Agronomiske utfordringar for fjellandbruket Ragnar Eltun Avdelingsleiar og forskingsleiar Bioforsk Aust Løken Nils Vagstad Forskingsdirektør Bioforsk
Kva er, og kvar finn ein fjellandbruk Ingen «offisiell» definisjon Faktorar av betydning: Høgd over havet Forholdet grovfôr/korndyrking Fôrdyrking i fjellet Stølsdrift Utmarksbeiting Næringsstruktur Fjell- og eller fjordbygder (Grønn forskning 33/2002): 52 kommunar Austlandet og Sør-Trøndelage
Fjellbygdene/fjellkommunar i Sør- og Midt Norge Kommunar med minst 50 % av arealet minst 700 m o. h. (600 m o. h. for N.-Trøndelag) I alt 77 kommunar Ca. 25 % av landarealet i Noreg (ØF-rapport nr. 08/2010)
Grovfôrareal (dekar) i fjellkommunane i 2012 (SLF Statistikk) Fylke Tal kom. Areal i alt Areal fjellkom. % fjellkom. Hedmark 7 442 616 217 113 49 Oppland 17 784 247 537 810 60 Buskerud 8 263 529 138 633 52 Telemark 6 161 104 63 430 39 Aust-Agder 3 96 298 16 671 17 Vest-Agder 1 173 131 11 515 6 Rogaland 3 953 261 55 091 5 Hordaland 8 396 321 81 041 20 Sogn og Fj. 10 422 326 164 701 39 Møre og R. 5 527 799 98 032 18 S Trøndelag 5 567 712 155 503 27 N Trøndelag 3 531 781 26 472 5 Landet 77 6 574 455 1 566 012 24
Klima og vekstforhold Middel 1960-90 Berset, 61º7 N, 1000 m o. h. Vekstdøgn (1975-80), (6ºC): 93 Temp. sum, døgngrader: 338 Annual temp. Løken, 61º7 N, 550 m o. h. Årleg nedbør, mm: 590 Vekstdøgn (5ºC): 149 Temp. sum, døgngrader: 786 Berset Løken Apelsvoll Apelsvoll, 60º4 N, 250 m o.h. Årleg nedbør: 600 mm Vekstdøgn: (5ºC): 169 Temp. sum, døgngrader: 1091
Temperatur på Løken (ºC) i periden 1920-2012
Generelle klimatrendar (Reg Clim) Klimaet i Noreg mot 2100: Varmare, våtare nokre gonger turrare og i alle fall meir variabelt Større variasjonar innan og mellom år, fleire ekstremsituasjonar Gjennomgåande verre utslag andre stader i verden enn i Noreg Forventa klimaendring Temperatur Middeltemperaturen er venta å auke med 2,5-3,5 C, mest i innlandet og i nord. Minimumstemperaturen for vinter venta å auke med 2,5 4 C, mest i nord. Maksimumstemperatur for sommar venta å auke med 2-3 C. Nedbør Årsmiddelnedbøren venta å auke med 5-20 %, mest langs kysten i sørvest og helt i nord. Nedbøren om hausten venta å auke med over 20 % - mest i nord. Ekstreme nedbørmengder vil opptre oftare.
Fjellandbruket to pelar 1) Produksjonslandbruket for mjølk og kjøt. Berebjelken for alt landbruk 2) Bygdenæringar inkludert matproduksjon for lokalmat- og spesialitetsmarknaden
Produksjonslandbruket i rivande utvikling Tenk berre kva som har skjedd i husdyrproduksjonen sidan vi (eg) var liten Kven kunne forutsjå: hesjing svans/silo fôrhaustar vossakassa - rundballar- leiepressing mjølkemaskin lausdrift - datastyrt fôring - mjølkerobotar gyllespreiar - DGI - GPS/presisjonskøyring kva blir det neste? Kven kan sjå framover kva ny teknologi kan gjera mogleg
Yield, t ha N loss in Kg ha Utfordringa dei neste 20-30 åra i kornproduksjonen - - - gitt uendra areal, uendra sjølvforsynigsgrad og etterspurnadsauke i samsvar med befolkningsauken Nødvendig avlingsauke: Ca. 70-90 kg/daa Alternativt: Nydyrking av ca. 600 000-800 000 dekar 6 5 4 3 2 1 0 Fertilisers and N losses Yield N loss 0 20 40 60 80 100120140160 Kg N ha in Fertilisers 60 50 40 30 20 10 0
Avlingsutviklinga i grasproduksjonen Vår utfordring: snu denne utviklinga 400 FEm/daa 350 300 250 200 150 100 50 Ref: Driftsgranskningene 0
Utviklingstrendar med betydning for agronomien i fjellandbruket Strukturtvklinga held fram med større driftseiningar og aukande andel leigejord Særlege utfordringar i fjellandbruket med mange små skift og store avstandar Den teknologisk utvikinga held fram innan både husdyrhald og planteproduksjon Klimaendringane held fram og vert kanskje forsterka Krav om bærekraftig produksjon og klimatilpassing Krav om helsemessig trygg mat
Korleis møte desse utfordringane Struktur: logistikk agronomi Driftseining - situasjonsbilete 20 år sidan
Struktur: logistikk agronomi Driftseining - situasjonsbilete i dag Aukande utfordringar Tyngre utstyr - jordpakking Handtering av husdyrgjødsla Transportkostnader Mekaniseringsliner Eigedomsstruktur
Klimaendringar Fjellbygdene kjem relativt gunstig ut med lengre vekstsesong men, større variasjoanar, meir usikkerheit og krevjande dyrkingsforhold gir nye utfordringar
Klimatilpassa kva inneber det? At utsleppa minimaliserast Minst mogleg utslepp pr. produsert eining Type mat Husdyrartar for kjøtproduksjon Kjøtproduksjon på beite eller kraftfôr Arealeffektivitet Produksjonseffektivitet Oppretthalde. og auke produksjonsnivå og kvalitet Klimatilpasning: - Langsiktig prosess - Foregår kontinuerlig
Klimatilpassing krev: Betre tilpassing til stadleg jord og terreng Auka presisjon i alle delar av drifta Utfording Strukturendringer, leigejord, arrondering, store maskinar Kompetanse? Moglegheitene Teknologisk utvikling innan maskinar og utstyr Fleksible driftsmetodar Avansert informasjonsteknologi Lettare tilgjengelegheit for data og kunnskap Planleggingsmodellar Varslings- og prognoseverktøy
Hydroteknikk og drenering Dreneringstilstand grunnleggande faktor for produksjon og miljø Dramatisk forfall (i praktisk og teoretisk forstand) Treng regelmessig vedlikehald og fornying Klimaendringane - auka krav til hydrotekniske anlegg Grøftetilskota må utnyttast
Husdyrgjødsel Tilpassing og utvikling av lagringsog spreieutstyr som er til passa struktur- logistikk- klima/miljøog jordsmon.
Bruk av inn- og utmarksbeite som del av fôrgrunnlaget Utvikle gode driftssystem for bruk av utmarksbeite til små- og storfe Legge til rette for framtidig stølsdrift
Sortsmateriale ivareta mangfald - tilpasning til nye betingelser Varmare og meir ustabile vinterforhold Andre forhold for overvintring; Sortar med gammal norsk vinterherdigheit ikkje nødvendigvis tilpassa nye vinterforhold Lengre vekstsesong; Fleire haustingar eller lengre beitesesong? «Nye» artar Fleire kvalitetskrav Ekstensiv dyrking (stølsområda) med lægre intensitet t.d. større plantediversitet og meir beiting Meir kvalitet mindre kvantitet, - t.d. forhold som feittsyresamansetting og andre meir spesifikke kvalitetskrav
Vegen framover: Berekraftig intensivering Få meir ut av eksisterende areal og ressursar Viktige utfordringer Struktur; til-rett-tid problemet Teknologi og logistikk tilpassa struktur i fjellbygdene Nedskalering av storskala teknologi til skala tilpassa fjellbygdene Agronomi frå traktorsetet og PC en Betydeleg agronomisk potensiale ved: Rett val og tilpassing av reiskap og utstyr Kontinuerlig sortsforbetring Forbetra dreneringstilstand God ugraskontroll Effektiv bruk av husdyrgjødesel
Sentrale utfordringar for forsking og utvikling innan fjellandbruket Heilskaplege studiar med fokus på tiltak ved endra driftsstruktur og klima: Jordkultur og jordkvalitet Hydroteknikk og dreneringstilstand Maskinutrustning og mekanisering Gjødsling og plantekultur Sortar og artar Plantevern med vekt på ugras Bruk av inn- og utmarksbeite
Agronomien i fjellandbruket Utfordringane er store og utfordrande, men forbetringspotensialet er også stort Takk for meg