Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017
Nasjonal jordvernpris til Vestfold
Gjennomførte møter Politisk referansegruppe Politisk styringsgruppe Fagfrokoster Dialogmøter med kommunene Møte med faglig prosjektgruppe Workshop med næringslivet Arbeidsmøter: med kommunene om kulturmiljø i by og byregnskap med kommuner, fylkesmann og bondelaget om oppfølging av ny jordvernstrategi
Hva er behovet for næringsarealer? Totalt er det 13 781 daa ledige næringsarealer i Vestfold 2 613 daa er tilgjengelige umiddelbart 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Ledige næringsarealer i Vestfold Nå 1-2 år 2-3 år 3-5 år 5-7 år 7-10 år Mer enn 10 år Ukjent, båndlagt eller uaktuelle
Type arealer som er ledige I eller ved by eller tettsted Randsonen rundt sentrum Utenfor tettbygd strøk Tilknytning til E18 Tilknytning til flyplass Tilknytning til høyskolen Nærhet til raffineri Nærhet til havn 1 108 daa 1 204 daa 1 538 daa 6 994 daa 2 330 daa 180 daa 385 daa 42 daa
1200 Ledige næringsarealer i Vestfold 1000 800 600 400 200 0 Nå 1-2 år
Forslag: Næringsarealer skal være hyllevare 1. Alle kommunene i Vestfold skal ha arealer for næringsutvikling i bysentrene, byenes randsoner og ved E18/hovedvegsystemet 2. Arealene skal være ferdig regulert og utbyggingsavtale underskrevet slik at fysisk tilrettelegging og etablering av virksomhet kan skje raskt 3. Fylkeskommunen og kommunene skal være aktive pådrivere for å få avsatt og regulert næringsarealer 4. Eksisterende regionale næringsområder utvikles videre gjennom mer effektiv arealutnyttelse og nødvendige utvidelser
ABC-prinsippet justeres
C Regionalt nedslagsfelt med bil Regionalt nedslagsfelt med kollektivtrafikk Lokalt nedslagsfelt med gange og sykkel A B Lokalt nedslagsfelt med kollektivtrafikk, sykkel og bil
Mål for lokalisering av næringsvirksomhet 1. Bedrifter lokaliseres i forhold til antall ansatte og besøkende sett i forhold til transportbehov (som i dag) 2. Bedrifter med stort geografisk nedslagsfelt i rekruttering av ansatte eller tjenester til kunder lokaliseres i transportknutepunkter i byene eller i eksisterende knutepunkter langs E18 3. Bedrifter med mange besøkende skal fortsatt lokaliseres ved knutepunkter i bysentrene
Kontorarbeidsplasser er en viktig ressurs i by- og knutepunktsutviklingen
Dagens lokalisering av kontorer langs E18 1. I august 2017 var det 8 196 kontorbedrifter i Vestfold med totalt 20 989 ansatte 2. I postsoner knyttet til E18 var det 232 kontorbedrifter med totalt 2 085 ansatte 3. 3 av bedriftene hadde over 100 ansatte, 5 bedrifter mellom 50 og 100 ansatte og 30 bedrifter mellom 10 og 50 ansatte. 129 bedrifter hadde 1-3 ansatte. 4. 7 bedrifter med 11 ansatte ble stiftet i 2017, 16 bedrifter med 40 ansatte i 2016 og 16 bedrifter med 29 ansatte i 2015.
Dagens lokalisering av kontorer langs E18 Kontorarbeidsplassene fordeler seg slik i kommunene: Kommune Antall bedrifter Antall ansatte Sande 11 153 Holmestrand 21 45 Horten 3 12 Re 5 7 Tønsberg 44 565 Sandefjord 86 1 098 Larvik 62 331 Totalt 232 2 085
Kontorarbeidsplasser er en ressurs i en attraktiv byutvikling 1. Hovedprinsippet skal være at kontorer ligger i bysentrene 2. Arealer i gangavstand fra kollektivknutepunktene prioriteres til næringsvirksomhet 3. Det må legges klare og forutsigbare rammer for utvikling av kontorer og annen næringsvirksomhet i bysentrene
Etableringer langs E18 1. Større kontorvirksomheter med et reelt behov for å ligge langs E18 lokaliseres til Foksrød/Torp eller ved ny stasjon ved Skoppum 2. Alternativer til en lokalisering langs E18 skal være vurdert i planprosessen 3. Områder for kontorer skal avsettes i kommuneplanens arealdel etter en helhetlig vurdering
Torp flyplass er en attraktiv lokaliseringsfaktor
Arealene ved flyplassen utvikles for å skape regional attraktivitet 1. Utvikling av arealene rundt flyplassen må planlegges samlet, og med et regionalt perspektiv 2. Vestfold fylkeskommune, Sandefjord kommune, Torp flyplass og private utviklere må samarbeide om planlegging og utvikling av arealene 3. Påvirke valg av trase og stasjonslokalisering i kommunedelplanprosessen 4. Utvikling av arealene bør starte når trasé for jernbanen er fastlagt
Arealene ved den nye stasjonen ved Skoppum utvikles i sammenheng med høyskolen Ny stasjon Campus Bakkenteigen
Arealene ved høyskolen og ny stasjon ved Skoppum utvikles for å skape regional attraktivitet 1. Arealene ved stasjonen reserveres for regionalt viktige funksjoner som bygger opp under mikro- og nano-industrien i Horten og campus på Bakkenteigen 2. Større kontorbedrifter kan lokaliseres i gangavstand til stasjonen eller på Bakkenteigen 3. Det etableres en høykvalitets kollektivforbindelse mellom campus og stasjonen
Arealene rundt de nye stasjonene på InterCity Vestfoldbanen har regional betydning for næringsutviklingen
Arealer rundt de nye stasjonen må planlegges i et regionalt perspektiv 1. Arealene må primært benyttes til næringsvirksomhet som kontorer og service-virksomheter 2. Det må lages helhetlige planer som ivaretar hensynet til en attraktiv byutvikling, transport, kulturminner og andre lokale og regionale verdier og funksjoner 3. Vestfold fylkeskommune, kommunene og private utviklere må samarbeide om planlegging og utvikling av arealene rundt stasjonene
Larvik havn må sikres utvidelsesmuligheter som sikrer regional attraktivitet
Larvik havn må sikres som regionalt logistikk-knutepunkt 1. Arealene på havna må sikres til havnerelatert virksomhet og tilhørende funksjoner 2. Eksisterende virksomheter knyttet til hava må sikres ekspansjonsmuligheter 3. Vestfold fylkeskommune, kommunene og private utviklere må samarbeide om planlegging og utvikling av arealene
Aktørenes rolle i en offensiv næringspolitikk 1. Kommunene og fylkeskommunen må ta en mer aktiv rolle i avklaring og utvikling av arealer 2. Prosessen frem til ferdig utnyttbare arealer må bli mer effektiv og forutsigbar både faglig og politisk 3. En offensiv næringspolitikk vil kreve mer kompetanse, ressurser og vilje til å sette næringsutvikling på dagsordenen i den kommunale og fylkeskommunale planleggingen 4. Det må etableres et tettere samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen, eiendomsutviklerne og bedriftene i fylket
Attraktive næringsområder er en konkurransefaktor 1. Næringsarealene i fylket bør gis en organisering og utforming som sikrer attraktivitet over tid 2. Eksisterende næringsområder bør fortettes og/eller transformeres der det er ønskelig og hensiktsmessig. Det skaper merverdi av eksisterende investeringer og sparer arealer 3. I byer og tettsteder må næringsutviklingen ses i sammenheng med by- og stedsutviklingen
Regionale og lokale interesser må koordineres i næringsutviklingen 1. Bysentrene og knutepunktene langs InterCity er regionalt viktige næringsområder 2. Fylkeskommunen ønsker å engasjere seg aktivt i utvikling av Skoppum/Bakkenteigen, Torp flyplass/torp øst/foksrød