Sak Mål 2013 Kommentar

Transkript

1 Matris for trtialvis rapportring til Hls Vst RHF på utvalt mål i styringsdokumntt 2013 Rfrans Tilgjnglghit og brukarorintring Sak Mål 2013 Kommntar Gjnnomsnittlg vnttid i spsialisthlstnsta r undr 65 dagar. Hlsførtaka lgg til grunn notat om vnttidr og fristbrot, bhandla i dirktørmøtt 5. novmbr 2012 (sak 74/12), i arbidt md dss saksområda. (Fokus på tiltak i rapportringa). Hls Stavangr har utarbidt rutinr for å forbygg brudd på vurdringsgarantin, unngå fristbrudd og avvikl langtidsvntnd. Rutinr og matris r utarbidt i samsvar md notat til dirktørmøtt Kapasittsproblmr vd nklt nhtr r n viktig årsak til at dt fortsatt r fristbrudd og pasintr som har vntt mr nn t år. Dt vil fortsatt vær btydlig fokus på å følg opp utvikling av fristbrudd og vntnd slik at målt på gjnnomsnittlig vnttid undr 65 dagr kan nås. Dt r utarbidt målrttd og dtaljrt tiltak i ROS-analys om fristbrudd og vnttidr. Tiltakn omfattr: Gnrlt tiltak for å rkruttr og bhold spsialistr. Prioritring av ny lgstillingr til områdr md kapasittsutfordringr. Ansttlsr i ny ovrlgstillingr innn fagområdn kardiologi, gastromdisin, ortopdi og øy. (Dt r fortatt ansttls i diss stillingr. Innn ortopdi r dt imidlrtid oppstått ny vakansr). Økt poliklinisk aktivitt og vurdr utvidt dagarbidstid i utvalgt fagområdr. Økt oprasjonsstu-kapasitt. Ny dagkirurgisk nht som r undr planlgging md oppstart ca. 1.april 2014, vil gi btydlig kapasittsutvidls. Rdusr antall kontrollr dr dtt ikk r faglig godt bgrunnt for å frigjør tid til nyhnvist pasintr. Innarbid vildnd antall kontrollr/oppfølging i standardisrt prosdyrr, bhandlingsplanr og dfinrt bhandlingsforløp. Analysr/bnchmarking i d nklt fagområdr i forhold til andr hlsfortak. 1

2 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Gjnnomføring av dlprosjktr md utgangspunkt i dt rgional prosjktt «All møtr» - for å sikr at flst mulig pasintr møtr opp til poliklinisk avtal. Dtt vil omfatt bl.a. SMS-varsling og oppringing (Pilotprosjkt vdrørnd oppringning - finansirt av Hls Vst pågår ut 2013 i Kirurgisk divisjon) og avansrt oppgavplanlgging.opplæring inkl. -læring - spsilt av mrkantilt prsonll for å sikr korrkt rgistrring. Systmatisk opplæring i bruk av «Prioritringsvildr», prosdyrr og rtningslinjr. Kontinurlig fokus på rtt bruk av intrn primærhnvisning/skundærhnvisning.kontinurlig fokus på å ta høyd for kommnd lavaktivittspriodr og friavvikling. Bruk av kstraordinær aktivitt særlig innn gastromdisin og lungmdisin som har lngst vnttidr og flst fristbrudd. I forbindls md flytting av intrvnsjonsnhtn på Kardiologisk avdling planlggs utvidls av poliklinisk aktivitt for å fjrn fristbrudd. Dt r plan om å utvid kardiologisk poliklinikk vd Dalan DMS, Eigsund. Mdisinsk divisjon: Studibsøk til Sørlandt sjukhus HF for drttr å vurdr om gn driftsmodllr bør ndrs. Dr ovnstånd tiltak ikk r tilstrkklig - fortsatt å hnvis pasintr til andr sykhus som har ldig kapasitt og privat avtalspsialistr og andr privat aktørr som har avtal md Hls Vst. Hls Vst har fra sommrn 2013 kjøpt kstrakapasitt for oprasjonr. Dtt gjldr spsilt varicoprasjonr hvor Hls Stavangr har ca. 200 pasintr som har vntt >1 år. Dtt vil få vsntlig ffkt i form av rdusrt gjnnomsnittlig vnttid. 2

3 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Rsultat frå pasintrfaringsundrsøkin gar r offntlggjord på nttsidn til hlsførtaka, og aktivt følgd opp. Rsultatn fra pasintrfaringsundrsøklsr blir offntliggjort på fortakts nttsidr og fulgt opp i divisjonn. Pasintar som skal igjnnom omfattand utgriing og bhandling i spsialisthlstnsta, har fått utarbidd bhandlingsplan. Plann skal dokumntrast i journal og bskriv planlagt pasintforløp md tntativ tidspunkt for di ulik dlan av forløpt. Plann skal vr it arbidsdokumnt for pasintar og bhandlarar, og skal bli rvidrt vd bhov. Gnrlt gjldr at for pasintr md omfattnd utrdnings- og bhandlingsbhov utarbids dt t nynotat vd innlggls/vntult nst dag som innholdr diss opplysningr. Vd utskrivningn lags dt t utskrivningsnotat som snds til fastlgn og som pasintn får kopi av. Fagmiljøn r ansvarlig for at dtt gjnnomførs. D flst krftpasintr har også n gn koordinator. Flir pasintforløp r utarbidt Kvalittsforbtring Hlsførtaka har Strk anbfalingr i rlvant faglig rtningslinjr blir implmntrt i Hls Stavangr. 3

4 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar utarbidd planar for implmntring av strk 1 anbfalingar i rlvant nasjonal faglg rtningslinjr. Dt r fagmiljøn som r ansvarlig for implmntringn. Dt r god kvalitt i rapportringa frå psykisk hlsvrn og tvrrfaglg spsialisrt rusbhandling til Norsk pasintrgistr. 100 % av pikrisan r snd ut innan sju dagar. (Fokus på tiltak i rapportringa). Hls Stavangr har bl.a. gjnnomført følgnd tiltak for å sikr god rapportring fra psykisk hlsvrn og tvrrfaglig spsialisrt bhandling av rusmiddlavhngig: o Dt r kontinurlig opplæring i forhold til å forta korrkt rgistrring i DIPS. o Dt arrangrs workshops for gjnnomgang og korrigringr for all avdlingr hvr gang dt kommr tilbakmldingr fra NPR - dvs. pr. trtial. o Dt r tablrt flls rutinr for hl divisjonn som skal følgs daglig, ukntlig og måndlig. o Innn dn 10. i hvr månd må all nhtr snd inn 20 DIPS- rapportr for gjnnomgang og tilbakmlding vd for stor avvik. o Dt tas ut ukntlig rapportr pr. nht som snds ut til nhtn dr for tilbakmlding. Hls Stavangr har pr. august 2013 n pikristid for fortakt samlt på ca. 68 %. Dt arbids fortløpnd md å få pikristidn rdusrt. Dt r i først rkk godkjnningstidn som r for lang dvs. tidn fra pikrisn r skrvt til dn r godkjnt av lg. Dt r f.o.m. mai månd 2013 satt i gang ny avdlingsvis oppfølging og rådgiving fra Avd. for fag- og fortaksutvikling md sikt på å oppnå forbdringr av d ulik 1 Tilrådingar i nasjonal faglg rtningslinjr r gradrt ttr styrkn på kunnskapsgrunnlagt. Når tilrådingan r svak, r ønska til pasintn i størr grad bstmmand for kva for tiltak in vl. 4

5 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar dlprosssn som inngår i arbidt md utforming av pikrisn. Dtt gjldr all nhtr md måloppnåls undr 65 %. Fortakt startt i januar 2013 utrulling av talgjnkjnning og dnn skal vær innført innn mdio Dt r forvntt at talgjnkjnning skal bidra vsntlig til å rdusr nvnt godkjnningstid og drmd pikristidn. I oppstartsfasn har dt imidlrtid vært n dl «plundr og hft», mn fortakt bgynnr å s ffkt av talgjnkjnning. Fortakt har også undr planlgging t prosjkt md målstting at pikrisn r klar når pasintn utskrivs «Epikris i håndn». Prosjktt kan først start opp ttr at talgjnkjnning r innført i fortakt først halvdl av Ingn korridorpasintar. (Fokus på tiltak i rapportringa). I Hls Stavangr r trndn at andln korridorpasintr i somatikkn r synknd, mn korridorpasintr rprsntrr fortsatt n btydlig utfordring for fortakt. Dtt til tross for at tallt på utskrivningsklar pasintr i 2012 bl kraftig rdusrt og liggtidn rdusrt. No av bakgrunnn for dtt r at dt r strk bfolkningsøkning i ndslagsfltt til Hls Stavangr og at antallt innlgglsr, spsilt i Mdisinsk divisjon, økr utovr dt bfolkningsvkstn tilsir. Fortakt fortsttr arbidt md å unngå korridorpasintn. Som ldd i dtt arbidt bl dt i 2012 tablrt t gt prosjkt «0 på gangn» md dtt som mål. Prosjktt bl tablrt md rfrans til arbidt som r gjort vd Drammn sykhus dr man langt på vi har løst problmt md korridorpasintr. Viktig tiltak har vært å få til flksibl og trygg bruk av ldig sngr innad i fortakt. Ny tiltak md bl.a. intrn flytting av pasintr vd ovrblgg bl ivrksatt (intrn gjstpasintr). 5

6 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Dt forvnts fortsatt n økning i tilstrømning av pasintr og fortakt må arbid vidr md å rdusr liggtid, frdigbhandl flr pasintr i MOBA, yttrligr omlgg fra døgn- til dagbhandling, gjør flr oprasjonr dagkirurgisk samt gjør flr dagbhandlingr om til poliklinisk konsultasjonr. Adm. dirktør har bsluttt å styrk vaktordningn innn indrmdisin og kardiologi på n slik måt at dt blir økt framskutt lgkomptans i Akuttmottakt. Dtt skal bidra til å rdusr liggtidn i Akuttmottakt idt flr pasintr kan skrivs ut ttr vurdring og bhandling i Akuttmottakt. Arbidt md styrking av vaktordningn pågår og vil vær på plass D mdisinsk sngpostn har satt inn kstra ovrlg i hlg (lørdag) for blant annt å skriv ut flr pasintr i hlgn. På kardiologisk avdling har dt fra mdio mai månd 2013 ukntlig blitt vurdrt om dt skal stts inn n kstra lg på søndagr for å utfør sykklblastningstst m/ekg. D søndagr dtt r ivrksatt har dt gitt flr utskrivlsr (8-10 pasintr). Dnn ordningn tablrs fast fra md rfarn LIS-lg. Dt forvnts også at bdr obsrvasjonskapasitt i dn ny intrvnsjonsnhtn vil rdusr korridorpasintr på sngpost. Endlig må dt nvns at dt også utrds følgnd tiltak: Lag plan for å ta i bruk 8 isolatr i MOBA-byggt, jf. igangsatt prosjkt Intnsiv, MIO og isolat (IMI). Prosjktt r i n innldnd fas. Tntativ plan og ivrkstting 6

7 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar av tiltak i løpt av Frdigstill og ivrkstt prosdyrr for pasintflyt vd ovrblgg og mangl på sngr (inkludrt brdskap) innn oktobr God pasintflytkoordinring på tvrs av divisjonr. Innn Psykiatrisk divisjon: Akuttpsykiatrisk sngpost E1 har på grunn av stor rkruttringsutfordringr (mangl på sykplir) vært midlrtidig stngt fra oktobr 2012 t.o.m. 31. august Dtt har i priodr mdført ovrblgg i Psykiatrisk divisjon. Divisjonn har løst dtt vd å lgg pasintr på ldig rom pga prmisjonr, tc., slik at dt kun unntaksvis (non timr) har mdført korridorpasintr. Rgistrrt korridorpasintr skylds stor stt filrgistrringr. Dt arbids kontinurlig md å sikr korrkt rgistrring, samt unngå korridorpasintr Pasinttrygglik Hlsførtaka st i vrk tiltak for å følgj opp tilsynsrapportar og ign mldingar til Kunnskapssntrt. I Hls Stavangr koordinrr Avd. for fag- og fortaksutvikling all tilsyn gjnnomført av tilsynsmyndightn. Dtt sikrr at all rlvant divisjonr blir involvrt. Administrrnd dirktør i Hls Stavangr får all rapportr fra kstrn tilsyn. Rapportn blir ovrsndt rvidrt divisjon v/ divisjonsdirktør, for oppfølging av vntull avvik og mrknadr. I tillgg blir all rapportr distriburt til ldrgruppn og all dltakr i tilsynt. Ovrsikt ovr tilsyn og oppfølgingn av diss blir forlagt styrt i Hls Stavangr som n dl av adm. dirktørs driftsorintringr til styrt. Dt samm gjldr ovrsikt ovr mldingr til Kunnskapssntrt. Hls Stavangr mldr ca. 50 uønskd hndlsr til Kunnskapssntrt pr månd. En oppsummringsrapport fra Kunnskapssntrt påpkr at kun 12 % av slik hndlsr r assosirt md btydlig pasintskad. Dtt stmmr godt ovrns md rfaringn i 7

8 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Hls Stavangr. Alvorlig pasintrlatrt hndlsr blir fulgt opp i divisjonns kvalittsråd. Hvis hndlsn kan ha læringspotnsial på tvrs av divisjonn blir sakn bhandlt i fortakts skadutvalg. Vd non svært alvorlig hndlsr, som involvrr flr divisjonr og hvor årsakssammnhngn r uklar, gjnnomførs dt omfattnd hndlssanalysr for å finn baknforliggnd årsakr og påvis læringspotnsial. Hlsførtaka lgg på igna måt ut informasjon om mld 3 3-hndingar, og om ign rsultat frå journalundrsøkingar. Hlsførtaka har utarbidd planar for opplæring i bruk av pasintadministrativ systm. Hls Stavangr publisrr 3-3 mldingr på intrntt. Dt r utarbidt rutinr for intrn saksgang, hrundr godkjnning, før uønskd pasintrlatrt hndlsr blir gjort tilgjnglig på intrntt. Journalgranskningsundrsøklsr (GTT) utførs i hnhold til nasjonal føringr. Dt vil si at fortakt granskr 240 tilfldig journalr årlig. Rsultatn blir prsntrt for ldrgruppn, HTV-forum og i styrt, samt publisrt på Hls Stavangrs intrantt og hjmmsid. Hls Stavangr har utarbidt planr for opplæring i bruk av pasintadministrativ systmr. Diss omfattr bl.a. følgnd tiltak: o Fast DIPS-kurs for turnuslgr. o E-læring stor gjnnomgang av ny -læringskurs fra DIPS slik at fortakt har oppdatrt tilbud til frivikarr. o Fast kursopplgg md E-læring og workshops i mdisinsk koding for turnuskandidatr 2 gangr pr. år. o Kurs for andr hlsprsonllgruppr vd bhov. o Fortakts EPJ-sntr gir løpnd rådgivning og srvic til primærbrukrn i DIPSrlatrt spørsmål. 8

9 Rfrans Systm for innføring av ny mtodar og ny tknologi Sak Mål 2013 Kommntar Dt r tablrt nødvndig komptans og mtodstøtt for utføring av minimtodvurdringar. Dt pågår t arbid md å tablr t systm for mini-mtodvurdring i fortakt, hrundr hvm som skal kunn gi mtodstøtt i n slik vurdring. Forslag til rutin r sndt på høring og vil forligg innn kort tid Samhandlingsrforma Dt r utarbidd planar for dsntralisring av spsialisthlstnstr i dialog md kommunan. Samarbidsavtaln mllom hlsfortakt og kommunn var frdigstilt Diss r gjnnomgått og rvidrt pr Fagråd/klinisk utvalg r opprttt gjnnom samhandlingsutvalgt dr dt r hnsiktsmssig. Oppfølging av avtaln r fra høst 2013 ovrført til samhandlingsutvalgt. Kommunn Stavangr, Hå og Eigrsund har opprttt kommunal ø-hjlp sngr i gn kommunr. Klpp kommun tar i bruk 12 intrkommunal sngr sammn md kommunn Sandns-, Tim og Gjsdal. Lund kommun søkr å tablr sngr i samarbid md Sørlandskommunr på Flkkfjord sjukhus. Sola kommun vurdrr å søk om tilskudd i 2013 vntult i samarbid md Stavangr kommun. Øvrig kommunr har ingn klar planr om hvilk kommunr d vntult skal samarbid md, llr når ø-hjlp sngr skal tablrs. Hlsfortakt har imidlrtid tablrt kontakt og følgr opp i forhold til diss kommunn. Dt r vurdrt om dsntralisrt spsialisthlstnstr bør samlokalisrast md dt ny kommunal tilbodt. Dt r p.t. ingn konkrt planr om samlokalisring av dsntralisrt spsialisthlstjnstr og kommunal tilbud. Hls Stavangr r imidlrtid rprsntrt i n styringsgrupp for tablring av Stavangr lokalmdisinsk sntr hvor utvikling av t intrkommunalt rhabilitringssntr har vært tma. Dt skal fra høstn av tablrs n plangrupp hvor rprsntantr fra hlsfortakt skal dlta sammn md rprsntantr fra nabokommunr. Gruppns mandat skal innhold: kartlgg bhov, dimnsjonr 9

10 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar tilbud, faglig innhold og samarbidsområdr Krftbhandling Dt r gjnnomført tiltak for å ffktivisr utgriing og rdusr flaskhalsar i forløpa for krftpasintar. Hlsfortakt har llrs vært i dialog md dt intrkommunal tilbudt i Klpp kommun hvor dt r tablrt kommunal ø-hjlp sngr, md tank på å lgg til rtt for vidokonfransr md spsialistr i sykhust. Prosjktt r avsluttt da konklusjonn fra kommunn var at d ikk så non vidr gvinst i vidokonfransr utovr tlfonkontakt. Hls Stavangr HF har i stor grad god krftforløp. Dt varirr imidlrtid n dl i hvilkn grad forløpn r skriftlig bskrvt og dokumntrt. Krftforløpn som r bskrvt i EQS pr. august 2013 r følgnd: Krft hos barn Gynkologisk krft Prostatakrft Nyrkrft Blærkrft Hjrnsvulst Brystkrft Colorctal cancr. Forløp som r undr rvisjon/utarbidls: Prostata: Undr rvisjon. Colorctalcancr: Undr utarbidls. Krft hos pasintr innn ør,ns,hals: Undr utarbidls. Lungkrft: Undr utarbidls. 10

11 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Dt tablrs rapportringssystm for krftforløp (DIPS-rapportr og rgional løsningr). Nytt tiltak i 2013 r at krftforløp rgistrrs i DIPS. Dtt gir bdr ovrsikt og nklr rapportring. Vidr r dt satt i gang t prosjkt for å kartlgg mulig flaskhalsr i bhandlingsforløpn. Dt r tablrt ordning md gn krftkoodinatorr innn ndr gastro og urologi. Egn krftkoordinator innn lung r undr tablring. Koordinringn for andr krftformr ivartas i form av koordinrnd funksjon i dltidsstillingr. Utrdningskapasittn innnfor radiologi r frmdls n flaskhals. Dt r bdr kapasitt på MR ttr utvidt åpningstid, mn dt r fortsatt utfordringr spsilt på CT. Dt r satt i gang kstraordinaær aktivitt ttr sommrfrin for å få rdusrt vnttidn. Nuklærmdisin startt md kvldspoliklinikk i april 2013, no som vil gi økt kapasitt for proprativ skjlttscintgrafi før prostataoprasjonr. Dt arbids md følgnd tiltak for å utbdr flaskhalsn: Krftkoordinatorr for flr gruppr kan book undrsøklsr dirkt i RIS-wb. Radiologisk avdling ørmrkr timr på CT/MR for pasintr md colorctal cansr og har avsatt gn timr for CT-vildt biopsi for lungkrftpasintr. Vidr lar avdlingn dt stå non «ldig timr» til andr vanlig krftundrsøklsr. Formalisrt avtal om proprativ kardiologisk vurdring for flr krftpasintgruppr. 11

12 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Kapasittsutvidls i radiologisk avdling. I budsjttt for 2014 planlggs dt å stt av gn midlr for å fjrn flaskhalsr i radiologi. Avdling for patologi har kapasittsutfordringr båd i forhold til aral, utstyr og prsonll (lgr, bioingniørr, molkylærbiologr og støttprsonll). D flst prøvr som ankommr avdlingn mrkt cito/prior/krftforløp blir prioritrt og bsvart innn 5 7 arbidsdagr. Dtt førr imidlrtid til at vanlig rutinprøvr blir ndprioritrt og kan få svartid på ovr n månd. Blant diss kan dt også vær prøvr md krft. I forbindls md utvidls av aral til ny dagkirurgi vil også Avdling for patologi få ny aral og nytt utstyr for å ffktivisr driftn. Elktronisk rkvisisjon og svar-funksjon vil bli tablrt. Økt bmanning og oppgavfordling vil bli vurdrt. 80 % av krftpasintan har oppfølging innanfor anbfalt forløpstidr: - 5 arbidsdagar frå mottkn tilvising til tilvisinga r frdig vurdrt - 10 arbidsdagar frå mottkn tilvising til utgriing r starta - 20 arbidsdagar frå mottkn tilvising til bhandlinga r starta. I Årlig mlding 2012 rapportrt Hls Stavangr følgnd: «Målt oppnås stort stt innn d flst fagområdr - som gynkologi, barn, brystkrft og hmato-onkologisk krft. Dt r fortsatt utfordringr innn gastrontrologisk krft (særlig colonoskopikapasitt) og prostatakrft. Avdling for patologi prsisrr at prostatabiopsir mrkt «Krftforløp» skal bsvars innn 7 dagr. Ifølg nasjonal kvalittsindikatortall pr. 2. trtial 2012 får godt ovr 90 % av pasintn md mammacancr påbgynt sin bhandling innnfor 20-dagr. Tilsvarnd tall for coloncancr-pasintr og lungcancr-pasintr r hnholdsvis 53 % og 44 %. Hlsfortakts intrn tall i 3. trtial 2012 indikrr at forløpstidn innnfor båd coloncancr og lungcancr r forbdrt. Ifølg DIPS-rapport 6183 fikk 96 % av 12

13 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar lungkrftpasintn pr. novmbr 2012 startt sin bhandling innn 20 dagr. Tilsvarnd andl for pasintr md tykktarmskrft var 86 %. Fortakt har fullt fokus på å oppnå styringsmåln hr. I dnn sammnhng viss dt til d tiltak dt r rdgjort for ovnfor. Fortakt vil også nvn at som ldd i nasjonalt tilsyn md tilbudt til pasintr md colorctal cancr fra Hlstilsynt i 2012, bl dt også gjnnomført slikt tilsyn i Hls Stavangr HF utn avvik llr anmrkningr. Dt r n utfordring at d flst pasintr som blir hnvist til øvr og ndr skopi, blir hnvist til undrsøkls for å utlukk krft, mn svært få visr sg å ha krft. Dt r kun d som har alarmsymptomr på krft som dt r mulig å prioritr til t raskt «krftforløp».» D intrn flaskhalsr i forhold til krftutrdningr r som nvnt spsilt innn radiologi og patologi. Pasintr md tydlig mistank om krft blir imidlrtid prioritrt og forløpstidn blir i stor grad ovrholdt. Pasintr md mindr mistank om krft (mn hvor likvl n dl visr sg å ha krft) blir ikk prioritrt på samm måt, og i dnn gruppn vil n dl pasintr få forsinkt forløpt på grunn av båd bgrnst patologikapasitt og radiologikapasitt (særlig CT og MR). Dt arbids md n rkk tiltak for å øk radiologi- og patologi kapasittn: a) Optimalisring av driftn i Avdling for radiologi og Avdling for patologi innnfor tilgjnglig rssursramm. b) Krftkoordinatorr for flr gruppr som kan book undrsøklsr dirkt i RISwb. 13

14 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar c) Avdling for radiologi lar dt stå non «ldig timr» til all d vanligst krftundrsøklsr. d) Utarbid avtal om proprativ kardiologisk vurdring for flr krftpasintgruppr. ) Utarbid god rtningslinjr for bruk, prioritring og bstilling av radiologisk undrsøklsr. f) Riktig bruk av privat lvrandørr av radiologisk tjnstr og god oppfølging av diss. g) Kapasittsutvidls i radiologisk avdling. I budsjttt for 2014 planlggs dt å stt av gn midlr for å fjrn flaskhalsr i radiologi. Avdling for patologi: h) Få ut full ffkt av oppbmanning i i) Avdlingn vurdrs for yttrligr økt bmanning. j) Vurdr oppgavfordling. k) Bnytt privat patologitjnstr for avlastning. Intrn rgistrring/mrking av hnvisningr i DIPS for å sikr korrkt oppfølging av pasintr md mistank om krft r forløpig ikk god nok, og dt r satt i vrk tiltak for å oppnå korrkt rgistrring av all aktull pasintr. Rgistrringn r blitt tydlig bdr i 2. trtial og følgs opp i avdlingn. Vd Avdling for blod- og krftsykdommr får ca. 80% oppfølging innnfor anbfalt forløpstidr når dt gjldr malign hmatoonkologisk diagnosr. Lungavdlingn samarbidr md røntgnavdlingn for å få utvidt antall CT-timr som 14

15 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar lungavdlingn disponrr for utrdning av lungkrft. I dn grad lungavdlingn slv styrr cllgiftbhandlingn innfris 20 dagrs fristn. I d tilfll dr pasintn skal til strålbhandling, oprasjon llr mr avansrt bhandling i Hls Brgn blir dtt no vanskligr. Hnvisning av krftpasintr til kardiologisk vurdring mrks som hastr i DIPS. Dt skal tas dirkt kontakt md avdlingn som gir tilbud om tim innn fristn. Avdling for patologi innfrir svarfristn på krftprøvr hvor rkvirrnd lg br om raskt svar. Problmt r at prøvr som ikk r prioritrt fra rkvirrnd lg blir liggnd lng, opptil 6 ukr (av og til lngr), hvor man også finnr krft. Dtt gjldr spsilt malign mlanomr som r n svært alvorlig form for krftsykdom. Lang svartidr har sammnhng md lav kapasitt/mangl på patologr og bioingniørr. Hls Stavangr planlggr å styrk bmanningn og arbid for bst mulig pasintflyt. Hlsførtaka lgg til grunn notat om krftforløp, bhandla i dirktørmøtt 5. novmbr 2012 (sak 74/12), i arbidt md dss saksområda. Hls Stavangr har utarbidt oppgav- og ansvarsmatris for oppfølging av krftforløp i divisjonn basrt på nvnt notat av Dt r stt i vrk tiltak for å Som nvnt ovnfor har ndr gastro og urologi gn koordinatorr. Egn koordinator i 15

16 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar forbtr informasjonn til krftpasintar og koordinr pasintforløpa. Pasintar som skal igjnnom i komplisrt utgriing, har in koordinator (som kan vr kontaktprsonn) som sikrar rask og samordna framdrift fram til bhandlingsstart. lung r undr tablring. Koordinringn for andr krftformr ivartas i form av koordinrnd funksjon i dltidsstillingr. Dt r bygd opp robust fagmiljø md auka kapasitt for rkonstruksjon av bryst ttr brystkrft. Hls Stavangr har gjnnomført dtt, og Kirurgisk avdling har ikk vnttid utovr dn vnttid fra krftbhandling til rkonstruksjon, som r nødvndig vd nklt bhandlingsformr. Fortakt har gitt tilbudt Hls Brgn HF å nyttiggjør sg av bhandlingskapasittn i Hls Stavangr. Fortakt mottar nå nklt gjstpasintr fra Hls Sør-Øst. Dt r tablrt flir tilbod for pasintopplæring, likmannsarbid og mistring. Pustrom 2 og I Hls Stavangr r pasintopplæring i øknd grad n dl av dn ordinær pasintbhandlingn. 2 Lågtrskl trnings- og aktivittssntra for krftpasintar i sjukhusa 16

17 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar vardsntr 3 r også aktult. Hls Stavangr har t aktivt Lærings- og mstringssntr som har lærings- og mstringstilbud til mang kronikrgruppr Bhandling av hjrnslag Tvrrfaglg spsialisrt bhandling for rusmiddlavhngig (TSB) og anna avhngighitsbhandli ng Minst 20 % av pasintan undr 80 år md hjrninfarkt har fått trombolys. (Fokus på tiltak i rapportringa). Etablr tilbod om brukarstyrt plassar innanfor tvrrfaglg spsialisrt rusbhandling. Etablr systm vd somatisk avdlingar for å fang opp pasintar md undrliggjand rusproblm og vntult vis dss vidar til tvrrfaglg Hls Stavangr r i dialog md Krftforningn og Aktiv mot krft md sikt på å opprtt t «Vardsntr» og vntult også «Pustrom» i løpt av Hls Stavangr oppfyllr kravt. Vd Gauslskogn og Vksthust Rogaland blir dt gitt tilbud om brukrstyrt plassr for pasintr som har fullført bhandlingn og har tatt imot tilbud om bolig vd M100 llr andr prmannt boligr. Tilbudt r journalført i pasintns IP. Fra 2008 har dt i Hls Stavangr vært ansatt ruskonsulntr i Avdling for ung voksn som har arbidt på somatisk avdlingr md tidlig oppdagls av ruslidlsr hos innlagt pasintr. Tiltakt htr TOTI. 3 Vardsntr r in arna og møtplass for krftramma og pårørand. Frivillig r in viktig dl 17

18 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar spsialisrt rusbhandling. Etablr tilbod om lågtrskl-lar for dn mst hjlptrngjand gruppa av opiatavhngig md samanstt sjukdommar i samarbid md kommunn Psykisk hlsvrn Omstillinga av psykisk hlsvrn hld fram i tråd md rgional plan og nasjonal ovrordna føringar. Dtt gjld bl.a. vidar utvikling av DPS, utvikling og spissing av sjukhusfunksjonan og ovrføring av rssursar frå sjukhus til DPS. Akuttbrdskap vd DPS r tablrt på døgnbasis, vntult i samarbid md Arbidt md å lag t bhandlingsforløp for pasintr i LAR som trngr t lavtrkskltilbud, r igangsatt. Arbidt r startt md Stavangr og Sandns kommunr. Arbidt md å omstill psykisk hlsvrn i tråd md rgional plan og nasjonal ovrordnd føringr r vidrført. Rssursfordling r i samsvar md nasjonal rtningslinjr. Fortakt har nå undr bygging t nytt Stavangr DPS. Fra har Psykiatrisk divisjon tablrt n ny, spsialisrt sngpost for førstpisod affktiv lidlsr, dn først i sitt slag i landt. Tilbudt til gravid og sp- og småbarn i spsialisthlstjnsttilbudt i barn- og ungdomspykiatrin r styrkt. Dtt omfattr: At dt r tablrt gn rssursprsonr på dtt fltt i all poliklinikkr. Opplæring i t gt diagnossystm DC 0-3 (Diagnostic critria). Tilbod på dtt fltt i d flst hlsstasjonr i opptaksområdt til Hls Stavangr. Dagns ordning r i samsvar md nasjonal rtningslinjr. 18

19 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar andr institusjonar dr lokal forhold gjr dt nødvndig. All DPS har tablrt ambulant funksjonar dr lgar og psykologar r md. All DPS har ambulant funksjonr md tilgang til lg og psykolog, dog ikk slik at lg/psykolog r inn i tamn i full stillingr, mn tiltrr ttr bhov. Mål: Prosntdl tvangsinnlggingar r rdusrt md 5 %, i samarbid md di kommunal tnstn. Dt skal rapportrast talt pr innbyggjarar i opptaksområd > 18 år og kort om tiltak for å nå målt. Mål: Prosntdl tvangsbhandlingstiltak (tvangsmdisinring) r rdusrt md 5 %. Dt skal rapportrast talt pr innbyggjarar i opptaksområd > 18 år og Tvangsinnlgglsr - innlgglsr pr og aldr 18 år trt trt trt trt trt trt 12 Antall tvangsinnlgglsr 81,2 87,6 87,0 93,1 Antall døgninnlgglsr 452,0 431,3 461,0 447,4 Andl tvanginnlgglsr 18,0 % 20,3 % 0,0 % 18,9 % 20,8 % 21,6 % Endring fra ,84 % -2,39 % Vdrørnd tiltak så viss dt til kommntar ndnfor undr tvangsbhandlingstiltak. I løpt av 2012 bl dt åpnt opp for rgistrring av nvnt tvangsbhandlingstiltak lktronisk i DIPS. My tydr på at innføring av lktronisk rgistrring i 2013 har mdført økt rgistrring av tvangsbhandlingstiltak av korttidsvirknd lgmiddl. Basrt på DIPS-rapport c Vdtak om bruk av korttidsvirknd lgmiddl og DIPS-rapport Vdtak om tvangsbhandling md lgmidlr og annn tvangsbhandling viss følgnd utvikling for antall tvangsbhandlingstiltak pr

20 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar kort om tiltak for å nå målt. innbyggr: År 1. tr 2. tr ,4 14, ,5 38,5 Rgistrringn av tvangsmiddlbrukn i DIPS r mgt manglfull i 2012 mns rgistrringn i 2013 rgns for å vær tilnærmt korrkt. Dt r følglig ikk grunnlag for sammnlign tvangsmiddlbrukn i 2012 og I 2013 r dt rgistrrt non flr tvangsbhandlingstiltak i 2. trtial nn i 1. trtial (38,5 mot 33,5 pr innbyggr). Psykiatrisk divisjon har som omtalt i Årlig mlding 2012 og i tillggsrapportring pr til Årlig mlding 2012, ivrksatt n omfattnd handlingsplan for rdusrt bruk av tvang, jf. Publikasjonn «Tiltak for riktig og rdusrt bruk av ufrivillig innlggls og ufrivillig bhandling». Publikasjonn bl vdlagt ovnnvnt tillggsrapportring. I tillggsrapportringn bl følgnd hovdpunktr nvnt i oppfølging av plann for rdusrt bruk av tvang: 1. Kontinurlig TMA-opplæring: ovr 60 av mdarbidrn inngår i n grupp av spsialutdannd miljøansatt, i tillgg har fortakt gn TMA-instruktørr ansatt i hl stillingr. 2. Dt r institurt løpnd opplærings programmr for all gruppr ansatt - hrundr lgr og psykologr. 3. Divisjonn har n bvisst stratgi om lavtrskltilbud til pasintr i kris, 20

21 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar TIPS/brukrstyrt sngr/ambulant tam Habilitring og rhabilitring Bhandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk ncfalopati (CFS/ME) Hlsførtaka har lagt Hlsdirktoratt sin modll, jf. Rapport IS 1947, til grunn for dt vidar arbidt på rhabilitringsfltt. Dt r stt i vrk tiltak for å styrkj kunnskapsgrunnlagt om CFS/ME. 4. Divisjonn har aktiv forskningsprogrammr inn mot diss problmstillingn, og dltar aktivt i nasjonal programmr md samm målstting. Hls Stavangr har lagt Hlsdirktoratts modll til grunn for dt vidr arbid på rhabilitringsfltt. Dt planlggs utvidls fra sngr, komplks rhabilitring vd Avdling for fysikalsk mdisin og rhabilitring, Lassa. Ombyggingn vil start i 3. trtial i år, mn dn økt sngkapasitt vil først bli tatt i bruk i Hls Stavangr dltar i n rgional grupp som skal vurdr hvordan tilbudt til CSF/MEpasintr skal organisrs i rgionn. Vd Avdling for fysikalsk mdisin og rhabilitring, Lassa r dt undr oppbygging t tilbud om rhabilitring/mstring ttr utrdning og diagnostikk. Dtt kommr ttr n standardisrt utrdning i rgi av ME-poliklinikk på Våland (Nvrologn og infksjonsmdisin) Fødslsomsorg Rdusrt prosntdl fødslsriftr. (Fokus på tiltak i rapportringa). Andl fødslsriftr grad 3 og 4 følgs opp som avdlingsvis kvalittsindikator hvr månd. Dt nasjonal måltallt r å vær undr 2%, og andl fødslsriftr i Hls Stavangr r undr 2 % i Barn som har vor utstt for sksull ovrgrp og anna mishandling Dt r god komptans i hlsførtaka og god rutinar for å ta var på barn som kan ha vor Hls Stavangr har rtningslinjr for å ivarta barn som r utsatt for ovrgrp. Fortakt har også t godt faglig samarbid md Barnhust i Stavangr vdrørnd utrdning, undrsøkls og vidr oppfølging. 21

22 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar utstt for sksull ovrgrp og anna mishandling. Fortakt har også arbidt systmatisk md opplæring på traumbhandling for barn og ung Kjvlddsdysfunksjo n Livsstilsrlatrt tilstandar Dt r gitt bhandlingstilbod til pasintar md alvorlg kjvlddsdysfunksjon, som r vurdrt og utgridd vd dt tvrrfaglg tilbodt tablrt i Hls Brgn HF. Hlsførtaka rapportrr data om skadar og ulykkr til NPR. Hlsførtaka har tablrt in ovrordna rnæringsstratgi i tråd md anbfalingar i faglg rtningslinjr frå Hlsdirktoratt og Kosthåndbokn vildr i rnæringsarbid i hls- og omsorgstjnstn (Hlsdirktoratt 2012). Diss pasintn ivartas vd ØNH-avdlingn i Hls Stavangr. Hls Stavangr rapportrr data om skadr og ulykkr til NPR. Fortakt arbidr md å forbdr rgistrringn og kvalittssikringn av datan. Fortakt har strkt fokus på scrning av pasintr som kommr inn. Pasintnært forskningsprosjkt r tablrt og vlfungrnd i samarbid mllom Mdisinsk divisjon, Kirurgisk divisjon, Forskningsavdlingn og Univrsittt i Stavangr. Mdisinsk divisjon rgistrrr rnæringsstatus på all pasintr, og har satt i vrk tiltak for yttrligr å styrk arbidt md forbdring av pasintns rnæringsstatus. Tiltak for å bdr dtt r tablring av «Ernæringsskol» to gangr pr. år. Dt arbids på tvrs av avdlingr og yrksgruppr for å hold fokus på å jobb md rnæring. I forhold til kommunn har fortakt kontakt via PKO for å orintr og invitr kommunn til rnæringsskoln. I Kirurgisk divisjon bl dt i april 2012 vdtatt å igangstt t prøvprosjkt md

23 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar pasintr i først omgang. Avdling Barnklinikkn har startt md systmatisk kartlgging av rnæringsstatus hos barn vd innlggls. Dtt dokumntrs og brings vidr vd vntull ovrflytting til annn bhandlingsinstans. Psykiatrisk divisjon har n aktiv arbidsgrupp på kosthold, rnæring og fysisk aktivitt. Divisjonn r md i Nttvrkt for Hlsfrmmnd sykhus båd på nasjonalt og uropisk nivå. Dt arbids systmatisk md å forbdr kosttilbudt til pasintn i divisjonn all sngpostr r involvrt i dtt i samarbid md kantinn, kjøkknt på Forus og lvrandørn. Hlsfortakt vil arbid vidr md å forbdr ovrføring av dokumntasjon på rnæringsstatus mllom tjnstnivån. Auka kapasitt for kirurgi mot sjuklg ovrvkt Hlsbrdskap Md utgangspunkt i valuringsrapportan ttr trrorangrpt 22. juli 2011, rgional brdskapsplan og rfaringar frå øvingar og hndingar har hlsførtaka oppdatrt og gjort nødvndig Hls Stavangr økt kapasittn i 2012, og dn r nå tilstrkklig i forhold til bhovt. Brdskapsplann r tilpasst valuringsrapportn ttr 22. juli 2011 blant annt vd at dt r utarbidt: Brdskapsplan for massskadr og prosdyr for Utlvring av taushtsblagt opplysningr til politi i kris- og katastrofsituasjonr. 23

24 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar tilpassingar i brdskapsplanan sin. Dt r tk initiativ til flls trning og øvingar md andr nødtatar og frivillig organisasjonar. Dt r gjnnomført flls trning md nødtatn i april og mai 2013 på skarp oppdrag. For å sikr at alt prsonll innn ambulanstjnstn får dlta r dt arrangr 10 fagdagr. Erfaringr fra øvlsn på fagdagn vil dann grunnlag for vidr utvikling av prosdyrr og rutinr. Dtt r nødvndig som n dl av oppfølgingn ttr 22. juli Avstmt prosdyrr og rglmssig øvlsr hvor all nødtatn dltar vil vær viktig for at ambulanstjnstn skal kunn gi akuttmdisinsk hjlp til pasintr i områdr som sikrs av væpnt politi samtidig som politit aksjonrr for å pågrip llr uskadliggjør gjrningsprsonr. 3.3 Utdanning av hlsprsonll Rask og ffktiv tilstjingsprosss for turnuslgar i samarbid md aktull kommunar Talt på turnusplassar for fysiotraputar r auka, jf. kap. 732, post 70 Særskild tilskott (turnustnst i sjukhus for lgar og fysiotraputar). I tillgg r dt gjnnomført Tabltop øvlsr i: a) Kommunikasjon vd brdskapssituasjonr gnrlt md Kommunikasjonsavdlingn. b) Massskadr md Akuttmottak, Anstsi avdling og Oprasjonsavdlingn. Prosdyrr for ansttls av turnuskandidatr r utarbidt i samarbid md kommunn, og bnyttt vd ansttls av turnuslg som bgynt Dt arbids vidr md tiltak for å sikr rask og ffktiv ansttlssprosss i samarbid md kommunn. Fortakt har fra tidligr 8 turnusplassr for fysiotraputr. Fortakt har i 2013 ikk mottatt ny ørmrkd tilskudd til slik turnusplassr. 24

25 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Kunnskap om arbid md kvalittsforbtring og pasinttrygglik blir sikra gjnnom komptanstiltak til hlsprsonll i hlsførtaka. Hls Stavangr dltar i kurs i forbdringsmtodikk, kurs i prosjktldls, prossssimulring, kurs i måling og analys samt facilitringsmtodikk. All prosjktldr som har fått såkornmidlr og samhandlingsmidlr har fått tilbud om kurs i forbdringsmtodikk og prosjktldls. Dt samm har prosjktldr for innsatsområdn i dn nasjonal pasintsikkrhtskampanjn fått. Adm. dirktørs stabsavdlingr gir støtt og vildning i ldrutvikling, forbdringsarbid, prosjktldls og måling av rsultat. Hlsførtaka har bidratt til komptansutvksling og komptansoppbygging i i forstrka kommunhlsog omsorgstnst, spsilt innanfor griatri, nvrologi, habilitring/rhabilitring, psykisk hls og rusmiddlavhngighit. Hls Stavangr har bidratt på dialogsamling angånd rhabilitring intrkommunalt samarbid om lokalmdisinsk sntr. Dt r opprttt lokalt fagnttvrk om psykisk lidlsr og utfordrnd atfrd hos prsonr md utviklingshmning md dltakls fra habilitring båd i hlsfortak og kommunr. Psykiatrisk divisjon har to ttrutdanningr hvor kandidatn dltar båd fra spsialisthlstjnstn og kommunhlstjnstn. Dt r utdanning i rlasjonsbhandling og individualtrapi utdanning. Kurs som dkkr fagområdr båd i spsialisthlstjnstn og kommunhlstjnstn, tilbys ansatt i kommunhlstjnstn. Mdisinsk divisjon har aktiv hospitringsutvksling mllom tjnstnivån for all yrksgruppr innan griatri. På forspørsl drar man ut til kommunn for å undrvis. Dt r tablrt tvrrfaglig komptansgrupp i dmnsomsorg md rprsntantr fra bgg nivå. 25

26 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar I samarbid md SESAM har sykplir flir undrvisningsoppdrag til hlsprsonll i kommunn, spsilt rtta mot dmns. Dt r grupptilbud for pårørnd til prsonr md dmns og kurs i mstring av dprsjon. Man dltar i nttvrksbygging for kommunr i Hls Stavangr-områdt innanfor utrdning av dmns og pårørndarbid i sykhjm. Dt blir lagt til rtt for briddkomptans, særlg vd di mindr sjukhusa. Dt r særskild mrksmd rtta mot lgstillingar som kan styrkj utviklinga av lokalsjukhus og samhandling md kommunan. Hls Stavangr har bidratt på dialogsamling angånd rhabilitring intrkommunalt samarbid om lokalmdisinsk sntr. Habilitringstjnstn for voksn tar i størr grad på sg undrvisninsoppgradrag/ arrangrr kurs for prsonll i kommunhlstjnstn md tank på komptansbygging. Dt r tablrt gn opplæringsgrupp i Dalan (OPP) md rprsntantr fra Dalan DMS og Dalankommunr. Dtt krav r lit rlvant for Hls Stavangr. Hls Stavangr, Mdisinsk divisjon har lg rprsntrt i t fagråd i forbindls tablring av kommunal ø-hjlp sngr i Klpp kommun (vrtskommun for Sandns, Tim og Gjsdal). Kommunr og hlsfortakt har llrs i samarbid utformt søknadr om tablring av kommunal ø-hjlp sngr i hnhold til vildr md spsifisrt krav til tjnstn - hrundr også lgtjnstn. Lgr i spsialisthlstjnstn r tilgjnglig for råd og vildning av lgr i førstlinjtjnstn pr. tlfon. Mdisinsk divisjon har godt samarbid md lg på intrmdiær nhtn på Stoka Sykhjm og mdisinsk avdling. 26

27 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Dt r utfordrnd å rkruttr spsialistr til distriktt/ Dalan DMS. Dt r t nært samarbid mllom lg på sngpost i Dalan og kommunlgr, samt i opplæringsgruppr (OPP). Dt blir utdanna tilstrkklg mang lgspsialistar innanfor di ulik spsialittan og lagt til rtt for ffktiv utdanningsløp for lgspsialittan. Hls Stavangr rkruttrr godt til utdanningsstillingr (LIS-stillingr). Dt r rkruttringsutfordringr til nklt spsialiststillingr. Dtt gjldr spsilt urologi, invasiv kardiologi, klinisk immunologi/rhumatologi, patologi, klinisk biokjmi, mikrobiologi og tvrrfaglig spsialisrt bhandling av rusmiddlbrukr (TSB). Rusmdisin r fra 2013 n gn hovdspsialitt, og dt lggs til rtt for utdanning av gn spsialistr i fagfltt fra Også klinisk biokjmi og mikrobiologi satsr på å utdann sin gn spsialistr. Fra r ordningn md å søk Nasjonalt råd om å opprtt ny lgstillingr avviklt. Dt r drmd vær fortakts gn faglig vurdringr og budsjttramm som liggr til grunn for opprttls av ny lgstillingr. Innn anstsi og patologi r dt n utfordring at flr ovrlgr r ovr 60 år. Vd opprttls av ny lgstillingr vil hlsfortakt i størst mulig grad ta hnsyn til fagområdr md d størst utfordringr og sørg for n hnsiktsmssig fordling mllom LIS-stillingr og ovrlgstillingr. Utdanningskapasittn og rkruttringssituasjonn for onkologar og patologar r gjnnomgått og vurdrt. Onkologi: Hls Stavangr HF har pr. april spsialiststillingr innn onkologi, mn på grunn av rkruttringsproblmr r n stilling midlrtidig omgjort til LIS-stilling. Fortakt har drfor 8 LIS-stillingr innn onkologi. Ekstrn rkruttring r vansklig og fortakt må drfor sats på intrn rkruttring og trngr LIS-stillingr for å kunn utdann gn 27

28 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar spsialistr. I løpt av 2013 vil 3 LIS-lgr bli frdig spsialistr i onkologi og anstts i ovrlgstillingr. Ettr 2013 vil da kapasittn innn onkologi vær bdr, mn md økt krftforkomst vil dt vær bhov for yttrligr styrking. Dt r utfordrnd å rkruttr lg md spsialitt i palliativ mdisin. Patologi: Utdanningskapasittn og rkruttringssituasjonn for patologr r gjnnomgått og vurdrt. I dn snr tid har dt vært bra md søkr til LIS-stillingr innn patologi, mn dt r dårlig tilgang på spsialistr. Fortakt satsr drfpr primært på å utdann gn spsialistr. Dobblkomptansutdann ing i psykologi r vidarført vd at klinisk stillingar r tilgjnglg i hlsførtaka i samarbid md univrsitta. Utdanningskapasittn i barn- og ungdomspsykiatrin r styrka. Psykiatrisk divisjon har mang psykologr som forskr, og flr md doktorgrad. Divisjonn lggr til rtt for slik stillingr, mn dt r nå litn intrss for slik stillingr. P.t. har divisjonn bar n prson i n slik stilling. Hls Stavangr har mangl på spsialistr i barn- og ungdomspsykiatrin, og har arbidt systmatisk md å styrk utdanningskapasittn i barn- og ungdomspsykiatrin. Dt r nå god rkruttring til LIS-stillingr. I tillgg har n fokus på spsifikk bhandlingsmtodr for spsifikk lidlsr som traumr, tvang og målrttt tiltak mot sp- og småbarn. 28

29 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Dt r opprttt n ørmrkt LIS-stilling på Barnavdlingn for å sikr obligatorisk sidutdanning i pdiatri for d som skal bli spsialist i barn- og ungdomspsykiatri. Dt blir gjnnomført og lagt til rtt tilstrkklg utdanning og utviklingsløp for spsialsjukpliarar, jordmødrr og andr spsialistutdanna gruppr, som møtr bhova på kort og lang sikt. Hls Stavangr arbidr bvisst for å motivr sykplir til å søk vidrutdanning. Fortakt har stipndordningr for sykplir som tar spsialutdanning og tilbyr praksisplassr for studntr i vidrutdanning samt tilbyr dltidsjobb undr utdanning. Fortakt har dialog md Univrsitt i Stavangr om å øk antall studiplassr og om innholdt i vidrutdanning for sykplir. I møt i samarbidsorgant mllom Hls Stavangr og Univrsittt i Stavangr ba fortakt univrsittt om å ta opp flr studntr i vidrutdanning i anstsi-, intnsiv- og oprasjonssykpli. Univrsittt vil md basis i antall søkr kunn ta inn opp til 2 studntr flr pr. lærr for oprasjon- og intnsivsykpli. Dtt vil øk antall intnsivplassr md 4 fra 16 til 20, oprasjonsplassr md 2 fra 8 til 10 (dtt antall studntr bl også tatt opp vd sist opptak for oprasjonsstudntn). Antall studiplassr på anstsisykpli vil nå vær 8. Dtt antallt har i varirnd gard vært lavr da dt har vært vansklig å kunn tilby studntn jobb vd avdlingn ttr ndt studium. Vd opptak på spsialutdanningn i august 2013 var dt kun 7 kvalifisrt søkr til d 20 plassn for intnsivutdanningn. Stipndit bl p.g.a. dtt økt fra kr ,- til kr ,- pr. år for intsnsivstudntn. Dtt hadd n viss positiv ffkt, mn ikk tilstrkklig. Hls Stavangr vil drfor vurdr om innrtningn på dn økonomisk støttn skal ndrs f.o.m Fortakt har også utviklt individull ttrutdannings- og vidrutdanningsløp innnfor n lang rkk spsialutdanningr - hrundr for jordmødr. 29

30 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar Fortakt har vidr hatt: Oppstart av klinisk spsialist-komptansprogram for sykplir. Fokus på vidrutdanning innn d forskjllig fagområdr som lung, nyr, infksjon, griatri r igangsatt. Mdisinsk divisjon har i størr grad nn tidligr prioritrt å støtt økonomisk d som tar vidrutdanning som spsialsykplir. Dtt har gjort at intrssn for vidrutdanningr har økt. Dt r frmdls rkruttringsutfordringr for krftsykplir. Praksisopplæring i samarbid md univrsitts- og høgskolsktorn og aktull kommunar r av god kvalitt, og blir vidarutvikla. Dt r i høstn 2013 startt opp vidrutdanning i rhabilitring vd Diakonhjmmt Høyskol i Sandns. Dt blir lagt til rtt for at sykplir og andr faggruppr kan få dlta på dnn. Bachlorutdanning i sykpli Hls Stavangr r praksisstd for bachlorutdanning i sykpli vd Univrsittt i Stavangr (UiS). Hvrt smstr r dt studntr ut i klinisk praksis vsntlig vd mdisinsk og kirurgisk sngnhtr og studntr i praksis i psykiatri. I forhold til bhovt og bfolkningsgrunnlagt i Hls Stavangr-områdt r kapasittn på sykplirutdanningn vd Univrsittt i Stavangr for litn og bør øks. Fortakt har mddlt dtt til univrsittt. UiS har avtal md utnlandsk univrsitt, og Hls Stavangr har tatt imot sykplirstudntr fra Canada, Portugal og Storbritannia. Dt gjnnomførs samarbidsmøtr om praksis og vidrutdanningn mllom UiS og Hls Stavangr hvrt smstr. 30

31 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar I tillgg til sykplirutdanningn har fortakt praksisopplæring innn flr andr fagområdr. Hr kan nvns bioingniørstudntr og hlsskrtærstudntr. Dt r lagt til rtt for å auk talt på lærplassar for lvar i vidargåand opplæring, og tablr tilstrkklg mang ign lærplassar innanfor hlsfagarbidarfagt og ambulansarbidarfagt. Komptansn i samisk språk og kultur r tilstrkklg. 3.4 Forsking og innovasjon Forsking Dt r stt i vrk tiltak for å få mir forsking på pasinttrygglik. Hls Stavangr og Hls Brgn: Bidrar i arbidt md å tablr støtt- /insntivsystm for å få Hls Stavangr har som mål å inngå minimum 25 lærkontraktr for hlsfag-lærlingr hvrt år. Drsom non fallr fra forsøkr fortakt å fyll på md voksnkandidatr, llr md lærlingr som ønskr å bytt lærplass. Fortakt har nå 25 andr års-lærlingr Dt r inngått 27 lærkontraktr md lærlingr som startt opp 5. august i år. Høstn 2013 vil fortakt ha 52 hlsfaglærlingr. Ambulansarbidrfagt tar opp 7 ny ambulansfaglærlingr pr. år, dt vil si at fortakt til nhvr tid har 14 lærlingr. Innn dtt fagt r dt lit frafall og fortakt ønskr ikk å øk antall lærplassr. Hls Stavangr har forløpig ut fra rfaring ikk stt bhov for å ivrkstt tiltak på dtt områdt. Hls Stavangr utvidr samarbidt md SAFER på dtt områdt, og dt blir i løpt av årt opprttt n gn stilling i Forskningsavdlingn dr t av fokusområdn vil vær forskning på pasintsikkrht. Hls Stavangr r n dl av NORCRIN-konsortit som jobbr aktivt for blant annt å bygg infrastrukturr som skal støtt Søknadr til EU s rammprogram fra Norg. I tillgg førr fortakt slv t aktivt søk båd aln og sammn md EU-nhtn vd Univrsittt i Stavangr som Hls Stavangr r md å dlfinansir for at d skal søk ttr og stimulr til EU-prosjktr. 31

32 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar snd flir søknadr frå hlsførtaka til EUs 7. rammprogram for forsking 5.2 Styring og oppfølging i 2013 Hls Stavangr og Hls Brgn: Minst 40 % av publikasjonan rapportrt i 2013 har intrnasjonalt forskingssamarbid (in llr flir utanlandsk mdforfattarar) Hls Stavangr og Hls Brgn: Minst 20 % av artiklan rapportrt i 2013 r på nivå 2 llr 2a (publisrt i tidsskrift som r vurdrt til å ha høg kvalitt og rlvans) Sikr at dn mdisinsk kodinga r faglg korrkt og ikkj blir brukt for å auk inntninga i strid md god faglg praksis og i 47% av publikasjonn vd Hls Stavangr for 2012 hadd intrnasjonalt mdforfattrskap. En forvntr at rsultatt for 2013 vil ligg på omtrnt samm nivå. 24% av publikasjonn vd Hls Stavangr for 2012 var i nivå 2/2a tidsskriftr. En forvntr at rsultatt for 2013 vil ligg på omtrnt samm nivå. Hls Stavangr undrstrkr i sin mdisinsk kodopplæring at kodingn skal vær faglig korrkt. I tillgg har fortakt i n årrkk hatt som fast systm ttrkontroll md at dn mdisinsk kodingn r faglig korrkt. 32

33 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar formålstnlg organisring. Hls Stavangr har ultimo april månd 2013 på oppdrag til Analyssntrt vd Lovisnbrg sykhus fått utarbidt n rapport som sammnlignr aktivittn (DRGindks) vd Hls Stavangr, Sørlandt sykhus og Hls Fonna. Rapportn vist at Hls Stavangr har n lavr DRG-indks nn Sørlandt sjukhus. Hls Stavangr har i forhold til dtt utrdt og ivrksatt tiltak for å sikr at kodingn r faglig korrkt. 6.2 Tiltak på prsonalområdt Gradvis implmntr kostnad pr pasint (KPP), som grunnlag for god styring av vrksmda. Sørgj for at all mdarbidarar rgistrrr birvrva sin i birvrvsmoduln, og at all birvrv som blir rgistrrt, blir fortløpand bhandla av nærmast liar. Implmntr lgstillingsrgistrt og vdlikhald data som r rgistrrt i lgstillingsrgistrt. Hls Stavangr har startt arbid md å s på rfaringn i andr fortak som har innført KPP. Dtt arbidt har vært forsinkt i Hls Stavangr da bruk av birvrvsmoduln har vært knyttt til innføringn av OrFu. OrFu r nå innført og fortakt r i gang md å implmntr birvrvsmoduln. Målt r at all mdarbidr som har birvrv skal ha rgistrrt dtt i birvrvsmoduln innn Hls Stavangr bidrar aktivt i arbidt md implmntring av lgstillingsrgistrt Stratgisk Ta i bruk dn til in kvar tid Hls Stavangr har bidratt aktivt i utviklingn av Komptansportaln. Flr avdlingr 33

34 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar komptansstyring tilgjnglg tknologin som støttar opp om stratgisk komptansstyring har tatt i bruk Komptansportaln og tablrt komptansplanr Etisk rkruttring og god rutinar for tilstjing Bidra i utviklinga av områdt Bidra i utviklinga av områdt HR- og HMS-arbidt Implmntr og lvr i tråd md di flls rgional HR- og HMSindikatoran ttr kvart som di blir tkn i bruk. Hls Stavangr har rprsntantr i rgional arbidsgrupp. Hls Stavangr vil bidra aktivt i dtt arbidt og forholdr sg til WHO sin rtningslinjr for tisk rkruttring. Samtlig HMS-indikatorr bl implmntrt pr 1. januar Diss rapportrs i hnhold krav og inngår bl.a. i måndsrapportr og r inkludrt i ldlsns gjnnomgang innn HMS områdt - gjnnomført i juni Oppfølging av arbidsmiljølova Arbid systmatisk for å tablr god rutinar og stt i vrk nødvndig tiltak for å ttrlv arbidsmiljølova gnrlt, og arbidstidsbstmmingan spsilt Samarbid om å auk kunnskapsgrunnlagt på Dt rapportrs jvnlig til divisjonn om far for brudd og varsl om mulig brudd på AML slik at dtt kan følgs opp i divisjonn. Dt r tablrt rutinr for vt. å søk om dispnsasjonr. I divisjonn følgs dtt opp i AMU. Dt holds kurs i arbidstidsplanlgging hvrt år dr AML r t naturlig tma. 34

35 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar områdt Liarrolla Bidra til utvikling, innføring og gjnnomføring av flls rgionalt introduksjonsprogram for ny liarar Bidra til utvikling på områdt, og båd intrrgionalt, rgionalt og lokalt lggj til rtt for at liarar i førstlinja har nødvndig komptans og støtt for å ta hand om ansvart som liar og lggj til rtt for utvikling av mdarbidarskap. Dn rgional prosjktgruppn har hatt sitt først møt. Prosjktdirktiv bl gjnnomgått og frmdriftsplan utarbidt. Dt skal igangstts n kartlgging gjnnom intrvju av t antall ny ldr i hvrt hlsfortak for å få frm drs rfaringr som ny ldr på dfinrt områdr. I tillgg innhnts kunnskap om «bst practic» fra andr organisasjonr og fra littraturn. I Hls Stavangr r dt satt i gang t lokalt ldrutviklingsprogram for all ldr md budsjtt- og prsonalansvar i tillgg dltar potnsill ldrkandidatr. I vår bl «pilotn» gjnnomført md ca. 120 dltakr fra tr divisjonr. I høst startt programmt opp 4. sptmbr. Programmt bstår av fm modulr: Modul 1: Ldls i sykhus krav og forvntningr Modul 2: Møt md pasintn å lvr sykhustjnstr md kvalitt, trygght og rspkt Modul 3: Intrn ldlssutfordringr på tvrs av fag og profsjonr Modul 4: Tamutvikling innovasjon Modul 5: Utøvls av gt ldrskap Høstns program bl prsntrt i ldrmøt og for styrt i Hls Stavangr. Dlta aktivt i tablring av flls rgional liarhandbok Vidarutvikl prosssar for god oppgåvdling mllom Rprsntantr fra fortakt dltar i dn rgional prosjktgruppn. Hls Stavangr arbidr aktivt for å tablr god prosssr for god oppgavdling. 35

36 Rfrans Sak Mål 2013 Kommntar yrksgruppr og mllom mdarbidarar slik at dt støttar opp undr oppgåvn som skal løyast og pasintans sin bhov for komptans Faststillingar og dltid Hald fram md å arbid aktivt for å avgrns brukn av mllombls stillingar, dltidsstillingar og vikariat, få flir hil fast stillingar og utvikl in kultur for hiltidsarbid Hald fram md å arbid aktivt saman md arbidstakarorganisasjonan for å finn prosjkt llr god tiltak som kan mdvrk til å auk stillingsdln for mdarbidarar i Hovdrgln i Hls Stavangr r ansttls i fast stillingr. Dt arbids kontinurlig md å rdusr brukn av midlrtidig stillingr og dltidsstillingr. I forbindls md ldig stillingr tilbys dt i størr grad 100 % - stillingr nn dt som bl gjort tidligr. Vd ldight i midlrtidig stillingr vurdrs mulightn for fast ansttls. All sykplir tilbys fast stilling og ønskt stillingsstørrls drsom d vil arbid på flr avdlingr. Mdisinsk divisjon og Bmanningssntrt har i samarbid md Fagforbundt og vd hjlp av VOX-midlr satt i gang prosjkt dr n tilbyr hjlpplir å gå opp i full stilling vd at stillingsøkningn administrrs som timbank. Hls Stavangr samarbidr md arbidstakrorganisasjonn og arbidr aktivt md å rdusr dltid og midlrtidig ansttlsr. 36