28/2011: Organisering av høgskolens fagavdelinger oppfølging av vedtak om etablering av Den norske film- og fjernsynskolen



Like dokumenter
Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

Næringslivsseminar 8. november Presentasjon av HiL Av rektor Bente Ohnstad

Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året mars 2013

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Studieplan 2017/2018

HØRINGSNOTAT - ORGANISERING AV HØGSKOLENS

Fakultet for kunstfag


Innovasjonsplattform for UiO

Handlingsplan for studentrekruttering

Strategi og strukturprosessen videre

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Kvalitetsrapport for TVF, 2010

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieplan 2012/2013

Strategisk plan UTKAST

Høringsuttalelse fra Avdeling Vernepleie - Organisering av UiT Norges arktiske universitet

Innspill til faglig organisering ved NTNU

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2011/2012

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Studieplan 2010/2011

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

ARBEIDET MED MULIG FUSJON HIL OG HH

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: Emne: Til: Fra:

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Milepælsplan for arbeidet med søknad om fusjon av Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer

Sterkere sammen. Strategi for

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

UNIVERSITETET I BERGEN

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Studieplan 2004/2005

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Studieplan 2005/2006

STYR ESAK# 50/13 STYREMØTET DEN FARGE VED AVDELING FOR DESIGN: BETENKNING

Modell for styring av studieporteføljen

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

Underveisrapport OU-arbeidet ved det nye SV-fakultetet

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Styret Sykehusinnkjøp HF

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Strategisk plan

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Etablering av et fakultet for kunst, musikk og design ved UiB fase III

Forskningsstrategi

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Innkalling og agenda Oppnevning av nye varamedlemmer til styret 4. 48/17 17/ Navn på fakultet for audiovisuelle fag 5

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

UNIVERSITETET I BERGEN

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av

Høring om forslag til ny organisasjons- og beslutningsstruktur ved UiO

70/13: Planrammer for budsjett 2014 og prognoser for perioden

Oppfølging etter Losby

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

Overordnet beskrivelse av fusjonsprosessen SiTel SIBV

Kvalifikasjonsrammeverket

Gjennomgang av organisering og mandater for sentrene på HSL-fakultetet

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

UiT Ved universitetsledelsen Tromsø

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

over i satser frem V

HØRINGSUTTALELSE. Høringsuttalelse fra Norsk Studentunion HØRINGSSVAR TIL FORSLAG OM ETABLERING AV SENTRE. Norsk Studentunion

Styre- og utvalgsarbeid sekretærens oppgaver og rolle

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Protokoll fra møte i Høgskolestyret 11. desember 2012 Kl

Høgskolen i Telemark Styret

Sentral handlingsplan 2013

Studieplan 2013/2014

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Transkript:

Møtedato 28.04.2011 Saksbehandler Lars Petter Mathisrud Arkivreferanse 28/2011: Organisering av høgskolens fagavdelinger oppfølging av vedtak om etablering av Den norske film- og fjernsynskolen Forslag til vedtak 1. Høgskolestyret vedtar at Den norske film og fjernsynsskolen etableres med virkning fra 01.01.2013 som en avdeling ved Høgskolen i Lillehammer, i tråd med føringer gitt i vedtak i sak 92/10. Ved etableringen består avdelingen av fag og studiemiljøer ved Den norske filmskolen og de praktiske fjernsynsfagene fra Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap (dokumentar, flerkamera og produksjonsledelse), samt administrasjon og tekniske staber fra begge avdelingene. Styret ber om at det utarbeides en milepælsplan for etablering av den nye skolen med bakgrunn i Grunnlagsdokument for etablering av Den norske film- og fjernsynskolen. Styret bes om å bli orientert om planen. 2. Studiemiljø innen kulturprosjektledelse og film- og fjernsynsvitenskap blir en del av den nye avdelingen for samfunnsfag fra 01.08.2011. Styret ber om at navnet på den nye avdelingen vurderes på nytt med utgangspunkt i å synliggjøre den samlede fagporteføljen. Bakgrunn Det vises til styrets vedtak i sak 92/10 punkt. 2: Styret vedtar som målsetting å etablere Den norske film- og fjernsynsskolen (Dnff) fra 01.01.2013. Ambisjonen er at Dnff med grunnlag i høgskolens avdeling for TV-utdanning og Den norske filmskolen skal utvikles til å bli den høyeste kunstfaglige utdanning innen sitt område i Norge. Styret ber om at følgende avklares og forelegges styret senest til styremøte 27. april 2011: a. hvilke fagområder og studiemiljøer som skal knyttes til Dnff, b. organisatorisk innplassering innenfor den vedtatte organisasjonsstrukturen for fag-/studiemiljøer som ikke skal knyttes til Dnff c. en plan for utvikling og etablering av den nye avdelingen som beskriver prosessen, tidsplan og organiseringen av utviklingsarbeidet. Behandling av saken Med bakgrunn i styrets vedtak ble det i januar og februar gjennomført en omfattende prosess som i all hovedsak var knyttet til nødvendige avklaringer ift. punkt a og b i vedtaket. Det har gjennom hele prosessen med å vurdere organiseringen av film- og fjernsynsfagene ligget til grunn at de eksisterende fag ved Den norske filmskolen skulle inngå i den nye avdelingen. Dette innebærer at prosessen i januar og februar var begrenset til avklaringer ved TVF. 1

Det har vært gjennomført studievise prosessmøter (tre på hvert studium) og plenumsmøter i tillegg til ukentlig oppfølging på studieledermøter. Med bakgrunn i dette har alle studiemiljøer ved TVF gitt skriftlige innspill som har vært behandlet i avdelingsstyret, i tillegg har dekanen utarbeidet en innstilling basert på innspillene og avdelingsstyrets behandling (alle innspill og vedtak i saken følger vedlagt). I tillegg til prosessen på TVF ble det satt sammen en koordineringsgruppe bestående av dekanene ved TVF og Dnf, Hege Michelsen og Thomas Stenderup, to representanter fra fagforeningene, Gro Vassbotten (NTL) og Jan Anders Diesen (Forskerforbundet), og prorektor Jens Uwe Korten som leder, samt Lars Petter Mathisrud som sekretær for gruppen. Hensikten med denne gruppen har først og fremst vært å følge opp prosessen og være en arena for å diskutere problemstillinger som har kommet opp gjennom prosess på avdelingene. Gruppen har gjennomført to møter, men ikke vært fulltallig ved noen av møtene. Innspillene fra de ulike studiemiljøene ved TVF støtter opp om ideen med å etablere Den norske film- og fjernsynskolen, men det uttrykkes også forbehold og bekymringer ift. både prosessen mot, og innholdet i den nye skolen. Dette er godt oppsummert innstillingen fra dekan Hege Michelsen (vedlagt), men går forenklet fremstilt på følgende: Kulturprosjektledelse; ønsker primært en tresøyle-modell som skissert i Aaberge-utvalget. Film og fjernsynsvitenskap - vil sikre fjernsynsfagenes tilhørighet og likeverd i DNFF for å akseptere innplassering på ny avdeling. Produksjons- og prosjektledelse - ønsker primært en tresøyle-modell som skissert i Aaberge-utvalget Dokumentarfilmproduksjon - foreslår modell for DNFF, til videre diskusjon, og ønsker nytenkning Flerkameraproduksjon - tydeliggjør kunstfaglige utfordringer Alle studiemiljøene påpeker viktigheten av godt samarbeid mellom teoretiske- og praktiske fag. Med bakgrunn i TVFs behandling av saken har det i mars og april vært jobbet med oppfølging og etablere grunnlag for det videre arbeidet. Ledelsen har i dialog med avdelingene, utarbeidet et grunnlagsdokument for det videre arbeidet. Det har vært gjennomført et felles møte mellom ledergruppene ved TVF og DNF og ledelsen med dette som utgangspunkt. Ved Dnf så er det gjennomført et informasjonsmøte for alle ansatte 11. april. Det er videre planlagt et felles informasjonsmøte for alle ansatte ved begge avdelingene 10. mai, og et felles oppstartsseminar for den videre prosessen i slutten av august. Når det gjelder kulturprosjektledelse og film- og fjernsynsvitenskap samt doktorgradsområdet visuelle medier så har de vært invitert inn og deltatt i arbeidsgruppen som jobber med etableringen av den nye avdelingen for samfunnsfag fra første møte. Forslaget til vedtak har vært drøftet med de hovedtillitsvalgte i IDF møte 13. april 2011, i det samme møtet har hovedverneombudet hatt mulighet til å gi sine innspill og kommentarer til prosessen. Hverken hovedtillitsvalgte eller hovedverneombud hadde merknader til saken eller forslag til vedtak. 2

Høgskoledirektørens vurderinger og konklusjon Det har vært jobbet med ønsket om å styrke film- og fjernsynsutdanningene ved høgskolen over tid. Allerede i styrevedtak fra 10. juni 2008 vedtok styret en felles avdeling for film- og fjernsynsfag. Det viste seg at dette vedtaket ikke var tilstrekkelig fundamentert ved fagavdelingen og i film- og fjernsynsbransjen. Vedtaket ble senere trukket tilbake og det ble nedsatt utvalg som fikk som mandat å vurdere den fremtidige organiseringen av film- og fjernsynsutdanningen. Prosessen har med andre ord gått over lang tid. Med de siste prosesser som har vært gjennomført ved TVF og i samarbeid mellom høgskoleledelsen og avdelingsledelsen ved DNF og TVF er det nå enighet om målet og hvilke fagmiljøer som skal være en del av den nye skolen fra 2013. Det er også enighet om den organisatoriske plasseringen for de fag- /studiemiljøer som ikke skal være med i den nye avdelingen. Selv om enigheten ikke er uten forbehold så mener jeg nå at grunnlaget er lagt for å begynne å jobbe konkret med etableringen av den nye skolen. Samtidig er det viktig at de fag- /studiemiljøer som ikke skal inn i den nye skolen nå fokuserer på den videre utviklingen av sine fag innenfor den nye avdelingen de skal være en del av. De forbehold som er tatt både fra DNFs side og fra fjernsynsfagenes side må håndteres godt i den videre prosessen, med målet om å etablere enda bedre utdanninger innen film- og fjernsyn i Norge klart i sikte. Jeg ønsker videre å understreke behovet for å ha gode prosesser både ift den enkelte medarbeider og de organisasjonskulturelle og arbeidsmiljømessige forhold i den videre prosessen. Jeg ønsker å gi en honnør til det engasjementet som ledere og medarbeidere har vist i denne saken. Det er viktig at dette engasjementet nå videreføres inn i den nyorienteringen som er nødvendig både for å etablere den nye film- og fjernsynskolen og for å etablere en ny avdeling. Jeg vil med bakgrunn i det ovenstående og de vedlegg som følger saken, anbefale for styret å vedta grunnlaget for etableringen av Den norske film- og fjernsynskolen og innplasseringen av kulturprosjektledelse og film- og fjernsynsvitenskap i den nye avdelingen for samfunnsfag. Kari Kjenndalen Høgskoledirektør Vedlegg: Grunnlagsdokument for etablering av Den norske film- og fjernsynskolen Innstilling fra dekan TVF Avdelingsstyrevedtak og innspill fra TVFs studiemiljøer. 3

Grunnlagsdokument for etablering av Den norske film og fjernsynskolen (DNFF) 23.3.2011, versjon 1.3 Følgende grunnlagsdokument skisserer en plan for etableringen av Den norske film- og fjernsynskolen (Dnff) som en avdeling ved HiL fra 1.1.2013. Bakgrunn Dokumentet tar utgangspunkt i høgskolestyrets beslutning fra den 14. desember 2010 om avdelingsorgansiering (Ssak 92/10) og høgskolestyrets beslutning om studieportefølje (Ssak 67/10), vedtatt 5. oktober 2010. Den fremtidige organiseringen av film og fjernsynsutdanningene ved HiL har vært under vurdering gjennom en lengre periode. Her har bl.a. utredningene fra Aaberge-utvalget og Røsler-utvalget sammen med høringsuttalelsene fra de berørte avdelinger og studiemiljøer vært viktige innspill. Gjennom styresak 92/10 og prosessen etter styrets vedtak er det ønskelig å konkludere på overordnet nivå på organiseringsspørsmålet. I saksframlegget til styret i desember 2010 står det følgende: Etter henholdsvis 25 år med utdannelse innen fjernsyn og 15 år med utdannelse innen film ved Høgskolen i Lillehammer foreslås det å etablere en felles avdeling, Den norske film- og fjernsynsskolen (Dnff), ved HiL. Innenfor Dnff skal høgskolens audiovisuelle utdanninger utvikles videre som den høyeste nasjonale kunstfaglige utdanning innen sitt område, på linje med tilsvarende ledende utdanninger innenfor dette feltet i Europa. Det inkluderer bachelor- og masterutdanninger, samt kunstnerisk utviklingsarbeid på phd-nivå. Styret fattet følgende vedtak om Dnff: Styret vedtar som målsetting å etablere Den norske film- og fjernsynsskolen (Dnff) fra 01.01.2013. Ambisjonen er at Dnff med grunnlag i høgskolens avdeling for TV-utdanning og Den norske filmskolen skal utvikles til å bli den høyeste kunstfaglige utdanning innen sitt område i Norge. Styret ber om at følgende avklares og forelegges styret senest til styremøte 27. april 2011: d. hvilke fagområder og studiemiljøer som skal knyttes til Dnff, e. organisatorisk innplassering innenfor den vedtatte organisasjonsstrukturen for fag-/studiemiljøer som ikke skal knyttes til Dnff f. en plan for utvikling og etablering av den nye avdelingen som beskriver prosessen, tidsplan og organiseringen av utviklingsarbeidet. I perioden fra januar til mars 2011 har TVF jobbet med avklaringer på punkt a og b. Det har vært gjennomført studievise prosessmøter (tre på hvert studium) og plenumsmøter i tillegg til ukentlig oppfølging på studieledermøter. Med bakgrunn i dette har alle studiemiljøer gitt skriftlige innspill som har vært behandlet i avdelingsstyret, i tillegg har dekanen utarbeidet en innstilling basert på innspillene og avdelingsstyrets behandling. I tillegg til prosessen på TVF ble det satt sammen en koordineringsgruppe bestående av dekanene ved TVF og Dnf, Hege Michelsen og Thomas Stenderup, to representanter fra fagforeningene, Gro Vassbotten (NTL) og Jan Anders Diesen (Forskerforbundet), og prorektor Jens Uwe Korten som leder, samt Lars Petter Mathisrud som sekretær for gruppen. 4

Hensikten med denne gruppen har først og fremst vært å følge opp prosessen og være en arena for å diskutere problemstillinger som har kommet opp gjennom prosess på avdelingene. Forslag til avklaring av punkt a. og b i styrets vedtak. Med grunnlag i prosessen på TVF og diskusjoner i koordineringsgruppen fremmes følgende forslag vedrørende ledd a. og b. i styrets vedtak fra 14.12.2010. ledd a: DNFF etableres fra 01.01.2013 bestående av dagens Dnf og de praktiske fjernsynsfagene fra TVF (dokumentar, flerkamera, produksjonsledelse), ledd b: studiemiljø innen kulturprosjektledelse og film- og fjernsynsvitenskap blir en del av avdelingen for samfunnsfag fra 1.8.2011. Forslaget innebærer at dagens Dnf og de praktiske fjernsynsfagene ved etableringen av den nye avdelingen videreføres slik som de er i dag med hensyn til finansiering, studentopptak, medarbeidere mv., med de eventuelle endringer som følger av utviklingsprosessen som skisseres nedenfor. Innspill til punkt c i styrevedtaket Følgende legges fram som innspill til ledd c. i styrets vedtak (plan for utvikling og etablering). Det understrekes at punktene nedenfor er et utgangspunkt for diskusjoner fram mot styresak som skal foreligge for utsendelse 15. april. Målsetting for etableringen av Dnff Styrevedtak fra desember 2010 angir ambisjonen for Dnff: Ambisjonen er at Dnff med grunnlag i høgskolens avdeling for TV-utdanning og Den norske filmskolen skal utvikles til å bli den høyeste kunstfaglige utdanning innen sitt område i Norge. Det foreslås at denne ambisjonen konkretiseres gjennom følgende målsettinger: Den norske film- og fjernsynsskolen skal tilby Norges fremste kunstfaglig utdannelser innen film og praktisk/teoretisk utdanning innen fjernsyn på bachelor-, master- og phd- nivå og som videreutdanning. Utdannelsene skal være blant de mest framgangsrike i Norden/Europa, ha bærekraftige og robuste fagmiljøer, som samarbeider med beslektede fagmiljøer både ved HiL, ved andre relevante miljøer i Norge og ellers i verden, gjennomføre kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid som utvikler den norske film- og fjernsynsbransje faglig, kulturelt, kunstnerisk og teknologisk, være innovativ i sin anvendelse av eksisterende og nyutviklete fortellermåter, og nyskapende i utvikling av produksjons- og distribusjonsmåter, være en ettertraktet og attraktiv samarbeidspartner, både nasjonalt og internasjonalt. Prosess Etableringen av Dnff er en prosess i to faser, der den første fasen begynner i slutten av april 2011 (styrevedtak i HiLs styre 28.4.2011) og varer til 1.1.2013. I denne fasen er organiseringen av Dnff i fokus. Det etableres arbeidsgrupper på tvers av miljøene med fokus på : utvikling av det faglige tilbudet (eksisterende og nye studietilbud) koordinering av tekniske driftsoppgaver og utviklingsarbeid ledelse, styring og administrasjon ved den nye skolen arbeide fram mot en samlokalisering av DNFF Den andre fasen begynner ved etableringstidspunktet og fokuser hovedsakelig på den faglige utviklingen av film- og tv-utdanningene i et lengre tidsperspektiv. 5

Organisering Dnff vil være en avdeling ved HiL som pr. 1.1.2013 er sammensatt av de eksisterende fagmiljøer ved Den norske filmskolen og de praktiske fjernsynsutdanninger, en teknisk stab og administrasjon. Gjennom prosessen som skisseres ovenfor fra styrevedtak 28. april 2011 og fram til 1.1.2013 skal organiseringen på etableringstidspunktet avklares. I prosessen fram mot 2013 er det viktig å ha fokus på at miljøene ved de to nåværende avdelinger skal lære hverandre å kjenne. Dette bør bygge på samarbeidstiltak med konkrete og formålstjenelige mål. Medarbeideres rettigheter og plikter i omstillingsprosessen De generelle regler vedrørende medarbeideres rettigheter og plikter ved omstilling innebærer bl.a. følgende: Medarbeidere følger sine arbeidsoppgaver inn i ny avdeling med de arbeidsbetingelser de har før ny avdeling etableres (lønn, stilling, oppgaver). Dersom det er medarbeidere som får sine oppgaver delt mellom Dnff og avdelingen for medie- og samfunnsfag vil innplassering bli vurdert i samarbeid med den det gjelder, og endelige avgjørelse tatt av arbeidsgiver. Dersom det er medarbeidere som har tilsvarende oppgaver på Dnf og TVF vil innplassering bli avklart etter de regler som er fastsatt gjennom omstillingsavtale for HiL. Økonomi Dagens økonomimodell videreføres med utgangspunkt i dagens tildelinger: Dagens basis og studiepoeng i kategori a for kunstfaglig studietilbud (dagens Dnf) Studiepoeng i kategori a for teoretisk/praktisk utdanning (dagens TVF) Faglig tilbud Det faglige tilbudet ved DNFF bygger videre på de eksisterende kunstfaglige utdanninger ved DNF og teoretisk/praktiske utdanninger ved TVF, der det tilbys bachelor- og masterutdanninger, samt deltakelse i den nasjonale stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. Prosess fram mot styremøte 27./28.april Grunnlagsdokumentet er drøftet i et felles møte for ledergruppene ved Dnf og TVF og ledelsen i 5. april. Med utgangspunkt i grunnlagsdokumentet og diskusjoner på ovennevnte seminar og i seminar og i avdelingene utarbeider ledelsen sak til styrets som drøftes med Hovedtillistvalgte 13. april 2011. Endelig innstilling etter drøfting oversendes styret som behandler saken 28.april. Det er videre avtalt et felles informasjonsmøte for alle ansatte ved TV-utdanningene og DNF 10. mai. Dette skal følges opp av et felles seminar for alle ansatte i slutten av august 2011 som oppstart på videre prosess fram mot 2013. Vedlegg: 6

Innstilling fra dekan ved TVF Referat fra avd.styrets behandling Innspill fra studiemiljøene ved TVF 7

Vedlegg fra TVFs prosess: DEKANENS INNSTILLING - TVF Vedrørende avdelingsorganisering 1.mars 2011 Om innspillene Studiemiljøene ved TVF har besvart styrets spørsmål fra 20.12.10 vedrørende avdelingstilhørighet. De har også begrunnet sine svar med faglige prioriteringer og problemstillinger til prosessene videre. Vi har arbeidet med styrets vedtak, ved å ha studievise prosessmøter (tre på hvert studium fra januar), og plenumsmøter, i tillegg til ukentlig oppfølging på studieledermøter. Studiemiljøene har møtt hverandre utenom dette, og det har vært mye diskutert i uformelle fora. Konklusjon fra studiemiljøene ved TVF med ulike faglige forbehold: a) Dokumentarfilm, Flerkamera og Produksjons- og Prosjektledelse går inn i samarbeidet med Filmskolen om å lage en ny skole DNFF b) Kulturprosjektledelse og Film- og Fjernsynsvitenskap går inn i ny avdeling, Avdeling for Samfunnsfag (som bør ha et annet navn). Forbehold, forenklet: KPL ønsker primært en tresøyle-modell som skissert i Aaberge-utvalget. FFV - vil sikre fjernsynsfagenes tilhørighet og likeverd i DNFF for å akseptere innplassering på ny avdeling. PPL - ønsker primært en tresøyle-modell som skissert i Aaberge-utvalget Dokumentar - foreslår modell for DNFF, til videre diskusjon, og ønsker nytenkning Flerkamera - tydeliggjør kunstfaglige utfordringer Alle studiemiljøene påpeker viktigheten av godt samarbeid mellom teoretiske- og praktiske fag. Jeg støtter konklusjonene om innplassering. Jeg poengterer nedenfor noen problemstillinger som må med i de videre prosessene. Profilering av Mediefag Samfunnsfag Det er viktig for HiL å tydeliggjøre en profil og satsningsfag. Men Mediefag og Samfunnsfag er to store sekkebegrep, som rommer alt og ingenting, før det fylles med tydeligere innhold. Dette arbeidet har så vidt startet opp, og må gjennomarbeides i hele høgskolen. Det er viktig med innspill fra og deltakelse i fagmiljøene som favner inn under disse begrepene. Eksempelvis er studiemiljøet ved FFV engasjerte i dette. De er i medie-2 8

sammenheng et nisjemiljø, med kompetanse innen film og fjernsyn, og med Norge som fokus. De kan mye om media, men dekker bare en del av et stort felt. Vi må definere hvor bredt tilbud vi skal gi, eller helst - hvor smalt. HiL må finne sin nisje, og ikke bruke mye ressurser på å konkurrere med bedre, bredt utarbeidete studietilbud eks. ved UiO og UiB. Hvilke andre mediefag skal, og bør, HiL satse på? Hva er samfunnsfag og hvordan tydeliggjøre det i vår profilering? Det er viktig å implementere profileringen i alle studiemiljø, slik at hele HiL forstår hva den innebærer, og kan stå bak den. Det må lages en plan for profileringsarbeidet, og gjerne med ekspertise utenfra, i hvordan tydeliggjøre dette i vår markedsføring. Avdeling for Medie- og Samfunnsfag Det er viktig at våre profileringsfag ikke oppleves som at det tilhører en restavdeling. Profilering betyr satsning og tydeliggjøring og det er viktig at dette arbeidet gjøres grundig. Det må tilrettelegges for gode vekst- og utviklingsmuligheter for alle studiemiljø. Jeg har stor skepsis til sammensetningen av fag i denne avdelingen, og synes ikke profileringen kommer tydelig fram. Det har da også vært enklere å innpasse alle andre studier i avdelinger, men ikke disse vi forfekter å profilere. Det sier meg at vi må jobbe med profileringen, og gjøre administrative grep for å sikre gode vilkår for hvert enkelt studiemiljø. EVU Vi har store potensialer innen EVU. Hverken Filmskolen eller TVF har utviklet gode program for våre bransjer. Arbeidet med EVU er på grunn av ressursmangel og endringsprosessene, nedprioritert i handlingsplanen for 2011, men arbeidet med å utvikle og tilrettelegge studieprogram for EVU bør systematiseres snarest. Samarbeid mellom avdelingene Det må tilrettelegges for, og oppmuntres til, mer samarbeid mellom avdelingene. Avdelingsstrukturer har hittil virket hemmende for slike samarbeid, som er fruktbare både for studiemiljø, faglig utvikling og studenter, i tillegg til at der gir en bedre utnyttelse av HiLs ressurser. For å lykkes med medieprofileringen, og den videre satsningen på film og fjernsyn, må alle de relevante studiene sees i sammenheng. Det kan eksempelvis ikke være slik at det er dyrere å bruke gjestelærere fra HiL enn fra andre utdannings-institusjoner. Dette viktige administrative arbeidet må påbegynnes snarest, i sammenheng med utviklingen av nye avdelinger og ny film- og fjernsynsskole. 3 9

Kulturprosjektledelse KPL definerer seg som et kulturfag med ledelsesorientering (motsats til BI studiet). KPL er definitivt ikke et mediefag, og må således defineres inn i den brede samfunnsfagprofileringen, men med nær tilknytning til ulike medier. KPL er blant annet en viktig samarbeidsaktør med flerkamerastudiet og Film- og Fjernsynsvitenskap. KPL er en viktig aktør i regionen, og har et stort potensiale nasjonalt. Kultur er ikke et eget satsningsfelt for HiL. Det er allikevel viktig at KPL videreutvikles og får gode vilkår for faglig vekst. Film- og Fjernsynsvitenskap Studiemiljøet er en av bærebjelkene i HiLs medieprofilering. Studiet er et nisjemiljø innen mediefag, og er under modernisering, drevet fram av fagmiljøet selv. FFV utvikler sin egen PhD, Visuelle Medier. Dette mangeårige arbeidet, med faglige prioriteringer, må videreføres. Den teoretiske kompetansen er viktig, også for filmskolen. Dokumentar og Flerkamera er også avhengig av fagansatte fra FFV for å gjennomføre kravene til MA. FFV har på sin side gjensidig nytte av tett kontakt med de praktiske fagene. Det er viktig at samarbeidet ivaretas godt videre. Og det er viktig at FFV vokser videre som selvstendig fagmiljø på nasjonalt og internasjonalt nivå. DNFF Det er viktig med gode møtepunkt for fagmiljøene på TVF og DnF. Da får vi tidlig avklart problemstillinger det nå er knyttet mye usikkerhet rundt. Det må komme i stand møter før styremøtet 27.4, hvor det sannsynligvis kommer vedtak om avdelingstilhørighet. De ansatte har ikke møtt hverandre for å dele visjoner og mål, og det hersker stor grad av mistillit og usikkerhet til hvordan den nye skolen skal bli. To ulike kulturer og utdanningsmessige innretninger skal innpasse seg med hverandre, og utvikle noe nytt. Det krever god ledelse og tilrettelagte møteplasser, slik at energi og engasjement dras i riktig, konstruktiv retning. Prosessene framover må i størst mulig grad handle om godt faglig arbeid og rom for nytenkning. Flerkamera Flerkamerastudiet er en unik utdannelse med et fortsatt stort potensiale. Det er tett forbindelsene til bransjen gjennom lærestyrte prosjekt og produksjoner, og studentene er meget ettertraktet i bransjen. Mange av dem tilbys eksempelvis jobb i studietiden. Det er viktig at studiedimensjoneringen opprettholdes på samme nivå som nå, for å ivareta undervisingen i reell teamstørrelse og i de ulike spesialiseringer. Det vil være vanskelig å gjennomføre produksjonene i samme omfang med andre studenttall. Dette påvirker også opptaksratene. En viktig del av studiet har teknisk fokus. Gjennom årene har studiet blant annet utdannet dyktige teknikere, men står nå ved et veiskille. Studiet har fått en større brukerorientering, med mindre fokus på blant annet elektrokunnskap. Det er viktig å avklare hvor stor grad av teknisk undervisning vi skal ha, hvordan vi skal fange opp bransjens behov. Dette er ikke minst viktig med tanke på utfordringene nye medier gir oss, hvor kunnskap om distribusjon blir viktig kunnskap for alle film- og fjernsynsstudenter. Denne prioriteringen må også sees i sammenheng med øvrig medieprofilering og behov. Vi må samarbeid med andre utdanningssteder som har innretninger vi ikke kan, eller vil, satse på, eks. teknikkstudiene og mediedesign på Høgskolen i Gjøvik, og eksempelvis spilldesign ved Høgskolen i Hedmark. 10

Dokumentar Dokumentarstudiet er utviklet gjennom 25 år med fjernsynsutdannelse på HiL. Studiet bør naturligvis være en del av DNFF. Studiet rekrutterer godt inn til all fakta-produksjon i TV-bransjen. Diskusjonen om kunstfaglig innretning på dokumentar er interessant, men må ikke begrense studiets muligheter. Dokumentarmiljøet beskriver i sitt dokument en tredeling: Fiksjon Fakta Flerkamera. Det er et godt utgangs-punkt for videre diskusjon i DNFF. HiL bør ikke bruke mye tid og ressurser på en journalistisk innretning, men jeg oppfordrer til å lage et årsstudium som kan fungere som støttefag for de andre mediefaglige utdannelsene ved HiL. Dokumentarstaben utvikler et studium i Samfunnskritiske dokumentarer, med fokus på filmatiske fortellinger. Det vil være et viktig tilskudd til HiLs medieprofilering. Produksjons- og Prosjektledelse Studiet dekker hele produksjonsprosessen for fjernsyn, og studentene samarbeider både med Dokumentar og Flerkamera. Studentene er ettertraktet, med særlig kompetanse innen prosjektledelse, og går inn i et mangfold av produksjonsmiljø. Studiets fokus på kreativ ledelse og teamledelse, med nært samarbeid med profesjonell bransje, har vært viktig for hvordan studiet på kort tid har blitt en suksess. Studiet har et stort potensiale til videreutvikling. Det vil være spennende og viktige synergier i å være nærmere knyttet til filmskolens Produsentlinje. De to enhetene vil sammen være et kraftsenter for kreativ ledelse innen film, fjernsyn og nye medier. Hege Michelsen Dekan, Avdeling for TV-utdanning og Filmvitenskap HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Avdeling for TV-utdanning og Filmvitenskap (TVF) REFERAT FRA STYREMØTE FOR TVF Tid: 28 februar 2010 1300-1430 Sted: Klasserom 3, TVF Til stede: Hege Michelsen, Alexander Røsler, Anne Lise With, Lars Petter Sveen, Morten Bakken (referent) Ikke tilstede: Jostein Dyresen, Aase Knudsen, Kenneth Dammyr, Sak 3/11 Avdelingsorganisering Vedlagt er studievise innspill vedrørende styrets etterspørsel til avdelingsorganisering. Vedtak: Innspillene tas til etterretning. Den nye film- og fjernsynsskolen, DNFF, må ha en plattform som ivaretar ulike bransjebehov. TVF sine bachelor og master utdanninger innen fakta(dokumentar) og flerkamera må ivaretas og utvikles videre uavhengig av hvilken organsisasjonsmodell som velges. Tilsvarende gjelder bachelor utdanningen innen prosjekt og produksjonsledelse. 11

Avdelingsstyret krever møter mellom Filmskolen og Fjernsynsfagene før styremøtet 27.4. Avdelingsstyret ber om at ledelsen ved HiL tar initiativ til og leder møtene. Møtene skal avklare felles mål og visjoner for den nye skolen. Samarbeidet mellom de praktiske og de teoretiske studiene må videreføres og videreutvikles. Det må tilrettelegges for bedre møtepunkt og samarbeid på tvers av avdelingene. Avdelingsstyret viser til innspillene fra film og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse, og ber om at forutsetningene og avklaringene som beskrives blir tatt hensyn til i den videre prosessen med å etablere DNFF. Uttalelse fra fagmiljøet ved Dokumentarfilmlinjen ang. DNFF Høyskolestyret vedtok 14.12 at: 1. Styret vedtar som målsetting å etablere Den norske film- og fjernsynsskolen (Dnff) fra 01.01.2013. Ambisjonen er at Dnff med grunnlag i høgskolens avdeling for TV-utdanning og Den norske filmskolen skal utvikles til å bli den høyeste kunstfaglige utdanning innen sitt område i Norge. Styret ber videre om å få svar på følgende spørsmål: Styret ber om at følgende avklares og forelegges styret senest til styremøte 27. april 2011: a. hvilke fagområder og studiemiljøer som skal knyttes til Dnff, b. organisatorisk innplassering innenfor den vedtatte organisasjonsstrukturen for fag-/studiemiljøer som ikke skal knyttes til Dnff c. en plan for utvikling og etablering av den nye avdelingen som beskriver prosessen, tidsplan og organiseringen av utviklingsarbeidet. Med utgangspunkt i disse spørsmålene, har Dekan spurt fagmiljøet om å beskrive faglige ambisjoner inn i en ny skole. Fagmiljøet på dokumentar besvarer derfor spørsmål a) og b) med et eget forslag vedrørende organisering av DNFF. Forslaget fra dokumentarfilmlinjens fagmiljø ivaretar fjernsynsbransjens behov i den nye skolen. Se TVF sitt forslag til DNFF (vedlagt). Forslaget besvarer styret sitt spørsmål mht. hvilke fag som bør ligge under DNFF. Som det fremgår av dette dokumentet ser fagmiljøet ved dokumentar at: a. Dokumentarfilmlinjen, Flerkameralinjen og Produksjon og Prosjektledelses-linjen bør være en del av DNFF. Fagmiljøet foreslår også opprettelsen av Filmmusikkomposisjon ved den nye DNFF. Fagmiljøet ønsker at fotografene og teknikkstudentene ved hhv. Dokumentarfilmlinjen og Flerkameralinjen studerer innenfor sitt fagfelt. Videre ser fagmiljøet ikke at det vil være hensiktsmessig at filmvitenskap eller de andre avdelingene ved TVF blir del av DNFF. b. Når det gjelder organisasjonsstruktur for studiemiljøer som ikke blir en del av DNFF håper fagmiljøet å kunne trekke på resursene som representeres i fagmiljøet ved Film og Fjernsynsvitenskap. Fagmiljøet ser det som en fordel om FFV kan knyttes tett til DNFF slik at man kan dra nytte av synergieffekter ved et nært samarbeid med FFV. En mulig løsning på dette er at Filmvitere ved FFV ansettes i deltidstillinger i DNFF. Ved å satse på tett kontakt med FFV og DNFF kan begge fagmiljøer styrke sin posisjon og bidra til at Lillehammer fortsatt vil være det beste sted for å studere film i Norge, både når det gjelder teori og praksis. For mer utfyllende beskrivelse av organisering av DNFF se TVFs forslag til organisering av DNFF (vedlagt). Det er viktig at disse punktene blir tatt med videre til møte med Kunnskapsdepartementet da 12

det i desember ble sendt et brev til departementet om organisering av en ny skole hvor det foreslåes opprettet en ny dokumentarfilmlinje ved HiL uavhengig av den eksisterende dokumentarfilmlinje. Ved avsendelse av brevet til KD hadde ikke fagmiljøene blitt hørt slik Dekanene tidligere ønsket før opprettelsen av en ny skole (fremgår av brev fra Dekanene ved TVF og Filmskolen datert 13. april 2010). Dette besvarer spørsmål a. og b. fra styret. Spørsmål c. fra styret skal besvares av koordineringsutvalget hvor dokumentarfilmlinjen er representert gjennom de ansattes representanter og Dekan ved TVF. På vegne av fagmiljøet, Finn Gjerdrum, Alexander Røsler, Rolv Håan, Halldor Krogh, Igor Devold, Erling Borgen, Charlotte Kahn. 13

FFV uttalelse om den nye avdelingsstruktur. FFV har ved alle anledninger understreket at teorifagene ville ha styrket en nasjonal Dnff. Men når stemningen blant de kunstfaglige og praktisk-teoretiske er annerledes ser vi at en autonom posisjon i Avdeling for Samfunnsfag (endelig navn på avdelingen må diskuteres videre) kan være en egnet plassering gitt en egnet organisering av avdelingen. Men dette synet hviler på følgende hovedforutsetning: - Nyskapningen Dnff MÅ også vektlegge fjernsynsutdanningene. En modell bygd på tankene som ligger bak Fjernsynsfagenes forslag legges til grunn utviklingen av den nye Dnff. Fjernsynsfagene må fortsette i den retningen de har staket ut til nå med BA, MA og mulig PhD. Opptak bør fortsette som nå med opptak hvert år; HiL må ikke overlate til andre å utdanne de gode håndverkerne innen TV som vi har gjort hittil. Om fjernsynsfagenes kobling med DnF fører til sanering av fjernsynsfagene eller oppsplitting av dem slik at størstedelen av studenter og lærere ikke får plass i nydanningen, forbeholder FFV seg igjen å gå inn for det gamle TVF Under følgende gitte forutsetninger kan FFV finne sin plass i Avdeling for Samfunnsfag: - FFV har etter langt målrettet arbeid blitt en aktør innen sin nisje Film & Fjernsyn med det norske som spesiell satsing. FFV består ikke av generelle medievitere det er for stort felt - De teoretikerne som noen av Dnff-byggerne ønsker seg, bør tilsettes av Dnff, men fysisk plasseres sammen med de andre film- og fjernsynsteoretikerne i FFV. Teoretikerne har visse årsverk på Dnff. I og med at det knapt finnes filmhistorikere/teoretikere som dekker alle ønskede felt, settes årsverkene sammen av det samlede teoretikermiljøet ved FFV. - Rest-TVF må ikke splittes opp; KPL og FFV samarbeider godt og har planer for mer samarbeid om MA og PhD-utdanninger. I tillegg trenger vi en teknisk produksjonsdyktig medarbeider som kan ta seg av kurset i videoproduksjon Før man inngår i en tenkt avdeling for samfunnsfag er det derfor viktig med en rekke avklaringer. 1. Film- og fjernsynsvitenskap skal bestå som et sterkt profilert nisjeområde. Vi må unngå å bli et B-alternativ til medieutdanningene i Oslo og Bergen. Dette innebærer at den bebudete satsningen på medier og samfunnsfag ikke må legge føringer eller bindinger som svekker FFVs posisjon, verken i forhold til studieportefølje eller bemanning. 2. Som et godt og aktivt forskningsmiljø må vi også i fremtiden ha en god stipendiatrekruttering. Dette må vi ha forståelse for fra avdelingsledelsen. 3. FFV bør gis muligheter for vekst på bemanningssiden som en del av en styrket profilering gitt et grunnlag for fremtidig vekst i studentmassen. 4. At FFV er et humanistisk fag, med en humanistisk fagtradisjon, skal ikke underkommuniseres i profileringen av avdelingen. 14

5. Det bør kanskje åpnes for en avdelingsstruktur bestående av to institutter, en for HumSamfagene og en for profesjonsfagene, med likeverdig representasjon i avdelingsstyret og lik fordeling av administrative ressurser. 6. Det er ønskelig med et annet navn på instituttet som antyder den faglig innretning som vi har. For Film- og Fjernsynsvitenskap Studieleder Jan Anders Diesen, 27.2.2011 Innspill fra fagmiljøet ved Kulturprosjektledelse - til punkter i styrevedtaket om organisering - om våre tanker og visjoner for studiets videre utvikling 23. feb. 2011 Ad spørsmålene i styrevedtaket som det ønskes innspill på: Ideelt ønsker fagmiljøet ved KPL at den kommende norske film- og fjernsynsskolen organiseres under én paraply med tre sentre: 1) Den norske filmskolen, 2) De praktiske TV-fagene fra nåværende TVF, 3) De resterende ytringsfagene fra TVF, dvs. studier som befatter seg formidling og tolkning av alle slags ytringer i det offentlige rom (eksempelvis film, billedkunst, fjernsyn, arkitektur, festivaler ), dvs.film- og fjernsynsvitenskap, kulturprosjektledelse og deres samarbeidspartnere Amandusfestivalen og Norske festivaler. Dersom dette ikke er mulig ønsker KPL å fortsette sitt samarbeid med FFV i ett felles institutt i den planlagte Avdeling for samfunnsfag. Fagmiljøets tanker og visjoner om studiets videre utvikling KPL-studiet har vært i kontinuerlig endring og utvikling siden oppstarten. I inneværende studieår er vi nok en gang i ferd med innkjøring av en omarbeidet studieplan, der de mest omfattende endringene ligger i at vi får et helhetlig 2. studieår her ved HIL. Dette vil styrke studiepoengproduksjonen og sikre et mer stabilt studentmiljø. Vi mener at KPL-studiet nå er i ferd med å finne en optimal form innenfor de ressursrammene studiet har. Studiet rekrutterer godt, drives svært effektivt og har gode eksterne samarbeidspartnere så vel som interne. En organisering som sikrer videre samarbeid og samordning med film- og fjernsynsvitenskap, vil styrke vår mulighet til videre utvikling både faglig og organisatorisk. Faglig forbedring av tilbudet på bakgrunn av våre og studentenes erfaringer vurderes kontinuerlig, men det er vanskelig å se for seg omfattende utvidelse av studiet innenfor de eksisterende ressursrammene uten at det går på bekostning av kvaliteten på det tilbudet vi har bygget opp. Mer enn noe annet trenger KPL stabilitet for å konsolidere sitt eksisterende studietilbud og utvikle en plattform for forskning i et felt hvor det ennå finnes jomfruelig mark. Det presenteres imidlertid ofte at KPL er et sårbart og lite robust fagmiljø. På spørsmål til skolens ledelse om hva KPL mangler for å kunne oppfattes som et robust fagmiljø fikk vi et todelt svar: 1) KPL har for få fagpersoner. 2) KPL har for få studenter. 15

For å bøte på 1 oppfordres KPL til å samarbeide med andre fagmiljøer ved HiL for gjensidig avlasting og berikelse. For å bøte på 2 oppfordres KPL til å inngå samarbeid med andre studier/studiemiljøer på en slik måte at man kan dra nytte av stordriftsfordeler særlig på studiets første år og ta opp og uteksaminere flere studenter. Her ble fagmiljøet bl.a. utfordret i forhold til det å utvikle flere baløp, f.eks ledelse av idrettsarrangementer og/eller ledelse av ideelle organisasjoner (NGOs). Ad pkt. 1: Fra KPL ble etablert i 2003 var fjernsyn en av flere mulige spesialiseringsretninger, og det var desidert den mest attraktive av spesialiseringsmulighetene på HIL. Fra høsten 2007 ble det bestemt å skille ut denne delen og lage et eget ba-løp i prosjektledelse for fjernsyn (PLF), men med felles første studieår for begge ba-løpene. KPL skulle altså tilby et bredt fundament for spesialisert prosjektarbeid både innen den tradisjonelle kultursektoren, med mulighet for spesialisering i høgskolens egne studier kunsthistorie, film- og fjernsynsvitenskap, og innen fjernsynsproduksjon. I løpet av studieåret 2007-2008 viste det seg imidlertid at det var tatt beslutning om å avvikle det felles 1.året og utvikle PLF (nå PPL) videre som et helhetlig treårig tilbud helt uavhengig av KPL. Fagmiljøet på KPL ble aldri orientert om eller forsøkt involvert i disse planene, men fikk vite det først da beslutningen var tatt. Dagens Prosjekt- og produksjonsledelse (PPL) tar opp 8 studenter i året og vil i løpet av 2011 ha 2,25 faste stillinger (+ utstrakt bruk av gjestelærere). Med demonteringen av KPL-PLF ble et eksisterende samarbeid avviklet ved dekret, og grunnlaget for samarbeid og gjensidig styrking mellom disse studiene forringet. Etter demonteringen av det opprinnelige KPL-PLF har KPL gradvis innledet tettere samarbeid med Film- og fjernsynsvitenskap (FFV) innen emneutvikling, utveksling av lærerkrefter og muligheter for å gå videre fra BAKPL til MAFFV (og evt PHD Visuelle medier). Både KPL og FFV vurderer samarbeidet som svært lovende. Samarbeidet har allerede båret frukter innen emneutvikling og utveksling av lærekrefter, og miljøene ser store muligheter videre. Ad pkt. 2: KPL ble i utgangspunktet etablert ut fra en idé om stordriftsfordeler gjennom sambruk av reiselivsstudienes kurs i prosjektledelse, organisasjonsteori, økonomi og markedsføring. Tilbakemeldinger fra studentene og kontinuerlig egenevaluering viste at disse felles emnene ikke fanget opp de spesifikke dynamikkene som gjør seg gjeldende i kunst-/kulturlivet eller ikkeprofittdrevet sektor. Det ble derfor utviklet egne (del)emner på disse fagområdene, tilpasset KPLs særegne behov. Den eksterne evalueringen av KPL-studiet høsten 2007 bekreftet de nevnte svakhetene ved studiet, og ga positiv vurdering av de tiltakene som var satt i gang. De aktuelle (del-)emnene har siden gjennomgående fått mye bedre evalueringer, til dels særdeles gode. Med utgangspunkt i erfaringer siden 2007-2008, føler fagmiljøet ved KPL usikkerhet med hensyn til om Høgskolens ledelse betrakter KPL som et satsingsområde i seg selv, eller om det snarere ansees som en samling emner som kan tjene som støttefunksjoner til andre, mer matnyttige studier, eller studier med høyere inntjening. For fagmiljøet ved KPL Johan Fredrik Urnes, studieleder 16

Innspill til utvikling av produksjons- og prosjektledelsesstudiet. Tanker om PPL i DNFF. Tilsvar på spørsmålet a) Hvem skal med, og b) hvem skal ikke med: a) Fra vårt faglige ståsted ville vi være tjent med å ha et meget tett samarbeid med alle på den eksisterende tv-utdanninga, filmskolen, samt film- og fjernsynsvitenskap og KPL. Det ligger et potensiale for videreutvikling av disse studiene gjennom samarbeid på tvers av de tradisjonelle fagfeltene som ville bidra til å styrke Lillehammers posisjon som et naturlig senter for film- og fjernsynsutdanning i Norge. Susidiært støttes forslaget fra dokumentarlinja om at TV-fagene går inn i en ny sameksistens dog på likeverdige termer med den nye filmskolen, og dermed blir en avdeling med praktisk hovedvekt. Et nært samarbeid med film- og fjernsynsvitenskap vil være avgjørende for en slik utdanning. b) Jf. punkt a) ønsker vi da altså primært at man ser på en mulighet for en avdeling bestående av de allerede eksisterende fagene innenfor TVF i likeverdig samarbeid med filmskolen. Subsidiært bør da FFV og KPL bli en i stor grad autonom del av en annen avdeling ved høgskolen. Det er dog viktig å sikre muligheten for et tett samarbeide med den nye film- og TV-skolen. Hva er PPL i dag, og for hvem? PPL er et forholdsvis nytt studium (2007) som voks ut av KPL. Første kull fra dette studiet (9 studenter) ble uteksaminert våren 2010, og disse arbeider i dag i ulike deler av bransjen (NRK og frittstående selskaper) som produksjonsassistenter, produksjonsledere, redaksjonsmedlemmer, scripter og innspillingsledere. I dag har vi 2 klasser som er rene PPL studenter (10 studenter i første klasse og 12 i andre) og som under sin tid som studenter på HiL har tilegnet seg omfattende erfaring i å delta og å lede ulike typer av TV-produksjoner innen enkamera og flerkamera set-up. Vi har i dette studiet lagt vekt på å utvikle studentens personlige lederskap og kommunikasjons- og samarbeidsevne, da en produksjons- og prosjektleders rolle inneholder en stor grad av personal- og teamansvar. Författat av Ola Dahl & Camille Z Thisell Senast revideret: 2011-02-22 ~ 2 ~ 17

Prosjektlederen skal foruten å ha det overordnede økonomiske og organisatoriske ansvaret også kunne lede den kreative prosessen og forstå og kunne handtere både interne og eksterne kommunikasjonsveier. Prosjektlederen skal drive en utviklingsprosess gjennom behovsanalyse, gruppesammensetning, pitch, pilot, test og til slutt en ferdig produkt. I tillegg kommer budsjettering og finansiering, juss, markedsføring og distribusjon/salg. Utdannelsen dekker hele produksjonsprosessen fra å gjøre en behovsanalyse hos seeren til å utvikle en programidé till ferdig produksjon. Studentenes produksjoner blir i visse tilfeller (for eksempel Amandus) vist på riksdekkende TV, streaming etc. Undervisninga er basert på et samspill mellom praksis og teori der hovedvekten ligger på det praktiske arbeidet. Studentene på PPL arbeider tett sammen med både dokumentarog flerkamerastudentene ved TVF, og de har en fantastisk flott arena for å utvikle sine lederegenskaper i et autentisk miljø. Produksjoner som for eksempel Amandus (140 ansatte ), Gullrutens fagpris (ca. 50), et stort antall idrettsproduksjoner, studioproduksjoner etc., samt kritisk dokumentar med prosjektledelse av 7 filmer der teknisk og kreativ ledelse, distribusjon og økonomi er ingrediensene. Bachelor i produksjons- og prosjektledelse kvalifiserer til arbeid på profesjonelt nivå i tvog produksjonsselskaper. Vi vil gjerne sitere Ole Hedemann som har en bakgrunn som journalist, programleder og redaksjonssjef i NRK. Han skriver i sin bok Idéutvikling i mediehuset om behov i bransjen. det er tid for å etterspørre metodikk for å utvikle nye tanker og idéer. Hvordan kan en idé bli til et produkt som publikum har behov for, som skaper ny og reell verdi for dem, et produkt de til og med vil betale for? Hva finnes av systematikk og organisasjonsmessige grep som tilrettelegger for at mediehus så vel som enkeltpersoner kan lykkes med å utvikle nye produkter? PPL- studentene arbeider med prosesser der et kreativt lederskap er en del av undervisninga, her arbeider vi med ulike teorier og verktøy for at handtere en kreativ prosess. PPL-studenter vil etter endt utdanning være et friskt og viktig tilskudd på markedet, uansett innen hvilken sjanger de velger å arbeide innenfor. TVF & DNF = DNFF Med tanke på en eventuell mulighet for å slå sammen TVF med DNF ser vi stor potensiale i at både film- og TV-studenter får deler av undervisningen sammen. Vi vet av erfaring at film- og TV-arbeideren ofte arbeider i begge leirer, der selv innslag av reklame og realityproduksjoner inngår. Markedet etterspør i dag manus og regi - og ledelse av disse - når det gjelder TV-serieutvikling, og her ser vi at erfaringen TVF og DNF til sammen sitter på allerede kan skape gode synergier. Innslag av TVF for DNF-studenter skulle gi filmstudenter muligheten til å være delaktige i store, reelle produksjoner samt at de skulle få möjlighet att ta del av den kompetens som PPL och FLK står för vid genomföring av stora inspelningar. Vi ser också flera synergier mellan Filmskolans producentutbildning och TVFs produktions- och projektledarutbildning. Om studieledare för PPL och produsentlinjen på DNF kan få möjlighet att prata igenom detta tror vi att det kan finnas flera intressanta samarbetsområden, utan att nödvändigtvis blanda de två grenarna allt för mycket. En annan möjlig väg att gå är att kryssklippa de två utbildningarna och ge studenten möjlighet att själv välja inriktning Film/TV men få grundläggande kunskaper i båda världar. Detta skulle ge en mer dynamisk miljö där studenten skulle få flere valmöjligheter. 18

För att behålla status som filmskola och TVskola med ett fåtal intag på varje studie presenteras utbildningarna separat, med separat inntak, delar av undervisningen kan dock med fördel samköras över gränserna. Detta för att finna flest möjliga synergier ech erfarenhetsutbyten för studenterna. Här ses ett exempel på kurser som kan vara av intresse att samköras för studenter från flera program. 1 + 2 semester 2 uker: Funksjonsforståelse for flerkamera og dokumentar. Videoproduksjon, dramaturgi, foto, klipp, ( 3 dagar i studio ) 8 dagar Grunnleggende om budsjett og regnskap Nedbrekk af manus, Moviemagic/Excel Innføring i åndsretten 2 dagar Grundläggande förståelse för produktionsledelse inom TV-produktion 5 dagar Lederskab och kommunikation Fagstaben ved Fjernsynsfagene (TVF/HIL) deler Filmskolens syn på behovet for modernisering av DNF, og ønsker med dette konstruktivt å bidra til at den nye Film og TV-skolen skal bli den beste fiksjons, fakta og flerkamerautdanningen i Norden. Nedenfor presenteres en modell som ivaretar alle sentrale sider ved en slik utdanning, og vi vil argumentere for hvorfor dette representerer en framtidsorientert skole, rettet mot både film og TV-bransjens behov. Modellen imøtekommer de behov som bl.a. Petter Wallace, sjef for eksterne produksjoner i NRK, har skissert: Vi trenger en film- og TV-utdanning, og den bør ideelt tilbys av samme institusjon. Et slikt utvidet fokus vil kreve en lengre og mer differensiert utdanning enn filmskolen tilbyr i dag, med et tydeligere blikk på det arbeids-markedet studentene faktisk skal befinne seg på de neste 30-40 årene. Fjernsynsfagene (dokumentar, flerkamera, produksjons og prosjektledelse) har i mange år vært hovedleverandør av fagfolk til produksjons - og fjernsynsselskaper. Studentene er svært etterspurt fordi de etter endt utdanning er fullt kvalifisert til å gå inn i sin fagfunksjon uten 19

ytterligere opplæring, - og de kan arbeide med ulike genre og formater i sine fagområder som regissører, klippere, fotografer, lydfolk, prosjekt og produksjonsledere. Det finnes i dag en rekke toneangivende personer i NRK, TV2, TV-Norge og i de ledende produksjonsselskapene som har sin utdannelse fra TVF. Dette bl. a. fordi det er nedlagt et stort og systematisk arbeid mht pedagogikken, tydelige læringsmål, og progresjon i både format og kompleksitet i studentenes produksjoner. Dokumentautdannelsene drives i hovedtrekk etter en modell der man søker å utvikle studentens personlige stemme og språk. På denne bakgrunn mener vi å ha belegg for å hevde at disse utdanningene langt på vei fungerer etter sin hensikt i dag, - men selvfølgelig med rom for fornying. Dette rommet mener vi kan finnes på den nye Film og TV-skolen, dersom de eksisterende dokumentar -og flerkameralinjene kan videreføres og vitaliseres der. Ledelsen ved HiL har sendt en søknad til departementet om økte bevilgninger til DNF, med vedlegg som begrunner behovet. Vi velger vi å tolke brevet som ledelsens forslag til DNFF (se vedlegg). I forslaget er det vanskelig å få øye på hva som er fjernsynsdelen av Den norske Film og fjernsynskolen, og det kan stilles spørsmål ved om dette er film og TV-bransjens mest påtrengende behov i overskuelig fremtid. Ledelsen, representert ved prorektor, har på møter med Fjernsynsfagene videreutviklet innholdet i forslaget til departementet, og skissert sin modell av hva den nye Film og TVskolen skal inneholde: Flerkamera og PPL, sammen med den tekniske avdelingen ved TVF. Den eksisterende dokumentarfilmlinjen plasseres i avdelingen for medier og samfunn, med en liten teknisk stab som støttefunksjon. Dette er etter vår mening en de facto rasering av en høyst oppegående og etterspurt BA og Masterutdannelse, som erstattes av et faglig dårligere tilbud, fordi: Prorektors forslag ikke tar hensyn til nødvendigheten av spesialisering og ekspertise som trengs i dokumentarfilmproduksjon på så å si alle fagområdene: Det er til dels store forskjeller 20

i dramaturgisk metode og tilnærming mellom fiksjon og faktaproduksjon. Dokumentarlinjen har utviklet en dramaturgi spesielt for dokumentarfilm, da dette ikke er en variant av fiksjon men et eget fagområde. Fjernsynsfagenes fotografutdannelse vektlegger de spesielle utfordringer og ferdigheter som kreves i det virkelige liv utenfor studio, - hele tiden i tett samarbeid med regi. I motsetning til dette ønsker ledelsen at DNFF fortsatt skal ta inn bare de seks manusforfattere, fotografer og klippere som hittil har betjent seks fiksjonsregissørene. Disse fagfungsjonene har vært fullt opptatt med å jobbe med fiksjon, og vil ikke ha tid i studiet til å jobbe med dokumentaristene. Den eksisterende dokumentarfilmlinjen er den eneste ikke-journalistiske dokumentarutdannelsen i Norge. Hvorfor da ikke bygge på noe som har vist seg å fungere? Hvorfor begynne på scratch når det allerede er utviklet en velfungerende dokumentarfilmlinje med BA og Master - ved TVF? Det er nå en historisk mulighet å skape en skole, en utdanning for fremtiden som favner både fiksjon-, fakta- og flerkamera-produksjon. Disse bransjene har altfor lenge levd adskilt i Norge, og hatt et kunstig skille. Nå skal og kan de forenes, og en slik skole må bygge på et felles grunnsyn og en felles ambisjon. Det er kun dette som fører fremover, og kan bidra til å skape et nytt, unikt, solid og faglig sterkt miljø der både fakta og fiksjon betraktes som likeverdige uttrykks- og distribusjonsformer, og gjennom deres unike slektskap vil innovasjon og nytenkning kunne finne sted. Det er samtidig nødvendig å ha en dokumentarlinje som utdanner studentene til å lage film som markedet, herunder TV-kanaler og kino, ønsker å finansiere og å vise. I dag etterspør både NFI og NRK den samfunnskritiske dokumentaren, som også må være en del av den nye dokumentarundervisningen. Et fordypende studium innen denne genre finnes ikke i Norge i dag. TV-kanaler ute og hjemme etterspør i stadig sterkere grad hardtslående, samfunnskritiske dokumentarer, laget på filmatisk overbevisende vis. I vår BA er dette lagt inn som én genre; samtidig utvikles et masteropplegg med støtte fra Fritt Ord - både for våre studenter, og som et EVU-tilbud. 21