Virksomhetsplan for Berger skole 2017/ 2018

Like dokumenter
Virksomhetsplan for Fagertun skole 2017/2018

Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2013/2014

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2014/2015

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2011/2012

Virksomhetsplan for Berger skole 2013/2014

Løpsmark skole Utviklingsplan

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årshjul for internkontroll 9a ved skolene i Rendalen

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Årsplan Hjelteryggen sfo

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

Plan for sosial kompetanse

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Virksomhetsplan 2015

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Virksomhetsplan 2016

Oslo kommune Utdanningsetaten. Lusetjern skole. Lusetjern skole ENGASJEMENT LÆRING OG LIVSGLEDE RAUSHET SAMARBEID MOT

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

HANDLINGSPLAN 2011/12

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017.

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Årsplan Å barneskole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Opplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan for skoleåret

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE

Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til:

Tiltaksplan for læringsmiljøarbeidet i grunnskolen Engerdal

Virksomhetsplan, Prestrud skole

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Velkommen : Velkommen til nytt skoleår!

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

Årsplan Hjelteryggen sfo

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

Ressursteam skole VEILEDER

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Den gode skole - en skole for framtida

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Nulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Transkript:

RENDALEN KOMMUNE Berger skole Virksomhetsplan for Berger skole 2017/ 2018 Visjon: «Mangfold og muligheter din kunnskap former din framtid» Pedagogisk mål: Elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring

1. Generell informasjon om virksomheten Faktaopplysninger Berger skole er en barneskole med 1. 7. trinn og SFO. For skoleåret 2017/ 2018 vil det være ca. 74 elever ved skolen. I tillegg er Kulturskolen er organisatorisk lagt under Berger skole. Personalet ved skolen består av rektor, lærere, fagarbeidere og sekretær. I tillegg jobber det også renholdere og vaktmestere ved skolen, disse tilhører virksomheten PND. Helsesøster har også fast kontortid ved skolen. Helsesøsterstillingen tilhører virksomheten Helse- og omsorg. Berger skole ble bygget i 1939. I 1961 ble det bygget et ungdomsskolebygg, og i 1965 ble forsamlingslokalet Renheim bygd sammen med ungdomsskolebygget og skolen fikk da en gymsal. I 1967 fikk skolen svømmebasseng. Utearealet ved skolen er stort, og i 2015 ble skolens fotballbane pusset opp. I tillegg har skolen et eget uteskoleområde der det er satt opp en lavvo. Organisering Berger skole er en fådelt skole. Fra skoleåret 2017/ 2018 organiseres klassene fast. 1. - 2. klasse vil gå sammen, og 2. - 3. klasse vil gå sammen. Hver av disse gruppe får en kontaktlærer. 5. 7. klasse deles i to parallelle grupper med en kontaktlærer på hver gruppe. Klassene er delt i de fleste av basisfagtimene, det vil si norsk, matematikk og engelsk. Det er SFO tilbud til elevene på 1.-4.trinn før og etter skoletid, på fridager og planleggingsdager. Det er 18 elever som har SFO plass dette året. De kommunale SFO vedtektene ble revidert i april 2017. Skolesamarbeid Berger skole og Fagertun skole samarbeider på flere områder. På ledernivå samarbeides det bl.a. om felles regler og rutiner, planer, tilsettinger og utviklingsarbeid. Personalet ved skolene har noen økter med felles samarbeidstid gjennom skoleåret hvor lærerne deltar på felles forelesninger eller jobber med felles tema som berører begge skoler, bl.a. Kultur for læring. Det er laget en egen plan for overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn der elevene på 7. trinn fra Begge skolene har felles møtepunkter. Foreldrene er også med ved noen av disse arrangementene.

Berger skole har utarbeidet en ekskursjonsplan. Flere av ekskursjonene er felles for begge skolene. Det er utarbeidet en felles plan for den Kulturelle skolesekken, der enkelte av aktivitetene er felles for skolene. Foreldresamarbeid Engasjerte foresatte gir bedre læring. Opplæringsloven slår fast at det skal være et tett samarbeid mellom hjem og skole. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine, mens skolen har ansvaret for opplæringen slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen har ansvaret for å legge til rette for et godt samarbeid. Det er viktig at elevene skal være motivert for læring, det er viktig at foreldre og skole sammen skaper en god oppvekstarena som stimulerer til kunnskap, kreativitet, sosial kompetanse og utvikler glade og modige elever. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge i skolen. En forutsetning for et godt samarbeid mellom skole og hjem er god kommunikasjon, kjennetegnet av gjensidig åpenhet, dialog og informasjonsutveksling. Det er viktig at foreldre snakker med sitt barn om skolen, spør om hvordan barnet har det på skolen og gir hjelp og støtte til skolearbeidet. Det holdes to foreldremøter på hvert trinn hvert år. Det er to lovpålagte vurderingssamtaler hvert år, der elever og foreldre samarbeider om elevens faglige og sosiale utvikling. I tillegg til disse lovpålagte samtalene er det jevnlige samtaler mellom hjem og skole etter behov. Skolen har de lovpålagte organene FAU (foreldrenes arbeidsutvalg), SU (samarbeidsutvalg) og SMU (samarbeidsmiljøutvalg). Ettersom Berger er en liten skole med få elever, er SU og SMU slått sammen til et organ. Se vedlegg 6. Samarbeidspartnere for Berger skole Høsten 2015 ble Barnehagen, Fagertun og Berger organisert i en felles virksomhet, Oppvekst, der oppvekstsjefen har det overordnede ansvaret.

Berger skole har et forpliktende samarbeid med kommunene i Nord-Østerdal når det gjelder kompetanseheving og felles PP-tjeneste. Disse tjenestene administreres av TATO, skolesamarbeidet mellom Tynset, Alvdal og Tolga kommune. Skolen deltar i flere nettverk med kommunene i Nord-Østerdal; fådeltskole-nettverk, trivselsprogram, merkantil og Kultur for læring. Skolehelsetjenesten er en naturlig samarbeidspartner. Helsesøster har en fast kontordag en dag i uka på skolen. Hun har samtaler med enkeltelever, deltar i ansvarsgrupper og er en aktiv medspiller i opplæringen av elevene. I tillegg samarbeider Berger skole med Tynset Opplæringssenter, PPT (Pedagogisk Psykologisk tjeneste), BUP (Barne og Ungdoms Psykiatri), Habiliteringstjenesten og barnevernstjenesten. Kommunen har et BUT team (Barne og ungdomsteam) der Berger også er representert. BUT er et tverrfaglig team med representanter fra barnehage, skole, helsestasjon, barnevern og psykiatri som jobber forebyggende for at barn og unge i Rendalen skal ha et godt oppvekstmiljø. Teamet har månedlige møter. To ganger i året innkalles også PPT, prest, politi, leder i Ungdommens Hus, flyktningkonsulent og kultursjefen til møter i teamet. For å sikre at overgangen mellom barnehage og skole skal bli best mulig, er det viktig med et godt samarbeid med barnehagen. Det er utarbeidet en plan for hvordan dette samarbeidet skal foregå. Denne revideres jevnlig. Det er utarbeidet faste rutiner for overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Kompetanseutvikling for personalet Det har kommet nye kompetansekrav for lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk i skolen. For kommende skoleår er det en av lærer ved skolen som er med i den nasjonale videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i engelskfaget. Han er med i den såkalte stipendordningen. Her bestemmes det i fellesskap mellom lærer og rektor om han vil bruke deler av stipendet til å få fri for å studere, eller om stipendet skal være en ekstra inntekt i tillegg til jobb. Rektor i Kulturskolen vil også ta videreutdanning i forbindelse med den nasjonale videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i musikkfaget. Han er med i den såkalte vikarordningen som innebærer at han frigjøres fra en del av sine ordinære arbeidsoppgaver ved skolen for å kunne bruke den frigjorte tida til å studere.

Det utarbeides hvert år en kompetanseutviklingsplan for Nord-Østerdal hvor det legges opp til en del interkommunale kurs og samlinger som lærerne ved Berger skole deltar på. I år er all kompetanseutvikling samlet i Kultur for Læring. Det er viktig at barn og unge vokser opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Gjennom samarbeidsformen Kultur for læring er det etablert et forsknings- og utviklingsprosjekt der alle skoler i alle kommuner i Hedmark er invitert til å delta. Det overordnede målet med prosjektet er at det skal utvikles kunnskap om hvordan lærere, skoleledere og skoleeiere sammen kan forbedre elevenes sosiale og faglige læringsutbytte. Mens de mer spesifikke målsettingene for prosjektet, for prosjektperioden 2016-2020 er disse: - Elevenes grunnleggende ferdigheter i sentrale skolefag skal forbedres. - Elevene skal utvikle ferdigheter for fremtidens skole. - Skoleeier, skoleledere og lærere skal analysere resultater på kartleggingsundersøkelser og anvende dataene for å forbedre læringsmiljøet og egen undervisning. - Lærernes og skolenes kollektive kompetanse skal videreutvikles og forbedres gjennom systematisk arbeid med profesjonelle læringsfelleskap. I tillegg til å øke den enkelte lærernes formelle kompetanse, har skolen også fokus på å dele kompetanse innad i kollegiet. Det er jevnlige arenaer der lærerne oppfordres til å dele av egen kompetanse. 2. Visjoner og pedagogiske mål Berger skoles visjon er «Mangfold og muligheter din kunnskap former din framtid». Trivsel, glede og motivasjon har stor betydning for god læring. Hvordan vi omgås hverandre, stimulerer og oppmuntrer hverandre, er viktig for den enkeltes prestasjoner og ikke minst for fellesskapet. Her skal kunnskap og trivsel forme framtiden til barn og unge. Gjennom et godt samarbeid med elever og foreldre/ foresatte vil vi som jobber ved skolen, arbeide for å utvikle et miljø som skaper læringslyst. Pedagogisk mål Berger skoles pedagogiske hovedmål er at elevene har god motivasjon og høye ambisjoner for læring! Skolens mål er størst mulig læring og utvikling for elevene. Vi på Berger er opptatt av å skape en kultur for læring der forholdene er lagt til rette for at elevene skal trives og være motivert for læring, det er viktig at foreldre og skole sammen skaper en god oppvekstarena som

stimulerer til kunnskap, kreativitet, sosial kompetanse og utvikler glade og modige elever. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for å få til dette. Et godt læringsmiljø har positiv effekt på elevenes læringsresultater. Dette er bevist gjennom ulike undersøkelser Det kjennetegnes av et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel. Positive relasjoner er kjerneingrediensen i et slikt læringsmiljø. Barna har venner, det er et tillitsfullt forhold mellom lærer og elev, og samarbeidet mellom hjem og skole preges av respekt og felles forståelse. I klasserommet er det viktig at læreren har tydelig klasseledelse, god struktur og uttrykker hensiktsmessige forventninger og tilbakemeldinger til elevenes utvikling. Skolen har lagt til rette for varierte undervisningsmetoder, praktisk tilnærming til fagene, elevmedvirkning og godt samarbeid med foreldrene. I tillegg ser vi viktigheten av å formidle tydelige og realistiske forventninger til hver enkelt elev. Vi har hatt økt fokus på klasseledelse blant lærerne ved Berger, i tillegg arbeides det jevnt med å motivere elevene slik at de setter seg høye ambisjoner for læring. Dette kommer til syne gjennom skolehverdagen og elevenes læringsresultater, og dokumenteres gjennom både elevundersøkelsen og nasjonale prøver. 3. Gjennomgående innhold Det psykososiale miljøet Høsten 2016 ble det utarbeidet en sosial handlingsplan, handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd, for skolene i Rendalen. Det er utarbeidet gode rutiner for forebygging, rutiner ved avdekking og problemløsning. Planen blir revidert høsten 2017 på bakgrunn av endringer i Opplæringslovens 9A. Vedlegg 1. Det er i tillegg utarbeidet et årshjul for interkontroll for 9a for skolene i Rendalen. Vedlegg 2. I tråd med Opplæringsloven 9A jobber Berger skole for at skolemiljøet skal være mobbefritt. I elevundersøkelsen for 2016/17 scorer skolen godt på dette området. Ca 90 % elevene på 5.-7.trinn oppgir at de aldri har blitt mobbet. Målet er selvfølgelig at dette skal gjelde alle elevene. Skolen har en egen sosial kompetanseplan. Se vedlegg 7. Høsten 2016 ble skolene i Rendalen med på et gjennomarbeidet trivselsprogram hvor målet er å gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene, bygge vennskap, hindre konflikter og gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever. Programmet fungerer bra, og vil fortsette neste skoleår.

HMS Skolene i Rendalen har utarbeidet en omfattende rutine for HMS-arbeid for elever og ansatte hvor målet er at miljøet i skolene skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og det skal forebygge sykdom og skade. Vedlegg 3. Rendalsmodellen På bakgrunn av svake faglige resultater og lav skolemotivasjon fikk skolene i Rendalen midler fra Utdanningsdirektoratet til å delta i den nasjonale satsinga Fra ord til handling i perioden 2008-2010. Det ble jobbet ut fra følgende problemstilling: Hvordan øke skolemotivasjonen i en utkantkommune slik at de faglige resultatene blir bedre? I denne perioden ble den såkalte Rendalsmodellen utviklet. Rendalsmodellen skal ha som intensjon å forandre noe til det bedre. Hvert prosjekt skal inneholde praktisk arbeid eller oppgaveløsning for elevene der de får mulighet til å bruke sin kreativitet. Den praktiske oppgaven skal være ekte, det vil si at resultatet skal komme til nytte for en eller flere mottakere, og det er et mål at elvene i ettertid skal kunne føle en stolthet som gjør dem mer rak i ryggen. I oppstarten av hvert prosjekt er det viktig at elevene blir involvert. Det er elevenes ideer som skal gjennomføres i praksis. Elevene skal tas på alvor og de må få slippe til med ideer uten at dette blir for mye styrt av de voksne. Det er elevenes entreprenørielle evner som skal utvikles og styrkes. Ideene skal senere bearbeides og gjøres, og på denne måten får elevene en unik mulighet til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Alle prosjekt er knyttet opp mot læringsmål i Kunnskapsløftets generelle del og fagplandel, og vurdering inngår som et viktig element. Se vedlegg 4 Ekskursjoner Det er viktig at elevene får oppleve andre arenaer for læring, og at opplæringa skal være praktisk og variert. Skolene i Rendalen har derfor utarbeidet en ekskursjonsplan hvor det framgår hvilke ekskursjoner som skal gjennomføres i ulike fag og tema på hvert klassetrinn. Gjennomføring av ekskursjonene fører til kostnader for skolen, den eksisterende planen revideres derfor jevnlig. Vedlegg 5. 4. Satsningsområder Kultur for læring I likhet med de øvrige skolene i Hedmark er Berger med i satsinga Kultur for læring i perioden 2016-2020. Det skal gjennomføres tre kartleggingsundersøkelser i løpet av prosjektperioden: 2016, 2018, 2020. Den enkelte skole får tilbakemelding på en rekke sentrale områder tilknyttet læringsmiljøet i sin helhet, elevenes sosiale og faglige utvikling, de ansattes opplevelse av egen arbeidsplass og foreldrenes opplevelse av skolen. Resultatene skal brukes til å analysere områder skolen skårer bra på og hvilke områder skolen må jobbe for å videreutvikle. De to neste undersøkelsene gir skolene mulighet til å kunne se om det har

skjedd en forbedring innenfor de ulike områdene i løpet av prosjektperioden, samt å definere nye områder å jobbe med. Ut i fra resultatene ser vi at skolen har gjort mye riktig i forhold til å øke elevenes faglige resultater de siste årene. Det er derfor viktig å opprettholde, og naturligvis fokusere på å få enda bedre faglige resultater fremover. Ut i fra kartleggingsresultatene har berger valgt å jobbe med området relasjoner, på ale nivå. Gode relasjoner er en sentral faktor for elevenes motivasjon og læring. Etablering av gode relasjoner kan betraktes å være selve «grunnmuren» for å forebygge atferdsproblemer i skolen. Det vil også være viktig å arbeide med læringskultur og vurdering.