Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Like dokumenter
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal Bård Næss

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

FORMEL for suksess i fjøset!

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Ny Giv Tjen penger på sau

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

Tine Produksjonsplan - ØRT

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Rådgivning fra TeamStorfe

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Storferasene representert på Storfe 2013

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Økonomien i robotmelking

TINE Mjølkonomi. Brukstype. Fjøstype. Driftsform 61

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Fôring med lite grovfôr

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Klikk for å redigere tittelstil

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Klikk for å redigere tittelstil

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Klikk for å redigere tittelstil

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Bruksutbygging Økonomi

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Endringer i Avlsverdiberegningene

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

GEITDAGENE AUG 2015

Beiteressurser på innmark og i utmark

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Driftsøkonomien i landbruket

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

Gardsmodellen - geitebruk

Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hva viser dataene oss?

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

NOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, Strategi og økonomi i svineproduksjon

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Prosjekt. Økt grovfôrbasert kjøttproduksjon. Troms og Finnmark

NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA

Torger Gjefsen, Petter Klette og Oddbjørn Kval-Engstad

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

NOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

Transkript:

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2

Svak økning i antall storfe totalt 3

Utviklingen i kjøttproduksjon i Norge 4

Utviklingstrekk Raskere økning i de største fylkene for ammeku: Oppland, Rogaland, Nord- Trøndelag, Hedmark Tunge raser mest populær Charolais og Limousin 18% økning siden 2010 Lette raser øker også Hereford 11% Aberdeen Angus 13% Fra Årsmelding 2016 - Storfekjøttkontrollen 5

Trender på resultat, kg kjøtt, fett% klasse 6

Gården din 7

Hva skal du velge? Intensiv? Ekstensiv? 8

Rase tung, lett eller kryssning Tung rase Charolais, Limousin Tåler godt intensiv oppfôring uten for stor risiko for fett trekk Snitt tilvekst, alder og slaktevekt Lett rase Aberdeen Angus, Hereford, Kan bli feite med for tøff oppfôring Snitt tilvekst, alder og slaktevekt Både og kryssninger, NRF 9

Antall plasser i fjøset, tilgang på dyr og grovfôret Fjøset/antall plasser Grovfôr Kvalitet og mengde (pris) Rase/ Tilgang på dyr 10

Hva påvirker det økonomiske resultatet? Nibio og Nortura har sett på økonomien og fant for okseoppdrett: - Når det gjelder omsetning er det ikke direkte sammenheng med høye produksjonsinntekter og høyest inntekt pr kg omsatt kjøtt - Dekningsbidraget på omsatt kjøtt er relativt like for høy og lavgruppa - Stor variasjon i faste kostnader, leid arbeid og avskrivninger 11 Referanse: Økonomien i spesialisert kjøttproduksjon på storfe-resultater fra regnskapsanalyser NIBIO 2017

Kostnadsdrivere - avgrensning Faste og variable kostnader fjøs driftsmidler lønn strøm diesel avskrivning - osv. Vi konsentrerer oss om kostnader knyttet direkte mot fôring: Inntekter på kjøtt Innkjøp av kalv Utgifter på fôr både grovfôr og kraftfôr 12

Fôrkostnader - Grovfôr Store variasjoner på hva den reelle grovfôrkostnaden er Kan være utfordrende å regne på men gir store utslag på økonomien og valg av strategi La oss anta en pris på grovfôr for videre beregninger 2,00 kr pr FEm 13

Grovfôr Avling pr daa store variasjoner på mengde og kvalitet Stor innvirkning på sluttresultatet Hvordan virker dette inn på valg av strategi? 14

Hva er mest lønnsomt da? Vi må sette noen forutsetninger Grovfôret kvalitet og mengde Tilgang på dyr Beiter/ikke beiter? Bondens ønsker Sette mål for drifta 15

Eksempel på en «både og» rase - NRF Grovfôr: relativt godt grovfôr 0,86 FEm /kg TS, pris 2,00 Kalver 150 kg er ca 4 mnd - Innkjøpt 4 mnd, 150 kg kvalitetstillegg Ønsket slaktevekt 330 - Forventet noe variasjon på betaling ut fra intensiv/ekstensiv Formel Biff 2 eller 5 kg Fjøset har plass til 50 okser 16

NRF 2 kg kraftfor Ekstensiv plan 17

Økonomisk resultat uten tilskudd Ekstensiv Økonomisk kakyle for kjøttproduksjon NRF Okse 19,6mnd Antall dyr 38,5dyr Produksjonsinntekter Kvantum Kg Pris kr/kg Sum Oksekjøtt Klasse 330kr 48,00 kr 15840,00 Fetttrekk 20 % -1,3 kr -0,26 kr -85,80 Innmeldingstillegg kr 3,00 kr 990,00 Klassetillegg 45 % 0,6 kr 0,27 kr 89,10 (etterbetaling) kr 0,58 kr 191,40 Kvalitetstilskudd (kvalitet O) 30 % 2,5 kr 0,75 kr 247,50 Kvalitetstilskudd ( kvalitet O+) 15 % 7,5 kr 1,13 kr 371,25 Sum Produksjonsinntekter kr 17643,45 Kostnader kalv og fôr % av fôrkrav FEm pr enhet Var. Kost kr/fem Sum Fôr 100 % 3282 kr 8057,31 Kraftfôr 26 % 853 kr 3,75 kr 3199,95 Grovfôr 74 % 2429 kr 2,00 kr 4857,36 Innkjøp av kalv kr 6060,00 Sum kosnader Innkjøp kalv og fôr kr 14117,31 Kjøtt -Fôr pr dyr kr 3526,14 kjøtt-fôr på besetnig kr 135620,77 18

NRF 5 kg kraftfor Intensiv plan 19

Oversikt økonomi uten tilskudd Intensiv Økonomisk kakyle for kjøttproduksjon NRF Okse 16mnd Antall dyr 50,0dyr Produksjonsinntekter Kvantum Kg Pris kr/kg Sum Oksekjøtt Klasse 330kr 48,00 kr 15840,00 Fetttrekk 10 % -1,3 kr -0,13 kr -42,90 Innmeldingstillegg kr 3,00 kr 990,00 Klassetillegg 60 % 0,6 kr 0,36 kr 118,80 (etterbetaling) kr 0,58 kr 191,40 Kvalitetstilskudd (kvalitet O) 40 % 2,5 kr 1,00 kr 330,00 Kvalitetstilskudd ( kvalitet O+) 20 % 7,5 kr 1,50 kr 495,00 Sum Produksjonsinntekter kr 17922,30 Kostnader kalv og fôr % av fôrkrav FEm pr enhet Var. Kost kr/fem Sum Fôr 100 % 2977 kr 8975,66 Kraftfôr 58 % 1726,66 kr 3,75 kr 6474,98 Grovfôr 42 % 1250,34 kr 2,00 kr 2500,68 Innkjøp av kalv kr 6060,00 Sum kostnader kalv og fôr kr 15035,66 Kjøtt -Fôr pr dyr kr 2886,65 kjøtt-fôr på besetnig kr 144332,25 20

Tallen sett sammen: Slakt -(fôr+kalv) Slakte alder Antall dyr Pr dyr Fjøset NRF Intensiv 16 50 kr 2887 kr 144332 NRF Ekstensiv 19,6 38,5 kr 3526 kr 135621 Jo mer intensiv fôring jo kortere tid er oksen i fjøset og jo flere dyr kan vi få gjennom fjøset kost per dyr øker jo mer intensivt vi fôrer med kraftfôr inntekt går ned Noe variasjon på tillegg på slaktet kan forventes Flere dyr gjennom fjøset gir større inntekt totalt

Hva skjer når vi endrer pris på grovfôret? kr220 000,00 Grovfôrpris (kr/fem) og inntjening kr200 000,00 kr5 400,00 kr180 000,00 kr160 000,00 kr4 400,00 kr140 000,00 kr120 000,00 kr3 400,00 kr100 000,00 kr80 000,00 kr2 400,00 kr60 000,00 kr1 400,00 kr40 000,00 kr20 000,00 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Ekstensiv total Intensiv total Ekstensiv pr okse Intensiv pr okse kr400,00 22

Konklusjon Intensiv oppfôring gir en høyere kostnad pr dyr Forutsatt flere dyr gjennom fjøset vil intensiv oppfôring gi en bedre økonomi totalt Prisen og tilgang på grovfôret er avgjørende for bunnlinja Valg av strategi må vurderes ut fra - Dyras potenisale - Tilgang på dyr - Tilgang på grovfôr og pris - Kvalitet på grovfôr - Bondens ønsker 23