SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL ETABLERING OG MERKING AV STI VED MÅNAFOSSEN I FRAFJORDHEIANE LANDSKAPSVERNOMRÅDE, GNR/BNR, 60/1, GJESDAL KOMMUNE

Transkript

1 Eivind Haaland Eikeskogvegen DIRDAL Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2017/9306 / AOD Delegasjonssak RO 42/2017 SVAR PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL ETABLERING OG MERKING AV STI VED MÅNAFOSSEN I FRAFJORDHEIANE LANDSKAPSVERNOMRÅDE, GNR/BNR, 60/1, GJESDAL KOMMUNE Viser til søknad datert om dispensasjon til å etablere og merke sti i Frafjordheiane landskapsvernområde. Forvaltningssekretariatet for Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har etter delegert mynde fatta det dette vedtaket Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Brevet er godkjent elektronisk og sendast utan underskrift Kopi Gjesdal kommune, Fylkesmannen i Rogaland POSTADRESSE: POSTBOKS 24 N-4748 RYSSTAD BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: POST@SVR.NO SAKSBEH: ALF ODDEN WEB:

2 Side 2/5 Vedtak I medhald av 2, 3, punkt 1.1 og 3, punkt 1.3, bokstav d i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, får Eivind Haaland dispensasjon til å etablere og merke en sti ved Månafossen, gnr/bnr, 60/1 i Gjesdal kommune. Dispensasjonen gjeld etablering og merking av ein sti på om lag 200 m vestover frå Månafossen. Rydding av vegetasjon langs stien kan gjennomførast utan søknad. Dispensasjonen blir gjeve med desse vilkåra Merkinga skal skje i samsvar med «Merkehandboka». Dersom det oppstår slitasje på vegetasjon og/eller erosjon i stitraseen, må det iverksettast tilretteleggingstiltak som mellom anna klopplegging og drenering. Slike tiltak skal skje i samråd med forvaltningsstyresmakta. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagd innan denne fristen. Skriftleg klage skal sendast til SVR, Postboks 24, 4748 Rysstad eller post@svr.no. Oppgjev kva for eit vedtak det vert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Bakgrunn for søknaden Syner til søknad datert og synfaring saman med med søker Eivind Haaland søker om dispensasjon til å etablere og merke ein sti vest for Månafossen i Frafjordheiane landskapsvernområde. Stien har ein lengde på om lag 700 mog om lag 200 m av stien ligg i verneområdet. Stien går frå toppen av ein nyetablert Via Ferata utanfor verneområdet, og fram til Jæren Friluftsråd sin sti til Månafossen og Mån. Heile stien går på søker sin eigedom. Kart over stitrase

3 Side 3/5 Foto frå stitrasen i verneområdet Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova

4 Side 4/5 Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og deitilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Opparbeiding av nye turstiar og løyper blir regulert av verneføreskrifta 3, punkt 1.3, bokatav d. Her heter det at det etter søknad kan gjevast løyve til «Opparbeiding, merking og sikring av nye turstier og løyper». Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering må det omsøkte tiltaken ha dispensasjon etter 3, punkt 1.3, bokatav d, for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Verneområdestyret har i styresak 6/16, delegert avgjerdslemynde for dispensasjonssøknadar i kurante saker til verneområdeforvaltarane. I tråd med punkt 6.2 i vedtektene for verneområdestyret omfatter dette: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Det er etablert ein forvaltningspraksis i høve til etablering av stiar i Frafjordheiane landskapsvenområde. I styresak 35/2016 fekk Øvre Espedal Velforeningløyve til å etablere 1 km sti ved Øvre Espedalsstøl. Forvaltningsplanen for Verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane fr å 2015 omtalar etablering og merking av stiar i kapittel på side 44. Her går det fram at; etablering av nye løyper, omlegging av eksisterande løyper, utlegging av erosjonsvern og bygging av bruer er søknadspliktige. Det står og at Verneområdestyret ønsker å ha ein dialog i forkant av søknader om dispensasjonar til slike tiltak. Vidare heter det at løypenettet skal leggjast slik at det blir liten konflikt med verneomsyn. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Delen av den omsøkte stitrasen som går i verneområdet ligg om lag 280 moh, rett vest for Månafossen. Stitrasen går i eit litt fuktig og myrlendt terreng. Vegetasjonen i området er relativt artsfattig og består i hovudsak av lyng og grasartar med ein del kratt av einer og fjellbjørk.

5 Side 5/5 Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nnærsjeldne nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle nær trua naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne i nærleiken av den aktuelle byggeplassen. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Månafossen bli besøkt av om lag fotturistar i året, så ferdselen i området er svært stor. Det er lite ferdsel i områdea utanfor hovudstien, men det er alt eit tydeleg tråkk der det nå se søkt om å etablere ein ny sti. Utanom eit gjerde og installasjonar langs turstien til Månafossen/Mån er det ikkje andre tekniske inngrep i området. Det er vanskeleg og vurdere kor stor ferdsla på den nye stien vil bli. Om Via Ferataen bli ein suksess kan stien bli mykje brukt, men det kan og hende at ferdsla bli avgrensa. Ettersom stitraseen går i eit relativt fuktig terreng, er det sett som vilkår at stien må kloppleggast dersom det oppstår slitasje. Ein vurderar det som mest hensiktsmessig og vente med ei eventuell klopplegging til ein får oversikt over omfanget av ferdsel og slitasje langs stien. I og med at stistrekningen i verneområdet er svært kort og ligg heilt inntil ein stor sti, blir det nye inngrepet vurdert til å ikkje påvirke naturmangfaldet i området i særleg grad. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurderer det er det er det vanskeleg å få lagt stitraseen heilt utanom fuktige områder. Det er derfor å foretrekke at stien går i rett linje gjennom verneområdet. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Den nye stien er kort og vil berre i svært liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane knytt til landskapet i Frafjordheiane landskapsvernområde. Tiltaket er heller ikkje av eit slik omfang at det vurderast til å være i strid med verneføremålet.