Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf Telefaks Rapport. Nr.

Transkript

1 Fylksmannn i Sør-Trøndlag Miljøvrnavdlingn Statns Hus 7468 Trondhim Tlf Tlfaks Rapport Nr Tittl: Forvaltningsplan for Lira og Lauglolia naturrsrvatr Forfattr/saksbhandlr: Mortn Ingbrigtsn Wdg,Andrs Lyngstad og Brit-Agns Buvarp Antall sidr: 76 ISBN Dato: Ansvarlig signatur Opplag: 100 Stin-Arn Andrassn Stikkord: Lira naturrsrvat Lauglolia naturrsrvat Forvaltningsplan Edlløvskogsrsrvat Sør-Trøndlag fylk Kywords: Lira natur rsrv Lauglolia natur rsrv Managmnt plan Broad-lavd dcidious forst Sør-Trøndlag county Ekstrakt: Dnn rapportn innholdr forvaltningsplanr for å ivarta vrnformåln i Lira og Lauglolia naturrsrvat i Trondhim kommun. Først dl av plann bskrivr naturforholdn og brukrintrssn i områdt. Vidr innholdr plann mål og tiltak for skjøtsl, bruk, ovrvåkning og naturoppsyn. Abstract: Dnn rapportn innholdr forvaltningsplanr for å ivarta vrnformåln i Lira og Lauglolia naturrsrvat i Trondhim kommun. Først dl av plann bskrivr naturforholdn og brukrintrssn i områdt. Vidr innholdr plann mål og tiltak for skjøtsl, bruk, ovrvåkning og naturoppsyn Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

2 2 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

3 Fo r v a l t n in g s pl a n Fo r l a u g l o l ia n a t u r r s r v a t Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

4 4 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

5 s amm n d r a g Lauglolia naturrsrvat i Trondhim r n av d rikst dllauvskogslokalittn i Trøndlag md 206 dokumntrt karplantartr, r av dm sjldn i rgionn. Alm og hassl r dominrnd trslag, mn dt r også my gråoldr, gran og hgg i rsrvatt. Lauglolia naturrsrvat omfattr dt gaml Sundsbrga-Lauglolia naturrsrvat, som var t rnt dllauvskogsrsrvat, og t aral nord for dtt md n rik høgstaudgranskog. I dnn forvaltningsplann forslås dt å dl rsrvatt inn i to forvaltningssonr. Forvaltningsson I skjøtts for å sikr kvalittn i dllauvskogn, og dtt innbærr blant annt fjrning av gran og platanlønn. I forvaltningsson II skal dn rik granskogn få utvikl sg fritt, og dt nst aktull skjøtslstiltakt r uttak av platanlønn. Lauglolia har i lang histori md kulturpåvirkning. Dt r imidlrtid usikkrt hvordan områdt bl brukt, og stt i sammnhng md at sukssjonn mot skogvgtasjon har kommt langt, r dt valgt å ikk forslå skjøtsl md bit, slått llr liknnd. D viktigst tiltakn som forslås i forvaltningsplann r ovrvåkning av vgtasjonn md vgtasjonsanalysr og kartlgging av gran og platanlønn, skjøtsl av vgtasjon md uttak av gran og platanlønn, og tilrttlgging for bruk md vdlikhold av natursti og oppdatring av informasjonsmatrill. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

6 6 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

7 Fo r o r d Forvaltningsplann for Lauglolia naturrsrvat r utarbidt av Fylksmannn i Sør-Trøndlag, Miljøvrnavdlingn. Andrs Lyngstad har skrvt forvaltningsplann, Brit-Agns Buvarp har oppdatrt og rdigrt plann, og sniorrådgivr Jan-Erik Andrsn har hatt dt faglig ansvart for arbidt. Espn Svn har framstilt kartn som r brukt. Vi vil rtt n spsill takk til førstamanunsis Eli Frmstad vd NTNU, Vitnskapsmust som har vært bhjlplig md å stt opp i list ovr artr fra Lauglolia som r blagt gjnnom innsamlingr til hrbarit i Trondhim. Plann har vært til høring hos grunnir og kommunal instansr i priodn Forvaltningsplann r godkjnt av Fylksmannn i Sør-Trøndlag og vil tr i kraft Trondhim, Stin Arn Andrassn Miljøvrndirktør Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

8 8 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

9 i n n h o l d SAMMENDRAG... 5 FORORD... 7 INNHOLD INNLEDNING Bakgrunn Formålt md vrnt Formålt md forvaltningsplann Utfordringr OMRÅDEBESKRIVELSE Bliggnht Klima og gogra Vgtasjonsson og vgtasjonssksjon Vgtasjon, ora og funga Fauna Tidligr bruk/ kulturhistori BRUKERINTERESSER Friluftsliv, undrvisning og forskning Bit og skogbruk Tknisk inngrp og andr påvirkningr Motorfrdsl og annn frdsl Varig dispnsasjonr FORVALTNINGSMESSIGOPPGAVER OG TILTAK Forvaltningsmyndight Oppsyn Bvaringsmål og forvaltningsstratgi Truslr og samlt vurdring vrnvrdin Diffrnsirt forvaltning og forvaltningssonr Tidligr skjøtslsforslag og gjnnomført tiltak gnrlt Plan for tiltak framovr Kartlgging og ovrvåking av vgtasjon Skjøtsl - uttak av gran og platanlønn Tilrttlgging for bruk SKJØTSELSPLAN Prioritrt skjøtslstiltak Budsjtt OPPDATERINGER AVVERNEFORSKRIFTEN REFERANSER Vdlggslist Vdlgg I Forskrift om frdning av Lauglolia naturrsrvat Vdlgg II Rgistrrt karplantr Vdlgg III Sopp rgistrrt i Lauglolia Vdlgg IV Ovrsikt ovr grunnir VdlggV Avtal om li av grunn til parkringsplass og sti for adkomst VdlggVI Godkjnning av avkjørsl og parkringsplass vd riksvg VdlggVII Guid til natursti i Lauglolia naturrsrvat VdlggVIII Tabll md samlt ovrsikt ovr prioritrt skjøtslstiltak Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

10 10 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

11 1 i n n l d n in g 1.1 Ba k g r u n n Lauglolia naturrsrvat bl frdt som naturrsrvat vd kgl.rs. av 31. august Lauglolia naturrsrvat bl frdt ttr dn gaml naturvrnlovn av 19.juni Rsrvatt bstår nå av dt tidligr naturrsrvatt Sundsbrga-Lauglolia, frdt 6. fbruar 1987 (105 daa), og tillggsaralt fra utvidlsn i 2001 nord for dtt områdt (til sammn 158 daa). 1.2 Fo rm å l t m d v r n t Vrn som naturrsrvat var dn strngst av vrnformn md hjmml i naturvrnlovn, og 8 sir at områd som har urørt, llr tilnærmt urørt natur llr utgjør spsill naturtyp og som har særskilt vitnskaplig llr pdagogisk btydning llr som skillr sg ut vd sin gnart, kan frds som naturrsrvat (Miljøvrndpartmntt 2001). Vrn av landaral md særlig naturvrdir r nå rstattt av naturmangfoldlovn av 19. juni Naturmangfoldlovns 37 hjmlr vrn av områdr md blant annt sjldn naturtypr md t viktig biologisk mangfold som naturrsrvatr (Miljøvrndpartmntt 2009). Bgg lovns formålsparagrafr lggr vkt på å sikr at all naturns kvalittr bvars for framtida gjnnom bærkraftig bruk og vrn. Forvaltningsmålt for naturtypr og økosystmr i 4 i dn ny naturmangfoldlovn r at mangfoldt av naturtypr ivartas innnfor drs naturlig utbrdlssområd og md dt artsmangfoldt og d økologisk prosssn som kjnntgnr dn nklt naturtyp. Målt r at økosystmrs funksjonr, struktur og produktivitt ivartas så langt dt anss rimlig. Formålt md vrnt av Lauglolia r... å bvar t skogområd md alt naturlig plant- og dyrliv og md all d naturlig økologisk prosssn. Av spsill kvalittr kan nvns t dlløvskogsområd md n særlig n almli md ksklusiv varmkjær ora og t områd md grov granskog på høy bonitt md t rikt plantliv (Miljøvrndpartmntt 2001). Vrnforskriftn r gjngitt i sin hlht i vdlgg I. 1.3 Fo rm å l t m d Fo r va l t n in g s pl a n n 37 i dn ny naturmangfoldlovn og kap VII i vrnforskriftn hjmlr at dt skal forligg n forvaltningsplan md rtningslinjr for skjøtsl. Naturn r dynamisk, og hvis påvirkningn i t områd ndrs vil vgtasjon og dyrliv tilpass sg d ny forholda. Et vrn som har som formål å opprtthold n ønska naturtilstand må drfor ta høyd for at dt kan vær nødvndig å gå inn md aktiv skjøtsl for å bvar diss kvalittn i vrnobjktt. Forvaltningsplanr r t hjlpmiddl i arbidt md å sikr at formålt md vrnt i t områd opprttholds, og omfatts båd av utøvlsn av forvaltningsmyndightn i form av saksbhandling, forvaltningsplanlgging og rapportring, så vl som praktisk forvaltning som informasjon, oppsyn, ovrvåkning og gjnnomføring av tiltak i områdt. Forvaltningsplann kan også innhold rtningslinjr om blant annt tilrttlgging, bruk, informasjon og skjøtsl. Mr informasjon om forvaltningsplanr ns i DN-håndbok 17 om områdvrn og forvaltning (Dirktoratt for naturforvaltning 2001, rvidrt 2007). Formålt md forvaltningsplann for Lauglolia r på n bst mulig måt å ivarta dlløvskogn og dn grov granskogn på høy bonitt, hindr tablring av frmmd artr og kanalisr frdsln for å hindr slitasj på rsrvatt. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

12 1.4 u t Fo r d r i n g r Lauglolia r t spnnnd områd, dr utfordringn i forhold til avviningn mllom vrn av kulturlandskap og vrn av naturlig sukssjon r svært tydlig. Et opphold i bruk på 50 år r svært kort tid i n skogsukssjon. For å kunn forvalt d viktig vrnvrdin båd i dlløvskogn og granskogn i områdt og nå bvaringsmålt r dt vldig viktig å ovrvåk tilstandn og tilpass skjøtsln. Dt r viktig for å hold platanlønna utnfor naturrsrvatt, og ta ut plantt gran og forynglsr i dn dln av naturrsrvatt md dlløvskog (forvaltningssson I). Dt r ikk stor utfordringr i forhold til jord- llr skogbruk llr andr inngrp, da brukn av områdt ikk har vært så stor d sist 50 årn. Brukn av områdt som friluftsmål kan vær n blastning for vgtasjonn, så å kanalisr brukn r båd t fornuftig grp, og n kild for å spr kunnskap og øk intrssn for dt unik områdt. Tilrttlggingn kan igjn før til økt frdsl, mn kunnskap om økologisk prosssr og ulik naturtypr r viktig for å skap n gnrll intrss for naturn. 2 o m r å d b s k r iv l s 2.1 B l ig g n h t Lauglolia naturrsrvat i Trondhim kommun (158 daa), Sør-Trøndlag fylk, liggr i i sørvndt li vd Gaulosn ( gur 1 og 2). Rsrvatt liggr lik nord for riksvg 707 fra Kltt til Bynst, og sør for Ringvålvin (Kartblad M 711: 1621, UTM NR: ). Eindomsgrnsr r lagt inn på bakgrunn av grnsr på økonomisk kartvrk (ØK) 1: 5000 og grnsbskrivls for d 10 punktn i dn opprinnlig dln av rsrvatt og spsill skjønnsforutstningr nns i Frmo t. al. (1994). Gnr/bnr og aral på kartt stmmr ikk md forskriftn, og bør oppdatrs. Naturrsrvatt brørr nå r indommr, 153/2 (153/1 og 153/3 r nå innlmmt i 153/2), 153/12 (rstattt 219/1), 154/1 og 154/3. Grnsa til naturrsrvatt ttr utvidlsn i 2001r gått opp md GPS i hl rsrvatt. I forskriftn fra 2001 r aralt brgnt til å vær 158 daa, mn aralt sr nå md mr nøyaktig kart ut til å vær 155 daa. Tabll 1 visr n dl gnrll opplysningr om rsrvatt. 12 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

13 Tabll 1. Gnrll opplysningr og fakta om Lauglolia naturrsrvat. Fakta om Høydalmoan naturrsrvat UTM WGS84 32V NR Høyd ovr havt Aral m 158 daa Kartblad ØK CK 1253 Kartblad N50 Kommun Vrnform 1621 IV Trondhim Naturrsrvat Vrndato Forvaltningsmyndight Oppsyn Fylksmannn i Sør-Trøndlag, Miljøvrnavdlingn, Statns hus, E. C. Dahls gt. 10, 7468 Trondhim Statns naturoppsyn (SNO) Figur 1. Ovrsiktskart ovr Trondhimsområdt md Lauglolia naturrsrvat i dn rosa rkantn markrt ndrst på kartt (GISLink karttjnst). Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

14 Figur 2. Kart ovr vrnområdt md oppdatrt indomsgrnsr og gårds- og bruksnummr. 14 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

15 2.2 k l i m a o g g o g r a Fi Bynst, r t av d klimatisk mst gunstig områdn i Trøndlag, og dn sørvndt Lauglolia har t særlig godt lokalklima. Tmpraturn i Trondhim sntrum (nærmst målstasjon for tmpratur) i juli r i gjnnomsnitt 13,8 C, januartmpraturn r i gjnnomsnitt -2,8 C, og dn årlig middltmpraturn r 5,3 C (Aun 1993). Årsndbørn på Bynst og Linstrand (nærmst målstasjonr for ndbør) r i gjnnomsnitt hnholdsvis 815 mm og 832 mm (Førland 1993). Brggrunnn i områdt dominrs av grønnstin og grønnskifr, og md mindr forkomstr av kalkstin (Wolff 1976, Fylksmannn i Sør-Trøndlag1983a). Dtt gir t nærings- og basrikt jordsmonn som igjn gir t godt grunnlag for n rik ora. Mktig marin avstningr og lvavstningr fra Gaula dominrr løsmassn undr marin grns (ca. 175 moh.) i områdt Linstrand-Bynst. Innafor rsrvatgrnsn r jordsmonnt bygd opp av rlativt tynn marin avstningr øvrst i lia, og mindr aral md lvavstningr ndrst. Dt dlvis tynn jorddkkt har sammnhng md at trrngt r bratt. Hydrologin og drnringn i områdt r stort stt ltt drnrt, bortstt fra non sumpaktig områdr vd bkkn hlt i vst (Holtn & Brvik 1998). 2.3 v g t a s j o n s s o n o g v g t a s j o n s s k s j o n All informasjon om vgtasjonssonr og vgtasjonssksjonr r hntt fra Mon (1998). Bgrpt vgtasjonsson bruks hr om variasjonn i plantdkkt båd fra sør til nord og fra lågland til høgfjll. Inndlinga hngr sammn md forskjllr i sommrtmpratur. Vgtasjonssksjon visr til variasjon i plantdkkt fra kyst til innland og r ktrr ulik grad av osanitt. Inndlinga hngr sammn md klimatisk faktorr som ndbørmngd, luftfuktight, vintrtmpratur og snødkk. Edllauvskog r skog av varmkjær lauvtrær, og nns i nmoral, boronmoral og sørboral vgtasjonsson (Frmstad 1997). Bynst liggr i hmiboral (tidligr boronmoral) vgtasjonsson og i svakt osanisk vgtasjonssksjon som r n ovrgangsson mllom osanisk og kontinntal dlløvskogsrsrvatr i Trøndlag (midtr/ indr fjordtyp) (Holtn 2008). Boronmoral son kjnntgns av varmkjær vgtasjonstypr, spsilt r forkomst av varmkjær skogvgtasjon viktig. Boronmoral son dannr n ovrgang mllom nmoral son (tmprrt lauvskogson, dominrr i Mllom-Europa) og d boral sonn (barskogsonn, dominrr i Nord-Europa). Svakt osanisk vgtasjonssksjon kjnntgns av at n dl artr md svakt østlig utbrdlssmønstr manglr samtidig som at d vstligst artn og vgtasjonstypn forkommr, så som lundgrønnaks som skillr områdt fra dn kontinntal vgtasjonssksjonn (Holtn 2008). 2.4 v g t a s j o n, Fl o r a o g Fu n g a Edllauvskogr ns vanligvis på næringsrik mark og assosirs md n rkk artr md strng krav til klima og næringsinnhold i jorda. D trøndrsk dllauvskogn r nordlig utpostr av d sommrgrønn lauvskogn som dominrr i Mllom-Europa, og rstr ttr n varmr klimapriod på 5000 år som tok slutt omtrnt 500 år f. Kr (Aun & Holtn 1984). I Trøndlag nnr vi dllauvskogr stort stt bar på d klimatisk og næringsmssig mst gunstig araln, vanligvis i bratt sørhllingr. I Trøndlag r dt bar svartoldr (Alnus glutinosa), hassl (Corylus avllana), ask (Fraxinus xclsior) og alm (Ulmus glabra) som forkommr naturlig av d dl lauvtrærn. Vgtasjonstypn som ns i dllauvskogspartin i Lauglolia ttr Frmstad (1997) r lågurtdlløvskog, rik hasslkratt av østlig utforming (D2d) (hassl-bjørkskog/lågurttyp hos Holtn & Brvik (1998)), alm-lindskog, nordlig utforming (D4b) (almskog/ramsløk-lundgrønnakstyp hos Holtn & Brvik (1998)) og gråoldr-almskog (D5) (alm-gråoldrskog hos Holtn & Brvik (1998)). Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

16 I d barskogdominrt partin r opplysningn om vgtasjonstypr mr sparsomm. Svalastog (1996) og Dirktoratt for naturforvaltning (1998) bskrivr vgtasjon som mst sannsynlig fallr inn i vgtasjonstypn lågurtskog (B1), høgstaudgranskog (C2) og gråoldr-hggskog (C3)/rik sumpskog (E4). I d rik og fuktig sign r dt partir som dominrs av skavgras (Equistum hymal) i fltsjiktt, no som r uvanlig. Grana har høydr opptil 27 m, og md diamtr i brysthøyd på opptil 65 cm. D størst grantrærn r (i dag) rundt 85 år gaml, og dtt visr at vkstn r svært rask og bonittn høy (Svalastog 1996). I vdlgg II r dt satt opp i list ovr 206 kjnt karplantartr i områdt og dt r forkomstr av n rkk sjldn, kravfull og/llr kjnntgnnd karplantartr for rik lauvskog i Lauglolia. Blant d artn som r knytta til rik kratt- og lauvskogsvgtasjon, llr har viktig forkomstr i slik vgtasjon, kan vi nvn trollbær (Actaa spicata), løkurt (Alliaria ptiolata), skyggborr (Arctium nmorosum), lundgrønnaks (Brachypodium sylvaticum), storklokk (Campanula latifolia), lundkars (Cardamin impatins), trollurt (Circaa alpina), lrkspor (Corydalis intrmdia), hassl (Corylus avllana), tysbast (Daphn mzrum), hundkvk (Elymus caninus), trollhgg (Frangula alnus), gullstjrn (Gaga luta), mysk (Galium odoratum), stankstorknbb (Granium robrtianum), huml (Humulus lupulus), lodnprikum (Hypricum hirsutum), springfrø (Impatins noli-tangr), svartrtknapp (Lathyrus nigr), vårrtknapp (Lathyrus vrnus), stortvblad (Listra ovata), myskgras (Milium ffusum), kantkonvall (Polygonatum odoratum), vårkål (Ranunculus caria), skogsivaks (Scirpus sylvaticus), brunrot (Scrophularia nodosa), slyngsøtvir (Solanum dulcamara), skogsvinrot (Stachys sylvatica), alm (Ulmus glabra), mørk-kongslys (Vrbascum nigrum), korsvd (Viburnum opulus) og kratt ol (Viola mirabilis). Artr som vl så oft assosirs md rik tørrbrg og rik ngvgtasjon som md skogvgtasjon r: bakkmynt (Acinos arvnsis), vill-løk (Allium olracum), tårnurt (Arabis glabra), brgskrinnblom (Arabis hirsuta), vårskrinnblom (Arabis thaliana), hsthavr (Arrhnathrium latius), svartburkn (Asplnium trichomans), dunhavr (Avnula pubscns), ngrstarr (Carx digitata), piggstarr (Carx muricata), fuglstarr (Carx ornithopoda), ngknoppurt (Cntaura jaca), kransmynt (Clinopodium vulgar), bakkstjrn (Erigron acr), vårrublom (Erophila vrna), brggull (Erysimum hiracifolium), hngpiggfrø (Lappula d xa), maurarv (Mohringia trinrvia) og brgmynt (Origanum vulgar). Ovrgangn mllom diss to gruppn artr r glidnd, og r artr forkommr båd i åpn vgtasjon og i skogvgtasjon, særlig i n gjngroingsprosss. Gåsfot (Asprugo procumbns) og smånsl(urtica urns) r to rlativt sjldn ugrasartr som r funnt i Lauglolia. Nærhtn til jordbrukslandskapt i områdn rundt har ført til at områdt har gansk mang ugrasaktig artr i skogssamfunnt, så som bringbær (Rubus idaus), løvtann (Traxacum vulgar) og sølvbunk (Dschampsia cspitosa). Ask (Fraxinus xclsior) r planta i områdt og sprr sg. Platanlønna r n uønskt invadrnd art som i størr og størr grad kommr inn i rsrvatt som n trussl mot rødlistartr, og som r svartlistt i katgorin høy risiko (Grdraas t. al. 2007). Fir av karplantartn som nns i Lauglolia har rødliststatus; diss r gåsfot(asprugo procumbns) som r sårbar, hngpiggfrø (Lappula d xa), alm (Ulmus glabra) og smånsl (Urtica urns) som all tr r nær trua (Kålås t. al 2006). Blant artr som savns på lista ovr karplantr funnt i Lauglolia (vdlgg II) r dt vrdt å mrk sg blåvis (Hpatica nobilis). Dnn nvns i Guid til natursti (Størkrsn 1993), mn ingn andr kildr angir artn, og dt r t åpnt spørsmål om dn voksr i Lauglolia. Blåvis r hllr ikk kjnt fra andr lokalittr på Bynst (prs. mdd. E. Frmstad), og dtt talr for at blåvisn faktisk manglr i oran i Lauglolia. Rsrvatt har n rikholdig funga, båd i skogbunn og på trær, mn ikk så my matsopp (prs. mdd Tyra Solhim). Ifølg dn norsk soppdatabasn som sist bl oppdatrt i april 2008 r dt funnt 169 artr i Lauglolia, båd i og utnfor naturrsrvatt som r gjngitt i vdlgg III (Bndiksn & Molia 2008). Tr artr r som r katgorisrt som sårbar på rødlista r funnt i områdt. Jodoformhtt (Mycna Arcanglliana) bl funnt båd i 1996 og 2005, Almkullsopp (Hypoxylon Vogsiacum) bl funnt i 2005, og slørvokssopp (Hygrophorus purpurascns) bl funnt båd i 2007 og Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

17 2.5 Fa u n a Undrsøklsr av fugl- og insktfaunan r gjort av Domaas t al. (1986), og Svalastog (1996) har også notrt n dl artsforkomstr av fugl. Dt r t rikt fuglliv i Lauglolia, og vi kan trff på mang av vår spurvfuglr og artr knytta til skog. Dt r god utsikt til Gaulosn, t av Trøndlags rikst og viktigst fuglområdr, og t av svært få rlativt urørt lvdlta i Sør-Norg (Størkrsn 1991, 1993, 2004). Av d mst spsill llr sjldn artn kan nvns bøksangr (Phylloscopus sibilatrix) som r klassi srt som nær trua ttr rødlista og llrs stjrtmis (Agithalos caudatus), kjrnbitr (Coccothrausts coccothrausts) og spttmis (Sitta uropaa). Hønshauk (Accipitr gntilis) som r klassi srt som n sårbar art og havørn (Haliatus albicilla) r også obsrvrt i rsrvatt (Kålås t al. 2006). Vintr og vår r dt gansk my rådyr i områdt, og rådyrbstandn påvirkr vgtasjonn gjnnom biting. Dt r også n dl spor ttr lg i rsrvatt (prs mdd Brit-Agns Buvarp). 2.6 t i d l ig r Br u k / k u l t u r h i s t o r i Dt r mang og tydlig spor ttr tidligr kulturpåvirkning i Lauglolia. Områdt har vært bita i i årrkk og hogst har forgått til all tidr. Dn forlatt og gjngrodd husmannsplassn Liaplassn liggr innafor grnsn til rsrvatt. Dt r ikk funnt kildr som sir nøyaktig hvordan llr i hvor stor grad områdt bl nytta, ut ovr dtt. Md kjnnskap til tidligr tidrs aralbruk (s for ksmpl Losvik (1987), Størkrsn (1991), Framstad & Lid (1998) og Nordrhaug t al. (1999)) r dt imidlrtid åpnbart at produksjonspotnsialt i Lauglolia, md i sntral plassring i t av d bst jordbruksområdn i Trøndlag, må ha vært utnytta. Sannsynligvis har dt forgått båd biting og slått hr, antaklig i kombinasjon md plukkhogst. Unntakt kan vær d brattst og mst tungdrvn partin. Styving av trær (kapping av ung grinr til fôr) var vanlig på Vstlandt, mn har også forgått i mindr omfang langs Trondhimsfjordn. Styving r ikk kjnt fra Lauglolia, mn sporn forsvinnr md tra når d dør, og dt r ikk usannsynlig at dnn driftsformn har vært brukt. Barkn på alma har også tradisjonlt vært brukt som mat til mnnskr (barkbrød), og i trang tidr har sikkrt dnn rssursn også blitt utnytta. Skogvgtasjonn som dominrr i lia nå r av ung dato i historisk prspktiv, og kan ss på som t sukssjonstrinn i gjngroingn av t kulturmarksområd. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

18 3 b r u k r in t r s s r 3.1 Fr i l u Ft s l iv, u n d r v i s n in g o g Fo r s k n i n g Status Områdt r rlativt my bsøkt og før naturstin ført dtt til rlativt stor skadr (Holtn & Brvik 1998). I dtt tilfllt bl dt prioritrt å tilrttlgg md natursti og mrking av løyp i 1993 for å kanalisr frdsln i t områd md t tråkksvakt jordsmonn som r sårbart for stor frdsl. Tilrttlggingn md informasjon om naturrsrvatts naturkvalittr som r gjnstand for vrnformålt økr også kunnskapn om områdt ( gur 3 og 4). Dt bl lagt n guid til naturstin som liggr i n postkass langs stin i rsrvatt, md kart og informasjon om rsrvatt gnrlt og for hvr av d 10 postn (VdlggVII). Kartt r gjngitt i fargr i gur 3 undr. Områdt gir n stor naturopplvls, mn blir ikk bar brukt av privatprsonr som bnyttr naturstin, mn også i vitnskaplig undrsøklsr, og botanisk og ornitologisk vandringr av organisrt gruppr (som skolklassr). Parkringsmulightn r rlativt små vd avkjørsln vd startn av naturstin, mn bl oppgradrt md plass til 3-4 bilr ttr at dn bl grust i Drsom dnn parkringn r for litn, ksmplvis vd skolut uktr tc md buss, så r dt grit å bruk parkringa for all vrnområdn i Gaulosn på andr sidn av Sundt gård. Dt bør drfor vær god mrking hrfra til startn av stin. Mål Friluftsliv r vanligvis ikk n dl av vrnformålt for naturrsrvatr, mn dtt områdt r vldig my brukt og vldig vrdifullt. - Dtt r t skogsområd md i almli og n grov granskog md d naturlig økologisk prosssn intakt, og områdt r i så måt båd pdagogisk og sttisk vldig godt gnt. - Dtt områdt gnr sg md dn nær avstandn til byn spsilt godt til folkopplysning, båd i forhold til plant- og fuglliv, og dlvis i forhold til tidligr tidrs bruk av områdt. Naturrsrvatt r n svært artsrik og vgtasjonsmssig mangfoldig alm- og hasslskog og bør bnytts innn forskning og undrvisning. - Dt r viktig md forskning i områdt for å dokumntr ndringr båd i dn unik almlia og dn grov granskogn, og dt bør vær prmannt prøvplatr for gjntatt analysr. Utfordringr i forhold til aktull vrnbstmmlsr Naturstin og tilrttlgginga r båd for å kanalisr frdsln for å hindr slitasjn på rsrvatt, mn også for å øk kunnskapn og drigjnnom intrssn for områdt og naturn gnrlt. Diss to prosssn kan virk mot hvrandr, mn kunnskap om økologisk prosssr og ulik naturtypr r viktig for å skap n rspkt for naturn. Utfordringn r å kunn tilrttlgg utn at dt går på bkostning av vrnformålt md å bvar t skogområd md t naturlig plant- og dyrliv og t områd som har urørt natur vrnt ttr naturvrnlovn 8. Områdt r vldig utsatt for slitasj vd all typr frdsl md t tråkksvakt jordsmonn og frdsln bør drfor bgrnss til stin. Friluftsliv gnrlt r tillatt som vanlig undr allmannsrttn, mn dt r n dl bgrnsningr i brukn gjnnom vrnforskriftn 4: - bålbrnning, bruk av sykkl og hst r forbudt ttr vrnforskriftn - Bruk av rsrvatt til tltlirr llr andr størr arrangmntr r forbudt - Dirktoratt for naturforvaltning kan rgulr llr forby frdsln i rsrvatt gjnnom vrnforskriftn 18 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

19 Bstmmlsn i 4 r ttr 5 ikk til hindr for: - Jakt og sanking av bær og matsopp. - Bruk av tablrt natursti i undrvisningssammnhng og til kskursjonr i rgi av bl.a. idll organisasjonr. For naturrsrvatt r dt ttr 4 gnrlt forbudt å fjrn plantr llr plantdlr fra rsrvatt. All vgtasjon, hrundr død buskr og trær, r frdt mot skad og ødlggls. Drsom dt ikk stridr mot vrnformålt kan forvaltningsmyndightn gjør unntak fra forskriftn ttr 8: - når formålt md frdningn krvr dt - for vitnskaplig undrsøklsr - arbidr og tiltak av vsntlig samfunnsmssig btydning - i spsill tilfllr til bl.a. vitnskaplig og pdagogisk formål, kan dt kan gis dispnsasjonr for blant annt plukking av plantr Tiltak Naturstin bør vdlikholds på dagns nivå Dt bør vurdrs vntult å gi mulightr for å hogg ut no for å bdr utsiktn vd rastplassn vd post 6. Drsom dt skull vær aktult md n størr parkring nærmr rsrvatt, så kan dt vær mr aktull områdr i ovrkant av rsrvatt nd fra Ringvålvin, nn å utvid dn ksistrnd parkringn (prs mdd Jørund Braa). Dt bør vd dispnsasjonr fra bstmmlsn om forbud mot fjrning av plantr informrs om dt gnrll forbudt mot å plukk blomstr, og at dt kun r gitt dispnsasjon fra dtt forbudt for plukking av artr som r ikk r sjldn og rødlistd. Figur 3. Plakat fra informasjonstavl md kart ovr naturrsrvattog naturstin som nns vd startn av naturstin, på parkringa for naturrsrvatni Gaulosn og fra postn som står på husmannsplassninn i rsrvatt. D brun områdn r dyrka mark, d gul r skog og d lysst r ng. Kartt nns også i svart-hvitt i guid-hftt. 3.2 B it o g s k o g Br u k Status og mål Biting Historin omkring brukn av områdt r ikk godt dokumntrt, mn dt har vært langvarig bit i dlr av områdt frm til andr vrdnskrig. Sjøl om vgtasjonn i Lauglolia r forma av brukn av områdt i tidligr tidr (bit, slått m.m.) r dt valgt n stratgi dr forvaltningsmyndightn ikk går inn aktivt for å skjøtt områdt md biting llr lignnd, ttrsom dn faktisk brukn og ffktn av dtt ikk r så godt kjnt. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

20 Vgtasjonn i rsrvatt r nå frdt mot skad og ødlggls, no som i praksis innbærr at også biting md husdyr r forbudt. Dt kan likvl tnks at dt til n viss grad kan vær positivt for skjøtsln md bit i dlr av rsrvatt, mn dt kan før til økt slitasj og drmd n forringls av vrnformålt. På grunn av tråkksvakt jordsmonn og vgtasjon kan dt bar tillats biting md ltt husdyrslag llr rasr, og bittrykkt må vær lågt. Vd valg av bitdyr må dt også tas hnsyn til bitmønstr hos d ulik husdyra og hvordan dtt vil påvirk vgtasjonn, og særlig d mst sjldn artn. All diss problmstillingn må blyss og tas hnsyn til i n skjøtslsplan, om biting skull bli aktult i rsrvatt. Skogbruk Dt r t gnrlt forbud mot hogst og fjrning av død trær i områdt, for å utvikl naturskogkvalittr i områdt, mn som t ldd i skjøtsln r dt tatt ut plantt gran da dnn r uønskt i dlløvskogn. Utfordringr i forhold til aktull vrnbstmmlsr For naturrsrvatt gjldr følgnd bstmmlsr ttr 4: - Ny plant- og dyrartr må ikk innførs og planting llr såing av trær r ikk tillatt. - Dt må ikk ivrkstts tiltak som kan ndr naturmiljøt, som f.ks. framføring av luftldningr, gjrdr, jordkablr og kloakkldningr, bygging av vir, drnring og annn form for tørrlgging, uttak, oppfylling, planring og lagring av mass, utføring av kloakk llr andr konsntrrt forurnsningstilførslr, hnlggls av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjmisk bkjmpingsmidlr. Forsøpling r forbudt. Opplistingn r ikk uttømmnd. - Bstmmlsn i 4 r ttr 5 ikk til hindr for rydding av skogkant mot åkr. - Forvaltningsmyndightn kan ttr søknad ttr 6 gi tillatls til hogst i tablrt plantflt og nødvndig motorfrdsl i forbindls md dtt. Tiltak - - Uttakt av planta gran i slv rsrvatt r gjnnomført, så dtt vil ikk vær særlig aktult lngr, annt nn å ta ut vntult oppslag av gran md non års mllomrom. Husdyrbit kan tillats ttr søknad til forvaltningsmyndightn, mn dt må da utarbids n gn skjøtslsplan for bitvirksomhtn. 3.3 t k n i s k i n n g r p o g a n d r på v ir k n in g r Status og mål Dt var få llr ingn inngrp llr påvirkningr i områdt på vrntidspunktt. Bvaringsmålt forutsttr minst mulig påvirkning, mn dt r valgt å ha n tilrttlagt natursti som i sg slv gir små inngrp som stolpr og bnkr, for å kanalisr frdsln og drigjnnom minsk slitasjn og påvirkningn på områdt. Diss små og til dls rvrsibl inngrpn r drfor t grp for å nå bvaringsmålt. Dt r ingn kraftlinjr i slv rsrvatt, mn dt r n som går akkurat i grnsn t lit stykk hlt syd i rsrvatt. Dt r n vistump hlt øst i rsrvatt, i dn dln som kom md ttr utvidlsn i Aktull vrnbstmmlsr Ettrsom all vgtasjon og alt dyrliv r frdt, vil dt gnrlt vær forbud mot all typr tiltak som kan ndr naturmiljøt jf. ksmplr i 4 i vrnforskriftn: - oppføring av bygningr, anlgg og fast innrtningr, hnstting av campingvognr, brakkr o.l., opplag av båtr, framføring av luftldningr, gjrdr, jordkablr og kloakkldningr, bygging av vir, drnring og annn form for tørrlgging, uttak, oppfylling, planring og lagring av mass, utføring av kloakk llr andr konsntrrt forurnsningstilførslr, hnlggls av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjmisk bkjmpingsmidlr. Forsøpling r forbudt. Bstmmlsn i 4 r ikk til hindr for: - Vdlikhold av anlgg som r i bruk på frdningstidspunktt. Dtt inkludrr rydding i og langs 20 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

21 trasé for kraftlinj, samt drift, vdlikhold og fornyls av kraftldningr, unntatt oppgradring som innbærr brdr linjtrasé. Forvaltningsmyndightn kan ttr 8 gjør unntak fra forskriftn drsom dt ikk stridr mot formålt md frdningn: - når formålt md frdningn krvr dt - for vitnskaplig undrsøklsr - arbidr og tiltak av vsntlig samfunnsmssig btydning - i spsill tilfllr Tiltak - - Dt r gnrlt ikk anbfalt non tiltak Dt bør gjørs vdlikhold av naturstin på dagns nivå 3.4 m o t o r F r d s l o g a n n n F r d s l Status og mål Motorfrdsl, hrundr start og landing md luftfartøy, r ttr 4 gnrlt forbudt i vrnområdt, og dt r ingn størr problmr md forbudt mot motorfrdsl, da områdt r rlativt bratt og lit gnt til motorisrt frdsl. Bruk av sykkl, hst og kjrr og ridning r også forbudt. Aktull vrnbstmmlsr Bstmmlsn om motorfrdsl i 4 r ttr 5 ikk til hindr for: - Gjnnomføring av militær oprativ virksomht og tiltak i ambulans-, politi-, brannvrn-, rdnings-, oppsyns-, skjøtsls- og forvaltningsøymd. Øvlsskjøring i tilknytning til slik formål krvr særskilt tillatls. - Motorfrdsl vd akutt rparasjonr av kraftlinjr. Dt kan gis dispnsasjonr drsom dt ikk går på bkostning av vrnformålt, mn jordsmonnt i lia r vldig sårbart og dtt bør unngås (Dirktoratt for naturforvaltning 2009). Forvaltningsmyndightn kan ttr 6 i søknad gi tillatls til nødvndig motorfrdsl i forbindls md: - Uttransportring av vilt - Hogst i tablrt plantflt - Rparasjonr og vdlikhold av kraftlinr og anlgg som r i bruk på vrntidspunktt. Dtt inkludrr rydding i og langs trasé for kraftlinj, samt drift, vdlikhold og fornyls av kraftldningr, unntatt oppgradring som innbærr brdr linjtrasé. Forvaltningsmyndightn kan gjør unntak fra forskriftn drsom dt ikk stridr mot formålt md frdningn - når formålt md frdningn krvr dt, ksmplvis uttak og uttransportring av gran og platanlønn ttr forvaltningsplann drsom skjøtsln krvr dt - for vitnskaplig undrsøklsr - arbidr og tiltak av vsntlig samfunnsmssig btydning - i spsill tilfllr, i dtt tilfllt kan dt ksmplvis vær aktult for vdlikhold av naturstin 3.5 v a r i g d i s p n s a s j o n r Dt r ingn inngrp llr varig dispnsasjonr i områdt, mn non spsill avtalr om skjønnsforutstningr som r gjngitt i Frmo t. al (1994) i forhold til mst mulig skånsomm uttak av rn granbstandr og annt i og vd vrnområdt i som nå r gjnnomført. Dtt vil drfor ikk vær så aktult lngr. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

22 4 Fo r v a l t n in g sm s s ig o ppg a v r o g t il t a k 4.1 Fo r va l t n i n g sm y n d ig h t Dirktoratt for naturforvaltning faststtr hvm som skal vær forvaltningsmyndight i naturrsrvatt. Forvaltningsmyndightn r tillagt Fylksmannn i Sør-Trøndlag, som: - utarbidr forvaltningsplan - bhandlr dispnsasjonr - r ansvarlig for grnsmrking og skilting Dnn forvaltningsplann trr i kraft fra Rullring av skjøtslsdln av forvaltningsplann bør skj hvrt 5 år. 4.2 o pps y n Forvaltningsmyndightn llr dn forvaltningsmyndightn bstmmr, kan gjnnomfør skjøtslstiltak ttr 7 i vrnforskriftn. Oppsynt for Lauglolia har tidligr vært organisrt på ulik måtr, og også vært lagt til Fylksmannns miljøvrnavdling, mn r nå lagt til Statns Naturoppsyn (SNO). Vrnforskriftn r ikk til hindr for gjnnomføring av oppgavr i oppsyns-, skjøtsls- og forvaltningsøymd jf. 5 i vrnforskriftn. Dt r viktig at dt blir ført n ovrsiktlig logg ovr hvilk tiltak som blir gjort og når, slik at n kan hold ovrsikt ovr tilstand og framdrift, og sammnlign md tilsvarnd områdr. Loggn og fotodokumntasjon kan også vær nyttig for dokumntasjon i forhold til å søk om midlr til tiltak. Oppsynt r ansvarlig for - å pås at vrnbstmmlsn ovrholds - at naturstin blir vdlikholdt og oppdatrt - å ta ut platanlønn og oppslag av gran vd bhov 4.3 B va r i n g sm å l o g Fo r va l t n in g s s t r a t g i Vrnforskriftn lggr føringr for forvaltningn av naturrsrvatr og oft r formålt md vrnt formulrt rlativt gnrlt. Dtt r tilfll også for Lauglolia naturrsrvat;..å bvar t skogområd md alt naturlig plant- og dyrliv og md all d naturlig økologisk prosssn... Dtt kan tolks båd som at plantdkkt i rsrvatt skal få utvikl sg vidr utn mnnsklig innblanding, og som at vgtasjonn skal skjøtts slik at dn lignr mst mulig på dn opprinnlig vgtasjonn (musal skjøtsl). Fylksmannns vurdring r at Lauglolia skal få utvikl sg mst mulig naturlig, mn at dt r nødvndig md nklt tiltak for å sikr at vrdin ikk forrings. Dt r r grunnr til at vi vlgr dnn tilnærmingn. Dt r åpnbart at plantdkkt vi sr i dag r t rsultat av, dls strk, kulturpåvirkning. Nøyaktig opplysningr om hvilkn typ påvirkning og omfang av bruk manglr imidlrtid, og dn aktiv brukn av områdt har opphørt for så lang tid sidn at sporn r i frd md å forsvinn (Holtn 2008). Musal skjøtsl r i tillgg rssurskrvnd, og vi r av dn oppfatning at midln bør konsntrrs til vrnområdr dr tidligr bruk r bdr dokumntrt og/llr r viktigr for å oppfyll vrnformålt. Vi mnr drfor dt r vansklig å forsvar n skjøtsl som har som formål å bring områdt tilbak til n tidligr kulturtilstand, mn åpnr for at dtt kan vurdrs sinr hvis ny opplysningr tilsir at dt r fornuftig. Bvaringsmålt for Lauglolia naturrsrvat r hovdsaklig - å bvar dlløvskogn og dn grov granskogn minimum på dagns nivå - å fjrn uønskd artr i rsrvatt, så som platanlønn i hl rsrvatt og gran i forvaltningssoni. - Som n følg av ønskt om å bvar dt unik skogrsrvatt kommr tilrttlggingn og kanalisringn av frdsln md naturstin. Dtt for båd å hindr slitasj på naturkvalittn som r vrnformålt. 22 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

23 4.4 t r u s l r o g s am l t v u r d r in g v r n v r d i n Dt bl gjort n r-invntring av dlløvskogsrsrvatn i Sør-Trøndlag i 2006 for å vurdr tilstandn og utfordringn (Holtn 2008). Totalt stt r rsrvatt i n gnrlt tilfrdsstillnd tilstand, mn dt r vldig viktig md god ovrvåkning og rast tilpasst skjøtsl for å bvar dnn god tilstandn. - Som n rspons på d sist varm somrn har trussln fra platanlønna økt og dt krvr umiddlbar og rask tiltak. Klimandringr kan på lang sikt (20-50 år) før til ndringr i artsammnstningn og mangfoldt md båd positiv og ngativ følgr. - Dn stor intrssn for rsrvatt og tra kkn i områdt kan vær n trussl, slv om tilrttlgginga kanalisrr n dl av frdsln. 4.5 d iff r n s i r t Fo r va l t n i n g o g Fo r va l t n i n g s s o n r Naturrsrvatt bstår av to hovdnaturtypr, dlløvskogn i dt opprinnlig Sundsbrga-Lauglolia naturrsrvat fra 1987 og dn grov granskogn som bl vrnt vd utvidlsn i For å ltt forvaltningn av Lauglolia naturrsrvat dls dt drfor inn i to forvaltningssonr ( gur 2). - - Forvaltningsson I dominrs av dllauvskog og bstår av dt gaml Sundsbrga-Lauglolia naturrsrvat samt t lit aral (t par dkar) i nordvst som bl inkludrt i rsrvatt i forbindls md utvidlsn av vrnt ( gur 1). Dnn dln r mr kulturprga nn son II og utviklingn i områdt i forhold til dtt må følgs. Son I skal opprttholds som dllauvskog, dt vil si at gran aktivt skal rydds bort i tillgg til frmmd artr som platanlønn. I arbidt md dnn forvaltningsplann har vi i stor grad støttt oss på littratur som omhandlr skjøtsl av dllauvskog (Aun & Holtn 1984, Austad t. al. 1985, Losvik 1987, 1990, Liavik 1997, Singsaas 1999). Forvaltningsson II dominrs av grov, høgvokst granskog og bstår av dt aralt som bl vrna vd utvidlsn av rsrvatt md unntak av dt lill aralt i nordvst ( gur 2). Dnn dln skal utvikl sg fritt framovr, md unntak av at frmmd artr som platanlønn skal rydds bort om d tablrr sg. 4.6 t i d l ig r s k j ø t s l s Fo r s l ag o g g j n n o m Fø r t t i l t a k g n r l t Dt bl utarbidt n forløpig skjøtslsplan for Sundsbrga-Lauglolia naturrsrvat i 1983, før rsrvatt bl utvidt også md son II (Fylksmannn i Sør-Trøndlag1983a). Dn gaml skjøtslsplann bskrivr tiltak i ått katgorir; mrking, informasjon, rydding og oppsyn, inngjrding, frdsl, jordbruksmssig forhold, skogbruksmssig forhold og vgtasjonskontroll. Forslag til skjøtslstiltak r også gitt i Arnsn (1990) og Holtn & Brvik (1998), tilrådingn hr r for dt mst i samsvar md tilrådingn i skjøtslsplann fra 1983, mn dt r nklt ndringr llr tillgg. I tabll 2 r dt vist n ovrsikt ovr d forslått tiltakn fra tidlig priodr og status som var i Ei rkk av d tiltakn som har vært forslått r gjnnomført, og i tillgg r dt gjnnomført non tiltak som ikk var nvnt i dnn plann. - Måln for mrking, informasjon, tilrttlgging for bruk av områdt, rydding av skrot og uttak av gran anss i stor grad for oppnådd. - Konkrt tiltak fra Holtns r-invntring av dlløvskogsrsrvatr i Sør-Trøndlag gjort i 2006 (Holtn 2008) som har vært gjnnomført r å luk ut platanlønn og smågran i hl rsrvatt, inkludr dn ny dln av naturrsrvatt i vgtasjonsanalysn, rust opp naturstin og vurdr uttak av planta gran vd naturstin øvrst i rsrvatt vd grnsmrk 4 og 5. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

24 4.7 p l a n Fo r t il t a k Fr am o v r Vidr framovr r dt naturlig å ha fokus på tr ovrordna punktr i arbidt md å ta var på vrnvrdin i Lauglolia; - ovrvåkning av vgtasjon - uttak av gran og platanlønn - oppdatring/ vdlikhold av naturstin og tilrttlgginga for å kanalisr frdsln Kartlgging og ovrvåking av vgtasjon Formål Vrnformålt r - å ta var på t dlløvskogsområd md n særlig n almli md ksklusiv varmkjær ora og t områd md grov granskog på høy bonitt md t rikt plantliv -... å bvar t skogområd md alt naturlig plant- og dyrliv og md all d naturlig økologisk prosssn. Dtt innbærr i hovdtrkk å la områdt i størst mulig grad utvikl sg normalt. Mindr ndringr i artsammnstning og dominansforhold må pårgns, og r ikk t problm så lng ndringn ikk kommr i kon ikt md formålt md vrnt. Dt r viktig å følg md om dt skjr drastisk ndringr i vgtasjonssammnstningn som følg av for ksmpl - gjngroing - sprdning av frmmd artr - klimandringr. Status Vgtasjonn r tilfrdsstillnd kjnt i områdt og dt bl tablrt prøv atr for vgtasjonsanalysr i 1995 i dn opprinnlig dln av rsrvatt (Holtn & Brvik 1998, Holtn 2008). Vgtasjonn i rsrvatt r fortsatt inn i n sukssjon fra kulturpåvirka skog- og ngvgtasjon til n dllauvskogsvgtasjon som r mindr prga av mnnsklig aktivitt. Sjøl om dnn sukssjonn har gått rlativt langt i rtning av rin dllauvskog r dt grunn til å ovrvåk situasjonn for å følg utviklingn og vntult ndringn hos artr og vgtasjonssamfunn. Klimandringr kan på lang sikt (20-50 år) før til ndringr i artsammnstningn og mangfoldt md båd positiv og ngativ følgr. - D sist årn har n stt n spsilt god tablring av alm, ask og hassl i rsrvatt, som n rspons på d sist varm somrn, spsilt i 2004, 2005 og 2006, no som r vldig positivt. - Vd t varmr klima vil også andr artr som ask, spisslønn, ik, lind og bøk md tidn kunn få t størr innslag i Sørtrøndrsk dlløvskogr. - Almsykn vil også lttr kunn nå Sør-Trøndlag vd høyr tmpraturr. - Platanlønn ( Acr psudoplatanus) og gran (Pica abis) r to artr som voldr d størst problmn i mang dllauvskogsrsrvat, og bør ovrvåks spsilt. Bgg artn tablrr sg ltt, og kan konkurrr ut alm og andr dllauvtrær ovr tid. Spsilt platanlønn r n vldig invadrnd art, som også har dratt nytt av varmr somr. I tillgg kan man s n rask (og vntull kortvarig) økning av osp i øvr dl av rsrvatt, i områd C og D ( gur 4). Ospa trivs godt i gjngrond kulturmark og tablrr sg raskt også i tidlig gjngroingsfasr vd hjlp av rotutløpr (Stusdal 2005). Dn øknd tablringa av osp, slj og bjørk r forløpig ingn trussl, mn dt må følgs md på utviklingn gnrlt. D rask vgtasjonsndringn i form av gjngroing og tilbakgang av smyl, spsilt i dn ndr dln ndnfor Lauglo og Liaplassn, r n rspons ttr n lang priod md my bit i områdt fram til 24 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

25 omkring sist vrdnskrig. Ettrsom dt r rlativt kort tid sidn bit i områdt opphørt, r gjngroingn nnå i n tidlig fas og ikk problmatisk forløpig, mn kan md tidn akslrr md øknd gjødslffkt av økt strømngd som følg av økt mngdr dødt plantmatrial (Holtn 2008). Aktull rtningslinjr Formålt md forvaltningsplann r å bvar områdts naturmiljø, no som innbærr at dt r nødvndig md oppfølging i form av undrsøklsr. - Vrnbstmmlsn i 4 r ttr 5 ikk til hindr for gjnnomføring tiltak i oppsyns-, skjøtslsog forvaltningsøymd. - Forvaltningsmyndightn, llr dn forvaltningsmyndightn bstmmr, kan ttr 7 gjnnomfør skjøtslstiltak for å frmm frdningsformålt. - Dt kan drsom dt ikk r hjmlt i vrnforskriftn vær nødvndig å gi tillatlsr til undrsøklsr for å oppnå dtt, drsom dtt ikk stridr mot vrnformålt. - Forvaltningsmyndightn kan ttr 8 gjør unntak fra forskriftn når formålt md frdningn krvr dt, samt for vitnskaplig undrsøklsr, arbidr og tiltak av vsntlig samfunnsmssig btydning og i spsill tilfllr, drsom dt ikk stridr mot formålt md frdningn. Tiltak Dt bl anlagt sks fast prøv atr for vgtasjonsanalysr i dn opprinnlig dlløvskogsdln av rsrvatt i 1995 (markrt som 1-6 i gur 4). Vgtasjonsanalysr må gjørs av botanikr md rfaring md dnn typn mtodikk. - Oppfølging av tablrt vgtasjonsanalysr (rutanalysr i fast prøv atr) bør skj hvrt 5-10 år i forvaltningsson I (s gur 5). - I tillgg bør prøv atr også lggs ut i dn ny dln av rsrvatt for å inkludr vgtasjonskartlggingn og ovrvåkningn, slik at n får md oristikk og vgtasjonssammnstning også i dnn dln. Dnn dln omfattr høgstaudtypr av blandt løv- og granskog (Frmo t. al. 1994, Holtn & Brvik 1998, Holtn 2008). Systmatisk kartlgging av platanlønn bør gjørs hvrt fmt år i hl områdt (forvaltningsson I, II og i aralr som grnsr til rsrvatt) og gran hvrt tind år (forvaltningsson I). Dnn kartlgginga kan gjørs i forbindls md omanalysr av vgtasjonn. Figur 4. Fast prøv atr (1-6) og vgtasjonstypr (A-D) lagt ut i dn i dn opprinnlig dln av Lauglolia naturrsrvat i 1995 ( g. 27 i Holtn 1998). Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

26 4.7.2 Skjøtsl - uttak av gran og platanlønn Formål Slv om Fylksmannns vurdring r at Lauglolia skal få utvikl sg mst mulig naturlig, r dt r nødvndig md nklt tiltak for å sikr at vrdin ikk forrings. Båd grana og platanlønna r konkurransstrk og r n stor trussl mot dlløvskogn. Dt r drfor viktig å forsøk å rdusr problmt så my som mulig (Holtn 2008). Hvis dt skjr størr ndringr må dt gjørs i ny vurdring av om dt kan vær nødvndig å gå inn md r og mr aktiv skjøtslstiltak. Status Platanlønn Dn størst utfordringa for Lauglolia r dn invadrnd platanlønna og vntull utkonkurrring vd tablring av gran. Platanlønn r n mllomuropisk art som r naturalisrt og i rask sprdning i Norg, oft raskr hr nn i dns naturlig utbrdlssområdr (Frmstad & Elvn 1996). Platanlønna har spsilt stor framgang i bynær områdr fordi dn har vært brukt i allr (Holtn 2008). Artn r for lngst tablrt i Trondhimsområdt, og dn r r stdr i frd md å bli dominrnd. Platanlønna har også ragrt positivt på d sist varm somrn (Holtn 2008). Platanlønna r n potnsilt størr trussl nn grana fordi dn r vanskligr å kontrollr gjnnom hogst (skytr stubbskudd), dn har rask vkst, når raskt rproduktiv aldr (10-13 år på Vstlandt), og dn har stor frøproduksjon og høg spiringsdyktight også md dårlig lysforhold og no konkurrans. Fra Storbritannia r dt kjnt at dn kan fortrng alm (Hlliwll & Harrison 1979), og hvis platanlønna får fotfst r dt grunn til å anta at dn ovr tid vil bli dt dominrnd trslagt også i Lauglolia. Spisslønn (Acr platanoids) r angitt for Lauglolia-områdt midt på 1980-tallt (Domaas t. al. 1986). Spisslønn r mrklig nok ikk funnt i andr undrsøklsr, og dt r mulig at dtt r n forvksling md platanlønn. Flr undrsøklsr og kskursjonr bl fortatt i åra ttr 1986, og platanlønn var lng ikk rapportrt funnt i rsrvatt vd diss anldningn (Svalastog 1996, Arnsn 1999, Sivrtsn 2002). - Platanlønna var obsrvrt i stor mngdr f. ks vd parkringa vd Sundt, og mang ung individr hlt vst i områd A og D før 1998 ( gur 4) (Holtn & Brivik 1998). - Non få ung platanlønnr bl obsrvrt av Andrs Lyngstad på bgg sidr av riksvgn nær Sundt i Diss har antaklig dukkt opp i løpt av d sist ti åra, og hvis d får tablr sg vil artn raskt bli t problm inn i rsrvatt. - Dt har altså vd r tilfllr blitt obsrvrt foryngls av platanlønn r stdrinn i og vd rsrvatt, og dt har vært uttak (Holtn 2008). Utrnskning av platanlønn har vært gjort manult utn bruk av glyfosfat vd dt årlig oppsynt md naturstin tidlig på vårn. Spsilt i øst vd dn sist dln av naturstin mot Sundt gård har dt vært my oppslag av platanlønn og dtt r tatt ut vd årlig oppsyn (prs mdd Jørund Braa). - I 2008 bl dt tatt ut n dl platanlønn i dtt områdt mot øst som har god lysforhold. Dt sr ut til platanlønna har vanskligr for å tablr sg i områdr md dårligr lysforhold (prs mdd Jørund Braa). I andr tilsvarnd vrnområdr r dt rlativt lit foryngls av platanlønn på grunn av litn lystilgang slik som i Lira naturrsrvat hvor dt r lit problmr md platanlønn, slv om områdt har vært utsatt for artn i rlativt lang tid (prs mdd Jørund Braa). Platanlønna har altså hatt n varirnd, mn gnrlt øknd tndns i rsrvatt og utviklingn må følgs ttt for å kunn forta jvnlig fjrning. Gran Grana r t naturlig trslag i Norg som r i frd md å øk sin utbrdls (båd naturlig og vd planting). Dn har oft vansklightr md å tablr sg og ovrlv i bratt lir og urr md ustabilt jordsmonn, og slik lir r n naturlig nisj for alm dr dn kan ovrlv på sikt. Situasjonn r imidlrtid oft at 26 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r

27 almlin, i hvrt fall i dt omfang d har i dag, r oppstått llr opprttholdt som t rsultat av at grana r bvisst fjrna llr holdt vkk vd bit llr lignnd. Dtt r tilfll i Lauglolia, og dt r nødvndig å vidrfør praksisn md kontroll av gran framovr. Undrsøklsn til Svalastog (1996) visr at d størst og grovst grantra i Lauglolia r ca. 85 år gaml. Dtt btyr at om grana får tablr sg ukontrollrt vil Lauglolia mst sannsynlig framstå som dominrt av granskog om 100 år. Dt har vært uttak av nklt trær og gruppr av storvokst gran og granplantr i hl rsrvatt tidlig på vintrn 1991, og t størr granbstand i øst bl hogd ut vintrn 1990/91 og 1991/92 (Frmo 1994, Holtn 2008). Utfordringr i forhold til aktull rtningslinjr Dt r t gnrlt forbud mot hogst og fjrning av død trær i områdt, for å bvar t naturlig skogområd. Unntatt fra dt r i skjøtslssammnhng, ks. for å ta ut d uønskd artn gran i forvaltningsson I i dn opprinnlig dln av rsrvatt (dlløvskogn), og platanlønn i hl rsrvatt slik at områdt bvarr sin unik gnart. - Vrnbstmmlsn i 4 r ttr 5 ikk til hindr for gjnnomføring tiltak i oppsyns-, skjøtslsog forvaltningsøymd. - Forvaltningsmyndightn, llr dn forvaltningsmyndightn bstmmr, kan ttr 7 gjnnomfør skjøtslstiltak for å frmm frdningsformålt. - Dt kan drsom dt ikk r hjmlt i vrnforskriftn vær nødvndig å gi tillatlsr til skjøtsl for å oppnå dtt, drsom dtt ikk stridr mot vrnformålt. - Forvaltningsmyndightn kan ttr 8 gjør unntak fra forskriftn når formålt md frdningn krvr dt og i spsill tilfllr, drsom dt ikk stridr mot formålt md frdningn. Tiltak Platanlønn Platanlønn r obsrvrt inn i rsrvatt r år. Holtn (1998) forslår at fjrning av platanlønn bør skj hvrt fmt år i forvaltningsson 1, 2 og aralr som grnsr til rsrvatt, mn for å hindr mr sprdning nn nødvndig bør invadrnd forynglsr av platanlønn sprdt rundt i rsrvatt hlst tas ut fortløpnd i samband md dt årlig oppsynt tidlig om vårn. - I tillgg til utluking og uthogging av platanlønn i rsrvatt, så bør grunnir nær rsrvatgrnsa oppfordrs til å fjrn platanlønn i aralr som grnsr til rsrvatt, og vntult bør dt inngås avtalr om dtt (Holtn 2008). Dt kan også gjørs avtalr om at dn som har ansvart for dn praktisk skjøtsln i vrnområdt får anldning til å fjrn platanlønn i diss tilgrnsnd araln. - Når platanlønn oppdags må dt vurdrs om dt kan gis tillatls til bruk av glyfosat llr lignnd plantvrnmidlr for påføring på stubbr for å hindr oppslag av stubbskudd. - Uttak av små forynglsr av platanlønn undr 1 m kan md fordl luks ut md rota på sommrstid og frakts ut av områdt og brnns for å dstrurs (Stusdal 2005, Holtn 2008). Gran Ei bfaring vårn 2004 vist at dt står nklt størr grantrær sprdt i forvaltningsson I (prs md Andrs Lyngstad). Diss bør idlt stt hoggs, mn d r så fåtallig at d ikk har non størr virkning på vgtasjonn i tillgg til at vntull forynglsr får for dårlig lysforhold til å tablr sg. Et uttak md maskinr vil dssutn kunn gjør stor skad lokalt og dt bst kan drfor vær at d får stå til d dør av sg sjøl. Fo r val t ning spl an Fo r l ir a o g l au g l o l ia nat ur r sr vat r

28 I forvaltningsson I bør dt luks ut smågran hvrt fmt til tind år, da dt r stt non ung granplantr som har tablrt sg ttr forrig rund md rydding. Dt kan også vurdrs uttak av gran i plantflt vd naturstin øvrst i rsrvatt (ksmplvis grnsmrk 4 og 5 på gur 5), idt dt kan tru dt biologisk mangfoldt og skygg for dlløvskogn i rsrvatt. - Vd uttak av gran bør dt vurdrs nøy om dtt r formålstjnlig i hvrt tilfll, ttrsom platanlønna da vil få bdr lysforhold og kan komm raskr inn slik som i Apotkt naturrsrvat som også liggr på Bynst. - Evntull uttak av plantt gran fra dlløvskogsdln av naturrsrvatt bør skj på frossn mark llr tynt snødkk (Stusdal 2005). - Hvis dt blir liggnd igjn granstrø, så vil dtt forsur jordsmonnt, så dtt bør frakts ut av områdt (Nordrhaug t. al 1999). Figur 5. Ung granplantr ovr naturstin i nord, ovr post 4 og 5 (Foto: Brit-Agns Buvarp) Tilrttlgging for bruk Status Dt r tilrttlagt md n natursti for å kanalisr frdsln i områdt for å hindr slitasj, og for å øk kunnskapn om rsrvatt og dlløvskog gnrlt. Naturstin bl mrkt og anlagt i dt opprinnlig Sundsbrga-Lauglolia naturrsrvat i 1993 (Størkrsn 1993). Naturstin har 10 postr og n r brosjyr lagt i postkassn vd post 1. I tillgg r dt informasjonsplakatr på d to husmannsplassn i områdt, md informasjon og kart ovr rsrvatt. Dt r parkring vd avkjørsln vd startn av naturstin som bl oppgradrt og grust i 2008 og nå har plass til 3-4 bilr. Vd størr gruppr r dt nå mulig å bruk parkringa for all vrnområdn i Gaulosn på andr sidn av Sundt gård. Informasjonsplakatr md kart nns - vd parkringa for rsrvatt - og for dn flls parkringa for all vrnområdn i Gaulosn. Dt bl vurdrt utbdrt no md klopping av vldig våt strkningr i startn av stin før inngangn til rsrvatt i 2008 (Holtn 2008) (Tabll 2). Løsningn som bl valgt var grusing fra dyrkamarka og til startn av rsrvatgrnsa, som nok r n mr varig løsning, mn som også r t no størr inngrp slv om dt r utnfor rsrvatgrnsa. Som forslått i Holtns r-invntring av dlløvskogn i Sør-Trøndlag i 2006 (Holtn 2008), har utkikkspunktt vd post 5 og rastplassn vd husmannsplassn på post 6 også blitt rustt opp ( gur 6). 28 Fo r val t n ing spl a n Fo r l ir a o g l aug l o l ia nat ur r s r vat r