Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog
Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin virker dårlig g( (insulinresistens) nedsatt insulinproduksjon Årsak: arv + miljø 40% risiko for å utvikle type 2 diabetes hvis mor eller far har sykdommen Miljøfaktorer: Magefedme Inaktivitet Kostfaktorer?
Type 2 diabetes Vanligste form for diabetes Ca 350 000 nordmenn har type 2-diabetes. halvparten har type 2-diabetes uten selv å vite om det 350.000 personer er i risikosonen for å utvikle type 2- diabetes (IGT eller IFG). Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år, antagelig pga Økt levealder Mindre fysisk aktivitet it t Mer overvekt/fedme
Fastende blodsu ukker (mmol/ /l) 7,0 61 6,1 IFG DIABETES Normalt blodsukkernivå IGT 7,8 11,1 Blodsukker 2 timer etter inntak av 75 g glukose (mmol/l)
Diabetesrisiko.no Alder KMI (kroppsmasseindeks) Midjemål Er du vanligvis minst 30 minutter fysisk aktiv daglig, i arbeid og/eller fritid? Hvor ofte spiser du grønnsaker, frukt eller bær? Har du noen gang g brukt medisiner mot høyt blodtrykk? Har du noen gang fått påvist høyt blodsukker? Har, eller har noen i din familie hatt diabetes?
Hva er problemet med diabetes? Symptomer og plager Høyt blodsukker: Tørste, økt vannlating, tretthet, uopplagthet, svimmelhet, vekttap, kløe nedentil, osv. Akutt hyperglykemi ( sukkersjokk ) kk ) Lavt blodsukker - insulinføling: Skjelving, svetting, sultfølelse, synsforstyrrelser, prikking rundt munnen, endrede sanseopplevelser, bevissthetsreduksjon, koma Senkomplikasjoner og for tidlig død
Komplikasjoner ved diabetes
Behandling type 2 diabetes Livsstilsbehandling Kostendringer Mosjon Vektreduksjon (Røykeslutt) Tabletter Som øker følsomheten for insulin Som øker insulinproduksjonen Insulin Langsomtvirkende og evt. hurtigvirkende til måltid Langsomtvirkende og evt. hurtigvirkende til måltid Gies oftest som injeksjoner (insulinpenn), alternativt via insulin-pumpe
Forholdet mellom gj.sn. bloglukose og HbA1c Gj.sn n. blodsuk kker (mmo ol/l) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Forholdet mellom HbA1c og gj.sn.blodsukker 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 HbA1c (%) HbA1c (%) Gj.sn.blo dsukker (mmol/l) 3 22 2,2 4 3,8 5 5,4 6 7,0 7 8,6 8 10,1 9 11,7 10 13,3 11 14,9 12 16,5
Problemstillinger AKTIV-studien Er livsstilstiltak like effektiv behandling som insulin til å kontrollere blodsukker og blodlipider? Kan livsstilsbehandling forhindre vektoppgang ved insulinoppstart?...ved type 2 diabetes
Studie design 38 diabetespasienter Tablett behandlet HbA1c 8.0-10.5% BMI > 26 alder < 76 år Livsstilsintervensjon Livsstilsintervensjon + Insulinbehandling Insulinbehandling -6 0 3 6 9 12 Måneder 5 d kostholdsreg. 1 5 d kostholdsreg. 2 Kroppssammensetning Kroppssammensetning
Livsstilsintervensjon trening i gruppe 2 ganger per uke «livsstilskurs» 14 kvelder i løpet av et år 1-2 individuelle veiledninger mht kost og mosjon
Kostveiledning/ Livsstilskurs tema rundt kost, livsstilsendring og diabetes kombinasjon av konvensjonell kostrådgivning og prinsipper fra adferdsterapi undervisningsform: foredrag diskusjon oppgaver veiing hver gang kostråd: Statens ernæringsråds anbefalinger for sammensetning av kosten teori praksis
Trening instruktører fra Idrettshøyskolen gruppeaktiviteter: aerobic svømming gåing/ lett jogg ballspill sirkeltrening lav til middels intensitet 45 min - 1 time per økt oppfordres til mer aktivitet i hverdagen
Insulinbehandling 2-dosebehandling langsomtvirkende insulin, evt. hurtigvirkende Behandlingsmål HbA 1c 7.5% 1c opptrapping av doser etter standardisert prosedyre oppfølging hos sykepleier/lege
Deltagere (AKTIV) ved starttidspunkt 14 kvinner og 24 menn 57 (47-67) år Diabetesvarighet 6 (4-11) år Tablett-behandling med SU og metformin HbA 1c 9,0 (8,1-9,8) % Fastende blodsukker 11,8 (9,6-14,3) mmol/l BMI 30 (28-34) kg/m 2
Endring i HbA 1c (%)
Endring i triglyserider (mmol/l)
Endring i total-/hdl-kolesterol (mmol/l)
Endring i kroppsvekt (kg)
Endring i fettfri kroppsmasse (kg)
Endring i fettmasse (kg)
Konklusjon Livsstilsbehandling (i kombinasjon med tabletter) synes like effektiv som insulinbehandling til å kontrollere blodsukker og blodlipider id Livsstilsbehandling forhindret ikke vektoppgang ved insulinoppstart, men tendens til mindre vektoppgang g større andel av vektoppgangen var fettfri kroppsmasse bedre effekt på triglyserider og HDL-kolesterol
Nye risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Livsstilsintervensjon reduserte også nivå av nye risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som betennelsesstoffer og fettvevshormoner Insulinbehandling alene økte nivåene av mange av disse til tross for at alle behandlingene hadde like god blodsukkersenkende effekt Disse endringene hadde delvis sammenheng med Disse endringene hadde delvis sammenheng med endringer i kroppsvekt
Endringer i vekt og HbA 1c etter avsluttet intervensjon
Oppsummering Livsstilsintervensjon og insulinbehandling påvirker kroppsvekt og risiko for hjerte- og karsykdom ulikt. Mer gunstig å bruke livsstilsendringer enn insulin-behandling til å oppnå god blodglukosekontroll. Effekten av livsstils-intervensjonen i t vedvarte ikke Insulinbehandling kan være uheldige, men av og til nødvendig for å nå behandlingsmålene Videre forskning trengs!
Keep up the good work!