; Barnevern og Helsesøstertjenester, Barnehagelov og Opplæringslov. Tidlig innsats innebærer en vilje til å sikre barn rett hjelp til rett tid. Det er langt på veg en strategi for forebygging framfor reparasjon. I arbeidet med å realisere disse tiltakene er det samtidig slik at nasjonale myndigheter må sikre at lovverket underbygger denne nasjonale strategien. Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler både om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i et videre skoleløp. I arbeidet med å legge til rette for sammenheng, samarbeid og en god overgang er det viktig at barnehagens og skolens særpreg og ulike mandater opprettholdes. Likheter og forskjeller i barnehage og skole skal tas vare på, samtidig som begge institusjonene har ansvar for å utvikle et samarbeid som ivaretar sammenhengen i barnas opplæringsløp. Barnehagetiden må avsluttes på en god måte og skolen og skolefritidsordningen må forberede seg på å ta imot barnet. Det er viktig at barnet blir kjent med skolen i god tid før første skoledag, og det må være sammenheng og progresjon i læringsinnholdet i barnehage og skole. For å skape god overgang og muliggjøre sammenheng må lærere i barnehage og skole ha felles møteplasser for forventningsavklaringer, kompetanseutvikling og felles planlegging. Det er samtidig noe underlig at plikten til å arbeide med overgang og sammenheng er pålagt barnehagene ved at dette skal være omtalt i barnehagens årsplan mens skolene ikke har en tilsvarende eksplisitte forpliktelse. Myndighetene har rett nok laget en veileder som tydeliggjør oppdraget, men der mangler en bestemmelse i skolenes lovgrunnlag for å sikre en ønsket utvikling på dette området. Førskolelærerutdanningen er i dag 3-årig. Utdanningen skal legge til rette for språkarbeid i barnehagen i sammenheng med de faglige prosessene knyttet til lesing, skriving og regning. Her vil det trolig være en betydelig styrking om førskolelærerutdanningen ble et 4-årig løp der det fjerde året kan brukes til faglig fordypning innenfor særlig leseprosessen og barns språklige utvikling og barns matematiske forståelse og utvikling. En slik forsterket faglighet på disse områdene vil også bidra til at lærere og førskolelærere vil stå mer likestilte faglig i forhold til overføring av kunnskap og i forhold til det å skape faglig sammenheng for barn.
Alta 03.11.09 Per Hindenes Leder barn og unge sektor... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&