SKREDFAREUTREDNING ØVRE RAMSE

Transkript

1 Brgnt til Trj Rams Dokumnttyp Rapport Dato 29. juni, 218 Skrdfarutrdning for rgulringsplan Øvr Rams, Åmli SKREDFAREUTREDNING ØVRE RAMSE

2 SKREDFAREUTREDNING ØVRE RAMSE Rvisjon Dato Utført av Jørgn Fjæran Kontrollrt av Mortn Tvit Godkjnt av Jørgn Fjæran Bskrivls Skrdfarutrdning for rgulringsplan Øvr Rams, Åmli Rf Rambøll Hnrik Wrglandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T F M:\218-Oppdrag\ Skrdvurdring Øvr Rams\7-PROD\G-Gotknikk\DOK\G-rap-1 Skrdfarutrdning Øvr Rams.docx

3 Øvr rams SAMMENDRAG På oppdrag for Trj Rams har Rambøll utført skrdvurdring for t hyttflt i Øvr Rams som skal rgulrs for yttrligr bygging. Dt r utarbidt farsonr for skrd i hnhold til kravn i TEK17 for tr ulik sikkrhtsklassr for skrd, S1, S2 og S3. Størst nominll årlig sannsynlight for skrd r hnholdsvis 1/1, 1/1 og 1/5. Følgnd skrdtypr r vurdrt: Snøskrd Stinsprang Løsmassskrd Stinsprang r dimnsjonrnd skrdtyp i planområdt. Samlt vurdring av skrdfarn i planområdt visr at all d tr sannsynlightskatgorin r rprsntrt. Hyttr dfinrs i sikkrhtsklass S2 og må byggs utnfor farson for skrd md årlig nominll sannsynlight 1/1 år. For å rdusr utstrkningn av farsonn må dt lags tilfrdsstillnd sikringstiltak. Dtt gjldr to av d planlagt tomtn i rgulringsplann som forlå vd vurdringstidspunktt.

4 Øvr rams INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. GRUNNLAG 1 3. KRAV TIL SIKKERHET 2 4. TERRENG, VEGETASJON, KLIMAFORHOLD OG OBSERVASJONER 3 5. VURDERING AV SKREDFARE KONKLUSJON 14 VEDLEGG Vdlgg 1 Farsonkart

5 Øvr rams 1 av INNLEDNING På oppdrag for Trj Rams har Rambøll utført skrdvurdring for t hyttflt i Øvr Rams som skal rgulrs for yttrligr bygging. Bakgrunnn for hnvndlsn r at dlr av planområdn liggr nært inntil og innnfor aktsomhtssonr for skrd. Bfaringn bl utført av Jørgn Fjæran. Vurdringn av områdt tar utgangspunkt i dagns trrng- og vgtasjonsforhold. Drsom vgtasjonsforhold llr trrng ndrr sg vsntlig, som for ksmpl mnnsklig trrnginngrp, må områdt vurdrs på nytt. 2. GRUNNLAG Som bakgrunn for vurdringn av skrdfar r dt bnyttt følgnd matrial: Kart og flyfoto ovr områdt Obsrvasjonr og rgistrringr gjort undr bfaringn Topografisk-statistisk brgning av utløpsdistans Bildr fra vintrssongn tatt av oppdragsgivr Figur 1. Ovrsiktskart ovr områdt. Vurdringsområdt r grovt markrt md rød ring.

6 Øvr rams 2 av 14 Figur 2. Dtaljrt planområdavgrnsning. 3. KRAV TIL SIKKERHET Områdn r vurdrt i hnhold til TEK17, som inngår i plan- og bygningslovn. Vd plassring av byggvrk i skrdfarlig områdr r dt dfinrt tr sikkrhtsklassr for skrd, inndlt ttr konskvns og størst nominll årlig sannsynlight. Sikkrhtsnivån i forskriftn r satt ut i fra at sikkrhtn skal ivartas båd for mnnskliv og for matrill vrdir. I vurdringn av hvilkn sikkrhtsklass byggvrkt havnr i, må dt tas hnsyn til båd konskvnsr for liv og hls, samt økonomisk vrdir. I områdr som kan utstts for flr typr skrd r dt dn samld nominll årlig sannsynlightn for skrd som skal lggs til grunn. Tabll 1. Sikkrhtsklassr vd plassring av byggvrk i skrdfarområd. Sikkrhtsklass for skrd Konskvns S1 Litn 1/1 S2 Middls 1/1 S3 Stor 1/5 Størst nominll årlig sannsynlight 3.1 Sikkrhtsklassr Sikkrhtsklass S1 omfattr tiltak dr t skrd vil ha litn konskvns. Dtt kan ksmplvis vær byggvrk dr dt normalt ikk oppholdr sg prsonr og dr dt r små økonomisk llr andr samfunnsmssig konskvnsr.

7 Øvr rams 3 av 14 Sikkrhtsklass S2 omfattr tiltak dr t skrd vil før til middls konskvnsr. Dtt kan ksmplvis vær byggvrk dr dt normalt oppholdr sg maksimum 25 prsonr og/llr dr dt r middls økonomisk llr andr samfunnsmssig konskvnsr. Sikkrhtsklass S3 omfattr tiltak dr konskvnsn av n skrdhndls r stor. I dtt liggr dt ksmplvis byggvrk dr dt normalt oppholdr sg mr nn 25 prsonr og/llr dr dt r stor økonomisk llr andr samfunnsmssig konskvnsr. Byggvrk som rgulrs av sikkrhtskravn i 7-3 annt ldd kan plassrs i områdr dr sannsynlightn for skrd r størr nn minstkravt i forskriftn. Forutstningn r at dt gjnnomførs sikringstiltak som rdusrr sannsynlightn for skrd mot byggvrkt og tilhørnd utaral til dt nivå som r angitt i forskriftn. 4. TERRENG, VEGETASJON, KLIMAFORHOLD OG OBSERVA- SJONER 4.1 Trrng, vgtasjon og obsrvasjonr Planområdt liggr omtrnt mllom kot 215 og 26 mllom Tvitvatnt i vst og sør, Øvr Ramstjønn i øst og fjllt Napn i nord. Fra Napn nd mot planområdt r dt n potnsilt skrdfarlig skråning. Skråningn har varirnd hlning dr dt gnrlt kan sis at dn r slakst i ndr dlr og brattst i øvr dlr. Dt r intrn variasjonr som gir slak områdr opp i lia, slik at dt r n dl «buffrsonr» for vntull skrdhndlsr. Dn sørøstlig dln av planområdt liggr i og ndnfor n sør-sørvstvndt skråning, mns dn nordvstlig dln liggr i og ndnfor n vst-sørvstvndt skråning. I d øvr dln r dt stdvis svabrg i skråningn. Diss har bgrnst utstrkning, mn ovrflatparallll oppsprkking md nær vrtikal avløsningssprkkr gir potnsilt ustabil stinblokkr flr stdr. For å bdr kunn lokalisr ulik forhold i områdt r dt prsntrt t nklt rgistrringskart i Figur 3. Punkt 1 r vd ndr dl av svabrgsparti. Lavst potnsill løsnområd r høyr opp nn dtt. Dt r ttt og rlativt voksn skog ndnfor svabrgt, og t vgtrt parti mllom dtt og svabrgspartit i øst. Stdvis hngr dt flat blokkr i svabrgspartit, og dt liggr nklt av diss i lia ndnfor. Vd punkt 2 r svabrgt no slakr og mindr i utstrkning. Hr r dt hllr ikk obsrvrt potnsilt ustabil blokkr. Non ti-talls mtr mot sør r dt n litn koll som fungrr som barrir mot vntull ras. Vd punkt 3 r dt rgistrrt n gamml ur md sprdt «frsk» blokkr ovnfor. Dt flatr godt ut ndnfor ura, som r my av grunnn til urfotns bliggnht. D stor blokkn r av n annn karaktr nn d som r potnsilt rasfarlig i skrntn ovnfor i dag. Blokkn i ura r størr og mr kubisk. Vd punkt 4 r dt t lit svabrgsparti md sprdt vgtasjon. Dt r rgistrrt flr blokkr som har sklidd ut og flr ustabil blokkr opp i skråningn. Vd punkt 5 r svabrgsflatn mindr, mn trrngt ovnfor r bratt. Dt r likvl obsrvrt få potnsilt rasfarlig blokkr i skrntn og i ovrkant av svabrgt. Hllr ikk i lia ndnfor r dt obsrvrt «frsk» rasblokkr. Ndnfor svabrgt r vgtasjonn ttt md mang voksn trær. Vd punkt 6 liggr dt sprdt blokkr, mn all r dlvis ovrgrodd og avrundd. Dt r ikk obsrvrt «frsk» rasblokkr. I brattkantn og svabrgt ovnfor sr dt hllr ikk ut til å vær non utpkt stdr dr stin kan løsn. Dt finns nok nkltpunktr, mn gnrlt r dt solid brg i skrntn. Vd punkt 7 r dt obsrvrt nklt rlativt frsk rasblokkr. Dt samm r tilfll mot sørøst i undrkant av punkt 4. Dt finns ikk dfinrt bkkløp i områdt, hvrkn på kartt llr obsrvrt i trrngt. På svabrgn r dt tydlig tgn på hvor vannt rnnr nd, mn dt r tydlig at ndbørsfltt

8 Øvr rams 4 av 14 r lit og dt vannt som kommr drnrs fort gjnnom områdt. Dt r my bart brg og oppstikknd brg i områdt, no som tilsir at løsmassdkkt r tynt. Figur 3. Enklt rgistrringskart. Figur 4. Ovrsiktsbild ovr østlig dl av områdt.

9 Øvr rams 5 av 14 Figur 5. Ovrsiktsbild ovr stor dlr av områdt. Figur 6. GPS-spor fra bfaringn.

10 Øvr rams 6 av 14 Figur 7. Hlningskart fra områdt (godata.ngi.no).

11 Øvr rams 7 av 14 Figur 8. Flyfoto ovr områdt. Figur 9. Svabrg ovr hyttr i østlig dl.

12 Øvr rams 8 av 14 Figur 1. Øvr dl av skråningn i østlig dl. Bild tatt fra nær punkt 2 mot punkt 1, s Figur 3. Figur 11. Flak på svabrgsflatn nær punkt 4 og 5 fra Figur 3.

13 Øvr rams 9 av 14 Figur 12. Blokkr på svabrgsflatn nær punkt 4 og 5 fra Figur 3. Figur 13. Skråning i nordvstlig dl. Bildt r tatt i mars 218 som var n snørik vintr.

14 Øvr rams 1 av 14 Figur 14. Toppn av skrntn i nordvstlig dl. 4.2 Klimaforhold Klimadata hntt fra målstasjon Tovdal og Nlaug visr at årsndbørn i områdt r om lag 12 mm, mns gjnnomsnittstmpraturn liggr på 5,6 C (Normalpriodn , målstasjon 388 Tovdal (kun ndbør) og 3656 Nlaug). Dt fallr mst ndbør snsommr og høst. Mst ndbør fallr i priodn august til januar. Middltmpraturn antydr at ndbørn fra dsmbr til mars oft fallr som snø. Figur 15 visr klimadata grafisk. Analysn av vindforhold i vintrmåndn dsmbr til mars r gjort md grunnlag i målingr fra stasjon 3873 Hynnkliv og 3975 Byglandsfjord Nst. Mst vind kommr fra nordvst nd langs daln, mns dt også blåsr n dl fra sørøst og sørvst. Vindhastightn om vintrn r jvnt ovr bskjdn og liggr stort stt undr 1 m/s. Figur 15. Klimadata fra normalpriodn , målstasjon 388 Tovdal og 3656 Nlaug (mt.no).

15 Øvr rams 11 av VURDERING AV SKREDFARE 5.1 Eksistrnd matrial NVEs aktsomhtskart for skrd visr potnsill far for snøskrd og stinsprang i planområdt. I dt vstlig områdt r dt aktsomht for bgg skrdtypn, mns dt i dn østlig dln kun r aktsomhtsområd for snøskrd. I NVEs databas r dt ikk rgistrrt sikr hndlsr i nærområdt. Vd bfaringn bl dt rgistrrt t rlativt frskt stinsprang/stinskrd ca. 8 m nord for planområdt langs Tvitvatnt. Et størr llr flr flak har løsnt i fjllvggn og sklidd nd til dt traff gamml ur og skog. Dt var ikk tgn til at skrdt har nådd vin. Trrngt r av n annn og my brattr karaktr i dtt områdt nn hva som r tilfllt ovr planområdt. Fra kjntfolk opplyss dt at dt fra tid til annn sklir ut mindr mngdr snø og is i nordvstlig dl av planområdt, mn alt stoppr i skogn ovnfor. Figur 16. NVEs aktsomhtskart for skrd i områdt. 5.2 Modllring Dt r utført brgning av utløpsdistansr for stinsprang og snøskrd vd 3 utvalgt punktr i planområdt, vd hjlp av alfabta-mtodn. Dnn brgningn r n rfaringsbasrt topografisk-statisk modll av utløpsdistans. Rsultatn fra dtt sammn md vurdringr fra flt, særlig md tank på potnsill løsnområdr, og kartstudir, r implmntrt i vurdringn av skrdfar i planområdt. 5.3 Snøskrd Snøskrd utløss vanligvis dr trrngt r mllom 3 og 6 bratt. Dr dt r brattr nn dtt glir snøn stadig ut slik at dt ikk danns størr snøskrd.

16 Øvr rams 12 av 14 Aktsomhtskartn visr far for snøskrd i stor dlr av områdt. D potnsill løsnområdn r stort stt lokalisrt i og ovr svabrgsflatn og skrntn. I Figur 3 r dt vist punktrgistrringr fra bfaringn. I svabrgspartit og skråningn mllom punkt 2 og 4 r avlagringsområdt for snø bgrnst, og dt samm gjldr trrngt ovnfor. Dt vil vntult kunn skli ut mindr mngdr snø fra tid til annn, mn kraftn i dtt vil ikk vær stor nok til å utgjør non far i planområdt. I områdt vd punkt 5 og nordovr r svabrgn mr vgtrt og mindr av utstrkning, mn skrntn ovnfor r høyr. Skrntn r i ovrkant bratt for at størr mngdr snø skal kunn lagrs utn å skli ut. Ndnfor svabrgn r skogn rlativt ttt slik at vntull små ras vil brmss. Dt r for kort distans for å kunn bygg opp nok fart og kraft i t skrd som passrr gjnnom skogn i dtt områdt. Dtt støtts også av uttallsr fra kjntfolk som sir at dt rasr litt hrfra non gangr, mn «alt» stoppr i skogn. Dt opplyss også om at snøn smltr fort hr i d sør og sørvst-vndt skråningn om vårn. Figur 13 og Figur 14 visr forholdn i områdt. D dominrnd vindrtningn om vintrn tilsir at d sørvst-vndt dln vil ta imot n dl snø. Sidn løsnområdn r bgrnsd vil dtt likvl ikk ha non btydlig ffkt på snøskrdfarn. Dt r ikk rgistrrt non dfinrt bkkløp i planområdt. Smltvann og rgnvann vil drnrs nd sprdt i mindr mngdr. Dt vurdrs drfor at sørpskrd ikk r n aktull skrdtyp i områdt. Md grunnlag i argumntasjonn ovr og obsrvasjonr i flt, vurdrs dt at nominll årlig sannsynlight for at t snøskrd skal løsn og nå inn i planområdt stdvis r størr nn 1/1, mn dt r ikk dn dimnsjonrnd skrdtypn. 5.4 Stinsprang Aktsomhtssonr for stinsprang r konsntrrt til dn vstlig dln av planområdt, mn rgistrringr i flt visr at dtt r aktult i hl områdt. Gnrlt vurdrs utløpslngdn å vær kort på grunn av bgrnst fallhøyd. I områdt omkring punkt 1 til 4 (Figur 3) r dt rgistrrt flr potnsilt ustabil blokkr og flak i og ovnfor svabrgsområdn. I områdt vd punkt 3 r dt rgistrrt n gamml ur md sprdt «frsk» blokkr ovnfor. Utløpslngd for mindr blokkr vurdrs å vær frm til ura llr lik ovnfor. Ndnfor punkt 4 r dt rgistrrt godt md sprdt blokkr ndovr lia og ut mot dt flatr områdt. Flr av diss virkr å vær rlativt frsk. Dt samm gjldr for områdt vd punkt 7. Nordovr vd punkt 5 og 6 r svabrgsflatn mindr, mn trrngt ovnfor r bratt. Dt r likvl obsrvrt få potnsilt rasfarlig blokkr i skrnt og i ovrkant av svabrgt. Hllr ikk i lia ndnfor r dt obsrvrt «frsk» rasblokkr, kun sprdt ovrgrodd blokkr og små gjngrodd urr mllom dn ttt vgtasjonn. Stinsprang r aktult i hl områdt. I vstlig og nordlig dl vurdrs utløpslngdn å vær kort, no som undrstøtts vd at dt ikk r obsrvrt mang «frsk» blokkr i lia. I sør har stin bvgt sg lngr ut fra skråningn, mn til gjngjld r d flst potnsilt ustabil blokkn flak som stoppr så fort svabrgn går ovr i vgtrt trrng. Md grunnlag i argumntasjonn ovr og obsrvasjonr i flt, vurdrs dt at nominll årlig sannsynlight for at stinsprang skal havn innnfor planområdt stdvis r størr nn 1/1, og dtt r dn dimnsjonrnd skrdtypn i hl områdt.

17 Øvr rams 13 av Jord- og flomskrd D flst jordskrd vil bli utløst fra skråningr dr trrnghlningn ovrstigr rundt 25. Hvis vanntrykk kan bygg sg opp, vil skrd kunn finn std i nda slakr skråningr. Erfaringsmssig blir d utløst fra forsnkningr dr grunnlagt for høyt porvannstrykk r størst. Flomskrd blir gjrn utløst i bratt bkk- og lvløp, mn vd kstrm ndbørspriodr kan d også bli utløst i slak løp md hlning hlt nd mot 1. Dt finns ikk dfinrt bkkløp i områdt, hvrkn på kartt llr obsrvrt i trrngt. På svabrgn r dt tydlig tgn på hvor vannt rnnr nd, mn dt r tydlig at ndbørsfltt r lit og dt vannt som kommr drnrs fort gjnnom områdt. Dt r my bart brg og oppstikknd brg i områdt, no som tilsir at løsmassdkkt r tynt. Løsmasskart fra NGU visr at dt stort stt r bart brg og tynt morndkk i områdt. Vannvir/drnringsforhold og løsmassmktightn tilsir at forholdn ikk r til std for at jordskrd llr flomskrd skal utløss. Md grunnlag i argumntasjonn ovr og obsrvasjonr i flt, vurdrs dt at nominll årlig sannsynlight for at t jordskrd llr flomskrd skal løss ut og nå inn i planområdt r mindr nn 1/ Farsonr for skrd Farsonr for skrd md nominll årlig sannsynlight på 1/1, 1/1 og 1/5 r vist i vdlgg 1. Dimnsjonrnd skrdtyp r stinsprang for hl områdt og all farsonr. Figur 17. Utdrag av farsonkart for områdt md rgulrt tomtr inntgnt. Grnsn mllom sikkrhtsklass 2 og 3 går i ovrgangn mllom gult og oransj områd. Dtaljrt kart finns i vdlgg 1.

18 Øvr rams 14 av Mulig sikringstiltak To av d planlagt tomtn havnr ovr stor dlr innnfor farson for skrd dr dt ikk kan byggs hyttr utn at sikringstiltak r gjnnomført. Sikringstiltakn må dimnsjonrs for å stopp mindr stinsprang/nkltblokkr dr d størst blokkn anslås å vær omkring 2-3 tonn. Vd vntull prosjktring av sikringstiltak bør blokkstørrlsr og nrgipotnsial vrifisrs. Mulig sikringstiltak r voll, stinspranggjrd llr tradisjonll fjllsikring md boltr og lignnd. Voll anss å vær dt bst og mst tilpassd tiltakt. Prosjktring av sikringstiltak r ikk nærmr omtalt i dnn rapportn. 6. KONKLUSJON Samlt vurdring av skrdfarn i planområdt visr at all d tr sannsynlightskatgorin (1/11, 1/1 og 1/5) r rprsntrt. Hyttr dfinrs i sikkrhtsklass S2 og må byggs utnfor farson for skrd md årlig nominll sannsynlight 1/1 år, altså utnfor rødt og oransj områd i kartt vist i vdlgg 1 og i Figur 17. Hyttr kan fritt byggs innnfor dt gul områdt (S3). For å rdusr utstrkningn av farsonn må dt lags tilfrdsstillnd sikringstiltak. Utførnd: Kvalittskontroll: Jørgn Fjæran Mortn Tvit Ingniørgolog Gotknikr Mobil Mobil [email protected] [email protected]

19 Øvr rams VEDLEGG 1 FARESONEKART

20 T g n fo rk la rin g P la n g r n s F a r so n r S ik k rh tsk la ss S 1> = 1 /1 S 2> = 1 /1 S 3> = 1 /5 M å l sto k k1 :1 5 (A 3 ) M t rs K a rtv rk t, G o v k sto gk o m m u n r-g o d a taa S