Delegert vedtak 95/18

Transkript

1 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Delegert vedtak 95/18 Forsand kommune Fossanvegen FORSAND Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 95/18 Utvalgssak Møtedato Delegasjonssak RO 54/2018 Innvilga søknad om dispensasjon til flaumførebygging, vedlikehaldsarbeid og motorferdsel på turstien til Røssdalsvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 68/1, Forsand kommune Viser til søknad datert om dispensasjon til flaumførebygging og motorferdsel på turstien til Røssdalsvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde. Forvaltningssekretariatet for Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiene har etter delegert mynde fatta det dette vedtaket Med vennleg helsing Alf Odden Verneområdeforvaltar SVR Brevet er godkjent elektronisk og sendast utan underskrift Kopi Forsand kommune, Fylkesmannen i Rogaland

2 Vedtak I medhald av 2, og 3, punkt 1.1 i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde og 48 i naturmangfaldlova, får Forsand kommune dispensasjon til å gjennomføre mindre flaumførebyggingstiltak i to bekkeløp over ein samla strekning på om lag 60 m. Føremålet er å hindre flaumskadar på turstien til Røssdalsvatnet, gnr/bnr 48/1 i Forsand kommune. Flaumførebyggingstiltaka kan omfatte: Plastring av sidene bekkeløpet med dei største steinane i bekken Fjerne lausgrus frå bekkeløpa og køyre denne bort Gjennomføringa av tiltaka må skje skånsamt slik at det ikkje oppstår ytterlegare skader på terrenget. Tiltaka som er merka Ny 1 og Ny 2 i søknaden ligg utanfor grensa til Frafjordheiane landskapsvernområde og kan derfor ikkje handsamast etter verneføreskrifta. I medhald av 2, og 3, punkt 1.2, bokstav d i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde kan Forsand kommune gjennomføre vedlikehaldstiltak på to korte strekningar på turstien til Røssvatnet, gnr/bnr 48/1 i Forsand kommune. I verneføreskrifta blir det presisert at tiltaka ikkje må være av ein slik art at turstien endrar bruk og funksjon. Påføringa av grus på desse to strekningane må avgrensast slik at standarden ikkje hevast i høve til tilstanden før flaumskadane hausten Turstien har allereie i dag ein høg standard, og verneområdestyret ønskjer ikkje ei ytterlegare oppgradering. I medhald av 2 og 3, punkt 5.1 i Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, samt 48 i naturmangfaldslova får Forsand kommune dispensasjon til naudsynt motorferdsel for å gjennomføre vedlikehaldstiltak på turstien til Røssvatnet, gnr/bnr 48/1 i Forsand kommune. Dispensasjonen omfattar bruk av liten gravemaskin, samt bruk av ATV eller liten traktor med tilhengar. Dispensasjonen gjeld for inntil 10 dagar i tidsrommet Vedlikehaldsarbeida og motorferdsla skal gjennomførast over så kort tid som råd, slik at tiltaket blir til minst mogleg sjenanse for brukarane av området. Motorferdsla må skje på ein skånsam måte slik at det ikkje oppstår køyreskadar på terrenget. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til Verneområdestyret for SVR Pb. 788 Stoa, 4809 Arendal. Oppgi kva for eit vedtak det vert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Bakgrunn for søknaden Syner til søknad datert , samt vedtak til liknande tiltak på staden i Delegasjonssak RO 19/2018.

3 Forsand kommune søker om dispensasjon til å gjennomføre flaumførebyggande tiltak ved turstien til Røssdalsvatnet, samt nødvendig motorferdsel for og gjennomføre tiltaket. Det søkast og om å få bruke grusmassar frå flaumførebygginga til å utbetre dekke på turstien der dette er ujamt. Hausten 2017 og vinteren 2018 har flaumvatn medført store skader på turstien til Røssdalsvatnet. Dette vart hausten 2018 utbetra av Øvre Espedal grunneigar lag på oppdrag frå Forsand kommune. Utbetringsarbeida blir rapportert til å være gjennomført på ein svært god måte. Under gjennomføringa av tiltaket vart ein merksam på ennå ein bekk kor det var overhengande fare for nye flaumskadar på turstien. Bekken finn stadig nye løp som leder vatn ned mot turstien på nye stader. Det er derfor nødvendig med tiltak raskt slik at tur stien ikkje blir påført ytterlegare skader. Det søkast om desse tiltaka: Ny 1: Nedlegging av to mellomstore dreneringsrøyr på tvers av turstien ved nytt bekkeløp. Ny 2: Nedlegging av eit nytt dreneringsrøyr på tvers av turstien. Ny 3: Plastring av sidene bekkeløpet med dei største steinane i bekken, samt å fjerne lausgrus frå bekkeløpa Bruke grusmassar frå flaumførebygginga til å utbetre dekke på turstien på strekningane som vart utbetra tidlegare i haust. Av tiltaka det er søkt om er det berre delar av Ny 3 og påføringa av grus på turstien som er lokalisert innanfor grensa til Frafjordheiane landskapsvernområde, og såleis treng dispensasjon frå verneføreskrifta for å kunne gjennomførast. Forsand kommune søker og om å få bruke ein mindre gravemaskin samt traktor med tilhengar for og gjennomføre tiltaka. Kartfesting av tiltaka langs turstien til Røssdalsvatnet

4 Bekkeløp som er oppfylt av erosjonsmassar. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante- og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Graving og bortkøyring av masser blir regulert av verneføreskrifta 3, punkt 1.1. Her heter det at «det ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verke inn på landskapets art eller karakter». Heller ikkje i verneføreskrifta sin 3, punkt 1.2 eller punkt 1.3, finns det heimlar som omfatter dette tiltaket.

5 Ettersom verneføreskrifta ikkje inneheld ein særskilt dispensasjonsheimel for dei omsøkte flaumførebyggingstiltaka, er det naudsynt med dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova om tiltaka skal kunne gjennomførast. Motorisert ferdsel i verneområdet vert regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn. I 3, punkt 5.3. bokstav b. heter det vidare at forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til bruk av møtorkjørety på barmark i samband med frakt av «sjuke, skadde og daude husdyr, frakt av elgslakt og skogsdrift». Ettersom verneføreskrifta ikkje inneheld ein særskilt dispensasjonsheimel for den omsøkte motorferdsla, er det naudsynt med dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova om tiltaket skal kunne gjennomførast. Vedlikehaldstiltak på stiar blir regulert av verneføreskrifta 3, punkt 1.1. Her heter det at «det ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verke inn på landskapets art eller karakter». Vidare heter det i 3, punkt 1.2, bokstav d at reglane i punkt 1.1 ikkje er til hinder for «vedlikehald av vegar og anlegg som ikkje fører til endra bruk eller funksjon». Vedlikehald av turstien til Røssdalsvatnet kan dermed gjennomførast utan søknad, men forvaltningsstyresmakta vil gje tydelege føringar for gjennomføringa av tiltaket slik at det blir gjennomført innanfor rammene til verneføreskrifta. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderingan av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. Verneområdestyret har i styresak 6/16, delegert avgjerdslemynde for dispensasjonssøknadar i kurante saker til verneområdeforvaltarane. I tråd med punkt 6.2 i vedtektene for verneområdestyret omfattar dette: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet.

6 Det er etablert ein forvaltningspraksis i høve til bruk av drone i Frafjordheiane landskapsvernområde gjennom handsaming av fleire søknader knytt til vedlikehald av turstien på Kjerag. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsstyresmakta må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Turstien i Røssdalen ligg 130 moh og går gjennom eit landskap som vekslar mellom halvopne myrområde og tettare lauvskogskratt. Sjølve turstien er oppgrusa og har ei breidde på om lag 2n. Denne delen av Frafjordheiane har i svært liten grad vore brukt av villrein dei siste åra. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011) og seinare observasjonar i Kunnskap om naturmangfaldet i området baserer seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter som kan ta skade av vedlikehaldsarbeida på stien.. Det er heller ikkje informasjon om utvalde naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som vil bli nemneverdig påverka av tiltaket. Kunnskap om kulturminne i området baserer seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Det er ikkje registrert kulturminne i nærleiken som kan ta skade av vedlikehaldsarbeida. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Flaumførebygginga og motorferdsla skal skje rett ved turstien til Røssdalsvatnet. Det er mykje ferdsle i område og ein reknar med at 5000 personar besøker Røssdalen i løpet av barmarkssesongen. Det er ikkje gjeve løyve til helikoptertransportar eller anna motorferdsel i dette område. I og med at det ikkje er registrert sårbare artar og naturtypar i på staden, vil flaumførebygginga og motorferdsla, etter forvaltningssekretariatet si vurdering, berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. Flaumførebygginga er eit naturinngrep, men tiltaket har svært lite omfang og vil i liten grad være synleg frå turstien. 12 omhandlar miljøforsvarlege teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til faren for nye erosjonsskadar som vart observert under synfaringa, er dei omsøkte flaumførebyggingstiltaka naudsynte for og hindre vidare skadar. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Dei omsøkte flaumførebyggingstiltaka er såpass avgrensa i omfang at må kunne karakteriserast som bagatellmessige. Tiltaka vil derfor berre i liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde. Tiltaka kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet i verneområdet.

7 Den omsøkte motorferdsla er såpass avgrensa i omfang at forstyrringane den medfører må kunne karakteriserast som kortvarige og forbigåande. Transportane vil derfor berre i liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Frafjordheiane landskapsvernområde. Motorferdsla kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet i verneområdet. Det leggast og vekt på at tiltaka og motorferdsla er naudsynt med tanke på hindre ytterlegare erosjonsskader ein mykje brukt tursti.