FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET MØTE NHO 4. MARS 2014 RUNE BERNTSEN, REGIONSJEF SYD, KRUSE SMITH EIENDOM AS PROSJEKTLEDER LYNGDAL UNGDOMSSKOLE
FRA SØRLENDING TIL TUNG NASJONAL AKTØR Rundt 1000 ansatte Omsetning i 2013: 4,1 milliarder En av Norges ledende entreprenører og eiendomsutviklere
Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør
Gjennomføringsmodellen Lyngdalsmodellen er en brukerfokusert, samspillsorientert OPS-modell for byggeprosjekter med konkurransepreget dialog som anskaffelsesprosedyre. Modellen fokuserer på: Felles mål Helhet i prosjektering, bygging og bruk, med minimering av livsløpskostnadene pr elevplass Kvalitet og funksjonalitet i løsningene Gjennomføringsprosess med et minimum av endringer i byggetiden Incitamentsordninger som stimulerer til en effektiv og målrettet prosess Innovasjon i konsept og gjennomføring Bestiller fokuserer på hva som skal leveres utbygger fokuserer på hvordan det skal leveres. Dette gir begge parter mulighet til å fokusere på det de er gode på Samarbeidsparter ikke motparter Risikohåndtering fra starten. Den som er best egnet til å håndtere og påvirke utfallet av identifisert risiko påtas ansvaret Gjennomtenkt utforming for optimal forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygget Konkurransepreget dialog: Anskaffelsesprosess spesielt tilrettelagt OPS-modeller, med større fleksibilitet sammenliknet med andre anskaffelsesmetoder Fokus på kompetanse og oppgaveforståelse hvor tilbyderne konkurrerer på løsninger i dialog med bestiller - ikke bare pris Tidlig involvering av de sentrale aktører tilgang til rett kompetanse til enhver tid Involvering av brukere tidlig i prosessen
Samspill mot felles mål Hovedtanken i modellen er at alle skal dra i samme retning mot et felles mål. I tradisjonelle modeller tenker man ofte motparter i stedet for samarbeidsparter, grunnet forskjellige interesser. Lyngdalmodellen forutsetter samarbeid, gjennom rettidig involvering og incentivordninger. Alle avgjørelser blir håndtert gjennom et tverrfaglig samspill. Det etableres en felles arena mellom leverandørgruppe og oppdragsgiver. Inspirerte brukere Målet er et bygg som inspirerer brukerne til å yte sitt beste For å få dette til må brukerne: Involveres helt fra starten, slik at man ikke må gjøre kostbare endringer sent i prosessen Ansvarliggjøres ved hjelp av incitamentsordninger. Blir man enige om kostnadsbesparende tiltak, får brukerne deler av besparelsen igjen som frie midler Brukermedvirkningene organiseres ved en brukerkoordinator som har ansvar for den praktiske organiseringen av brukerdeltakelsen. Brukerkoordinator er frikjøpt fra sine vanlige skoleoppgaver og er en aktiv prosjektmedarbeider med samme beslutningskraft som byggentreprenør, arkitekt og andre sentrale prosjektaktører Brukerkoordinator deltar på relevante møter og rapporterer til et brukerstyre som er det øverste beslutningsorganet hos brukerne.
Bygg for fremtiden Bygget skal enkelt kunne tilpasses fremtidige behov. f.eks nye undervisningsmetoder eller endring i antall elever.for å oppnå dette må man tenke langsiktig og fokusere på: Færrest mulig hindringer i form av bærende konstruksjoner Tekniske rom og føringsveier med romslighet som muliggjør utvidelser Mulighet for tilvekst. Enten horisontalt, basert på tilgjengelig tomt, eller vertikalt som forutsetter bæresystemer og føringsveier dimensjonert for ekstra belastning og plass. Livsløpskostnader Samtlige kostnader knyttet til bygget i hele levetiden skal bli lavest mulig pr elevplass, uten at dette går på bekostning av kvalitet eller funksjonalitet. Tradisjonelt er fokuset på investeringskostnaden pr m2 bygg, og ikke på alle kostnadene som påløper i byggets levetid. Dette kan føre til arealsløsing, materialvalg og løsninger som gir besparelser på kort sikt men er kostbare på lang sikt. Bygget skal være: Lagt til rette for mest mulig rasjonell drift av kjernevirksomheten altså undervisningen Robust og slitesterkt, basert på gode materialvalg Energieffektivt Ansvaret for forvaltningen, drift og vedlikehold av bygget ligger hos de som kjenner bruken og bygget best - Eier forvalter og utbygger drifter og vedlikeholder (Opsjon for BH)
Kompetanse Modellen bygger på prinsippet om kompetanse i alle ledd. Fra og med tildelingskriteriene i tilbudsforespørselen blir høy kompetanse verdsatt. Tilbudte personer får poeng ut fra CV. Formell kompetanse sammen med relevant erfaring er de viktige parametere ved tildelingen. Leverandør plikter å bruke rett kompetanse og får betalt for dette! Førsteklasses prosjektstyring Kvalifisert prosjektstyring fra valgt konstellasjon skal sikre god gjennomføring og tett oppfølging gjennom alle prosjektets faser. Tidlig involvering av alle parter sikrer bruker-, eier- og gjennomføringskompetansen helt fra starten. Integrert prosjektorganisasjon sikrer eier- og brukerstyringa og effektiviserer prosessene ved å forenkle kontraktsgrensesnittene. Tett brukermedvirkning, BIM, Lean og gode planer bidrar til at leveransen kan leveres før tid og under målsum.
Vi trenger en kulturrevolusjon i byggenæringen Dette uttalte Petter Eiken til FoU-gruppa i Kruse Smith under en samling på Forus 13.februar 2014. Eiken har ledererfaring fra et helt yrkesliv i entreprenørbransjen. - Min påstand er at det kun er 25 prosent som lykkes fordi de går inn i et prosjekt i et ledermodus med sikte på samhandling og verdiskaping. De resterende 75 prosent har et rent problemløserfokus. Disse vil ikke lykkes i fremtiden. Både prosesser og menneskelige faktorer er blitt mer komplisert. Petter Eiken leder det omfattende Bygg 21 programmet. Han avsluttet med å formidle tre hovedstrategier som Bygg - 21 beskriver for fremtiden i norsk byggenæring. Mer satsning på innovasjon, utdanning og kompetanse, herunder lederskolering, samt fokus på beste praksis.
Lyngdal Ungdomsskole (LUS) Hovedideen i vårt tilbud! Utvikle og bygge Nye Berge ungdomsskole på en optimal måte for å understøtte skolens mål for opplæring med høy kvalitet, til lavest mulig årlig kostnad pr. elev og med nødvendig mulighet for tilpasninger til endrede behov. Dette klarer vi ved å sette sammen det beste Teamet. Dvs. lokale aktører med høy kompetanse, kapasitet og erfaring på gjennomføring av liknende prosesser, supplert med den kompetanse som finnes i prosjektet fra byggherrens side, ikke minst brukerne.
Organisasjon «Team Kruse Smith»
Erfaringer fra Konkurransen og Prosjektgjennomføringen: Meget interessant Konkurranseform for en kompetansebedrift som Kruse Smith. Helhetlig og tverrfaglig kompetanse kan benyttes i samspill med oppdragsgiver. Rett kompetanse belønnes. Funksjonskrav som utfordring ikke et ferdig prosjekt. Vi kan bruke Kreativitet og Innovasjon for å utarbeide kvalifisert beslutningsgrunnlag. Oppdragsgiver velger rammebetingelser og hovedgrep. Samhandling basert på tillit og respekt for hverandres kompetanse gir de beste forutsetninger for å nå felles mål. Insitamentsavtaler motiverer, dersom de er reelle for de ulike aktørene i prosjektet. Målene må være definert og omforent. Aktørene må respektere kompromisser for å nå målene.
Erfaringer fra Konkurransen og Prosjektgjennomføringen: Modellen er mer utfordrende å forstå tidlig i prosessen - Hva skal vi bygge? - Hva skal det koste? Dette krever god informasjon til sentrale aktører Politikere, administrasjon, brukere og Tilbydere Viktig at de ulike Brukerne er tett på prosessen og definerer behovene. Prosjektgruppen samlet må finne løsninger og synliggjøre konsekvens mht. funksjon, bestandighet, utseende og økonomi basert på Levetidsvurderinger pr. bruker (Investering og Drift/Vedlikehold) Dersom Tilbyderne liker Utfordringer, har lyst til å skape noe og finne gode (Innovative?) løsninger anbefales modellen
I Lyngdal gjorde vi mye rett - spør kommunen: Evaluering av Prosjektet utført av UiA sier bl.a: - Sluttresultatet ble veldig bra, sett fra Brukersiden - Ferdigstillelse før tidsfrist og under avtalt målsum - Modellen godt egnet for denne type prosjekt mht. entrepriseform og kompensasjonsform - Det har vært god kommunikasjon mellom ulike aktører - Det ble tidlig nedfelt definerte, felles mål med riktig fokus - Tverrfaglige utredninger, inkl. Skolestrukturrapport-UiA, gav godt beslutningsunderlag - Bra engasjement og samarbeid har ført til godt arbeidsmiljø Evalueringen sier også at følgende kunne vært bedre: - Mangelfull opplæring/innføring i modellen (OBS Nye prosj.deltakere) - Struktur i prosessene, samt Informasjonsflyt underveis - Liten tid til prosjektering og brukeravklaringer - Styring av prosjekteringen, tydeligere planhierarki og milepæler Modellen krever mer av Bestiller og Leverandør men det er verd strevet Noen MÅ holde tak i modellen, slik at den brukes rett. Opplæring kreves overfor Bestiller og Leverandører - EBA, NHO, UiA, DIFI, TEKNA, KS..