- Barnefamilier føler at støtteapparatet. Anne Breivik i ny rapport: side 4-6. magasin. Stinn brakke på LTNs advokatkurs s. 8-11

Transkript

1 magasin t organ for trafikk-, yrks- og fritidsskadd nr årgang 2011 Ann Brivik i ny rapport: - Barnfamilir følr at støttapparatt sviktr sid 4-6 Stinn brakk på LTNs advokatkurs s Tar doktorgrad om ung skadd s. 15 Sunnaas svarr frustrrt mødr s

2 ADVOKATFIRMAET NORMAN & CO. ANS ETABLERT 1878 Advokatfirmat Norman & Co. ANS drivr n varirt praksis og kan tilby spisskomptans bl.a. innn områdn rstatnings-, forsikrings- og trygdrtt. Erstatningskrav oppstår i forbindls md trafikkog yrksskadr/yrkssykdommr. Rgln om Norsk Pasintskadrstatning gir også grunnlag for n rkk rstatningskrav. I tillgg har prsonskadsakr oft n trygdrttslig sid, som krvr juridisk oppfølging. Vi bistår prsonskadd vd vurdring av ansvarsgrunnlag, skadsaksbhandling, rstatningsutmåling og prosdyr. Norman & Co. ANS r landsdkknd. Nikolai Norman Vidar Lindbkk Hlg Husby Haug Kjll Ing Ambjørndaln Juli Høydal Davik Jan Ytrøy Grøndaln M.N.A. Advokat Advokat Advokat Advokat Advokat Advokat Huitfldtsgt. 4, 0253 Oslo Tlf.: Faks: advokatfirmat@norman-co.no S vår nttsid for yttrligr informasjon: Sommravslutning i LTN-Sør-Trøndlag Nst mdlmstrff blir dn 24. juni kl Vi skal ha grilling, lk og moro på Bynst. (Ta md mat slv) LTN søkr dltakr undr "Klar for sjøn" Er du llr non nærstånd skadt llr omkommt i ulykk md fritidsbåt? Har du tid og lyst å hjlp LTN stt fokus på sikkrht til sjøs? I forbindls md minnmarkringn Klar for sjøn på St. Hansaftn ønskr LTN kontakt md skadt, pårørnd llr ttrlatt som kan tnk sg å hold n kort tal. Ring for vi bskrivls: Liv Solvig Einan, tlf Vlkommn! Hilsn styrt For mr info kontakt, Pr Ortorp tlf , llr -post pr@ltn.no 2 Tm nr

3 Landsforningn Av Svin Ov Langland Sammn om sikkrht innhold - Skrmmnd at barn må ta omsorgsoppgavr 4-6 Sommrn står foran oss, og d allr flst har skiftt fra vintrdkk til sommrdkk. Dt r imidlrtid slik at non vlgr å kjør md piggfri vintrdkk også nå. Dtt r ikk tilrådlig. Vintrdkk på våt asfalt r ikk å anbfal. Bruk av piggfri vintrdkk r dssutn dårlig økonomi. En myk vintrgummi slits strkt på sommrfør. Utnom vintrpriodn skal mønstrdybdn også vær minimum 1,6 mm llr mr. Mang av oss vlgr å dra på biltur nå i hlgn. Utfluktn tar vi gjrn md hl familin, små som stor. En tungt lastt fribil må i særdlsht vær godt skodd. Rprsntantr for LTN var for non år tilbak på n dkk-dmonstrasjon på Vålrbann i Solør. For mang av oss bl dtt n alvorlig påminnls om hvor viktig båd mønstrdybd og lufttrykk r når dt oppstår n krvnd situasjon på vin. Hr r dt praktisk talt svært lit som kan skill mllom liv og død. Arrangørn oppfordrt oss dssutn om å kontrollr lufttrykkt i dkkn md jvn mllomrom. Tr-fir gangr i løpt av sommrn r alt for lit. Rally-utøvrn kunn fortll at d alltid gjør diss kontrolln før start på bann, og dt bør fortll oss hvor viktig dnn sjkkn r. Hvor oft kontrollrr forrstn du bildkkn? Jg vil også oppfordr all som skal ut på vin å sjkk at dt ikk liggr løs gjnstandr i biln. Lastn må sikrs også i n privatbil. Vd n bråstopp kan n løs mobiltlfon, llr n bag fra bakstt, gjør svært stor skad. Tall fra UP fortllr at dt var mang brusd sjåførr på vin i mai i fjor. Talln for mai månd i år var nnå ikk klar da Trafikkskadds magasint gikk i trykkn, mn UP sir d tar konskvnsn av fjorårt og varslr mang promillkontrollr nå i sommrmåndn. Dt r vi i LTN glad for. Høy fart og ruspåvirkt kjøring r t stort problm. Vi vt at dtt r n viktig faktor i mang alvorlig ulykkr. Drfor må vi også ha t synlig politi på vin. Dt r kjnsgjrning at mang av dm som blir tatt md promill og utn gyldig førrkort, har gjort dtt før. D r gjngangr. Når dt gjldr promillkjøring kan installring av alkolås vær tt av tiltakn for å hindr at lovbrytrn kommr ut på vin igjn. Krav om alkolås har vi sndt inn i forbindls md høringr og dtt står blant andr Rusfri trafikk og livsstil (tidligr MA) sammn md oss om. Ha n riktig fin og ulykksfri juni månd! Hilsn Svin Ov Langland Landsldr Hjrnhjlp kommr på gn nttsid 7 Rkordstort oppmøt på LTNs prsonskadsminar 8-11 Ankr ikk tross skuffls ovr dom 11 Aggrssiv markdsføring ovrfor skadd Nst hjrnskadkonfrans avholds i Hls Vst 13 Gravid md kronisk muskl- og lddplagr 14 Killi forskr på læringsforløpt ttr n traumatisk hjrnskad 15 Må gi bdr komptans på områdt sksualitt Landt rundt Slius Kryssord 29 Landsforningn for trafikkskadd Bsøksadrss: Chr. Michlsns gt.65, Oslo Postadrss: Postboks 4258 Nydaln, 0401 Oslo Tlfon: Tlfax: Gnralskrtær: Marit Andrsn -mail: ldr@ltn.no Ldr: Svin Ov Langland -mail: sovlang@haugntt.no Trafikkskadds magasin Postadrss: Postboks 4258 Nydaln, 0401 Oslo Tl. rdaksjon: Fax: Ansvarlig rdaktør: Gunn-Elisabth Almås -mail: gunn.almas@ltn.no Utgivr: Landsforningn for trafikkskadd Givrkonto: Annonsr: Frank Pttrsn, Polarfakta Tl: post: frank@polarfakta.no Ab.pris: kr. 300, Grafisk Produksjon: TrykkpartnrGrytting AS Opplag: Forsidfoto: Thor-Wiggo Skill Trafikkskadds magasin mai, 2011 Avskrift og kopiring av Trafikkskadds magasin kan skj vd å oppgi kildn. Bidrag og kommntarr samsvarr nødvndigvis ikk md Landsforningn for trafikkskadds syn. Rdaksjonn forbholdr sg også rttn til å forkort innsndt innlgg og artiklr. Trafikkskadds magasin skal gjnspil dt som skjr rundt i landt. Drfor invitrr vi dg til å snd inn kommntarr, lsrinnlgg, dikt og bildr fra ulik aktivittr. nr Tm 3

4 Rportasj Av Gunn-Elisabth Almås - Skrmmnd at barn må ta omsorgsoppgavr Ann Brivik avsluttt nylig n rapport som sttr søklyst på familir dr barn r pårørnd ttr kognitiv skad. For all som r opptatt av barns v og vl, r dtt trist lsning. - Dt manglr t ldd i n. Ingn følgr opp diss familin, dt finns ikk no sikkrhtsntt. I nklt tilfllr blir barn omsorgsprsonn som til og md tar sg av dn daglig prsonlig plin. Barn tapr sin barndom, fastslår Brivik. som familin blir ivartatt undr sykhusoppholdt, mn kommr hjm til ingn llr litn oppfølging. Også partnrn til dn syk blir utslitt. D har stor oppgavr som omsorgsprson og r aln om d flst oppgavn. Oft går "Barn tapr sin barndom" barna inn i n roll som omsorgsprson. D tar ansvar d ikk skull hatt. Hl familin kommr i n kris, fortllr Brivik. - Dr hjlpn ikk r tilstrkklig, så går barna inn som "hjlpr", d tar på sg stor byrdr. Non barn tapr sin barndom, sir prosjktldr Ann Brivik ttr å ha lagt fram rapportn som rttr sg mot barn som pårørnd. Prosjktt "Tid til familin-når barn r pårørnd" bl tablrt for å utvikl t tilbud på Valnsfjord hlsportsntr for hl familir. Rapportn som nå r lagt frm byggr på d rfaringn som r gjort vd sntrt i forbindls md to familiopphold. Tilbudt har vært rttt mot familir dr n av forldrn har pådratt sg n hodskad, har MS llr hatt slag. - Hovdfunnn r at mang familir slitr på grunn av forldrns sykdom. Familin manglr informasjon, d vt lit llr ingnting om sykdommn. Dt virkr Vansklig situasjon Ingn av d barna som Ann Brivik har hatt kontakt md har fått god nok hjlp. - Dt dukkt rtt og sltt opp mang skrmmnd ksmplr i prosssn. Når hvrdagn kommr ttr ksmplvis n ulykk, så r dt ingn som "sr" familin. I januar i år trådt dt i kraft n lov om barn som pårørnd, mn dn fangr ikk opp familin ttr hjmkomstn til n. Dr hjlpn ikk r tilstrkklig så går barna inn som "hjlpr", d tar på sg stor byrdr. En god dialog md skoln r særdls viktig, mn jg fant at dn r fraværnd. Barn og ung får litn forståls for sin problmr når d r på skoln. Dt r ikk nklt å skull lvr oppgavr på skoln hvis du kvldn før har 4 Tm nr

5 brukt tidn din på å vær omsorgsprson for mor llr far. Informasjon og samarbid r stikkord, sir Brivik. "Et ldd i n må ivarta oppgavn" Manglr t ldd Ann Brivik mnr politikrn må på bann. - Vi må få t ldd i n som ivartar oppgavn md å følg opp familin. Når dt gjldr psykiatri llr krft så finns dt båd informasjon og littratur, mn altså ikk når dt gjldr kognitiv skadr. Dnn informasjonn har ingn llr litn ovrføringsvrdi i forhold til d somatisk syk forldrn som dtt prosjktt har tatt for sg, sir Brivik og fortsttr: - Dt må tablrs n instans som følgr opp familin, og n må pålggs å ta dtt ansvart. I dag fungrr ikk systmt slik dt burd. Mang barn og partnr av hodskadd r nærmst i fritt fall. I vrst fall pådrar barn sg alvorlig psykisk skadr som følg av dn situasjon d lvr undr. Jg har vært i kontakt md voksn mnnskr som slitr psykisk fordi d mått ta på sg n voksnroll da d var barn. D kommr aldri ovr tapt av barndommn, forklarr hun. Mang har bidratt Mang har vært til god hjlp for å utvikl prosjktt, fortllr prosjktldrn. - Vi har hatt md Røvika ungdomssntr som har vildt mg og d har også stilt n familitraput til disposisjon undr familioppholdn. MS sntrt i Hakadal og MS forningn har gitt god og råd og har dlt sin rfaringr. Hann Jacobsn har dssutn vært n pådrivr for å få utviklt familioppholdt. Hl tamt har gjort n fantastisk innsats, sir Brivik. Prosjktldrn bruks i dag som fordragsholdr om tmat. Rapportn r naturligvis sndt Hlddirktoratt, og Brivik sir hun håpr dn blir lst grundig. - Til høstn skal dt igjn arrangrs familiopphold vd sntrt, og d som har vært md har hatt stor utbytt av dtt. Ikk minst dt å trff andr som r i samm situasjon, har vært vldig godt for mang. I nklt familir sr dt ut som om hl familin "blir syk" når n av familimdlmmn har n sykdom. Dt r t stort bhov for å gå inn i problmstillingn og tilby familin hjlp, avsluttr prosjktldr Ann Brivik. Skull hatt mr tid I sin rapport skrivr Ann Brivik at prosjktpriodn gjrn skull vært lngr. Dn størst svakhtn vd prosjktt var tidn. Gjnnomføringn av prosjktt bsto av to familiopphold i 2010, tt på vårn og tt på høstn. Dt først for familir dr mor llr far har MS, dt andr dr mor llr far har n rvrvt hjrnskad. For bgg oppholdn lå dt føringr om at barna skull vær i skolpliktig aldr og at dt skull vær plass til sks familir i hvrt av oppholdn. Dling av diagnosr bl gjort tidlig i prosjktpriodn. Dt bl først og frmst gjort for å fornkl arbidt og for å komm raskr i gang. Burd vært lngr Ann Brivik mnr prosjktpriodn burd vært lngr. - Dt var alt for lit md to opphold i prosjktt, mn dt var ikk rom for mr i dn kort priodn. Tamt hadd bhov for langt mr rfaring md hjlp av prosjktldr, for å stå bdr rustt til å gjnnomfør familiopphold vd gn hjlp. Drfor burd prosjktt strukkt sg ovr minst tt år til og hlst to, slik at man hadd fått tid til å ta tak i d rfaringn som bl gjort og barbid dm for å utvikl t nda bdr konspt, skrivr hun i sin konklusjon. For lit midlr I rapportn htr dt også at dn nst stor svakhtn var at dt ikk var midlr til å bygg opp komptans i tamt: - I t slikt nytt og banbrytnd prosjkt, burd dt vært rom for kurs, konfransr md mr. I tillgg har dt vært omorganisring vd Valnsfjord Hlssportsntr på grunn av anbudstap i Hls Nord. Dtt gjord at my av dn rfaringskomptansn som bl opparbidt i tamt forsvant og når kontinuittn md gn prosjktldr går ut, blir dt stor utfordringr for tamt å gjnnomfør d nst oppholdn, skrivr Brivik og avsluttr md: - En annn svakht var at dt ikk bl bvilgt rssursr til n størr valuring for å undrsøk hva oppholdn btydd for diss familin og barna i ttrtid. Dtt vill vært n unik mulight til å undrsøk situasjonn til barn som r pårørnd til somatisk syk forldr. nr Tm 5

6 Rportasj Av Gunn-Elisabth Almås - LTN kjnnr problmn når forldr skads Rådgivr på kognitiv skad i LTN, Ann-Karin Grønvold, kjnnr godt problmstillingn som kommr fram i rapportn til Ann Brivik. - Jg mnr n har t ansvar for oppfølging som også ivartar barna i diss familin. Hr sviktr dt i mang tilfllr, fortllr hun. Grønvold har mang tlfonr inn til sitt kontor som i sum slår fast at mang familir følr sg nærmst ovrlatt til sg slv ttr at n av forldrn har blitt skadt, og tilbakføringn til n r n ralitt. Et hjlpapparat som også skull ivarta barnas v og vl, r oft fraværnd. - Jg stillr mg bak Brivik når hun konkludrr md at n må ta ansvar og at dt må finns t apparat som trr inn når mor llr far har kommt hjm. Kommunn må finn sin gn rutinr og plassr ansvart. Jg tnkr hr båd på pdagogisk-psykologisk tjnst, psykiatrisk sykplir i n samt barn- og ungdomspsykiatrin som støttfunksjonr, sir Grønvold og lggr til: - Drsom dn skadd forldrn har n individull plan, r ivartakls av barn n viktig dl av hlhtn. Jg r nokså sikkr på at rapportn spilr dt som r situasjonn rundt i landt. Mang barn har dt vansklig, d tar på sg n voksnroll når mor llr far slitr md sin kognitiv skad. Dt ovrraskr mg ikk å ls at rapportn fortllr at barn ksmplvis tar - Ivartaklsn av barna r også n viktig dl av hlhtn når dn skadd får n individull plan, sir rådgivr i LTN, Ann-Karin Grønvold. mang av d daglig gjørmåln og stllr hjmm. Hl familin ramms når n av forldrn får n alvorlig skad, og barna r jo kstra sårbar, sir rådgivrn. Hlsdirktoratt visr til lovvrkt Avdlingsdirktør i Hlsdirktoratt, Arn Johannsn, mnr dt r særdls viktig at barn av skadd blir fulgt opp slik at barna får n naturlig og god utvikling. - Jg har ikk lst rapportn fra Valnsfjord, mn kan blant annt hnvis til Lov om hlsprsonll. Hr liggr dt t klart ansvar for å følg opp familin, sir han. Når familir, dr mor llr far har pådratt sg n hjrnskad ikk blir fulgt opp, r dt non i n llr i spsialisthlstjnstn som ikk gjør jobbn sin. I januar bl dt innført n ny lov som rttr sg mot barn som pårørnd. Lovn bl innført for å sikr at barn får dn nødvndig oppfølgingn. - Når dt gjldr spsialisthlstjnstn så r dt n gn bstmmls om at dt skal utpks n barnansvarlig. Vd utarbidls av individull plan dr all partr r md og kan lgg føringr framovr, r dt viktig at også barn som pårørnd blir ivartatt. Jg mnr lovvrkt r godt nok, mn dt må altså følgs og gjnnomførs, sir han. I paragraf 10 a i hlsprsonllovn, slås dt fast at hlsprsonll skal ivarta bhovt for informasjon og oppfølging av barn dr mor llr far har fått n skad. Pasintn skal dssutn ha samtal om barnts informasjons- llr oppfølgingsbhov og dt skal også tilbys informasjon og vildning om aktull tiltak. - I følg rapportn fra Valnsfjord så følgs ikk alltid lovn. Hva kan gjørs for diss familin? - Dt r mulig du hr r inn på n problmstilling vi bør s nærmr på. Barn har krav på n god oppvkst. Fra Hlsdirktoratts sid har dt også gått ut rundskriv dr hlsprsonll bl gjort oppmrksom på hva lovn sir og hvilkt særlig ansvar d har, avsluttr avdlingsdirktør Johannsn. 6 Tm nr

7 Hjrnhjlp kommr på gn nttsid Landsforningn Av Gunn-Elisabth Almås LTN har fått midlr av Hlsdirktoratt for å lag n gn tilgjnglig nttsid som skal informr om kognitiv svikt. Assistrnd gnralskrtær Ingborg Dahl-Hilstad r godt i gang md arbidt, og hun mnr dn ny nttsidn vil fyll t stort bhov. - Nttsidn skal vær ltt tilgjnglig og r mnt til å bruks av all som kommr i kontakt md, llr arbidr md prsonr som har n kognitiv svikt. Av rfaring vt vi at dt r lit informasjon å hnt, og dtt mnr vi dt r på tid at non "Nttsidn skal vær tilgjnglig" tar tak i. Dt gjør altså LTN nå. Vi var drfor svært glad da vi fikk midlr av Hlsdirktoratt i 2010 til dtt prosjktt, sir Dahl-Hilstad som nå om dagn jobbr "på høytrykk". Lærd og ulærd Ingborg Dahl-Hilstad sir vidr at nttsidn skal kunn bruks av båd fastlgr og pårørnd. Dn skal vær ltt tilgjnglig. - Et ksmpl kan vær at jg for n tid tilbak fikk n hnvndls fra n psykiatrisk sykplir som arbidt i n omsorgsbolig dr n av bborn hadd n hjrnskad. Hun hadd mang spørsmål omkring hvordan man forholdr sg til dnn typ skad, og i t slikt tilfll så hadd dt vært vldig grit å kunn hnvis til n hjrnhjlp-sid, forklarr hun. Manglr informasjon LTN vt at dt r t stort bhov for - Vi har valgt å lag n gn nttsid for kognitiv skadr og har fått profsjonll folk til å ta sg av dt tknisk når dt gjldr utformingn av sidn, sr assistrnd gnralskrtær i LTN, Ingborg Dahl-Hilstad. informasjon om hjrnskadr og kognitiv svikt. Dahl-Hilstad har nå tatt kontakt md samtlig hlsrgionr for å få innspill til sidn, samt å få hjlp når all informasjon skal kvalittssikrs. - Rsponsn og tilbakmldingn på prosjktt har så langt vært vldig positiv. Mang hilsr n slik informasjonskanal vlkommn, fastslår hun. Ønskr å utvid Ingborg Dahl-Hilstad sir vidr at LTN også i år vil søk midlr for om mulig å utvid prosjktt til også å gjld barn md hodskad. Også hr r dt t stort informasjonsbhov. Dt skal søks gjnnom Hlsdirktoratts "Tilskudd til informasjons- og vildningsarbid i rgi av brukrorganisasjonr for prsonr md nvrologisk skadr og sykdommr", som LTN fikk pngr fra i fjor. LTN har også knyttt til sg profsjonll folk som jobbr md utarbidlsn av sidn. "Dt r t stort bhov for informasjon" - Vi kommr til å kall sidn "hjrnhjlp.no", og jg r vldig godt fornøyd md dn dialogn vi har md NE Byrå. Dt r d som står for dt tknisk og har som n av hovdoppgavn å lag dn ltt tilgjnglig. Jg r i all fall hlt sikkr på at dnn ny nttsidn vil fyll t stort bhov, avsluttr hun. nr Tm 7

8 Fagnytt Av Gunn-Elisabth Almås Dt var rkorddltakls og fullsatt sal undr LTNs kurs i Oslo. Rkordstort oppmøt på LTNs prsonskadsminar LTNs populær årlig juridisk pronskadsminar voksr i omfang. I hovdsak r dt rttt mot dt juridisk og mdisinsk miljøt og i år kunn sniorrådgivr Pr Ortorp rgistrr 120 dltakr. Ortorp og programkomitén hadd hntt inn svært intrssant forlsr undr tmat "Mild til modrat mkanisk btingd hjrnskadr hos voksn". Båd profssor mritus Hlg Nordal fra nvrologisk avdling vd Oslo univrsittssykhus og ovrlg dr. md. psykiatr fra Vstr Vikn HF Blakstad, Jon Johnsn slo fort fast at n karaktrndring ttr skad og kognitiv svikt r mr invalidisrnd nn t fysisk handikap. Ettr n ulykk blir gjrn fokust rttt mot skadr i kroppn - n ødlagt lvr, n punktrt lung llr t brudd i lårt. Undrsøklsn av hodt r oft ikk tilstrkklig god nok. - Journaln r i mang tilfllr manglfull. Dt vil ikk alltid frmgå om pasintn ksmplvis har vært bvisstløs ttr ulykkn, llr har vært i n "forvirrt tilstand". På t skadstd, og i n hktisk situasjon, r dt ikk alltid at dtt blir rgistrrt ksmplvis fra ambulansprsonllt. Hjlpn kommr jo vanligvis til skadstdt n tid ttr ulykkn. Pasintn snds hjm ttr non dagr på sykhus, mn så kan hodskadn vis sg ovr n tid. Dt kan ksmplvis vær vlfungrnd familfdr som har vært i arbid, og som plutslig får problmr md båd ktfll og jobb. Dtt r svært vansklig båd for dn dt gjldr, for familin, arbidsgivr og vnnr, fortllr d to. 8 Tm nr

9 Også sikr tgn Når n prson har problmr md å "hold trådn" i n samtal, handlr langsomt og gjntar sg slv r dtt rlativt sikr tgn på n skad. Dtt kan også støtts gjnnom undrsøklsr, ksmplvis gjnnom røntgn, CT, MR og EEG. Tap av lukt og smak og balansproblmr kan også vær t sikkrt tgn på skad. Drfor r dt r svært viktig md n klinisk undrsøkls, n laboratoriundrsøkls og n nvropsykologisk tst når hodt har vært utsatt for t støt. - Dt r non forhold som gir økt risiko for hjrnskadr vd traumr. Aldr, tidligr skadr, alkoholism, narkotika, annn hjrnsykdom, brudd på kranit - sammn md andr skadr r slik faktorr. En prson kan altså vær kstra sårbar vd n ulykk. Når dt gjldr diffus hodskadr så har dt vært n øknd mdisinsk forståls ttr Vi vt i dag at skadn kan "utvikl sg" timr og dagr ttr n ulykk. Problmn kan altså ikk vis sg før pasintn har kommt hjm hvis dtt ikk fangs opp md grundig undrsøkls på sykhust. Kognitiv svikt kan oppdags sint, og mang psykiatrisk konskvnsr vil vis sg først ttr flr år, forklarr Nordal og Johnsn. Ulik tstr Dr. psychol. nvropsykolog Mrt Øi, som forutn privatpraksis også r knyttt til Sykhust Innlandt på Lillhammr, tok blant annt for sg kognitiv svikttgn. Hun snakkt også om hvilk mtodr nvropsykologn brukr. Øi la også frm non anonym kasus fra sin gn praksis. Øi forklart hvordan tstingn forgår og kunn fortll at jo flr tstr som bl gjort, jo mr sannsynlig r dt at pasintn får n svkkt skår. Vd n lav IQ r dt vanlig md flr svak skårr på nvropsykologisk tsting. Hun forklart også at non skårr også r normrt for aldr, korrigrt for utdanning og kjønn. Hr liggr Dr. psychol. nvropsykolog Mrt Øi, som forutn privatpraksis også r knyttt til Sykhust Innlandt på Lillhammr. Hun snakkt blant annt om hvilk mtodr nvropsykologn brukr. Båd profssor mritus Hlg Nordal (t.h) fra nvrologisk avdling vd Oslo univrsittssykhus og ovrlg dr. md. psykiatr fra Vstr Vikn HF Blakstad, Jon Johnsn mnr at n karaktrndring ttr skad og kognitiv svikt r mr invalidisrnd nn t fysisk handikap. nr Tm 9

10 - Spnnnd tma, mnt advokat Ann Grth Kjlland fra advokatkontort Kjlland & Co (t.v) og snioradvokat Mtt Sandvik fra Tryg. jo slvfølglig også n utfordring fordi tstn visr scor i forhold til normaln og ikk i forhold til hvordan dn skadds funksjon var før ulykkn. - Dt hndr pasintn kommr kjørnd langvisfra i gn bil. I nklt tilfllr så må jg rapportr dtt vidr til fylkslgn - altså i d tilflln dr tstingn visr at prsonn ikk burd kjør bil. For mang r dtt svært tungt. Enklt r ksmplvis avhngig av bil i jobbsammnhng, og drmd blir kjørforbudt kstra blastnd, fortllr hun. Mang spørsmål Dr.juris post doc Mortn Kjlland hadd lagt opp til n god skvns dr dltakr på kurst hadd hatt mulight til å snd inn spørsmål til ksprtgruppn som var til std som fordragsholdr. Spørsmåln var sndt inn av bgg partsidr og flr ønskt ordt undr skvnsn. Kjlland hadd også lagt t "Mini-rssurshft" dr dt blant annt var vist til flr dommr md dirkt hnvisning til d spørsmåln som kom fra saln. If Skadforsikring var rprsntrt vd advokat Emil Bryhn. - Slskapn forvntr mdisinsk funn og journaln r drfor kjmpviktig i n sak. Av d sakn som vi får inn så avslutts prosnt av dm vd n gangs hnvndls. Om lag 70 prosnt avslutts ttr t halvt år, mns 10 prosnt sgmntrs til ksprtavdlingn. For å sikr n nhtlig saksbhandling, n riktig mdisinsk vurdring og bvisvurdring, trkkr vi oft inn Fag Mdisin llr Juridisk Avdling. Hvis vi sr at n prson ikk kan klar å håndtr sin gn sak, så br vi vdkommnd om å skaff advokat snarst mulig. Vi mnr at If har t godt grp om prsonskadoppgjør og vi får positiv tilbakmldingr fra båd skadlidt og kstrn aktørr. Vi forholdr oss til rttspraksis og tar ansvar og vi har rlativt få sakr i domstoln, sa Bryhn og bnyttt også sjansn til å vis mdiaoppslag md positiv omtal av slskapt. Advokat Emil Bryhn fra If Skadforsikring satt søklyst på saksbhandr- og advokatrolln stt i sammnhng md mdisinsk fakta og rttspraksis. Stor utfordringr Fagsminart i rgi av LTN bl avsluttt av advokat Ccili Waag fra KCO Advokatr. Hun rdgjord for skadlidtadvokatns synspunktr når dt gjldr å ivarta dn skadds intrssr. Waag mnr at 10 Tm nr

11 mild til modrat hjrnskadr r undrrapportrt og undrdiagnostisrt. - Dt r n rkk utfordringr vi står ovrfor i diss sakn. Dn skadlidt har bvisbyrdn og symptomn r til dls sammnfallnd md dm vi sr vd nakkslangskadr. Vår oppgav blir drfor å still d riktig spørsmåln, ha n mgt grundig gjnnomgang av dn mdisinsk dokumntasjonn og ha samtalr md famili, vnnr, arbidsgivr og kollgr. Min rfaring r at skadlidt oft undrkjnnr sg skadn og drfor blir samtaln md d nærmst svært viktig. Dt som r vår oppgav r at rstatningsoppgjørt skal bli korrkt, slår hun fast. - Sminart har blyst båd mdisinsk utrdning og juridisk forhold knyttt til rstatningsrttn, sir LTNs sniorrådgivr Pr Ortorp (t.h) sammn md ovrlg dr. md. psykiatr John Johnsn. Ankr ikk tross skuffls ovr dom Av Gunn-Elisabth Almås Familifarn Cato Paulsn fra Gjrdrum omkom i n motorsykklulykk dn 4. juni Enkn, Eva Skøld Paulsn, gikk til sak mot Msta og fylksn på grunn av vins bskaffnht og at dt ikk var satt opp farskilt. Dtt var uaktsomt, har rttn slått fast. Mn ingn blir dømt. - Vi r vldig skufft ovr dommn, mn har bstmt mg for å ikk ank dn. Jg kan ikk risikr hus og hjm, sir Skøld Paulsn som har hatt LTNs Rttsikkrhtsfond i ryggn i dnn sakn. Eva Skøld Paulsn r trist, mn ikk ovrraskt ovr dommn i Ndr Romrik tingrtt. Ingn gjørs ansvarlig for at hnns mann omkom i n motorsykklulykk i juni Vin var av n slik bskaffnht at dt burd vært satt opp farskilt. Dt bl ikk gjort tross at nabor "purrt på" Statns vgvsn. Fryktr ny ulykkr - Jg r ikk ovrraskt, mn likvl vldig skufft. Dnn dommn fritar båd Msta og fylksn for ansvar. Dt blir ikk gjort no md systmt, og jg fryktr at vi vil få ny dødsulykkr. Dt samm vil skj igjn, sir Skøld Paulsn som imidlrtid slippr å btal saksomkostningr. Eva Skøld Paulsn ankr ikk dommn. Hun sir til Trafikkskadds magasin at dn kan bli for økonomisk blastnd. Hun vil ikk risikr å mist hjmmt sitt. Skuffls i LTN Også LTN, md sniorrådgivr Pr Ortorp i spissn, r skufft. - Dommn slår fast at Msta og fylksn har opptrådt uaktsomt, mn ikk grovt uaktsomt. Dt skull vært skiltt på stdt. Enkn Eva Skøld Paulsn har fått n moralsk opprisning, mn dt r ikk godt nok. Hr trngs dt n opprydding i rglvrkt. At manglnd varsling av viarbid ikk r grovt uaktsomt r n juridisk vurdring som nok uforstålig for flrtallt trafikantr og især motorsyklistr. Vi i LTN r skufft ovr at viansvarlig ikk blir gjort ansvarlig for ulykkn, samtidig rgistrrr vi at rttn påtalr bhovt for n gjnnomgang av rutinn, no som vi nå forvntr blir gjort umiddlbart slik at vi slippr å opplv flr slik tilfllr, sir Ortorp. nr Tm 11

12 Landsforningn Av Pr Ortorp Sniorrådgivr LTN Aggrssiv markdsføring ovrfor skadd Dt sist ti årn har dt skjdd n rivnd utvikling på områdt for informasjonstknologi. Dt gjldr særlig brukn av sosial mdir. Innn non få år vil d allr flst gjnnom mobiltlfon ha intrntt tilgjnglig i lommn. Informasjonsinnhnting samt kjøp av varr og tjnstr kan skj 24 timr i døgnt, syv dagr i ukn. Dnn tilgjnglightn har gjort intrntt, sosial mdir og såkalt «app r» til d viktigst markdsplassn. Dnn utviklingn har flr fordlr, mn r også forbundt md btydlig og ny utfordringr. Dt r ikk bar skadlig programvar som virus og trojanr som gjmmr sg på nttt. Mang forbrukr har latt sg lur av flott hjmmsidr, villdnd informasjon og har kjøpt produktr som ikk har holdt mål. LTN rfarr at dtt også har sprdd sg til rstatningsrttns områd, hvilkt gir grunn til bkymring på skadlidts vgn. Ikk tilstrkklig komptans D snr årn syns stadig flr juristr å ha intrssrt sg for rstatningsrttn. Et søk på advokatnhjlprdg.no visr at nstn 600 advokatr i landt har rgistrrt sg som «komptnt på prsonskadr». Sntral aktørr innnfor prsonskadrstatningsrttn r nig md LTN om at svært mang av diss ikk har tilstrkklig komptans. Konkurransn om å fang inn skadd mnnskr økr, og vi sr at dtt gir sg uttrykk i mr krativ og aggrssiv markdsføring. D ny tndnsn gir grunn til bkymring. Forningn hørr stadig oftr om at advokatr for å markdsfør sin tjnstr kort tid ttr ulykkr tar dirkt kontakt "Dt krvs n viss fartstid på områdt" md skadlidt og/llr pårørnd (inklusiv ttrlatt). Vi opplvr også t økt antall hnvndlsr fra skadlidt som fortllr at d har blitt forsøkt rkruttrt på dnn måtn, slv om d allrd r rprsntrt av n dyktig og rfarn prsonskadadvokat. Dtt r n praksis som LTN tar strkt avstand fra, og som vi mnr kan ris «rød flagg» i forhold til advokattisk rtningslinjr. Virkr tiltalnd Vd søk på Intrntt finnr man i dag atskillig advokatkontorr md avansrt og «forlokknd» hjmmsidr. Bak flr av diss ntt-sidn står dt kontorr md komptans innn prsonskadrstatning, mns andr hjmmsidr drifts av advokatr md kort rfaring fra dtt komplks rttsområdt. Dt r viktig å husk at nhvr advokat kan markdsfør sg som «prsonskadadvokat». Drfor r dt viktig å nøy sjkk ut at advokatn r lik flink md jussn som md markdsføringn. Avgjørnd valg Erfaringr gjnnom mang år og tusnvis av sakr, visr t fast mønstr: Valg av advokat r oft hlt avgjørnd for dt ndlig rstatningsoppgjørt ntn sakn løss vd domstolsbhandling (dom) llr utnrttslig (forhandlingr/ forlik). Vlgr du advokat gjnnom LTN sntralt skal du vær trygg på at du får n advokat som ikk bar r spsialisrt på prsonskadrstatningsrtt mn som også har dn nødvndig mdisinsk komptansn på dt aktull skadområdt. D som ønskr å vlg advokat på gn hånd må nøy kontrollr advokatn og/llr advokatkontorts bakgrunn og rfaring. Dt r ingn grunn til at skadlidt skal bistås av gnralisrt advokat når motpartn forsikringsslskapt r høyspsialisrt på områdt. Ingn "prøvkanin" Skadlidt skal ikk vær n læringsplattform for advokatr som ønskr å lær sg prsonskadrttn. Erstatningsoppgjør gir som klar hovdrgl n ngangsrstatning som skal var livt ut. Hvr skadsak skal bhandls indivi- 12 Tm nr

13 dult og når rstatningn r utbtalt r sakn i utgangspunkt ndlig avsluttt. Skadlidt skal drfor slvfølglig bistås av advokat md prsonskadrstatningsrtt som hovdarbidsområd. Dtt krvr oftst n viss fartstid fra områdt, fordi rstatningssakn også krvr komptans på andr fagområdr som mdisin, psykologi, biomkanikk og økonomi. I tillgg krvs dt at advokatn kan formidl t vansklig stoff på n god måt. Kommunikasjon r t nøkklbgrp for n god dialog, båd i rlasjonn mllom juristr og mdisinr, og mllom advokatn og klintn (skadlidt). LTN invitrt til fstival Stor lastbilr skal stå sntralt på når Skiptvtfstivaln arrangrs dn sist hlgn i juni. Mannn bak fstivaln htr Egil Sørnsn, og han har invitrt LTN til å ha stand undr arrangmntt. Sørnsn ønskr å stt fokus på sikkrht, arbidsforhold og rkruttring til bransjn. Undr fstivaln lovr arrangørn god musikk og om lag 35 utstillingsbilr skal stå på områdt. Non av diss r motivlakkrt og undr fstivaln skal også dn finst biln bli kårt. Er du intrssrt i å dlta, kan du kontakt Ing Bottn i Yrks og trafikkutvalgt. Nst hjrnskadkonfrans avholds i Hls Vst Av Gunn-Elisabth Almås Dn 6. nasjonal konfransn om traumatisk hjrnskad avholds i Brgn i tidsrommt oktobr. Konfransn har tittln "Vgn framovr". - LTN har vært md hvrt nst år, og vi gldr oss allrd til n faglig spnnnd konfrans, sir assistrnd gnralskrtær Ingborg Dahl-Hilstad som også r md i programkomitn. Konfransn r åpn for all, og Ingborg Dahl-Hilstad slår fast n dl av mdlmmn i LTN vil ha stort utbytt av å dlta. I fjor bl konfransn avhold på Lillstrøm, og tilbakmldingn var svært god båd fra brukr og fagprsonr. - Dt r hygglig at vi i år kan avhold konfransn i Hls Vst. Dt r Avdling for fysikalsk mdisin og rhabilitring i Brgn som står som arrangør. Også LTN skal hold fordrag, og fra oss stillr sniorrådgivr Pr Ortorp som skal snakk om individull plan. Dtt tror jg, igjn, blir n svært spnnnd konfrans som vil ha intrss for n god dl av vår mdlmmr, sir Dahl-Hilstad og lggr til: - Dt r lagt ut informasjon på nttt om konfransn, blant annt på LTNs sidr. Dr kan folk gå inn og ls - llr link sg vidr. Påmldingsfristn r dn 1. oktobr, og dt r billigr å dlta hvis man mldr sg på innn dn 30. juni. Ovrnattingn r lagt til Clarion Hotl Brgn Airport, avsluttr hun. Trafikkskadds magasin vil komm tilbak md n brdr omtal av konfransn. nr Tm 13

14 Chill Av Elisabth Bøn-Johnsn LTN-Ungdom Gravid md kronisk muskl- og lddplagr Md utgangspunkt i muskl- og lddplagr samt kronisk smrtr, kan tankn på å bli gravid virk svært skrmmnd og nærmst hlt fjrnt. Ikk all ragrr likt på gravidittn. Non vil opplv bdring mns andr blir vrr. Undrsøklsr visr drimot at t flrtall vil opplv n forbdring av sykdomsaktivittn. Dt visr sg også at nklt har forbdrt sykdomsaktivitt inntil tt år ttr fødsl. Dt at mang opplvr stor forbdring av sykdomsaktivittn undr svangrskap og i måndn ttr fødsl, gjør at man møtr dn ny tilværlsn som småbarnsforldr på n mr positiv og kanskj mr utvilt måt. St.Olavs hospital i Trondhim har satt fokus på ung kvinnr md kronisk plagr og d utfordringr som d vntult mått møt på undr t svangrskap og påfølgnd barsltid. Dtt stt i sammnhng md mdisinring, aktivitt, oppfølging av fysiotraput, samtalr m.m. Har du spørsmål omkring dtt så anbfals dt å ta kontakt md St. Olav gjnnom din fastlg. Vår biologisk klokk tikkr som kjnt fort, så dtt r ikk no man kan utstt på ubstmt tid. Dt r drfor viktig å søk faglig råd dr man kan dt, mn ikk minst søk råd blant kvinnr som har vært gjnnom dnn problmstillingn. Svart man da får r at dt å få barn r no av dt størst man kan opplv i livt, så d kronisk plagn som tidligr virkt uovrkommlig ikk lngr har så stort fokus. "5 kjapp" Navn: Elisabth Bøn-Johnsn Aldr: 35 år Lag: LTN-Midt- og Nord-Hdmark lokallag 1:Hvordan skal vi nå fram til ungdommn? - Ungdom må møt ungdom på ungdommns arna. Dtt gjldr for å vrv mdlmmr til LTN mn ikk minst for å nå frm md holdningsskapnd arbid. 2: Hva r viktig for ungdom i ditt lag? - Sosial og fysisk aktivittr i samspill md andr ungdommr. 3: Hvm r ditt forbild i LTN? - Blant ungdommn så r dt hlt klart Einar Aarum, mr ngasjmnt og "ståpåvilj" skal man lt lng ttr. Ellrs så vil jg trkk frm Randi og Pr Erling Åsn, måtn d har dlt sin rfaring md oss andr har vært svært ngasjrnd og nyttig. 4. Hva r ditt bst Sliusminn? - Hvor mrklig bgistrt båd stor og små blir for å få dtt sjødyrt. 5. Hva r din størst drøm? - 0-visjonn. Dn r i gntlig uoppnålig, mn vi kan ikk tillat oss å jobb mot andr mål da vi ikk ønskr skadd og drpt i trafikkn. 14 Tm nr

15 Killi forskr på læringsforløpt ttr n traumatisk hjrnskad Fagnytt Av Gunn-Elisabth Almås Eli Mari Killi, som r ansatt som avdlingsldr vd Statpd Øvrby komptanssntr, r i gang md n doktorgradsavhandling som har arbidstittln "Mning og sammnhng i læringsforløpt ttr n traumatisk hjrnskad". I Norg r dtt nybrottsarbid. - I arbidt bnyttr jg mg av intrvjur md lvr, lærr og forldr. Jg har også tilgang på nvropsykologisk og spsialpdagogisk rapportr, fortllr Killi som har travl dagr fram til dsmbr Gruppn som Killi konsntrrr sg om, r ått ungdommr i aldrn år, drs lærr og forldr. Killi risr drfor landt rundt undr arbidt md avhandlingn, og idt Trafikkskadds magasin r på bsøk, har hun akkurat vært på n ny intrvjurund til fir av dltakrn. - Min tilnærming til dm r hvordan d slv opplvr drs skolhvrdag. Jg spør om hindringr, mulightr, hva som r vansklig og hva som gir mning. Hvordan oppfattr d sg slv? Jg ønskr å ta tak i hva brukrn slv tnkr om sin gn situasjon, forklarr hun. Stor utfordringr Avdlingsldrn vd Øvrby komptanssntr slår fast at dt r ltt å voks sg inn i vanskr ttr n traumatisk hjrnskad. Sosial og mosjonll vanskr r no av dt d ung slitr md. Mang opplvr isolasjon og nsomht. D følr slv d r annrlds. - Jg sr at mang lærr virklig gjør sitt yttrst ovrfor lvn, mn i mang tilfllr r mangln på kunnskap t stort problm. Hvis lærrn ikk har kunnskap om hjrnskad, så kan lvn rtt og sltt bli vansklig å forstå. Dt kan dri sg om alt fra å glmm bskjdr som r gitt, rot til rundt sg, fall i tankr og bli "fjrn" llr å ha n mrkbar avviklnd oppførsl sammnliknt md tidn før skadn. Omgivlsn skjønnr oft ikk sammnhngn. Samspillt mllom skol, lv og forldr kan også bli vansklig, forklarr hun. Miljøt r viktig Eli Mari Killi mnr læringsfaktorn og god tilrttlgging r vsntlig i læringsprosssn ttr n traumatisk hjrnskad. - Dt handlr også my om å ha fokus på d rssursn som finns. Vi r all individr md ulik rssursr. Mdisinsk kan vi si hva n skad kan mdfør, mn dt sir ikk alt. All r vi forskjllig. Hvis vi skal hnt fram rssursn i t mnnsk ttr n traumatisk hjrnskad, ralisrs dtt bst gjnnom at vi har kunnskap om hvordan n skad kan påvirk hjrnns fungring. Vi må også ha nok kunnskap til å forstå dt gjnsidig samspillt mllom hjrnskadn, d bvart frdightn og dn aktull kontkstn som barnt llr dn ung inngår i, sir hun og fortsttr: - Jg r opptatt av hvordan læring kan skj i t fllsskap, som båd ivartar dt faglig arbidt, mn som samtidig også ivartar diss lvrs bhov for hjlp og støtt når dt gjldr mosjonll forståls og sosial komptans. Godt mottatt Killi nikkr bkrftnd på at hnns arbid blir godt mottatt båd i fagmiljør og ikk minst fra forldr og skol. Dt r Øvrby komptanssntr som står som oppdragsgivr, og ttr at avhandlingn r lagt på bordt, vil dn kunn bnytts til å styrk og undrbygg hva som r viktig i læringsprosssn til barn og ung ttr n rvrvt hjrnskad. Dt vil fagmiljøt nyt godt av. - Jg mnr at lvr som pådrar sg n traumatisk hjrnskad skull ha n systmatisk oppfølging til d r ut av vidrgånd skol. Hr burd dt komm inn nasjonal føringr. Kunnskapn og historikkn rundt lvn, som r kstra viktig når man har fått n traumatisk hjrnskad, blir ltt bort på vin - ksmplvis vd lærrskift, ny fagprsonr i PPT og ovrgang fra t skolslag til t annt. Jg savnr drfor systmatikk i oppfølgingn av barnts skolgang, avsluttr Killi. - Jg savnr n systmatisk oppfølging av lvr md n traumatisk hjrnskad til d r ut av vidrgånd skol, sir avdlingsldr vd Statpd Øvrby komptanssntr Eli Mari Killi som r i gang md n spnnnd doktorgradsavhandling. nr Tm 15

16 Lsrinnlgg Må gi bdr komptans på områdt sksualitt Sksualitt r t områd md høy grad av komplksitt som innbfattr t stort føllssmssig rgistr. Hlsprsonll r som andr oft prgt av individull rsrvasjonr og holdnings- Følr s ksual fortsatt itt r tab mssig barrirr som kan gjør dt vansklig å ta opp spørsmål knyttt til sksualitt. Informasjon knyttt til tmat burd inngå som n obligatorisk dl av t bhandlingsprogram, mn dt r som rgl ingn dynamikk på dtt fagområdt. Frmdls r dt slik at spørs- u L srinn Vi r fi lgg r Tra fi kk mød r til u ng d om s ka d d m r m n vik tig kild s magas int nr. 1 o d traumatis til gl k g nr. 2 d", s k Vi opp i å r a n h o d s ka d r v t a lvr h g so å nd v K v frustra r dag j rsti E " S ks m har l st a sjo inan. rt u ll h tilstand n og fortvil vår ungs ls ls og ikl n i Vi som når d skls, t komm ovr gn s p ks ua å rø r nærh nd s llsn r til fo litt, t og o r dn srin og b rl- lir og n fo mga g) m ikk v Slvbil d dt andr ng (sosialit hvord så frustrrt fo rtvi- To av d, slv kjønn. a h rdi vi n os v h o åndtr r vi kan ti mr tnkt a s mødr ha søk h llr min llit og slvin t n pro r jlp og dt llr ti nsikt dr r s for stiturt til og md l råd. r Er hjlp, m dus vår u kun sksua n ngdom rt og flokus p d b a ry litt fr gjør vi n vær tr og m ås områd mdl o d, og t t forho ksualitt fo r r stort g g s t ta ativ ta ir også ss til forb r å kun ld appara bun ha tt ikk tyr dt at år un til dt andr tryggh nkr i forhold mang nh g had kjønn. j o r to g oppfø lp i til sykd d hatt To av but før lging p stand til å g - Har an g frmtid! om, sin s i d å dtt uly områd råd kr, r skadd/på som på kkn og to h ksull H rf rørnd t? aring vor ka add ik rørnd tanr dls m n skad k skjllr d d and og råd som i tnk kan vi obsrv, vnd s g m /pårørnd /værm r? usrr kan d hns åt m r hjlpm h all på n yn til rå n d idlr o Hilsn sx og av ung d om opplæ g kjærs domm v ntult ring/ku t. Fir n ha dning rs om r vd r s dtt? få råd, sjo mødr som 3-4 U nn s oppl lsp nakkt md ng sk rsonll forskj hvr d ammn m vr frustraadd l- kjæ o nr, m ag d vår rstfo som ikk n ing m sin frus ung rh lvr i mt m - lig d kon n har så lan samtal old trngr t krt h gt o k h ontinu jlp på g hvor jlptilt rdtt o kan ma ak. mråd n få d t, t? Fagnytt Av Kjrst i Sykpli Einan r og LTN -mdl hjrn skad ll. Dt pr turlig oblmr r logisk ltt fo funksjon kan opps at sksutå, rstyrr r so og/ m s da nallr an s av sy dr b kdomsp ksualitt ro lastni Ulik ngr sssr. rha fasr i bilitr Hos ings n nsk prson pross s S ks ua ad m lit mn r d d traum n individu t r t vidt b d gj t gr p so lt nvinn vanlig at atisk hjr tapt m romm s ks ualit. Før du ls r ulykk funksjon r mang vdkom vid r my, hv t innb r or ærr for r - bruk non av si ulik n. Dn sk gansk dg n minutt vi har no flls ra Wikipdia r på å tn og no sn. fasr i r add gå skt tt, r r v Fø k gj nn ha ntt, dfi t oppslagsvrk om hva ldig skadd rst r ak bilitringsgjnnom nrr sk på intrut sua som om som grrt dl pros syk fattr kjø litt som dt sav oft tfasn hu som kny nnslivt sonlight, thvrt mnn mn savdlin st r innl hvor dn ttr sk og alt d vi drr båd sg til dt. Dt fra andr no som ikk kan s pr- god og l våkn g og hvor agt på n ttr t inklu trygg sk dl hv mdisins d rnt fysiolo vdk r my m r av livt. Sk skills å bd sualitt gis k r hv omr m trt om rt bli m opp fra sualitt llsr som sidn, mn ogs k og å få org r nn samli på kom r vå livskvalit rt nklt mnn d ku og om asm å a vn r d k n. t. knyttt til sk sin rag og fø- dn n til gi Sksualit n og Sosial kjønns nrgi r på vlsn. tn finns anl or høy mål r ogs iggndr og tik livt. søk kjæ n som drivr i End kraftig Mang inring oss kspørsav kj lydr og rlig stim vil mat. Dt å viktig i forh øn sm Sksualit ht, varm og mot å vd tra av sksualit t old til tvitnskap nærht. n av nsorgan rt, og uli som um tn uttrykk sksualit lr, hvo Prsonr atisk hjrn ska s i hva n ka brø tilgj t kalls sx lig studit av rdan vi d gjng d yttrs vi fømd trau rin bvgr dan vi ologi. skad kan t få n drfor væ g ll nglig h matisk lig oss, hvo brørs ka hj b som st r sxo rnn- r r- n ls En drivkr og brør Sksualit mang spon imuli so haglig r form for aft log. prson andr m r andr. tn påv kont m d ndsatt d I følg Vr i oss d roll irk føllsr, ll, fast opplv funksjo n skad til- Tid handlingr r vår tankr ovr r på og dns Hl lg vn (WHO) ad, fatning at dt finns allm nssk. d so m n t t I og ha d po d rga vår and r sksu nisasjon son so t samspi st r om hvo of n vi nn lit r Når r hj opp ll Ut alittn rin tt blir dr mnnskr. - gs tst innl akutt fas dn ss nforstånd rdan d skal n inttidlig m blir sk Sk skad mkom agt på inst hv r væ kanr. kan m adt vi gjør og for n dl av dt suali- sonr sks itusjon. n r dn pr rdagsliv d kom st n attry md trau som 20-årn i tnå r; ntn m u m st t ha pr I ob ll matisk hj r samli r d of vi onanr bi kk- so ikk har l hj, flørtr vls t r fo i n fa rn ll rnva r, har sksull m m atfrd ko nn fas - prob mr forts mm, tilbak til skar md no d r non ov s av rb an d føl l m ka n ikk r i lsr, sam nd gl n, strykr r armn, og t fra hjmm undt livt Atfrd mstilling tt og n n non stand til forvirr nd in m til ut t at ori fantasr og nikkr m ab alliv å ha nt, iti k n r ll no sksu- rin ing r, til lt ny En p lring av t, utdann d løsrikan kom og m ativ, vdt vd sid n annn, vl smilr drfor r at d ikk r nor m ing av g, llr kom rson plks, r oft ing, t gr å sitikk har kj n av èn an ma m bl sa æ jobb i 30 man l og impu samha rt og r m normal klr sg Dt r gjo gln glnd llr ik sx (!h lsr slik llr bstmt prson ndlin involvr mnsatt til. bil. md sam -40 årn stforho rt studi d ) k d og, sualit slik osv. ld h g m r En 60 r på hvo opplv, fa r bor. uvan at tn rvid sk r llom komplis og og og ba oft talig at frd. Dt m- skad milin Følgr oss - n lang -åring fått n traundrs ttr at dtpr rt og rn dn på r dn sjon, dringr man har har fly varig fo r gjrn, hus og virkr vnnr. skad skad og Spør ma hl liv t av studi sir matisk hjrnskalls kogn rh n mann d.sm itiv sksull d hjr ns vær all sid En hjrn - ta fa ttt ut, og old md i t trygt gata om n llr d kan før at traumatisk hjslv Èn ssig tt m nn hva dama i ustabi problm lyst, rn bild-. som åt tt r vd liv - risin på pnsjo r straks barn som vil kanskj sksualitt r En alitt vd til ndringr i ns ska r litt rsom t styrr g og nisttil for klar og n, fø- sk prson s fo tid d væ dt som svart vær i rtn dm, md lyst at man kan få Sksksual tt hv md t r l fu ad rlsn r å drt pro al ik har md føllsn ing av ilkn md ba d k gjør. Og m r hi, risnin tblm sx og rn dikap, har oft traumat nksjonr fuktight g av pn sam ndr ja, på n sks is. br n oppstå aldr man barn. U d t så og sksua måt følg liv å få orgasmi skjdn og vn gjør også ka r, vi kalt k hjrnanukt r Pånin is,ualliv litt hv lt r sx sk at v til stitu ran å sj tidig r som på opptr l tid og i når skainnbær. Endringn gi dkom kognitiv jult hanmr onr d uavhn dr, mn sam kan g ogs krft gn ning kogniti n sv mn av h - sig å dr. Sk gig av no blir fo rgi n d br ikt, som problm v og føl atlss lspr hvor folk sualitt hvranhlt tlig skull tid og r bli hm n va ukr rt r, r utn ls skr an r r md sam so p t r utfa f nl væ n t nv n smr av n nll, ll og kon rso tr aldr, dn oss rt br tr, slitn. Trt ig og d my try og trng t. Man nll r d hnskvnsn sirolo tgis vi dør. Dt fra vi blir til og ukt på r ikå En annn bl d t rm st t kk r th ik ir vi su r frm til prs av d k. t, ktig fo studi sir ss alliv paus diss. kunn n nrgi r n ibond lr ingn En r fra rtr slilv hindrr Dt r ligg llr andr jonr, sø slitnht drivkraft; nllrpåfå. lsom driv problm at dt pat ak, n drt slv all lggnd vi r tr ulykk r i tid innkogn bak sks livsprobl vnløsht bi bhov som oss, t grunnin n rtt n åpn ktig at h tivt skn/s, sk drt uts ld og u iti hvrt nk mn kan kadn, mn atformrtlsp blan v svikt ka ll prob mr kan ka r pa og ford add n lt mnn r intgrrt i på probl komm t ann omsf rsolmr ht! Sk n gi ut sint sks pr mr d, kan nskj og problm md tidrørnd ns ri m sua til t sonlig. så us n Mann. Diss sl r gld, avs litt r n viktig prsonligh rflktrr føl må og om mulig og vn åt sj å motta problmr ag i form En md vansklig ikkr. D gjør d kild til lapping, on, tis lss n tult å op t kan tls. Sk tryggh gr tt tsmssig følgk og - og så kunn hjlp kons og barb md v av ho n man kjnpr t og nysualitt m r fø so vi hj n ld r t n so rkn id l m dr rn id t bstår sam in l n skadn, m r in- lssm kommu ht, n trasjon in øft dn fysisk kont nik frmforforb d pr r. rask partn trssr tidig av ssi fors akt ds og op formati sstting, asjon, grnsr rn funksjon. tyrrlsn av t sod undt m g probl ak- t t man ka att huko avlivsk og pm Vans man llr blæring Dt man nk mr d d n tnk mmls rkll har og utviklin grn- studi klig ksua sum ha kanstolk ab r. n En md stra forv n g. En r at dt lit, hv Tm nr. g, å utt å kjærli dln sksull kansksull fra gjør. ntn bruk kt, vn og vnn or t partnr komm gh problm påfor vi r ing tr n til l D sp t prob, r vd trau r t lmr t r vikt og s samt å til råkt og til å plan å kans ulykkn forvnt ma ligtisk lglittn tid so g d ks ig ko kj st bl m m mstr m før ulyk t samm oppr adium, sl ir tatt fa at og ualittn n sg ku mmunis ll s sk tthol m nn tt kn, ik at åt so r man pr fu m livsk i takt indr vikt yld r al skap. Fo rdu oblmr ds. Sk var va nn kan hv m før. I ikk på sa n t dtt ig fo ul s v optim r at man faktor for vi rt livskva dvar, l sksur å mr g nsklig å m som dagns sa malt i t skal kan ktig å litt, h l r og md forhol kunn ha inog ta op idal v opp lst finn fung p prob dt r t gi Ka litt. d. til fo dt r om r n bl M lmn drå dfin din r kropp rvntnin Avhn i usikk md og r sks gig Dt r r hva i stor gr kan uaav d ad so da n så drfor vi m r n md på båd gliglivt n skad ktig rbar fin kr ds likh ttr at få t fas opp. ald tr og all n ulikh ulykk r, gn positivt sy i livt, få som r r i tr. En ha n s sg s ksualitt på gn hjlp til å prkr lv so m d t positiv opp og n man t syn på r! m Sksuali tt, n vikt ig kild ti l gld mål knyttt til ndrt sksull funksjon llr ndrd forutstningr for sksull aktivitt som følg av sykdom llr skad i mang tilfllr forblir ubsvart. Dt r slik at dt tradisjonlt stt r litn kultur innn hlsvsnt for å forvalt sksull spørsmål. Vår vn til å ivarta dtt bhovsområdt r nnå avhngig av nkltprsonrs prsonlig kunnskap og ngasjmnt. Ettr vår rfaring r dt varirnd i hvilkn grad hlsprsonll r villig til å snakk om slik forhold, mang syns ikk d kan nok llr følr sg utrygg. Sykplir Kjrsti Elnans to innlgg i Trafikkskadds Magasin r bidrag som illustrrr og dfinrr mulig snfølgr og fokus ttr skad på n god måt. Lsrinnlggt i TM tar opp viktig og bstånd utfordringr knyttt til fokusområdr innn forvalting av sksualitt Dt r som dr skrivr slik at mang ttr n rvrvt hjrnskad opplvr sg som mindr llr annrlds vrdt nn før, i hvrt fall d først årn ttr skad llr sykdom. For d allr flst ung (og mang voksn) r sksualitt, sx og kjærstr viktig kanskj så viktig at dt kjnns som dt allr viktigst. Ikk bar påvirks dtt av hormonr og indr driftr, dt Sunnaas svarr frustrrt mødr I mars-utgavn av Trafikkskadds magasin hadd vi på trykk t lsrinnlgg fra fir mødr som rist n dl spørsmål i forbindls md traumatisk hodskad og sksualitt. Mødrn opplvr hvr dag sin ungdommrs frustrasjon og fortvills når dt kommr til båd forlskls, nærht, omgang, llr sosialisring, md dt andr kjønn. D har nå fått svar på n dl av sin spørsmål fra Hnning Storvand som r ldr for Fagforum for Sksualitt på Sunnaas Sykhus HF. Rd Tm nr

17 handlr om dyp og grunnlggnd forhold knyttt til dt å vær t mnnsk. Inn i t forhold som brukr llr mottakr av ulik hlstjnstr tar man md sg all rfaring, kunnskap og holdningr man har tilgnt sg gjnnom livt. Når man ramms av alvorlig sykdom llr skad, r tankr om sksualitt oft no av dt først som dukkr opp. Dt r imidlrtid vlkjnt at mang brukr ikk tør å ta opp tmat md sin bhandlr, llr at dt ikk fallr naturlig å gjør dtt dn først tidn ttr skad. Dt kan vær båd hnsiktsmssig og ønsklig at man blir bst mulig kjnt md sin gn situasjon før tmat brings på ban, mn ttr hjmkomst kan dt vær vansklig å finn fagprsonr llr andr som kan gi god svar. Man vt at sksualitt r nært forbundt md livskvalitt, og n hlt naturlig dl av dt å vær mnnsk. Føllsn av frustrasjon, fortvills og utilstrkklight kan bli yttrligr forstrkt drsom man møtr manglnd forståls, llr også hvis dt ikk finns no adkvat hjlptilbud på områdt. Dt finns dssvrr ikk n nkl fasit på hvordan vi skal forvalt vår sksualitt for å vær sikrt suksss. Dt r drfor ikk nklt å svar på hvordan man kan gå fram for å sikr t tilbud for d ung som artikkln omtalr. Uanstt aldr, kjønn, diagnos, psyk, fysisk og kognitiv status, tisk, rligiøs og moralsk forhold vil all vær forskjllig. Vilj og vn til positiv åpnht og dialog om mnt r grunnlggnd viktig. Tabuisring og fortils skapr kun økt usikkrht, fortvills og vansklightr. Adkvat ivartakls md god komptans til å komm dn nklt brukr i møt på hans/hnns prmissr r n vsntlig faktor. Sxologr, psykologr og nklt lgr jobbr my md diss tingn, så kunnskapn finns. Ulik intrssorganisasjonr bør prioritr tmat høyr på sin agndar, for dt r åpnbart at dt finns bhov for bdr og mr kunnskap på områdt. Samarbid md aktull instansr, fagmiljør og pårørnd/brukr bør vær rtningsgivnd for hvordan man bør driv dtt vidr. Dt nvns at i skolsammnhng finns positiv rfaringr spsilt md hlssøstr, mang av diss r bdr vant md å snakk om slik ting nn andr. Dt finns t vll av sksualtknisk hjlpmidlr som kan vær t godt altrnativ for nklt, mn diss kan nødvndigvis ikk rstatt nærht llr kontakt md t annt mnnsk. Allikvl kan bruk av sksualtknisk hjlpmidlr md god introduksjon vær båd inspirrnd og hnsiktsmssig. Er dtt t altrnativ som ønsks prøvd ut finns dt mang variantr. Vd valg av vt. hjlpmiddl bør man igjn innhnt komptans, fil valg kan gi ngativ ffkt. Drsom hjlptiltakn som ttrspørrs handlr mr om slvbild og slvtillit, så bør n s ttr hjlp i andr sammnhngr. Tålmodight, trygght, tolrans og åpnht rundt tmat r ssnsill faktorr for t vllykkt rsultat, mn ikk alltid lik ltt å få til i praksis. Vi har vår sksualitt til gld og nytls, llr tidvis også til sorg og fortvills. Dt r uanstt viktig å opprtthold t optimistisk og positivt syn på hvilk mulightr som faktisk finns, for dt r trolig n løsning for d flst. Informasjon om sksualitt inngår i t størr konspt som omfattr n rkk forskjllig mnr. Vår måt å formidl kunnskap på r kun n av mang. Målt må vær at dt finns forståls, vilj og vn til å stt sksualitt på dn faglig agndan. Dt handlr om å gi båd brukr og prsonll bdr og mr komptans på områdt sksualitt, og dt handlr ikk minst om å gi sksualitt n størr plass i t mr hlhtlig bild av d tjnstr og tilbud vi gir. Vd bhov for yttrligr informasjon om hvordan vi formidlr tmat sksualitt r man vlkommn til å ta kontakt. Hnning Storvand Ldr Fagforum for Sksualitt Sunnaas Sykhus HF Ildsjl fylt 60 år LTN-Stinkjr og Namsos lokallag, ønskr å gratulr Rolf Saugstad (bildt) md vl ovrstått 60-års dag dn 9. mai. Rolf og kona Randi har vært mdlm i lagt i 15 år. D r oft md når no forgår, no vi sttr mgt stor pris på. Vnnlig hilsn Styrt nr Tm 17

18 Landt Rundt Av Hnning Bjurstrøm, LTN - Askr- og Bærum lokallag Tnrift kan bli nst vintrs rismål Når nttn blir lang og kulda sttr inn da r dt tankn går til varmr strøk. I og md at rullstol og snø og kuld ikk r n god kombinasjon fant jg ut at dtt skull jg gjør no md i år. Drfor bstilt jg n tur til Tnrif, n av Kanariøyn, hvor d har t hotl som htr Mar Y Sol. Hotllt r t kurhotll, dt vil si at hr finns alt fra varmtvannsbassng til fysiotrapi og mang forskjllig bhandlingstilbud for oss halvfrosn nordmnn. Hotllt liggr på sydkystn av Tnrif, i dn gaml fiskrlandsbyn Los Christianos, og omlag 10 minuttr å gå nd til strandpromnadn. Landt på Tnrif Vi var vldig spnt på om brosjyrn og intrnttsidn kun var god rklam llr om dt stmt dt som sto dr. Ettr nstn 6 timrs flytur fra Gardrmon landt vi på Tnrif og bl hntt på flyplassn i 20 gradrs varm. Fra flyplassn til hotllt tok dt kun 15 minuttr å kjør. Grønn plnr, nydlig blomstr og n svak varm bris gjord at vi følt vi var kommt til t paradis. På md shorts og nd til n flisblagt strandpromnad som strkkr sg 8 km forbi flr flott sandstrndr hlt til nst fiskrlandsby Los Amricanos. Ja dtt var no for n gjnnomfrossn nordmnn. Godt tilrttlagt Tmpraturn i vannt var ikk mr nn mllom 18 og 20 gradr, mn i bassngt var dt 32 gradr. Alt var tilrttlagt for rullstolbrukr, rommn stor og god, fin trrass i forbindls md rommn, god mat, ja dt var virklig t std hvor vi fikk ladt battrin. Vi var dr fra 16. til 30. januar. Enklt dagr hadd vi ovrskyt vær md litt rgn, mn alt i alt hadd vi n god norsk sommr. Tnrif r n øy md ca innbyggr, mn øya har plass til ovr turistr. D vi møtt på vår turr på strandpromnadn var hovdsaklig godt voksn prsonr som hadd langtidsfri. Dt krydd av rstaurantr og spisstdr og matn var billig og god. Ladt battrin 14 dagr gikk som n røyk og plutslig var vi tilbak i På Tnrif liggr Mar Y Sol. Hotllt r t kurhotll, dt vil si at hr finns alt fra varmtvannsbassng til fysiotrapi og mang forskjllig bhandlingstilbud. snøn og kuldn, mn nå md n ltt brunfarg og full battrir. Dtt kan anbfals slv om dt kostr litt. Norwgian har dirktrutr fra Gardrmon flr dagr i ukn og prisn på flyrisn r ovrkommlig. Dt blir ikk sist gangn jg risr til Mar Y Sol og Tnrif, mn muligns sist gang jg kun tar to ukr. Tr llr fir ukr vill vært dt optimal. 18 Tm nr

19 LTN takkr for annonsstøttn Trygt på skolvin Lunnr Rissa Kommunaltknikk Vrran Skolkontort R Mosvik Formannskontort Stranda Fausk Tvdstrand Træna Tysns Gjøvik Vall Sarpsborg Stang Agdns Bokn Eidfjord Drammn Oppgård Askim Brann og Rdning Vfsn Tynst Vågå Orkdal www,orkdal..no Hvalr Karmøy Hamar Vinj Økonomi, Plan og Utvikling Skin Stavangr Park og vi Sula Kultur- og oppvkstkontort Sandfjord Sør-Varangr Kultur og Oppvkst Skjrvøy Kultur- og Undrvisningstatn AKERSHUS Bjørklangn 1940 BJØRKELANGEN...Tlf Romrik Hvamstubbn 8, 2013 SKJETTEN...Tlf HORDALAND Drotningsvik Janaflatn 20, 5179 GODVIK...Tlf Mind Kanalv. 3, 5068 BERGEN...Tlf Nsttun Sanddalsv. 1, 5221 NESTTUN...Tlf Åsan Litlåsv. 59, 5132 NYBORG...Tlf MØRE og ROMSDAL Mold Vrftsg. 3, 6416 MOLDE...Tlf OPPLAND Gjøvik AS Ringv. 10, 2815 GJØVIK...Tlf Gran Mohagalia 2, 2770 JAREN...Tlf Lillhammr Industrig. 52a, 2619 LILLEHAMMER.Tlf ROGALAND Egrsund Fossv. 4, 4370 EGERSUND...Tlf Forus Vassbotnn 6, 4313 SANDNES...Tlf Sandns & Jærn Kvrnlandsvin, 4323 SANDNES..Tlf Stavangr Vassbotnn 17,4033 STAVANGER...Tlf VESTFOLD Sandfjord Gokstadv. 16, 3216 SANDEFJORD..Tlf

20 Landt Rundt Av Styrt LTN-Sogn og Fjordan fylkslag Markringa av Trafikkskadds Dag LTN-Sogn og Fjordan fylkslag markrt Trafikkskadds dag søndag 20.mars 2011 kl i Kyrkjbø kyrkj på Kyrkjbø. Vi hadd invitrt rprsntantar frå politi, brannvsn, politi, ambulans, politikarar og distriktssjf i Trygg Trafikk i Sogn og Fjordan. I tillgg var dt to barndåpar. Vi var vl 100 stk. i kyrkja. Liar i lagt vårt, Hann Kristin Mk Ljotbø, holdt in strk appll. Vi må ha mrksmd på di stor ulukkstala i trafikkn. Mir må gjrast for å hindr at så mang liv går tapt og at så mang vrt skada, sa Mk Ljotbø og vist til tal og statistikkar og kva som kan gjrast. Til døms: midtdlarar, bilblt, sykklhjlm, ndstt fartsgrns, gang og sykklvg, rassikring, rflks, utbtring av vgstandard og handlingssakpand arbid blant born og ung. Ettr applln tnd vi fir lys i globn for di som omkom i trafikkn i vårt fylk i Takkoffrt gjkk til vårt lag i dag. Ettr gudstnsta vart all invitrt på kyrkjkaffi i kyrkjlydshust. Hr var dt rom for mat og prat. Vi mått dkk på mir for vi var ovr 40 som kom. Dtt vart i fin stund. Di som var tilstads i kyrkja og på kyrkjkaffin tykt dt LTN jobba md var it viktig arbid. For liar Hann Kristin Mk Ljotbø var dt in litt spsill dag. Dn 13. mars i 2001 vart sonn Mortn påkøyrd av it vogntog hr på Kyrkjbø, og døydd Hann Kristin Mk Ljotbø (liar) tnnr lys i globn, på markringa av Trafikkskadds dag 20.mars 2011 i Kyrkjbø kyrkj. momntant. Han var ntt fylt 6 år. Dnn hndinga gjord djupt inntrykk på dt vsl lokalsamfunnt. Via gratisavisa Trafikantn har vi følgt planlgging og gjnnomføring av it flott gangvgprosjkt. Så av flir grunnar ynskt vi å ha markringa på Kyrkjbø i år. Årsmøt i Sogn og Fjordan Fylkslag - LTN Sogn og Fjordan Fylkslag hadd årsmøt søndag 20.mars kl i kyrkjlydshust på Kyrkjbø. Vi hadd vanlg årsmøtsakr og var tilsaman 11 stk. (på dlar av møtt). Møtt byrja md varm mat, dilig grytrtt og ris. Så 1 minutts stillht for å minnast omkomn og skadd sist år. Fylksskrtær i FFO i Sogn og Fjordan, Gro Indrbø, holdt innlgg om FFO. Ho snakka om kva FFO r, kva di jobbar md, kvad i står for og aktivittar di har i fylkt. Vårt lag r in av organisasjonan som ligr kontor i FFO sin lokalr. Liar i FFO Sogn og Fjordan Grd Bjørkdal mått mld forfall. I år gjkk Anna Skadal Jonstad ut av styrt. Ho var md og starta lagt vårt i Ei stor takk for hnnar arbid. Ho fkk gåv og blomar. Sigmund Jonstad gjkk også ut av styrt, fkk blomar og i gåv og vi fkk to ny i styrt. Di to ny r: Trj Styv og Ridun Vårdal Vi for 2 år. Mona Olin Uglstad var ikkj på valg. Trond Brandal og Hann Kristin Mk Ljotbø tok bgg attval for 1 år. Dt ny styrt r: Liar Hann Kristin Mk Ljotbø, Trond Brandal, Mona Olin Uglstad, Trj Styv og Ridun Vårdal Vi. Eit trivlg og godt gjnnomført møt. Vi avslutta md kaffi og kak. Anna Skadal Jonstad og Sigmund Jonstad gjkk ut av styrt. Di fkk gåv og blomar. 20 Tm nr