80/10: Forslag til satsingstiltak utenfor rammen i 2012

Transkript

1 Side 1 av 116

2 Side 2 av 116

3 Side 3 av 116

4 Møtedato Saksbehandler Økonomi- og driftsdirektør Jan Aasen Arkivreferanse- 80/10: Forslag til satsingstiltak utenfor rammen i 2012 Forslag til vedtak Styret prioriterer følgende satsingsforslag utenfor rammen i 2012: 1. Midler til å videreutvikle film- og TV-utdanningen 2. Nye studieplasser innen juss og idrett I tillegg prioriterer høgskolen følgende infrastrukturtiltak: A. Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg B. Sikring av høgskolens kunstverk På bakgrunn av de innspill som fremkom i møtet får Rektor fullmakt til å sluttføre arbeidet med forslagene til tiltak før oversendelse til departementet innen 1. desember. Saksframlegg I forbindelse med departementets budsjettarbeid er institusjonene bedt om å melde inn prioriterte satsingsforslag for budsjettet i Forslag til fremtidige satsingsforslag utenfor rammen 1. Midler til å videreutvikle Film- og TV-utdanningen 2. Nye studieplasser innen juss og idrett I tillegg prioriterer høgskolen følgende infrastrukturtiltak A. Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg B. Sikring av høgskolens kunstverk Begrunnelse for de prioriterte satsingsforslagene Tiltak 1: Midler til å videreutvikle Film- og TV-utdanningen Det vises til behandlingen av studieporteføljen og forslaget til ny avdelingsorganisering, hvor det legges opp til å etablere en ny avdeling for Film- og TV-utdanning. Den nye avdelingen er en ny avdeling som er en videreutvikling av dagens studietilbud innen film- og fjernsynsproduksjon. Både utvalgene som har vurdert framtiden til film- og fjernsynsutdanningene ved HiL Aaberge- og Røslerutvalget og uttalelse fra dekanene ved Dnf og TVF, har pekt på en felles avdeling for film og tv ved HiL som det beste utgangspunkt for en framtidsrettet film- og tv-utdanning ved HiL som kan være det førende miljø innenfor audiovisuelle utdanninger i Norge. Det er med andre ord ikke sammenslåing av eksisterende Side 4 av 116

5 utdanninger som forelåes, men en videreutvikling på bakgrunn av dagens utdanninger og de erfaringer som de respektive miljøene har gjort seg de siste årene. Målsettingen er at framtidens film- og tv-utdanninger ved HiL har den ypperste kvalitet sammenlignet med tilsvarende utdanninger i Norge og Norden forøvrig. Det skal utdannes morgendagens film- og fjernsynsfolk på en kunstnerisk plattform som er etterspurte i film- tv bransjen og som skal kunne sette preg på medieutviklingen i Norge og ellers i Norden. Denne videreutvikling av dagens studietilbud og etableringen av en hensiktsmessig avdeling er avhengig av forhold som delvis ligger utenfor høgskolens myndighet, som f.eks. de økonomiske rammebetingelsene, det er videre i de ovennevnte utredninger beskrevet noen forutsetninger som knyttet seg til forhold som arealdisponering ved høgskolen så vel som innhold og status i utdanningen Disse avklaringene, som krever en lengre prosess med bl.a. både bransjen og departementene, er en vesentlig forutsetning for etablering av en ny avdeling innen film- og fjernsynsutdanninger ( Den norske film- og tv-skolen ) og det vil derfor ha konsekvenser for etableringstidspunktet. Viktigheten av å få til en god utviklingsprosess der både de ansatte ved Dnf og tv-utdanningene og representanter fra film- og tv-bransjen er sentrale, understrekes også. Styret har i sitt vedtak om studieportefølje bedt om at en tids- og prosessplan for den norske TVog filmskolen presenteres som organisasjonssak i desember. Innholdet i denne planen vil bli drøftet parallelt med behandlingen av saken om avdelingsorganisering. Det forelås at dagens filmskole i første omgang videreføres og at dagens tv-utdanning videreføres som en egen avdeling. Det tas sikte på at den nye avdeling innen film og tv etableres innen For å etablere den nye avdelingen er det bl.a behov for midler til - planlegging og etablering av den nye avdelingen - videreutvikling av studiene (bachelor og master) og etter- og videreutdanning - legge til rette for kunstnerisk utviklingsarbeid - felles infrastruktur og oppgradering av teknisk utstyr - nytt studio og felles logostikkenhet for film og fjernsyn - ny visningskino Den endelige begrunnelsen for satsingsforslaget vil bli utarbeidet i nært samarbeid med DNF og TVF fram til fristen for oversendelse til departementet den 1. desember. Tiltak 2: Nye studieplasser innen juss og idrett Høgskolen fikk 50 nye studieplasser i forslaget til statsbudsjett for I tillegg er det i forslaget til statsbudsjett foreslått nye studieplasser til juss, men hvor fordelingen mellom institusjonene ikke er foretatt. Når vi ser fordelingen av de resterende studieplassene som er øremerket juss-studiene i sektoren, så vil vi vurdere om nye studieplasser til juss og evt idrett skal inngå forslaget til nye tiltak utenfor rammen. Vi ber om at rektor får fullmakt til å vurdere dette frem til fristen for oversendelse til departementet den 1. desember. Vedlegg nr 1: Begrunnelsen for nye studieplasser benyttet i tilsvarende forslag til departementet for Side 5 av 116

6 Infrastrukturtiltak utenfor rammen Tiltak A: Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg Høgskolen har i dag en bygningsmasse på ca kvm, og i overkant av 4000 studenter. Antall kvm per student er 7,97 kvm. Sammenlignbare tall for Hedmark og Gjøvik er hhv 13 kvm og 9,2 kvm. Gjennomsnittet for sektoren er 11,3 kvm, og skulle Lillehammer hatt tilsvarende arealer pr student så tilsvarer det kvadratmeter i tillegg til dagens arealer. Veksten i antall studenter innebærer også en økning i antall årsverk med om lag 50. Vi har i dag store problemer med å ha egnede kontorplasser til ansatte, og det er stort press på undervisningsrom, grupperom, og arealer knyttet til lesesal og bibliotek. Det er også behov for et nytt stort auditorium, og egnede lokaler til kurs- og konferansevirksomheten. Østlandsforskning var tidligere lokalisert på Storhove i bygget som ble benevnt som veksthuset, men som brant ned og ikke er blitt erstattet. For at Østlandsforskning skal kunne ha tilhold på campus må det bygges nytt. Satsingen på Film- og TV-utdanningen innebærer behov for økt studiokapasitet, ny visningskino, samordning av logistikk, og oppgradering av øvrig teknisk utstyr. Vi merker også at den tekniske infrastrukturen generelt er preget av at bygningsmassen er 15 år gammel. I 2008 fikk høgskolen en tilleggsbevilgning fra departementet på 10 mill kroner, mens kostnadene knyttet til teknisk plattformskifte var anslått til vel 30 mill kroner. Høgskolens satsing på idrett fordrer tilrettelegging for både undervisning og forskning. Arealer til spesielt forskning krever spesialrom og arealer til gjennomføring av tester. Deler av dette er arealkrevende, og stiller krav til godt og stabilt inneklima. I tilknytning til idrettssatsing og studentvelferd, så har det vært prosjektert et idrettsbygg /-hall. Det er ønskelig å integrere dette i et nytt bygg, for å legge til rette for bedre studentvelferd, forskning og undervisning innen idrett. Alle de nye lokalene vil være aktuelle for bruk hvis Lillehammer får ungdoms-ol i Det foreslåtte nybygget vil være på om lag kvm som plasseres i området mellom høgskolen og Fakkelgården. Bygget vil inneholde følgende arealer: - Idrettsbygg /-hall til trening, undervisning og forskning - Nytt auditorium og visningssal til 500 personer - Nytt studio og felles logostikkenhet for film og fjernsyn - 50 kontorplasser til høgskolens virksomhet - 25 kontorplasser for utleie til Østlandsforskning - Bibliotek og læringssenter - Lokaler til kurs- og konferanser Med dagens leiepris til Statsbygg så vil kvm øke husleien med ca 15 mill kroner pr år, samt økte drifts- og vedlikeholdskostnader i størrelsesorden 5 mill kroner. Vi vil foreslå at prosjekteringen av bygget starter i 2011, og at byggestart blir i løpet av Side 6 av 116

7 Tiltak B: Sikring av høgskolens kunstverk Høgskolen i Lillehammer har en kunstnerisk utsmykning av betydelig økonomisk verdi, hvor OL-kunsten utgjør en vesentlig del. Hovedparten av kunsten er plassert lett tilgjengelig for brukerne av huset, primært i fellesområdene. Dette gir en sikkerhetsmessig utfordring, hvor sikkerhet avveies mot tilgjengelighet. Så langt har høgskolen vært forskånet for tyveri og hærverk av kunstverkene. Høgskolens bygg har tidligere fått ekstrabevilgning fra departementet til utvendig sikring av bygningsmassen, som hovedsakelig er benyttet til å anskaffe kameraoveråkning og alarmsystem. For å sikre kunsten sammen med at tilgjengeligheten til bygget opprettholdes, søkes det om tilleggsbevilgning for sikringstiltak av kunsten med alarmsystem og supplering av kameraovervåkning. Kostnadsoverslag hvert år (i 1000 kroner) Tiltak Midler til å videreutvikle film- og Må vurderes nærmere før oversendelse KD TV-utdanningen Tiltak Nye studieplasser innen juss og Må vurderes nærmere før oversendelse KD idrett Infrastrukturtiltak Tiltak A Midler til prosjektering og oppføring av nytt undervisnings- og forskningsbygg Tiltak C Sikring av høgskolens kunstverk Direktørens vurdering og konklusjon De foreslåtte satsingstiltakene er i tråd med høgskolens strategiske satsinger, og vil bidra til å styrke høgskolens faglige profil og legge til rette for et godt studentvelferdstilbud. Økningen i antall studenter og ansatte innebærer stort press på undervisnings- og kontorarealer. De faglige satsingene innebærer arealbehov som det er krevende å finne gode løsninger på innenfor de arealene vi har i dag. Side 7 av 116

8 Som det fremgår av saksframlegget er det behov for å jobbe videre med detaljene i forslagene til tiltak, herunder å kvalitetssikre kostnadsberegningene. Vi har derfor i forslaget til vedtak anbefalt at rektor gis fullmakt til å sluttføre arbeidet med forslagene før oversendelse til departementet. Kjell Ivar Iversen Direktør Side 8 av 116

9 Vedlegg nr 1: Begrunnelse for tiltak nr 2 - Nye studieplasser innen juss og idrett Det har gjennom flere år skjedd en sentralising av studenter i Norge. Årsaken er at mange yngre ønsker seg til de store byene og at det gjennom den nye finansieringsordningen er bedre tilrettelagt for å ta opp flere studenter. I forslaget til strategisk plan for 2008 til 2011 så er et av målene for høgskolen å være distrikts-norges mest profilerte og attraktive studiested, og skal legge til rette for flere heltidsstudenter på campus og fleksible utdanningstilbud. Dette ønsker høgskolen å oppnå gjennom å utvide studietilbudet, herunder gjennom studier innen juss og idrett. Høgskolen i Lillehammer foreslår at det bevilges basisfinansiering til oppstart og drift av 280 studieplasser innenfor disse fagområdene fordelt med hhv 120 studieplasser innen idrett (60 studieplasser på årsstudiet og 30 på bachelor i idrett) og 160 studenter innen juss (40 studenter på årsstudiet og 40 på bachelor i juss). Juss HiL startet høsten 2004 årsstudium i juss. Studiet har rekruttert godt, og studentene har etterspurt muligheter for å videre studier i juss ved HiL. HiL har derfor etablert et bachelorstudium i juss med opptak første gang i høst (høsten 2008). Sammen med dette bachelorstudiet tilbys fortsatt årsstudium som er likt første år på bachelor. Fjorårets årstudenter fikk tilbud om å fortsette i år på bachelorstudiets annet år. I dag har vi til sammen 75 studenter på 1. år bachelor/årsstudium og 35 studenter på 2. år bachelor. Det har vært god søkning til studiet, og vi planlegger neste år å øke inntaket av studenter. Søkerne har vist seg å ha gode kvalifikasjoner fra videregående, slik at vi kan øke inntaket og fortsatt ha godt kvalifiserte studenter. Det finnes flere bachelorstudier ved landets høgskoler som inkluderer juss, for eksempel juss og ledelse. Bachelorstudiet i juss ved HiL er imidlertid landets første og foreløpig eneste rene bachelorstudium i juss. Studiet er bygd opp med om lag samme fag som de som inngår i de tre første årene ved det integrerte masterstudiet i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. I tillegg til de ordinære jussfagene, inneholder bachelorstudiet også examen philosophicum og examen facultatum. Juss-studiet ved HiL er underlagt høgskolens strenge kvalitetskontroll. I tillegg har studiet utviklet ytterligere kvalitetssikringsrutiner knyttet for eksempel til utarbeidelse av eksamensoppgaver og sensurering. Fire av fem ansatte lærere har førstekompetanse, og alle lærere har FoU-tid i sitt årsverk og forventes å drive relevant forskning og utvikling. UiB har forhåndsgodkjent eksamenene ved vårt bachelorstudium. Det betyr at en bachelorkandidat hvis han eller hun kommer inn ved rettsstudiet ved UiB gjennom samordnet opptak kan begynne direkte i det fjerde året ved rettsstudiet. For øvrig kan våre bachelorkandidater i følge universitetsloven søke seg inn også ved de to andre juridiske fakultetene i landet, og be om å få eksamenene fra HiL godkjent etter en konkret vurdering. En bachelorgrad i juss kan også brukes som grunnlag for en ikke-juridisk master, for eksempel Master i Public Administration ved HiL. En bachelorgrad i juss vil også kunne benyttes som selvstendig utdannelse med muligheter for arbeidsoppgaver innen offentlig forvaltning, næringsliv og organisasjonsliv. Et bachelorstudium i juss ved HiL bidrar til å avlaste de juridiske fakultetene som har mange studenter. Videre bidrar vårt studium til å rekruttere og beholde talenter i innlandet. Endelig er det slik at vårt bachelorstudium er et svar på NOKUTs oppfordring til de tre juridiske Side 9 av 116

10 fakultetene om å vurdere å endre oppbyggingen av dagens integrerte masterstudier i juss, slik at disse studiene kan bygges opp med en bachelordel og en masterdel. HiL fører altså an her. Bachelorstudiet har foreløpig vist seg som vellykket. Studiet er imidlertid fortsatt under oppbygging, og til det trengs ressurser. Vi skal ansette flere lærere/forskere, utvikle forskningsvirksomhet, tilby valgfag, utenlandsopphold og undervisning på engelsk. På lengre sikt vil man også ha ståsted for å vurdere en videre utvikling til fullverdig masterstudium ved HiL, og tilføre HiL økt konkurransedyktighet med henblikk på et eventuelt forsøk på å oppnå universitetsstatus i fremtiden. Planen er å utvikle studiet videre og tilby masterutdanning i juss i samarbeid med Universitetet i Oslo. Etter HiLs mening vil dette være viktig for å sikre en slik kompetanse i vår region, avlaste juss-studiet i Oslo og øke kapasiteten i jussutdanningen i Norge. Rapport 49 / 2008 fra NIFU Step ved Pål Børing og Terje Næss med tittel Arbeidsmarkedet for statsansatte. Tilgang og etterspørsel etter arbeidskraft er etter alle behovsindekser entydig på at det i framtida vil bli behov for flere jurister i staten enn dagens utdanningskapasitet kan dekke. I tillegg kommer det private markedet. Både det nasjonale og det regionale perspektivet tilsier at vi bygger opp og utvikler kompetanse på dette fagområdet på Høgskolen i Lillehammer. Alle de juridiske fakultetene (UiO, UiB, UiT) støtter den satsingen som vi planlegger. Som begrunnelse for sin deltakelse viser Juridisk Fakultet ved UiO bl.a. til Kunnskapsdepartementets ønske om desentraliserte studieopplegg som en integrert del av aktiviteten ved høyere utdanningsinstitusjoner, til østlandsregionens ønsker om å bygge ut høyere utdanning, og til det faktum at UiO har sett seg nødt til å redusere opptaket til jusstudiet. Samarbeidet om master med Universitetet i Oslo vil skape gode rammer for utvidet samarbeid med Oslo både når det gjelder forskning og utvikling av nye emner og undervisningsopplegg. Utvikling av et sterkt juridisk fagmiljø ved Høgskolen i Lillehammer vil også legge til rette for utvikling av nye studieprogrammer i samarbeid mellom de tre innlandshøgskolene. For andre studiemiljøer ved Høgskolen i Lillehammer, for eksempel Den Norske Filmskolen og Film- og fjernsynsvitenskap, vil en utvikling av det juridiske fagmiljøet kunne innebære en nyttig styrking innenfor fag som opphavsrett. For regionen vil det for eksempel være interessant med et juridisk fagmiljø som kan belyse utfordringer knyttet til fast eiendoms rettsforhold i en tid hvor nye reguleringsmåter står på dagsorden, f.eks. utbyggingsavtaler. Idrett Lillehammer er et svært attraktivt område for idrettsinteresserte, særlig knyttet til vinteridrett. I forbindelse med OL94 ble det investert store summer i anlegg. Norges Toppidrettsgymnas (NTG) har etablert en avdeling på Lillehammer, det er etablert et Kompetansesenter for toppidrett og Toppidrettsenteret vurderes plassert her av Idrettsforbundet. I tillegg planlegger Norges Skiforbund å etablere en innlandsregion med sentrum på Lillehammer. Disse nye tiltakene understreker Lillehammers betydning for toppidrett og vil trekke til seg flere vinteridrettsutøvere, også på landslagsnivå. Det er også gode treningsmiljø med mye kompetanse i området, og det arrangeres mange samlinger og konkurranser. Ved høgskolen er det over noen år utviklet et godt studieopplegg for toppidrettsstudenter. Dette har bidratt til at flere utøvere har fått muligheten til å kombinere utdanning og karriere. Når det gjelder Side 10 av 116

11 registrerte toppidrettsstudenter har det økt til ca 150 fram til 2005 og har deretter vært stabilt på dette nivået. Sist år fordelte toppidrettsstudentene seg på 17 idrettsgrener med et flertall innen vinteridretten. Studentene fordelte seg på 17 tilbud med flest studenter på idrett, øk. adm og org. ledelse. For å gi utøverne et bedre tilbud ble det i 2005 etablert et årsstudium i idrett, og det er utarbeidet en plan for en bachelor i idrett som ble igangsatt høsten Idrettsstudiene har nå ca 150 studenter og det var svært god søkning til disse tilbudene. I tillegg til studietilbudet er det også behov for et idrettsbygg på campus. Høgskolen i Lillehammer har i flere år arbeidet med generell tilrettelegging av studier for studenter som ønsker å kombinere utdanning med idrettssatsing. Dette har skjedd i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF) Olympiatoppen og særforbund (Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund). Målet er at utøveren skal utvikle seg på flere områder enn det sportslige, og her har det blant annet blitt arbeidet for å få integrert utdanning med den idrettslige satsingen. Erfaringene med å kombinerer utdanning med idrettssatsing på Høgskolen i Lillehammer er god i forhold til andre skoler. Mange aktive har mestret å gjennomføre et utdanningsløp parallelt med å drive idrett på et høyt internasjonalt nivå. Studier kan være stimulerende avkobling fra trening, og i en del tilfeller også avkobling fra et ensidig liv. Det å kunne få en utdanning som aktiv toppidrettsutøver gir en økt trygghet og et sikkerhetsnett for livet både under og etter idrettskarrieren, noe som i sin tur fører til en forbedret og forlenget idrettssatsing. Høgskolen i Lillehammer har i sin beskrivelse av en toppidrettsutøver benyttet definisjonene i St.meld. nr. 41 ( ) Om idretten Toppidrettsutøvere er de som driver forberedelsesarbeidet som fører til medalje og poengplasseringer i internasjonale mesterskap. Morgendagens utøvere er de som på noe varierende alders/prestasjonsnivå driver kvalitativ trenings- og konkurransevirksomhet som normalt vil kunne føre frem til toppidrettsutøvernivå. Toppidrettsstudentene på Høgskolen i Lillehammer som kombinerer idrett og utdanning, ønsker å gå videre på et bachelorstudium i idrett. Målet er at det utvikles et fleksibelt bachelorstudium i idrett som er lagt opp slik at toppidrettsstudentene kan gjennomføre studiet på normert tid, eller om ønskelig med noe redusert studieprogresjon. Dette skal gjøres mulig uten at det går på bekostning av læringsutbyttet for studentene, gjennom et tilrettelagt pedagogisk opplegg. En slik målsetting innebærer en veksling mellom fjernstudier, nettbasert læringsmiljø og fleksible løsninger på undervisningen. Det skal etableres en god modell for oppfølging av studentene gjennom hele studiet. Høgskolen har allerede investert i et treningssenter i høgskolens lokaler og høsten 2008 er en fysiologisk testlab satt i drift for styrke tilbudet. Side 11 av 116

12 Møtedato Saksbehandler Berit Kletthagen og Iben Kardel Arkivreferanse- 81/10: Dimensjonering av studieportefølje for HiL 2011/12 Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar dimensjonering av opptaket i Samordna opptak og lokalt opptak for studieåret slik det framgår av oversikten under 2. Rektor får fullmakt til å justere og ferdigstille dimensjoneringen i henhold til de avlaringer som det er redegjort for i saksframstillingen for å ivareta KDs tildelte økning av studieplasser til høgskolen før 1. desember. Side 12 av 116

13 Egenfinansierte studier - SO (Samordna opptak) Oppt Sp Faktisk opptak 2009 Faktisk opptak 2010 Tot reg høst 2010 Dim opptak 2011 HiL Totalt - SO studier AHS Bachelor i Vernepleie ( ) SO Desentralisert Vernepleie ( ) SO Bachelor i Barnevern ( ) SO Bachelor i Sosialt arbeid (210080) SO Årsstudium i Juss (210246) SO Bachelor i Juss ( ) SO Årsstudium i Psykologi ( ) SO Bachelor i Psykologi ( ) SO HIS Bachelor i Idrett ( ) SO Årsstudium i Idrett ( ) SO Bachelor i Pedagogikk (210852) SO Årsstudium Pedagogikk ( ) SO Årsstudium Pedagogikk - Deltid ( ) SO Bachelor i Internasjonale studier med Samtidshistorie ( ) SO Bachelor i Samtidshistorie ( ) SO Årsstudium i samtidshistorie og Internasjonale studiet ( ) SO Bachelor i Sosiologi ( ) SO Årsstudium i Sosiologi ( ) SO ØKORG Bachelor i Øk.adm ( ) SO Årsstudium i økonomi og administrasjon ( ) SO Bachelor i organisasjon og ledelse ( ) SO Bachelor i Reiselivsledelse ( tidl reiseliv) SO Endring dim fra 2010 Side 13 av 116

14 Årsstudium i Reiseliv og turisme ( ) SO Bachelor i Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser( tidligere opplevelses- og attraksjonsutvikling ) SO Bachelor i Naturbasert reiseliv (Opptak HiMm, 2. Studie år ved HiL - følger årsst i reiseliv) SO TVF Bachelor i Film- og fjernsynsvitenskap ( ) SO Årsstudium i Film- og fjernsynsvitenskap ( ) SO Årsstudium i Kunsthistorie ( ) SO Bachelor i Kulturprosjektledelse ( ) SO Årsstudium i Kulturprosjektledelse ( ) SO Bachelor i produksjons- og prosjektledelse ( ) SO Bachelor i dokumentarfilmproduksjon(tidligere Fjernsynsregi, ) SO Bachelor i Flerkameraproduksjon(tidligere Fjernsynsteknikk, ) SO Side 14 av 116

15 Egenfinansierte studier - LO (Lokalt opptak) Oppt Sp Faktisk opptak 2009 Faktisk opptak 2010 Totalt reg.høst 2010 Dim.tall Opptak 2011 HiL Totalt - LO studier AHS Master i Arbeid med barn og unge LO Master i Velferdspolitikk LO Master i Velferdsforvaltning LO Master i Social Inclusion LO Økonomisk rådgivning LO Helserett LO Endring dim fra 2010 Karriereveiledning LO Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) LO Studentveiledning i praksis LUKKET LO 15 HIS Master i spes ped LO Master Pedagogikk LO Bachelor i Spes.ped (fordypning 3. Studieår) LO Bachelor i Pedagogikk (fordypning 3. Studieår) LO Videreutd. i spes.ped, våropptak LO Spes. Ped. Deltakelse og marginalisering LO Gen. Ped. Pedagogikk og det moderne samf. LO Bachelor i Samtidshistorie/samf.analyse (fordypning 3. Studieår) LO Bachelor i Sosiologi (fordypning 3. Studieår) LO Pedagogisk utviklingsarbeid LO ØKORG Master -Innovasjon og næringsutvikling LO Master - MPA - Bredde LO Master - MPA - Dybde LO Side 15 av 116

16 Deltidsstudium i PU1 Deltid LO Deltidsstudium i PU2 Deltid ( ikke opptak 2009) LO Partnerskap og flernivåstyring ( SAMPLAN) KS TVF Master i Film og fjernsynsvitenskap LO Master i Fjernsynsproduksjon (dokumentar) LO Master i Fjernsynsproduksjon (flerkamera) LO Norsk filmhistorie LO DNF FOTO LO LYD LO KLIPP LO MANUS LO PRODUSENT LO DESIGN LO REGI LO Side 16 av 116

17 Bakgrunn for saken: Høgskolens årlige studieportefølje legges frem for styret i flere trinn for å sikre at styret er godt orientert om dette arbeidet 1 og for å få inn styringssignaler der det er behov for dette. I styremøtet i mai ble rammene for arbeidet med strategisk forankring av studieprogrammet vedtatt. Vedtatt plan i styremøtet i mai så slik ut: 1. Styret ber om å få seg forelagt en sak i juni hvor følgende studieprogrammer vurderes særskilt i forhold til studieporteføljen for 2011/12: årsstudium i samtidshistorie og internasjonale studier, bachelor i samtidshistorie, bachelor i internasjonale studier, årsstudium og bachelor i sosiologi, årsstudium og bachelor i kulturprosjektledelse, samt årsstudium i kunsthistorie. I saken bør ulike sider ved studiene belyses som grunnlag for styrets behandling inkludert søkning, opptak, studiepoengproduksjon, gjennomstrømming, kandidatproduksjon, forskning, kvalitetsrapporten og faglig profil. 2. Styret ønsker å behandle saken i sammenheng med studieporteføljeutvalgets innstilling og kvalitetsrapporten for 2009/ Tidsplanen for prosessen med behandling av studieportefølje for høgskolen vedtas slik den er beskrevet i saksframlegget. 4. Årshjulet for studieplanlegging, slik det er beskrevet i høgskolens kvalitetssystem, skal overholdes slik at studieplanene kan bli vedtatt i styremøtet i oktober. Det lages en prosessplan hvor aktører, handlinger og tidsfrister presiseres ut fra plan over høstens styremøter. 5. Studieprogrammene skal være forankret i høgskolens strategiske plan og ivareta avdelingenes faglige profil. Avdelingene har ansvar for faglig kompetanse og ressursvurdering jf. gjeldene budsjetteringsprinsipper for høgskolen. Studieporteføljeutvalgets innstiling skal danne grunnlag for at studie- og emneportefølje samordnes der dette er hensiktsmessig. Målsetningen er å gi kvalitative og ressursmessige forbedringer for god gjennomføring av studieprogrammer. 6. Når resultatet av opptaket 2010 foreligger i oktober (aktive studenter), utgjør disse grunnlaget for å vurdere og evt. justere planlegging av dimensjonering for opptaket 2011/12. Høgskolens økonomiske situasjon har resultert i at omstilling av studieporteføjen ved HiL har vært fokus som del av budsjett-tiltakene. I junimøtet fikk høgskolestyret forelagt et forslag til en mulig reduksjon av studieporteføljen som ble sendt på intern høring før det ble tatt endelig stilling til saken i september. Resultatet av denne prosessen er at de to bachelorstudiene i internasjonale studier og samtidshistorie videreføres som ett studium fra opptak høst 2011, bachelor i sosiologi avvikles våren 2013 (siste opptak høst 2010) årsstudium i sosiologi avsluttes senest våren Styret har bedt om et forslag til faglig organisering av kulturprosjektledelse som studietilbud, saken legges fram for styret i desember, årsstudium i kunsthistorie avsluttes våren 2011(siste opptak høst 2010). Dette medfører at underskuddet på utgifter sosiologi og kunsthistorie avvikles samtidig. Samtidig må det legges inn ressurser til strategisk satsing på internasjonale studier fram til det går i økonomisk balanse fra Den største vedtatte omorganisering for å spisse og forberede høgskolens studietilbud vil skje på masternivå jf. endringen i å organisere tilbudet i programområder fra studiestart Kvalitetsmessig godkjenning av studieplaner er delegert til studienemnda av høgskolestyret. Studienemndas referater følger som orienteringssak(er) til alle høgskolestyrets møter. 17

18 I tabellen er det ikke tatt høyde for hvordan denne omorganisering evt. vil føre til endringer. Studienavnene og avdelingsplasseringen står derfor uendret i dimensjoneringstabellen. Forslag til omorganisering av avdelingene er sendt på høring og vil vedtaksbehandles av styremøte i desember. Det er viktig at høgskolestyrets behandlinger og vedtak om studieporteføljen sees i sammenheng med informasjon fra den årlige kvalitetsrapporten til høgskolestyret i juni. Der framgikk det at de nøkkelindikatorene som er valgt ut for å vurdere studiene gir et godt bilde på hvilke studieområder det er nødvendig å følge opp særskilt. Kvalitetsrapporten er et slik sett et godt supplement og kan brukes til å gi styret informasjon om rammer og nivå på kvalitet ved høgskolens studietilbud. Når avdelingens handlingsplaner som utarbeides høsten 2010 legges fram for styret i desember vil de synliggjøre sine respektive tiltak på studienivå og strategiske valg for å følge opp kvalitetsutviklingen videre. Fokus fra årlig etatsstyringsmøte med KD I juni ble tilbakemeldingen fra etatsstyringsmøtet forelagt styret: Utdanningsområdet så slik ut: Utdanning Tilbakemelding KD TILTAK ANSVARLIG FRIST for behandling i styret Høgskolen må vurdere størrelsen på studieopptaket i 2010 og fremover i lys av at eventuelle nye studieplasser skal føre til økt opptak og at økningen så langt "på marginalen" har vært høgskolens eget valg. KD oppfordrer høgskolen til å bruke tiden framover til konsolidering og profilering av studieporteføljen i tråd med både regionale og nasjonale behov, samt vurdere utdannings- og forskningsmessige ambisjoner i forhold til ressursene. Høgskolen er oppmerksom på at antall avlagde studiepoeng pr student kan forbedres, og analyserer også gjennomføring på masternivå. Studieportefølje Studieportefølje Studieportefølje Kvalitetsrapport Styret Rektorat Direktør/studiedirektør Dekaner/avdelingsstyrer Styret Rektorat Direktør/studiedirektør Dekaner/avdelingsstyrer Styret Rektorat Direktør/studiedirektør Dekaner/avdelingsstyrer 10/ / /2010 Fokus fra departementet i 2010 er sammenfallende med innspill fra 2009 og 2008 med fokus på høgskolens betydelige strategiske vekst i studieportefølje fra 2002 fram til i dag. KD har i år gitt tilsvarende tilbakemelding til ledelsen som i fjor; Studieplassene skal økes når høgskolen tildeles nye plasser. Det innebærer at høgskolen må opprettholde, og om mulig også utvide, studenttallet under forutsetning av at denne veksten skjer innenfor de fagområdene som har et identifisert 18

19 vekstpotensial. Som i fjor innebærer dette først og fremst at det er viktig å opprettholde de studiene som har god søkning og rekruttering. Samtidig er høgskolen oppfordret til å redusere studieporteføljen der studiene som rekrutterer dårlig over tid og belaster høgskolen med kostnader som heller ikke vil føre til inntjening over tid. Tildeling av nye studieplasser i forslag til statsbudsjett for 2011 I orientering om forsalg til statsbudsjettet 2011 redegjøres det for tildeling av studieplasser til høgskolen slik: For å imøtekomme store ungdomskull og behov for økt opptakskapasitet foreslår regjeringen å opprette om lag studieplasser fra høsten Fordelingen av studieplassene er basert på vurdering av institusjonens kapasitet og nasjonale. Midlene bevilges i kategori D og vil trappes opp over fire år. De om lag 1140 studieplassene (hvorav høgskolen har fått tildelt 50 plasser) kan institusjonen selv bruke i tråd med egne strategier, for å spisse fagprofilen i fag der det er god rekruttering og for å møte et nasjonalt og regionalt behov. Midlene bevilges i kategori D og trappes opp over fire år. I tillegg er det foreslått at det opprettes 190 nye studieplasser innen juridiske fag, 90 av disse plassene vil tilfalle universitetene. De resterende 100 plassene skal fordeles innen nyttår. 2 I den dialogen som foregår mellom de aktuelle institusjonene har høgskolen forventninger om å motta en del av de ufordelte plassene til juridiske fag. Fortrinnsvis i et samarbeid med UiOslo. Totalsummen i tabellene for SO og LO med forslag til dimensjonering gir en estimert økning i på 91 studenter. Foreslåtte økninger er studier i kategori F. Omregnet til studieplasser i kategori F utgjør tildelingen fra KD 102 studieplasser. Det innebærer at de resterende 11 plassene må tildeles i dialog med avdelingene i perioden fram til 1. desember og muligvis sees i sammenheng med evt. tildeling av studieplasser til juridiske fag. Studentantall ved HiL på bakgrunn av årets opptak Årets opptak høst 2010 gir, sammen med studenter allerede knyttet til studieløp ved HiL, 3937 egenfinansierte studenter (3632 i fjor) og totalt 4530 (4124 i fjor) når en summerer både egen- og eksternfinansierte studier. Totalt ble det registrert 2149 nye studenter i opptaket mot tilsvarende 2069 i fjor. Søknadsbildet i år gir grunnlag for oppjusteringer av dimensjoneringen på flere av studiene. Spesielt for studiene innenfor jus, idrett og psykologi som i år har en stor økning av kvalifiserte søkere på venteliste. I tabell for dimensjonering legges det bare frem talljusteringer der forholdet mellom opptak og dimensjonering er relativt stort som kan gjennomføres uten å øke ressursbehovet på avdelingsnivå. Studienemndas oversikt over studier som er under revisjon Styret holdes løpende orientert om revisjonsarbeidet av studier som blir behandlet gjennom studienemnda gjennom deres referat fra møtene. 2 Se referatsaker; brev fra KD til universitetene samt; Hi Buskerud, Handelshøgskolen BI, Universitetet i Agder og HiL. 19

20 Høgskolen er nå er inne i en periode med få store studieplanendringer. Profesjonsstudiene på AHS som har varslet store endringer i inneværende år.filmskolen har varslet at de vil ha en ferdig revidert integrert masterplan som de tar sikte på å sende inn innen 1. mars 2011 for å kunne ta opp studenter til 5-årig studier fra opptaket 2013 (evt 2012). Den praktiske fjernsynsmasteren skal bedre tilpasses som faglig overbygning for dagens praktiske fjernsynsutdanninger på bachelornivå. Forøvrig så arbeides det med å implementere nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for hele studieporteføljen og alle studieplaner vil bli gjennomgått innen utgangen av Oppdatering av status -mulig oppstart av nye studietilbud Høgskolen studiemiljøer har utviklet nye studietilbud der fagmiljøet har sett et utviklingspotensial og studenter og andre aktører etterspør tilbud. På noen områder samsvarer planene med regionale behov. Studentrekruttering tilsier også at disse fagområdene vil utvikle høgskolen mot videre mot universitetsstatus. Status på aktuelle studier: Master i helseledelse. Søknad godkjent av NOKUT. Vurderes i forbindelse med omorganisering av masterstudier mulig aktuelt i Master i juss samarbeid med UiO. Alle universiteter med liknende tilbud støtter etableringen ved HiL. En arbeider nå med å vurdere de administrative og økonomiske konsekvensene av samarbeidet. Mulig oppstart høst 2011.Etter felles søknad med UiO. Master i psykologi. Studieplan under utarbeidelse. Mulig oppstart i 2012 ved tildeling av nye plasser. Psykologutdanning i samarbeid med Sykehuset Innlandet. Det arbeides med en samarbeidsavtale med UiKarlstad I budsjettprosessen må det avklares hvordan internasjonale studier skal finansieres fram til studiet går i balanse fra Estimert underskudd de neste 3 årene er estimert til rundt kr. Utgangspunkt for dimensjonering - dialog med avdelingene Avdelingene har ansvaret for å synliggjøre at det foreligger nødvendig faglig kompetanse for gjennomføring av studietilbudet. Dette gjøres ved hjelp av personalplan og oversikt over tilgjengelige ressurser. Beregningen gjøres med utgangspunkt i undervisningsbevilgning fra departementet evt. supplert med ekstern finansiering. Styrets dimensjonering i novembermøtet er ikke fastlåste tall. Praktisk oppfølging i opptaksprosessen består i at opptakskontoret er i løpende dialog med avdelingene gjennom opptaksperioden. Dimensjonering er retningsgivende under opptaksprosessen. Endringsforslag fra dekaner vurderes av rektor på fullmakt fra styret. Vurderinger gjørs løpende ut fra søkergrunnlag og evt. ressursmessige endringer som kan oppstå i avdelingene. Avdelingene holdes ukentlig løpende orientert i utviklingen i opptaksprosessen og innstiller forslag til rektor om trekk av studieprogram hvis lav søkning gjør dette aktuelt. Forslag til dimensjonering for 2011/2012 er en justering fra fjoråret, og har tatt høyde for avdelingenes foreslåtte økninger. Avdelingene har kommentert og dimensjonering på grunnlag av faglig kapasitet på respektive studier og ønske om opptaksnivå for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap har behandlet dimensjoneringen i avdelingsstyremøte De resterende avdelinger har vært i dialog med sine studieledere og har på grunnlag av dette kommentert framlagt forslag fra studiedirektør. 20

21 Vedtak om omorganisering av masterporteføljen vil følges opp særskilt. Forsalg til vedtak innebærer at rektor gis fullmakt til å vedta endelig dimensjonering som registreres nasjonalt i SO søkerbase før 1. desember AHS Avdelingen foreslår ingen endringer jf. fjorårets dimensjonering. Avdelingen har et god rekrutteringspotensiale som det er redegjort for og som vurderes i videre prosess TVF Det er foreslått små justeringer i samråd med avdelingen. HIS Avdelingen har synliggjort et årlig underskudd på fram til studiet går i balanse i Det må følge opp budsjettmessig hvorvidt avdelingen skal forskuttere med underskudd eller om dette skal være en strategisk satsing fra styret med egen tildeling. Avdelingen ønsket en endring fra opprinnelig forslag: Dimensjoneringen av BA Internasjonale studier med samtidshistorie er derfor økt fra 50 til 60 studenter. Dimensjonering av opptaket LO vedr ;Spes.ped. deltakelse og marginalisering må muligvis reduseres med 10. I tillegg ønsker avdelingen å lyse ut emnet pedagogisk utviklingsarbeid som et videreutdanningstilbud til lærere og førskolelærere. ØK. ORG Avdelingsstyrets innstilling om dimensjoneringsøkning er ivaretatt i framlagte forslag. PU 2 starter opp og øker dimensjoneringen med 40 plasser. Reiselivsfagene øker dimensjoneringen med 30 studenter. Filmskolen Søknadsfristen for opptak for høsten 2011 er i januar. Det er ingen endringer jf. tidligere vedtak i denne saken. 21

22 Innpass av studenter til 2. og 3. år bachelor Innpass til 2. og 3. år bachelor foretas gjennom opptak til studiene i Samordna opptak. Antall tilbud som gis i hovedopptaket økes tilsvarende antallet søkere som har årsstudiet eller mer fra tidligere. Høgskoledirektørens vurdering og konklusjon Etter årets opptak har høgskolen i år totalt over 4500 studenter. Dette er fortsatt en utfordrene situasjon i det basistildelingen fra departementet ikke fullt ut kompenserer for den veksten høgskolen har hatt. Studieplasstildelingen i 2010 og årets studieplasstildeling for 2011 bidrar til å bedre denne situasjonen. Sammen med de budsjett-tiltakene som gjennomføres gir dette høgskolen en god mulighet for å forsette å styrke de prioriterte studieområdene. Det er tilfredsstillende å se at studiene i denne situasjon utvikler og opprettholder kvaliteten i utdanningene på en god måte. I forslag til vedtak konsolideres høgskolens studieportefølje samtidig som det fokuseres på de områdene der rekrutteringen har potensial for vekst. Det er viktig å gjennomgå strategiske muligheter for økning av dimensjonering av studieporteføljen for å imøtekomme KDs krav for tildeling av nye studieplasser til beste for høgskolen. Dette må gjøres jf. de krav som stilles fra KD vurdert i lys av virksomhetsmål og styringsparametre for disse målene. Det er også viktig at HiLs masterportefølje følges opp jf. vedtaksbehandlingen om omorganisering i september. Studieporteføljen må videreutvikles der det er etterspørsel. Det stilles store krav til planlegging av hvor det er hensiktsmessig å satse på nye områder. Dette må også vurderes i det videre arbeid Det er derfor viktig at avdelingene i forbindelse med handlingsplanarbeidet og budsjettprosessen fortsatt har fokus på dette. Jeg anbefaler at høgskolestyret vedtar studieporteføljen for utlysning i Samordna og lokalt opptak for 2011/12 og at rektor gis fullmakt til å vedta de justeringer det blir behov for. Kjell Ivar Iversen Konst. direktør Vedlegg: 1. Føringer i høgskolens strategiske plan for studieplanleggingsarbeidet ved HiL og Økonomiske beregninger - for at studier skal gå i økonomisk balanse 2. Innstilling fra avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap 3. Innstilling fra avdeling for helse- og sosialfag Kommentarer fra TVF og HIS er innarbeidet i teksten over. 22

23 Vedlegg 1: Føringer i høgskolens strategiske plan for studieplanleggingsarbeidet ved HiL: Gjennom behandling av strategisk plan for har styret gitt viktige føringer for revisjoner og planlegging av studier. Strategisk handlingsplan inneholder 21 handlingspunkter. I handlingspunktene knyttet til utdanning forvalter studienemnda i samarbeid med avdelingene høgskolens studieplaner med følgende føringer for alle studietilbud: Høgskolen skal videreutvikle studieporteføljen med års-, bachelor- og masterstudier innen film, fjernsyn, kultur, reiseliv, idrett, økonomi-, administrasjons- og ledelsesfag, samfunns og skolefag og helse- og sosialfag, og etablere nye tilbud for å dekke regionale og nasjonale behov. Høgskolen skal videreutvikle den faglige og pedagogiske kvalitet ved alle studietilbud. Utdanningene skal formidle oppdatert kunnskap, anvende aktive forskere og kunstnere i undervisningen Studiene skal inneholde refleksjoner om etiske utfordringer og dilemmaer i fag og yrke, og bidra til å utvikle den enkeltes og samfunnets evne til å stille nye og fruktbare spørsmål, samt utvikle ansvarsbevissthet, etisk dømmekraft og profesjonell integritet. Høgskolen skal arbeide for at alle bachelorstudiene skal inneholde en praksiskomponent Høgskolen skal tilby etter og videreutdanning innen våre fagområder Det vises ellers til de retningslinjer som er nedfelt for planlegging av nye studietilbud og revisjoner av studier. Vurderingen av behovet for studiet skal gjøres etter mal fra studienemnda. Økonomiske beregninger - for at studier skal gå i økonomisk balanse Intern tildeling til fagavdelingne (Filmskolen unntas) tilsier at et bachelorstudie må ha omtrent 80 aktive studenter i oktober og uteksaminere 60 studenter i snitt på hvert årskull for at et studie i kategori F (laveste finansieringskategori) skal gå i balanse og ha en optimal antall fagansatte som leverer undervisning til studiet. Dette scenarioet tilsier at 9-12 ansatte kan lønnes basert på undervisnings- og forskningsbevilgningskomponenten med en slik studiepoengproduksjon. Et årsstudium må produsere 60 studiepoengsenheter. Et emne går i underskudd når mindre enn 40 studenter består eksamen dersom ressursbruken er optimal ( undervisningstimer pr. 15 sp emne). Som det framgår av dimensjoneringen for noen av bachelorstudiene og årsstudiene settes dimensjoneringen av studiene lavere enn den finansiering som må til for å dekke ressursinnsatsen på noen av studiene. Dette gjøres når tidligere opptak tilsier at dette er den mest en realistisk forventning for neste års opptak. Opptakskontorets beregninger har vist seg å være pålitelig og gir en nødvendig dialog med avdelingen der tallene som avdelingene setter ikke er i overensstemmelse med høgskolens sentrale beregning. Ressursberegning til studiene gjøres på grunnlag av produksjonstall -2 år tidligere. Prognoser for studentproduksjon som utarbeides av avdelingene skal forsatt utarbeides på grunnlag av produksjonstall. Det er avdelingene som har ansvar for finansieringen av studiene som resultatenheter og det forutsettes at differansen mellom produksjonstall og aktivitetsbehov i et budsjettår hentes inn gjennom innsparinger ved andre studier som gir et overskudd eller andre midler innenfor avdelingens rammer. I den vekstperioden som har vært har høgskolestyret i ulik grad gått inn med strategiske midler til studier som har vært prioritert (eks: Ba idrett ASV/HIS), eller latt avdelingen 23

24 forskuttert med et underskudd for studier høgskolen har ønsket å etablere i det dette har vært er en god regional og faglig utvikling for studier som rekrutterer godt (eks: psykologi og juss AHS). 24

25 Vedlegg 2: BS 29/10 Studieportefølje ØKORG studieåret andre behandling Det ble gjort følgende endringer i tabellen: pkt 4.1 Dimensjonering: 60 og pkt 5: tilføre to EVU studier (samarbeid med SeLL): - Serviceledelse - Kompetent Når det gjelder BA i Kulturprosjektledelse skal det fremlegges forslag for Høgskolestyrets møte i 14. desember. ØKORG skal ha møte med TVF 10. november. Avdelingsstyret mener MPA sin uttalelse har gode argumenter, men stiller jeg spørrende til hva de kan gjøre når Høgskolestyret har vedtatt endringene. Avdelingsstyret mener argumentene i uttalelsen må tas med under tilpasningen og videre behandling av studieplanene. Studieportefølje for ØKORG 2011 / 12 Program Studietilbud Opp - start St p Dim. Opptak * LO=lok SO=sam Stu d. plan status Stu d ans v. Kommentar 1.1 Master i innovasjon og næringsutvikling h LO OK 1. Master 2 Bachelor- program 3 Årsstudie r grunnivå 1.2 Master i Public Administration, MPA-studier i moderne forvaltning (dybdemaster) 1.3 Master i Public Administration, MPA-studier i moderne forvaltning ( breddemaster) h Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i markedesføring og ledelse av turismeopplevelser 2.3 Bachelor i organisasjon og ledelse (BOL) 2.4 Bachelor i økonomi og administrasjon (BØADM) 2.5 Bachelor i kulturprosjektledelse 15 LO OK h LO OK Vedtatt 120 sp i Høgskolestyret, se uttalelse fra MPA h h h SO OK 50 SO OK 60 SO OK 60 SO OK 3.1 Årsstudium i reiseliv SO OK 3.2 Årsstudium i økonomiog administrasjon h SO OK ØKORG eller TVF? 25

26 Program Studietilbud Opp - start 4. Deltids- 4.1 Personalutv. og ledelse del 1 (PU1) 4.2 Personalutv. og ledelse, del 2 (PU2). studier (poengprod.) 4.3 KS Samplan Partnerskap og flernivåstyring (Ma-nivå) 5. Deltids - Studier (EVU) (studieavgift) Tegnforklaring: St p Dim. Opptak * LO=lok SO=sam Stu d. plan status h LO OK 4.4 Projectwork h LO OK Stu d ans v. Kommentar h LO OK Adm. ansv. KS Samarb. HiV/UiT 5.1 Lønns- og personalarbeid (LØPE) v LO OK Lønns. Og personalarbeid (LØPEPå) - Personalarbeid påbygging 5.2 Kommunikasjonsrådgiverstudiet (KRS) 5.3 KS- Opplæringsprogr. i EU/EØS (Ma-nivå) 5.4 Turledelse organiserte aktiviteter i reiselivet h LO OK Forutsetter 20 studenter h LO OK SELL(Lindstad) Fagl. ansv: ASV-BOL. h OK Ma-nivå tilbys ikke 2011, eventuell videreføring avtales med KS H OK SELL startes eventuelt opp etter dialog med SELL. 5.5 Mat, matkultur og reiseliv H OK SELL startes eventuelt opp etter dialog med SELL 5.6 Serviceledelse SELL videreutvikl Kompetent V OK SELL evt oppstart etter dialog, min 25 stk = Nye studier 2011/12 = Studieplan godkjent i ØKORG-styret/studienemd = Studieplan under ferdigstillelse 26

27 Vedlegg 3: Strategisk studieplan - studieportefølje AHS Saken legges fram med forbehold om avdelingsstyrets godkjenning. Kan ikke behandles der før i møte Bachelorstudier og årsstudier Bachelor Vernepleie år år Bachelor Barnevern år år Bachelor Sosialt arbeid år år Årsstudium Psykologi Bachelor Psykologi år år Årsstudium Juss Bachelor Juss år år Deltidsstudier DEVU (eksisterende kull- 2009) 70 - Helserett Karriereveiledning Økonomisk rådgivning Veiledning. Opptak ved HiG (30) (30) Veiledning i arbeids og velferdsforvaltningen Masterstudier Master Barn og unge Master i velferdsforvaltning Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (MHPCC) Opptak ved HiG. (40) (40) Bachelorstudier og årsstudier Avdelingsstyret ved AHS har initiert en bred analyse av studenttallet på våre tre profesjonsutdanninger med tanke på eventuelt å justere ned dimensjoneringa. Denne analysen er ikke sluttført og gir derfor ikke grunnlag til å foreta endringer i opptakstallet for neste studieår. Opptakstallet på Bachelor i vernepleie er satt til 70 fordi vi i tillegg har deltidskull (DEVU). Juss. Et viktig forbehold knytter seg til departementets tildeling av ekstra studieplasser til de juridiske fakultetene på universitetsnivå. HiL er i forhandlinger med UiO om å drifte 27

28 40 studenter derfra i et fullintegrert fem-årig løp hos oss. Hvis dette blir en realitet vil vårt årsstudium måtte nedlegges for å kanalisere ressursene over i det nye opplegget. Deltidsstudier Det legges på grunn av bemanningssituasjonen ikke opp til nytt DEVU-kull i 2011 som opprinnelig planlagt. Neste opptak i Masterstudier Masterstudiene samles fra neste studieår i et felles masterprogram for pedagogikk og sosialfag. Det er ikke vurdert hvordan dette kan virke inn på dimensjoneringen, som derfor er beholdt uendret. Master i velferdsforvaltning skal avløses av en ny Master i velferd- og sosialfaglig arbeid, men denne vil ikke kunne iverksettes før i I 2011 foreslår vi ordinært opptak fordi flere av de obligatoriske emnene på velferdsforvaltning uansett må gjennomføres for nåværende studenter. Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid gjennomføres i samarbeid med HiG, HiH og HiØ. Vi har ansvar for to emner i 3 og 4 semester, til sammen 30 stp. Opptaket skjer ved HiG. Master i helseledelse er godkjent av NOKUT og skal eventuelt iverksettes innenfor masterprogrammet for forvaltning, innovasjon og næringsutvikling. Studiet er ikke tatt med her. Det arbeides også med masterplaner både innen Psykologi og Juss, men foreløpig er ingen ting avklart og det er neppe aktuelt med oppstart i Oppdragsstudier/EVU Slike studier inngår ikke i Strategisk studieplan, men for AHS sitt vedkommende utgjør dette en så betydelig andel av studieporteføljen, og dermed avdelingens økonomiske grunnlag, at vi ønsker å gi en orientering om dem. Noen av studiene er i realiteten svar på samfunnsoppdrag HiL har fått fra sentrale myndigheter. Bare i vårsemesteret 2010 hadde disse studiene en produksjon tilsvarende 113 heltidsekvivalenter, eller ca 3.5 mill hvis de hadde vært studiepoengfinansiert. Spilleavhengighet, 15 stp (SELL-prosjekt) Oppdrag fra Østnorsk kompetansesenter. 40 studenter. Del A som kurs + del B 15 st. Gjennomføres for sjuende gang i Oppstart av nytt kull ikke bestemt. Tyrili Treårig avtale om gjennomføring av to 15 stp Behandling av rusmiddelbrukere i fellesskap, emner som tilbys i samarbeid med 15 stp (Tyrili 2) Tyrilikollektivet. Tyrili 2 videreføres, mens Tyrili Voldsproblematikk hos rusavhengige, 15 stp 1 fases ut og erstattes av ny videreutdanning i (Ny fra Erstatter Tyrili 1) Voldsproblematikk hos rusavhengige. Psykososialt arbeid med barn og unge, 60 stp Oppdrag fra SH-dir. Igangsatt høsten 07 og har befestet sin posisjon som et prioritert satsingsområde fra oppdragsgivers side. Paramedic, stp (SELL-prosjekt) Ambulansesjåførutdanning i samarbeid med Ullevål universitetssykeshus. Er utvidet til 90 stp. Dessuten kjører vi en egen modul i samarbeid 28