HØRINGSNOTAT - ORGANISERING AV HØGSKOLENS

Transkript

1 HØRINGSNOTAT - ORGANISERING AV HØGSKOLENS FAGAVDELINGER BAKGRUNN: Høgskolens nåværende avdelingsorganisering ble vedtatt av høgskolestyret i juni 2008 og ble med unntak av vedtak om etablering av én avdeling for film- og fjernsynsfag iverksatt fra Avdelingsorganisering ble på nytt satt på dagsordenen i forbindelse med styrets behandling av tiltaksplan ift. budsjett I første omgang dreide saken seg om å vurdere videreføring eller avvikling av Avdeling for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap (HIS) (se styresak 37/2010). Gjennom behandling av denne saken i organisasjonen og styrets behandling i styremøte 5. mai 2010, ble saken utvidet til å omfatte en bredere gjennomgang av høgskolens faglige organisering. Styret ba i sitt vedtak om at det skulle legges fram en sak om revidert faglig organisering, og at denne skulle sees i sammenheng med beslutningen om studieportefølje. Opprinnelig frist for saken var 1. oktober, men med bakgrunn i at styret først behandlet saken om studieportefølje 5. oktober er saken om avdelingsorganisering utsatt til behandling i styremøte 14. desember PROSESS Med bakgrunn i ovenstående sendes det med dette ut et høringsnotat hvor høgskolens avdelinger, utvalg/nemder, tjenestemannsorganisasjoner og medarbeidere inviteres til å fremme sine synspunkter og vurderinger. Høringsinnspillene vil bli brukt som grunnlag i styresaken i desember Saken skal behandles etter hovedavtalens regler. Dette innebærer at det skal legges til rette for medvirkning og medbestemmelse gjennom hele prosessen. Arbeidsgiverrepresentanter på alle nivåer må legge til rette for at de som berøres av endringer gis muligheter for medvirkning. Videre innebærer det at dersom arbeidsgiver fremmer forslag om organisatoriske endringer som medfører at organisasjonskartet endres, at endringen er ment å vare mer enn 6 måneder) og som innebærer omdisponering av personale og eller utstyr, så er saken gjenstand for forhandlinger mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene, før styret vedtar endelig organisering. De arbeidsmiljømessige sidene av en organisasjonsendring behandles i Arbeidsmiljøutvalget. I tillegg bes arbeidsgiverrepresentanter om å involvere verneombud på avdelingene. Det tas sikte på at de endringer som styret vedtar kan implementeres fra UTGANGSPUNKT FOR HØGSKOLENS FAGLIGE ORGANISERING AVDELINGSORGANISERING Høgskolens organisasjon må være i konstant utvikling for å møte de krav og forventninger som stilles til høgskolen og i takt med de endringer som besluttes gjennom interne prioriteringer. Organisering er ikke noe mål i seg selv, men et middel for til enhver tid å legge best mulig til rette for at høgskolen kan løses sine oppgaver. 1

2 I forbindelse med behandling av høgskolens nåværende organisering ble det lagt til grunn at følende forhold skulle ivaretas gjennom den faglige organiseringen: universitetsambisjonene og framtidig faglig organisering å styrke Lillehammer Campus strategisk ledelse og utvikling den faglige utvikling og samarbeid god personaloppfølging og økonomistyring intern informasjon og kommunikasjon sterke studiemiljøer, og god og effektiv drift av studier sammenheng i 5-årige studieløp kvalitetsarbeid og rapportering kontakt med samfunns- og næringsliv styrke eksternt finansiert virksomhet Oppsummert kan dette sammenfattes til at en avdeling har: en faglig profil som bygger opp om de prioriteringer og satsninger som høgskolen beslutter har utdanninger som omfatter både BA og MA studier (om PhD studier, se eget avsnitt nedenfor). studietilbud som til sammen er i økonomisk balanse en tilstrekkelig, men samtidig oversiktlig størrelse. Herunder ledelsesspenn og robusthet i studiemiljøer. Det er videre viktig å understreke at det i mange sammenhenger er både nødvendig og ønskelig å jobbe tverrfaglig og på tvers av de avdelinger som til enhver tid utgjør høgskolens organisasjon. Et eksempel på dette er PhD studiene og områdene som både i dag og i forslaget til ny avdelingsorganisering, vil være sammensatt av medarbeidere fra flere avdelinger. AVGRENSING VIDERE ARBEID UTOVER SAKEN OM AVDELINGSORGANISERING INTERN ORGANISERING AV AVDELINGENE - LEDERSTRUKTUR Styresakene om studieportefølje og arbeidstidsordning for medarbeidere i undervisnings- og forskerstillinger fokuserer også på organisatoriske forhold rundt ledelse. Dette vil bli behandlet videre i forbindelse med ledelse og organisering av avdelingene og berøres ikke direkte i dette notat utover det som nevnes i avsnittet om administrative og økonomiske konsekvenser. ORGANISERING AV PHD STUDIENE /-OMRÅDENE Høgskolens tre PhD satsninger er i ulike faser. Barns- og unges deltakelse og kompetanseutvikling er godkjent og er som følge av det i oppstartsfasen som en del av høgskolens ordinære studietilbud og organisering. Innovativ forvaltning er i sluttfasen for å sende søknad om akkreditering, mens Visuelle medier er i tidligere i utviklingsfasen. BUKs status kan innebære at det er hensiktmessig å vurdere organiseringen. De to øvrige er fremdeles prosjekter og det er naturlig at prosjektorganiseringen videreføres. Hvorvidt det skal gjøres en nærmere vurdering av organiseringen av PhD-studiene /-områdene berøres ikke nærmere i dette dokumentet. Saken vil bli drøftet med PhD-lederne og i HiLs ledegruppe før det tas stilling til dette spørsmålet. EVU 2

3 HiL har en lang rekke av EVU-tilbud. Noen få er integrert i eksisterende MA-studier, andre tilbys av studiemiljøer som også har BA eller MA-utdanninger, en tredje kategori er EVU tilbudt som ikke har noe tilknyting til et studiemiljø, men drives av enkeltpersoner (for eksempel kommunikasjonsrådgiving). Det kan være aktuelt å legge EVU tilbudene til studiemiljøer med en studieleder som ansvarlig, noe som ville sikre at vi ha samme kvalitetskrav og -oppfølging som i alle andre utdanningstilbud. Den faglige tilhørighet av de enkelte EVU-studiene bør vurderes i videreføring av den videre avklaring av avdelingsorganisering. VURDERING AV ALTERNATIVER FOR ORGANISERING FAGLIGE PILARER Med utgangspunkt i de forholdene som legges til grunn for avdelingsorganiseringen gjengitt ovenfor gir styrebehandlingen av studieporteføljen en pekepinn for hvordan den framtidige avdelingsorganisering kan være. Noen deler av en faglig organisering er mer tydelig og opplagt, enn andre. Vedtakene om opprettelse av masterprogram innen hhv. pedagogikk og sosialfag og forvaltning, innovasjon og næringsutvikling samt film- og TV-fagene gir høgskolen tre faglige pilarer som kan danne grunnlaget for den faglige organiseringen. En pilar basert på studiemiljøene og masterprogrammet innen pedagogikk og sosialfag.: Faglige pilarer pedagogikk og sosialfag Masterprogram Pedagogikk og sosialfag Bachelor Barnevern Bachelor sosialt arbeid Bachelor vernepleie Bachelor pedagogikk/ spes.ped En pilar basert på studiemiljøene og masterprogrammet innen forvaltning, innovasjon og næringsutvikling: 3

4 Faglige pilarer forvaltning, innovasjon og næringsutvikling Masterprogram Forvaltning, innovasjon og næringsutvikling Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i reiselivsledelse / markedsføring og ledelse av turismeopplevelser FILM OG TV-UTDANNINGEN Den tredje pilaren er film og TV-utdanningen hvor filmskolen og de praktiske tv-utdanningene på sikt bør utvikles til en avdeling innen film og tv ( Den norske film og tv-skolen DNF/TV). Det er viktig å understreke at en ønsker å etablere en ny avdeling som er en videreutvikling av dagens studietilbud innen film- og fjernsynsproduksjon. Både utvalgene som har vurdert framtiden til film- og fjernsynsutdanningene ved HiL Aaberge- og Røslerutvalget og uttalelse fra dekanene ved Dnf og TVF, har pekt på en felles avdeling for film og tv ved HiL som det beste utgangspunkt for en framtidsrettet film- og tv-utdanning ved HiL som kan være det førende miljø innenfor audiovisuelle utdanninger i Norge. Det er med andre ord ikke sammenslåing av eksisterende utdanninger som forelåes, men en videreutvikling på bakgrunn av dagens utdanninger og de erfaringer som de respektive miljøene har gjort seg de siste årene. Målsettingen er at framtidens film- og tv-utdanninger ved HiL har den ypperste kvalitet sammenlignet med tilsvarende utdanninger i Norge og Norden forøvrig. Det skal utdannes morgendagens film- og fjernsynsfolk på en kunstnerisk plattform som er etterspurte i film- tv bransjen og som skal kunne sette preg på medieutviklingen i Norge og ellers i Norden. Denne videreutvikling av dagens studietilbud og etableringen av en hensiktsmessig avdeling er avhengig av forhold som delvis ligger utenfor høgskolens myndighet, som f.eks. de økonomiske rammebetingelsene, det er videre i de ovennevnte utredninger beskrevet noen forutsetninger som knyttet seg til forhold som arealdisponering ved høgskolen så vel som innhold og status i utdanningen Disse avklaringenen, som krever en lengre prosess med bl.a. både bransjen og departementene, er en vesentlig forutsetning for etablering av en ny avdeling innen film- og fjernsynsutdanninger ( Den norske film- og tv-skolen ) og det vil derfor ha konsekvenser for etableringstidspunktet. Viktigheten av å få til en god utviklingsprosess der både de ansatte ved Dnf og tv-utdanningene og representanter fra film- og tv-bransjen er sentrale, understrekes også. 4

5 Styret har i sitt vedtak om studieportefølje bedt om at en tids- og prosessplan for den norske TVog filmskolen presenteres som organisasjonssak i desember. Innholdet i denne planen vil bli drøftet parallelt med behandlingen av saken om avdelingsorganisering. Det forelås at dagens filmskole i første omgang videreføres og at dagens tv-utdanning videreføres som en egen avdeling. Det tas sikte på at den nye avdeling innen film og tv etableres innen DE ØVRIGE STUDIEMILJØ Gitt at disse tre pilarene danner grunnstrukturen i HiLs faglige organisasjon og utgjør på sikt tre avdelinger, er det grunnleggende spørsmål om de resterende studiemiljøer skal fordeles på disse avdelingene, eller om de fortrinnsvis skal samles i en fjerde avdeling som da ikke vil ha en like tydelig faglig profil. En videreføring av HIS som egen avdeling anses med utgangspunkt i de faglige pilarene, ikke lenger som aktuell i og med at pedagogikk som utgjør nærmere halvparten av HIS, ligger innenfor den faglige pilaren pedagogikk og sosialfag og foreslås derfor organisert sammen med sosialfagene. Følgende studiemiljøer er ikke plassert innenfor de tre pilarene: BA i juss, BA i psykologi, BA i idrett, BA i internasjonale studier med historie, BA i film- og fjernsynsvitenskap, BA i kulturprosjektledelse, MA i film- og fjernsynsvitenskap studiemiljø innen filosofi I tillegg skal det etableres et felles undervisningstilbud i vitenskapsteori for master- og PhDstudiene. Dette må løses innenfor de valg som gjør med hensyn til organisering. Det er videre vedtatt å avvikle sosiologi som eget studium ved HiL. Dette skal gjøres gradvis og studietilbudet må sikres i avviklingsfasen fram mot Innplassering av disse studiemiljøene vurderes slik: Jussmiljøet kan enten være en del av forvaltning, innovasjon og næringsutviklingspilaren eller være en av byggesteinene i den fjerde avdelingen. Psykologimiljøet kan enten være en del av sosialfag og pedagogikkpilaren eller være en av byggesteinene i den fjerde avdelingen. Idrett kan enten være del av sosialfag og pedagogikk pilaren eller den fjerde avdelingen. Film- og fjernsynsvitenskap kan være en del av Medie- og samfunnsvitenskapavdelingen, eller den fjerde avdelingen. KPL og internasjonale studier kan være del av forvaltning, innovasjon og næringsutviklingspilaren eller den fjerde avdelingen. Når det gjelder KPL så har styret i sak 67/10 om studieporteføljen bedt om at den faglige organiseringen av studietilbudet legges fram i desember. Vedrørende nærmere vurderinger av disse studiene vises det til styresaken om studieportefølje. Valget står mellom 3 nokså ulike store avdelinger, der profilen til hver av dem blir litt utvannet når det suppleres med de foreslåtte studiemiljøene, eller 4 avdelinger, der 3 avdelinger har en 5

6 tydelig faglig profil, mens den 4. avdelingen i større grad vil være en overbygning for studier som ikke i like stor grad hører sammen. Det kan også tenkes en annen fordeling av studiemiljøene mellom de 4 avdelingene, for eksempel at psykologi er en del av sosialfag og pedagogikk pilaren, int. studier og kpl en del av innovasjon og næringsutviklingspilaren, mens resten utgjør den 4. avdelingen. Det er ønskelig at avdelinger og studiemiljøer vurderer dette og gir innspill i høringen. Med bakgrunn i dette skisseres det følgende to alternativer for organisering (alle navn er arbeidstitler): Alternativ 1; tre avdelinger: Avdeling for sosial og samfunnsfag, Avdeling for medie- og samfunnsvitenskap, Den norske Film- og TV-skolen. Alternativ 2; fire avdelinger: Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap, Den norske Film- og TV-skolen Avdeling for medie- og samfunnsvitenskap I tillegg kan man som nevnt ovenfor se for seg alternativer til den skisserte løsningen i alternativ 2. Dette vil det bli tatt stilling til med grunnlag i høringsrunden. Vurdering av alternativene er som nevnt ovenfor primært basert på de vurderinger som er gjort ifm. behandlingen av studieporteføljesaken og de møter og diskusjoner som ble ført med ledelse og studieledere i hovedsak ved HIS i vårsemesteret. Det legges dermed til grunn at de studiemiljøer som er besluttet videreført skal utvikles videre, og legge grunnlag for at høgskolen har en sunn økonomi i tiden fremover. I denne saken har vi lagt inn studiepoengtall og prognoser for de enkelte avdelinger, utover dette er det ikke gjennomført noen nærmere økonomisk analyse. Ved at alternativene nå sendes på høring åpnes det for en gjennomgående diskusjon ved høgskolen om hva som vil være den mest hensiktsmessige organiseringen for å bygge opp om de mål og satsninger som man har valgt å prioritere. 6

7 ALTERNATIV 1: TRE AVDELINGER Avdeling for sosial og samfunnsfag, Avdeling for medie- og samfunnsvitenskap, Den norske Film- og TV-skolen. Alternativ 1 tre avdelinger Høgskolestyret Rektor / direktør Avd. for sosial og samfunnsfag (90 åv / 2300 stud) Avd. for medie og samfunnsvitenskap (70 åv / 1700 stud) Avd. for TV fag (30 åv / 105 stud) Den norske filmskolen (20 åv / 84 stud) Fra 2013: Den norske film og TV skolen Denne organisasjonsmodellen bygger på de tre faglige hovedpilarene og legger opp til at studiemiljøene som ikke direkte inngår i de tre pilarene fordeles på de andre avdelingene. Alternativ 1 innebærer at høgskolen får to relativt store avdelinger som begge dekker flere fagområder. Dersom dette alternativet velges vil det være helt nødvendig å se på den indre organiseringen i avdelingene for å sikre de krav som stilles til bl.a. ledelse, faglig utvikling og økonomistyring. Den mest aktuelle løsningen vil antagelig være å velge en instituttorganisering med to til tre institutter i de store avdelingene. 7

8 Avdeling for sosial og samfunnsfag Masterprogram Pedagogikk og sosialfag helse og sosialfaglig arbeid med barn og unge spesialpedagogi kk pedago gikk velferd og sosialfagli g arbeid psykologi? idrett? Barnevern sosialt arbeid ped./ Spes.ped vernepleie psykologi idrett Avdeling for sosial og samfunnsfag bygger på sosialfag og pedagogikk pilaren. I tillegg blir psykologi fra AHS og idrett fra HIS en del av avdelingen. Avdelingen vil ha ca studenter hvorav ca. 500 knyttet til EVU studier, og ca. 90 årsverk. Avdeling for medie og samfunnsvitenskap Masterprogram Moderne forvaltning, innovasjon og næringsutvikling MPA innovasjon og næringsutvikling helseledelse juss? film og fjernsyns vitenska p org. og ledelse økonom i og adm. reiselivsledelse / markedsfør ing og ledelse av turismeopp levelser kulturprosjektle delse internasj onale studier m/ historie Filosofi juss filmog fjernsyns vitenska p Sosiologi Avdeling for medie- og samfunnsvitenskap bygger på forvaltning, innovasjon og næringsutviklingspilaren. I tillegg legges BA i kulturprosjektledelse og BA i film- og 8

9 fjernsynsvitenskap (fra TVF), den nye BA i internasjonale studier og historie, BA i juss (fra AHS) og filosofimiljøet til avdelingen. Sosiologi knyttes til avdelingen i avviklingsperioden. Avdelingen vil ha ca studenter og 70 årsverk. DEN NORSKE FILM OG TV-SKOLEN Mens Den norske film- og tv-skolen utvikles innen , videreføres - som en midlertidig løsning dagens TVF uten kulturprosjektledelse, kunsthistorie og film- og fjernsynsvitenskap, dvs. med bachelorstudiene og masterstudiene knyttet til de praktiske tv-utdanningene og dagens Filmskole. ALTERNATIV 2: 4 AVDELINGER Avdeling for pedagogikk og sosialfag, Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap, Den norske Film- og TV-skolen Avdeling for medie- og samfunnsvitenskap Alternativ 2 fire avdelinger Høgskolestyret Rektor / direktør Avd. for pedagogikk og sosialfag 75 åv / 1900 stud. Avd. for økonomi og org. vitenskap åv / 1000 stud. Avd. for medie og samf. vitenskap åv / 1000 stud Avd. for TV. Fag 30 åv / 104 stud Den norske filmskolen 20 åv /84 stud. Fra 2013: Den norske film og TV skolen Denne organisasjonsmodellen bygger videre på de tre hovedpilarene, men legger studiene som ikke direkte hører inn under disse pilarene i en egen avdeling. 9

10 Avdelingene blir med dette mer jevnstore. Den nye (fjerde) avdelingen vil ha ca studenter og ca. 40 årsverk. Den interne organiseringen tenkes gjennomført med en videreføring av organisering med tilsatt studieleder som leder for studiemiljøene direkte under dekan. Avdeling for pedagogikk og sosialfag Masterprogram Pedagogikk og sosialfag helse og sosialfaglig arbeid med barn og unge spesialpedagogikk pedagogikk velferd og sosialfaglig arbeid Barne vern sosialt arbeid ped./ Spes.ped vernepleie Dette er en rendyrking av Avdeling for pedagogikk og sosialfag ift. den faglige pilaren. Avdelingen vil ha ca studenter hvorav ca. 500 knyttet til EVU studier, og ca. 75 årsverk. Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Masterprogram Moderne forvaltning, innovasjon og næringsutvikling MPA innovasjon og næringsutvikling helseledelse org. og ledelse økonomi og adm. reiselivsledelse / markedsfør ing og ledelse av turismeopp levelser kulturprosjektle delse 10

11 ØKORG vil være en videreføring av dagens ØKORG avdeling med tillegg av kulturprosjektledelse. Avdelingen vil ha ca 1000 studenter og ca 40 årsverk. Avdeling for medie og samfunnsvitenskap (2) juss? psykologi? idrett? filmog fjernsynsvitenskap juss psykologi idrett internasjonal studier med historie Sosiologi filmog fjernsynsvitenskap Filosofi I denne avdelingen samles studiemiljøer som i utgangspunktet ikke har direkte faglige relasjoner og som i stor grad er selvstendige miljøer. I tillegg legges både filosofi og sosiologi til denne avdelingen (sosiologi utfases innen vår 2013). Avdelingen vil ha ca studenter og i overkant av 40 årsverk. Den norske film- og tv-skolen er uendret fra alternativ 1. FAGLIGE KONSEKVENSER Det er ønskelig at avdelinger og studiemiljøene vurderer de alternativene som skisseres ovenfor og bidrar med vurderinger av faglige spørsmål og konsekvenser knyttet til organiseringen. Det er særlig viktig at studiemiljøene vurderer sine videre utviklingsmuligheter og relasjon til andre studiemiljøer med utgangsspørsmålet; hva vil være den beste organisering ut fra faglige synspunkter for det enkelte studiemiljø? Det er videre ønskelig å få belyst nærmere spørsmål som gjelder faglig profilering, samarbeid om studier, samarbeid med arbeids- og næringsliv, samarbeid om forskning og formidling, etc. Når det gjelder alternativ 1 så ønskes det at studiemiljøer/avdelinger foreslår en organisering i faglige institutter som ansees som hensiktsmessig. I prosessen som ble gjennomført i forkant av styremøtet i mai fremkom det ønsker om å få synspunkter og dialog med andre miljøer. Det bes om at avdelings- og studieledelse selv 11

12 vurderer om det er hensiktsmessig å lage møtearenaer med aktuelle studieledere, studiemiljøer og avdelinger. ØKONOMISKE, ADMINISTRATIVE OG ORGANISATORISKE KONSEKVENSER Avdelingene skal inneholde studiemiljøer som til sammen legger grunnlag for økonomisk balanse. Det er ønskelig å få synspunkter fra avdelingene på økonomiske og administrative konsekvenser av alternativene til organisering. Det er videre viktig å vurdere organisatoriske og ledelsesmessige konsekvenser av de ulike alternativene. Her vil forhold som ledelsesmessig kontrollspenn, betydning for arbeidsmiljø og/eller personaloppfølging være viktig å belyse. VIDERE ARBEID Dette høringsnotatet omhandler først og fremst alternativer til organisering på avdelings- og studiemiljønivå. Med bakgrunn i de høringsinnspill som kommer inn, de vedtak som styret gjør i saken og andre vedtak som omhandler organisering og ledelse vil det blir jobbet videre med intern organisering i avdelingene. 12