Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OGFRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr:2014/469-0 Saksbehandler:Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Stavanger Røde Kors Hjelpekorps - Søknad om dispensasjon til motorferdsle til øvingskjøring i Frafjordheiane landskapsvernområde Forvalters innstilling I medhald av 2, 3, punkt 5.1 og 3, punkt 5.3a i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, får Stavanger Røde Kors Hjelpekorps løyve til å bruke snøskuter til kjentmannsturar i Frafjordheiane landskapsvernområde. Løyvet gjeld for to årlege kjentmannsturar etter kvar av desse rutene: - Høgaleite - Blåfjellenden - Høgsleite Sandvatn - Lortebu - Høgaleite Langavatn. Turane til Langavatn kan forlengast til Varmekro om det er behov. Her skal kjøreruta gå raskaste veg ut av verneområde. Løyve gjeld fram til og gjeld for inntil 4 snøskutarar Løyvet blir gjeve med desse vilkåra: Kjentmannsturane skal gå etter stikka vinterløyper. Ut over dette er patruljering av dei stikka løypene ikkje tillete. Kjentmannsturane skal varslast, gjennomførast og rapporterast etter retningslinjene frå Miljødepartementet. Alle kjentmannsturane må gjennomførast seinast 30 april kvart år. For å unngå konfliktar med brukarane av skiløypene mellom turisthyttane bør ein så langt det er mogleg unngå at kjentmannsturane blir gjennomført i vinterferien eller påskeferien. Andre vilkår går fram av standard løyve. Det blir ikkje gjeve løyve til kjøring i Fidjadalen og Blåstøldalen.

2 Saksopplysninger Bakgrunn for søknaden Viser til søknad og øvingsplan frå Stavanger Røde Kors Hjelpekorps datert , og uttale frå Sirdal lensmannskontor datert Stavanger Røde Kors Hjelpekorps søker om løyve til bruk av snøskuter i samband med kjentmannsturar i Frafjordheiane landskapsvernområde. Søknaden omfattar til saman 18 kjentmannsturar fordelt på dei tre turisthyttene Blåfjellenden, Langavatn og Sandvatn, samt ein radiostasjon ved Varmekro. Søknaden omfattar og kjentmannsturar i områda Høgaleite, Fidjadalen, Lysebekk og Blåstøldalen. Dei omsøkte kjørerutene er vist på kart under. Kart over omsøkte kjøreområder og kjøreruter: Høgaleitet Blåfjellenden/Sandvatn, Sandvatn Lortebu, Fidjadalen og Blåstøldalen Kart over omsøkte kjøreruter: Langavatn - Varmekro

3 Søker opplysar at formålet med kjentmannsturane er å vurdere skredfare og isen på kjente kryssingspunkt. På denne måte vil ein kunne bedømme kjøreforhold i forhold til tryggleiken til både egne mannskap og turfolk. Turane er og viktige for å være kjent med kjøreforholda før eventuelle redningsoppdrag. Det er svært viktig at skuterførarane er godt kjent i område for å kunne utføre arbeide på ein sikker og effektiv måte. Søknaden er anbefalt av Norges Røde Kors, Avdeling for Nasjonal beredskap og hjelpekorps. Dette brevet er datert og følgjer søknaden. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars Naturmangfaldlova. Rundskrivet Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøskuter i utmark og verneområder Miljøverndepartementet Retningslinjer for øvingsplanane til fjellredningsgruppene og den frivillige redningstenesta (FORF) i verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, utarbeidet av Agder politidistrikt, Rogaland politidistrikt, Statens Naturoppsyn og forvaltingssekretariatet i SVR 16. september Uttalelse til søknader om øvelseskjøring i SVR, Sirdal lensmannskontor Plan for øvingsvirksomhet/vurdering av beredskapsbehovet i Setesdal Vesthei og Ryfylke landskapsvernområde, samt Frafjordheiene. Utarbeidet for Rogaland Politidistrikt, Sirdal lensmannskontor På bakgrunn av Politiet sine uttaler vil handsaminga av søknadene skje innanfor desse rammene: Kvar redningsgruppe kan få inntil 6 kjentmannsturar Eventuelle løyve til kjentmannsturar blir avgrensa til traseane til turistforeininga sine vinterløyper, andre kvista skiløyper og ubrøyta vegtrasear. Eksisterande kvista vinterløyper er vist på kartet under. Kart over kvista løyper i Frafjordheiane

4 Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn. I 3, punkt 5.3, bokstav a. heter det vidare at forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til bruk av båt med motor, motorkjøretøy på frosen eller snødekt mark, eller luftfartøy i samband med øvingsverksemd. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under 3 punkt 5.1, og krev derfor dispensasjon for å kunne gjennomførast, jamfør 3, punkt 5.3, bokstav a. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen, og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i denne delen av Frafjordheiane den tida dei hadde sendar. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det registrert eit villreintrekk vest for Langavatn og eit ved Sandvatn. Den omsøkte motorferdsla kjem i kontakt med desse villreintrekka, men slik villreinens områdebruk er i dag, vil det ikkje oppstå ei konflikt. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( samt eit nyleg utarbeida viltkart for Sirdal kommune. Kunnskap om jaktfalk baserar seg og på samtale med Seniorrådgjevar Odd Frydenlund Steen hos Fylkesmannen i Telemark, samt eit bredt utval av faglitteratur om rovfugl. På viltkartet for Sirdal kommune er det registrert informasjonen om trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 og andre verdifulle arter i det aktuelle område. I område aust for Sandvatn og om lag 400m frå vinterløypa mellom Sandvatn og Lortebu er det registrert to hekkelokalitetar for jaktfalk. Jaktfalk er oppført som nær truga (NT) i Norsk raudliste for arter 2010, Denne arten er svært sårbar for forstyrringar i nærleiken av reirplassen. Egglegging skjer i midten av april, men jaktfalken oppheld seg i reirområdet nokre veker før dette, og blir særleg aktiv om lag tre til fem veker før egglegging. Ettersom jaktfalken framleis hekkar på staden etter at vinterløypa

5 har vore kvista i om lag 20 år, er det mykje som tydar på at ferdsla på løypa ikkje utgjer noko større trugsmål mot hekkelokaliteten. Forvaltningssekretariatet har ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk raudliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Samstundes er denne delen av Frafjordheiane eit viktig område for friluftslivet og er mykje brukt av skituristar. At ålmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom eit tradisjonelt og enkelt friluftsliv er og eit av føremåla med vernet av Frafjordheiane. Når det i tillegg gjennom NINA sitt forskingsprosjekt Motorferdsel og samfunn er dokumentert at ein stor del av skituristane oppgjev at deira naturoppleving blir forringa når dei møter snøskuterar, meiner forvaltningsmyndigheita at det bør stillast vilkår i løyvet som reduserar møta mellom snøskuterar og skituristar mest mogleg. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det er få private hytter i området. Det er ein del motorferdsle i område frå før i samband med transport av ved og proviant til dei tre turisthyttene, samt kvisting av skiløyper. Norsk Folkehjelp i Strand og Forsand gjennomførar og ein kjentmannstur i året til turisthyttane. I tillegg har dei fleire turar til radiosendaren på Varmekro ettersom dei har ansvaret for drifta. Det er også mange skiløparar som nyttar dei tre turisthyttene i vintersesongen frå 15.2 til 1.5. I 2010 var det registret 450 overnattingar på Sandvatn, 120 på Blåfjellenden og 100 på Langavatn. I tilegg går mange på dagstur til Sandvatn. Sjølv om denne delen av Frafjordheiane er eit potensielt leveområde for villrein, og det er ein del både motorisert og ikkje motorisert ferdsle i område frå før, vurderer ikkje forvaltningsmyndigheita den samla belastninga som urovekkjande høg. Etter forvaltingsstyresmakta sitt syn vil den omsøkte motorferdsla i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. Om villreinen skulle endre sin områdebruk og på nytt ta i bruk Frafjordheiane, må desse løyva takast opp til ny vurdering. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Stavanger Røde Kors Hjelpekorps har ei viktig rolle i beredskapen i område. Forvaltningsstyresmakta har forståing for at dei har behov for å bli kjente i område og at noko av øvingsverksemda må gjennomførast i verneområde, og ønskjer å legge til rette for at slike øvingar kan gjennomførast utan at det kjem i konflikt med verneføremål og verneverdiar. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Stavanger Røde Kors Hjelpekorps har ikkje fått løyve til alle kjørerutene dei har søkt om. Dette skyldes Politiet sitt innspel om at øvingskjøringa bør skje etter dei kvista løypene kor både ferdsla og behovet for redningsoppdrag er størst. Dersom det etter denne løyveperioden skulle vise seg at det likevel er stort behov for kjentmannsturar på strekninga Fidjadalen - Blåfjellenden Langavatn, kan forvaltningsstyresmakta i samråd med Politiet vurdere om eksisterande løyve skal supplerast med denne ruta. Konklusjon Den omsøkte motorferdsla vil i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde og kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Den omsøkte motorferdsla må og sjås på som eit viktig tiltak for å sikre ein god beredskap og godt førebudde redningsmannskap.

6