Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Transkript

1 Studieinformasjon programprofil Avdeling for film, tv og spill

2 Innhold Innhold... i 1 Innledning Om programmet Forenklet studieplan Læringsutbytte Studiearbeid... 4 Side i

3 1 Innledning Grad/tittel Omfang Studieform Opptakskrav Bachelor 180 studiepoeng Heltid Generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve Navnet «Manus» angir rammen for kunnskapsfeltet studenten lærer noe om. Vi har valgt å ikke spesifisere området nærmere, els da tilhørigheten til Avdeling for film, tv og spill vil indikere viktige interessefelt, dels fordi programmet omfatter alle typer dramatiske tekster. Dette fremkommer også klart av læringsutbyttebeskrivelsene, og vil på denne måten også kommuniseres til praksisfeltet i etterkant av endt utdanning. 1.1 Om programmet Programmet skal utdanne samfunnsnære, oppdaterte og kreative individer til arbeid med utvikling av ideer, konsepter og manuskripter for film-, tv- og annen medieproduksjon. Målgruppen er primært personer som ønsker å skrive manus til - og være premissleverandører for dramatiske produksjoner innenfor film, tv, scene, sosiale medier og spill. Programmet er relevant for arbeid med å konseptuere og utvikle audiovisuelle fortellinger for i film- og tv-produksjon og for videre studier på masternivå innen praktiske studier i film, tv, medier. Det kan også kombineres med andre studietilbud for å danne relevante fagkombinasjoner. For å lykkes i studiearbeidet stilles det særlige krav til studentenes evne til å gripe, kontekstualisere og realisere en idé gjennom et manuskript eller en skisse av en audiovisuell fortelling. For å sikre dette, er opptakskravet både generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Det er viktig at studenten har noe skriveerfaring og en bevissthet rundt sin egen interesse og tålmodighet med hensyn til skrivearbeidets karakter. Det er også avgjørende at studenten viser interesse for individuelt utviklingsarbeid og har et eierskapsforhold til utviklingen av egen skriving. Opptaksprøven består av et eller flere relevante og kommenterte arbeider og et intervju. Avhengig av søkerantall vil ikke alle søkere bli innkalt til intervjuet. Prøve og vurderingskriterier publiseres på nett i god tid før søknadsfrist. Rangering gjøres ut fra resultatene fra opptaksprøven alene. Nyttige generelle forkunnskaper kan være praksis eller studier fra kommunikasjon-, kultur- og kunstfeltet eller skriveskoler. Side 2

4 1.2 Forenklet studieplan Sem6 Entreprenørskap og bransjeforståelse Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Praksisstudier Prosjektutvikling (22,5 sp) Sem4 Scenetekst - Introduksjon Valgemne Scenetekst og lange formater(15 sp) Sem3 Novellefilm 1 - Introduksjon Tv-drama Novellefilm 2 Manusarbeid (15 sp) Sem2 Klassisk dramaturgi Korte formater (15 sp) Film og tv-historie Sem1 AV-teknikk Audiovisuell fortelling (15 sp) Fortellingsanalyse 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Gule emner er felles for to eller flere studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. I 4. semester vil vi fra og med våren 2017 tilby flere valgemner på tvers av avdelinger og program. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studium skal kandidatene kjennetegnes av følgende læringsutbytte: Kunnskaper kandidaten K 1a har bred kunnskap om audiovisuell fortelling som språk, narrative strukturer og historie K 1b har kjennskap til produksjons -former, -verktøy og -metoder i ulike audiovisuelle, samt til aktuelle distribusjonskanaler K 1c har særlig kunnskap om manusskriptskriving for spill, film og tv K 1d har særlig kunnskap om formater innenfor film og tv-skriving og evner og bruke disse i praktisk prosjektarbeid K 1e har kunnskap om relevante bransjer og kreativt entreprenørskap, deltagelse i skriverom og praktisk samarbeid med fagfunksjoner så som skuespill, produksjon og regi K 2 har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i praktiske spill, film- og tv-fag så vel som til aktuelt kunstnerisk utviklingsarbeid innen audiovisuell fortelling så som de ulike formatene som finnes i spill, film og tv-bransjen K 3a kan søke ny kunnskap og benytte denne selvstendig til videre utvikling K 3b Har kunnskap om å oppdatere kunnskap ved hjelp av bransje og på nett. K 4 har kunnskap om sentrale tendenser og verk i film-, tv- og spill-historien, og kan plassere samtidsverk og -tendenser i en historisk tradisjon og sjangermessig sammenheng Side 3

5 Ferdigheter - kandidaten F 1 kan benytte tilegnet og akkumulert kunnskap til å reflektere analytisk over audiovisuelle fortellinger, samt til å treffe begrunnete valg i egen utvikling og konseptuering av manus og ideer F 2a kan i utviklingsfaser av manuskripter reflektere over faglig utøvelse i egen spesialisering og justere denne under veiledning og i samarbeid med andre F 2b kan gi og ta konstruktiv kritikk og arbeide metodisk med ideutvikling og ha erfaring og kunnskap om kreativ gruppedynamikk F 2c kan videreutvikle arbeidet med å sinne sin egen stemme og har kunnskaper om egenutvikling av evner og skriveprosjekter F 3 kan finne, bruke og henvise til relevante kilder og arbeidsmetoder i løsning av praktiske og teoretiske oppgaver og ved diskurs. F 4a kan skrive manus til audiovisuelle filmer og tv-program på minimum 25 minutter, basert på kunnskap om sjanger, format og dramaturgiske forventninger kan etablere seg som arbeids-, oppdragstaker eller foretak i relevante bransjer F 4b Generell kompetanse - kandidaten G 1 kan vurdere og drøfte etiske problemstillinger i forbindelse med utvikling og gjennomføring av audiovisuelle fortellinger, for å kunne ta begrunnete valg G 2 kan delta i utvikling, planlegging og gjennomføring av det manuskriptrelaterte arbeidet med audiovisuelle produksjoner og som en del av et team løse oppgaver både i kollektiv forstand og alene G 3 kan formidle, benytte, og drøfte faglig kunnskap om spill, film- og tv-fortelling, historie, arbeidsmetoder og produksjonsformer i forbindelse med utvikling av manuskripter og konsepter G 4a kan benytte erfaring og kunnskap til å drøfte og vurdere problemstillinger knyttet til utvikling av fortellinger og produksjonsplaner, for å oppnå gode resultater G 4b kjenner utfordringer og løsninger tilknyttet kontraktsforhandlinger, prosjektframstilling og relevante foretaksmodeller G 4c kan benytte erfaring om produsent og regissørs arbeid og arbeidsmetodikk til å realitetsorientere sitt eget arbeid G 5 kjenner til fagmiljøene lokalt og internasjonalt, samt ny teknologi og nye faglige trender innen filmfag og kommunikasjon 1.4 Studiearbeid Studiet er bygget slik at emner bygger på og utfyller hverandre, og slik at kunnskap, ferdigheter og kompetanse akkumuleres over tid til en stadig mer helhetlig kompetanse. Undervisningen er i hovedsak bygget i sykler med teoretisk innføring, praktiske øvelser, evaluering og vurdering. Enkelte emner er primært teoretiske mens andre vil være tett knyttet til praktiske produksjonsrettet arbeid. Det arbeides jevnlig med muntlig og skriftlig refleksjoner. Eksamens- og vurderingsformene er valgt for å prøve studentene etter læringsutbyttebeskrivelsene. I hovedtrekk er studiearbeidet praksisnært og prosjektbasert. Den enkeltes læringsutbytte bygges ved gjennomføring av små og store audiovisuelle prosjekter og individuell refleksjon over eget arbeid og resultater i lys av teori, metodekunnskap og tilbakemelding fra de team studentene arbeider. I undervisningen benyttes utstyr og fasiliteter relevante for de enkelte emner og spesialiseringer i programmet. Første studieår gir studenten en grunnleggende innføring i audiovisuell fortelling og fortellingens redskap og prosesser. Gjennom de neste tre semestrene arbeider studentene med å oppnå nødvendige innsikter i grunnleggende dramaturgi samtidig som en trenes i å arbeid metodisk Side 4

6 med sitt eget kreative virke som manusforfatter. Gjennom dette arbeider skal studenten også oppnå erfaring med bruk av research og anvendelsen av denne. Studenten skal også arbeide med skuespillere, regissører, produsenter, klippere og fotografer og ha god kunnskap om relevante sjangre og formater på det audiovisuelle området. 5. semester er tilrettelagt for ut- og innveksling av studenter. Studenter som ikke deltar ved et mobilitetsprogram vil få et praksisrettet semester som inneholder et praksisstudium (enten gjennom egen praksis eller ved på andre måter å ta kontakt med/møte bransjen, i begge tilfeller skal studenten levere en skriftlig rapport eller skriftlig praksisrelatert studie). Det vil også bli tilrettelagt for valgemner relatert til de aktuelle fagfunksjonene som omfattes av film, tv og spill-programmet, så som produksjon og regi. Skolen samarbeider tett med bransjen for å sikre studenten mulighet for å gjennomføre praksisstudium. Skolen har også utvekslingsavtaler som muliggjør inntil ett semesters utveksling med en institusjon i utlandet. Studentene møter kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forskning og utvikling (FoU) gjennom undervisningen. Lærere trekker eget og andres FoU/KU-arbeid inn i undervisning og pensum bygger på FoU/KU. Studenten har tilgang til undervisning i auditorium og klasserom og skolen vrimle-område. Studentene disponerer videre klipperom, lydrom for etterarbeid og tilgang til audiovisuelt utstyr til bruk i emnene og ved egne arbeider som ikke er kommersielle. Side 5