Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2017/4877 / AOD

Torbjørn Espedal Espedalsvegen 1659 4110 FORSAND Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2017/4877 / AOD 10.05.2017 Delegasjonssak RO 15/2017 SVAR PÅ SØKNAD OM UTVIDING AV ATV LØYVE I SAMBAND MED UTBETRING AV DRIFTEVEG VED ØVRE ESPEDALSSTØL I FRAFJORDHEIANE LANDSKAPSVERNOMRÅDE, GNR/BNR, 48/1, FORSAND KOMMUNE Viser til søknad datert 08.05.2017 om utviding av ATV løyve i samband med utbetring av driftevegen ved Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane landskapsvernområde. Forvaltningssekretariatet for Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har etter delegert mynde fatta det dette vedtaket 10.05.2017. Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Brevet er godkjent elektronisk og sendast utan underskrift Vedlegg Løyve Kopi Forsand kommune, Fylkesmannen i Rogaland POSTADRESSE: POSTBOKS 24 N-4748 RYSSTAD BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: POST@SVR.NO SAKSBEH: ALF ODDEN WEB: WWW.SVR.NO

Side 2/6 Vedtak I medhald av 2 og 3, punkt 5.1 i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, samt 48 i naturmangfaldlova, får Torbjørn Espedal utvida eksisterande ATV løyve i samband med frakt av utstyr til utbetring av ein drifteveg ved Øvre Espedalsstøl, gnr/bnr, 48/1 i Forsand kommune. Eksisterande ATV løyve og blir utvida med 6 turar for tidsrommet 01.06-30.10.2017. ATV løyvet 2017 gjeld dermed for inntil 14 turar. Løyvet for dei 6 nye transportane gjeld og for Mindor Holte. ATV løyve blir gjeve med desse vilkåra: Det må takast særleg omsyn for å unngå kjørespor og terrengskadar på stølsvollen til Øvre Espedalsstøl. Dersom det oppstår terrengskadar etter transportane, kan løyvet bli trekt tilbake på kort varsel. Det må innhentast naudsynt løyve frå grunneigar, samt Forsand kommune. Rapportskjema over kor mange transportar som er gjennomførde må sendast inn til forvaltningssekretariatet innan 20.11.2017. Andre vilkår går fram av standard løyve. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagd innan denne fristen. Skriftleg klage skal sendast til SVR, Postboks 24, 4748 Rysstad. Oppgjev kva for eit vedtak det vert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert 08.05.2017. Viser og til AU sak 30/2014 kor eksisterande løyve til bruk av ATV vert gjeve, Styre sak 35/2016 kor det vart gjeve dispensasjon til utbetringa av driftevegen og Delegasjonssak RO 39/2016 der Mindor Holte fekk ei tilsvarande utviding av sitt ATV løyve til Øvre Espedalsstøl. Torbjørn Espedal søker om å få utvida eksisterande ATV løyve og i samband med arbeida med utbetring av ein drifteveg ved Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane landskapsvernområde. Søknaden omfattar transport av drensrør, drivstoff og reiskap opp stølsvegen til Øvre Espedalsstøl. Det søkast om ei utviding på inntil 6 transportar med ATV i løpet av sommaren 2017. Den samla transportstrekningen er på om lag 1 km, og 0.6 km av denne går i Frafjordheiane landskapsvernområde. Søknaden gjeld og for Mindor Holte.

Side 3/6 Kart over kjøretrase langs stølsvegen til Øvre Espedalsstøl Bilete frå stølsvegen Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av 30.01.2004. Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova

Side 4/6 Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og deitilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon 19.12.2003. Direktoratet for naturforvaltning vedtok 30.01.2004 ei mindre endring i verneforskrifta. Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn. I 3, punkt 5.3b. heter det vidare at forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til bruk av motorkjørety på barmark i samband med ei rekke ulike føremål. Omsøkte bruk av ATV på barmark kjem etter vårt syn ikkje inn under tiltaka i 3, punkt 5.3b og krev derfor dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova for å kunne gjennomførast. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderingan av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Verneområdestyret har i styresak 6/16, delegert avgjerdslemynde for dispensasjonssøknadar i kurante saker til verneområdeforvaltarane. I tråd med punkt 6.2 i vedtektene for verneområdestyret omfatter dette: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Vurdering

Side 5/6 Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsstyresmakta må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Stølsvegen frå innmarka på Øvre Espedal til Øvre Espedalsstøl er om lag 1km lang, og den øvre halvdelen ligg innafor Frafjordheiane landskapsvernområde. Stølsvegen vart først opparbeid tidleg på 1900-talet, men vart oppgradert i 2003 ved hjelp av gravemaskin. Stølsvegen har ei breidd på 2-2.5m og har markerte grøfter på begge sider. Vegbana består av eit dekke med grus og grov stein. Vegen er bratt og har stadvis ei stigning på om lag 20%. Vegbana har stadvis skadar frå vasserosjon. Det har vore gjeve løyve til bruk av ATV etter denne vegen sidan 2012, og under synfaringer i 2014, 2015 og 2016 er det ikkje påvist kjørespor. Øvre Espedalsstølen ligg på ein open stølsvoll om lag 460 moh. Områda rundt stølsvollen består av ein mosaikk av myr og gamal lynghei som delvis er attvaksen med einer. I områda utanfor stølsvegen og stølsvollen veks det ein open beitepåverka fjellbjørkeskog med store innslag av einer. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret sidan 1990-talet. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Øvre Espedalsstøl den tida dei hadde sendar. Heller ikkje seinare registreringar i www.dyreposisjoner.no har vist at det har vore reinsdyr i Frafjordheiane. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i nærleiken av Øvre Espedalsstølenen. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no), samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase (www.askeladden.no), samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Her er det registrert to setervollar frå førreformatorisk tid om lag 40 m søraust og 9 m nordvest for det aktuelle påbygget. Vernestatusen for desse lokalitetane er uavklart. I tillegg er det registrert 11 SEFRAK registrerte bygningar på Øvre Espedalsstølen, 8 stk. i verdiklasse B og 3 stk. i verdiklasse C. Ingen av desse registrerte objekta vil bli påverka av den omsøkte motorferdsla. Det er ein del fotturistar i området, og motorferdsla vil kunne medføre forstyrringar i ein periode midt på sommaren når dei fleste transportane skal gjennomførast. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det står 13 stølshus/hytter og 3 uthus på Øvre Espedalsstøl. I tillegg går turstien mellom Øvre Espedal og Frafjord forbi stølen. Denne stien følgjer den omsøkte kjøretrasen mellom Øvre Espedal og Øvre Espedalsstøl. Det går og merka turstiar mellom Øvre Espedalsstøl og Fannafjellet og mellom Øvre Espedalsstøl og Frafjord. Det er ikkje gjennomført registreringar av bruken av desse turstiane, men bruken er relativt avgrensa. Det er gjeve ein annan dispensasjon til bruk av ATV opp til stølen. Dei gjeldane ATV løyva har ikkje medført kjørespor, og det er heller inga grunn til å tru at 6 turar i tillegg vil gje skadar på terrenget. Transportane vil medføre økt forstyrring av dyreliv og fotturistar under ein avgrensa periode i juli. Samstundes vil tidsrommet med økt forstyrring være avgrensa, og vil skje på ei tid

Side 6/6 på året kor aktuelle artar er relativt lite sårbare for slike forstyrringar. Omfanget av fotturismen i området er også såpass avgrensa at transportane i liten grad skaper konfliktar. Den omsøkte motorferdsla vil derfor, etter forvaltningssekretariatet si vurdering, berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. 12 omhandlar miljøforsvarlege teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til behovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av ATV som det beste alternativet. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Den omsøkte motorferdsla er såpass avgrensa i omfang at forstyrringane den medførar må kunne karaktriserast som kortvarige og forbigåande. Transportane vil derfor berre i liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde. Tiltaket kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet i verneområdet.