Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989

FFI RAPPORT RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann STRØMSENG Arnljot Enrid, VOIE Øyvind Albrt, JOHNSEN Arnt, LONGVA Kjtil Sagr FFI/RAPPORT-2005/03531

RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann STRØMSENG Arnljot Enrid, VOIE Øyvind Albrt, JOHNSEN Arnt, LONGVA Kjtil Sagr FFI/RAPPORT-2005/03531 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Norwgian Dfnc Rsarch Establishmnt Postboks 25, 2027 Kjllr, Norg

3 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT (FFI) Norwgian Dfnc Rsarch Establishmnt UNCLASSIFIED P O BOX 25 NO-2027 KJELLER, NORWAY REPORT DOCUMENTATION PAGE SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (whn data ntrd) 1) PUBL/REPORT NUMBER 2) SECURITY CLASSIFICATION 3) NUMBER OF PAGES FFI/RAPPORT-2005/03531 UNCLASSIFIED 1a) PROJECT REFERENCE 2a) DECLASSIFICATION/DOWNGRADING SCHEDULE 72 4) TITLE V/333401/917 - RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann RISK ASSESSMENT OF MILITARY USE OF WHITE PHOSPHORUS IN TROMS with additional rport FFI/NOTAT-2006/00512: Analytical problms with th dtrmination of whit phosphorus in watr 5) NAMES OF AUTHOR(S) IN FULL (surnam first) STRØMSENG Arnljot Enrid, VOIE Øyvind Albrt, JOHNSEN Arnt, LONGVA Kjtil Sagr 6) DISTRIBUTION STATEMENT Approvd for public rlas. Distribution unlimitd. (Offntlig tilgjnglig) 7) INDEXING TERMS IN ENGLISH: IN NORWEGIAN: a) Whit phosphorus a) Hvitt fosfor b) Risk Assssmnt b) Risikovurdring c) Environmntal impact c) Hls og miljøkonskvnsr d) Military training aras d) Miliær skyt og øvingsflt ) ) THESAURUS REFERENCE: 8) ABSTRACT Th aim of th rport is to unravl potntial nvironmntal impacts of whit phosphorus (WP) in military training aras in Troms. Th potntial halth impacts on humans and grazrs and othr organisms that dwll in th aras and th transport of WP out of th filds was invstigatd. No ara is found to pos an acut risk to humans. Som grazrs might stay in th contaminatd aras long nough to b chronically xposd. Local fauna might also b xposd rpatdly. Som watr sampls in strams going out of th contaminatd aras contain concntrations of WP 1 to 10 μg/l. This lvl might b associatd with liftim risk. Sourcs usd for drinking watr should thrfor b mappd and th concntration of WP should b masurd. 9) DATE AUTHORIZED BY POSITION This pag only 2005-11-02 Jan Ivar Botnan Dirctor ISBN 82-464-0968-9 UNCLASSIFIED SECURITY CLASSIFICATION OF THIS PAGE (whn data ntrd) FFI-B-22-1982

5 INNHOLD Sid 1 INNLEDNING 7 1.1 Bakgrunn 7 1.2 Formål 7 1.3 Hvitt fosfor giftight og miljøkonskvnsr 7 1.4 Kartlgging av historisk bruk av hvitt fosfor 8 2 METODER 8 2.1 Utvlgls av prøvtakningspunktr 8 2.2 Prøvtakning av jord/sdimnt 9 2.3 Prøvtakning av vann 10 2.4 Kjmisk analys 10 2.5 Risikovurdring 11 2.5.1 Baysiansk nttvrk 11 2.5.2 Livstidsksponring 12 2.5.3 Eksponring av mnnskr i målområdr 12 2.5.4 Eksponring av bitdyr 12 2.5.5 Eksponring av fauna 13 3 BESKRIVELSE AV PRØVETAKNINGOMRÅDER 13 3.1 Blåtind skytflt 13 3.2 Strmon skytflt 15 3.2.1 Områd 7/8 i Kobbryggdaln 15 3.2.2 Områd 23 i Kobbryggdaln 16 3.2.3 Områdt 5 i Livltskardt 17 3.3 Maukn skytflt 18 4 RESULTATER 19 4.1 Blåtind skytflt 19 4.2 Strmon skytflt 22 4.2.1 Kobbryggdaln 22 4.2.2 Livltskardt 24 4.3 Maukn skytflt 26 4.4 Estimat av mngd hvitt fosfor i d undrsøkt områdn 28 5 RISIKOVURDERING 30 5.1 Livstidsksponring i forbindls md drikkvann 30 5.2 Eksponring av mnnskr som frds innnfor d forurnsd målområdn 31 5.2.1 Frdsl og ksponring 31

5.2.2 Tttht av forurnsd områdr 31 5.2.3 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i jord og vann 32 5.2.4 Toksisitt av hvitt fosfor 33 5.3 Hlsrisiko knyttt til Blåtind skytflt 34 5.4 Hlsrisiko knyttt til Strmon skytflt 35 5.5 Hlsrisiko knyttt til Maukn skytflt 35 5.6 Oppsummring av hlsrisiko i målområdr for hvitt fosfor 36 5.7 Eksponring av bitdyr og annn fauna 36 6 KONKLUSJON 37 6.1 Eksponring av mnnskr i målområdr 37 6.2 Livstidsksponring i forbindls md drikkvann 37 6.3 Eksponring av bitdyr og fauna 37 APPENDIKS A BESKRIVELSE AV PRØVELOKALITETER 39 A.1 Blåtind skytflt 39 A.1.1 Jord- og sdimntprøvr tatt i områd 1 39 A.1.2 Vannprøvr tatt i områd 1 41 A.1.3 Jord- og sdimntprøvr tatt i områd 3 42 A.1.4 Vannprøvr tatt i områd 3 44 A.2 Strmon skytflt 46 A.2.1 Jord- og sdimntprøvr tatt i områd 5 i Livltskardt 46 A.2.2 Vannprøvr tatt i områd 5 i Livltskardt 48 A.2.3 Jord- og sdimntprøvr tatt i områd 7/8 i Kobbryggdaln 49 A.2.4 Jord- og sdimntprøvr tatt i områd 23 i Kobbryggdaln 52 A.2.5 Vannprøvr tatt i Kobbryggdaln 55 A.3 Maukn skytflt 56 A.3.1 Jord- og sdimntprøvr 56 A.3.2 Vannprøvr 59 6 B NEDBØRSFELTER TIL PRØVEPUNKTER FOR VANN I DE TRE SKYTEFELTENE 62 C GPS POSISJONER TIL PRØVEPUNKTER 65 D ANALYSERESULTATER FOR HVITT FOSFOR I JORD/SEDIMENTPRØVER 66 E ANALYSERESULTATER FOR HVITT FOSFOR I VANNPRØVER 69 Littratur 72

7 RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Forsvarts militær organisasjon (FMO) vd Hærns styrkr (HSTY) har gitt Forsvarsbygg i oppdrag å utfør oppdragt Kartlgging av hvitt fosfor i skytflt, Troms Fylk. Forsvarsbygg har som n dl av dtt oppdragt gitt Forsvarts forskningsinstitutt (FFI) i oppdrag å gjnnomfør Risikovurdring av Forsvarts bruk av hvitt fosfor i Troms. FFIs oppdrag innbfattr planlgging og gjnnomføring av fltarbid md prøvtaking. Kjmisk analys og tolkning av rsultatr fra fltarbidt, samt gjnnomføring av risikovurdring. 1.2 Formål Hovdmålt for oppdragt Kartlgging av hvitt fosfor i skytflt, Troms Fylk r: Avdkk i hvilkn grad hvitt fosfor vntult kan rprsntr t forurnsningsproblm i skytfltn i Troms. Målt md oppdragt som FFI utførr, r å vurdr hls- og miljørisiko knyttt til rstr av hvitt fosfor i skyt- og øvingsfltn. Dtt innbfattr risiko for folk som frds i fltn, risiko for flora og fauna som har sin lvområdr hlt llr dlvis innnfor fltn, samt risiko knyttt til sprdning av hvitt fosfor ut fra fltn. Sistnvnt vil vær knyttt til konsntrasjonn av hvitt fosfor i vann fra bkkr og lvr som rnnr ut fra fltn. 1.3 Hvitt fosfor giftight og miljøkonskvnsr Hvitt fosfor r t mgt giftig uorganisk stoff. Dødlig dos for fuglr og pattdyr liggr mllom 1 og 10 mg/kg kroppsvkt avhngig av ksponringsvi. Hvis mnnskr får i sg hvitt fosfor ntn vd spising llr drikking, kan dt gi skadr på mag og fordøylsssystm samt lvr og nyrr (1). Hovdproblmt md hvitt fosfor oppstår hvis dt kommr i t miljø md litn tilgang til oksygn. I t oksygnfattig miljø vil hvitt fosfor forbli uforandrt ovr lang tid. Eksmplvis vil bitr av hvitt fosfor som havnr i vann bli liggnd tilnærmt uforandrt i flr år, og i tillgg vil bitn ttr hvrt kunn bli liggnd dypr i sdimntn, no som økr tidn diss blir

liggnd uforandrt. Om dyr llr fuglr spisr bitr av hvitt fosfor som liggr i vann og sdimntr, vil dtt kunn før til død. Dtt r blitt idntifisrt som t problm i t skytflt som liggr i t våtmarksområd i Alaska, USA (2). 8 I forbindls md dn økt bvissthtn om mulig ngativ miljøkonskvnsr vd hvitt fosfor, innført Forsvarssjfn ny rtningslinjr for bruk av røykammunisjon i novmbr 2003. Vd bruk av røykammunisjon i hnhold til diss rtningslinjn, vil dt i litn grad bli liggnd rstr av hvitt fosfor i målområdn. Tidligr tidrs bruk har imidlrtid ikk vært rgulrt av diss rtningslinjn, og dt r drfor sannsynlig at dt finns btydlig rstr av hvitt fosfor i nklt områdr. 1.4 Kartlgging av historisk bruk av hvitt fosfor I forbindls md pålgg fra Statns forurnsningstilsyn (SFT) rdgjord Forsvarsstabn (FST) i brv til SFT datrt 29 sptmbr 2003 for Forsvarts bruk av hvitt fosfor, hrundr brukn i skyt- og øvingsfltn Blåtind, Maukn og Strmon i Troms. Hr frmkommr omtrntlig mngdr hvitt fosfor som r bnyttt i fltn, mn i litn grad n spsifisring av hvor i fltn granatn r blitt skutt. Som t ldd i oppdragt Kartlgging av hvitt fosfor i skytflt, Troms Fylk gjnnomført drfor Forsvarsbygg n historisk kartlgging av hvor i fltn dt r bnyttt røykgranatr md hvitt fosfor, samt n bfaring av områdn (3). Dnn kartlggingn har, sammn md gjnnomgang av kart og fotografir dannt grunnlagt for FFIs utvlgls av områdr i d tr skytfltn hvor dt tas prøvr for analys av hvitt fosfor prsntrt i dnn rapportn. 2 METODER Fltarbidt bl gjnnomført i priodn 22 26 august 2005. Arbidt bl utført av to prsonr fra FFI, n prson fra Forsvarsbygg og n prson fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Fra Forsvarsbygg dltok Grt Rasmussn og fra NIVA dltok Jarl Eivind Løvik. FMO stilt md EOD (Explosiv Ordonanc Disposal) prsonll som kjntmnn og for bistand md idntifisring av ammunisjonstypr. Følgnd prsonr dltok fra FMO: kapt Lars Dolmsth, kapt Joar Dahlkvist, kapt Ol Olstad og kapt Håkon Strand. 2.1 Utvlgls av prøvtakningspunktr For å skaff n bst mulig ovrsikt ovr hva som kan vær maksimal konsntrasjonr av hvitt fosfor i d tr skytfltn, r prøvtakingn lagt opp til at n aktivt idntifisrr områdr som kan vær hot spots og fortar prøvtaking av jord/sdimnt fra slik områdr. Hot spots for hvitt fosfor forurnsning vil typisk vær kratr fra ammunisjon som innholdr hvitt fosfor (4)(5), samt dammr, pyttr llr forsnkningr i trrngt dr dt står vann (6)(7).

9 Idntifisringn av hot spots r gjort av prsonll fra FFI i samråd md EOD prsonll fra FMO. Dt r bnyttt ulik mtodr for å idntifisr hot spots. Kritrin for idntifisring av fosforkratr som bl bnyttt var: visull kjnntgn i form av rstr av ammunisjon md hvitt fosfor; kratrts utsnd båd md hnsyn på romlig utbrdls og grad av plantvkst i nærområdt og i hvilkn grad dt obsrvrs brnnmrkr vd kratrt. Vd forbrnning av hvitt fosfor vil dt kunn danns t karaktristisk lag av rødt fosfor på utsidn av partiklr md hvitt fosfor. Størr partiklr md hvitt fosfor kan drfor visult idntifisrs på grunn av farg. Dt bl også bnyttt t fltinstrumnt (AP2C fra Prongin SA i Frankrik) som r snsitivt for fosfor for å lokalisr høy konsntrasjonr av hvitt fosfor. 2.2 Prøvtakning av jord/sdimnt Dt r tatt n rkk jord- og sdimntprøvr i forbindls md fltarbidt. Jord- og sdimntprøvn vil avdkk om dt r rstr av hvitt fosfor i kratr, no som vil avhng av jordsmonn, klimatisk faktorr, samt tidspunkt for skyting. Jordprøvn r hovdsaklig tatt i og omkring rlativt frsk kratr, mns sdimntprøvn r tatt fra prmannt dammr og tjrn. Jord- og sdimntprøvn r tatt av ovrflatlagt. Dtt r gjort for å rlatr forurnsningsnivåt av hvitt fosfor til biotilgjnglight for dyr og mnnskr. Dybdn vil varir no avhngig av jordsmonn, mn r typisk rundt 2-3 cm for jordprøvr og no dypr for sdimntprøvr. Ovrflatlagt som dt r tatt dlprøv av r maksimalt 200 cm 2. Dtt r t btydlig størr prøvvolum nn dt som r bnyttt vd prøvtaking i Alaska (8), mn md bakgrunn i undrsøklsr gjort på Hjrkinn (4) og at FFI har mulight for å kstrahr stor prøvvolumr r dt valgt å bnytt så stor prøvr for å øk sannsynlightn for å få md fosforpartiklr vd prøvtakningn. Hvrt angitt prøvpunkt bstår i utgangspunktt av tr dlprøvr, no som r md på å øk sannsynlightn for at partiklr av hvitt fosfor skal bli prøvtatt. Vd analys r all dlprøvn samlt til n prøv og hl prøvn analysrt. Sdimntprøvn r i utgangspunktt tatt på tilsvarnd måt som jordprøvn, mn dt var hr vansklig å vurdr prøvdybdn og prøvtatt aral. Dtt skylds vldig mykt sdimnt som raskt bl oppvirvlt vd prøvtaking. Dnn formn for prøvtaking vd at flr prøvr kombinrs til n prøv vd analys blir også anbfalt av miljøt i USA som har arbidt md forurnsning av hvitt fosfor i Alaska (8). Jord- og sdimntprøvn r tatt md spad llr øs av mtall og ovrført til flaskr md ttt kork. Dt r fylt vann på flaskn, slik at vannt ovrstigr d prøvtatt massn. Dt var i utgangspunktt planlagt å ta 8 jord/sdimntprøvr fra hvrt av d ndslagsområdn som r valgt ut i d tr skytfltn. Antall prøvr r rlativ lit, mn r bstmt ut i fra at dt bl anstt som svært sannsynlig at n skull finn kratr fra ammunisjon md hvitt fosfor. Innholdt av hvitt fosfor i d nklt kratr fra ammunisjon md hvitt fosfor vil i utgangspunktt ikk varir my, mn vil slvsagt vær avhngig av i hvilkn grad dt blir stånd vann i kratrt og om dt r t kratr fra bombkastr- llr artillriammunisjon og hvor lng dt r sidn kratrt bl dannt. Dt r valgt å ta prøvr fra d kratrn som vurdrs til og vær yngst.

10 Vd utvlgls av prøvpunkt har FFI prioritrt å ta prøvr fra vannfylt kratr, ttrsom hvitt fosfor vil forsvinn rlativt fort om kratrt tørkr ut i dlr av årt. En nærmr bskrivls av prøvtakningn i d ulik skytfltn r rdgjort for i Kapittl 3 og Appndiks A. 2.3 Prøvtakning av vann Dt r tatt vannprøvr fra lvr og bkkr som har tilknytning til d utvalgt ndslagsområdn for å bstmm innholdt av hvitt fosfor. Prøvtakningn av vann tjnr to formål. Dt n r å kvantifisr nivåt av hvitt fosfor i vannt for og gjør vurdringr av risiko knyttt til dt å bnytt vannt til drikkvann for mnnskr og dyr, og vntult om nivåt av hvitt fosfor i vannt kan ha ffktr på vannlvnd organsimr. Dt andr r å kunn gjør grov stimatr av mngd hvitt fosfor i form av partiklr som liggr i d øvr sdimntlag i bkkr, lvr samt i aralr dr dt skjr ovrflatavrnning. Estimatn basrs på data om oppløsningshastight for hvitt fosfor i vann fra littraturn (6), n antatt gjnnomsnittlig partikklstørrls ut fra forsøkn gjort av FFI på HFK sltta (4), samt vannføringn i bkkn/lvn. Oppløsningshastightn av hvitt fosfor i vann vil i hovdsak vær påvirkt av i hvilkn grad dt r stillstånd vann llr turbulnt vann. Ndbrytningstidn for løst fosfor i vann r avhngig av mngd oksygn i vannt, tmpratur og ph. Et høyt nivå av oksygn i vannt, høy tmpratur og høy ph vil før til n raskr ndbrytning av løst hvitt fosfor i vann. D stimatr av mngd hvitt fosfor som liggr i sdimntn i bkkr, lvr samt i aralr dr dt skjr ovrflatavrnning r såpass grov at d nvnt faktorr vil ha litn btydning for d vurdringr som r gjort. Dt r bnyttt konsrvativ vrdir for oppløsningshastight, ttrsom dnn paramtrn r usikkr. Brgningn som r gjort vil drfor ovrstimr mngdn av partiklr md hvitt fosfor i sdimntn i bkkr, lvr samt i aralr dr dt skjr ovrflatavrnning. En nærmr bskrivls av prøvtakningn i d ulik skytfltn r rdgjort for i Kapittl 3 og Appndiks A. 2.4 Kjmisk analys Analysmtodn for hvitt fosfor i jord- og sdimntprøvr r basrt på n mtod som bl utviklt av FFI i forbindls md undrsøklsr av hvitt fosfor i Hjrkinn skytflt i 1988 (9). Dnn mtodn basrr sg på n kstraksjon av hvitt fosfor md karbondisulfid og n gasskromatografisk bstmmls vd bruk av nitrogn/fosfor dtktor. En no tilsvarnd mtod r snr blitt utviklt i USA, dr dt r utgitt n EPA mtod 7580 for bstmmls av hvitt fosfor i prøvr vd bruk av løsmiddlkstraksjon og gasskromatografi (10). I hovdsak r d mtodr som r bnyttt av FFI for analys av hvitt fosfor i jord, sdimnt og vannprøvr tilsvarnd md dt som r bskrvt i EPA mtod 7580, mn FFI bnyttr løsmidlt karbondisulfid og no størr prøvmngd vd kstraksjon, no som gir n forbdrt dtksjonsgrns. Karbondisulfid r dt bst løsningsmidlt for hvitt fosfor. Dtt r drfor valgt vd prøvopparbidls for å sikr at alt hvitt fosfor blir kstrahrt i prøvr av jord/sdimnt

11 ttrsom diss kan innhold høy konsntrasjonr av hvitt fosfor. D analysmtodn som FFI bnyttr for bstmmls av hvitt fosfor i prøvr r nærmr bskrvt i FFI/RAPPORT- 2003/01224 (11) og FFI/RAPPORT-2004/00177 (4). For jord- og sdimntprøvr r dlprøvn samlt til n prøv og hl dnn prøvn r kstrahrt og analysrt. I ttrkant r hl jord- og sdimntprøvn tørkt, slik at dt kan brgns n konsntrasjon av hvitt fosfor pr mngd tørr jord/sdimnt. Md d analysmtodn som bnytts vil dtksjonsgrnsn for hvitt fosfor vær mr nn tilstrkklig for å gjør vurdringr av risiko for vntull rstr av hvitt fosfor i ndslagsområdn. 2.5 Risikovurdring Vanlig praksis vd risikovurdring av forurnst grunn r å bruk vildrn til SFT (12). Imidlrtid r distribusjonn av hvitt fosfor i Forsvarts skyt- og øvingsflt punktvis fordlt, mns vildrn til SFT kun brgnr risiko for forurnsningr som r rlativt jvnt fordlt innnfor områdr av n viss romlig utstrkning. Hvitt fosfors spsill gnskapr md hnsyn på ndbrytning og oppholdstid i miljøt gjør også at t vrktøy dr dtt blir tatt hnsyn til vil gn sg bdr. Risikovurdringn vil i prinsipp vær i ovrnsstmmls md dt som r bskrvt i Vildning for risikovurdring av forurnst grunn utgitt av Statns forurnsningstilsyn (12), mn r tilpasst hvitt fosfor sin kjmisk gnskapr og dn partikulær fordlingn av hvitt fosfor. Dt vil si at all d prmissn som vildrn lggr opp til vil bli fulgt. I tillgg vil dt bli gjort n brgning av sannsynlightn for at prsonr llr bitdyr kan komm i kontakt md d forurnsd punktn. Effktr av hvitt fosfor på plantr r ikk tidligr rapportrt. Risikovurdring av hvitt fosfors ffkt på flora r drfor ikk inkludrt. FFI har utviklt t risikovrktøy for hvitt fosfor og andr stoffr som har liknnd distribusjon i miljøt. Brgningn basrr sg på Baysiansk statistikk og modlln r t Baysiansk nttvrk. 2.5.1 Baysiansk nttvrk Baysiansk nttvrk kalls så, fordi d brukr Thomas Bays rgl for sammnhng (Forml 2.1). Essnsn i Baysiansk mtodr r å gi n matmatisk rgl for hvordan du skal forandr din forvntningr i lys av ny rfaring llr mpiri. Md andr ord, d tillatr å kombinr ny data md ksistrnd kunnskap llr ksprtis. P( R = r) P( R = r) P ( R = r ) = (2.1) P( ) hvor P(R=r ) r sannsynlightn for at n tilfldig variabl R har vrdin r gitt bvis. Et Baysiansk nttvrk bstår av tt stt nodr og tt stt rtningsbstmt kantr, hvor nodn innholdr data om n llr annn tilstand og hvor kantn indikrr årsakssammnhngn mllom d ulik tilstandn i systmt. Dt nklst Baysiansk nttvrk bstår av 2 nodr (A

12 og B) og n kant (s Figur 2.1). For å bskriv nodr utn inngånd kantr (A) oppgir man n ubtingt sannsynlightsfordling, mns for nodr md inngånd kantr (B) oppgir man n btingt sannsynlightsfordling. Normalt indikrr n kant fra A til B at A ntn forårsakr B, at A dlvis forårsakr B, at B r n ufullstndig obsrvasjon av A, at A og B r funksjonlt rlatrt, llr at A og B r statistisk korrlrt. Figur 2.1 A B A P(A) A = bra 0,4 A = dårlig 0,6 P(B A): B A = bra A = dårlig B = lav 0,9 0,8 B = høy 0,1 0,2 Eksmpl på t nklt Baysiansk nttvrk Baysiansk nttvrk fangr opp diss rlasjonn som kan vær stokastisk, uprsis, llr usikr mllom variabl som r rlvant for t llr annt problm. Vrdin til n nod avhngr av hvilkn vrdi hvrt av forldrnodn har. 2.5.2 Livstidsksponring Inntak av drikkvann forurnst md hvitt fosfor kan før til hlsffktr hos mnnskr. I dn forbindls r dt viktig å undrsøk om forurnsningn i fltt kan påvirk drikkvannskildr, og om vannt som rnnr ut av fltn kan gn sg som drikkvann. 2.5.3 Eksponring av mnnskr i målområdr Gjnnom flr års bruk av skytfltn kan dt i nklt områdr vær akkumulrt stor mngdr hvitt fosfor. Spsilt i fuktig områdr vil dtt vær sannsynlig. Eksponringn kan skj gjnnom tilfldig oralt inntak av jord, og vd drikking av vann fra bkkr og tjrn. Dt r imidlrtid stor usikkrht rundt hvor my dt r skutt og i hvilk målområdr. I Strmon skytflt hvor dt bl valgt ut tr målområdr for undrsøkls av hvitt fosfor tar risikovurdringn høyd for at mstpartn av røykammunisjon md hvitt fosfor som r bnyttt d sist årn har havnt innnfor d utvalgt målområdn. Dt samm r gjort vd risikovurdring i Blåtind og Maukn skytflt. 2.5.4 Eksponring av bitdyr På lik linj md mnnskr kan bitdyr som for ksmpl rin, lg, sau llr storf bli ksponrt gjnnom oralt inntak av jord og vd drikking av vann fra bkkr llr tjrn. Biting

13 innbærr t høyr oralt inntak av jord nn dt som r tilfll for mnnskr. Dt r også mulig at bitdyr i størr grad vil drikk vann fra pyttr md stillstånd vann som kan innhold høyr konsntrasjonr av hvitt fosfor. 2.5.5 Eksponring av fauna Stor rovdyr som jrv og gaup, samt mr stasjonær fauna som lmmn, markmus og lignnd som kan påvirks av forurnsningn. 3 BESKRIVELSE AV PRØVETAKNINGOMRÅDER Fltarbidt bl utført i priodn 23 25 august 2005. Dt var stort stt fint vær i prøvtakingspriodn, mn natt til 24 august og om morgnn dnn dagn var dt t kraftig rgnskyll i prøvtakingsområdn. Dtt ført til stor tilførsl av vann fra ndbørsfltn md mulight for transport av hvitt fosfor partiklr fra ndslagsområdr og ut i lvr og bkkr. Ndbørn ført til høy vannføring i lvr og bkkr og dtt kan også ha ført til n pisodisk oppvirvling av sdimntrt partiklr av hvitt fosfor i lvn/bkkn. Ndnfor r dt gitt n grov bskrivls av d prøvtatt områdn. Hvrt nklt prøvtakingspunkt r dtaljrt bskrvt i Appndiks A. I Appndiks B r ndbørsfltn til d ulik vannprøvn i d tr skytfltn vist, mns dt i Appndiks C r oppgitt GPS posisjonr for all prøvn. 3.1 Blåtind skytflt Områd 1 Dtt prøvtakingsområdt liggr på sydsidn av Mårfjllskardt ovr skoggrnsn i n høyd som strkkr sg fra 550 moh til 750 moh (Figur 3.1). Områdt bstår av mornmassr av stor mktight i dalbunnn md stdvis innslag av våtr myrområdr. Dt r rlativt litn hllingsgrad i d lavst dln av områdt. I dnn dln av områdt r dt mang oppstikknd stinr. Non av d størst stinn bruks oft som mål for skyting md stridsvogn og bombkastr. Dt svakt hllnd trrngt i daln går ovr til å bli brattr mot sydøst. Hr r dt oppstikknd fjllknausr md løsmassr av mindr mktight. Lngst sydøst r dt bratt fjllskrntr som strkkr sg mot Bridtindn og Blåtindan. Vgtasjonn i hl områdt bstår av ulik artr grss, starr, mos, brgnr og lyng. Områd 3 Dtt prøvtakingsområdt liggr ovr skoggrnsn øst for Blåtindan vd Slttfjllt (Figur 3.1). Områdt dr dt bl tatt jord- og sdimntprøvr strkkr sg fra 500 moh til 670 moh. D lavst områdn for prøvtaking av vann i bkkr og lvr går nd til 300 moh. Områdn opp mot Slttfjllt bstår av rlativt tørr rabbr md våtr søkk i trrngt. Vgtasjonn hr bstår av ulik artr grss, starr, mos, vir, brgnr, og lyng. Dr d flst vannprøvn bl tatt r dt skogsvgtasjon md bjørk.

14 on j s r v r y n n v a 989 t t at 6/02 t s r 0 0 r 2 rt n o t p r o I-rap p p a r FF n Dn Figur 3.1 Ovrsikt ovr prøvpunktr i Blåtind skytflt. Rød avgrnsning visr planlagt prøvtakingsområd for jord- og sdimntprøvr

15 3.2 Strmon skytflt 3.2.1 Områd 7/8 i Kobbryggdaln Dtt prøvtakingsområdt liggr nordøst for Kobbrygglva i startn av Kobbryggdaln og bstår av n fjllskrnt md t baknforliggnd myrområd (Figur 3.2). Områdt hvor dt bl tatt jord- og sdimntprøvr liggr fra 400 moh til 450 moh. Vgtasjonn i områdt varirr fra bjørkskog til åpn myrområdr. Diss myrområdn har n vgtasjon av ulik artr av grss, starr, lyng og mos. Figur 3.2 Ovrsikt ovr prøvpunktr fra områd 7/8 i Kobbryggdaln i Strmon skytflt. Rød avgrnsning visr planlagt prøvtakingsområd for jord- og sdimntprøvr

16 3.2.2 Områd 23 i Kobbryggdaln Dtt prøvtakingsområdt liggr lngr sydøst for prøvtakingsområd 7/8 og øst for Kobbrygglva (Figur 3.3). Områdt r svakt hllnd lngst nd mot lva md stort innslag av våt myrdrag. Høyr opp i områdt r dt brattr og no tørrr. on j s r stor Prøvtaking av vann bl gjort gjnnom hl kobbryggdaln fra 250 moh til 700 moh. Dtvr variasjon i båd vgtasjonsdkk og i løsmassns mktight gjnnom daln. Gnrlt r r dt n y n dl våt myrområdr i dalbunnn av Kobbryggdaln, mn dt finns også n tørr mornrabbr. v a 989 t t at 6/02 t s r 0 0 r 2 rt n o t p r o I-rap p p a r FF n Dn Figur 3.3 Ovrsikt ovr prøvpunktr fra områd 23 i Kobbryggdaln i Strmon skytflt. Rød avgrnsning visr planlagt prøvtakingsområd for jord- og sdimntprøvr

17 3.2.3 Områdt 5 i Livltskardt Dtt prøvtakingsområdt bstår av n mornrygg md stor mktight md myrområdr båd nordvst og sydøst for ryggn (Figur 3.4). Områdt hvor dt bl tatt jord- og sdimntprøvr liggr ca 600 moh. Vgtasjonn på myrn bstår av ulik artr star, grss, vir og mos. På mornryggn r dt lyng, grss, vir, lav og mos. Prøvtakingn av vann bl gjort gjnnom hl Livltskardt fra 500 moh til 700 moh. Dnn daln bstår av varirnd mktight av mornløsmassr, hvor dt r partir md våt myrr og tørr rabbr. Gnrlt bstår vgtasjonn av ulik artr av grss, vir, starr, lyng og mos. Vd dt ndrst prøvtakingspunktt for vann r dt bjørkvgtasjon. Figur 3.4 Ovrsikt ovr prøvpunktr fra områd 5 i Livltskardt i Strmon skytflt. Rød avgrnsning visr planlagt prøvtakingsområd for jord- og sdimntprøvr

18 3.3 Maukn skytflt Dtt prøvtakingsområdt liggr sydøst for Vargbrgan og bstår av rlativt tørr rabbr md nklt våtr søkk i trrngt (s Figur 3.5). Dt r flr små tjrn i områdt som liggr innnfor ndslagsområdn for artillri og bombkastr. Områdt for jord- og sdimnt strkkr sg fra 450 moh til 570 moh og har t rlativt tynt dkk av løsmassr md oppstikknd fjllknausr og oppstikknd stinr. Et langt størr områd nn dt som var tnkt bl gjnnomgått for å lt ttr rstr av hvitt fosfor ttr nærmr anvisning fra skytfltforvaltr og flr av prøvpunktn liggr drfor utnfor dt planlagt prøvtakingsområdt. on j s r v r y n n v a 989 t t Vannprøvn bl tatt nd til skogrnsn på 450 moh.avgtasjonn i2 områdt bstår av sprdt t 0 t / s 6 r fjllbjørk og ulik artr av grss, starr, mos, vir og lyng. 0 0 r 2 t r n o t p r p o a pp FFI-r a r n n D Figur 3.5 Ovrsikt ovr prøvpunktr fra Maukn skytflt. Rød avgrnsning visr planlagt prøvtakingsområd for jord- og sdimntprøvr

19 4 RESULTATER I Appndiks D og E r rsultatn fra analysn av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr og vannprøvr gjngitt. Hr r også mngdn tørr prøv som r kstrahrt oppgitt for dn nklt jord/sdimntprøv. 4.1 Blåtind skytflt D målt konsntrasjonn av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr fra områd 1 og 3 r vist i Tabll 4.1, mns konsntrasjonn av hvitt fosfor i vannprøvr r vist i Tabll 4.2. Dt var ingn av jord/sdimntprøvn tatt i Blåtind skytflt som vist sg å innhold høy konsntrasjonr av hvitt fosfor, no som r vist i Figur 4.1. Dt r drfor på dt rn at dt ikk lot sg gjør å oppspor kratr fra ammunisjon md hvitt fosfor som har vært vannfylt sidn dannlsn. Dt bl påvist små mngdr md hvitt fosfor i d flst prøvn, no som indikrr at dt r blitt skutt hvitt fosfor inn i områdt. Dt r lit våt områdr båd i områd 1 og 3 og dt bl obsrvrt få kratr i diss to områdn og dtt r sikkrt årsakn til at ingn av prøvn innholdt høy konsntrasjonr av hvitt fosfor. I områd 3 var dt nærmst ingn kratr, hvrkn fra hvitt fosfor llr annn ammunisjon. Dtt kan skylds at områdt stort stt har vært brukt i priodr md tykt snødkk. På grunn av manglnd funn av kratr, bl prøvtakningn hr konsntrrt rundt størr våt aralr i nær tilknytning til aktull mål i områdt som frmstikknd brgknausr og stor stinr. Størr aralr bl samlt i n blandprøv og antallt prøvr i dtt områdt r drfor mindr nn dt som var planlagt. Dt bl ikk funnt konsntrasjonr av hvitt fosfor i vannprøvn tatt i vannkantn av Øvr Skardslvvatn llr dn tatt lngst nordøst i områd 1. Dtt visr at dt sannsynligvis ikk r skutt røykgranatr md hvitt fosfor i dn nordøstr dln av områd 1 llr så langt inn som til Øvr Skardslvvatn. D maksimal konsntrasjonn av hvitt fosfor i vannprøvr fra båd områd 1 og 3 r tilsvarnd md dt som bl påvist i d to andr skytfltn. I Figur 4.2 r konsntrasjonn av hvitt fosfor i d ulik vannprøvn illustrrt.

20 Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, mg/kg tørr prøv A1, områd 3 0,083 A2, områd 3 0,017 A3, områd 3 < 0,005 A4, områd 3 < 0,005 A5, områd 3 0,017 A5 rødt produkt, områd 3 < 0,001 B1, områd 1 < 0,005 B2, områd 1 < 0,005 B3, områd 1 0,091 B4, områd 1 0,055 B5, områd 1 0,11 B6, områd 1 0,052 B7, områd 1 0,024 B8, områd 1 0,009 Tabll 4.1 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr i områd 1 og 3 i Blåtind skytflt. Lokalisring av prøvn r vist i Figur 4.1 Figur 4.1 Prøvpunktr for jord- og sdimnt i Blåtind skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor

21 Prøvpunkt Av1, områd 3 Av2, områd 3 Av3, områd 3 Av4, områd 3 Av5, områd 3 Av6, områd 3 Bv15, områd 1 Bv16, områd 1 Bv21, områd 1 Bv22, områd 1 Konsntrasjon av hvitt fosfor, μg/l vann 1,5 0,42 < 0,015 < 0,015 1,2 1,8 < 0,015 3,7 1,6 < 0,015 on j s r v r y n n v a 989 t t at 6/02 t s r 0 0 r 2 rt n o t p r o I-rap p p Tabll 4.2 av hvitt fosfor i vannprøvr tatt i områd 1 og 3 i Blåtind a Konsntrasjonr FLokalisring r F skytflt. av prøvpunktr r vist i Figur 4.2 n n D Figur 4.2 Prøvpunktr for vann i Blåtind skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor

22 4.2 Strmon skytflt 4.2.1 Kobbryggdaln Tabll 4.3 visr konsntrasjonn av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr tatt i områd 7/8 og områd 23 i Kobbryggdaln. Ingn av prøvn tatt i områd 7/8 visr vldig høy konsntrasjonr av hvitt fosfor, mns dt i områd 23 var n prøv som hadd høyt innhold av hvitt fosfor, no som r illustrrt i Figur 4.3. Dnn prøvn r tatt fra t artillrikratr som r lokalisrt i dn våtst dln av områd 23 og dt r drfor sannsynlig at dt står vann i dtt kratrt til nhvr tid. Nivåt av hvitt fosfor i dnn prøvn r sammnlignbart md dt som FFI har målt nd i frsk kratr fra 155 mm artillriammunisjon i Hjrkinn skytflt (upublisrt data). I områd 7/8 bl d høyst konsntrasjonn av hvitt fosfor funnt i dn våtst dln av områdt. I vannprøvn som bl tatt i Kobbryggdaln r konsntrasjonn av hvitt fosfor omtrnt dn samm vd all prøvstasjonn (Tabll 4.4) og nivåt av hvitt fosfor r sammnlignbart md dt som r funnt i Svåni i Hjrkinn skytflt (upublisrt data). Ettrsom dt bl funnt hvitt fosfor i vannprøvn tatt vd prøvpunkt Kv5, må dt vær skutt ammunisjon som innholdr hvitt fosfor lngr inn i daln nn dtt. En ovrsikt ovr prøvpunktr for vann og konsntrasjonn av hvitt fosfor r vist i Figur 4.4. Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, mg/kg tørr prøv K1, områd 7/8 0,046 K2, områd 7/8 < 0,005 K3, områd 7/8 0,11 K4 våt, områd 7/8 < 0,005 K4 tørr, områd 7/8 0,047 K5, områd 7/8 < 0,005 K6, områd 7/8 0,18 K7, områd 7/8 2,4 K8, områd 7/8 0,011 S1, områd 23 < 0,005 S2, områd 23 < 0,005 S3, områd 23 0,005 S4, områd 23 < 0,005 S5, områd 23 < 0,005 S6, områd 23 3,0 S7, områd 23 2000 S8, områd 23 0,008 Tabll 4.3 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr tatt i områd 7/8 og områd 23 i Kobbryggdaln. Lokalisring av prøvpunktr r vist i Figur 4.3

23 Figur 4.3 Prøvpunktr for jord- og sdimnt i Kobbryggdaln i Strmon skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, μg/l vann Kv5 1,3 Kv6 1,1 Kv7 3,3 Kv8A 1,2 Kv8B 1,8 Kv9 1,8 Tabll 4.4 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i vannprøvr tatt i Kobbryggdaln. Lokalisring av prøvpunktr r vist i Figur 4.4

24 on j s r v r y n n v a 989 t t at 6/02 t s r 0 0 r 2 rt n o t p r o I-rap p p a r FF n Dn Figur 4.4 4.2.2 Prøvpunktr for vann i Strmon skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor Livltskardt D målt konsntrasjonn av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr fra Livltskardt r vist i Tabll 4.5, mns konsntrasjonn av hvitt fosfor i vannprøvr r vist i Tabll 4.6. I Livltskardt r dt vd n prøvlokalitt (L5) funnt høyt innhold av hvitt fosfor og nivåt r tilsvarnd md dt som bl funnt i Kobbryggdaln. Dnn prøvn r lokalisrt til dt flat og våt myrområdt som liggr i vstkantn av områd 5 og dt r sannsynlig at kratr i dtt områdt innholdr vann hl årt. I dtt områdt bl dt også funnt mindr rstr av hvitt fosfor i flr prøvr. I d prøvn som bl tatt i dn østr dln av områd 5, bl dt ikk funnt rstr av hvitt fosfor. Konsntrasjonn av hvitt fosfor i vann r høyst innrst i Livltskardt og konsntrasjonn avtar utovr i daln. Dt bl ikk påvist hvitt fosfor i prøvn tatt lngst ut i Livltskardt. Ettr som dn høyst konsntrasjonn av hvitt fosfor i vann bl påvist lngst inn i Livltskardt, btyr dtt at dt r skutt røykammunisjon md hvitt fosfor lngr inn i Livltskardt nn områd 5. I Figur 4.4 r dt vist n ovrsikt ovr prøvpunktr for vann og innholdt av hvitt fosfor.

25 Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, mg/kg tørr prøv L1, områd 5 < 0,005 L2, områd 5 < 0,005 L3, områd 5 < 0,005 L4, områd 5 1,3 L5, områd 5 2300 L6, områd 5 1,7 L7, områd 5 0,080 L8, områd 5 0,024 Tabll 4.5 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr tatt i områd 5 i Livltskardt. Lokalisring av prøvpunktr r vist i Figur 4.5 Figur 4.5 Prøvpunktr for jord- og sdimnt i Livltskardt i Strmon skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor

26 Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, μg/l vann Lv1 4,9 Lv2 1,0 Lv3 0,027 Lv4 < 0,015 Tabll 4.6 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i vannprøvr tatt i Livltskart. Lokalisring av prøvpunktr r vist i Figur 4.4 4.3 Maukn skytflt D målt konsntrasjonn av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr r vist i Tabll 4.7, mns konsntrasjonn av hvitt fosfor i vannprøvr r vist i Tabll 4.8. Av d 11 jord/sdimntprøvn som bl tatt i Maukn var dt n prøv som innholdt my hvitt fosfor, no som r illustrrt i Figur 4.6. I forbindls md fltarbidt bl dt fortatt n viss justring av dt planlagt prøvtakingsområdt ttr nærmr anvisning fra skytfltforvaltr. Dt bl funnt t kratr fra røykammunisjon md hvitt fosfor no øst for dt som var planlagt prøvtakingsområd i Maukn. Dtt kratrt var rlativt nytt og vannfylt no som forklarr dt høy nivåt av hvitt fosfor i dtt kratrt. I d andr prøvn bl dt stort stt ikk funnt hvitt fosfor ovr dtksjonsgrnsn. I tr av d sks vannprøvn bl dt påvist konsntrasjonr av hvitt fosfor ovr dtksjonsgrnsn. Dn maksimal konsntrasjonn av hvitt fosfor i vannprøvn var sammnlignbar md dt som bl funnt i d andr skytfltn. Dtt visr at dt liggr hvitt fosfor i dt områdt som r undrsøkt og at dt transportrs no hvitt fosfor ut av områdt md vannmassn. I Figur 4.7 r dt vist n ovrsikt ovr prøvpunktr for vann og innholdt av hvitt fosfor. Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, mg/kg tørr prøv M1 0,13 M2 < 0,005 M3 < 0,005 M4 < 0,005 M5 < 0,005 M6 < 0,005 M7 < 0,005 M8 26 M9 0,080 M10 < 0,005 M11 5700 Tabll 4.7 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i jord/sdimntprøvr tatt i Maukn. Lokalisring av prøvn r vist i Figur 4.6

27 Figur 4.6 Prøvpunktr for jord- og sdimnt i Maukn skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor Prøvpunkt Konsntrasjon av hvitt fosfor, μg/l vann Mv1 < 0,015 Mv2 < 0,015 Mv3 5,1 Mv4 0,77 Mv5 2,0 Mv6 < 0,015 Tabll 4.8 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i vannprøvr tatt i Maukn skytflt. Lokalisring av prøvn r vist i Figur 4.7

28 Figur 4.7 Prøvpunktr for vann i Maukn skytflt markrt md konsntrasjonskatgorir for hvitt fosfor 4.4 Estimat av mngd hvitt fosfor i d undrsøkt områdn Dt r fortatt n brgning av vannføring i d lvr og bkkr som r prøvtatt md utgangspunkt i størrlsn på ndbørsfltt til hvrt nklt prøvpunkt og middlvannføring for ndbørsfltt. Dn brgnd vannføringn r oppgitt for hvrt nklt prøvpunkt av vann i Appndiks A. Md bakgrunn i vannføringn til dn nklt lv/bkk som r prøvtatt og målt konsntrasjon av hvitt fosfor i lvn/bkkn r dt mulig å stimr mngd hvitt fosfor som liggr i ndbørsfltt til dn nklt vannprøv. I d brgningr som r gjort for å stimr mngdn hvitt fosfor i ndbørsfltt, r dt valgt n gjnnomsnittlig partikklstørrls av hvitt fosfor på 5 mm og partikln r antatt å vær kulformd. Vannprøvn r ikk filtrrt før d r analysrt og dt kan drfor vær partiklr av hvitt fosfor i vannprøvn. Om dt r partiklr i vannprøvn vil dtt ovrstimr mngdn hvitt fosfor i ndbørsfltn. Dt r mistank om at dtt r tilfll i flr av vannprøvn, særlig i L1 tatt i Livltskardt. Dt hadd rgnt my om nattn og på morgnn. Vannføringn hadd drfor stgt i løpt av morgnn. Dt bl obsrvrt my partiklr i vannt vd prøvtaking vd dtt prøvpunktt og dt r drfor sannsynlig at også små partiklr md hvitt fosfor kan ha kommt md vannt. Hadd vannprøvn vd L1 vært tatt snr på dagn vill nivåt av hvitt fosfor sannsynligvis vært n dl lavr. Estimrt mngdr av hvitt fosfor i d nklt ndbørsfltr r vist i Tabll 4.9, Tabll 4.10 og

29 Tabll 4.11 for hnholdsvis Blåtind skytflt, Strmon skytflt og Maukn skytflt. Mtodn som r bnyttt r ikk gnt for å gi n ksakt mngd, mn må snarr btrakts som kvalitativ størrlsr som indikrr hvor dt r my og hvor dt r lit hvitt fosfor. Usikkrhtn forstrks btydlig vd at dt r misstank om at dt r partiklr md hvitt fosfor i vannt. Prøvpunkt Aral av Estimrt mngd hvitt fosfor i kg/km 2 ndbørsflt (km 2 ) ndbørsfltt (kg) Av1, områd 3 1,3 5,2 4,0 Av2, områd 3 0,9 1,1 1,2 Av3, områd 3 0,24 < 0,01 < 0,04 Av4, områd 3 0,1 < 0,01 < 0,1 Av5, områd 3 1,0 3,3 3,3 Av6, områd 3 1,4 6,9 4,9 Bv15, områd 1 1,6 < 0,1 0,06 Bv16, områd 1 2,3 37 16 Bv21, områd 1 0,9 6,3 7,0 Bv22, områd 1 1,2 Innsjø og drfor ikk brgnt Tabll 4.9 Grovt stimat av mngd hvitt fosfor i ndbørsfltn i Blåtind skytflt. Talln gir indikasjon på områdr md my og lit hvitt fosfor Prøvpunkt Aral av ndbørsflt Estimrt mngd hvitt fosfor i kg/km 2 (km 2 ) ndbørsfltt (kg) Kv5 5,8 41 7,1 Kv6 13,1 78 6,0 Kv7 18,3 329 18 Kv8A 24,0 157 6,5 Kv8B 0,56 4,4 7,9 Kv9 27,6 271 9,8 Lv1 6,6 176 27 Lv2 3,8 20 5,3 Lv3 9,5 1,4 0,1 Lv4 24,1 < 2,0 < 0,1 Tabll 4.10 Grovt stimat av mngd hvitt fosfor i ndbørsfltn i Strmon skytflt. Talln gir indikasjon på områdr md my og lit hvitt fosfor

30 Prøvpunkt Aral av ndbørsflt Estimrt mngd hvitt fosfor i kg/km 2 (km 2 ) ndbørsfltt (kg) Mv1 0,4 < 0,1 < 0,3 Mv2 0,2 < 0,1 < 0,5 Mv3 0,9 10 11 Mv4 0,7 1,2 1,7 Mv5 2,9 13 4,5 Mv6 1,2 < 0,1 < 0,1 Tabll 4.11 Grovt stimat av mngd hvitt fosfor i ndbørsfltn i Maukn skytflt. Talln gir indikasjon på områdr md my og lit hvitt fosfor 5 RISIKOVURDERING 5.1 Livstidsksponring i forbindls md drikkvann Vann som drnrr ut av øvingsområdn kan transportr hvitt fosfor til andr områdr hvor mnnskr kan ksponrs. Vannkonsntrasjonn i diss lvn bl drfor målt. Dt r ingn offntlig drikkvannskildr som tar imot vann fra Strmon skytflt, mn dt r usikkrt om dt kan vær privat kildr. I Kobbrygglva i Strmon skytflt bl dt funnt konsntrasjonr i vann i områdt 1,3 til 3,3 μg/l. Gitt at n prson på 70 kg drikkr 2 litr vann fra dnn lva hvr dag gir dtt t daglig inntak på omkring 0,1 μg/kg kroppsvkt/dag. Aksptablt livstidsinntak av hvitt fosfor r satt til 0,02 μg/kg kroppsvkt/dag (13), slik at om dnn prsonn kun ksponrs for hvitt fosfor fra drikkvann ovrstigs aksptablt livstidsinntak md fm gangr. Dt btyr at man ikk kan utlukk hlsffktr drsom dtt vannt bnytts dirkt som drikkvanns-kild. I Maukn skytflt bl dt også målt nklt høy konsntrasjonr av hvitt fosfor i vann, spsilt i prøvpunkt Mv3 (Figur 4.7), hvor konsntrasjonn var 5,1 μg/l. I dtt ndbørsfltt vil dt imidlrtid vær stor fortynning før vannt når lngr nd i vassdragt dr dt r bbyggls og mulight for at non kan bnytt vannt som drikkvann. Dt r påvist n drikkvannskild i nærhtn av ndslagsområdt til Maukn skytflt (3), mn dnn liggr øst for prøvpunktt Mv6 og hr bl dt ikk påvist hvitt fosfor ovr dtksjonsgrnsn. I Blåtind bl dt også påvist konsntrasjonr av hvitt fosfor i områdt 1,2 3,7 μg/l. Dt bør fortas n gnrll kartlgging av vntull drikkvannskildr som får vann fra ndslagsområdr for ammunisjon md hvitt fosfor i d tr skytfltn samt forta målingr av hvitt fosfor i vntull drikkvannskildr.

5.2 Eksponring av mnnskr som frds innnfor d forurnsd målområdn 5.2.1 Frdsl og ksponring 31 Dt r litn sivil frdsl i d undrsøkt områdn, mn områdn blir sporadisk brukt til friluftsformål som jakt og bærplukking. Ellrs vil Forsvarts prsonll opphold sg i områdt oft, mn få prsonr vil opphold sg i områdn mang dagr i årt. I forbindls md rydding av blindgjngr blir dt bnyttt n manngard bstånd av 30 mann som systmatisk søkr gjnnom områdt. Dtt btyr at områdn r sjldnt bsøkt, md n frkvns på non få dagr i årt. Som t worst cas scnario tar vurdringn høyd for at n llr flr prsonr oppholdr sg i områdt opp til 30 dagr i årt. Basrt på SFTs vildr (12) vil n prson daglig innta 50 mg jord fra tilfldig punktr i trrngt, mns daglig inntak av drikkvann r satt til 2 litr vann fra n bkk llr t tjrn hvor sannsynlightn for å fortrkk vann fra bkk r 99 %. Daglig inntak av vann r også basrt på SFTs vildr (12). 5.2.2 Tttht av forurnsd områdr Forsvarts bruk av røykammunisjon md hvitt fosfor forårsakr n sprdning av forurnsningn som r svært lokal og hvor forurnsningn kan forkomm i høy konsntrasjonr i dtonasjonspunktt. Gitt btinglsn for ksponring av mnnskr i Kapittl 5.1 og ttthtn av potnsilt forurnsd punktr i trrngt vil dt vær n viss sannsynlight for at n prson får i sg jord og vann fra d forurnsd punktn. Ett forurnsningspunkt llr kratr r satt til n kvadratmtr. Md utgangspunkt i ovrsiktstall ovr totalmngdr hvitt fosfor bnyttt i d tr undrsøkt skytfltn (Figur 5.1, nod Kg WP pr yar) og informasjon om hvilk typr ammunisjon som r brukt (Figur 5.1, nod Typ amm.), blir dt brgnt t årlig totalt forbruk av nkltvis granatr (Figur 5.1, nod #shlls/yar). D mst bnyttd granatn r WP 155 mm artillrigranat (kalls ART i Figur 5.1) som innholdr 7,1 kg hvitt fosfor, WP 81 mm bombkastrgranat (M57) (kalls BK1 i Figur 5.1) md 1,885 kg hvitt fosfor, og WP 81 mm bombkastrgranat (G40) (kalls BK2 i Figur 5.1) md 0,71 kg hvitt fosfor. Dt burd vær n sammnhng mllom typ granat og rstr på bakkn ttr dtonasjon, mn vi har nnå ikk mpirisk godt nok grunnlag til å kartlgg dtt forholdt. Dt forutstts at all typr granatr kan gi opphav til rlativt høy konsntrasjonr i jord i t bgrnst aral på n kvadratmtr. Partiklr som sprs rundt kratrt r forvntt å land på ovrflatn av bakkn hvor kontakt md luft vil før til rask omdannls (Tabll 5.1). Drsom partikln fallr i vannpyttr vil d imidlrtid ikk bryts nd lik raskt. Dt btyr at dt fortsatt kan vær rstr av hvitt fosfor fra ammunisjon som bl skutt for mang år sidn. Dt gjør at ttthtn av forurnsd punktr vil vær my høyr i fuktig områdr som myr og lignnd. Forbrukt av d ulik typr granatr vil påvirk vurdringn btraktlig ttrsom bruk av BK2 gir 10 gangr så mang forurnsd flkkr i forhold til bruk av ART drsom dt total forbrukt av hvitt fosfor holds konstant. Kunnskap om ndbrytning r bnyttt til å brgn antall kratr md rstr av hvitt fosfor og n tttht for potnsilt forurnsd kratr (Figur 5.1, nod Land covr, nod Prsistnc, nod

32 #WP spots og nod WP spots/km 2 ). Basrt på områdts størrls og aktivitt kan dt brgns n sannsynlight for å ksponrs for hvitt fosfor (Figur 5.1, nod Contact). 5.2.3 Konsntrasjonr av hvitt fosfor i jord og vann Rsultatn visr at dt forkommr høy konsntrasjonr av hvitt fosfor i nklt av kratrn. Tr av 51 kratr innholdt konsntrasjonr i klassn 1-10 g/kg jord og dt var bar i Blåtind skytflt at slik kratr ikk bl funnt. Tidligr sprngningsforsøk har vist at man ikk kan utlukk mulightn for at dt kan ligg uragrt hvitt fosfor i kratrn, spsilt ikk drsom dt står vann dr (4). Dt bl også obsrvrt røykutvikling i non prøvr, no som tydr på at klumpr av uragrt hvitt fosfor r tilstd. Drfor r dt tatt høyd for at dt r n litn sannsynlight (1 %) for at konsntrasjonn av hvitt fosfor i t kratr r mgt høy (100-1000 g/kg) som vist i Figur 5.1, nod WP conc. in soil. Konsntrasjonn av hvitt fosfor i vann var gjnnomgånd lav, mn non var i størrlssordn 1-10 μg/l. Rtt ttr n dtonasjon kan dt bli høy konsntrasjonr i lvr, bkkr og tjrn, mn ttr n tid forvnts dt at partikln sdimntrr og/llr drivr av md vannstrømmn. Vi kan hllr ikk utlukk at dt nklt stdr kan vær høy konsntrasjonr i vann. Brgningr tydr på at dt rtt ttr dtonasjon kan vær opp til 10 mg/l hvitt fosfor i vann (14). I bkkr forvnts dnn konsntrasjonn å synk raskt, mn i stillstånd vann kan n høy konsntrasjon vær vdvarnd spsilt drsom dt r my hvitt fosfor tilstd rlativt til vannvolum. Md støtt i vannmålingn tar vurdringn høyd for at 1 prosnt av vannvolumt i bkkr og lvr kan ha forurnsningr på opp til 10 mg/l. Stor dlr av bkkn og lvn r imidlrtid forurnst md hvitt fosfor i størrlssordn 1-10 μg/l (Figur 5.1, nod WP conc. in strams). I stillstånd vann tar vurdringn høyd for at høy (opp til 10 mg/l) og lav konsntrasjonr kan forkomm md lik sannsynlight (Figur 5.1, nod WP conc. in stagnant watr). Basrt på at n prson spisr 50 mg jord og drikkr 2 l vann om dagn r dt brgnt t daglig inntak av hvitt fosfor (Figur 5.1, nod Exposur watr og Exposur soil). Miljø Eksmpl Ndbrytningstid Stillstånd vann Tjrn, vann, innsjø > 100 år Turbulnt vann Bkk, lv 1-10 år Myrområd Myr tørrlagt 2 måndr i årt 1-10 år Jord - fuktig Vanninnhold: 30 % Porøsitt: 40 % ~ 1 år Tabll 5.1 Brgnt ndbrytningstid for hvitt fosfor i ulik miljø (4)

33 Figur 5.1 Risikovurdring av hvitt fosfor forurnsningr i Strmon skytflt 5.2.4 Toksisitt av hvitt fosfor I Tabll 5.2 r dt vist n ovrsikt ovr toksikologisk vrdir for hvitt fosfor. Organism Eksponringsvi Effkt Eksponring Rf Fuglr og pattdyr Variabl Død 1-10 mg/kg (14) Mnnsk Oralt Død 2 mg/kg (13) Mnnsk Oralt Divrs toksisk ffktr 0,2 mg/kg (14) Rott og hund Kronisk ksponring Divrs toksisk ffktr 0,05 mg/kg (14) Torsk og laks Vann LC 50 14,4 μg/l (14) Torsk og laks Vann Ingn obsrvrt ffktr 1 μg/l (14) Tabll 5.2 Oppsummring av toksikologisk vrdir for hvitt fosfor

Basrt på dyrforsøk og kjnt tilfllr av forgiftning hos mnnskr r dt satt non grnsvrdir for akutt, kronisk og livstidsksponring (Tabll 5.3). Eksponringsklassr Dos av hvitt fosfor Rf Engangsksponring (akutt) > 2 mg/kg/dag (13) Gjntatt ksponring (kronisk) 0,02 2 mg/kg/dag (13) Livstidsksponring 0,00002 0,02 mg/kg/dag (13) Aksptabl livstidsksponring > 0,00002 mg/kg/dag (13) Tabll 5.3 34 Eksponringsklassr for ulik grad av ksponring. Vrdir r angitt i mg hvitt fosfor pr kilo kroppsvkt pr dag 5.3 Hlsrisiko knyttt til Blåtind skytflt Dt r anslått t totalt forbruk av hvitt fosfor i Blåtind på 2978 kg i priodn 1992-2002, maksimalt årlig forbruk på 802 kg (3). Vurdringn tar høyd for at mstpartn av dtt r skutt inn i d undrsøkt dlområdn som har t totalt aral på 2,0 km 2. I Blåtind bl drfor mngdn hvitt fosfor i årt satt til n størrlssordn på 100 1000 kg/år (Figur 5,2, nod #kgwp pr yar). Dt r ikk kjnt hvordan fordlingn av forbrukt mllom artillrigranatr og bombkastrgranatr har vært i Blåtind skytflt, md i risikovurdringn r fordlingn mllom d ulik granatn satt til 50 % for ART, mns BK1 og BK2 r bgg satt til 25 %. Drsom dt r skutt my ART md 7,1 kg hvitt fosfor btyr dt at dn total mngdn hvitt fosfor r fordlt på færr forurnsningspunktr, ttrsom dn total mngdn i kg r gitt. Dtt minskr risikon for ksponring. Drsom granatn dtonrr i myr vil man forvnt n lngr oppholdstid i miljøt nn om dn havnr på tørr jord hvor oppholdstidn r stimrt til mindr nn tt år (Tabll 5.1 Brgnt ndbrytningstid for hvitt fosfor i ulik miljø (4)). Naturtypn vil drfor bstmm hvor mang kratr md rstr av hvitt fosfor dt vil vær, gitt at områdt r bnyttt ovr flr år. Ut fra bfaring i dlområdn, flyfoto og kartmatrial r andln av myr i områdt satt til 5 %, mns stillstånd vann r satt til 0 %. Brgningn fortatt md risikovrktøyt basrt på Baysiansk nttvrk vist i Figur 5.1, gir følgnd rsultatr for mnnskr: 1. Sannsynlightn for å ksponrs for hvitt fosfor i konsntrasjonr som kan gi kronisk ffktr, gitt at man oppholdr sg i områdt lng nok til å bli utsatt for gjntatt ksponring r tilnærmt null. 2. Sannsynlightn for å ksponrs for hvitt fosfor i konsntrasjonr hvor man ikk kan utlukk livstidsffktr, gitt at non oppholdr sg på livstid i områdt r 97 %. Dt r ksponring via drikkvann som mdførr så høy sannsynlight for livstidsffktr.

35 5.4 Hlsrisiko knyttt til Strmon skytflt I Strmon r dt anslått t totalt forbruk på 19 950 kg hvitt fosfor i priodn fra 1992 til 2002 (3). Vurdringn tar høyd for at mstpartn av dtt r skutt inn i d undrsøkt dlområdn 5, 7 og 8, samt 23 som har t totalt aral på 1,1 km 2. Vurdringn tar høyd for at 1000-2000 kg hvitt fosfor årlig skyts inn i diss områdn. Dt r skutt mst md artillrigranatr, mn bombkastrgranatr r også brukt. I vurdringn r fordlingn mllom d ulik granatn satt til 60 % for ART, mns BK1 og BK2 r bgg satt til 20 %. Ut fra bfaring i områdt vd prøvtaking, flyfoto og kartmatrial, bl aralt av myr stimrt til 15 %, mns aralt av tørr jord bl stimrt til 70 %. Dt r også innslag av myr hvor dt står vann hl årt. Stillstånd vann bl drfor satt til 15 %. Innslag av bkkr og lvr bl satt til 0,3 %. Brgningn fortatt md risikovrktøyt basrt på Baysiansk nttvrk vist i Figur 5.1, gir følgnd rsultatr for mnnskr: 1. Drsom n llr flr prsonr r i dlområdn 30 dagr i årt og daglig spisr 50 mg jord og drikkr 2 litr vann fra bkkr llr lvr, r dt litn sannsynlight (1%) for at dt kan oppstå kronisk ffktr. Dt btyr imidlrtid at n prson må opphold sg i områdt ovr lngr tid, slik at n blir utsatt for gjntatt ksponring (s Tabll 5.3 for ksponringsklassr). 2. Sannsynlightn for at man kan ksponrs for konsntrasjonr som kan gi skadr gjnnom t hlt liv r 97 %. Dt r ksponring via drikkvann som mdførr så høy sannsynlight for livstidsffktr. Dt r imidlrtid obsrvrt få mnnskr i d aktull områdn og dt r ikk kjnt at dt r uttak av drikkvann fra ndslagsfltt, no som gjør at risikon for livstidsksponring vil vær null. 5.5 Hlsrisiko knyttt til Maukn skytflt I r dt anslått t totalt forbruk på 4437 kg hvitt fosfor i priodn fra 1992 til 2002 (3). Vurdringn tar høyd for at mstpartn av dtt r skutt inn i dt undrsøkt dlområdt som har t totalt aral på rundt 1 km 2. Vurdringn tar høyd for at 100-1000 kg hvitt fosfor årlig blir skutt inn i dtt områdt. Ut fra bfaring i områdt vd prøvtaking, flyfoto og kartmatrial, bl aralt av myr stimrt til 15 %, mns aralt av tørr jord bl stimrt til 70 %. Dt r også innslag av myr hvor dt står vann hl årt. Stillstånd vann bl drfor satt til 15 %. Innslag av bkkr og lvr bl satt til 0,3 %. Dt r ikk kjnt hvordan fordlingn av forbrukt mllom artillrigranatr og bombkastrgranatr har vært i Maukn skytflt, md i risikovurdringn r fordlingn mllom d ulik granatn satt til 50 % for ART, mns BK1 og BK2 r bgg satt til 25 %.

Brgningn fortatt md risikovrktøyt basrt på Baysiansk nttvrk vist i Figur 5.1, gir følgnd rsultatr for mnnskr: 36 1. Drsom n llr flr prsonr r i ndslagsfltt 30 dagr i årt og daglig spisr 50 mg jord og drikkr 2 litr vann fra bkkr llr lvr, r dt litn sannsynlight (0,5 %) for at dt kan oppstå kronisk ffktr. Dt btyr imidlrtid at n prson må opphold sg i områdt ovr lngr tid, slik at n blir utsatt for gjntatt ksponring (s Tabll 5.3 for ksponringsklassr). 2. Sannsynlightn for at man kan ksponrs for konsntrasjonr som kan gi skadr gjnnom t hlt liv r 97 %. Dt r ksponring via drikkvann som mdførr så høy sannsynlight for livstidsffktr 5.6 Oppsummring av hlsrisiko i målområdr for hvitt fosfor Grnsvrdin for livstidsksponring for hvitt fosfor r satt til 0,00002 mg/kg kroppsvkt/dag. På grunn av at konsntrasjonn av hvitt fosfor i vann r i størrlssordn 1 til 10 μg/l vil man alltid ksponrs for konsntrasjonr som r høyr nn grnsvrdin for livstidsrisiko, gitt at man drikkr 1 til 2 litr vann pr dag. Målområdr for hvitt fosfor r drfor forbundt md risiko vd livstidsopphold. Vd dagns aralbruk vil dt ikk vær gjntatt ksponring av d samm individn, no som gjør at dt ikk vil vær knyttt non hlsrisiko til dagns aralbruk. I Tabll 5.4 r dt gjort n oppsummring av rsultatn fra brgningr gjort i risikovrktøyt basrt på Baysiansk nttvrk. SFTs vildr r basrt på n antagls om rlativt homogn fordling av forurnsning innnfor størr områdr, no som ikk r tilfllt for dnn typn forurnsning. FFI bnyttr drfor n spsialisrt modll som bskrivr dn aktull problmstillingn mr ksakt. Sannsynlight for ksponring av konsntrasjonr som kan gi ffktr vd Blåtind skytflt Strmon skytflt Maukn skytflt Engangsksponring (akutt ffktr) 0 % 0 % 0 % Gjntatt ksponring (kronisk ffktr) 0 % 1 % 0,5 % Livstidsksponring 97 % 97 % 97 % Ingn ffktr 3 % 2 % 2,5 % Tabll 5.4 Oppsummring av hlsrisiko knyttt til hvitt fosfor i målområdr for hvitt fosfor i Troms 5.7 Eksponring av bitdyr og annn fauna For bitdyr bl dt samm vrktøyt bnyttt for brgning av sannsynlig ksponring og risiko som for mnnskr. Bitdyr vil ha t høyr inntak av jord pr dag og d vil også kunn spis jord fra t my størr aral pr dag. Dt r også trolig at d ikk slktivt vil drikk vann fra bkk llr lv, mn at d også drikkr fra stillstånd vann.