Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget.

Transkript

1 Vår dato Vår referanse 14/18872 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse 1 av 3 Til høringsinstanser jfr. liste i vedlegg Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Innstilling fra instituttstrukturutvalget. For at SVT-fakultetet skal ha en organisering som er best mulig egnet til å møte NTNUs og SVTfakultetets visjoner, mål og strategier, studentenes forventninger og myndighetenes politikk for høyere utdanning og forskning, nedsatte fakultetsstyret i desember 2013 et utvalg som fikk i oppdrag å utrede framtidig instituttstruktur ved SVT fakultetet. Utvalget har sluttført sitt arbeid, og den 8. september 2014 ble rapporten lagt frem av utvalgets leder, rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, professor Petter Aasen. Dekanen inviterer med dette til en høringsprosess om rapporten. Prosessen knyttet til framtidig instituttstruktur må sees i sammenheng med fakultetets framtidige strategi. Forslag til strategidokument Kunnskap for et bedre samfunn sendes på høring parallelt med instituttstrukturutredningen, og det er derfor en fordel at disse to dokumentene diskuteres i sammenheng. Fakultetets høringsprosess faller i tid sammen med intern medvirkningsprosess ved NTNU knyttet til eventuell framtidig sammenslåing med andre utdanningsinstitusjoner, den såkalte SAKS-prosessen (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) i UH-sektoren. Dekanen ber om at synspunkter omkring forholdet til andre utdanningsinstitusjoner først og fremst kommer til uttrykk i NTNUs medvirkningsprosess knyttet til SAKS. Det inviteres likevel til å ta opp disse problemstillingene også i vår prosess i den grad de er direkte relevante for spørsmålet om den interne organiseringen ved fakultetet. Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til veivalg og fremdrift når det gjelder organisering av UH-sektoren. Dette vil kunne ha konsekvenser for vår fremtidige diskusjon om instituttstruktur. Veien videre (tidsplan og innhold for høringsrunde II) vil bli vurdert i lys av NTNUs og Kunnskapsdepartementets overordnede prosesser. Instituttstrukturutvalget har gjort et omfattende og grundig arbeid. Det skiller mellom tre ulike prinsipielle måter å organisere instituttene på; disiplinprinsippet, profesjonsprinsippet og kunnskapsområdeprinsippet. Utvalget mener imidlertid at kunnskapsområdeprinsippet ikke er et bærekraftig prinsipp for organisering av institutter. Dekanen er av den oppfatning at utvalget argumenterer godt for denne konklusjonen. Det betyr, som det framgår i rapporten, at omorganisering vurderes som nødvendig. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato Vår referanse 2 av 3 Rammen for høringsprosessen er de prinsippene som utvalget legger til grunn for framtidig organisering og de fire modellforslagene som presenteres. Dekanen ønsker at høringsinstansene tar konkret utgangspunkt i utvalgets analyser, prinsipper og forslag. Samtidig er det ønskelig å legge til rette for en bredere diskusjon om sammenhengen mellom organisering og faglig-strategisk utvikling og om synspunkter som ikke fanges opp av rapporten. Dekanen ber med dette om synspunkter og tilbakemeldinger til rapporten fra utvalget. Spesielt ønskes tilbakemelding på: I hvilken grad og på hvilken måte kan organisatoriske endringer bidra til å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling i de ulike fagmiljøene? I hvilken grad kan ny organisering øke muligheten til faglig-strategisk styring i lys av framtidige rammebetingelser i forsknings- og utdanningssektoren mer overordnet? Vi ber om at en her eksplisitt relaterer diskusjonen til de ulike modellene som utvalget presenterer Prinsippene som er lagt til grunn for faglig organisering, inkludert muligheten for fakultetsinterne senteretableringer for ivaretakelse og utvikling av prioriterte kunnskapsområder. Alternative modeller som ikke er diskutert av utvalget. Det kan for eksempel inkludere muligheten for å splitte miljøer som i dag er på samme institutt. Dekanen ser det som avgjørende viktig å få spørsmålet om framtidig struktur så bredt som mulig belyst. Det forventes derfor at høringsinstansene legger til rette for medvirkning gjennom bred involvering, åpne diskusjoner, og god informasjon. Høringsinstansene avgjør selv om de ønsker å sende uttalelse samlet, eller om de ønsker å supplere dette med uttalelser fra deler av organisasjonen. Uttalelser fra enkeltpersoner kan sendes direkte til marit.reitan@svt.ntnu.no. Dekanen har nedsatt ei prosjektgruppe med representanter fra institutter, fakultetsadministrasjonen, LOSAM, studenter og hovedverneombud som skal sikre at medvirkning blir ivaretatt. Det skal rapporteres tilbake til denne gruppa om hvordan medvirkningsprosessene har foregått. Høringsinstansene bes derfor om spesifikt å gjøre rede for dette. Jeg ser fram til å få høringsuttalelser og til å besøke instituttene og fakultetsadministrasjonen for å diskutere dette viktige spørsmålet på allmøter! Høringsfristen er 24.oktober. Med vennlig hilsen Marit Reitan Dekan

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato Vår referanse 3 av 3 Vedlegg Oversikt over høringsinstanser: Geografisk institutt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Institutt for sosiologi og statsvitenskap Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap NOSEB (Norsk senter for barneforskning) Pedagogisk institutt PLU (Program for lærerutdanning) Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Fakultetsadministrasjonen Forskerforbundet NTL Parat Tekna Hovedverneombud Studentrådet ved SVT-fakultetet

4 Denframtidigeinstituttstrukturen vedsvtfakultet Innstillingfrainstituttstrukturutvalget 5.september2014 1

5 Innhold Kapittel1.Bakgrunnogutvalgetsoppdrag...3 Utredningensutgangspunkt...3 Utvalgetsmandat...4 Kapittel2.Utvalgetstolkningavmandatet...5 Utvalgetstolkningavpremisseneforutredningen...5 Kapitel3.Fakultetetsoggrunnenhetensrolle...11 Kravogforventningertiletfakultet...11 Sentraleoppgaverforfakultetet...11 Dettredjenivået:Fakultetetsgrunnenheter...12 Kapittel4.SVTfakultetetsorganisasjonogvirksomhet...14 SVT fakultetetsvirksomhet...16 Samtalermedinstituttlederne...18 VurderingavSVTfakultetetsorganisering...21 Oppsummering...27 Kapittel5.Beskrivelseogvurderingavalternativemodellerfororganisering...29 ModellA:Disiplinogprofesjonsbasertmodell...32 ModellB:Konsolidertdisiplinogprofesjonsbasertmodell...34 ModellC:Integrertdisiplinogprofesjonsmodell...36 Kapittel6.Utvalgetsanbefaling...38 Anbefaling...40 Vedlegg

6 Kapittel1.Bakgrunnogutvalgetsoppdrag Utredningensutgangspunkt SVTfakultetetskalhaeninstituttstruktursombidrartilrealiseringenavNTNUsmålom kvalitetpåinternasjonaltnivåiforskningogutdanning,ivaretakelseavsamfunnsoppdraget ogenmestmuligeffektivressursutnyttelse.fakultetsstyretharpådennebakgrunnreist spørsmåletomdagensorganiseringergodttilpassetdissemålene. SVTfakultetetharidag11enheter.NOSEB,denminsteenheten,harenbevilgningpåca.4 millionerkroner,ogpsykologiskinstituttharstørstbevilgningpåca.73millionerkroner. Enhetenevedfakulteteterulike,ikkebarenårdetgjelderstørrelseogøkonomi,menogså nårdetgjelderomfangoginnretningpåstudieprogramporteføljen,omfangetav eksternfinansiertvirksomhet(bidragsogoppdragsfinansiertforskningogetterog videreutdanning),breddenifagmiljøet,administrativestøttefunksjoneroginternfaglig organisering(foreksempelknyttettiletfjerdenivå). ForåsikreatfakultetetharenhensiktssvarendeinstituttstrukturforåmøteNTNUs ambisjonerogstrategier,fakultetetsegnemål,studenteneskravogforventningerog myndighetenespolitikkforhøyereutdanningogforskning,nedsattefakultetetutvalg,som fikkioppdragåutredeframtidiginstituttstrukturvedsvtfakultetet.ntnusstrategiske posisjoneringnasjonaltoginternasjonalterdenaktuellebakgrunnenforutvalgetsarbeid. UtvalgetsmandatblevedtattavFakultetsstyretvedSVTfakultetet ,ogdekanen fikkfullmaktisamrådmedinstituttledernevedsvtfakultetet,tilåoppnevnelederog medlemmeravutvalget(vedlegg1utvalgetsmandat). ProfessorvedHøgskoleniBuskerudogVestfold,PetterAasen,bleutnevntsomlederfor utvalget.deøvrigemedlemmeneiutvalgetharværtprofessorjørnrattsø,instituttfor samfunnsøkonomi,svtfakultetet,dekansonniolsen,universitetetitromsø,professor BrittEnganDale,Geografiskinstitutt,SVTfakultetet,professorGeirArildEspnes,Institutt forsosialtarbeidoghelsevitenskap,svtfakultetet,seniorkonsulenteinargimsesyrstad, Instituttforsosiologiogstatsvitenskap,SVTfakultetet,ogstudentrepresentantEliFyhn Ullern.SeniorrådgiverIvarPettersen,seniorrådgiverHildeRøysland,ogkontorsjefBrittElin Steneharværtsekretariatforutvalget. 3

7 Utvalgetsmandat Hovedspørsmåletsomutvalgetskalbesvare,eromdagensinstituttstrukturertilpasset fakultetetsoppgaverogutfordringer.isittarbeidbleutvalgetmerspesifiktbedtomålegge følgendemåltilgrunnforsineanalyseroganbefalinger: DenframtidigeinstituttstrukturenvedSVTfakultetetskalværebygdoppavrobuste fagmiljøerpregetavfagligkonsentrasjonoghøyinternasjonalkvalitet. Strukturenskalgirammerforfagmiljøersombådeskallevereforskning,formidlingog undervisningsomsvarerpåsamfunnsoppdraget,ogsomfremmerdisiplinbasert, profesjonsbasertogtverrfagligforskning. StrukturenvedSVTfakultetetskalværeorganisertpåenmåtesomleggertilrettefor forskningsbasertutdanningpregetavkvalitetpåinternasjonaltnivå. InstituttstrukturenvedSVTfakultetetskalværeorganisertpåenmåtesomgirinstituttene økonomiskhandlingsromtilåforetastrategiskeprioriteringerogenadministrasjonpreget avkvalitetogeffektivitet. InstituttstrukturenvedSVTfakultetetskalværeorganisertpåenmåtesombidrartiletgodt fagligogsosialtarbeidsmiljøoggoderammerformedvirkning Dissemåleneharværtpremissersomutvalgetharlagttilgrunnforsittarbeid. Utvalgetsmandatbleviderekonkretisertgjennomfølgendespørsmål: Erdetenminimumsstørrelseforatetinstituttskalværeistandtilåoppnådissemålene? Erdetenmaksimumsstørrelseforatetinstituttskalværeistandtiloppnådissemålene utenatdetgårpåbekostningavfagligautonomi,medvirkningogekstraressursbrukknyttet tilinternkoordinering? Hvormangeinstitutterbørfakultetetha,ogmedhvilkensammensetningavfagmiljøer,for åsikreatmålenebeskrevetoverivaretas?utvalgetbesomåforeslåulikealternative modeller. Hvordanbøreventueltstørreinstitutterorganiseresinterntforåivaretafagligmedvirkning ogsamtidiggodttverrfagligsamarbeidogkoordinering? Utvalgetbleviderebedtomåhenteinninformasjonfrafagmiljøeneunderveisiarbeidetfor åkartleggehvilkevurderingersomgjøresiulikemiljøernårdetgjelderdespørsmålenesom utvalgetskalutrede. 4

8 Kapittel2.Utvalgetstolkningavmandatet UtvalgetharikkeforetattenkvalitativvurderingavforskningogundervisningvedSVT fakultetet.detforeliggernoenanalyserogevalueringeravenkeltefagmiljø,medvektpå forskning.deterogsåforetattnoenevalueringeravstudieprogram,noenstudieprogramhar værtmedistudiebarometeret,ogdeterogsånoedataikvasssystemet.svakhetenved dettematerialeteratdetikkedekkeralleenheteneogatdetikkeersyddoversammelest. Fagevalueringeneerf.eks.ulikebådeiinnholdogoppbygging,ogderforikkeegnetsomet sammenligningsgrunnlagmellomenheter.åforetaenkvalitativkartleggingogvurderingav forskningogundervisningvilværeenomfattendeoppgave,somgårutoverutvalgets mandatogrammene(tidogressurser)somutvalgetharhatttildisposisjon. Svakhetervedresultatmålenebådeinnenforskningogundervisning,gjørdetvanskeligå foretaenkvalitativsammenligningmellomulikefagfelt/institutt.deterikkeetablertet minstenivåforsentraledisiplinerellerfagområder,elleretminimumsnivåforkvalitetog kvantitetvedsvtfakultetet,somskalivaretasiennyorganisasjonsmodell.dettegir begrensningernårdetgjelderbegrunnelsefor,ogvurderingavvirkningenaveventuelle endringeriinstituttstrukturen. Utvalgetharderforkonsentrertsegomåtahøydeforgenerellerammebetingelsersom sikrersolidefagmiljø,strategiskogøkonomiskhandlingsromoggodadministrativstøttetil fagmiljøene.utvalgetharmedandreordværtopptattavrammebetingelsersomisinturkan bidratilåivaretaogstyrkefagligkvalitetifakultetetsforskningogundervisning,som imøtekommeruniversitetets,fakultetetsogfagmiljøenesambisjonerogmål. Utvalgetstolkningavpremisseneforutredningen Spørsmålenesomutvalgetblebedtomåbesvare,erisegselvkonkrete,ogiutgangspunktet presisertavoppdragsgiver.nårdetgjelderpremisseneforutredningen,dvs.demålenesom utvalgetskalleggetilgrunnforanalyseroganbefalinger,erdissemindrekonkrete.utvalget harderforforsøktåtolkeogkonkretisere/operasjonaliseredisse.premissenepresiserer hvilkekravsomennyorganisasjonsmodellmåoppfylle. Dettegjeldersærligfølgendeforhold: «Robustefagmiljøerpregetavfagligkonsentrasjonoghøyinternasjonalkvalitet». Nårdetgjelderbegrepet«robustefagmiljøer»og«robusthet»,leggerutvalgetfølgende indikatorer/kriteriertilgrunnfordette: 5

9 Fagmiljøersompåstudiesidentilbyrenstudieporteføljebådepåbachelorog masternivå,ogsomharenkritiskmasse/minimumsstørrelse.fagporteføljenmå dessutenoppfyllekravetomminimum20kandidater/studenter 1 perstudieprogram. Fagmiljøersomerorganisertslikatmanunngårparallellefagmiljø. Fagmiljøersomharenkapasitetogkompetanseprofilsominnfrirkravenei Studietilsynsforskriftens 73,førsteledd 2 tilkapasitetogkompetanseialledeleravet studieprogram. FagmiljøersominnenforskningmøterNTNUsambisjoner,innfrirfakultetsambisjoner, hareninternasjonalorientering,oghvorfagmiljøetsforskningsprofilunderbygger instituttetsundervisningsprogram. Fagmiljøermeddoktorgradsprogrammedminst15studenterogsomuteksaminerer minst5kandidaterperår. «Girammerforfagmiljøersombådeskallevereforskning,formidlingog undervisningsomsvarerpåsamfunnsoppdraget,ogsomfremmerdisiplinbasert, profesjonsbasertogtverrfagligforskning» «Rammerforfagmiljøer»definereshersomorganiseringavundervisningogforskning.De ytrerammene(f.eks.gjennomlovverk)leggeristørregradføringerfororganiseringenav undervisningennavuniversitetetsforskning,somermindrestrukturavhengig.vurderingen avpremisset«rammerforfagmiljøene»vilderforiutgangspunktetværeulikfor undervisningogforforskning. Med«rammerforfagmiljøersomskallevereundervisning»erdetsomnevntflereytre føringersomalleredeergitt,ogsombegrenserhandlefriheteniorganiseringenav undervisning(studieprogramstruktur,nasjonalstudietilsynsforskrift,nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk,interneinstitusjonellebestemmelser,føringerogmåletc.) Studieprogrammeneinnebærerogså,istørregradennforforskning,langsiktigeforpliktelser. Organiseringavundervisningkreverderforstrukturersomerlangsiktige,forutsigbareog stabile,ogsominnfrirkraveneintnuskvalitetssystem. Nårdetgjelder«rammerforfagmiljøersomskallevereforskning»,erdemindre strukturavhengigogdeterfærreeksterneføringerforhvordanforskningenkanorganiseres. Organiseringavforskingermertidsavgrensetdadenistørregradmåkunneendresog tilpassesendringerinasjonalforskningspolitikk,endringerihvasomerstrategiske satsingsområderinternt,nasjonaltoginternasjonalt(f.eks.eu),forskningssamarbeidmed eksterne«brukere»avforskningogforskningsinteresseriinstitusjonensfagmiljøer.når forskningistadigstørregraderavhengigaveksternfinansiering,kreverorganiseringenav forskningstorgradavtilpasningsevneogfleksibilitet.samtidigserviateksternfinansiering 1 Kravetom20kandidatererbeskrevetiKDstildelingsbrevtilNTNU Førsteledd:Medfagmiljømenesdepersonenesomerfasttilsattoggirregelmessigogdirektebidragtilutvikling, organiseringoggjennomføringavstudiet.fagmiljøetangisiantallårsverkmedkravtilkompetansenivå. 6

10 avforskningerknyttettilprogrammersomkreverstrategiskledelseogflerogtverrfaglige tilnærminger. SamfunnsoppdragettilSVTfakulteteterpresisertiNTNUsstrategi Kunnskapforenbedre verden.herbeskrivessamfunnsoppdragetslik:«samfunnsoppdragetrommerbådede forventningernasjonenogverdenssamfunnethartilntnu,ogdesamfunnsoppgavene universitetetselvønskeråløse.detteerstyrendeforvårvirksomhet.»intnu strategien leggesdetogsåvektpåntnusgenerelleoppdrag,spesielleoppdrag,ogdemokratiskeog solidariskeoppdrag.detteerogsåsvtfakultetetssamfunnsoppdrag,ogsomderfor utvalgetleggertilgrunnforforståelsenavsamfunnsoppdraget. NTNUsgenerelleoppdragbeskrivesslik: «SomuniversitetharNTNUetsærligansvarforlangsiktig,grunnleggendeforskningog fagutvikling.viskaltilbyforskningsbasertutdanningpåallenivåer,medvektpåhøyere gradsstudierogdoktorgrad.viskalformidlekunnskapogforvaltekompetanseomnatur, kultur,samfunnogteknologi.ntnuskalværeenkulturbærerogbidratilnyskapingi samfunn,næringslivogoffentligvirksomhet.» ViderebeskrivesNTNUsspesielleoppdragslik: «Vårteknisknaturvitenskapeligehovedprofilgirossetsærskiltoppdragomåutvikledet teknologiskegrunnlagetforfremtidenssamfunn.ntnuharettyngdepunkti profesjonsutdanningpåmasternivå. Viskalogsåarbeideiskjæringspunktenemellomteknologi,naturvitenskap,medisin, arkitektur,humanioraogsamfunnsvitenskap.ntnuharetansvarforåtilby universitetsutdanninginnenkunstogdrivekunstneriskutviklingsarbeid. Viskalbrukevårfagligebreddeogtverrfagligekompetansetilåløsesammensatte problemerogøkeforståelsenforsammenhengenemellomteknologi,samfunnogmiljø.vi skalutnyttevårespesielleforutsetningerforåfremmeinnovasjonogutvikle kunnskapsgrunnlagetforbærekraftigverdiskapingogetkonkurransedyktignæringsliv.» NTNUsdemokratiskeogsolidariskeoppdragerfølgende: «Deteruniversitetetsoppgaveådeltaienkunnskapsbasertoffentligdebattomviktige samfunnsspørsmål.viskalbrukevårvitentilbesteforsamfunnet,ogbidratil kompetansebyggingiutviklingsland.viskalengasjereossiåløseglobaleutfordringer innenforhelseogvelferd,energiogklima,miljøogressursutnytting.vårvirksomhetskal fremmemenneskerettigheterogtverrkulturelldialog.» Foratinstituttstrukturenskalkunnegi«rammerforfagmiljøersombådeskallevere forskning,formidling,ogundervisningsomsvarerpåsamfunnsoppdraget»,mådensikreog styrkeutdanningskvalitetogforskningideninternasjonaleforskningsfronten.samtidigmå 7

11 denivaretasammenhengenmellomforskningsmiljøogundervisningsmiljø,slikat undervisningenblirforskningsbasert. Foratinstituttstrukturenskalkunne«fremmedisiplinbasert,profesjonsbasertogtverrfaglig forskning»måden,slikutvalgetserdet,haendisiplinforankringsomstyrkerbåde vitenskapsfageneistudieneogdentverrfaglige,tematiskeforskningen.samtidigmåden kunneivaretatematiskesatsingerogforventningeromsamarbeid/samhandlingpåtversav fagmiljøogfag,bådeinnenforforskningogutdanning.instituttstrukturenmåderforivareta ogfremmedendisiplinbaserte,profesjonsrettedeogtematiske/tverrfagligeforskningenog undervisningenvedfakultetet. «Forskningsbasertutdanningpregetavkvalitetpåinternasjonaltnivå» Forskningsbasertundervisningkanforståspåfleremåter,f.eks.: Undervisningenskalværeioverensstemmelsemedforskningensnyesteresultater (studentenesomtilhørere). Undervisningenskalutøvesavaktiveforskerepåfeltet. Undervisningenskalinnebæretreningivitenskapeligtenkningogmetode. Studenteneskalinvolveresiforskningsprosjekter(studentenesomdeltakere). Intervjueravinstituttlederneviseratforskningsbasertundervisningeretuklartbegrep(se kapittel4).utvalgetharikkedefinertogvurdertsvtsstudieporteføljemedhensyntilulike forståelseravforskningsbasertundervisning.utvalgetsmandattematisererstrukturelle forholdvedfakultetet.utvalgetharpådennebakgrunnlagtsompremissatforskningsbasert utdanningkreveratfakultetetsutdanningsprogrammerskalværeorganiserttilogforankreti relevanteforskningsaktivefagmiljøer. «Rammersomgirinstitutteneøkonomiskhandlingsromtilåforetastrategiske prioriteringer» Godeøkonomiskerammebetingelseroghandlingsromerenforutsetningformersamarbeid mellomfagmiljøene,detåpneroggirstørremuligheterforstrategiskeprioriteringer,noe somistigendegraderavgjørendeforinstituttetsevnetilåmøteinstitusjonelle,nasjonaleog internasjonalekravogforventninger. «Etgodtfagligogsosialtarbeidsmiljøoggoderammerformedvirkning» Utvalgetharikkegåttinnpåinternorganiseringavdeenkelteenhetene/instituttene. OrganiseringavgrunnenhetenevedNTNUerforenstordelgittgjennomNTNUs styringsreglementogregelverk,detsammegjelderforledelseogmedvirkning. 8

12 NårfakultetetoguniversiteteteventueltharbesluttetåinnførenyinstituttstrukturvedSVT fakultetet,børensenærmerepåhvordandenenkelteenhetbestkanorganiseresgjennom f.eks.studieprogramorganiseringogforskergrupper.dersomfakultetetvelgeren organisasjonsmodellsomgirstoreenheter,kandetavhensyntilfagligogsosialt arbeidsmiljø,f.eks.væregrunnlagforåvurdereinnføringavetfjerdeorganisatorisknivå,i trådmedretningslinjeneforenslikorganiseringvedntnu. ***** Gjennomdissepresiseringeneavmåleneogdermedavpremissenesomutvalgetskallegge tilgrunnforsittarbeid,vilutvalgetunderstrekeatdenoverordnedereferanserammefor vurderingenavinstituttstrukturenvedfakultetet,ersvtfakultetetsrollesomfaglig strategiskaktørietinstitusjonelt,nasjonaltoginternasjonaltperspektiv. Behovetforstrategiskstyringogledelsevedhøyereutdanningharstadigblittmer framtredendesomfølgeavbl.a.nasjonaleutdanningspolitiskeføringer,arbeidslivetsog samfunnslivetsforventningerogkravtilhøyereutdanningogøktnasjonaloginternasjonal konkurransemellomutdanningsinstitusjonenemedhensyntilkompetanse, studentrekrutteringogfinansieringavutdanningogforskning.dettekommerblantannettil uttrykkioppdragsbrevetfraregjeringentilhøyereutdanningsinstitusjonervåren2014 3,der institusjoneneblirbedtomåredegjøreforframtidigstrategiskposisjoniennasjonalog internasjonalkontekst.institusjoneneskalgienbeskrivelseavønsketstrategiskprofili2020, oggienvurderingavhovedgrepsommåtasforårealiseredennestrategiskeprofilen. Strategiskstyringogledelsevedhøyereutdanningsinstitusjonerforutsetterethelhetliggrep omulikestyringsogorganisasjonsutfordringer,sompåmangemåterersæregneforhøyere utdanningsinstitusjoner.fordetførsteerinstitusjoneneendelavoffentligforvaltning.det forventesatdesomunderliggendeforvaltningsorgan,opptreroginnfrirforventningerog kravsomleddidenstatligehierarkiskbyråkratiskeforvaltningen.fordetandreer universiteteroghøyskolerlandetsfremstekunnskapsorganisasjoner.styringogledelsemå organiseresslikatfagligansattekanleggepremisserforstyringavinstitusjonenmed utgangspunktifagligepremisserogfagligkvalitet.fordettredjeerinstitusjonene arbeidsplassforulikegrupperansatte.allesomarbeidervedinstitusjonene,har forventningerominnflytelsegjennommedbestemmelse.fordetfjerdeerhøyere utdanningsinstitusjoneriøkendegradblittintegrertedeleravlandetsøkonomimed forventningeromåleverehøytkvalifisertarbeidskraftogrelevantkunnskaptilarbeidslivet ogsamfunnslivet.fordetfemteerhøyereutdanningenbærebjelkeidemokratiet. Lærefriheten,vitenskapeligemetoder,saklighetslære,kritiskrefleksjon,kildekritikkog meningsbrytningerkjerneverdierihøyereutdanning.høyereutdanningermerennsummen avdeenkeltefagsomtilbys.høyereutdanningskalgiromfordenfrie,opplysteogkritiske 3 KDbrev Oppdragtilstatligehøyereutdanningsinstitusjoner:Innspilltilarbeidetmedframtidigstrukturi Universitetsoghøyskolesektoren. 9

13 tanke,ogstimuleretilsamfunnsengasjementgjennometutdanningsforløpderargumenter brytesogderenvinnerinnsiktiogforståelseforulikeperspektiverogståsteder. SVTfakultetmåtahøydeforalledisseorganisasjonsutfordringenenårdetskalstyrke fakultetetsstrategiskekapasitet. 10

14 Kapitel3.Fakultetetsoggrunnenhetensrolle Kravogforventningertiletfakultet Etfakultetskalværeenintegrertorganisatoriskenhetbasertpåfaglignærhetmellom grunnenhetene.fakultetskalgjennomfagligeprioriteringerbidratilåutviklelærestedeti trådmedinstitusjonensoverordnedemålogstrategier. Fakultetetskal: leggetilretteforathvertfagmiljøutviklersegutfradisiplinens/fagområdetsegenart sikreatfagligvirksomheterrelevantfordeaktuelleutdanningsprogrammenesom fagmiljøetbidrartil styrkesammenhengenmellomfouogutdanning haentydeligfagligprioriteringavfouområderogsikreatvirksomhetenfølgerden internasjonaleforskningsfrontensutvikling. Sentraleoppgaverforfakultetet Fakultetetssentraleoppgavererådrivestrategiskplanleggingforsittfagligeansvarsområde medutgangspunktiforslagfragrunnenheteneogoverordnedeføringerogstrategierfra styret/rektor.fakultetetskaldeltaaktivtiåutvikle,realisereogiverksetteuniversitetets overordnedestrategier.detskalkoordinerevirksomhetenvedegetfakultetetogrelasjonen tilandrefakulteterogfagligeenhetermedsiktepååoppnåfagligsynergiogetbestmulig studietilbud.fakultetetskalskapeenhetligeogforutsigbarerammevilkårfor primærvirksomhetenvedinstituttene,følgeoppsentralevedtak,ogkvalitetssikre gjennomføringenavdissepåfakultetsoginstituttnivå.fakultetetskalivaretaadministrative tjenester,forvaltningsfunksjoneroglederstøttesomerdelegerttilfakultetsnivå,overfor instituttene.detskalanvendeuniversitetetsfellesadministrativetjenestersom støttefunksjonerforprimærvirksomheten. Fakultetetskaliverksettestyretsogrektorsvedtak,ogivaretaoverordnet,strategisk planleggingogoppfølgingavfakultetetsvirksomhet.fakultetetskalfattebeslutninger innenfornærmereangitterammerienrekkeløpendesakerknyttettilfagligogadministrativ ledelse.fakultetetskalværenærmesteoverordnedenivåforinstituttene,oggiadministrativ lederstøtteogfangeoppfagligepremisserforadministrasjonensarbeid.detskalbudsjettere underliggendeenheterisamsvarmedgjeldendelovverk,universitetetsretningslinjerog reglement,ogføretilsynogkontrollmedressursbruken.fakultetetskalsørgeforat virksomhetendriveseffektivtogisamsvarmedrammerogmålsomergittav universitetsstyretoguniversitetetsledelse.fakultetetskalværeansvarligforiverksettingav NTNUspersonalpolitikkoverforvitenskapeligeogadministrativetilsatte,ogfastsette ansattesarbeidsbetingelsermedutgangspunktiuniversitetetsretningslinjer,reglementog 11

15 lovverk.fakultetetsleder,dekan,harlinjeansvaroverforinstituttlederne,ogdette personalansvaretinnebærerindividuelloppfølging,evalueringogstimulering,samt vurderingavvirkemidlermedsiktepågodkompetanseutnyttelse.fakultetetskalogså forvaltedetoverordnedepersonalansvaretforalleansattevedfakultetetogivaretade ansattesmedbestemmelseihenholdtilhovedavtalen.fakultetetharansvarforintern informasjon,ogåføretilsynmeddensamledevirksomhetenvedfakultetet.detskalsette dagsordenforfakultetetsledergruppe. Dettredjenivået:Fakultetetsgrunnenheter Fagpersonaletvedetfakulteterorganisertsominstitutterbasertpåprinsippetomfaglig nærhet( fagligehjem ).Institutteneerfakultetetsoperativeenheter,ogfundamenteti fakultetetsvirksomhet.hensiktenmedorganiseringpånivåtreeråsikreogstyrkefaglig virksomhetogfagligkompetansevedinstitusjonen.deterfagmiljøenepånivåtre/ grunnenhetenesomskalleverefagligkvalitettilstudieprogrammeneogifouvirksomheten. Deterdisseenhetenesomerbærebjelkenforinstitusjonelleambisjoner,ogfor iverksettingenavfakultetetsmålsettingerinnenforskning,formidlingogundervisning. Deterpåinstituttnivådekonkreteutdanningsprogrammeneogforskningsprosjektene utviklesogdrives.institutteneharbådeetstortansvarogenstorgradavfagligfrihetnårdet gjelderinnholdetistudieprogrammeneoghvordandissekanvidereutvikles,innenntnus formellerammeverkforundervisning.ogsånårdetgjelderforskningharinstitutteneet handlingsromtilåforetaprioriteringeroginitieresatsninger.formelterogså prosjektlederansvaretvedsvtfakultetetdelegerttilinstituttnivået,vedatinstituttlederhar etformeltansvar,bådefagligogøkonomisk,forprosjektervedegenenhet.instituttlederne harfåttdelegertmyndighetfradekaneninnenflereområder.idennåværende organiseringenavsvtfakultetet,medenmodellmedøkonomiskrammestyring,har instituttlederfåttdelegertbudsjettmyndighet,medstorgradavfrihettilåforetafagligeog økonomiskeprioriteringerlokalt.selvomsvtfakultetveddekanenhardetformelle arbeidsgiveransvarforalleansattevedsvtfakultetet,såharinstituttledernedetreelle personalansvaret,medansvarforoppfølgingogvidereutviklingavmedarbeiderne. Instituttlederneharstorgradavinnflytelsenårdetgjelderrekrutteringavnyemedarbeidere gjennomsininnstillingsmyndighet. Oppsummertharinstituttenemedandreordansvarforfag,økonomiogpersonalforvaltning. Fagligansvaromfatterdriftogutviklingavenhetensundervisningsressurser,forsknings, utviklingsoginnovasjonsarbeidogformidling.detinnebæreratinstituttetskal: bidratilåutviklefakultetetsfagligeprofilisamsvarmeduniversitetetsoverordnede, mål,prioriteringerogstrategi 12

16 13 ivaretaoverordnetoglangsiktigplanleggingogprioriteringavenhetensfagligemålog strategiskesatsinger haetsamletansvarforutvikling,gjennomføring,kvalitetogrelevansinnenfor studietilbud/studieprogrammersomenhetenharfagligogeventueltorganisatorisk ansvarfor forvalteenhetensundervisningskompetanseisamsvarmedenhetens undervisningsoppgaverogstilleundervisningsressursertildisposisjonfor undervisningsprogrammerhvorenhetensfagområderinngår tilretteleggeforforsknings,utviklingsoginnovasjonsarbeidogfagog forskningsformidling underbyggeinitiativogkreativitetmedsiktepåetableringavetsolidfoumiljø tainitiativogleggetilretteforundervisningsogforskningssamarbeidvedegenog andreinstitusjoner sørgeforatinstituttetharenlokal/regionalforankring,ennasjonalposisjonogen internasjonalorientering Institutteneharansvarforatsamlederessurserbrukespåeneffektivogpåengodog hensiktssvarendemåteisamsvarmedfakultetetsmålsettinger.detinnebærerå utformeårsplanogbudsjettinnenforrammebevilgninggittavfakultetet sikrerasjonelldriftogbudsjettbalanseinnenforenhetensfinansiellegrunnlag bidratilåhenteinnbidragsogoppdragsbevilgninger rapportererelevantogkorrektinformasjontilfakultetetsledelse Institutteneforvalterarbeidsgiveransvaret,ogharansvarforaltpersonalesomer organisatorisktilknyttetgrunnenheten.personalledelseinnebærer forvaltningavarbeidsgiveransvaretogmedvirkningsprinsippet individuelloppfølgingogvurderingavvirkemidlermedsiktepåoptimalkapasitetsog kompetanseutnyttelse organiseringavarbeidsplikter personalplanleggingogrekruttering funksjonsomkoordinator,pådriverogtilretteleggerforsamhandling, resultatoppnåelseogetgodtfagligogsosialtarbeidsmiljø, oppfølgingavogkompetanseutviklingformedarbeidere oppfølgingavuniversitetetspersonalpolitikkoggjeldendelovogavtaleverkpåområdet Fakultetetsorganisasjonsstrukturmåleggetilretteforatgrunnenheteneogfakultetetsom helhetkanmøtedisseforventningeneogkravene.strukturenmåsikreatfakultetetkan ivaretaansvaretforuniversitetetshovedaktiviteterogforvaltningsoppgavene,somer delegerttilfakultetsnivået.

17 Kapittel4.SVTfakultetetsorganisasjonogvirksomhet IutredningenavalternativemodellerforinstituttorganiseringvedSVTfakultetethar utvalgettattutgangspunktitreulikegrunnleggendeprinsipperforfagligorganisering; disiplinprinsippet,profesjonsprinsippetogkunnskapsområdeprinsippet.bakgrunnenforat enharvalgtåtautgangspunktidissetreprinsippeneeratdekankoblestilmålenesomskal ivaretasiutredningen:«strukturenskalgirammerforfagmiljøersombådeskallevere forskning,formidlingogundervisningsomsvarerpåsamfunnsoppdragetogsomfremmer disiplinbasert,profesjonsbasertogtverrfagligforskning».undervisningsvirksomhetenved fakulteteterogsåorganisertisamfunnsvitenskapeligedisiplinstudier,profesjonsutdanninger (teknologi,lærerutdanningogpsykologutdanning)ogtverrfagligeprogram/anvendte kunnskapsområder. Disiplinprinsippeterforankretiutdanningsinstitusjonenesforskningsmandatogi «vitenskapsargumentet».detforeskriverenmodellhvororganiseringenerbasertpå vitenskapeligedisipliner.prinsippettarutgangspunktiatfunksjonen/formåletforen grunnenhet/institutteråværeorganisatoriskenhetforenvitenskapeligdisiplin. SVTfakultetetharfagmiljøerinnenforfølgendesamfunnsvitenskapeligedisipliner:geografi, sosialantropologi,psykologi,pedagogikk,samfunnsøkonomi,sosiologi,statsvitenskapog helsevitenskap.noenvilogsåkategoriseresosialtarbeidsomensamfunnsvitenskapelig disiplin(senedenfor).disiplinprinsippeteretprinsippfororganiseringav samfunnsvitenskapene,somermyebruktveduniversiteternasjonaltoginternasjonalt.ved SVTfakulteteterInstituttforsamfunnsøkonomi,Geografiskinstitutt,Instituttforsosiologi ogstatsvitenskap,pedagogiskinstituttogsosialantropologiskinstituttfagligeorganisatoriske enheterbasertpådetteprinsippet. Profesjonsprinsippet(ellersektorprinsippet)erforankretiinstitusjonensutdanningsmandat forarbeidslivetogi«nytteargumentet».ienmodellhvororganiseringenerbasertpådette prinsippet,tarmanutgangspunktiatfunksjonen/formåletforengrunnenhet/institutterå utviklekunnskapsgrunnlagogkompetanseforsamfunnssektorene.profesjonsprinsippeter nærtknyttettilulikeprofesjonerogyrkesutøvelse.svtfakultetetorganisererfølgende profesjonsutdanninger:psykologstudiet,lærerutdanningogsivilingeniørutdanning. Profesjons/sektorprinsippetsometprinsippfororganiseringavfagligvirksomhet,erogså myebrukt,spesieltinnenfordetviinorgeomtalersomhøgskolesektoren,ogsomprimært organisererprofesjonsogarbeidslivsorientertestudier,menogsåflereavdetradisjonelle universiteteneorganisererdeleravsinvirksomhetisamsvarmedprofesjon /sektorprinsippet.vedsvtfakulteteterprogramforlærerutdanningoginstituttfor industrielløkonomiogteknologiledelseorganisertisamsvarmeddetteprinsippet. Psykologiskinstitutteret«hybridinstitutt»basertpåbådedisiplinprinsippetog profesjonsprinsippet.detsammegjelderinstituttforsosialtarbeidoghelsevitenskap,iden gradsosialtarbeidharidentitetsomprofesjonsfag(senedenfor). 14

18 Kunnskapsområdeprinsippeterforankretiinstitusjonensforskningsogutdanningsmandat ogi«relevansargumentet»(tverrfaglighet,tematiskesatsninger).ienmodellhvor organiseringenerbasertpådetteprinsippet,tarmanutgangspunktiatfunksjonen/formålet forengrunnenheteråfremmeogformidlekunnskapometkunnskapsfelt. Kunnskapsområdeprinsippetfremmertematiskogoftetverrfagligforskningogutdanning. VedSVTfakulteteterInstituttforsosialtarbeidoghelsevitenskap,Instituttforvoksnes læringogrådgivningsvitenskapognorsksenterforbarneforskninggrunnenhetersomi hovedsakerorganisertetterdetteprinsippet.ofteserenatkunnskapsområderovertid utviklersegtilåfådisiplinlignendetrekk(f.eks.egneforskerutdanninger,egne vitenskapeligepubliseringskanalerognasjonaleoginternasjonalefagkonferanser).sosialt arbeidkantjenesomeksempelidennesammenheng.dettefagmiljøetblevedntnu(unit) isintidetablertforågiettilbudihøyeresosionomutdanningforsosionomerutdanneti høgskolesektoren,ientiddahøgskoleneikkevarakkreditertforhøyeregradsutdanning/ høyereprofesjonsutdanning.idengradsosialtarbeididagdefineressomen samfunnsvitenskapeligdisiplinogprofesjonsfag,vilishogsåværeet«hybridinstitutt»basert påprofesjonsprinsippet(sosialtarbeid),kunnskapsområdeprinsippet(sosialtarbeid)og disiplinprinsippet(helsevitenskapogsosialtarbeid). Kunnskapsområdeprinsippeterbruktsometprinsippfororganiseringbådeveduniversitet oghøgskoler,mensammenlignetmedbådedisiplinogprofesjon/sektorprinsippet,erdet færrelikhetstrekkmellominstitusjoneneimåtendetteprinsippetblirbenyttetpåsom grunnlagfororganisering.ofteorganiseresstudieravkunnskapsområderiegnesentraved lærestedene. SVTfakultetetharidageninstituttstruktursomerbasertpåenkombinasjonavdetre organisatoriskeprinsippene.psykologiskinstitutterorganisertbådeutifradisiplinprinsippet ogprofesjonsprinsippet.instituttettilbyrbådeprofesjonsstudietipyskologiog disiplinbaserteutdanningsprogramipsykologi.idengradmandefinerersosialtarbeidsom ensamfunnsvitenskapeligdisiplin,erinstituttforsosialtarbeidoghelsevitenskaporganisert utfradisiplinprinsippetogkunnskapsområdeprinsippet.ishorganisererogså helsefremmendeforskning.ogsådettekunnskapsområdetvilnoendefineresomenegen samfunnsvitenskapeligdisiplin.idengradrådgivningsvitenskapforståssomenegen samfunnsvitenskapeligdisiplin,erogsåinstituttforvoksneslæringogrådgivningsvitenskap basertpåtoorganisatoriskeprinsipper.vedntnuvarrådgivningtidligereorganisertsomet kunnskapsområdevedpedagogiskinstitutt. Medutgangspunktimandatet«utvalgetskalhenteinninformasjonfrafagmiljøene underveisiarbeidetforåkartleggehvilkevurderingersomgjøresiulikemiljøernårdet gjelderdespørsmålenesomutvalgetskalutrede»,harutvalgetslederforetatt intervju/samtalermedsamtligeinstituttledere.deterutarbeidetbeskrivelseravhvert instituttpåinntil2sider.dissebeskrivelseneeriallhovedsakdeskriptiveogutformetav sekretariatet.institutteneharhattrespektivebeskrivelsetilgjennomsynforkommentar. Beskrivelsenesiernoeomdeenkelteinstituttenesstatusinnenstudier,forskning, 15

19 bemanning,økonomi,ogsamarbeidsrelasjoner(vedlegg2:beskrivelseavinstitutteneved SVT fakultetet).deteritilleggutarbeidetenanalyseavinstitutteneisvtfakultetet,med vektpåstudier,forskning,bemanningogøkonomi (vedlegg3:dagensinstituttervedsvt fakultetet enanalyse).bådeiinstituttbeskrivelseneogianalysen,harenbruktkvantitative datafradatakildersomf.eks.dbhogcristin. SVT fakultetetsvirksomhet Nedenforservinærmerepånoensidervedfakultetetsvirksomhetrelaterttilorganisering, somframkommeravinstituttbeskrivelsene(vedlegg2)oganalysenavfakultetetsvirksomhet (vedlegg3). Studier DeflesteinstituttenevedSVTfakultetetharmellom68studieprogram,samtidigerdet storvariasjonmellomdetinstituttetsomharflestogdesomharfærreststudieprogram.når detgjelderimportogeksportavstudentererdetikkenoeentydigmønsternåren sammenlignerinstituttene. Deterentendenstilatsmåogmellomstoreinstituttharflerestudieprogramperfva 4 enn storeinstitutt.dettekanværeutfordrendemedhensyntilrobusthet.mangestudieprogram perfvabetyratfærrevitenskapeligeansattebidrartildetenkeltestudieprogram.detkan væreutfordrendeåallokerenødvendigkapasitetogkompetansetilprogrammet.intnus kvalitetssikringssystemheterdetforeksempelatdetbørværeminsttoansattesomkanta ansvarforettemne 5. Nårdetgjelderantallproduserteårsenheterperfva,erdetentendenstilatdettetalleter høyereforstoreinstituttennforsmå,selvombildetikkeerentydig.storeinstituttframstår sommerproduktiveennsmå,måltistudiepoengproduksjonperfva,noesomførstog fremstskyldesatdeofteharlangtstørrestudentkull,særligibachelorprogrammene.deter mer«effektivt»åforeleseforstorestudentgrupperennforsmå.deterenpremissfor organiseringenavhøyereutdanningatnoenfag,bådelokalt,nasjonaltoginternasjonalter størreennandre,ogdermedkandrivesmereffektivt.bådeeffektivitet,ambisjoneneom fagligbreddeogkapasitettilåivaretamindrefag,måimidlertidvurderesiforholdtil kvalitet. 4 Fva:Fastvitenskapeligansatt 5 JfrRutinerforkvalitetssikringavutdanningvedFakultetetforsamfunnsvitenskapogteknologiledelseLokalveiledertil «NTNUssystemforkvalitetssikringavutdanning»( ) 16

20 Forskning DeflesteinstituttenevedSVTfakultetethariunderkantav2publikasjonspoengperansatt overtid,medunntakavnosebsomisintidbleetablertsomenforskningsenhet,ogsom alltidharliggethøytnårdetgjelderpublisering.detmåidennesammenhengtashøydefor atvedenhetermedsværtfåansatte,vilhøyproduktivitethosenkeltforskeregiethøyere gjennomsnittstall.nårdetgjelderpublikasjonspoengpånivå2erdetstorevariasjoner,og ikkenoemønsterivariasjonene.nårdetgjelderannenvitenskapeligogformidling,er datagrunnlagetforsvakt,oggirikkegrunnlagforsammenligning. Nårdetgjelderdisputaserperfva,erdetstorvariasjonmellominstituttene,ogikkenoe entydigmønsterivariasjonene.destoreenhetenehargjennomgåendestørreboa 6 inntekterenndesmå. Økonomi ForutsattattildelingiIFM 7 kansinoeomenenhetsøkonomiskehandlingsrom,serviatde småenheteneharlitehandlingsrom,ogmindrehandlingsromenndestoreenhetene.en litentildelingkanisegselvgietliteøkonomiskhandlingsrom.deflesteenhetenehar mellom15%og20%basisforskning(snitt19%)ogmellom20%og30%basisundervisning (unntattivr50%ognoseb10%).deterstoreforskjellermellomenhetenenårdetgjelder inntektssammensetningen,bådemellomundervisningogforskning,ogmellomresultatog basisfinansiering. Nårdetgjelderbevilgningerdetnoetendenstilatstoreinstituttharhøyerebevilgningper fvaenndesmå,mendettebildeterikkeentydig.dettekansinoeombåderobusthetog handlingsrom.nårdetgjelderbevilgningpertotaltantallansatt,erdetikkenoemønster. Deterstorvariasjoneniadministrativressursbrukperansattmenikkenoeentydigmønster påtversavinstituttene,ogmellomstore/småinstitutt. Deterstorevariasjonerialderssammensetningistaben.Storeutskiftningerpga.alderkangi romfornyesatsninger,menkanogetværeuttrykkforsårbarhetogmanglendekontinuiteti etfagmiljø. Kortoppsummerterforskjellenmellomstoreogsmåinstituttnoesynligpåstudiesiden,litt mindreinnenøkonomiogøkonomiskhandlingsrom,ogilitengradsynlignårdetgjelder forskning. 6 BOA:Bidragsogoppdragsfinansiertaktivitet 7 IFM:SVTfakultetetsinntektsfordelingsmodell 17

21 Samtalermedinstituttlederne Listenovertemaenesombledrøftetmedinstituttlederne,liggervedlagt(vedlegg4: Samtaletemaermedinstituttene).Herpresenteresenoppsummering/sammendragavde mestsentraletemaenefradissesamtalene. Disiplinorientering,tematiskorienteringogprofesjonsorientering SamtalenemedinstituttlederneviseratSVTfakultetetframstårsometfakultetmeden sterkforankringidesamfunnsvitenskapeligedisiplinene,samtidigsomdetunderstrekesat deterenklarsammenhengbådemellomdisiplineneogprofesjonsutdanningene,ogmellom disiplineneogdetverrfagligeområdenesomfakultetetorganisererogharansvarfor. Flestepartenavinstituttenedefinerersegsometdisiplinforankretinstitutt,hvordenfaglige identitetenfordeansatteerdendisiplinæreforankringen.forskningenskjeristorgradi faggrupperknyttettilendisiplin.samtidigunderstrekesdetatdisiplinforankringengir tyngdetilprofesjonsutdanningene,ogatdeterviktigatmankanbrukedisiplineneinnmot profesjoneneslikatteoriogempiriskforskningpådenenesiden,ogerfaringsbasert kunnskapogpraksispådenandresiden,kanmøtesigodediskusjoner. Disiplineneopplevessomsamlendeifagmiljøeneogbinderinstituttenesammen.Detgir fakultetetegenartiforholdtilhøyskolerognyeuniversitet.disiplinenebeskrivesvedmange instituttersom«merkevaren»somermedpååtrekkestudentertilstudieprogrammene. Institutteneharambisjonerogselvtillitpådisiplinensvegne,menerogsåbevisstpåat disiplinenevilendresegiårenefremover.noengiruttrykkforatdeoppleveratdisiplinene erunderpressvedntnu,ogatdisiplinenemåhaegneprogramforåkunnebidrapåen fagligforsvarligmåtetiltverrfagligestudieprogram,somf.eks.ingeniørstudiet,ogtil universitetetstverrfagligetematiskesatsingsområder. Detverrfagligetematiskorientertefagmiljøene/organisatoriskeenhetenevedfakultetet viserstorentusiasmeforsinerespektivekunnskapsområder.deoppleveratdeutviklerny kunnskapvedåsprengegrensenefordisiplinogprofesjonsstyrtforskning,samtidigsomde oppleveratdetkanværeutfordrendeåværeettverrfagligmiljøiakademia. Iprofesjonsmiljøeneseren,omenninoeulikegrad,ensammenhengmellomdisiplinog profesjon.disseenheteneharogsåenklaridentitetforankretiprofesjonen/utdanningen enhetenetilbyr.denfagligelojalitetenogidentitetenliggerdameridensektorsomde utdannerfor,ennidenenkeltefagdisiplinstradisjon.psykologiskinstituttskillersegheruti denforstandatsterkprofesjonsidentiteterkobletsammenmedenklarforståelseavat instituttetsorganiseringavdepsykologiskedisiplinfageneeravavgjørendebetydningfor profesjonsutdanningen.disiplintradisjonenharenegenverdisomeravgjørendefor profesjonsutdanningen,bådemedhensyntilkapasitetogkompetanse. 18

22 Balansemellomkompetanse,kapasitetogstudieportefølje Nårdetgjelderbalansemellomaktivitetsnivå(studieportefølje),kapasitetogkompetanse,er detstoreforskjellermellominstituttene.detgjelderbådehvordanmanoppleverbalansen mellomkapasitet,ogstudieportefølje,menogsåhvordanmanforholdersegtildenne utfordringen. Lederneveddestoreinstituttenegiristørregradenndesmåogmellomstoreuttrykkforat deresinstituttermerrobusteogharmerhandlingsrompådetteområdet.deharistørre gradlagtvektpåoggjennomførtensystematiskgjennomgang/koordineringavporteføljeog studieprogramoppbygging.dehardimensjonertaktiviteteneutfrakapasitetogkompetanse, ogforetattprioriteringerutfraetstrategiskperspektiv.samtidigerivaretakelsenavbrede disiplinerenutfordringogsåfordisseinstituttene.nasjonalarbeidsdelingogsamarbeid synesilitengradåliggetilgrunnforarbeidetmedåvedlikeholdeogfornyefagdisiplinene. Vedmellomstoreogmindreinstituttererdetåpenbartenutfordringåforvaltedisiplinenes fagligebreddeellerkunnskapsområdetsominstituttetorganiserer,gjennomrobuste fagmiljøer.demindreogmellomstoreenheteneframstårsomfagligsårbaredaenkelte deldisiplinerellerdeleravetkunnskapsområdeforvaltesavéntiltopersoner. Demellomstoreogmindreenheteneoppleverselvistorgradatdeterutfordrendeåhaen balansemellometablertaktivitetsnivå,kapasitetogkompetanse.flereavdisseenhetene synesistørregradenndestoreenhetene,åhaproblemermedåinnfrikravenetiletrobust fagmiljø.deharproblemermedåetableregoderammebetingelserforfagutviklingog porteføljeforvaltning.deterforfåansatteifastevitenskapeligestillingertilåsikreden fagligebreddensomemneporteføljenkrever.detøkonomiskeogstrategiske handlingsrommetermindreennveddestørreinstituttene.enkelteavdemindreenhetene oppleveratmanglendeøkonomiskhandlingsromoglitenvitenskapeligstab,kangjøredet vanskeligåsatsepånyeområderellernyaktivitet,somkunneposisjonertdeminnenfor institusjonelleognasjonalesatsinger,ogpåsiktgittdemmerinntekterogstørre handlingsrom. Robustforskningsmiljøogutdanningsledelse Deterstoreforskjellermellommiljøenenårdetgjelderopplevelsenavomenharetrobust forskningsmiljø.flereinstitutter,bådestoreogsmå,leggerimidlertidvektpå sammenhengenmellomfagligkonsentrasjonogrobusteforskningsmiljø,oghvordanfaglig konsentrasjonkansikrerobusthet,ogsåismåmiljø.fleresmåfagmiljøharmedarbeidere somsnartnårpensjonsalder,ogietlitemiljøopplevesdetsomenutfordrendesituasjon. Enkelteavdemindreogmellomstorefagmiljøenesynesikkeåhatattnødvendige strategiskegrepsomhargittfagligkonsentrasjon.forskningenbeskrivessomindividdrevet ogframstårderforsomtematiskfragmentert.ogsåidestørreenheteneerdetfagmiljøsom interntvurderessommindrerobustennandre.foråsikremerrobustefagmiljø,erdetflere somleggervektpåboafinansiertrekrutteringognyrekrutteringiforbindelsemed 19

23 aldersavgangsomvirkemidler.deflesteenhetene,storeogsmå,leggerogsåvektpå betydningenavåhaenforskningsstrategiogprioriteringavfagområderforåsikre robusthet.forskningsledelseblirimindregradvektlagtisamtaleneomlederoppgaverpå instituttnivå. Enkelteenhetervektleggerbetydningenavatenhetensforskningskalunderbygge forskningsbasertundervisning,ogatforskningenderformåreflektereundervisningen. Forskningsbasertundervisningerisegselvetuklartbegrep,ogdetreflekteresisamtalene medinstituttlederne. Deflesteenheteneserbehovetforgodundervisningsledelse,ogoppleveratdehargode strukturerfordette(programråd,kvalitetssikring).flereavdeenhetenesomharmange studieprogramellerflerefaggrupper,oppleverderimotatdeharetstørrebehovforå koordinereundervisningsledelsen,f.eks.fordidetermangeprogramrådienenhet.flere leggervektpåårasjonalisereogtamersamlendegrepomundervisningen,f.eks.vedåha metodeemnersomkanbrukesiflereprogram,særligpåbachelornivå. GrenseflatermotandreinstituttvedSVTfakultetet NårdetgjeldergrenseflatermotandreinstituttvedSVTfakultetet,erdetstoreforskjeller mellomenhetene.deflesteenheteneharnoesamarbeidmedandreenheterpåsvt fakultetet,menomfangetavdettevarierer.noenharsamarbeidinnenundervisning,andre innenforskning.detatenharsamarbeidinnenundervisninginnebærerikkealltid forskningssamarbeidinnensammefagfelt.ogmotsatt;forskningssamarbeidimplisererikke nødvendigvisundervisningssamarbeid.samarbeidinnenundervisningkanogsåhapregav renadministrativarbeidsdelingmellomfagmiljø.flereleggervektpåatdeterinstitusjonelle barrierermotundervisningssamarbeidbådevedntnuoginterntvedfakultetet,særligsom følgeavifmmodellen,menogsåadministrativehindringer,strukturerogsystemer,som ikkefremmersamarbeid,påpekes.enkelteoppleveratsamarbeidetiforlitengrader ledelsesforankretidesamarbeidendeinstituttene,ogatsamarbeidetofteskjerpåtrossav systemene.flertalletavenhetenepekerpåområderhvorsamarbeidmedandreenheterer mulig,mendeterogsåflereenhetersomoppleveratdemestnaturligesamarbeidspartnere deharervedandrefakultet,ellerutenforntnu. Tankeromrestrukturering Generelterdestørsteenhetenesinvurderingatdeerstorenok,menatdetvillevære positivtforfakultetetmedfærreogmerrobusteenheter.deleggerogsåvektpåatdette kanlaseggjøremedfaggruppersomikkenødvendigviserveldignærhverandrefaglig,men samtidigmådetikkebliformangefaggrupperelleraltforstoreinstitutt,dadettekanskape nyeproblemermedhensyntilinternorganisering.flereavdestoreenheteneleggerogså vektpåatstoreinstituttermindresårbareøkonomisk.viderekandeværemerselvhjulpen 20

24 nårdetgjelderadministrativestøttefunksjoner.detleggesidennesammenhengvektpå betydningenavnærhettiloperativestøttefunksjoner. Blantdemellomstoreogsmåenheteneerdetulikevurderingeraveneventuell restrukturering.noenvektleggeratdetermyesomerbra,ogatdetderforerlitengrunntil ågjøreendringer.enkeltepekerogsåpåatdeikkeserdepotensiellegevinstene/fordelene vedågjøreendringeriinstituttstrukturen.ogsåhererdetfleresomleggervektpåat disiplinenemåivaretasvedetuniversitetselvomfagmiljøenekanværesmå.detleggesogså vektpåmuligenegativekonsekvenseravsammenslåingertilstoreenheter.detkanføretil fragmenteringogatmindrefagmiljøoverskyggesavdestore.detpekesogsåpåatflere fagmiljøisammeinstituttikkenødvendigvisbetyrmerrobusthetogfagligegevinster gjennomsamarbeid.samtidigerdetflereavdemindreogmellomstoreenhetenesomserat demuligenserforsmå,ogatensammenslåingellerendretorganiseringkanvære nødvendig.dernoenseråpenbarefagligetangeringspunktermotandrefagmiljøer,pekes detimidlertidogsåpåatulikekulturerkanføretilkonflikterogenergilekkasje. Gjennomgåendepekesdetpåateventuelleendringeriinstituttstrukturenbørskjegjennom enkonsensussøkendeprosess. VurderingavSVTfakultetetsorganisering Somnevntinnledningsvisharutvalgetikkegrunnlagforåuttalesegomkvalitetiforskning ogutdanningogsubstansiellesvakheterellerstyrkeriforskningenogundervisningenved SVTfakultet.Ivurderingenavhovedspørsmåletiutvalgetsmandat;omdagens instituttstrukturertilpassetfakultetetsoppgaverogutfordringer,harutvalgetvurdert struktureniforholdtilgenerellerammebetingelsersomkanstyrkekvaliteti primærvirksomhetenogstøttefunksjonene.videreharutvalgetvurdertstrukturiforholdtil strategiskstyringogledelse,somleggertilretteforatfakultetet,ibestrebelsenepååløse samfunnsoppdragetogfremmedisiplinbasert,profesjonsbasertsåvelsomtverrfaglig utdanningogforskning,kanutøverollensomstrategiskaktørpåinstitusjonelt,nasjonaltog internasjonaltnivå. Deteridennesammenhengvanskeligåanslåenminimumsellermaksimumsstørrelsepået institutt(jfr.utvalgetsmandat),somgirenstruktursomstyrkerstrategiskstyringogledelse, ogsikrergodforvaltningogutviklingavfakultetetsoginstituttenesansvarsområderog oppgaver(jfr.kapittel3).utvalgetstolkningbådeavmandatet(jfr.kapittel2),premissene forutredningen,dvs.demålenesomdenorganisatoriskestrukturenskalivareta,gir imidlertidnoenføringerforkravenbørstilletilinstituttstrukturen. Nårdetgjelderkravtilenorganisasjonsmodell,kanendifferensieremellomkravsom springerutavhenholdsvisfakultetetsforskningsoppgaveogutdanningsoppgave. Begrunnelsenforatdetiutgangspunktetkanværehensiktsmessigådifferensieremellom 21

25 kravknyttettilforskningogutdanning,eratforskningtradisjoneltikkeisammegradsom undervisningharværtstrukturavhengig.tradisjoneltharforskningsvirksomhetenved universiteteneværtknyttettilenkeltindivider.samarbeidogsamhandlinginnenforskning foregårdaoftepåtversavinstitusjonellefagmiljø,ogpåtversavinstitusjonerognasjoner. Kunnskapsutviklinggjennomforskningerinternasjonal.Deterdetinternasjonale fagfellesskapetsomisisteomgangnormererdenenkelteforskersogforskningenskvalitet. Utdanning,utdanningsprogrammerogundervisningstillerderimotstørrekravtilstrukturog organiseringsomfølgeavnasjonaleforskrifterogføringer. Pådenandresidenstillerimidlertidogsåforskningsvirksomhetistadigstørregradkravom strategisktenkningogprioriteringerpåinstitusjonsnivå.forskningengjennomføresistørre gradavetablerteforskergrupper.forskningsmidlerleggesistadigstørregradutpånasjonale oginternasjonalekonkurransearenaer,noesomforutsettersterkelokalefagmiljøogsolid administrativstøtteveddenenkelteinstitusjonforånåoppikonkurransen.detkreves dessutenofteinstitusjonellmedfinansiering,ogfinansiøreneknytteristadigstørregrad forskningsmidlenetiltverrfagligestrategiskesatsingerforåbelysekompliserte samfunnsmessigeutfordringernasjonaltogglobalt. Tilgrunnforutvalgetsutredningavalternativeinstituttstrukturer,liggernoenpremissersom presisererkravenesomfakultetetsorganisasjonsmodellbøroppfylle(jfr.kapittel1bakgrunn ogutvalgetsoppdrag,kapittel2utvalgetstolkningavmandatetogkapittel3fakultetetsog grunnenhetenesrolle).instituttstrukturenskal: værebygdoppavrobustefagmiljøerpregetavfagligkonsentrasjonoghøyinternasjonal kvalitet girammerforfagmiljøersombådeskallevereforskning,formidlingogundervisningsom svarerpåsamfunnsoppdragetogsomfremmerdisiplinbasert,profesjonsbasertog tverrfagligforskning væreorganisertpåenmåtesomleggertilretteforforskningsbasertutdanningpregetav kvalitetpåinternasjonaltnivå væreorganisertpåenmåtesomgirinstitutteneøkonomiskhandlingsromtilåforeta strategiskeprioriteringerogenadministrasjonpregetavkvalitetogeffektivitet væreorganisertpåenmåtesombidrartiletgodtfagligogsosialtarbeidsmiljøoggode rammerformedvirkning HvordanharmonererdagensorganiseringavSVTfakultetetmeddissemålene/premissene? Bådenårdetgjelderantallfastvitenskapeligansatteogantallansattei administrative/tekniskestillinger,erdetstorvariasjonmellominstituttene.iøt(94,1),plu (93,4)ogPSY(88)harflestantallansattetotalt,ogNOSEB(12,9),SAN(18)ogIVR(21,4)har færrest.psyharflestantallfastvitenskapeligansatte(37,8)foraniss(37)ogiøt(31,3),og NOSEB(4,4),IVR(8,5),SAN(11)ogISH(11,4)harfærrest.Totaltantallansatte,mensærlig antallfastvitenskapeligansatte,siernoeomkapasitet,kompetanseogfagligrobusthet. 22

26 Antalladministrativeansattegirenindikasjonomfakultetetsmulighetertilådelegere forvaltningsoppgavertilinstituttene.genereltkandetdetværegrunntilåstille spørsmålstegnvedfagligrobusthetvedenkelteinstituttsomivaretarpermanente, omfattendeogkrevendeundervisningsogveiledningsoppgavermedsværtfåfaste vitenskapeligestillinger.menogsåveddestørreinstituttene,somharstorfagligbreddeog høytaktivitetsnivå(bredtogmangfoldigstudietilbudogambisjonerominternasjonalt fremragendeforskninginnenmangeområderogbasisdisipliner),erdetteenutfordringse tabellennedenfor. Instituttenesaktivitetsnivåogantallfastvitenskapeligansatte(2013) Institutt Antall studieprogram Antall forskergrupper, Antallfastvitenskapelig Ansatte(DBHper2013) (gjelder 2013) forskningsområder /basisdisipliner GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN 6 Forskningener beskrevetgenerelt 11 Flereavinstituttenevedfakultetetframstårsomsårbarenårenserpåantallansatteifaste vitenskapeligestillingersammenliknetmedinstituttenesaktivitetsnivåog universitetets/fakultetetsambisjonerogkvalitetskrav.uavhengigavinstituttstruktur,står medandreordfakultetoverforetstrategiskdilemma:prioriterevekstgjennom resultatbasertetildelingerogboafinansieringforåopprettholdefagligbredde,versuså prioriterearbeidetforstørrefagligkonsentrasjonvedfakultetetogdetenkelteinstitutt, bådemedhensyntilforskningogutdanning. Treavfakultetetsinstituttergirikkegrunnutdanning(studieprogrammerpåbachelornivå) detgjelderish,iøtognoseb.ivrharikkeph.d.program.flereavfakultetetsinstitutter tilbyrstudieprogrammedfærreenn20studenterperprogram 8. Nårdetgjelderstudiepoengproduksjoneni2013,erdetstorevariasjonermellom instituttene.psyharstørststudiepoengproduksjon,med858årsenheter,ognosebhar minstmed39,9årsenheter.detreinstituttenesomharstørststudiepoengproduksjonerpsy 8 ItildelingsbrevettilNTNU2014heterdet:Departementetleggertilgrunnsomhovedregelatdetikkeerhensiktsmessigå giundervisningstilbudtilgrupperunder20studenter. 23

27 (858),ISS(765,3)ogIØT(720,4),ogdetreinstituttenesomharlavest studiepoengproduksjonmåltiantallårsenheterernoseb(39,9),ivr(119,8)ogish(123,3). Ogsånårdetgjelderstudiepoengproduksjonperfva,erdetstorevariasjonermellom instituttene.pedharstørststudiepoengproduksjonperfvamed28,6årsenheter,ognoseb harlavestmed9,1årsenheterperfva.detreinstituttenesomharstørst studiepoengproduksjonperfvaerped(28,6),iøt(23,0)ogpsy(22,7),ogdetreinstituttene somharlaveststudiepoengproduksjonperfvaernoseb(9,1),ish(10,8)ogivr(14,1). Dissevariasjonenesiernoeomressursutnyttelse/belastningnårdetgjelderundervisning, ogdetkanindikereatdeterlettereå«fåeffekt»utavundervisningsressursenepåmiddels storeogstoreinstitutt,ennpåsmåinstitutt. Deterensammenhengmellomomfangetpåstudiepoengproduksjonoginntekterfordelt gjennomfordelingsmodellenifm.storstudieproduksjon,girhøyereinntekter.størrelsenpå instituttetmåltiantallfastvitenskapeligansatteogstørrelsenpåstudiepoengproduksjonen sierderfornoeombåde«robusthet»og«økonomiskhandlingsrom»foretinstitutt. Nårdetgjelderantallprimærsøkere,erdetstorevariasjonermellominstituttene.PSYhar flestprimærsøkere(1599),ognosebharfærrest(70).dissevariasjoneneharflereårsaker, blantannetstørrelsepåstudieprogram(antallstudieplasser),antallstudieprogrampået institutt,oppstartavnyestudieprogram,ogattraktivitetblantsøkerne.detreinstituttene somharflestprimærsøkereerpsy(1599),iss(1046)ogiøt(1032),ogdesomharfærrester NOSEB(70),SAN(190),ogISH(197). Nårdetgjelderantallprimærsøkeredesistefemår,hardeallerflesteenhetenehatten økningiantallprimærsøkere,menogsåhererdetstorevariasjonerihvorstorøkningen prosentviser.sanharhattennedgangiantallprimærsøkeresistefemår. Fakultetettilbyrmangestudieprogrammerogetstortantallemnerinnenfor studieprogrammene.deterstorvariasjonmellominstituttenenårdetgjelderantall studieprogrammer,emnerogfordelingenmellomsmå,middelsstoreogstoreemner. InstituttenesomharflestemnererIØT(105),ISS(98),ogPLU(98),ogdesomharfærrest emnerernoseb(12),san(28),ogish(29). Utvalgetharikkehattanledningtilåundersøkeomfagmiljøenebakhvertemnehar kapasitetogkompetanseprofilsominnfrirkraveneistudietilsynsforskriften,mendenfaglige breddenveddetenkelteinstitutttilsieratdetergrunntilåstillespørsmålstegnvedom institutteneharfagmiljøerknyttettilallevesentligedeler/emnerietstudieprogram,som kanbetegnessomrobusteidenforstandatdetilfredsstillerkraveneidennasjonale forskriftenoguniversitetetsambisjoneromåværeinternasjonaltfremragende.detgjelder førstogfremstdesmåinstituttene,mensomviharsettovenfor,harogsåflereavde mellomstoreogstoreinstituttenesåstorfagligbreddeatdetergrunntilåstille spørsmålstegnveddenfagligebærekraften. 24

28 EthovedproblemvedSVTfakultetetsynesmedandreordåværeatmanharprioritertfaglig breddeutenåhadefinertetminstenivåforsentraledisipliner,deldisiplinerogfagområder somfakultetetharansvaretfor.detgirfakultetetsmåskalautfordringer.sammenslåingi størrefagligeenhetererimidlertidikkedetenestesvaretpådenneutfordringen.det enkelteinstituttbørførstogfremstvurdereåfremmerobusthetgjennomsterkerefaglig konsentrasjon.samtidigkanensammenslåingavfagmiljøermedtangeringspunkteristørre organisatoriskeenheter,gifagligesynergier,ogdermedstyrkefagligrobusthetpå utdanningsområdet,f.eks.gjennomfellesmetodeopplæringogbedreutnyttelseav veiledningsressursene. Pådetadministrativeområdeterdenstoreheterogenitetenmellominstitutteneen utfordringidenforstandatadministrativkapasitetogkompetansepåinstituttnivåvarierer. Bådeøkonomiskogmedhensyntilnødvendigadministrativkompetanse,erdetutfordrende åbyggeutadekvatadministrasjonvedmangesmåenheter.detbetyratfakultetetsentralt måhabetydeligeadministrativefunksjonerforågidesmåinstitutteneadministrativstøtte ogforåsikregjennomgåendeprinsipperogsystemeriforvaltningen.omfattende administrasjonpåfakultetsnivå(oginstitusjonsnivå)oppleveslettsomuheldig byråkratiseringpåunderliggendenivå. SVTfakultetetharflereinstituttermeddoktorgradsprogrammedmindreenn15studenter ogsomuteksaminererfærreenn5kandidaterperår.iøthaddeflestuteksaminerteph.d. kandidateri2013,med11kandidater,foranpsy(6),isø(5)ogish(5).iss(1),plu(2),san (3),PED(3)ogNOSEB(3)uteksaminerteallefærreenn5kandidater.IVRharikkeph.d program.detkanimidlertidværestorevariasjonermellomenkelteårforettinstitutt. Tabellennedenforvisergjennomsnittligantalldisputaserperinstituttiperioden Deflesteinstitutteneharovertidproblemermedåinnfridenasjonalekravenetilvolumog kandidatproduksjon.deteridennesammenhengenutfordringatbådeeksterne forskningsmidleroginternfordelingavkdstipendiatervedntnuerknyttettiltematiske satsninger.detkanlettutarmedisiplinbaserteph.dprogram,somburdeværeen hovedsatsingveddestoreuniversitetene. FagmiljøeneskalmøteNTNUsogfakultetetsambisjonernårdetgjelderforskning.Måleterå væreinternasjonaltfremragende,forskningenskalværehøytansettiinternasjonale fagevalueringer,ogpåutvalgteområderskalforskningsmiljøenehevdesegiinternasjonal toppklasse.fagmiljøetsforskningsprofilskalunderbyggeinstituttetsundervisningsprogram. Ambisjonenomåivaretaogutviklebredesamfunnsvitenskapeligedisiplinerkombinertmed kravomentydeligforskningsprofilogtematiskesatsinger,vilherværeetgenereltdilemma uavhengigavinstituttstruktur.detsynesimidlertidsomomdagensstrukturpådenene 25

29 sidenleggernoenbegrensningersomvanskeliggjørsamarbeidmellomdisiplinerhvordeter ellerkanutviklesfagligfruktbaretangeringspunkter.pådenandresidensynesstrukturenå begrensedentverrfagligeforskningensforankringisolidefagdisipliner. Nårdetgjelderforskningensvolummåltipublikasjonspoengperfva,erdetstorevariasjoner mellominstituttene.noseb(4,07),geo(2,86),ogisø(2,19)harflestpublikasjonspoengper fva.ivr(0,14),san(0,79),ogped(1,68)harfærrestpublikasjonspoengperfva.noseb,isø oggeohaddei2013flestpublikasjonspoengpånivå2perfva.ivr(0),san(0,27)ogplu (0,35)haddefærrestpublikasjonspoengperfvapånivå2i2013. UtdanningenesomtilbysvedSVTfakultetet,erforskningsbaserteidenforstandat fakultetetsstudieprogrammererorganiserttilogforankretirelevanteforskningsaktive fagmiljøer.utvalgetharikkegrunnlagforåvurdereomallestudieprogrammenegirsolid forskningsbasertutdanningforankretisamfunnsvitenskapeligefagmiljøpåhøyt internasjonaltnivå.utvalgetharhellerikkegrunnlagforåvurdereyrkesrelevanseni profesjonsutdanningene.nårdetgjelderdetførstesynesimidlertidambisjonenomfaglig breddeogetmangfoldigstudietilbudåværeenutfordring. Nårdetgjelderøkonomiskerammebetingelseroginstituttenessamledeinntekter,erdet storforskjellmellominstituttene.plu(70,3millioner)haddei2013høyestinntektforan PSY(69,4millioner)ogIØT(51,4millioner).NOSEB(4,7millioner),SAN(11,8millioner),og IVR(12,1millioner)haddelavestinntekti2013. Økonomiskresultati2013viseratIØT(16millioner),PSY(13,8millioner)ogPLU(12 millioner)haddestørstpositivutgåendebalanse(egenkapital).ivr(minus6,8millioner),iss (minus3,7millioner),oggeo(minus2,6millioner)haddenegativutgåendebalanse /egenkapitali2013. Utvalgetleggertilgrunnatdagensstrukturikkeeroptimalnårdetgjelderressursutnyttelse, verkenfagligelleradministrativt,ogatdeterpotensialforåhenteutfaglige,administrative ogøkonomiskesynergiervedstørreenheter.størregrunnenhetervilimidlertidikkeiseg selvnødvendigvisgiøktkvalitetiforskningogutdanning,menstørreenheterkangistørre handlingsromogmuligheterforstrategiskeogøkonomiskeprioriteringer,somisinturkangi fagmiljøenebådeetfagligkvalitetsløftogbedreadministrativestøttefunksjoner.større enheterkangibedreforutsetningerforfakultetetsomstrategiskaktørgjennomstyrket fagligledelse,fagligeogadministrativesynergier,samarbeidmellomtilgrensendefagmiljøer ogstørreøkonomiskhandlingsrom. 26

30 27 Oppsummering Basertpådendokumentasjonenutvalgetharhatttilgangtiloginnhentet,vilutvalgetpeke påfølgendestyrkerogsvakheterveddenetablerteorganisatoriskestrukturenvedsvt fakultetet: Styrker: Mangeattraktivestudieprogramsomerblantdemestpopulærenasjonalt,hvoravflere er«sterkemerkevarer». Storstudiepoengproduksjonogkandidatproduksjon. Mangedyktigeforskere,noensterkenasjonaltoginternasjonaltprofilerte forskningsmiljø. Mangeengasjertelederepåinstituttnivå. Bredtogmangfoldigstudietilbudgjennomsamfunnsvitenskapeligedisiplinstudier, profesjonsutdanningerogtverrfagligemasterprogram. Etdynamiskmiljømedensterkutviklingsorienteringogsterkekspansjonpånoen områder,noesomgirromforåutviklenyesatsingerbådeinnenundervisningog forskning. SVTfakultethartyngdeinnadiNTNUoggiruniversitetetensterksamfunnsvitenskapelig profilnasjonalt. Svakheter: Deterstorevariasjonermellomenhetenenårdetgjelderstørrelseogbreddei fagmiljøet,ogomfangoginnretningpåstudieporteføljenogforskningsvirksomheten.det innebærerstorheterogenitetmedhensyntilfagligogstrategiskledelse,fagligog økonomiskhandlingsromogadministrativstøttepåinstituttnivå. Storfagligbreddeutfordreruniversitetetskvalitetskriterier. Deternoefagligoverlappmellomenhetene(parallellefagmiljø).Arbeidsdelingenerikke godtnokavklartmellommiljøsomhartilgrensendeogoverlappendefagligemiljø. Noenfagmiljøliggernærellerunderennedregrensenårdetgjelderrobusthet,kritisk masse/kapasitetogkompetanseiforholdtilambisjoner,aktivitetsnivåognasjonale føringer. Flereinstituttharøkonomiskeutfordringerogbegrensetøkonomiskhandlingsrom. Enhetenevedfakulteteteridagulikenårdetgjelderstørrelse,omfangoginnretningpå studieporteføljen,forskningsprofil,studentrekruttering,omfangetaveksternfinansiert virksomhet(forskningogetterogvidereutdanning),breddenifagmiljøet,intern organisering,administrativestøttefunksjoner,produktivitetogøkonomiskbærekraft.

31 Denneheterogenitetenpåinstituttnivåbehøvernødvendigvisisegselvikkeværeetfaglig problem.småfagmiljøerkanværekraftfulle. Pådenandresidenkandetikkeunderslåsatfakultetetharfleresmåogsårbareinstitutter. Ogsåstørreinstituttermedstorfagligbredde,harsmåfagmiljøersomivaretarf.eks. deldisiplineravvitenskapsfaget.vedetuniversitetsomharsommålåværeinternasjonalt ledende,erdetenutfordring.utvalgetmenerderforatfakultetetharfaglige småskalautfordringer.sammenslåingavfagmiljøermedtangeringspunkteristørre organisatoriskeenheter,kangifagligesynergiermellomfagmiljøene. Heterogenitetenkanværeutfordrendemedhensyntilevnentilågjøreogfølgeopp strategiskprioritering,posisjoneringogplanleggingpåfakultetsnivåiforholdtilnyekravog forventningervedntnuognasjonalt.utvalgetmenerderforatfakultetharenpolitisk ledelsesogstyringsutfordring.etteraltådømmevilkravtilstrategiskstyringogledelsepå institusjonsnivåogfakultetsnivåøkeiårenesomkommersomfølgeavnasjonalpolitikkfor høyereutdanningogforskning,ogsomfølgeavøktinternasjonaliseringavuniversitetsog høgskolesektorensprimæroppgaver.størreogfærregrunnenheterkanstyrkefakultetets strategiskekapasitet. Mangeogheterogenegrunnenhetererogsåutfordrendenårdetgjelderfakultetets forvaltningsansvarogadministrativstøttetilfagmiljøene.størregrunnenheterkanlegge grunnlagforstyrketadministrativkapasitetogkompetansenærtknyttettildenfaglige virksomheten.fakultetetsentraltkandasørgeforgjennomgåendeadministrativeprinsipper ogsystemer,biståmedadministrativspisskompetansepånoenområder,ivareta tilsynsfunksjonenogellerskonsentreresegomdetfagstrategiskeansvaret. Medutgangspunktiuniversitetetsambisjonerogfakultetetsmål,somutvalgetskalleggetil grunnforvurderingeneavframtidiginstituttstruktur,vilutvalgetpresenterenoen alternativeorganisatoriskemodeller,somkanbidratilåstyrkefakultetetsstrategiskeog økonomiskehandlingsrom,sikreogleggetilretteforutviklingenavsolidefagmiljøgjennom fagligesynergiertilbesteforfagdisiplineneogutdanningsprogrammene,ogleggegrunnlag forstyrketadministrativkvalitetogeffektivitet. 28

32 Kapittel5.Beskrivelseogvurderingavalternativemodellerfor organisering Utvalgetharisittarbeidblantannetmedutgangspunktidetreprinsippenesomble presentertinnledningsvisikapittel4,vurdertulikealternativeløsningernårdetgjelderden framtidigeinstituttstrukturenvedsvtfakultetet. InoensammenhengererdetfrasentraltholdvedNTNU,tatttilordeforendringerav universitetetsorganiseringpånivå2.mednyledelsevedntnuhøsten2013hardeninterne diskusjonenrundtreorganiseringavuniversitetetblittforsterket.tildettekommeratalle universiteteroghøgskolervåren2014fikketoppdragsbrevfrakunnskapsdepartementet 9 derdeblantannetblirbedtomåvurdereegenorganiseringogominstitusjonenkanstyrkes gjennomsammenslåingmedenannenellerflereandreinstitusjoner.vedntnuerdetsatti gangutredningsarbeidinnenforflereutdanningsområder(teknologi,helse,økonomiog lærerutdanning)sominkludererbådeinstitusjonelle,regionaleognasjonaledimensjoner. Dermederspørsmåletrundtinternorganiseringytterligereaktualisertogaksentuertpå institusjonsnivå.etalternativforsvtfakultetetkanderforværeåavventeinitiativom reorganiseringfrantnusledelse/styre.etterutvalgetsmeningvilværesværtuheldigå reorganiseresvtfakultetetdersomntnusamtidigplanleggerågjøreendringeridenfaglige organiseringenveduniversitetet,somogsåvilfåkonsekvenserfororganiseringenavsvt fakultetet. Utvalgethardiskutertogforkastetetalternativhvororganiseringenavfakultetet gjennomgåendeerbasertpåentendisiplinprinsippet,profesjonsprinsippeteller kunnskapsområdeprinsippet.alternativetblevurdertsomliteaktueltdaengjennomgående organiseringbasertpåettavdissetreprinsippene,vanskeligkanivaretahelebreddenisvt fakultetetsfagligevirksomhet. Utvalgetharvalgtåpresenteretrealternativeorganisatoriskemodellerfor instituttstrukturenvedsvtfakultetbasertpådisiplinprinsippetogprofesjonsprinsippet. Utvalgetmeneratkunnskapsområdeprinsippetikkeeretbærekraftigprinsippfor organiseringenavuniversitetetsgrunnenheter.utvalgetmeneratuniversitetetseller fakultetetsprioritertekunnskapsområderellertematiskesatsingerbestkanivaretas gjennomtemporæreellerpermanentesenterdannelserknyttettilengrunnenhet. Kunnskapsområdeprinsippetkanmedandreordetterutvalgetsvurdering,bestivaretas gjennomsenteretableringer,hvorenløfterframettellerflereprioritertekunnskapsområder (tematiske,tverrfagligesatsninger).foråivaretaogprofilereetkunnskapsområde/en tematisksatsing,kansentereknyttestilrelevanteinstitutterinnenforalledetrealternative organisatoriskemodellenesomutvalgetpresenterer. 9 KDbrev Oppdragtilstatligehøyereutdanningsinstitusjoner:Innspilltilarbeidetmedframtidigstrukturi Universitetsoghøyskolesektoren. 29

33 ModellA Disiplinogprofesjonsbasertmodell Dettealternativetinnebærerenmodellderdetenkelteinstituttentenorganiseresetter disiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippet.modellenvilihovedsakinnebæreaten videreførerdagensorganisasjonsmodell,derdeflesteinstitutteneerbasertpåenten disiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippet.modelleninnebærerimidlertiden reorganiseringavinstituttersomidagerbasertpåkunnskapsområdeprinsippet. ModellB Konsolidertdisiplinogprofesjonsbasertmodell Ogsådennemodelleninnebæreratdetenkelteinstituttentenorganiseresetter disiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippet.modelleninnebærerimidlertiden sammenslåingavflereenheterforåetablerestørrebalansemellominstituttenemht. størrelse,økonomiogvirksomhetforåstyrkefagligsamarbeid,fakultetetsoginstituttenes faglige,økonomiskeogstrategiskehandlingsromogadministrativkapasitetigrunnenhetene. ModellC Integrertdisiplinogprofesjonsbasertmodell Modelleninnebæreratenforytterligereåstyrkefagligsamarbeid,fakultetetsog instituttenesstrategiskeogoperativehandlekraftogadministrativkapasiteti grunnenhetene,organisererfakultetetsfagmiljøistoreinstitutter,basertpåenkoblingavde toorganisatoriskeprinsippeneiorganiseringenavdetenkelteinstitutt. Utvalgetmeneratdeterdissetremodellene,somistørstgradsamsvarermedmåleneeller premissenefornyinstituttstruktur,somutvalgetihenholdtilmandatetskalleggetilgrunn forinnstillingen. Utvalgetharogsåvurdertomopprettelsenaven«graduateschool»erethensiktssvarende organisatoriskalternativforfakultetet.prinsipieltvildetinnebæreratinstituttene organiserergrunnutdanningene,mensfakultetetsamlermasterogforskerutdanningenei enegentrondheimgraduateschoolofsocialsciences.engraduateschoolkanorganisere aktiviteter,menogsåpersonale. Utvalgetvurdereriutgangspunktetopprettelsenavengraduateschoolsomproblematisk. Vedåorganiseremasterogdoktorgradsutdanningerienegen«school»kandetlettsvekke grunnutdanningene(kompetansepåundervisningssiden)ogundergraveforskningsbasert undervisningibachelorprogrammene.pådenandresidenkanfakultetetmedfordel vurdereåoppretteengraduateschoolsomorganisatoriskrammerundtfakultetets forskeropplæring,derenlærestedsbasertsamfunnsvitenskapeligforskerskoleorganiserer aktivitetene,mensfagpersonaleterknyttettilet«faglighjem»(etinstitutt).enslik organiseringvilkunnestøtteoppunderfellesadministrasjonenforforskerutdanningen,som alleredeeretablertvedfakultetet.denkanvidereunderstøtteoginitiereprosesserved fakultetetsomistørregradkansamordneforskerutdanningensinnhold(vitenskapsteori, metode,veiledning).forskerutdanningeneridagspredtpåmangeulikeprogrammermed relativtfåkandidaterogfådisputaserhvertår.enorganisasjonsmodellmedfærreinstitutter vilisegselvogsåkunnesamleforskerutdanningenifærre,mendifferensierte doktorgradsprogrammer. 30

34 Oppsummering EnreorganiseringavinstituttstrukturenbasertpåmodellA,BellerCivaretar,omenniulik grad,premisseneforutredningen.hovedprinsippenesomleggestilgrunnfor reorganiseringenogetableringenavdetenkelteinstituttihenholdtilmodellaogb,er entendisiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippet.detenkelteinstituttprofileresentensom disiplinbasertinstituttellersomprofesjonsbasertinstitutt.etunntakerherpsykologisk institutt,somorganisererbådepsykologisomsamfunnsvitenskapeligdisiplinogpsykologi somprofesjonsutdanning.instituttetsorganiseringermedandreordbasertpåen kombinasjonavdissetoprinsippene.ibeskrivelsenenedenforomtalesinstituttetsom «profesjonsinstitutt».utvalgetmenerimidlertidatpsykologisomsamfunnsvitenskapelig disiplin,fortsattbådebørværebådeenselvstendigogenintegrertdelavinstituttets virksomhet. VedorganiseringavinstitutteneisamsvarmedmodellAellerB,kanetablerteogeventuelt nyefakultetsforankredetematiskesatsninger(kunnskapsområder),organiseressomsentere knyttettiletvertsinstitutt. ModellCleggerbeggedeorganisatoriskeprinsippenetilgrunnfororganiseringenav enkeltinstitutter.ogsåherkandetværeaktueltåorganiseretematiskesatsingerisentere knyttettildenyeinstituttene. Alletremodelleneinnebærersammenslåingavenheterhvordetmedhensyntilfagligprofil, antallansatte,antallstudenter,økonomi,aktiviteterogresultatererstoreulikhetermellom instituttenesomforeslåsslåttsammen.utvalgetvilunderstrekeateneventuell sammenslåingaveksisterendeenhetermåinnebæreenfusjonavlikeverdigefagmiljø,og ikketaformavvirksomhetsoverdragelse. 31

35 Presentasjonogvurderingav3alternativeorganisatoriskemodeller 10 ModellA:Disiplinogprofesjonsbasertmodell ModellAredusererantallinstituttervedåorganiserefagmiljøeneentenihenholdtil disiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippet. ModellAinnebæreratprofesjonsinstitutteneIØT,PSY(inkludertpsykologisom samfunnsvitenskapeligdisiplin)ogpluforbliruendret.instituttenesomertverrfagligeogi dagorganisertheltellerdelvisutifrakunnskapsområdeprinsippet(ivr,ishognoseb), foreslåsherslåttsammenmedetavdisiplininstituttene(iss,geo,sanellerped).nårdet gjelderhvilketverrfagligeinstitutt/enhetersomskalslåssammenmeddeulike disiplininstituttene,vildetværeflerealternativer.muligfusjonspartnerfornosebkanvære PEDellerGEO,ogmuligfusjonspartnerforISHkanværeISSellerSAN.ForIVRerPED foreslåttsomenmuligfusjonspartner.allealternativkanbegrunnesmedfaglige tangeringspunkter,omennivarierendegrad. ImodellAinnebærerallealternativatISØforbliruendret,dadeandredisiplininstituttene vurderessommeraktuellefusjonspartnereforish,nosebogivr.dersomenvelgerålegge ISHtilISS,forblirogsåSANuendret.ISHerbådeetdisiplinogtverrfagliginstitutt.Envariant avmodellakanværeatishogsåorganiseressometdisiplininstitutt,hvornosebf.eks.er fusjonspartner. 10 Talleneisirkleneimodelleneviserantallfvaogtalleneiparentesertotaltantallansatte.Deblågråsirkleneillustrerer instituttersomidagensinstituttstrukturerorganisertetterkunnskapsområdeprinsippet. 32

36 ModellAerenmodellhvorenrendyrkereninstituttstruktursomframheverhverenkelt vitenskapsdisiplinogdetrestoreprofesjonsutdanningene.aktiviteteneveddetidligere tverrfaglige,tematiskorganiserteinstituttene,somskalivaretasavetnyttinstitutt,kan eventueltsynliggjøresogstyrkesvedåoppretteetsentermeddetnyeinstituttetsom vertsinstitutt.slikkanforeksempelaktivitetenesomidagorganiseresavnosebsom grunnenhet,videreføresogsynliggjøresgjennomdennyeorganisatoriskestrukturen.på sammemåtekanmanf.eks.«hentefram»satsingsområdethelsefremmendeforskningved ISH,ogorganisereaktivitetenesometegetfakultetsforankretsenterknyttettildet vertsinstituttethvordettidligereishinngår. SelvomenrestruktureringisamsvarmedmodellAiprinsippetbyggerpådeetablerte disiplinogprofesjonsinstituttenevedsvtfakultetet,kanenvurderebetegnelsenpådenye instituttene.hvisenfusjonerersosialantropologiskinstituttoginstituttforsosialtarbeidog helsevitenskap,kanf.eks.dennyebetegnelsenvære«instituttforsosialantropologi,sosialt arbeidoghelsevitenskap». ModellAinnebæreratSVTfakultetetorganiseresi8institutter.EtalternativderISH videreføressomdisiplininstitutt,gir9institutter. VurderingavModellA ModellAinnebærerattreavdeminsteenhetenevedfakultetetfusjoneresmedandre enheter.detvilstyrkedisiplinforankringenidetverrfaglige/tematiskekunnskapsområdene ogsamtidigknyttedisiplinenenærmereanvendtekunnskapsområder.modellenmedfører færreinstitutt,ognoenstørreinstituttennidagensmodell,mendetvilfremdelesvære storeforskjellermellominstituttenemht.størrelse.modellenbidrartilågjøredesmå instituttenemerrobuste.denforankrerdetverrfagligekunnskapsområdeneidisiplinbaserte institutter.denåpneristørregradforfagligesynergierenndagensstruktur.dengirenmer homogenorganisatoriskstruktur,somkanstyrkefakultetetsomstrategiskkunnskapsaktør. ModellAgirimidlertideninstituttstruktursombaretilenvissgradimøtekommerkriteriet omrobustefagmiljøogkritiskmasse. ModellAinnebærerfærreparallellefagmiljøvedåslåsammenPEDogIVR.Iogmedat modelleninneholderfærreogstørreenheter,kandettegigrunnlagforåhenteutnoen stordriftsfordelerogbedreøkonomiskhandlingsrom. Tiltrossfornoenfærregrunnenheter,innebærermodellenmangeinstitutterderdetkan væreutfordrendeåhenteutfagligesynergiergjennomf.eks.fellesmoduleri utdanningsprogrammene.heterogenitetmellomenhetenevilfremdelesgiutfordringermed hensyntilstrategiskstyringogledelsevedfakultetet.pådenandresidenframhever instituttstrukturendesentralesamfunnsvitenskapeligedisiplinene,somenoftefinnersom egneorganisatoriskeenheterveduniversiteteneinternasjonalt. 33

37 ModellAvilbareinoengradløseutfordringeneknyttettiladministrativestøttefunksjoner dadetfremdelesvilværemangeogheterogenegrunnenhetervedfakultetet. ModellB:Konsolidertdisiplinogprofesjonsbasertmodell ModellBreduserersomModellA,antallinstituttervedåorganiseredetenkelteinstitutt entenisamsvarmeddisiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippet. IlikhetmedModellA,forblirherprofesjonsinstitutteneIØT,PSYogPLUuendret,men modellenvidereutviklerdenorganisatoriskestrukturenvedåkonsoliderefleredisiplineriett institutt,ogvedåtilretteleggeforstørrehomogenitetmellomdenyeinstituttenemed hensyntilstørrelse,profilogaktivitetsnivå.modellbslårmedandreordsammenflere disiplininstitutttilettflerfagligdisiplininstitutt,slikatdetsamletblirfærreogstørreenheter vedfakultet. BådeModellAogBløfterframdesentralesamfunnsvitenskapeligedisiplinene. Begrunnelsenvilværeatogsåetuniversitetsomønskeråfremmetverrfaglighet,måtuftes påsterkefagdisipliner.vedetuniversitetsomønskeråframståsomtverrvitenskapelig,kan detderforværekvalitetsfremmendeåsamledisiplininstitutteneistørreenheterforåhegne omdevitenskapeligedisiplinene,somlettkankommeunderpressavuniversitetets hovedprofil. ModellBinnebærerensammenslåingavdisiplininstitutteneISS,ISØ,GEOogSAN,ogdet tverrfagligeinstituttetishtilettsamfunnsvitenskapeligdisiplininstitutt,ogensammenslåing avdisiplininstituttetpedmeddetverrfagligeinstituttenenosebogivr,sombeggeidager organisertetterkunnskapsområdeprinsippet,tiletutdanningsvitenskapeligdisiplininstitutt. EtalternativkanværeatNOSEBfusjoneresmeddetnyesamfunnsvitenskapelige disiplininstituttet.ogsåenrestruktureringisamsvarmedmodellbkansuppleresmed 34

38 senteretableringertiletvertsinstitutt(jfr.modella).detvilogsåherværenødvendigåse nærmerepåbetegnelsenpådenyeinstituttene. ModellBerenmodellhvordetenkelteinstituttentenorganiseresetterdisiplinprinsippet ellerprofesjonsprinsippet,oghvortematiske/tverrfagligeenheterflyttestiletdisiplinbasert institutt(somimodella).deterenvidereutviklingavmodellavedatenslårsammenflere disiplininstitutt,slikatdetsamletblirfærreogstørreenheter.detkanværeflere alternativerogkombinasjoneravhvilkedisiplininstituttsomslåssammen.modellb innebærerenmerradikalomorganiseringennmodella,medfærregrunnenheter.modellb innebærerstørreenheter,mersymmetrimellominstituttene,færreinstituttogfærre parallellefagmiljø. ModellBinnebæreratSVTfakultetetkanfåfeminstitutter. EnvariantavModellB,sombenevnesModellB2,kanværeatenorganiserervirksomheteni tosamfunnsvitenskapeligedisiplininstitutter,etutdanningsvitenskapeliginstituttogtre profesjonsinstitutt. ModellB2fårdaseksinstitutt,hvoravtredisiplinbaserteogtreprofesjonsbaserte. VurderingModellB. ModellBinnebæreristørregradennModellArobustefagmiljøogkritiskmasse.ModellB ivaretaristørregradennmodellakravetomrobusthet,økonomiskhandlingsromogfærre parallellefagmiljø.modellengirenmerhomogenorganisatoriskstrukturennmodella,og kanbidraytterligeretilåstyrkefakultetetsomstrategiskkunnskapsaktør.sammenslåingen avissogisøbyggerpåfaglige/metodisketangeringspunktermellomstatsvitenskapog samfunnsøkonomi.påsammemåteerdetfagligetangeringspunktermellomsosiologi, samfunnsgeografiogsosialantropologi. 35

39 ModellBinnebærerfortsattnoenparallellefagmiljø(PED/IVRogPLU).Dennemodellengir storeinstitutter,ogkanmedførebehovforåetablereetfjerdenivåvednoenenheter. Modellenkangibedregrunnlagforfagligesynergieriutdanningsprogrammeneennmodell A.Vedåsamledisiplininstitutteneifærreinstitutterkanensamordneogstyrkeden disiplinorientertetenkningenvedfakultetetoguniversitetet.pådenandresidenkan etablertesamfunnsvitenskapeligedisiplinerblimindresynlige. Modellengirfærreinstitutteroggirgrunnlagforstørreadministrativkapasitetog kompetansepåinstituttnivå. ModellC:Integrertdisiplinogprofesjonsmodell ModellCinnebæreratdetogrunnprinsippeneforfagligorganiseringkoblesogleggestil grunnfororganiseringenavdetenkelteinstitutt. ModellCinnebæreratingenavdeeksisterendeinstituttene/enheteneforbliruendret,heller ikkedestoreprofesjonsinstituttene.modellcbetyratprofesjonsinstituttetiøtslåssammen meddisiplininstituttetisø,profesjonsinstituttetpsyslåssammenmedish,og profesjonsinstituttetpluslåssammenmeddisiplininstituttetpedogdettverrfaglige instituttetivr.imodellcslårensammendeøvrigedisiplininstitutteneiss,san,oggeomed dettverrfagligeinstituttetnoseb.etalternativkanværeogsååleggeishtildetteinstituttet. DaIØTvedetableringenavNTNUisintidblelagttilSVTfakultet,varetavformåleneå styrkedensamfunnsvitenskapeligeprofileniteknologiutdanningen(industrielløkonomi). GjennomensammenslåingmellomISØogIØT,åpnermodellCformersamhandlingmellom beslektedefagmiljøerogdenkanstyrkedensamfunnsøkonomiskeprofileni 36

40 teknologiutdanningen.flyttingenavsanfradethumanistisketildetsamfunnsvitenskapelige fakultetetvedetableringenavntnu,varbegrunnetiatogsådetsosialantropologiske perspektivetogkulturforståelseburdestyrkesisvtfakultetetsteknologiutdanning.tanken varatinstituttetskulleutvikleorganisasjonsantropologisomenhovedprofil.innenfor rammenavetfakultetmedfærreinstitutterkunnedetdaværtnærliggendeåvurdereen sammenslåingavsanogiøt.iårenesomhargåttharimidlertidsanikkeutvikleten organisasjonsantropologiskhovedprofil,ogdetsynesåværefåtangeringspunktermellom fagmiljøene. EtsærtrekkvedModellCeratdenkombinererprinsippeneforfagligorganiseringinnen sammeenhet.profileringenavdetenkelteinstituttsomdisiplineller sektor/profesjonsinstitutttonesned. ModellCmedførermerradikaleendringerennModellAogModellB.Dengirenmer ensartet/homogeninstituttstrukturmht.størrelseogvirksomhetsprofil.modellcivaretar dermedpremissetommersymmetrimellominstituttene,ogerdenavmodellenehvordet erfå,omnoen,parallellefagmiljø.modelleninnebæreratdisiplinogprofesjonsidentiteten tildetenkeltefagmiljøikkevektleggesliketungtsomimodellaogb.hvisvirksomhetentil deetablertetematiskeenheteneikkeitilstrekkeliggradivaretasgjennomintern organiseringogsynliggjøresidenyeinstituttenesnavn,kanogsådennemodellen kombineresmedsenteretableringer. ModellC(somB)kangifærreogstørreinstituttsomistorgradkanværeselvhjulpenpådet administrativeområdet.fakultetsnivåetkandermedistørregradrendyrkesinstrategiske oppgave,posisjonerefakultetetsfagmiljøinterntveduniversitetet,nasjonaltog internasjonalt,bidramedadministrativspisskompetanseogivaretatilsynsfunksjonen. ModellCinnebæreratSVTfakultetetkanfåfireinstitutter. VurderingModellC. ModellCinnebærerstørreogfærreenheterennModellA.Økonomiskhandlingsromog robustheterivaretattinoestørregradimodellcennmodellaogb,ogdeteringen parallellefagmiljø.fagligrobusthetforutsetteratenklarerådravekslerpåfagligesynergier ogutviklenyefagligetangeringspunkter. NyeinstituttiModellCkanforeksempelbetegnessom«Instituttforsamfunnsøkonomiog teknologiledelse»,«instituttforpsykologioghelse»,«instituttforlærerutdanningog utdanningsvitenskap»,og«samfunnsvitenskapeliginstitutt».modellenkanstyrkefakultet somstrategiskkunnskapsaktør,menulikefagkulturerinnenfordenyeinstituttenekanfort blienutfordring.modellenunderbyggerntnusomtverrfagligogtematiskorganisert universitet,samtidigkandenbetyatdensamfunnsvitenskapeligedisiplinæreprofilenog identitetenvedfakultetetovertidkansvekkes.universitetetsvektleggingavtverrfaglighet ogtematiskesatsingerkandaståifareforåfåpregavdilettanteri. 37

41 Kapittel6.Utvalgetsanbefaling Rapportensbeskrivelseavdetenkelteinstituttvedfakultetetoganalysenavfakultetets virksomhetogorganisering,viseratenhetenevedfakulteteterulikelangsfleredimensjoner nårdetgjelderstørrelseoginnretning.detgjelderblantannetmedhensyntilantallfast vitenskapeligansatte,omfangoginnretningpåstudieporteføljen,forskningsprofil, studentrekruttering,omfangetaveksternfinansiertvirksomhet(forskningogetterog videreutdanning),breddenifagmiljøet,internorganisering,administrativestøttefunksjoner, produktivitetogøkonomiskbærekraft. Mangeinstituttogstorheterogenitetideninterneorganiseringenutfordrerogbegrenser fakultetetsevnetilåutøverollensomstrategiskaktørpåinstitusjonelt,nasjonaltog internasjonaltnivå. Fakultetetharfleresmåinstitutterogfagmiljøersomersårbareogtildelsunderkritiskemed hensyntilpraktiskgjennomføringavvirksomheten,studietilsynsforskriftensformalkravog universitetets/fakultetetsambisjoneromkvalitetogfagutviklingpåinternasjonaltnivå. Mangeinstitutterogfleresmåinstitutterbetyratadministrativkapasitetogkompetanseer uliktfordelt.detbetyratfakultetetsentraltmåhabetydeligeadministrativefunksjonerforå gidesmåinstitutteneadministrativstøtteogforåsikregjennomgåendeprinsipper, systemerogkvalitetiforvaltningen. Mangeogheterogenegrunnenhetererutfordrendeforfakultetetsforvaltningsansvarogfor administrativstøttetilfagmiljøene.størregrunnenheterkanleggegrunnlagforstyrket administrativkapasitetogkompetansenærtknyttettildenfagligevirksomheten. Utvalgetharisamsvarmedsittmandat,utredettrealternativemodellerfororganiseringav grunnenhetene/instituttenevedsvtfakultetet,somiulikgradogpåulikemåteradresserer disseutfordringene. ModellAorganisererfakultetetsfagligevirksomheti8,alternativt9institutter.ModellB organiserervirksomheteni5,alternativt6institutter(modellb2).modellcorganiserer virksomheteni4grunnenheter. Allemodelleneerhybridmodelleridenforstandatdekombinerertoulikeorganisatoriske prinsipper;disiplinprinsippetogprofesjonsprinsippet.modellaogbleggerenten disiplinprinsippetellerprofesjonsprinsippettilgrunnfororganiseringenavdetenkelte institutt.prioritertetverrfagligekunnskapsområder(tematiskesatsninger)foreslåsivaretatt gjennomsenterdannelser.modellckombinererulikeprinsipperiorganiseringenavden enkeltegrunnenhet. Utvalgetharikkevurdertenreorganiseringbasertpåflyttingavenkeltefagmiljøerinnenfor etetablertinstitutttiletannetinstitutt,f.eks.ådeleishogleggevirksomhetentil forskjelligeinstitutter,flytteidrettfraisstiletannetinstitutt,deleissellersamle pedagogenevedpluiped. 38

42 Utvalgetvilunderstrekeatstortmangfoldogstorfagligbreddekanværeenstyrke.Stor fagligbreddesomivaretasavsmåfagmiljøermedrelativtsettfåvitenskapeligeansatte,kan imidlertidværeenutfordringmedhensyntilsårbarhetogfagligkvalitet. Enendringiinstituttstruktursomgirfærreenheterogstørreorganisatoriskhomogenitet,vil isegselvikkenødvendigvisløsedenfagligesmåskalautfordringen,hvisbreddeni utdanningsprogrammerogforskninginnenfordeulikefageneogfagområdene opprettholdes.foråmøtedenneutfordringenbøreneventuellstrukturendringderfor kombineresmedenvurderingavstørrefagligkonsentrasjonogentydeligereprofilidet enkeltefagmiljøogdermedvedsvtfakultetetsomhelhet.sammenslåingavfagmiljøermed tangeringspunkteristørreorganisatoriskeenheter,kanimidlertidgirammerfornyefaglige synergiermellomfagmiljøene,ogdermedvedsidenavåmøtedestrategiskeog administrativeutfordringene,ogsåienvissutstrekningmøtefakultetetsfagligeutfordringer. Vedsidenavfakultetetsoggrunnenhetensrolleogoppgaver,ogmålene/premissenesom utvalgetharlagttilgrunnforsinutredning,erdetogsånoenmergenerellekravenny organisasjonsmodellmåtahøydefor: enbørorganiserefakultetetsometenhetlig,integrertfakultet organiseringenbørstyrkedetsomfakultetetmenerskalværedetshovedprofil enbøretableregjennomgåendeogtydeligansvarsogmyndighetsstrukturvedfakultetet vedblantannetådefinereklareansvarsforholdiforvaltningenav utdanningsprogrammene(utdanningsledelse) organiseringenbørsikreforutsigbarerammer,samtidigsomdengirnødvendig fleksibilitetogtilpasningsevne,somerenforutsetningforsamhandlingmedomgivelsene organiseringenbørsikrekompetanse,kapasitetogfleksibilitetiadministrativstøttetil primærvirksomheten organiseringensikrerprofesjonelladministrativstøttetilbidragsog oppdragsvirksomheten. Deterogsåviktigåetablereenmodellsomerbærekraftigpålangsikt,ogsomkanmøte skiftendestrategiskeutfordringer,dastadigstrukturellomstillingogendringeri organisasjonsmodellisegselverkrevendeogharsineomkostninger.dersomntnusentralt somfølgeavoppdragsbrevetsominstitusjonenefikkfraregjeringenvåren2014,beslutterå seuniversitetetsutdanningerinnenforteknologi,økonomi,helsefagoglærerutdanningiet størreinstitusjonelt,regionaltellernasjonaltorganisatoriskperspektiv,børfakultetetse arbeidetmeddeninterneorganiseringenisammenhengmeddisseprosessene(f.eks.en eventuellopprettelseavetegethelsefakultet,etøkonomifakultetelleret utdanningsvitenskapeligfakultetvedntnu). Uavhengigavorganisatoriskstrukturpånivåtre,vildetværenødvendigforfakultetetå adresseregenerelleutfordringerogkravsomhøyereutdanningsinstitusjonerståroverfor,og somendringeriinstituttstrukturenisegselvikkeadresserer.idennesammenhengkan 39

43 nevnesbehovforstyrketutdanningsledelse,forskningsledelseoginternasjonalisering, tetterekoblingmellomutdanningogforskning,styrkingavlæringsfremmendeaktiviteterog studentgjennomstrømning,sikrestudenteneslæringsutbytteogprofesjonsstudienes relevansforyrkesutøvelse,gjøreprioriteringersomleggergrunnlagforvidereutviklingav fremragendeforskningsmiljøerogtoppforskning,fokuserepåinnfrielsenavdeulike elementeneisamfunnsoppdragetogstyrkeeksternfinansieringavutdanningogforskning. Vekstiforskningenihøyereutdanningsynesførstogfremståværeavhengigavhvordan fagmiljøenehevdersegpånasjonaleoginternasjonalekonkurransearenaer. Anbefaling Utvalgetvilunderstrekeatdenoverordnedereferanserammenforutredningenav instituttstrukturenharværtsvtfakultetetsrollesomfagstrategiskaktørietinstitusjonelt, nasjonaltoginternasjonaltperspektiv.utvalgetmeneratenendringiinstituttstrukturenkan gistørrehandlingsromogstyrkefakultetetskapasitetsomstrategiskaktørmedhensyntilde mål/premissersomutvalgetihenholdtilsittmandat,harlagttilgrunnforutredningenav alternativeorganisatoriskemodeller.strukturendringerkanviderestyrkeadministrativ kompetanseogkapasitetnærtknyttettildenfagligevirksomheten,ogleggetilrettefor fagligesynergiernårdisiplinerogfagområdermedtangeringspunkterorganiseresisamme grunnenhet. Detremodellenesomutvalgetharutredet,adressereriulikgradogpåulikemåter fakultetetsorganisatoriskeutfordringerogdemålsomutvalgetihenholdtilsittmandat,skal leggetilgrunnforutredningen.ntnueretbreddeuniversitetsomsamtidiger profesjonsorientertmedenteknologiskhovedprofil.universitetetprofilererforskningen gjennomtematiskesatsingersomfokusererpånasjonaleogglobaleutfordringer.svt fakultetetbørhaenorganisatoriskstruktursomvedsidenavåstyrkestrategiskkapasitetog administrativstøttetilprimærvirksomheten,fremmeruniversitetetshovedprofil.samtidig børdetværeenhovedoppgaveforetfakultetvedetbreddeuniversitetågigode rammebetingelserforutviklingenavdevitenskapeligedisiplinene. Detsynessomomdagensinstituttstrukturpådenenesidenleggernoenbegrensningersom vanskeliggjørsamarbeidmellomdisipliner,hvordeterellerkanutviklesfagligfruktbare tangeringspunkter.pådenandresidensynesstrukturenåbegrensedetematiske utdanningsprogrammenesogdentverrfaglige/tematiskeforskningensforankringi fagdisiplinene. UtvalgetanbefalerfakultetetåleggeModellA,BellerB2tilgrunnfordetviderearbeidet medreorganiseringenavgrunnenhetenevedfakultetet.dissetremodelleneleggertilgrunn atntnusombreddeuniversitet,haretsærligansvarforlangsiktig,grunnleggendeforskning ogfagutviklinginnenfordesamfunnsvitenskapeligedisiplinene.samtidigsikrerdissetre modelleneorganisatoriskerammerrundtfakultetetsprofesjonsutdanninger.modellene 40

44 balansererfakultetetsdisiplinansvarogprofesjonsutdanningsansvar.kombinertmed senteretableringerkanmodelleneogsåløfteframfakultetetssatsingpåprioriterte kunnskapsområder. Utvalgetsmedlemmerharulikeoppfatningeravhvilkenavdissetremodellenesomdevil anbefalesommesthensiktssvarendeforåstyrkefakultetetsstrategiskekapasitet,etablere solidefagmiljøergjennomfagligesynergier,profesjonaliserestøttefunksjoneneogden administrativeforvaltningen,samtidigsomenstyrkerfagligidentitetogkvalitetiden virksomhetenfakultetetorganiserer,basertpåsterkevitenskapeligedisipliner. UtvalgetanbefalerikkeModellCsomgrunnmodellfornyinstituttstruktur.Detsynesåvære fåfagligesynergiermellomisøogiøt. UtvalgetanbefalerimidlertidatfakultetetvurdereråslåsammengrunnenhetenePED,PLU ogivr.veddissetreinstitutteneerdetparallellefagmiljøhvorstrukturellebarriereridag synesåbegrensefagligesynergier,somkangimersolideogkonkurransedyktigefaglige miljøerietnasjonaltoginternasjonaltperspektiv.vedsidenavåforvaltedisiplinfaget,har Pedagogiskinstituttsvirksomhetenmarkertprofesjonsorientering.Veddetteinstitutteter detogså,somvedplu,utstraktboavirksomhet,somerknyttettilsektorog profesjonsutvikling.sliksetterdetvedsvtfakultetetenuheldiginternkonkurransemellom parallellefagmiljøer(ped,ivrogplu). Hvisfakultetetvelgerdenneløsningen,børNOSEBfortrinnsvisslåssammenmedetrelevant disiplinorganisertinstitutt. 41

45 Vedlegg Vedlegg1Utvalgetsmandat Vedlegg2BeskrivelseavinstituttenevedSVTfakultetet Vedlegg3DagensinstitutteriSVTfakultetet enanalyse Vedlegg4Samtaletemaermedinstituttene 42

46 Vedlegg1Utvalgetsmandat

47 Utredning om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet SVT-fakultet skal ha en instituttstruktur som bidrar til realisering av NTNUs mål om kvalitet på internasjonalt nivå i forskning og utdanning, ivaretakelse av samfunnsoppdraget og mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Spørsmålet er om dagens organisering er godt tilpasset disse målene. SVT-fakultetet har i dag 12 enheter av varierende størrelse. NOSEB, den minste enheten, har en bevilgning på ca. 4 millioner kroner, og Psykologisk institutt har størst bevilgning på ca. 74 millioner kroner. Enhetene ved fakultetet er ulike ikke bare når det gjelder størrelse, men også når det gjelder omfang og innretning på studieprogramporteføljen, omfanget av eksternfinansiert virksomhet (både bidrags- og oppdragsfinansiert forskning og etter- og videreutdanning), bredden i fagmiljøet og intern organisering (for eksempel knyttet til et fjerdenivå). For å sikre at fakultetet har en instituttstruktur best mulig tilpasset til endringer i NTNUs strategi, studentrekruttering og myndighetenes forskningspolitikk ønsker Dekanen å nedsette ei gruppe som skal utrede framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. NTNU-strategien skal være en sentral bakgrunn for utvalgets arbeid. Utvalget skal, mer spesifikt, legge følgende mål til grunn for sine analyser og anbefalinger: Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være bygd opp av robuste fagmiljøer preget av faglig konsentrasjon og høy internasjonal kvalitet. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal gi rammer for fagmiljøer som både er i stand til å levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være organisert på en måte som legger til rette for forskningsbasert utdanning preget av kvalitet på internasjonalt nivå. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være organisert på en måte som gir instituttene økonomisk handlingsrom til å foreta strategiske prioriteringer og en administrasjon preget av kvalitet og effektivitet. Den framtidige instituttstrukturen ved SVT-fakultetet skal være organisert på en måte som bidrar til et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode rammer for medvirkning Vi ber om at utvalget gir svar på følgende spørsmål: Er det en minimumsstørrelse for at et institutt skal være i stand til å oppnå disse målene? Er det en maksimumsstørrelse for at et institutt skal være i stand til oppnå disse målene uten at det går på bekostning av faglig autonomi, medvirkning og ekstra ressursbruk knyttet til intern koordinering? Hvor mange institutter bør fakultetet ha, og med hvilken sammensetning av fagmiljøer, for å sikre at målene beskrevet over ivaretas? Utvalget bes om å foreslå ulike alternative modeller. Hvordan bør eventuelt større institutter organiseres internt for å ivareta faglig medvirkning og samtidig godt tverrfaglig samarbeid og koordinering?

48 Utvalget skal hente inn informasjon fra fagmiljøene underveis i arbeidet for å kartlegge hvilke vurderinger som gjøres i ulike miljøer når det gjelder de spørsmålene som utvalget skal utrede.

49 Vedlegg2BeskrivelseavinstituttenevedSVTfakultetet Innholdsfortegnelse Introduksjonogforutsetninger...2 GeografiskinstituttGEO...3 InstituttforsosialtarbeidoghelsevitenskapISH...5 InstituttforsosiologiogstatsvitenskapISS...7 InstituttforsamfunnsøkonomiISØ...9 InstituttforvoksneslæringogrådgivningsvitenskapIVR...11 InstituttforindustrielløkonomiogteknologiledelseIØT...13 NorsksenterforbarneforskningNOSEB...15 PedagogiskinstituttPED...17 ProgramforlærerutdanningPLU...19 PsykologiskinstituttPSY...21 Sosialantropologiskinstitutt SAN...23 Tabeller

50 Introduksjonogforutsetninger Deterutarbeidetbeskrivelseravhvertinstituttpåinntil2sider.Dissebeskrivelseneeriall hovedsakdeskriptiveogutformetavsekretariatet.institutteneharhattrespektive beskrivelsetilgjennomsynforkommentar.beskrivelsenesiernoeomdeenkelte instituttenesstatusinnenstudier,forskning,bemanning,økonomi,ogsamarbeidmedandre instituttogeksterne. Iinstituttbeskrivelseneharenbruktkvantitativedatafrakildersomf.eks.DBHogCRISTIN somindikatorerpåområdenesomernevntover. Merknoengjennomgåendeforutsetningerogdefinisjoner: Under«studier»: DeterbenyttetemneproduksjonsdatafraDBH. Istudiepoengproduksjonenerphdemnerikkeinkludert. Antallemner:Detteinkludereralleemnersomdeteravlagteksamenigjeldendeårogsåfor emnersomdetikkeblirundervisti.etundervistemnekanhaflereemnekoder.phdemner erinkludert. Under«forskning»og«økonomi»: DeterbenyttetBOAinntekterihhtNTNUsstandardforBOArapportering,dvsbokført aktivitet.overføringertilsamarbeidspartnereogkostnaderpåløptiandreenhetererikke inkludertitallene. Under«bemanning»: DeterbenyttetårsverkdatafraDBHper1.septemberhvertår.DBHtallene inkludererfasteogmidlertidigeansattesamtinterntogeksterntfinansiertestillinger inkludererformelletilsettingsforholdknyttettilinstituttetsksted,ikkehvorstillingen blirøkonomiskbelastet inkludererlangtidssykefraværogpermisjoner Instituttledererinkludertitekniskadministrativeansatte Ingeniørererinkludertitekniskadministrativtansatte DetfaktiskeantallårsverkihverkategoripåhvertenkeltinstituttkanderforavvikefraDBH tallene. 2

51 GeografiskinstituttGEO Studier GEOharåttestudieprogram,fordeltpåbachelor,masterogph.d.nivå.GEOharettph.d.program (geografi),fire2årigemasterprogram(masterigeografi,masterientreprenørskap,innovasjonog samfunn,mphilindevelopmentstudiesspecializationingeography,samtdentverrfaglige internasjonalemscinglobalization,politicsandculture),ett5årigmasterprogram(lektorutdanning igeografi),ettbachelorprogram(geografi),ogettårsstudium(geografi).itilleggbidrargeomeden spesialiseringtilmscinnaturalresourcesmanagement,somerettverrfagliginternasjonalt masterprogram(2år)administrertavntfakultetet.måltistudiepoengproduksjonpr2013,ergeo etmiddelsstortinstituttmed245,5årsenheter.geohar55,8%avsinstudiepoengproduksjonpå bachelornivå,42,1%påmasternivå,og2%på5årigmaster.studiepoengproduksjonenvedgeohar aldriværtsåhøysomi2013,dadenvarpå14,8årsenheterperfastvitenskapeligårsverk.i2013 haddegeo406primærsøkere,hvorav276påmasternivå,33på5årigmaster,65påbachelornivå, og32påårsstudienivå.desistefemårhargeohattenøkningiantallprimærsøkerepå80%.geo tilbødi2013ettevukurs. GEOeretmiddelsstortinstituttnårdetgjelderantallemner,med49emner.GEOharenforholdsvis jevnfordelingmellomstore,middels,ogsmåemner. Forskning GEOharfiresatsningsområderforforskning: Klima;sårbarhetogtilpasning Miljø,ressurser,forvaltning Mobilitet,transnasjonalisme,ulikhet Nyskapinginæringogsamfunn Publikasjoner:GEOsatterekordi2013med47,5publikasjonspoengsomtilsvarer2,86poengper fva.13,5%avpoengeneerpånivå2i2013.geospublikasjonspoengharvariert,ogerøktkraftig siden2010.fremtil2012hardetværtstabiltca25unikeforfatterbidraghvertår,oggeohar31,4 årsverkiikkeadministrativestillinger(2012).enoverveiendestordelavpublikasjoneneerpublisert påengelsk.itreavdefiresisteåreneermellom75%og80%journalellerserieartikler. Doktorgradsutdanning:GEOharliggetoverfakultetssnittetforantalldisputaserperfvatom2011, ogdetvari20130,18disputaserperfva.dennasjonale«norwegianresearcherschoolin Geography»ledesavGEO. Eksternfinansiering:Itilleggtil2milliprosjektinntekter(2013)haddeGEOenprosjektporteføljei randsonentilsvarende3,4mill(2012).nylighargeofåtttilslagpå2storeprosjekterinfr,detene medenrammepå7mill,ogidetandreeromsøktbeløppåca.9,5mill. Formidling:GEOharsatsetpåforskningsformidling,bådeiformavforedragogmediebidrag.I2013 oppnåddeinstituttetrekordmed7,41pr.fva. 3

52 Bemanning Pr.2013vardetvedGEOtotalt33,7årsverk,hvorav16,6ifastevitenskapeligestillinger,0,4iandre vitenskapeligestillinger,10,9irekrutteringsstillinger,og5,8itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharGEOenhøyandelfastvitenskapeligansatte(49,3%),lavere ennforsan,menpåsammenivåsomisøogiss.måltitotaltantallårsverkergeoetmiddelsstort instituttvedsvtfakultetet,ogermindreennped,menlittstørreennisøogish.geohar sammenlignetmed2011hattensvakvekstitotaltantallårsverk.geosinandelansatteover60årer 29%.VedGEOerdethøyestandelansatteikategorien4050år(43%). Økonomi GEOsinntekterharværtstabilt19millionerdesistetreårene.Ca60%avinntektenerknyttettil utdanningsvirksomheten,40%tilforskningen.geohaddeetakkumulertunderskuddpå2,6millved inngangentil2014,medregnetenmarginalreservepård69.budsjettertekostnaderoverstiger inntektenemed4millioneri2014.pgastabensalderssammensetningogrelativtmangepå professornivå,harlønnskostnadenedesisteåreneværtøkende.kostnadeneforventesredusertpå sikt,hovedsakeligpgapensjoneringer. GEOhar2milliprosjektinntekteri2013.Iperioden harprosjektinntektenevariert mellom0,7og2,2millkr.utoverdetteharrandsonen3,3milliprosjektinntekterknyttettilgeo (2012). Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harGEOsampubliseringmedISØ(4artikler),ISS(2),PSY(2)ogNOSEB(1).GEOhar forskningsprosjektsamarbeidmedenrekkeinstituttogenheter,bådeinnenforfakultetetogpåntnu forøvrig.geosamarbeidermedpluomlektorutdanningenogbidrarmedkursifølgende studieprogram: MasterinChildhoodStudies(NOSEB) KulturminneforvaltningBAogMA(Instituttforhistoriskestudier) AfrikastudierBA(Sosialantropologiskinstitutt) NaturressursforvaltningBAogMA(Instituttforbiologi) 4

53 InstituttforsosialtarbeidoghelsevitenskapISH Studier ISHharseksstudieprogram,fordeltpåmasterogph.dnivå,ogtilbyrettemnepåbachelornivå.ISH hartre2årigemasterprogram(sosialtarbeid,helsevitenskapogfunksjonshemmingogsamfunn)og toph.dprogram(sosialtarbeidoghelsevitenskap).itilleggharishen«jointdegree»medet universitetiaustralia.ishharforholdsvisstorgradavfagligkonsentrasjonisinestudieprogram,og deerknyttettilområdenehelsevitenskapogsosialtarbeid. Måltistudiepoengproduksjonpr2013,erISHliteinstituttmed123,3årsenheter.ISHhar44,3%av sinstudiepoengproduksjonpåbachelornivåog55,7%påmasternivå.studiepoengproduksjonper fastvitenskapeligansattårsverki2013er10,8årsenheter.ishhaddei primærsøkere, hvoravallevarpåmasternivå.desistefemårharishhattenøkningiantallprimærsøkerepå5%. ISHharingenEVUkurs,menplanleggerfirei2015. ISHeretliteinstituttnårdetgjelderantallemner,med29emner.ISHharenjevnfordelingmellom middelsogsmåemner,ogharfåstoreemner. Forskning Forskningentarutgangspunktibrukerens/pasientensogdensnærmestesittperspektiv,ogerinndelt ifireområder:funksjonshemming,helsefremmingogforebygging,innvandring,integrasjonog mangfold,samtforskningknyttettilsosialetjenester. Publikasjoner:ISHharhattmellom20og25publikasjonspoengdesistefireårene,ogtilsvarende 1,89publikasjonspoengperfvai ,4%avpoengeneerpånivå2i %avpublikasjonene ernorskspråklige.mellom60%og85%avpublikasjonene erjournalellerserieartikler.en økendedelavstabendeltarmedpublikasjoner,ogi2012vardet26unikebidragfraish.ishhar23 årsverkiikkeadministrativestillinger(2012). Doktorgradsutdanning:ISHerrelativtstørstifakultetetvedsidenavNOSEB,ogISHhadde0,7 disputaserperfastvitenskapeligansatti2012og0,44i2013. Eksternfinansiering:ISHharstorprosjektporteføljeirandsonen;i2012utgjørdet12,6mill.I2013 haddeishdessuten1,8milliprosjektinntekteriinstituttet.senterforhelsefremmendeforskningble etablerti2009sometsamarbeidmellomhistogsvtfakultetet.senteretharoppdragsærligtil kommunesektoren,ogharbidratttilvekstiishsøkonomi. Bemanning Pr.2013vardetvedISHtotalt30,5årsverk,hvorav11,4ifastevitenskapeligestillinger,1,7iandre vitenskapeligestillinger,12,9irekrutteringsstillinger,og4,5itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharISHenstorandelansatteirekrutteringsstillinger(42,3%). BareNOSEBogIØTharenstørreandelrekrutteringsstillingerennISH.Måltitotaltantallårsverker ISHetmiddelsstortinstituttvedSVTfakultetet,ogeromtrentpåsammestørrelsesomISØmålti antallårsverk.desistetreåreneerishdetinstituttetsomharhattneststørstvekst,måltiantall årsverk.ishhar23%ansatteifastevitenskapeligestillingersomover60år,ogdetforventesnoe nyrekrutteringideneste1015årene.vedisherdethøyestandelansattemellom5060år(46%). ISHharenforholdsvislavandelfastvitenskapeligansatteunder50år(31%). 5

54 Økonomi ISHsinntekterøktemed3millionerfra2011til2013,ogerifølgebudsjettredusertmed1millioni 2014,til15,4millioner.Ca52%avinntekteneerknyttettilundervisningsvirksomhetenog48%er knyttettilforskningen.kostnadeneliggerdelsunder(2013)ogdelsover(2014budsjettet) inntektene.ishhaddeenakkumulertreservepånesten4millionervedinngangentil2014,7%av detteerreservepård69.ishhar1,8milliprosjektinntekteri2013,oginstituttetsprosjektinntekter erøkende.storeprosjektinntekterhåndteresirandsonen(12,6milli2012). Samarbeidmedandreinstituttogeksternt I2012og2013harISHsampubliseringmedPSY(12artikler)ogISS(4). ISHharutstraktforskningssamarbeidmedHIST,særliggjennomSenterforhelsefremmende forskning.ishdeltaridennasjonaleforskerskolenisosialtarbeid. ISHharen«jointdegree»påphdnivåmedAustraliaNationalUniversity. 6

55 InstituttforsosiologiogstatsvitenskapISS Studier ISSharfjortenstudieprogram,ogerdetinstituttetsomharfleststudieprogram,fordeltpåbachelor, masterogph.dnivå.isshartoph.dprogram(sosiologiogstatsvitenskap),ett5årigmasterprogram (lektorutdanningisamfunnsfag),fire2årigemasterprogram(sosiologi,statsvitenskap, idrettsvitenskapogmki(medier,kommunikasjonoginformasjonsteknologitverrfaglig),tre bachelorprogram(sosiologi,statsvitenskapogsamfunnsogidrettsvitenskap),ogfireårsstudier (samfunnskunnskap,kroppsøvingogidrett,sosiologiogstatsvitenskap).issharstorfagligbreddei sinestudieprogram. Måltistudiepoengproduksjonpr2013,erISSneststørstmed765,3årsenheter,ogcirka93 årsenhetermindreennpsy,somerstørst.isserdetinstituttetsomharstørst studiepoengproduksjonbådepåbachelornivå,med521,4årsenheter,ogpåmasternivå,med202 årsenheter.isshar68,1%avsinstudiepoengproduksjonpåbachelornivå,1%på5årigmaster,og 25,4%påmasternivå.Studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansattårsverki2013er20,7 årsenheter.isshaddei primærsøkere,hvorav299påmasternivå,130på5årigmaster, 328påbachelornivå,og289påårsstudienivå.DesistefemårharISShatt27%økningiantall primærsøkere. Pr.2013haddeISSflereEVUkurs,ogISSeretstortinstituttnårdetgjelderstudiepoengproduksjon innenevu,(42,1studiepoengknyttet)isssinevuaktiviteterøkende,spesieltknyttettilnettbasert undervisning. ISSerblantdestørsteinstituttenenårdetgjelderantallemner,med98emner,ogpåsammenivå somplu.issharenforholdsvisjevnfordelingmellomstore,middels,ogsmåemner. Forskning ISShardisseforskningsgruppene:Velferdogsosialulikhet,Idrett,fritidogkultur,Komparativog internasjonalpolitikk,familieogbarndom,organisasjonogarbeid,energiogmiljø,medierog politiskatferdsamtiktioffentligsektor. Publikasjoner:ISShadde1,91publikasjonspoengperfvai2013,somernoenedgangfratoppåret 2012(3,05ppperfva).24,3%avpublikasjonspoengeneerpånivå2i %avpublikasjoneneer inorskspråkligekanalerogmellom45%og55%erjournalogserieartikler.enøkendeandelav stabendeltarmedpubliseringer,ogi2012vardet58unikeforfatterbidrag.isshar66årsverkiikke administrativestillinger(2012). Doktorgradsutdanning:ISSliggerjevntovertidoghaddei20120,21disputaserperfva.Kun0,03i Eksternfinansiering:ISSharenprosjektporteføljeirandsonentilsvarende25,3milli2012og4,0milli prosjektinntekteriinstituttet(2013).issharnyligfåtttilslagpånfr,euogcostprosjekter. 7

56 Bemanning Pr.2013vardetvedISStotalt73,3årsverk,hvorav37ifastevitenskapeligestillinger,3,6iandre vitenskapeligestillinger,23,8irekrutteringsstillingerog8,9itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharISSneststørstandelfastevitenskapeligeansatte(50%),etter SAN,ogISSerdetinstituttetsomharlavestandeltekniskadministrativtansatte(12,1%).Måltitotalt antallårsverkerissetstortinstituttvedsvtfakultetet.desistetreåreneharisshattenlitenveksti antallårsverk.vedisserdethøyestandelansattemellom6067år,32%.etternoseb,eriss, sammenmedped,detinstituttetsomharhøyestandelansatteifastevitenskapeligestillingersomer over60år,35%,ogdetforventesbetydelignyrekrutteringideneste10årene.issharenlavandel fastevitenskapeligansatteunder40år(5%). Økonomi ISSharhattvarierendeinntekterdesistefireårene,medenøkningpå3millfra2011,ogi2014er budsjettertinntektnesten50millionerkroner.ca60%avinntekteneerknyttettilundervisnings virksomhetenog40%erknyttettilforskningen.etteretunderskuddpå6milli2013haddeisset akkumulertunderskuddpå3,7millvedinngangentil2014,hvorav8%varunderskuddpård69.iss budsjetterermedetoverskuddpå3milli2014,ogbudsjettererakkumulertreservepå0,5millved inngangentil2015.issharhattprosjektinntektermellom0,9og4milldesisteårene,ograndsonen har25,3milliprosjektinntekterknyttettiliss(2012). Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harISSsampubliseringmedNOSEB(4publ.),ISH(4),PSY(3),GEO(2)ogPLU(1). Samarbeidomstudieprogram:ISSharemnersomerobligatoriskeforEuropastudier(HF)ogISØ StudentenepåMasterikommunikasjonharobligatoriskeemnerfraIMEfakultetet,PSYogPED,i tilleggtilvalgemnerfrahf.studenterpåårsstudiumisamfunnskunnskapharemnerfrahfogisø. ISSsamarbeidermedPLUomlektorutdanningen. 8

57 InstituttforsamfunnsøkonomiISØ Studier ISØharsyvstudieprogram,fordeltpåbachelor,masterogph.dnivå.ISØharettph.dprogram (samfunnsøkonomi),ett5årigmasterprogram(samfunnsøkonomi),to2årigemasterprogram (samfunnsøkonomiogfinansielløkonomi),tobachelorprogram(samfunnsøkonomiogpolitisk økonomi)ogettårsstudium(samfunnsøkonomi).isøharforholdsvisstorgradavfagligkonsentrasjon isinestudieprogram,ogdainnensamfunnsøkonomi. Måltistudiepoengproduksjonpr2013,erISØetmiddelsstortinstitutt,med299,8årsenheter.ISØ har67,8%avsinstudiepoengproduksjonpåbachelornivå,3,3%på5årigmasternivå,og28,8%på masternivå.studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansattårsverki2013er20,7årsenheter. ISØhaddei primærsøkere,hvorav216påmasternivå,54på5årigmaster,200på bachelornivå,og88påårsstudienivå.desistefemårharisøhattenøkningiantallprimærsøkerepå 50%.ISØharingenEVUkurs. ISØeretmiddelsstortinstituttnårdetgjelderantallemner,med37emner.ISØharenhøyandel storeogmiddelsstoreemner.isøharfærreemnermedunder20studenterenndetsom fremkommeravtallene,årsakenetildetteerovergangfragammeltilnybachelor,ogutfasingav emneridenforbindelse,itilleggtilkonteeksamener. Forskning ISØforskerinnenforDevelopmentEconomics,Econometrics,EducationEconomics,Resource Economics,FinancialEconomics,LaborEconomics,Macroeconomics,PoliticalEconomy,Public Economics. Publisering:ISØspublikasjonspoeng2013er2,19perfva(2013)somerensterkøkningfratidligere år.22,4%avpoengeneerpånivå2i2013.mindreenn20%avpublikasjoneneernorskspråklige,og ca90%erjournalellerserieartikler(somdenhøyesteandelenisvt).enøkendeandelavstaben publiserer,ogi2012vardet19unikebidragfraisø.isøhar23,5årsverkiikkeadministrative stillinger(2012). Doktorgradsutdanning:Antalldisputasererstigendefra2010til0,35disputaserperfvai2013(5 phdkandidater). Eksternfinansiering:ISØorganisererbrorpartenavprosjektporteføljeniSenterforøkonomisk forskningas(søf).prosjektinntektenisøfknyttettilisøer8,8milli2012.i2013var prosjektinntekteniinstituttet0,3mill,somerennedgangfra2milli2011. Bemanning Pr.2013vardetvedISØtotalt29,3årsverk,hvorav14,5ifastevitenskapeligestillinger,ingeniandre vitenskapeligestillinger,11irekrutteringsstillingerog3,8itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharISØenlavandeltekniskadministrativtansatte(13%)ogen forholdsvisstorandelrekrutteringsstillinger(38%).måltitotaltantallårsverkerisøetmiddelsstort instituttvedsvtfakultetet,ogeromtrentpåsammestørrelsesomish.desistetreåreneharisø hattenlitenvekstiantallårsverk.isøhar14%ansatteifastevitenskapeligestillingersomover60 år,ogdetforventesforholdsvislitenyrekrutteringpågrunnavovergangtilpensjonsalderdeneste10 årene.isøerdetinstituttetsom,etterivrogpsykologi,harhøyestandelansatteunder60år. 9

58 Økonomi ISØharhattinntektermellom15,5og16,2millionerdesistetreårene,meni2014erbudsjettert inntektnoelavere(15,3mill).ca68%avinntekteneerknyttettilundervisningsvirksomhetenog32% erknyttettilforskningen.isøhaddeenakkumulertreservepå2,9millionervedinngangentil2014, hvorav0,5millerreservepård69.budsjettertekostnaderi2014er17mill,sombidrartil nedbyggingavakkumulertreserve.isøsprosjektinntekterharvariertmellom0,3og2milldesiste årene(0,3milli2013).prosjektinntekterirandsonentilsvarer8,8mill(2012). Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harISØsampubliseringmedGEO(4artikler). ISØharbachelorgradipolitiskøkonomisammenmedISSognoenIØTstudentervelger makroøkonomiiisø.isøharognoesamarbeidmediøtoghistpåfinans. 10

59 11 InstituttforvoksneslæringogrådgivningsvitenskapIVR Studier IVRhartrestudieprogram,fordeltpåbachelorogmasternivå.IVRerdetenesteinstituttetsomikke harph.dprogram.ivrharto2årigemasterprogram(masterivoksneslæringogmasteri rådgivning)ogettbachelorprogramirådgivningogvoksneslæring.ivrharstorgradavfaglig konsentrasjonisinestudieprogram,ogdeerknyttettilområdenevoksneslæringog rådgivningsvitenskap.måltistudiepoengproduksjonpr2013,erivretliteinstituttmed119,8 årsenheter.ivrhar23,9%avsinandelavsinestudiepoengpåbachelornivå,25%tilknyttetevu,og 53,1%påmasternivå.Studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansattårsverki2013er14,1 årsenheter.ivrhaddei primærsøkere,hvorav173påmasternivå,og40påbachelornivå. DesistefemårharIVRhattenøkningiantallprimærsøkerepå1421%.Noeavdennesterke økningenskyldesoppstartavetnyttstudieprogrampåbachelornivåogmasterirådgivning.ivrhar EVUkurs,ogeretmiddelsstortinstituttnårdetgjelderstudiepoengproduksjoninnenEVU. IVReretforholdvismiddelsstortinstituttnårdetgjelderantallemner,med33emner.IVRharen jevnfordelingmellommiddelsogsmåemner,ogharfåstoreemner. Forskning IVRforskerpå Kompetanseutvikling,coachingogrådgivingpåformelle,uformelleogikkeformellearenaer Ressursutviklingforindivid,gruppeogorganisasjon. Endringsoginnovasjonsprosesser Medarbeiderdrevetinnovasjon Relasjonsutviklingogbevisstgjøringsprosesser Karriere,valgogmedborgerskapilivslangtperspektiv Kunnskapsdelingogteknologirikelæringsmiljø Inkluderingiarbeidsogsamfunnsliv Publikasjoner:PublikasjonspoengperfvavedIVRvarierer,fra4,75publikasjonspoengperfvai2011, til0,14i ,4%avpublikasjonspoengenevarpånivå2i2012,0%i2013.ivrhar11unike forfatterbidragi2011og2012,og18årsverkiikkeadministrativestillinger(2012).andelen norskspråkligepublikasjonervarierermellom80%(2011)og8%(2012),ogmellom25%og65%er journalellerserieartikler(62%i2013). Doktorgradsutdanning:IVRharikkephdprogram. Eksternfinansering:IVRharprosjektinntekterpå1.7mill(2013).IVRharikkeprosjekterirandsonen. Bemanning Pr.2013vardetvedIVRtotalt21,4årsverk,hvorav8,5ifastevitenskapeligestillinger,5,7iandre vitenskapeligestillinger,2,8irekrutteringsstillinger,og4,4itekniskadministrativestillinger.målti totaltantallårsverkerivretliteinstituttisvt.desistetreåreneharantallårsverkvedivrvært stabilt.vedivrerdethøyestandelansatteikategorienfastevitenskapeligestillinger.ivrerdet instituttetsomharnesthøyestandelandrevitenskapeligestillinger,ogsomharlavestandelansatte irekrutteringsstillinger.ivrharingenfastevitenskapeligeansattesomerover60år,ogpåbakgrunn avdetteforventesbetydeligmindrenyrekrutteringvedivrideneste10åreneennveddeandre instituttene.detteerfordideterenlitenandelansattesomvilhaavgangvedpensjonsalder.

60 Økonomi IVRerivekstpåstudiesiden,ogharøktinntektenemed4milldesistefireårene,til14,9milli budsjett2014.ca79%avinntekteneerknyttettilundervisningsvirksomheten,og21%erknyttettil forskningen.kostnadeneharliggetpåca14millovertreår,ogivrhaddeetakkumulertunderskudd vedinngangentil2014på6,9millioner,medregnetenreservepå1,5millpård69.ivrharhatt økendeprosjektinntektersiden2011,til1,7milli2013.ivrharikkeprosjekterirandsonen. Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harIVRsampubliseringmedPED(4artikler). IVRharforskningssamarbeidmedInstituttforElkraftteknikk,Instituttforsosialtarbeidog helsevitenskap,toppidrettssenteretogpedagogiskinstitutt.ivrogpedsamarbeideromkursi Masteriorganisasjonogledelse,ogKOMPIS. 12

61 InstituttforindustrielløkonomiogteknologiledelseIØT Studier IØTharsyvstudieprogrampåmasternivå,ogettphdprogram.Programmenepåmasternivåer; Ett5årigmasterprogram/sivingiIndustrielløkonomiogteknologiledelse To2årigmaster/siving;Helse,miljøogsikkerhetogNTNUsEntreprenørskole Tre2årigemasterprogram;Helse,miljøogsikkerhet,MScinEngineeringinProject Management(internasjonaltmasterprogram),ogentreprenørskap. Ett2årigerfaringsbasertmasterprogramiTechnologyManagement(MTS) Phdprogrammeteriindustrielløkonomiogteknologiledelse.IØTharforholdsvisstorfagligbreddei sinestudieprogram(industrielløkonomiogoptimering,bedriftsadministrasjonogorganisasjon,og HMS).IØTharikkeegetbachelorprogram.Måltistudiepoengproduksjonpr2013,erIØTettavde størsteinstituttenemed720,4årsenheter.iøthar71,8%avsinandelpå5årigmaster/siv.ing. nivå,14,3%på2årigmasternivå,og13,8%tilknyttetevu.studiepoengproduksjonperfast vitenskapeligansattårsverki2013er23,0årsenheter,somernesthøyestvedsvtfakultetet.iøt haddei primærsøkere,hvorav252påmasternivåog780på5årigmaster/siv.ing.desiste femårenehariøthattenøkningiantallprimærsøkerepå72%. IØTharflereEVUkurs,ogerstørstnårdetgjelderstudiepoengproduksjoninnenEVU. IØTerogsåstørstnårdetgjelderantallemner,med105emner.IØTharenjevnfordelingmellom store,middelsogsmåemner,ogharfåsmåemnermedfærreenn5kandidater. Forskning Viktigeforskningsområderer:Bedriftenessamfunnsansvar,Energiøkonomi,Entreprenørskapog innovasjon,finans,helse,miljøogsikkerhet,industrielløkonomi,internasjonalmarkedsføringog internasjonalisering,logistikkoginnkjøpsledelse,operasjonsanalyse,organisasjonsutviklingog Prosjektledelse.DestrategiskesatsingeneiNTNUpåEnergiogBærekraftigsamfunnsutvikling,samt Havrom,representererstortpotensialforinstituttet. Publisering:IØTharhattøkendepubliseringsaktivitetdesisteårene,dognoenedgangtil1,77 publikasjonspoengperfvai ,6%avpoengeneerpånivå2i %avpublikasjoneneer påutenlandskeforlagogmellom75%og80%erjournalogserieartikler.i2012vardet70unike forfatterbidrag.iøthar69årsverkiikkeadministrativestillinger(2012). Eksternfinansiering:IØTharhøyestprosjektinntekteriSVT(29,5mill2013),dessuten8,3milli randsonen(2012). Doktorgradsutdanning:IØTeroverfakultetssnittet,oghadde0,35disputaserperfvai

62 Bemanning Pr.2013vardetvedIØTtotalt94,1årsverk,hvorav31,3ifastevitenskapeligestillinger,4,8iandre vitenskapeligestillinger,40,9irekrutteringsstillingerog17,1itekniskadministrativestillinger.ved IØTerdethøyestandelansatteirekrutteringsstillinger(43,4%).Sammenlignetmedandreinstitutt hariøt,etternoseb,høyestandelikategorienrekrutteringsstillinger.detteskyldesblantannetiøt sinomfattendeboavirksomhet.iøtharenforholdsvishøyandeltekniskadministrativestillinger (18,2%),menlavereennPSYogIVR.MåltitotaltantallårsverkerIØTdetstørsteinstituttetvedSVT fakultetet.iøterdetinstituttetsom,etterplu,ishogpsy,harhattstørstvekst,måltiantallårsverk desistetreårene. VedIØTerdethøyestandelfastvitenskapeligansattemellom4050år,(47%).IØTerdetinstituttet somharnesthøyestandelfvaover68år(9%),ogdetenesteinstituttetsomharfvaunder30år. IØTsinandelFVAover60årer28%.VedIØTkandetderforforventesendelnyrekrutteringide neste510årene,somerstatningforavgangtilpensjonsalder. Økonomi IØTerivekstogharøktinntektenemed8millpåfireår,tilbudsjetterte57,6milli2014.Ca63%av inntekteneerknyttettilundervisningsvirksomheten,og37%erknyttettilforskningen.iøtharjevnt høyeavsetninger,sombeløpersegtil16,2millvedinngangentil millioneravdetteerpå RD69.IØTharstoreprosjektinntektersomutgjør29,5milli2013.IØTharitillegg8,3milli randsonen. Studiepoengproduksjonenogforskningsproduksjonentilsierinntektsvekst Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harIØTsampubliseringmedPSY(2artikler). Samarbeidomemner:IØTgirperspektivemnetTeknologiledelse(7,5sp)somerobligatoriskforalle (medunntakaviøtsegne)siv.ing.studentervedntnu.detilbyrogsåenrekkekomplementære emnerinnenfordeflesteandresiv.ing.programmene.iøtharnoenøkonomiemnersomervalgfrie forisøstudenterifinansielløkonomi.iøtsemneriinnovasjonogentreprenørskapogmarkeder valgfrieforgeostudenterientreprenørskap.iøtstudentenefølgerteknologiemnerpåime(energi ogmiljø)ogivt(datateknikkogkommunikasjonsteknologisamtproduktutviklingogproduksjon). IØTstudenteneerpålagtåfølgeex.phil(7,5sp)påHF. 14

63 NorsksenterforbarneforskningNOSEB Studier NOSEBhartostudieprogram;ett2åriginternasjonaltmasterprogram(MPhilinChildhoodStudies) ettph.dprogramitverrfagligbarneforskning.itilleggtilbyrnoseb2bacheloremnersominngårien europeiskutvekslingsavtale(erasmus)sompedagogiskinstitutteransvarligfor.nosebharstor gradavfagligkonsentrasjonisinestudieprogram,ogdeerinnenfeltetbarneforskning. Måltistudiepoengproduksjonpr2013,såerNOSEBminstmed39,9årsenheter.NOSEBhar7,5%av sinstudiepoengproduksjonpåbachelornivåog92,5%påmasternivå.studiepoengproduksjonper fastvitenskapeligansattårsverki2013er9,1årsenheter.nosebhaddei201370primærsøkere, hvorallevarpåmasternivå.desistefemårharnosebhattenøkningiantallprimærsøkerepå338%. Gjennomstrømningavstudentererhøyoginnenfornormerttid. NOSEBharikkeEVUkurs. NOSEBerdetinstituttetsomerminstnårdetgjelderantallemner,med12emner.Størstepartenav NOSEBsineemnerersmåtilmiddelsstore.NOSEBerdetenesteinstituttetsomikkeharstore emner. Forskning NOSEBforskerpåbarndomogbarnshverdagslivisamfunniendringmedentverrfagligbredde,og knyttettiltretematiskehovedområder: Institusjonaliseringavbarnslividetmodernevelferdssamfunn Barnsrettigheterogvelferdietglobaltperspektiv desisteårenefokuspåafrika Barnsomforbrukere,kommersialiseringognyemedier NOSEButgirdetnordisketidsskriftet«Barn»(siden1983)ogerredaksjonskontorfordet internasjonaletidsskriftet«childhood»(siden1993),dertoavnosebsansattesitteri theeditorial board.nosebmottarårligroyaltiesfraforlagetsage. Publikasjoner:NOSEBansatteermestpubliserendeiSVT,oghadde4,07publikasjonspoengperfvai 2013somharværtnivåetdetresisteårene.25,1%avpoengeneerpånivå2i2013.I2008og09var publiseringenmellom7og8publikasjonspoengperfva.15%ernorskspråkligepublikasjoner.mellom 30%og50%erserieogjournalartikler.Antallunikeforfatterbidragharværtstigende,til21i2012. NOSEBhadde8,5årsverkiikkeadministrativestillinger2012. Doktorgradsutdanningbleetablertførsti2006.NOSEBharhatt1ellerfleredisputaserhvertår siden,medunntaki2010.i2013vardet3disputaser(tilsvarer0,68disputaserperfva). Eksternfinansiering:NOSEBhar2,4millprosjektinntekterirandsonen(2012)itilleggtil0,6milli senteret(2013). 15

64 Bemanning Pr.2013vardetvedNOSEBtotalt12,9årsverk,hvorav4,4ifastevitenskapeligestillinger,ingeni andrevitenskapeligestillinger,6,2irekrutteringsstillinger,og2,3itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharNOSEBstørstandelansatteirekrutteringsstillinger(48%). MåltitotaltantallårsverkerNOSEBdetminsteinstituttetvedSVTfakultetet.Desistetreårenehar NOSEBhattenlitenvekstiantallårsverk.NOSEBhar75%ansatteifastevitenskapeligestillingersom erover60år,ogdetforventesenomfattendenyrekrutteringideneste10årene,hvorstørstedelen avstabenvilbliskiftetut.dethardesisteåreneblittjobbetsystematiskmedrekruttering,blant annetvedåansettepostdoc eristedetforphdvedtildelingavrsomidler. Økonomi NOSEBharhattenstrategiskbevilgningiperioden tilsvarende2millkri2009og2010, deretternedtrapping.deteringenstrategiskbevilgningi2014,ogbudsjettertinntekter3,8mill.ca 36%avinntekteneerknyttettilundervisningsvirksomhetenog64%erknyttettilforskningen. Kostnadeneliggerstabiltrundt6mill.Vedinngangentil2014haddeNOSEBenakkumulertreservepå 1,7mill,hvorav0,5millpåRD69.NOSEBharetbudsjettertunderskuddi2014på2,3mill. NOSEBhaddeframtilmidtenav2000talletoppadgåendeinntektermed4storeeksternfinansierte prosjekter.etteravslutningavdisseprosjekteneharinntekteneværtnedadgående;ogutgjøri2013 0,6millienheten.ItilleggharNOSEB2,4millirandsonen(2012). Samarbeidmellomenheter I2012og2013harNOSEBsampubliseringmedISS(4artikler)ogGEO(1). NOSEBharhattforskningssamarbeid(SIUprosjekt)medGEOogSANsamtNTfakultetet,dessuten prosjektsamarbeidmedishogpsyogfagligsamarbeidmedped.nosebharundervisningsog veiledningssamarbeidmedgeo,isssamtdmf. NOSEBharutstraktinternasjonaltsamarbeid. 16

65 PedagogiskinstituttPED Studier PEDharseksstudieprogram,fordeltpåbachelor,masterogph.dnivå.PEDharettph.dprogram (pedagogikk),ett2årigmasterprogramipedagogikk(med3studieretninger:førskolepedagogikk, spesialpedagogikkogutdanningogoppvekst),ettbachelorprogramipedagogikkogettårsstudiumi pedagogikk.pedharogsåtoerfaringsbasertemastergrader(pedagogiskpsykologiskrådgivningog spesialpedagogikkmedstudieretningaudio/syn).pedharforholdsvisstorgradavfaglig konsentrasjonisinestudieprogram,ogdeerknyttettilområdetpedagogikk. Måltistudiepoengproduksjonpr2013,såerPEDetmiddelsstortinstituttmed456,8årsenheter. PEDhar44,1%avsinstudiepoengproduksjonpåbachelornivå,38,6%påmasternivå,og17,3% tilknyttetevu.studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansattårsverki2013er28,6 årsenheter,somerhøyestavalleinstitutt.pedhaddei primærsøkere,hvorav409på masternivå,121påbachelornivå,og249påårsstudienivå.desistefemårharpedhattenøkningi antallprimærsøkerepå85%. PEDharflereEVUkurs,oghar68aktiveEVUkurs.PEDeretstortinstituttnårdetgjelder studiepoengproduksjoninnenevu.pederetmiddelsstortinstituttnårdetgjelderantallemner, med60emner.pedharenforholdsvisjevnfordelingmellomstore,middels,ogsmåemner. Forskning PEDsforskningomfatterpedagogiskpsykologi,pedagogiskfilosofi,didaktikk,utdanningshistorie /historiskpedagogikk,pedagogisksosiologi,spesialpedagogikk,ogmediepedagogikk. Publikasjoner:PEDhaddejevnøkningipubliseringsaktivitetentil2012,ogenlitennedgangtil1,68 publikasjonspoengperfvai ,4%avpoengeneerpånivå2i2013.pedharhatt60% norskspråkligepublikasjoner(200809),mennedgangtil23%i2012.andelenjournalogserieartikler harværtmellom40%og60%.antallunikeforfatterbidragharværtjevnt,oger21forfatterbidragi 2012.PEDhar30årsverkiikkeadministrativestillinger(2012). Doktorgradsutdanning:Antalldisputaserharværtnoenedadgåendeogvar3disputaseri2012ogi 2013.Dettetilsvarer0,19disputaserperfvai2013. Eksternfinansiering:Omfangetpådeneksternfinansierteporteføljener0,4milli2013.PEDharikke prosjekterirandsonen. Bemanning Pr.2013vardetvedPEDtotalt39,9årsverk,hvorav16ifastevitenskapeligestillinger,7,1iandre vitenskapeligestillinger,11,8irekrutteringsstillingerog5,0itekniskadministrativestillinger.ved PEDerdethøyestandelansatteikategorienfastevitenskapeligansatte.Sammenlignetmedde andreinstitutteneharpeddentredjestørsteandelenansatteiandrestillinger,etterivrogplu,og PEDerdetinstituttetsomharnestlavestandeltekniskadministrativtansatte.Måltitotaltantall årsverkerpedetmiddelsstortinstituttvedsvtfakultetet.desistetreåreneharpedhattensvak vekstiantallårsverk.etternoseb,harped,sammenmediss,denhøyesteandelenansatteifaste vitenskapeligestillingersomerover60år,35%,ogdetforventesengoddelnyrekrutteringide neste10årene.vedpederdethøyestandelfastevitenskapeligeansattemellom5060år. 17

66 Økonomi PEDsinntekterharliggetrundt25milldesistetreårene,ogbudsjetteter26,9milli2014.Ca69%av inntekteneerknyttettilundervisningsvirksomhetenog31%erknyttettilforskningen.kostnadene harværthøyereenninntektenei2013og2014(budsjett),ogakkumulertreservevedinngangentil 2014var1,8mill,hvorav1,4millpåRD69.PEDsprosjektinntekterharvariertmellom0,1og1,7mill, ogi2013erprosjektinntektene0,4mill. Samarbeidmedandreenheter I2012og2013harPEDsampubliseringmedIVR(4artikler)ogPLU(2). PEDharsamarbeidinterntiNTNUpåmasternivåinnenforMasteriorganisasjonogledelse,dessuten samarbeidmedhist,hintogdmmhommasteripedagogikkmedstudieretningspesialpedagogikk, ogmedstatpedierfaringsbasertmasteriaudioogsynspedagogikk. 18

67 ProgramforlærerutdanningPLU Studier PLUharåttestudieprogram,fordeltpåbachelor,masterogph.dnivå.PLUharettph.dprogram (profesjonsforskningmedinnretningmotlærerutdanningogskole),tre2årigemasterprogram (lærerprofesjonogyrkesutøvelse,fagogyrkesdidaktikk,skoleledelse(erfaringsbasert)),treppu program(fleksibelppuforallmennfag,fleksibelppuforyrkesfagogppuheltid)samtenbachelor (yrkesfaglærerutdanning).pluharoglektorutdanning.pluharforholdsvisstorgradavfaglig konsentrasjonisinestudieprogramidenforstandatdeerknyttettillærerutdanning,mennårdet gjelderfagdidaktikkerdetstorspredning. Måltistudiepoengproduksjonpr2013,såerPLUfjerdestørstmed547,4årsenheter.PLUhar44,5% avsinstudiepoengproduksjonpåbachelornivå,14,6%på2årigmasternivå,24,3%på5årigmaster, og16,6%tilknyttetevu.studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansattårsverki2013er20,4 årsenheter.pluhaddei primærsøkere,hvorav132påmasternivå,36påbachelornivåog 992påårsstudienivå.DesistefemårharPLUhattenøkningiantallprimærsøkerepå38%. PLUharflereEVUkurs,ogerneststørstnårdetgjelderstudiepoengproduksjoninnenEVU. PLUerdetinstituttetsomerneststørstnårdetgjelderantallemner,med98emner,ogpåsamme nivåsomiss.pluharfåstoreemner,ogflestmiddelstilsmåemner. Forskning PLUvilutviklehøykompetansepåskolerelatertutdanningsforskningoganvendt,praksisretta forskning.i vektlegges"skolensomarenafordanning,demokratiogmedborgerskap»,og "Styrkingavrealfagogteknologiundervisninga".PLUharansvarforuniversitetspedagogikkog lærerutdanningsforskning. Publikasjoner:PLUharrelativtjevnpublisering,iunderkantav2publikasjonspoengperfvadesiste årene,og1,98perfvai2013.8,7%avpoengeneerpånivå2i2013.pluharjevnthøyandel norskspråkligepublikasjoner,ogi2012varandelen76%.mellom27%og61%erjournalog serieartikler.antallforfatterbidragerstigende,til25unikeforfatterbidragi2012.pluhadde69,4 årsverkiikkeadministrativestillinger(2012),hvorav37,4årsverkerandrevitenskapeligestillinger (lektoreretc). Doktorgradsutdanning:Antalldisputasertilsvarer0,14disputaserperfvai2012og0,08i2013. Eksternfinansiering:PLUharstorogøkendeprosjektportefølje(15,9mill2013),ogikkeprosjekteri randsonen. Bemanning Pr.2013vardetvedPLUtotalt93,4årsverk,hvorav26,8ifastevitenskapeligestillinger,36,4iandre vitenskapeligestillinger,14irekrutteringsstillingerog16,2itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharPLUhøyestandelikategorienAndrevitenskapeligestillinger (39%),ognestlavestandelikategorienrekrutteringsstillinger(15%).PLUharenforholdsvishøy andeltekniskadministrativestillinger(17,3%),omtrentpåsammenivåsomgeoogiøt,menlavere ennpsyogivr.pluerdetinstituttetsomharlavestandelfastevitenskapeligestillinger(28,7%). MåltitotaltantallårsverkerPLUdetneststørsteinstituttetvedSVTfakultetet,oglittmindreenn IØT.PLUerdetinstituttetsomharhattstørstvekstmåltiantallårsverkdesistetreårene. VedPLUerdethøyestandelfastevitenskapeligeansattemellom5060år.ForøvrigharPLUenjevn aldersfordelingikategorienfastevitenskapeligeansatte.27%avdefastevitenskapeligeansatteved 19

68 PLUerover60år.DetteerlavereennforNOSEB,ISSogPED,ogomtrentpåsammenivåsomIØT, GEOogSAN.VedPLUkandetderforforventesendelnyrekrutteringideneste10årene,som erstatningforavgangtilpensjonsalder. Økonomi PLUerivekstogharøktinntektenefra67milli2011til75millibudsjetti2014.Ca71%av inntekteneerknyttettilundervisningsvirksomhetenog29%erknyttettilforskningen.etoverskudd på8millioneri2012bidrartilatpluhaddeenakkumulertreservepå12,3millvedinngangentil 2014,medregnet14,9millireservepåRD69.PLUbudsjetterermedunderskuddpå2,6millioneri 2014.PLUharhattsterkvekstiprosjektinntektenedesisteårene,ogi2013harPLU15,9milli prosjektinntekter. Samarbeidmedandreenheter I2012og2013harPLUsampubliseringmedPED(2artikler)ogISS(1). PLUeransvarligforprofesjonsfaget(fagdidaktikk,pedagogikkogpraksis)iallelektorprogrammene vedntnu. 20

69 PsykologiskinstituttPSY Studier PSYharfemstudieprogramfordeltpåbachelor,master,ph.dogprofesjonsstudium.Defem studieprogrammeneer;ph.dprogramipsykologi,2årigmasterprogramipsykologi (studieretningenearbeidsogorganisasjonspsykologioglæring,hjerne,adferd,omgivelser), bachelorprogram(psykologi),årsstudium(psykologi),samtprofesjonsstudiet(psykologiutdanning). Etsjettestudieprogram,MPhilinHumanDevelopment,haddesistestudentopptaki2011. PSYharforholdsvisstorfagligkonsentrasjonisinestudieprogram(femulikeperspektiverinnen psykologi).måltistudiepoengproduksjonpr2013,såerpsystørstmed858årsenheter.psyhar36,7 %avsinestudiepoengpåprofesjonsnivå,ogskillersegherutfradeandreinstituttene,somikkehar profesjonsstudier.psysinandelavstudiepoengproduksjonenpåbachelornivåer49,6%,36,7%på profesjonsnivå,og12,8%påmasternivå.studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansatt årsverki2013er22,7årsenheter.psyhaddei primærsøkere,hvorav205påmasternivå, 637påprofesjonsstudiet,377påbachelornivå,og380påårsstudienivå.DesistefemårharPSYhatt enøkningiantallprimærsøkerepå9%.psyharevukurs,menlavstudiepoengproduksjoninnen EVU. PSYeretstortinstituttnårdetgjelderantallemner,med68emner.PSYharmangestoreemner,og fåsmåemner. Forskning PSYharhovedvektpåfemulikebasaldisipliner:Biologiskpsykologi,Kognitivpsykologi, Sosialpsykologi,PersonlighetspsykologiogUtviklingspsykologi.Anvendteområdererhelsepsykologi, arbeidsogorganisasjonspsykologi,samfunnspsykologi,risikoforskningogkliniskpsykologi. Publikasjoner:PSYharhattjevntstigendepublikasjonsaktivitetmedunntakav2011,ogliggeri2013 på1,83publikasjonspoengperfva.12,4%avpoengeneerpånivå2i2013.mindreenn15%av publikasjoneneernorskspråklige(2012)ogmellom57%og84%erjournalellerserieartikler.antall unikeforfattereharøktisammemønster,ogi2012vardet68unikebidrag.psyhar69årsverkiikke administrativestillinger(2012). Doktorgradsutdanning:PSYharhattøkendeantalldisputaserfremtil2012(10disputasersom tilsvarer0,26perfva),mennedgangtil6disputaser(0,16perfva)i2013. Eksternfinansiering:PSYharprosjektinntektertilsvarende9,5millirandsonen(2012)itilleggtil7,6 milliinstituttet(2013). 21

70 Bemanning Pr.2013vardetvedPSYtotalt88årsverk,hvorav37,8ifastevitenskapeligestillinger,9,7iandre vitenskapeligestillinger,20,2irekrutteringsstillinger,og20,3itekniskadministrativestillinger. SammenlignetmedandreinstituttharPSYenforholdsvisstorandelansatteifastevitenskapelige stillinger(43%),menlavereennforsan,geo,isøogiss.psyharenforholdsvislavandel rekrutteringsstillinger(22,9%),menhøyereennforpluogivr.psyerdetinstituttetsomharhøyest andeltekniskadministrativtansatte(22,9%).måltitotaltantallårsverkerpsyettavdestørste instituttenevedsvt.psyerblantdeinstituttenesomharhattstørstvekstmåltiantallårsverkde sistetreårene,etterpluogish. VedPSYerdethøyestandelfastevitenskapeligeansattemellom4050år(48%).EtterIVRerPSYdet instituttetsomharlavestandelansatteifastevitenskapeligestillingersomerover60år,9%,ogpå bakgrunnavdetteforventesdetmindrenyrekrutteringvedpsyideneste10åreneennveddeandre instituttenevedsvtfakultetet,medunntakavivr.dettefordideterlitenandelansattesomvilha avgangvedpensjonsalder. Økonomi PSYharhattinntektermellom69og73mill(72,7millibudsjett2014).Ca71%avinntekteneer knyttettilundervisningsvirksomhetenog29%erknyttettilforskningen.kostnadenevarienperiode lavereenninntektene.i2013bleoverskuddetbyggetnoened,ogvedinngangentil2014var akkumulertreserve13,9mill,hvorav1,5millpård69.prosjektinntekteneipsyerpåvegoppog utgjør7,6milli2013.itilleggharpsy9,5millirandsonen(2012). Tiltrossforoverskuddovertidvurderesdeleravvirksomhetenåværeunderfinansiert (praksisaktivitetenoginfrastruktur).instituttetforventernegativtresultati2014ogframover. Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harPSYsampubliseringmedISH(12artikler),ogISS(3),GEO(2)ogSAN(1). DeternoeforskningssamarbeidmedISH,vedSenterforhelsefremmendeforskning(gjelder arbeidshelse,ikkeklinisk).forlaboratorieneogklinikkeneerdmfviktig. 22

71 Sosialantropologiskinstitutt SAN Studier SANharseksstudieprogram,fordeltpåbachelor,masterogph.dnivå.SANharettph.dprogram (sosialantropologi),ett2årigmasterprogram(sosialantropologi),tobachelorprogram (sosialantropologiogafrikastudier(tverrfaglig))ogtoårsstudier(sosialantropologiogafrikastudier). SANharforholdsvisstorgradavfagligkonsentrasjonisinestudieprogram,ogdaprimærtinnenfeltet sosialantropologi.måltistudiepoengproduksjonpr2013,såersanetliteinstituttmed173,9 årsenheter.sanhar85,4%avsinandelavstudiepoengproduksjonpåbachelornivåog14,7%på masternivå.desistefemårharsanhattennedgangiantallprimærsøkerepå11%. Studiepoengproduksjonperfastvitenskapeligansattårsverker15,8årsenheter.SANhaddei primærsøkere,hvorav29påmasternivå,104påbachelornivå,og57påårsstudienivå. SANharnoeEVUkursknyttettilAfrikastudier.SANeretliteinstituttnårdetgjelderantallemner, med28emner.sanharenforholdsvishøyandelstoreogmiddelsstoreemner. Forskning Forskningenvedinstitutteterfokusertpåkulturellemøter ividforstandforutsetningerfor kulturellesamtaler.viktigefokusområdererkontinuitetogendringsprosesser,moderniseringog globalisering,mobilitetogmigrasjon.empiriskeforskningsområdererkomplekse kunnskapsorganisasjoner(organisasjonsantropologi)såvelsomlokalsamfunniinnogutland,med Afrikasomenspesieltviktigetnografiskregion. Publikasjoner:OverentreårsperiodehaddeSAN1,7publikasjonspoengperfva,ogi2013erandelen 0,79publikasjonspoengperfva.13,6%avpoengeneerpånivå2(2013).Andelennorskspråklige publikasjonererunder10%i2012.mellom55%og80%erjournalogserieartikler.etterettoppåri 2010med18unikebidrag,erdet12bidragi2012.SANhar16årsverkiikkeadministrativestillinger (2012). Doktorgradsutdanning:I2011og2012harSAN0,17disputaserperfva,ogøkningtil0,27disputaser perfvai2013,somerblantdefembesteinstituttenei2013. Eksternfinansiering:SANharprosjektinntektertilsvarende0,9millirandsonen(2012). Prosjektinntekteneiinstituttetharøktkraftigdesisteårene,til1,9milliinstitutteti2013ettertilslag pånyeeksternfinansierteprosjekter. Bemanning Pr.2013vardetvedSANtotalt18årsverk,hvorav11ifastevitenskapeligestillinger,4i rekrutteringsstillingerog3itekniskadministrativestillinger.sammenlignetmedandreinstitutter SANdetinstituttetsomharstørstandelfastvitenskapeligansatte(61%).Måltitotaltantallårsverk ersanetliteinstitutt.somdetenesteinstituttetharsandesistetreårenehattennedgangmålti antallårsverk.sanharingenfastvitenskapeligansatteunder40år.27%avstabenerover60år,og 64%avstabenermellom50og60år.Detforventesengoddelnyrekrutteringideneste510årene. 23

72 Økonomi SANharinntekterpå1112millioner,ogkostnadsnivåetmarginalthøyere.Ca68%avinntekteneer knyttettilundervisningsvirksomhetenog32%erknyttettilforskningen.instituttetharhattsmå underskudddesistefireårene,ogakkumulertreservevedinngangentil2014var0,3mill,medregnet enreservepå1,1millpård69.sansprosjektinntektererpåvegopp,ogutgjør1,9milli2013.san haddeprosjektinntektertilsvarende0,9millirandsonen(2012). Samarbeidmedandreinstitutt I2012og2013harSANsampubliseringmedPSY(1artikkel). ItilleggerSANvertsinstituttfordettverrfagligeogtverrfakultærestudietAfrikastudier.FraSVT følgerstudentenepåafrikastudier(årsstudiumogbch)obligatoriskeemnerfrasanoggeo.itillegg følgerdeobligatoriskeemnerfrahistorie,ogvalgbareemnerfrainstituttforspråkoglitteratur, MedisinogInstituttforMusikk). SANtilbyretobligatoriskemneinniMasteriglobalisering.Itilleggerdetteemnetvalgbartfor studenterpåmasterinchildhoodstudies. ItilleggtilbyrSANtoperspektivemner. 24

73 Tabeller 25

74 Geografiskinstitutt studieprogramkode studienivakode enhet studieprognavn ÅGEOG 180 GEO Geografiårsstudium BGEOG 390 GEO Geografibachelorstudium MGEOG 580 GEO Geografimasterstudium MENTRESAM 580 GEO Entreprenørskap,innovasjonogsamfunnmasterstudium MSGLOBAL 580 GEO MasterofScienceinGlobalization MPSVDEV 580 GEO MPhilinDevelopmentStudies MLGEOG 590 GEO Lektorutdanningigeografimasterstudium(5årig) Primærsøkere Endring1år Endring5år 2årigmaster % 140% 5årigmaster % 120% Bachelor % 3% Årstudier % 10% Total % 80% Studiepoengproduksjon årigmaster 75,1 87,6 70, ,4 88,4 94,3 103,4 5årigmaster 0,6 0,6 2,9 2 5,4 4 4,9 4,8 EVU 3,7 6,6 7 7,7 2, ,1 Laveregrad 109, ,7 132,7 129,7 140,4 139,8 137,2 Total ,8 205,5 211,4 211,9 232, ,5 SPperFVA 14,4 14,1 13,5 12,3 14,8 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 0,4 0, ,4 Fastevitenskapelige 14, ,2 19,4 16,6 Rekrutteringsstillinger 10 9,6 9, ,9 Tekniskadm 4,3 3,8 4,6 4 5,8 Total 29,4 28,6 32,4 35,4 33,7 Publikasjoner Publikasjonspoeng 19,8 26,9 31,6 47,5 PoengperFVA 1,32 1,56 1,63 2,86 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,37 0,64 0,59 0,87 Andelperiodikaart. 73,0% 79,0% 73,0% 35,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,5 PerFVA 0,267 0,291 0,103 0,181 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn ,4% 5til10 3 6,1% 10til ,4% 20til ,7% 50ogflere 8 16,3% Total 49 IFMandeler Basisundervisn. ResultatundervBasisforskningResultatforskning GEO 29% 31% 19% 20% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040 Alder4050 Alder5060 Alder6067 Alder68+ Antall Andel 0% 5% 43% 24% 19% 10% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD GEO Inntekter Kostnader Resultat UB BOA GEO

75 Instituttforsosialtarbeidoghelsevitenskap studieprogramkode studienivakoenhet studieprognavn MFUNKSAM 580 ISH Funksjonshemmingogsamfunnmasterstudium MSARB 580 ISH Sosialtarbeidmasterstudium MHLS 580 ISH Helsevitenskapmasterstudium Primærsøkere Nivå Endring1år Endring5å 2årigmaster % 5% Studiepoengproduksjon årigmaster 79,6 99,7 60,9 66,4 68,5 72,5 73,1 68,7 Laveregrad 10,8 26,1 62,6 83,6 81,4 59,6 61,8 54,6 Total 90,4 125,8 123, ,9 132,1 134,9 123,3 SPperFVA 14,2 15,5 12,5 11,6 10,8 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 0,1 0,1 0,2 1,4 1,7 Fastevitenskapelige 10,6 9,7 10,6 11,6 11,4 Rekrutteringsstillinger 4,6 6,4 6,8 10,2 12,9 Tekniskadm 2,8 2,8 3,7 3,9 4,5 Total 18, ,3 27,1 30,5 Publikasjoner Publikasjonspoeng 19,9 25,4 25,1 21,6 PoengperFVA 2,05 2,40 2,16 1,89 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,33 1,17 0,43 0,73 Andelperiodikaart. 85,0% 59,0% 63,0% 80,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser PerFVA 0,619 0,472 0,690 0,439 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 9 31,0% 5til ,7% 10til ,7% 20til ,1% 50ogflere 1 3,4% Total 29 IFMandeler BasisundervResultatunBasisforsknResultatforskning ISH 27% 25% 15% 32% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 8% 23% 46% 23% 0% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD ISH Inntekter Kostnader Resultat UB BOA ISH

76 Instituttforsosiologiogstatsvitenskap studieprogramkode studienivakodeenhet studieprognavn ÅPOL 180 ISS Statsvitenskapårsstudium ÅSOS 180 ISS Sosiologiårsstudium ÅSAM 180 ISS Samfunnskunnskapårsstudium ÅKROPP 180 ISS Kroppsøvingogidrettårsstudium BPOL 390 ISS Statsvitenskapbachelorstudium BSOS 390 ISS Sosiologibachelorstudium BIDRSAM 390 ISS Samfunnsogidrettsvitenskapbachelorstudium MSOS 580 ISS Sosiologimasterstudium MIDR 580 ISS Idrettsvitenskapmasterstudium MPOL 580 ISS Statsvitenskapmasterstudium MMEDIE 580 ISS Medier,kommunikasjonoginformasjonsteknologimasterstudium MLSAM 590 ISS Lektorutdanningisamfunnsfagmasterstudium(5årig) Primærsøkere Endring1år Endring5år 2årigmaster % 62% 5årigmaster % 83% Bachelor % 35% Årstudier % 366% Total % 27% Studiepoengproduksjon årigmaster 125,2 143,9 136,3 130,4 151, ,2 194,5 5årigmaster ,5 7,4 8,1 7,3 EVU 9,8 27,3 24, ,4 29,5 43,4 42,1 Laveregrad 611,5 564,4 591,8 585,8 558,3 564,7 559,3 521,4 Total 746,5 735,6 752,7 757, , ,3 SPperFVA 19,7 20,8 21,7 20,4 20,7 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 2,4 4,6 3,4 3 3,6 Fastevitenskapelige 38,4 35,9 35,9 38,6 37 Rekrutteringsstillinger 20 19,6 21,1 24,8 23,8 Tekniskadm 7,6 6,6 9,2 6,4 8,9 Total 68,4 66,7 69,6 72,8 73,3 Publikasjoner Publikasjonspoeng 56,4 78,4 117,7 70,6 PoengperFVA 1,57 2,18 3,05 1,91 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,54 1,22 1,85 0,81 Andelperiodikaart. 55,0% 53,0% 46,0% 50,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,25 PerFVA 0,223 0,223 0,207 0,027 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn ,3% 5til ,3% 10til ,3% 20til ,6% 50ogflere 21 21,4% Total 98 IFMandeler BasisundervisnResultatunBasisforskning Resultatforskning ISS 26% 34% 16% 24% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050 Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 5% 30% 30% 32% 3% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 ISS Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD ISS Inntekter Kostnader Resultat UB BOA ISS

77 Instituttforsamfunnsøkonomi studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn ÅSØK 180 ISØ Samfunnsøkonomiårsstudium BPOLØK 390 ISØ Politiskøkonomibachelorstudium BSØK 390 ISØ Samfunnsøkonomibachelorstudium MFINØK 580 ISØ Finansielløkonomimasterstudium MSØK 580 ISØ Samfunnsøkonomimasterstudium MSØK/5 590 ISØ Samfunnsøkonomi(5årig)masterstudium Primærsøkere Studienivå Endring1åEndring5å 2årigmaster % 96% 5årigmaster % 26% Bachelor % 43% Årstudier % 76% Total % 50% Studiepoengproduksjo årigmaster 52,9 56,7 67,6 72,4 78, ,5 86,4 5årigmaster 0 3,9 1, ,9 9,9 Laveregrad 175,3 176,6 192, ,4 198,6 201,6 203,5 Total 228,2 237,2 261,9 280,4 277,2 287, ,8 SPperFVA 23,4 20,8 20,5 20,5 20,7 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 0,2 0,2 0,2 1 0 Fastevitenskapelige 12 13, ,5 14,5 Rekrutteringsstillinger Tekniskadm ,6 3,8 Total 21,2 25,5 26,2 26,1 29,3 Publikasjoner Publikasjonspoeng 15,7 15,4 17,4 31,8 PoengperFVA 1,18 1,10 1,20 2,19 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,69 0,46 0,57 1,00 Andelperiodikaart. 82,0% 92,0% 87,0% 89,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,25 PerFVA 0,000 0,071 0,207 0,345 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 3 8,1% 5til10 2 5,4% 10til ,9% 20til ,5% 50ogflere 10 27,0% Total 37 IFMandeler Basisunde ResultatunBasisforskning Resultatforskning ISØ 28% 40% 18% 14% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050 Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 7% 43% 36% 14% 0% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 ISØ Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD ISØ Inntekter Kostnader Resultat UB BOA ISØ

78 Instituttforvoksneslæringogrådgivningsvitenskap studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn BRVL 390 IVR Rådgivningogvoksneslæringbachelorstudium MRÅDG 580 IVR Rådgivningmasterstudium MVL 580 IVR Voksneslæringmasterstudium Primærsøkere Endring1åEndring5å 2årigmaster % 1136% Bachelor % Total % 1421% Studiepoengproduksjon årigmaster 0 0 1,3 4,4 3 58,3 68,6 63,6 5årigmaster ,5 0 0 EVU ,2 27,6 Laveregrad 0 0 1,8 4,4 2,6 13,9 25,3 28,6 Total 0 0 3,1 8,8 5,6 99,7 119,1 119,8 SPperFVA 4,4 2,8 24,9 14,9 14,1 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 9,5 9,7 12,2 8,3 5,7 Fastevitenskapelige ,5 Rekrutteringsstillinger 1, ,8 2,8 Tekniskadm ,4 Total 15 13,7 21,2 21,1 21,4 Publikasjoner Publikasjonspoeng 3, ,4 1,2 PoengperFVA 1,60 4,75 1,30 0,14 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,00 0,00 0,41 0,00 Andelperiodikaart. 59,0% 23,0% 65,0% 62,0% Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 6 18,2% 5til ,2% 10til ,2% 20til ,5% 50ogflere 1 3,0% Total 33 IFMandeler Basisunde ResultatunBasisforsknResultatforskning IVR 50% 29% 15% 6% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 11% 56% 33% 0% 0% Enhet IVR RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 IVR Inntekter Kostnader Resultat UB

79 Instituttforindustrielløkonomiogteknologiledelse studieprogramkode studienivakoenhet studieprognavn MIENTRE 580 IØT NTNUsEntreprenørskolemasterstudiumientreprenørskap(2årig) MHMS 580 IØT Helse,miljøogsikkerhetmasterstudium MENTRE 580 IØT Entreprenørskapmasterstudium MSPROMAN 580 IØT MScinProjectManagement MIHMS 580 IØT Helse,miljøogsikkerhetmasterstudium(2årig) MTIØT 590 IØT Industrielløkonomiogteknologiledelsemasterstudium(5årig) MTS 850 IØT TechnologyManagementMasterProgramme Primærsøkere Endring1år Endring5å 2årigmaster % 996% 5årigmaster % 35% Total % 72% Studiepoengproduksjon årigmaster 15,1 18,8 31,7 35,2 39, ,4 103,4 5årigmaster ,1 403,3 392,9 408,1 503,8 519,4 517,5 EVU 58,6 67,1 78,2 85,3 90, ,1 99,5 Total 483, ,2 513,4 537,8 672,8 704,9 720,4 SPperFVA 17,8 18,1 21,6 22,8 23,0 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 6,8 6,1 3,2 3,4 4,8 Fastevitenskapelige 28,9 29,7 31,2 30,9 31,3 Rekrutteringsstillinger 33,2 37,9 40,2 35,1 40,9 Tekniskadm 11,6 12,8 13,8 12,6 17,1 Total 80,5 86,5 88, ,1 Publikasjoner Publikasjonspoeng 62,3 51,5 77,4 55,5 PoengperFVA 2,10 1,65 2,50 1,77 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,87 0,72 1,28 0,63 Andelperiodikaart. 81,0% 73,0% 82,0% 77,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,5 PerFVA 0,168 0,321 0,259 0,351 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn ,4% 5til ,2% 10til ,4% 20til ,1% 50ogflere 24 22,9% Total 105 IFMandeler BasisundervResultatundervBasisforskningResultatforskning IØT 20% 43% 20% 18% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040 Alder4050 Alder5060 Alder6067 Alder68+ Antall Andel 3% 13% 47% 9% 19% 9% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 IØT Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD IØT Inntekter Kostnader Resultat UB BOA IØT

80 Norsksenterforbarneforskning studieprogramkode studienivakode enhet studieprognavn MPCHILD 580 NOSEB MPhilinChildhoodStudies Primærsøkere Endring1åEndring5år 2årigmaster % 338% Studiepoengproduksjon årigmaster 2,7 10,2 17,9 23,5 30,5 25,8 37,5 36,9 Laveregrad ,6 3 Total 2,7 10,2 17,9 23,5 30,5 25,8 40,1 39,9 SPperFVA 7,3 7,6 6,0 8,9 9,1 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 1,1 1, Fastevitenskapelige 3,2 4 4,3 4,5 4,4 Rekrutteringsstillinger 4 2 3,5 4 6,2 Tekniskadm 2,5 2,3 2,3 2,3 2,3 Total 10,8 9,5 10,1 10,8 12,9 Publikasjoner Publikasjonspoeng 14 20,4 18,4 17,9 PoengperFVA 3,50 4,74 4,09 4,07 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 1,13 2,67 2,11 1,59 Andelperiodikaart. 42,0% 48,0% 31,0% 36,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,5 PerFVA 0,000 0,233 0,444 0,682 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 1 8,3% 5til10 0 0,0% 10til ,7% 20til ,0% 50ogflere 0 0,0% Total 12 IFMandeler Basisundervisn. ResultatundervisnBasisforsk Resultatforskning NOSEB 10% 26% 15% 48% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040 Alder4050Alder5060Alder6067 Alder68+ Antall Andel 0% 25% 0% 0% 75% 0% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 NOSEB Inntekter Kostnader Resultat UB

81 Pedagogiskinstitutt studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn BPED 390 PED Pedagogikkbachelorstudium MPED 580 PED Pedagogikkmasterstudium MPEDPSYRG 570 PED Pedagogiskpsykologiskrådgivningmasterstudium MPRSPED 570 PED Spesialpedagogikkerfaringsbasertmasterstudium ÅPED 180 PED Pedagogikkårsstudium Primærsøkere Endring1åEndring5å 2årigmaster % 73% Bachelor % 34% Årstudier % Total % 85% Studiepoengproduksjon årigmaster 155, , ,9 155,6 160,9 176,5 5årigmaster 0 1,3 0,8 1,5 1, EVU 11,9 20,2 36,3 51,3 62,9 70,6 75,7 78,8 Laveregrad 273,5 283,8 239,6 229,1 210,4 222,6 220,3 201,5 Total 440,9 498,3 431,1 451,9 476,5 448,8 456,9 456,8 SPperFVA 23,8 24,8 28,1 32,6 28,6 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 4,7 5,9 3,4 6 7,1 Fastevitenskapelige 19 19, Rekrutteringsstillinger ,5 9,8 11,8 Tekniskadm 3,1 4,1 6,1 4,6 5 Total 36,8 41, ,4 39,9 Publikasjoner Publikasjonspoeng 32,4 32,2 33,2 26,9 PoengperFVA 1,69 2,01 2,37 1,68 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,43 0,62 0,68 0,59 Andelperiodikaart. 37,0% 47,0% 60,0% 48,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser PerFVA 0,313 0,250 0,214 0,188 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 4 6,7% 5til ,0% 10til ,0% 20til ,7% 50ogflere 10 16,7% Total 60 IFMandeler Basisunde ResultatunBasisforskningResultatforskning PED 25% 44% 19% 12% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050 Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 6% 18% 41% 29% 6% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 PED Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD PED Inntekter Kostnader Resultat UB BOA PED

82 Programforlærerutdanning studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn PRPED 350 PLU Praktiskpedagogiskutdanningheltid FPPUY 350 PLU FleksibelPPUforyrkesfag FPPUA 350 PLU FleksibelPPUforallmennfag BYRK 390 PLU Yrkesfaglærerutdanningbachelorstudium MFAGD 580 PLU Fagogyrkesdidaktikkmasterstudium MLÆRPRO 580 PLU Lærerprofesjonogyrkesutøvelsemasterstudium MSKOL 570 PLU Skoleledelsemasterstudium Primærsøkere Endring1åEndring5å 2årigmaster % 277% Bachelor % 62% Årstudier % 39% Total % 38% Studiepoengproduksjon årigmaster 2,8 7,5 6,5 28, ,8 63,1 79,7 5årigmaster 16,8 33,7 39, ,5 75,6 106,5 132,9 EVU 53,3 63,2 58,3 76,5 54, ,8 91 Laveregrad 176,5 219,2 231,8 238,7 246,6 261,7 243,6 243,8 Total 249,4 323,6 336,4 391,3 419,7 483, ,4 SPperFVA 25,4 24,4 22,2 24,1 20,4 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 31, ,8 37,4 36,4 Fastevitenskapelige 15,4 17,2 21, ,8 Rekrutteringsstillinger 8,3 7, Tekniskadm 11,8 14,4 14, ,2 Total 66,7 78,4 84,1 84,4 93,4 Publikasjoner Publikasjonspoeng 31,7 31,5 39,9 53,0 PoengperFVA 1,84 1,44 1,90 1,98 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,35 0,48 0,21 0,35 Andelperiodikaart. 27,0% 61,0% 27,0% 37,0% phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,5 PerFVA 0,000 0,046 0,143 0,075 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn ,4% 5til ,7% 10til ,5% 20til ,4% 50ogflere 5 5,1% Total 98 IFMandeler BasisunderResultatundeBasisforskningResultatforskning PLU 24% 47% 22% 7% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040 Alder4050 Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 17% 24% 31% 24% 3% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 PLU Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD PLU Inntekter Kostnader Resultat UB BOA PLU

83 Psykologiskinstitutt studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn ÅPSY 180 PSY Psykologiårsstudium BPSY 390 PSY Psykologibachelorstudium MPSY 580 PSY Psykologimasterstudium MPHUMDEV 580 PSY MPhilinHumanDevelopment CPSY6 790 PSY Psykologutdanning,6årigløp Primærsøkere Endring1åEndring5å 2årigmaster % 39% Bachelor % 25% Profesjon % 90% Årstudier % 21% Total % 9% Studiepoengproduksjo årigmaster 116,3 128,1 105,8 99,5 97,1 107, ,3 EVU 1,8 22,1 3,8 15 2,6 13,8 4,5 5,5 Laveregrad ,4 776,5 797, ,9 Profesjon 241,9 236,6 211, ,1 273,6 290,2 315,3 Total ,2 1097,6 1117,9 1058,8 941,9 789,7 858 SPperFVA 28,4 27,1 21,8 20,5 22,7 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 8,7 6,3 7,1 9,9 9,7 Fastevitenskapelige 39, ,2 38,5 37,8 Rekrutteringsstillinger 15,4 14,4 16,1 20,4 20,2 Tekniskadm 12,8 11, ,3 Total 76,3 70,8 79,4 84,8 88 Publikasjoner Publikasjonspoeng 62,6 42,1 70,2 69,0 PoengperFVA 1,61 0,97 1,82 1,83 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,46 0,27 0,66 0,57 Andelperiodikaart. 57,0% 71,0% 75,0% 84,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,75 PerFVA 0,051 0,116 0,260 0,159 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 7 10,3% 5til10 6 8,8% 10til ,6% 20til ,9% 50ogflere 22 32,4% Total 68 IFMandeler BasisundeResultatunBasisforskningResultatforskning PSY 23% 48% 19% 10% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050 Alder5060 Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 10% 48% 33% 7% 2% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 PSY Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD PSY Inntekter Kostnader Resultat UB BOA PSY

84 Sosialantropologiskinstitutt studieprogramkode studienivakenhet studieprognavn ÅSANT 180 SANT Sosialantropologiårsstudium ÅAFR 180 SANT Afrikastudierårsstudium BSANT 390 SANT Sosialantropologibachelorstudium BAFR 390 SANT Afrikastudierbachelorstudium MSANT 580 SANT Sosialantropologimasterstudium Primærsøkere Endring1åEndring5år 2årigmaster % 42% Bachelor % 37% Årstudier % Total % 11% Studiepoengproduksjon årigmaster 35,6 26, ,3 26,4 30,8 31,1 25,5 EVU ,2 1,8 0,9 0 Laveregrad 243,9 231,6 191,3 190,2 192,7 184,7 174,6 148,4 Total 291,5 263,5 214,3 225,5 221,3 217,3 206,6 173,9 SPperFVA 18,8 18,4 18,1 17,2 15,8 Bemanningårsverk navnkategori Andrevitenskapelige 0,2 0,7 0,4 0 0 Fastevitenskapelige Rekrutteringsstillinger 9,8 8,8 8,6 4 4 Tekniskadm Total 25 24, Publikasjoner Publikasjonspoeng 20,4 6 9,7 8,7 PoengperFVA 1,70 0,50 0,81 0,79 SnittSVT 1,83 2,12 2,08 1,92 Poengnivå2perFVA 0,52 0,33 0,08 0,27 Andelperiodikaart. 55,0% 80,0% 80,0% 73,0% Phdutdanning Snitt Antalldisputaser ,75 PerFVA 0,000 0,167 0,167 0,273 PerFVAsnittSVT 0,157 0,200 0,230 0,195 Emnestørrelse2012 Ant.kandidater Antall Andel Færreenn5 4 14,3% 5til ,7% 10til ,9% 20til ,0% 50ogflere 9 32,1% Total 28 IFMandeler BasisunderResultatunBasisforsknResultatforskning SAN 28% 40% 20% 11% SnittSVT 25% 41% 19% 16% AlderFVAper2013 Alder30 Alder3040Alder4050Alder5060Alder6067Alder68+ Antall Andel 0% 0% 9% 64% 18% 9% RegnskapRammeRDogRD Budsjett2014 Inntekter Kostnader Resultat UB HeravRD SANT Inntekter Kostnader Resultat UB BOA SAN

85 Side1 Vedlegg3DagensinstitutteriSVTfakultetetenanalyse Innholdsfortegnelse 1 Studier Studieprogramportefølje Samarbeidomstudieprogram importavstudenter Samarbeidomstudieprogram eksportavstudenter StudiepoengproduksjonperFVA Studiepoengproduksjonpertekniskadministrativtansatt Ant.studieprogramperFVA Ant.studieprogrampertekniskadministrativtansatt FordelingstudiepoengproduksjonEVU Forskning PublikasjonspoengperFVA Publikasjonspoengnivå2perFVA AnnenvitenskapeligpubliseringperFVA AllmennrettetformidlingperFVA DisputaserperFVA Publikasjonspoengpertekniskadministrativtansatt FordelingavinntekterknyttettilBOA Økonomiogressurser SVTfakultetsIFMmodellenhetenesandelavindikatorene IFMmodellen fordelingmellomindikatoreneprenhet Hvorressurskrevendeundervisningener(laboratorievirksomhet,praksisosv.) BevilgningperFVAIFM BevilgningpertotaltantallårsverkIFM Ant.FVApertekniskadministrativtansatt Antallvitenskapeligansatte(inkl.rekrutteringsstillinger)pertekniskadministrativtansatt FVAfordelingetteralderogenhet Fagområderogtverrfaglighet Tematisk/fagligbreddeiforskningenpåinstituttene HvordanforholdermiljøenesegtilNTNUstematiskesatsinger Tverrfagligeutdanningsprogram...29 IFM InntektsfordelingsmodellenSVT...30

86 1 Studier 1.1. Studieprogramportefølje Antall studieprogram etter studienivå og enhet, Antall studieprogram NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT USPES Årsstudier Bachelor EVU 2-årig master 5-årig master Profesjon Ph.d. Kilde:FS ISSharfleststudieprogram(14),ogNOSEBharfærreststudieprogram(2).ISS,GEO,SAN,PED,ISØog PSYhardisiplinstudierpåallenivå(bachelor,master,ogph.dnivå).PSYharitillegg profesjonsstudium.pluharlærerutdanningpåallenivå(årsstudier,masterogphd).iøthar5årig siv.ingutdanning,samtstudieprogrampåmasterogph.dnivå.isø,geoogissharogså5årige masterprogram.nosebhartverrfagligestudieprogrampåmasterogph.dnivå,ogivrhar tverrfagligestudieprogrampåbachelorogmasternivå.ishhardisiplinstudierogtverrfagligestudier påmasterogphdnivå,dessutenenjointphdgradmedetutenlandskuniversitet.ped,pluogiøt harerfaringsbasertestudieprogram,ifigurenersymbolisertsomevu 1. 1 EVUEtterogvidereutdanning Side2

87 1.2. Samarbeidomstudieprogram importavstudenter 120% Andeleksamensmeldttilemneriegenporteføljesomeregne studenter(residualenerimportavstudenter) 100% 80% 60% 40% Egnebacheloremner Egnemasteremner 20% 0% GEO ISH ISS ISØ IVR IØT PED PLU PSY SANT Foråfåetbildeavhvemsombrukerenhetenesemneportefølje,oghvilkeemnersomenhetenes studenterbenytterharenvalgtentilnærmingbasertpåeksamensmeldinger.generelterdetslikfor enhetenevedsvtfakultetet,medunntakavgeo,atdeterstørreimportavstudenterfraandre enheterpåbachelornivåennpåmasternivå.påmasternivåergeoerdenenhetensomharstørst importavstudenter(37%)fraandreenhetertilsineemner,og63%eregnestudenter.deenhetene somharlavestimportavstudenterfraandreenhetersomtaremnerpåmasternivåhossegerplu(2 %)ogish(1%).påbachelornivåeriss,geoogsandeenhetenesomharhøyestimportavstudenter fraandreenheter.denenhetensomharlavestimportavstudenterfraenhetersomtaremnerpå bachelornivåhossegerplu,med2%. Side3

88 1.3. Samarbeidomstudieprogram eksportavstudenter 120% Andelavegnestudentersomtaregneemner(residualenereksportav studenter) 100% 80% 60% 40% Bachelor Master 20% 0% GEO ISH ISS ISØ IVR IØT PED PLU PSY SANT PåmasternivåerdetstudentenevedIØTogGEOsomiminstgradbrukeremnerfraegetinstitutt. GEOsinestudentertaremnervedHFfakultetetogISStilsvarende11og15prosentavantall eksamensmeldinger.over90%avstudentenepåmasternivåvedsan,ped,isø,iss,pluogishtar emnervedegetinstitutt.påbachelornivåerdetstudentenevedsansomiminstgradtaremnerved egetinstitutt,ogstudentenevedplusomistørstgradtaremnervedegetinstitutt. Tabell:Emneri5årigemasterprogram Enhet Andelavegnestudenters eksamensmeldingiegneemner N Andelavegenemneportefølje somtasavegnestudenter N GEO 11.3% % 24 ISS 22.1% % 64 ISØ 22.2% % 58 IØT 48.3% % 4539 PLU 0.0% 1 0.0% 1459 ForPLUserviatheleemneporteføljenpå5årigmasternivåtasavstudenterutenforPLUs studieprogrammer(lektorprogrammenevedsvt,hfogime) Side4

89 1.4. StudiepoengproduksjonperFVA ÅE per FVA Antall årsenheter per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH, ekskl ph.d.-produksjon Istudiepoengproduksjonentellesallproduksjon(bortsettfraph.d),inkludertiEVUprogrammene. Deterderforenvissinkonsistensmellomantallstudieprogramsomvisesienhetenesporteføljeog antallstudieprogrammedproduksjon.denneinkonsistensenerderallerededaph.dtellesi porteføljenmenikkeiproduksjonen. PEDerdetinstituttetsomharhøyestantallårsenheterperFVA,med28,6årsenheterperFVAi2013, foraniøt(23,0),psy(22,7),isø(20,7),iss(20,7)ogplu(20,4).noseb(9,1),ogish(10,8)harlavest antallårsenheterperfvai2013.dettereflektereratdissetoenhetenekunharstudieprogrampå masterogph.dnivå,ogatdeistørregraderforskningsenheter.ivr(14,1)haropprettetetnytt bachelorprogram,hvorallekullenefremdelesikkeerfasetinn,ogsliksettikkehargittfulluttelling endanårdetgjelderstudiepoengproduksjon. ForflereinstituttkandetværetildelsetstortavvikmellomantallårsenheterperFVA,ogfaktisk ressursbruk(årsverk)perårsenhet.detteharogsammenhengmedandelfva.sanharhøyestandel FVA(61,1%),foranISS(50,5%)ogISØ(49,5%).PLUharlavestandelFVA(28,7%).Deterderfor rimeligåantaatsan,issogisøerdeenhetenehvorressursbrukeniundervisningenistørstgrad utføresavfva,ogimindregradavandrekategorieransatte. PLU(39,0%),IVR(26,6%)ogPED(17,8%)harhøyestandelikategorienandrevitenskapeligansatte. Deterogflereinstitutt(IØT,ISS,PSYogISØ)somharstoreemnersomogsåkaninngåiflere program. 2 FVA Fastvitenskapeligansatt Side5

90 1.5. Studiepoengproduksjonpertekniskadministrativtansatt2013 Antall årsenheter per TA ÅE per TA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH, ekskl ph.d.-produksjon PEDharhøyestantallårsenheterpertekniskadministrativtansattei2013,foranISS,ISØogSAN. GEOogSANharfeltstudier,noesomkreverekstraadministrativeressurser.PSY,IØT,GEOogISShar laboratoriumog/elleringeniører.detsammegjelderforplu,hvorpraksisplassergjørdet studieadministrativearbeidetmerkrevende.psyharogklinikk.geoharcirkasammeantall årsenheterpertekniskadministrativtansattesomplu.dageoovertokglobaliseringsprogrammet, somerressurskrevendeåadministrerepågrunnavinternship,bleadministrasjonenutvidet.både ISHogNOSEBharlaverestudieproduksjoniforholdtilantalltekniskadministrativtansatte. Disiplininstituttene(PED,ISS,ISØ,SANogGEO)harstudiersomjevntovererenkleåadministrere. (medunntakavatgeoogsanharfeltstudier,oggeoogissharlaboratorium).iøt,pluogpsy,som harstudiersomermerpraksisnær,ogderforermerkrevendeåadministrere.detverrfaglige enhetenenosebogish,somerenhetermedmyeforskning,ogivrsomharstudieprogramunder oppbygging,haroglavstudiepoengproduksjoniforholdtiltekniskadministrativtansatte. Administrasjoneneveddeulikeenheteneernoeuliktorganisert,ogdefinnesikkeenfellesmodell fororganiseringavinstituttadministrasjonenevedsvtfakultetet.tiltrossfordetteerdetnoen likheterbådenårdetgjeldertypestillingeroginnholdetideadministrativestillingenepåtversav instituttsomf.eks.destudieadministrativestillingene. Side6

91 1.6. Ant.studieprogramperFVA2013 Program per FVA Antall studieprogram per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Eks fjernundervisning SANogISHharfleststudieprogramperFVA.PSYharfærrestprogramperFVA.Detteskyldesnoktil delsatpsyidesisteåreneharlagtnedstudieprogram.programperfva,kansinoeomstørrelseog sårbarhetiforholdtilpersonalressurserfordeenkeltestudieprogram.itilleggkandetsinoeom ressursbehovogarbeidsbelastningpåfvaknyttettilundervisningsledelseogbrukavadministrative ressurser(programråd,kvassetc.). Side7

92 1.7. Ant.studieprogrampertekniskadministrativtansatt2013 Antall studieprogram per TA Program per TA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Eks fjernundervisning SAN,ISØogISSerdetreenhetenesomharfleststudieprogrampertekniskadministrativeansatte. Hvertstudieprogramkreveretminimumavadministrativeressurser,ogmangestudieprogramper tekniskadministrativeansattmedførerenekstraadministrativbelastning.hererdetforskjeller mellomenhetenenårdetgjeldergjenbrukavemner.myegjenbrukavemneriflerestudieprogram krevermindreressurserennderenharflerestudieprogrammedlitegjenbrukavemner.psy,iøt, PLUharflestantalltekniskadministrativtansatte,tildelspågrunnavpraksis,ingeniører,klinikk,og laboratorier,ogerdeenhetenesomharfærreststudieprogrampertekniskadministrativtansatte. Side8

93 1.8. FordelingstudiepoengproduksjonEVU2013 Andel EVU-produksjon SVT 2013, etter enhet Kilde: DBH GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SANT NårdetgjelderstudiepoengproduksjoninnenEVUi2013erIØT(99,5årsenheter),PLU(91,0)ogPED (78,8)størst,foranISS(42,1),IVR(27,6)ogPSY(5,5).Deandreenheteneharlitenelleringen studieproduksjoninnenevu. Side9

94 2. Forskning 2.1. PublikasjonspoengperFVA Publikasjonpoeng per FVA, Poeng per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH NOSEBvari201013detinstituttetsomhaddeflestpublikasjonspoengperFVA.Sammenlignetmed deandreenhetenevedsvtfakultetet,ernosebsinvirksomhetistørregradforskningsbasertenn undervisningsbasert,ogdetteernoeavårsakentilatnosebharstørreforskningsproduksjoniform avpublikasjonspoengperfvaennenhetersomharstoreundervisningsforpliktelser.i2013hadde NOSEBflestpublikasjonspoengperFVA(4,07)foranGEO(2,86)ogISØ(2,19).Forskjellenemellom instituttenei2013erstorenårdetgjelderpublikasjonspoengperfva,franosebmed4,07 publikasjonspoengperfvatilivrmed0,14publikasjonspoengperfva.noenavdisseforskjellene mellomenhetenekanforklaresutifraulikheterinnenulikefagdisiplinernårdetgjelderpublisering, derenkelteenheterharensterkeretradisjonforåpubliseremonografierennartikler.deterogslik atpublikasjonspoengprodusertavphdkandidater(interneogeksterne)ogpost.docermedidet totaleantalletpublikasjonspoengforhverenhet,ogatdetåhamangephdkandidaterogpost.doc påetinstituttbidrartilatsnittetperfvagåropp. Side10

95 2.2. Publikasjonspoengnivå2perFVA Publikasjonpoeng nivå 2 per FVA, Poeng per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH NOSEBvardenenhetensomi201013haddeflestpublikasjonspoengpånivå2.I2013haddeNOSEB 1,59publikasjonspoengpånivå2perFVA.Publikasjonspoengpånivå2varierermyebådemellom instituttene,oginnenetinstituttfraettårtilettannet.i2013haddeisønesthøyestantall publikasjonspoengperfvapånivå2med1,00publikasjonspoeng,forangeo(0,87 publikasjonspoeng)ogiss(0,81publikasjonspoeng).ivrhaddei2013ingenpublikasjonspoengpå nivå2i2013.destoreforskjellenemellomenhetenepådettepunktetkantildelsforklaresutifra ulikepubliseringstradisjoner/kultur,typefagfelt(nasjonalvs.internasjonaltorientert),og sammensetningavstaben/rekrutteringsstrategi. Side11

96 2.3. AnnenvitenskapeligpubliseringperFVA Annen vitenskapelig publisering per FVA, Antall per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH Nårdetgjelderannenvitenskapeligpublisering,haddeNOSEBogsåherhøyestantallperFVAi2012. DennekategorienomfatterallvitenskapeligproduksjonsomikkegiruttellingiNVI,eller allmennrettetformidling.inneholderposters,foredrag,lærebøker,ogpapers.iogmedatannen vitenskapeligpubliseringikkegirnoenøkonomiskuttelling,erdetmuligensnoeunderregistreringi dennekategorien. Side12

97 2.4. AllmennrettetformidlingperFVA Fordeling formidling, SVT 2012 BEV GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SANT Kilde: SVT ISSerdenenhetensomharstørstandelavfakultetetsallmennrettedeformidling,med58%i2012, foranpsy.issharogideforegåendeårenehattstørstandelinnenallmennrettetformidling,med 1295bidragi2012.Idennekategorienerdetnoeunderregistrering,fordiintervju,særligiradioog tv,ikkealltiderlikeenkeltåfangeopp/registrere. Side13

98 2.5. DisputaserperFVA Disputaser per FVA, Disputaser per FVA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: DBH ForSVTfakultetetvardeti20130,20disputaserperFVAigjennomsnitt.I2013varNOSEBden enhetensomhaddeflestdisputaserperfva(0,68),foranish(0,44)ogiøt(0,35).ishognosebhari desistetoårenehattetthøyereantalldisputaserperfvaenndeøvrigeenhetenevedsvt fakultetet.noeavdenneforskjellenkanforklaresmedatbeggedisseenheteneistørregrader forskningsbasert,ogatdeharhattmangeph.dstudenteriforholdtilantallfva.iøtharmange eksternfinansierteph.dstudenter.ivrerdenenesteenhetensomikkeharegetph.dprogram,og harderforingendisputaserperfva. Nårdetgjeldernyeinngåttph.davtalerharalleenhetenevedSVTfakultetetenfellesutfordring,i ogmedatdetblirtildelfærre«åpne»rsostipendiatertilfakultetet.svtfakultetetmåderfori fremtidenistadigstørregradbaseresegpåstipendiatermedeksternfinansiering,oginterntpå NTNUmåfakultetetposisjoneresegslikatenfårtildeltstipendiatstillingertilknyttetNTNUs strategiskesatsningsområder.itilleggharflerehøyskolerdesisteårenefåttegneph.dprogram,noe somharreduserttilgangpåph.dstipendiatersomharfinansieringihøyskolesystemet. Side14

99 2.6. Publikasjonspoengpertekniskadministrativtansatt Publikasjonpoeng per teknisk-adm årsverk, Poeng per TA NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH PublikasjonspoengperTAfølgersammemønstersompublikasjonspoengperFVA,hvorNOSEBer høyestiperioden geohaddenesthøyestantallpublikasjonspoengpertai2013foranisø. SammenhengenmellomstudiepoengproduksjonogTAernoksterkereennsammenhengenmellom publikasjonspoengogta,fordistudiepoengproduksjonermeradministrativtressurskrevendeenn produksjonavpublikasjonspoeng.somenproduktivitetsindikatorforadministrasjonenharderfor studiepoeng(måltiårsenheter)pertastørreforklaringskraftennpublikasjonspoengperta. Side15

100 2.7. FordelingavinntekterknyttettilBOA 3. Fordeling BOA-inntekter, inkl. randsone, SVT 2012 GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Kilde: SVT IØTharomfattendeBOAaktivitet,ogerdetinstituttetsomharhøyestinntektfraBOA(inkludert randsonen 4 )med41,3mill.i2012,foraniss(28mill.)ogplu(17,6mill.).ivr,san,pedognoseb haddei2012lavestinntektfraboa.iss,isø,ish,psyogiøterenhetersomharmyeavsinboa aktivitetirandsonen. 3 BOA Bidragsogoppdragsfinansiertaktivitet 4 RandsonenidennesammenhengenerNTNUSamfunnsforskningASogSenterforøkonomiskforskningAS Side16

101 Fordeling BOA-inntekter, SVT 2013 GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Kilde: SVT NårdetgjelderfordelingavBOAinntekter(ekskludertrandsonen)oghvoraktiviteteneerorganisert undersvtfakultetet,erfordelingennoeannerledesennforboainkludertrandsonen.ogsåherer IØTdetinstituttetsomklartharmestinntekterfraBOA,med29,5mill.i2013,foranPLU(15,9mill.) ogpsy(7,6mill).dennefordelingengjenspeilerogdetsomernevntover,atsærligiss,psy,ish,isø, ogpsyharmyeavsinboaaktivitetirandsonen. Side17

102 3. Økonomiogressurser 3.1. SVTfakultetsIFMmodell 5 enhetenesandelavindikatorene Fordeling i ulike inntektskategorier IFM 2013 Andeler BasisU ResultatU BasisF ResultatF GEO ISH ISS ISØ IVR IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Kilde: IFM. Uten skalering FordelingenmellomdeulikeinntektskategorieneiIFMerforholdsvisstabilfraettårtiletannet. I2013haddePSYstørstandelavBasisUndervisningiIFMmed18%,ogNOSEBhaddeminst andelavbasisundervisningmed0,5%.psyhaddei2013ogsåstørstandeliresultat Undervisningmed24%,ogNOSEBhaddeminstandeliResultatUndervisningmed1%.PSY haddestørstandelavbasisforskningmed20%,ognosebhaddeharminstandelmed1%.når detgjelderresultatforskninghaddeissstørstandelmed25%,ogivrminstmed1%. 5 IFM InntektsfordelingsmodelleniSVT.EnskjematiskfremstillingavIFMergittbakerstidokumentet. Side18

103 3.2. IFMmodellen fordelingmellomindikatoreneprenhet Sammensetning av bevilgning IFM SVT Andeler NOSEB SAN BEV IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: IFM. Uten skalering BasisU ResultatU BasisF ResultatF GjennomsnittligandelbasisundervisningiIFMer25%i2013.IVRharhøyestandelbasis undervisning(50%).nosebharlavestandelbasisundervisning(10%).dettegjenspeileraktiviteten tilnoseb,medmyevektpåforskningogmindrepåundervisning.bortsettfraivrognoseb,erandel basisundervisningforholdsvislikmellominstituttene.noeavårsakentildetteerfordelingsnøkkelen forbasisundervisning.basistildelingenstudiererkalkulertpåstudieprogramporteføljenfra2004, mednoenjusteringeriforbindelsemedopprettelsenavivr. GjennomsnittligandelresultatundervisningiIFMer41%i2013.I2013haddePSY(48%),PLU(47%) ogped(44%)høyestandelresultatbevilgningundervisningiforholdtiltotalbevilgning. Sammenhengenmellomhøystudiepoengproduksjonogresultatbevilgningundervisningerikke nødvendigvislineær.denhøyeandelenavresultatundervisningsomdelavbevilgningforpsyogplu i2013oggenerelt,kantilenvissgradforklaresmedatpraksisnærundervisningoghøyerekontakttid girmeruttellingforundervisningsammenlignetmeddeøvrigestudieprogrammenevedsvt.psyeri tilleggdenenhetensomharhøyeststudiepoengproduksjon.pedsinhøyeandelresultatundervisning skyldesblantannetstormastergradsproduksjon.noseberdenenhetensomharlavestandel resultatundervisningiforholdtiltotalbevilgningmed26%,foranivrmed29%. GjennomsnittligandelbasisforskningiIFMer19%i2013.I2013haddePLU(22%),IØT(20%)og SAN(20%)høyestandelbasisbevilgningforskningiforholdtiltotalbevilgning.Basisbevilgning forskningerknyttettilantallansattefva,meninstituttmedprogrammedpraksisnærundervisning ogkontakttid,(f.eks.pluogiøt),fåroghernoemeruttellingenninstituttmeddisiplinstudier. NOSEB(15%),ISH(15%),IVR(15%)ogISS(16%),erdeenhetenesomharlavestandelbasis forskningiforholdtiltotalbevilgning. GjennomsnittligandelresultatforskningsomdelavbevilgningforinstituttenevedSVTfakulteteter 16%i2013.I2013haddeNOSEB(48%),ISH(32%)ogISS(24%)høyestandelresultatbevilgning forskningiforholdtiltotalbevilgning.detteerogdetresammeenhetenesomharlavestandelbasis forskning.resultatbevilgningforskningerknyttettilantalldisputaser,antallpublikasjonspoeng, størrelsepåboaaktivitet,ogallmennrettetformidling.ivr(6%),plu(7%)ogpsy(10%),erde enhetenesomharlavestandelresultatforskningiforholdtiltotalbevilgning. Side19

104 3.3. Hvorressurskrevendeundervisningener(laboratorievirksomhet, praksisosv.) DeflesteenhetenevedSVTfakultetetharundervisningsformerbasertpåklasseromogseminarer, ogdetantasatundervisningenhereromtrentlikeressurskrevendeperemne.iøt,pluogpsyhar praksisnærundervisningoghøyerekontakttid.psyharitilleggomfattendelaboratorievirksomhetog klinikk,ogharstoreutgifterknyttettilinfrastrukturoglaboratorier.pluharutgifterknyttettil praksis(10mill),somerfinansiertgjennomkontakttid.geoharen100%ingeniørstillingogisshar en50%stillinglaboratoriestillingtilknyttetidrett.iøtharogtilleggsfinansieringforhøyere kontakttidogharogsålaboratorium.geoogsanharfeltstudiersomkreverekstraadministrativeog undervisningsmessigeressurser.geoharstudieprogrammedinternship,somkreverekstra ressurser BevilgningperFVAIFM2013 Bevilgning per faste vitenskapelig årsverk IFM 2013 Tkr ,000 1,500 2,000 NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: IFM. Uten skalering PEDharhøyestbevilgningperFVAårsverkiIFMmodellenførnedskalering 6,foranIØT,PSY ogplu.nosebharlavestbevilgningperfvaårsverkiifm. 6 SeIFMmodellenivedlegg. Side20

105 3.5 BevilgningpertotaltantallårsverkIFM2013 Tkr ,000 1,500 2,000 Bevilgning per årsverk IFM 2013 NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: IFM. Uten skalering PED,ISSogPSYharhøyestbevilgningpertotaltantallårsverkiIFMmodellenførnedskalering. NOSEB,IVRogPLUharlavestbevilgningperårsverkiIFM.Sammenlignetmedfordelingenmellom instituttenenårdetgjelderbevilgningperfvaårsverkiifm,ermønsterethernoeannerledes.noe avårsakentildeteratnoenavinstituttenesomf.eks.pluogivrharflereforskere, universitetslektorerellerandresomikkeinngårifva,mensandreharenhøyandelfva. Side21

106 3.6. Ant.FVApertekniskadministrativtansatt Antall FVA per teknisk-adm. ansatt Antall NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH ISSerdetinstituttetsomi2013harflestFVAperTA,foranISØogSAN.PLUogIVRharhøyestandel andrevitenskapeligestillinger.takategorieninneholderogsålaboratorieingeniører(gjeldersærlig IØTogPSY).Fra2012til2013faltantallFVAperTAforsamtligeenheterbortsettfraPLU.Årsakentil dennenedgangeneratinstituttledernevedsvtbleregnetsomtafraogmed2013.vedsvterdet mangeenhetersomharfåt/aansatte,ogdersmåjusteringer,foreksempelatinstituttleder kategoriseressomt/akangjørestoreutslagpåtallene. Side22

107 3.7. Antallvitenskapeligansatte(inkl.rekrutteringsstillinger)per tekniskadministrativtansatt Ant. vitenskapelig ansatte (inkl. rekr) per teknisk-adm ansatt Antall NOSEB SANT BEV IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Kilde: DBH FordelingenmellominstituttenenårdetgjelderantallvitenskapeligansatteperTAharstorelikheter medantallfvapertaunderforrigeavsnitt.ogsåhererisserdetinstituttetsomi2013harflest vitenskapeligansatteperta,foranpedogisøogsan.fra2012til2013faltantallfvapertafor samtligeenheterbortsettfraplu.årsakentildennenedgangeneratinstituttledernevedsvtble regnetsomtafraogmed2013.vedsvterdetmangeenhetersomharfåt/aansatte,ogdersmå justeringer,foreksempelatinstituttlederkategoriseressomt/akangjørestoreutslagpåtallene. Side23

108 3.8. FVAfordelingetteralderogenhet Faste vitenskapelige ansatte etter alder og enhet (hoder) Prosent NOSEB SANT IVR ISØ ISH GEO PED ISS PSY PLU IØT Yngre enn år år år år 68 og eldre Fast ansatte amanuenser, førsteamanuenser og professorer Kilde: SFP september 2013 NOSEB(75%),ISS(35%)ogPED(35%)erdeinstituttenesomharhøyestandelFVAover60år,og veddisseinstituttenevildetblirbetydelignyrekrutteringiforbindelsemedavgangtilpensjonsalder deneste510årene.ivr(0%),psy(9%)ogisø(14%)harlavestandelansatteover60år.san(64 %),ISH(46%)ogPED(41%)harhøyestandelansattemellom5060år,ogNOSEB(0%),IØT(9%)og GEO(24%)harlavestandelidennekategorien.IVR(67%),IØT(63%)ogPSY(58%)harhøyestandel ansatteunder50år,ogsan(9%)ped(24%)ognoseb(25%)harlavestandelansatteidenne kategorien. Side24

109 4. Fagområderogtverrfaglighet 4.1. Tematisk/fagligbreddeiforskningenpåinstituttene FigurenillustrererfagområdeneiSVTbasertpåinstituttenesegenbeskrivelse(sealfabetisklistepå nestesideognettsidenetilinstituttene).innbyrdesplasseringvisertematisknærhet.storesirklerer instituttnavn,mellomstoresirklererfagområder,småsirklererunderområder. Side25

110 Side26 Forskningsområde Institutt Afrika SAN Arbeidsogorganisasjonspsykologi PSY Arbeidsmarkedsøkonomi ISØ Barnsomforbrukere,kommersialiseringognyemedier NOSEB Barnsrettigheterogvelferdietglobaltperspektiv fokuspåafrikastudier NOSEB Bedriftenessamfunnsansvar IØT Biologiskpsykologi PSY Didaktikk PED Endringsoginnovasjonsprosesser IVR Energiogmiljø ISS Energiøkonomi IØT Entreprenørskapoginnovasjon IØT Familieogbarndom ISS Finans IØT Finansielløkonomi ISØ Forskningknyttettilsosialetjenester ISH Funksjonshemming ISH Helse,miljøogsikkerhet IØT Helsefremmingogforebygging ISH Helsepsykologi PSY Idrett,fritidogkultur ISS IKTioffentligsektor ISS Industrielløkonomi IØT Inkluderingiarbeidsogsamfunnsliv IVR Innvandring,integrasjonogmangfold ISH Institusjonaliseringavbarnslividetmodernevelferdssamfunn NOSEB Internasjonalmarkedsføringoginternasjonalisering IØT Karriere,valgogmedborgerskapilivslangtperspektiv IVR Klima;sårbarhetogtilpasning GEO Kliniskpsykologi PSY Kognitivpsykologi PSY Komparativoginternasjonalpolitikk ISS Kompetanseutvikling,coachingogrådgivingpåformelle,uformelleogikkeformelle arenaer IVR Kontinuitetogendring SAN Kunnskapsdelingogteknologirikelæringsmiljø IVR Logistikkoginnkjøpsledelse IØT Lokalsamfunn SAN Lærerutdanningsforskning PLU Makroøkonomi ISØ Medarbeiderdrevetinnovasjon IVR Mediepedagogikk PED Medierogpolitiskatferd ISS Miljø,ressurser,forvaltning GEO Miljøøkonomi ISØ

111 Forskningsområde Institutt Mobilitet,transnasjonalisme,ulikhet GEO Mobilitetogmigrasjon SAN Moderniseringogglobaliseringsprosesser SAN Nyskapinginæringogsamfunn GEO Offentligøkonomi ISØ Operasjonsanalyse IØT Organisasjonsantropologi SAN Organisasjonogarbeid ISS Organisasjonsutvikling IØT Pedagogiskfilosofi PED Pedagogiskpsykologi PED Pedagogisksosiologi PED Personlighetspsykologi PSY Politiskøkonomi ISØ Prosjektledelse IØT Relasjonsutviklingogbevisstgjøringsprosesser IVR Ressursutviklingforindivid,gruppeogorganisasjon IVR Risikoforskning PSY Samfunnspsykologi PSY Skolensomarenafordanning,demokratiogmedborgerskap PLU Sosialpsykologi PSY Spesialpedagogikk PED Styrkingavrealfagogteknologiundervisninga PLU Universitetspedagogikk PLU Utdanningshistorie/historiskpedagogikk PED Utdanningsøkonomi ISØ Utviklingspsykologi PSY Utviklingsøkonomi ISØ Velferdogsosialulikhet ISS Økonometri ISØ Side27

112 4.2 HvordanforholdermiljøenesegtilNTNUstematiskesatsinger Idennebeskrivelsenerdettattutgangspunktideoversikteneoverulikeforskere/forskergrupper sombleidentifisertiforbindelsemedetableringenavntnusstrategiskesatsningsområderi2013. DeterforholdsvisstorforskjellihvordandeulikeinstituttenevedSVTfakulteteterinnretteti forholdtilntnusstrategiskesatsningsområder.noenenheter,somissogiøt,harforskere /forskningsgruppersomhartilknytningtilsamtligeavntnusstrategiskesatsningsområder,mens Side28

113 Side29 andresomplu,ivr,nosebogsanpr2013ikkeharnoenforskere/forskningsgruppereksplisitt tilknyttetntnusstrategiskesatsningsområder.detteeretøyeblikksbildefra2013,oginstituttenes forskningsaktiviteterinnmotntnusstrategiskesatsningsområdererikontinuerligendring. 4.3 Tverrfagligeutdanningsprogram Studieprogramsominvolvererflerefakultet: Helsevitenskap(ISH/DMF) Medierogkommunikasjon(ISS/HF/IME) Kulturminneforvaltning(GEO/HF) Naturressursforvaltning(GEO/NT) Europastudier(ISS/HF) Lektorprogrammene(PLU/HF/NT) Afrikastudier(SAN/HF/DMF) StudieprogramsominvolvererflereinstituttiSVT(obligatoriskeogvalgfrieemner): MasterinChildhoodStudies(NOSEB,GEO) Afrikastudier(GEO,SAN) Masteriglobalisering(SAN,GEO) Årsstudiumisamfunnskunnskap(ISS,ISØ) Lektorutdanningen(PLU,GEO,ISS) Bacheloripolitiskøkonomi(ISS,ISØ) Masteriorganisasjonogledelse(EVU)(IØT,ISS,PSY,PED,IVR) Masterifinansielløkonomi(IØT,ISØ) Masterientreprenørskap(GEO,IØT) Masteriprojectmanagement(IØT,GEO) Mphildevelopmentstudies(GEO,NOSEB,ISS) Masterilærerprofesjonogyrkesutøvelse(PLU,PED) Tverrfagligeprograminnenforettinstitutterikkenevnt.

114 Utdragfra:Planogbudsjett2013 Omrammestyringogbudsjettfordelingsmodellen SVTfakultetettokfraogmed2001ibrukenegenmodellforåfordeledeøkonomiskerammenefor fakultetetsdisiplinstudier,ofteomtaltsomcand.polit.modellen. 7 Dettevarenmodellsomistruktur erlikifm,mensomvarlangtmerresultatbasert.eksempelvisble50%avinstituttenesrammer fordeltutfravitenskapeligpublisering. Fraogmedbudsjettåret2004erNTNUssentralemodellblittbenyttet,menmedtilpasningeri forholdtilsvtsmålogstrategier.imfsvtfremståridagsomenmodellsomermindre resultatorientertenncand.polit.modellen. DetteinnebæreratSVTfakultetetsiden2001harhattenpolitikkforbudsjettfordelingbasertpå rammetildelingerframforrealbudsjettering,noesomoverlatertilinstituttene/enheteneselvåvelge tilpasningerutfrafagligeogstrategiskeføringer. Fakultetetfordelermidlertilfølgenderammer: Forkortelse Ramme FK Ramme ST-SVT Ramme ST NTNU Ramme infrastruktur NTNU Ramme RF Ramme RI Forklaring FK = ramme FellesKostnader for fakultetet. Denne rammen er realbudsjettert. ST = Spesielle Tiltak. Rammen inneholder fakultetets egne avsetninger til spesielle tiltak. Deler av ST-SVT viderefordeles til instituttene/enhetene. ST = Spesielle Tiltak. Denne rammen inneholder spesielle tildelinger fra NTNU sentralt. Deler av rammen viderefordeles til instituttene/enhetene. Rammen inneholder tildeling fra NTNU sentralt til dekning av infrastrukturkostnader ved eksperimentell og praktisk undervisning, og er i stor grad knyttet til laboratorier. Deler av rammen viderefordeles til instituttene/enhetene. RF = Ramme Fakultetsadministrasjonen (inkludert IT-seksjonen) og sentraliserte fellesfunksjoner. Denne rammen er realbudsjettert, men det brukes normerte, gjennomsnittlige satser. RI = Ramme Institutt. Rammen genereres av IFM-SVT, og er knyttet til basisog resultatkomponenter innen undervisning og forskning. Modellenkanskjematiskframstillespåfølgendemåte: 7 Fakultetets profesjonsstudier, sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse, psykologutdanningen og lærerutdanningen, ble holdt utenfor. Disiplinstudiene er alle de andre studiene ved fakultetet. Side30

115 Dempeleddimodellen Tidligereharfakultetethattulikedempeleddiinntektsfordelingsmodellen.Detteskyldesblantannet atfakultetetikkehaddesystemerforåutarbeideprognoseroglangtidsbudsjetter.for2012gjelder følgende: Resultatdelenibudsjettmodellenbrukergjennomsnittavdesistetreårforåjevneut svingninger.dettegjelderfortsatt,selvomntnuiifmbarebrukerresultatenefraettår(det sisttilgjengelige)nårresultatbevilgningenbestemmes. VekstintervalletiIFMSVTharvariertmedstørrelsepåSVTstotalebevilgning.For2012er vekstintervalletsattslikatingenenheternomineltskalgånedmedmerenn0%ogingen enheterskaløkemerenn4,5%. Styringsrapportengirmulighetforstyringetterlangtidsbudsjetter.Dettegirgodoversiktog determuligåtilpasseaktivitetenigodtidtilforventedefremtidigeinntekter. Omrammestyring Fakultetetpraktisererrammestyring,somkortkanbeskrivesvedatenhetene(institutterog programmer)fårtildeltenøkonomiskrammesomdefrittkandisponereinnenforderammersom lover,reglerogoverordnedevedtaksetter.hovedargumentetforrammestyringeratgrunnenhetene ermestkompetenttilåtreffebeslutningeromhvilkeprioriteringersomskalgjøresinnenforde overordnedemålenesomfakultetetsstrategioghandlingsplanersetter.grunnenhetenekjenner bestutfordringeneinnenforsinerespektivefagområder,somisumutgjørfakultetetssamlede Side31

116 fagområde.foratrammestyringenskalfungeregodterdetnødvendigatgrunnenheteneharsine egnestrategiskeplanerogårligehandlingsplaner. Fakultetetbenytterenegeninntektsfordelingsmodellvedfastleggingavrammenetilenhetene. Fakultetetsførsteinntektsfordelingsmodellbletattibrukfraogmedåret2001,ogvarendirekte oppfølgingavfakultetetsstrategiplanforperioden ,kvalitetbreddesamspill.tenkningen bakmodellen,ogdensstruktur,erpåvesentligepunkterlikdagensinntektsfordelingsmodell(ifm) sombenyttesvedfordelingentilfakultetene.fakultetetsopprinneligemodell(fra2001)ersenere revidert,bl.a.slikatdenomfatteralleenhetervedfakultetet.forennoenærmerebeskrivelseav fakultetetsmodell,seogsåkapittel3.3. Fakultetetsoverordnedehandlingsplanerfor2011følgesderforoppmedhandlingsplanerforden enkelteenhet.alleenheterhargjortetmegetgrundigarbeidmedegnehandlingsplanerfor2011. Planenebyggerpåenhetenesegnestrategiplaner,fakultetetsstrategiplanKBS2010og handlingsplanenefor2011somfakultetsstyretvedtok8.juniiår.enheteneshandlingsplanersyneså hagodforankringpådenenkelteenhet. Historiskutviklingiresultatindikatorer MedutgangspunktidatagrunnlagetiIFMSVTfordetenkelteår,hardettegittfølgende resultatutellingprenhet: Forskningsindikatorer Enhet Snitt Publikasjonspoeng Enhet kr49000 kr54000 kr45000 kr42500 kr47625 Ph.d.kandidat Kandidat kr kr kr kr kr Eksternfinansiertomsetning Prtkr kr110 kr114 kr96 kr86 kr102 Allmenrettetformidlingstiltak(prstk) Enhet kr4900 kr5400 kr2900 kr2200 kr3850 Undervisningsindikatorer Enhet Snitt Mastergradskandidater Kandidat kr27500 kr25500 kr27000 kr28500 kr27125 Studiepoeng Årsenhet(60stp) kr8100 kr8000 kr8200 kr8300 kr8150 Formastergradskandidatergjengirtabellenoverresultatuttellingpruteksaminertmasteravhandling, resultatuttellingforstudiepoengproduksjonkommeritillegg.nårdetgjelder studiepoengproduksjon,girdette,itilleggtilresultatutellingenitabellenover,uttellingi basiskomponentenforforskning. Side32

117 Vedlegg4Samtaletemaermedinstituttene Instituttetikorthet Disiplin tematiskorientering profesjonsorientering Omforskningsprofil Balansemellomkompetanse,kapasitetogstudieportefølje Robustforskningsmiljøogforskningsledelse Arbeidsmiljøoginterneforhold Omutdanningsledelse GrenseflatermotandreinstituttiSVT Eksterntsamarbeidogprofil Tilretteleggingogrammebetingelserfrafakultetet OrganiseringavBOAogforholdettilrandsonen Tankeromrestrukturering

118 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato Referanse 2014/18872/BMO Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Seksjonssjef for Kontorseksjonen, fakultetsadministrasjonen SVT Høringsuttalelse om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet Høringsinvitasjonen ble diskutert på Kontorseksjonens seksjonsmøte torsdag 2. oktober, og medarbeiderne ble i tillegg orientert om muligheten til å sende seksjonssjefen en e-post med utfyllende kommentarer dersom det var ønskelig. Kontorseksjonen finner det vanskelig å skulle uttale seg rundt de spørsmålene som stilles i høringsinvitasjonen vedrørende hvordan og i hvilken grad organisatoriske endringer kan fremme kvalitet, relevans og faglig-strategisk styring innenfor fagmiljøene. I forslaget til endret instituttstruktur ligger det imidlertid implisitt at også fakultetsadministrasjonen vil kunne oppleve organisatoriske endringer og endret oppgavefordeling mellom nivåene. Kontorseksjonen ønsker derfor å belyse de valgene som ligger til grunn for seksjonens struktur og ansvarsområder pr. i dag. Ved innføringen av fullelektronisk arkiv ved NTNU så man betydningen av å samle arkivfaglig kompetanse i et eget dokumentsenter tilknyttet fakultetsadministrasjonen. Dette var også anbefalt av NTNU sentralt, og i tråd med føringene i arkivforskriften 2-1 («Arkivarbeidet i eit offentleg organ skal som hovudregel utførast av ei eiga eining, ei arkivteneste, under dagleg leiing av ein arkivansvarleg»). Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 1, nivå 4, NTNU Berit Berggård 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

119 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 3 Referanse 2014/18872/BMO Sentralisering av arkivfunksjonen på fakultetsnivået har vært avgjørende for utvikling av et kompetent fagmiljø, for økt kvalitet på arkivdatabasen og de arkivrelaterte tjenestene som tilbys brukerne, for å kunne standardisere rutinene og på den måten trekke merverdi ut av arkivsystemet gjennom rapportering, samt for generell likebehandling og forbedret regeletterlevelse når det gjelder arkiv, forvaltning og offentlighet. Dokumentsenteret skal fungere som den arkivfaglige paraplyen for både fakultetsadministrasjonen og alle tilhørende enheter, og det har derfor vært av stor betydning at dokumentsenteret har vært tilknyttet en nøytral seksjon som Kontorseksjonen. Ved enkelte fakultet er dokumentsenteret tilknyttet fagseksjoner som f.eks. studie eller HR, noe som man ser kan medføre at dokumentsenterets fokus primært rettes mot prosesser og dokumentproduksjon innenfor egen seksjon på bekostning av organisasjonen som helhet. Dokumentsenterets nåværende plassering og rolle i organisasjonen gjør at vi har forutsettinger for å se hvilke prosesser som ikke fungerer optimalt når det gjelder informasjonsflyt og saksgang. Arkivfaglige oppgaver i ordets rette forstand skal som hovedregel utføres av arkivtjenesten (dokumentsenteret), jf. arkivforskriften kapittel II og III. Oppgaver tilknyttet ephorte som tilligger enhetene, er i all hovedsak enten av administrativ eller forvaltningsmessig karakter, som postfordeling og dokumentproduksjon (saksbehandling). Dog opprettholdes det nok enkelte papirbaserte skyggearkiver lokalt (både på enhetene og ved fakultetsadministrasjonen), men dette er ikke ønskelig hverken med tanke på effektivisering eller sett fra et arkivfaglig perspektiv. Dokumentsenteret skal både initiere og bidra til utvikling og implementering av rutiner som sikrer kvaliteten ved saksbehandling og arkivering både på makro- og mikronivå for fakultetet som helhet. Helt essensielle overordnede oppgaver innenfor dokumentforvaltning, og spesielt når man benytter et fullelektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem, er dokumentfangst, utviklingsarbeid og kvalitetssikring. Når det gjelder Aasen-utvalgets forslag om å basere seg på senteretableringer dersom man velger å slå sammen institutter til store enheter, så ligger det betydelige administrative utfordringer i en slik struktur.

120 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 3 Referanse 2014/18872/BMO Ut fra dagens situasjon er det vårt inntrykk at det ikke i tilstrekkelig grad er tydeliggjort hvem som skal bekoste og fungere som administrativ støttefunksjon for sentrene, hvilket omfang og nivå denne støtten skal ha (f.eks. med tanke på dimensjonering av arrangementsstøtte), og hvilket forvaltningsmessig ansvar sentrene har som del av et forvaltningsorgan. Dokumentfangsten (av både inngående, interne og utgående saksdokumenter) relatert til senteraktivitet er svært lav, noe som for organisasjonen utgjør et problem med tanke på bl.a. regeletterlevelse (lukket forvaltning) og effektivitet (økt tidsbruk på gjenfinning av saksdokumentasjon i både nåtid og framtid). Dersom SVT ønsker å basere seg på senteretableringer, er det viktig at sentrenes administrative tilknytning, ressurstilgang og forvaltningsmessige ansvar kommer tydelig fram.

121 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Dato Referanse 2014/18872/LA Notat Til: Merete Thorsvik Kopi til: Fra: Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Svar fra IØT - høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet SVT-fakultetet ved dekan Marit Reitan sendte den 19. september ut en utredning om fremtidig instituttstruktur på høring. Vedlagt høringen er Aasen-utvalgets utredning, som drøfter fire ulike modeller for fremtidig organisering. Som det understrekes i høringsbrevet må dette også sees i sammenheng med andre forslag og endringer som pågår i sektoren samtidig, spesielt den såkalte SAKS-prosessen. IØT har i dette høringssvaret valgt å kun forholde seg til Aasen-utvalgets rapport, slik at andre og mer overordnede forhold ved universitets-, høgskole- eller instituttsektoren ikke omtales i dette høringssvaret. Heller ikke Campus-saken vil fra vår side omtaltes eller vurderes i denne omgang. Ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse er rapporten blitt diskutert på et allmøte der dekan deltok og fremla forslaget den 30. september. Det er videre sendt på høring de de fire faggruppene, det har vært drøftet i ledermøtet til IØT og saken ble behandlet i Instituttstyret den 15. oktober. Dette notatet oppsummerer de innspill og synspunkt som er fremkommet i de ulike fora der saken har vært behandlet. Disiplin og profesjon som organisatoriske prinsipp Utvalget gjør fra side 14 og utover en grundig vurdering av hvilke ulike prinsipper som ligger til grunn for dagens organisering, og hva som kan være hensiktsmessige prinsipper for et fremtidig SVT. Utvalget slår fast at det eksisterer tre prinsipper i dag: 1) Disiplin-prinsippet som er forankret i utdanningsinstitusjonens forskningsmandat og «vitenskapsargumentet». Dette foreskriver en modell der organiseringen er basert på vitenskapelige disipliner. SVT-fakultetet har fagområder innenfor følgende samfunnsvitenskapelige disipliner: geografi, sosialantropologi, psykologi, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosiologi, statsvitenskap og helsevitenskap. Denne organiseringen gjelder som prinsipp for Institutt for Samfunnsøkonomi, Geografisk institutt, Institutt for Sosiologi og statsvitenskap, Pedagogisk institutt for Sosialantropologisk institutt. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Alfred Getz vei 3, 12. etg Lena Aune Weiseth 7491 Trondheim iot@iot.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

122 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/LA 2 av 3 2) Profesjonsprinsippet er forankret i institusjonens utdanningsmandat og arbeidslivet og i «nytteargumentet». I en modell hvor dette prinsippet ligger til grunn tar man utgangspunkt i at formålet for en enhet er å utvikle kunnskapsgrunnlag og kompetanse for samfunnssektorene, og er nært knyttet til ulike profesjoner og yrkesutøvelse. SVT-fakultetet organiserer følgende profesjonsutdanninger: psykologstudiet, lærerutdanning og sivilingeniørutdanning. 3) Kunnskapsområdeprinsippet er forankret i institusjonens forsknings- og utdanningsmandat og i relevansargumentet om tverrfaglighet og tematiske satsninger. Ved SVT-fakultetet er Institutt for sosial arbeid og helsevitenskap, Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap og Norsk senter for barneforskning organisert på denne måten. Utvalget drøfter de ulike prinsippene og kommer til at en kombinasjon av de to første er det mest hensiktsmessige. Å velge bare ett gjennomgående prinsipp, for eksempel disiplinprinsippet, vil ikke ivareta hele bredden av SVTs virksomhet, slik utvalget vurderer det. Både historikk, samfunnsoppdrag og kultur er såpass ulik at det ikke er hensiktsmessig. Det forslås derfor en kombinasjon av de to første, disiplin og profesjon, mens kunnskapsområdeprinsippet ikke anbefales som grunnlag for egne institutter. Dette er synspunkt som IØT deler. Vår historie, kultur og oppbygning er svært preget av vårt utdanningsmandat. Dette gjelder utdanning av kandidater innenfor våre egne studieprogram, men også vår rolle som «leverandør» av ledelse- og økonomi-emner til andre sivilingeniørstudieprogram. Både identitet og oppbygning er rettet mot profesjonsutdanning av sivilingeniører, og dette er også noe vi ønsker å fortsette å ha hovedfokus på. Viktig med robuste enheter Et annet viktig poeng som grunnlag for Aasen-utvalget er behovet for å få enheter som er store nok til at de kan ivareta sine forsknings- og undervisningsoppgaver på en god måte. Det innebærer en viss størrelse både av studieprogramportefølje, ansatte og en økonomi som gir tilstrekkelig grad av strategisk handlingsrom. Spesielt for vårt institutt et det siste viktig, da vi har en omfattende eksternt finansiert virksomhet (BOA) og har som mål å øke denne ytterligere. Fra vårt ståsted er det svært gledelig at Aasen-utvalget er så tydelig på at institutter bør være store nok til å ta ansvar for sin egen økonomi og kunne ha et eget strategisk handlingsrom. En konsekvens av det er at man anbefaler en løsning der flere institutter oppnår dette. Gjennom en slik organisering kan en del viktige oppgaver løses nærmere primærvirksomheten. Vi støtter en utvikling i retning av at mer ansvar for økonomi også innebærer tilgang på personell og ressurser som gjør oss i stand til å løse disse oppgavene så smidig og effektivt som mulig, uten unødige og forsinkende ledd i saksgang og kommunikasjon. Det innebærer ikke minst at flere administrative oppgaver (med tilhørende ressurser) flyttes ut på instituttene slik at de blir best mulig tilpasset primærvirksomheten. De ulike modellene Vårt institutt består som en egen enhet i alle de tre modellene utvalget anbefaler. Vi har ikke tatt mål av oss til å gi konkrete råd til fakultetet i sammenslåinger som vårt institutt ikke inngår i. En generell kommentar til modell A er likevel at den ikke i tilstrekkelig grad løser problemene med for små enheter, da man her kun reduserer fra 11 til 8, og man sitter fortsatt igjen med noen svært små institutter. Tilsvarende kan man innvende at modell B vil resultere i svært store enheter med tilhørende behov for et formalisert fjerdenivå. Man kan se for seg at det skaper nye utfordringer. Ut fra argumentet om størrelse synes dermed modell B2 etter vår oppfatning å representere en fornuftig mellomløsning som skaper omtrent like store enheter som kan utvikle robuste løsninger både faglig og administrativt. Når det gjelder modell C som ikke blir anbefalt av utvalget er vi enige med utvalget i det for vårt institutts del. Slik vår faggruppe for Bedriftsøkonomi og optimering vurderer det, den faggruppen

123 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/LA 3 av 3 som ligger nærmest opp til Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ), så er de potensielle faglige synergiene mellom disse to miljøene små. Det er litt overlapp i fagområdene mikroøkonomi og finans, men allerede i dag tar studentene fag hos hverandre, og våre Phd-studenter tar fag på ISØ. Vi ser ingen åpenbare muligheter til å redusere verken antall emner eller faglærere gjennom en eventuell sammenslåing. Vi har et godt samarbeid som det fungerer nå. I tillegg vil det være komplisert å ha et institutt plassert på to campuser. Oppsummering Oppsummert innebærer dette at IØT slutter seg til Aasen-utvalgets anbefaling om at IØT opprettholdes som en selvstendig enhet/institutt på Gløshaugen. Videre støtter vi en modell med omtrent like store enheter, der instituttene får større økonomisk og strategisk handlingsrom til å utvikle slagkraftige fagmiljøer støttet av en desentralisert administrasjon som ivaretar det enkelte instituttets lokale og spesifikke behov. For IØT er det viktig at den videre prosessen med sammenslåing av institutter ved SVT-fakultetet ikke stopper opp som følge av SAKS, men tilpasses og ses i sammenheng med SAKS-prosessen for de deler av fakultetet hvor det er relevant.

124 1 av 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt Dato Referanse 2014/18872/TJO Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Psykologisk institutt Svar fra Psykologisk institutt, høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet Psykologisk institutt støtter utvalgets innstilling hvor modell A, B eller B2 foretrekkes. Disse tre modellene innebærer at Psykologisk institutt består som et eget institutt uendret fra i dag, noe som fungerer godt. Utvalgsinnstillingen anbefaler ikke Modell C som organisatorisk grunnmodell. Denne modellen innebærer at de to grunnprinsippene for faglig organisering (hhv. disiplin og profesjonsmodell) kobles og legges til grunn for organiseringen av det enkelte institutt. Innstillingen grunngir sitt frafall av støtte til en slik modell med at modellen gir få faglige synergier mellom ISØ og IØT(slått sammen i modell C). Slik Psykologisk institutt ser det er det også begrensede synergier hva angår forskning og undervisning mellom PSY og ISH. Dette kunne kommet bedre fram i konklusjonen på rapporten. Med vennlig hilsen Magne Arve Flaten Instituttleder Psykologisk institutt Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 12, nivå 5, NTNU Terje Johansen 7491 Trondheim psykologi@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

125 1 av 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Dato Referanse 2014/18872/BES Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Institutt for sosiologi og statsvitenskap Oversendelse av høringsuttalelser fra ISS - Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet Vi viser til notat i saken, og oversender høringsuttalelser fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT- fakultetet. Med hilsen Kristen Ringdal Instituttleder Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 9, nivå 5, NTNU Britt Elin Stene 7491 Trondheim iss@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

126 Framtidig instituttstruktur høringssvar for ISS Utgangspunktet for arbeidet med en ny instituttstruktur er at SVT-fakultetet i dag har 11 enheter med stor variasjon i størrelse. I mandatet er hovedspørsmålet om dagens instituttstruktur er tilpasset fakultetets oppgaver og utfordringen og utvalget ble spesielt bedt om å legge vekt på: «Robuste fagmiljøer preget av faglig konsentrasjon og høy internasjonal kvalitet». «Gi rammer for fagmiljøer som både skal levere forskning, formidling og undervisning som svarer på samfunnsoppdraget, og som fremmer disiplinbasert, profesjonsbasert og tverrfaglig forskning» «Forskningsbasert utdanning preget av kvalitet på internasjonalt nivå» «Rammer som gir instituttene økonomisk handlingsrom til å foreta strategiske prioriteringer» «Et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø og gode rammer for medvirkning» Etter å ha tolket mandatet gir utvalget en vurdering av SVT-fakultets organisering som blant annet peker på småskalautfordringer både mellom og innen institutter når det gjelder studieprogrammer og undervisningsoppgaver. Utvalget peker også på at små institutter nødvendiggjør en stor fakultetsadministrasjon, mens større institutter vil kunne vareta flere administrative tjenester lokalt. Dette er beskrivelser ISS synes er dekkende for situasjonen ved SVT-fakultetet. Samtidig må det påpekes at forsknings- og utdanningsoppgavene gir ulike føringer når det gjelder faglig konsentrasjon. Det er gunstig å bygge få, sterke forskningsgrupper, mens undervisningsoppgavene trekker i retning av bredde for å dekke et fag tilfredsstillende. Utvalget diskuterer tre prinsipper for reorganisering av fakultetet: disiplinprinsippet, profesjonsprinsippet og kunnskapsområdeprinsippet. Utvalget argumenterer godt for at det siste prinsippet ikke er aktuelt og foreslår fire mulige modeller basert på de to andre prinsippene. Vi er enige i målet om færre og mer slagkraftige enheter ved SVT-fakultetet. Større enheter vil kunne gi gevinster i administrativ effektivitet og ikke minst gi et bedre lokalt tilbud av administrative tjenester. Imidlertid viser utvalgets diskusjon av prinsipper, der alle modellene er blandingsmodeller, at disse prinsippene gir et svakt utgangspunkt. Utvalget svarer imidlertid ikke direkte på tilleggsspørsmålene i mandatet om minimums- og maksimumsstørrelse og om forholdet mellom størrelse og intern organisering av instituttene. ISS synes ingen av modellene er gode og men mener det er viktig å forsøke frivillighetsprinsippet for å skape et fakultet med færre og større enheter. Dette kan gjøres ved å oppfordre de små enhetene til å vurdere hvem de vil gå sammen med på bakgrunn i faglige likheter/komplementariteter i forskning og utdanning. Fakultetet bør samtidig gi insentiver for sammenslåing, f.eks. ved at negativ egenkapital slettes eller ved at fakultetets inntektsmodell justeres. En slik frivillig prosess vil gi den nye instituttstrukturen større legitimitet enn en «tvangsløsning». ISS vil understreke at det er nytteverdien ved sammenslåinger når det gjelder utdanning, forskning og administrasjon som bør være styrende for prosessen. Vi mener ISS allerede er et eksempel på et institutt som er satt sammen av flere disiplinfag (sosiologi, statsvitenskap, idrettsvitenskap, medievitenskap) med til sammen 12 studieprogrammer. Med andre ord har vi allerede gjort vår del av oppgaven for å skape et fakultet med færre og større enheter. ISS har i dag 37 faste vitenskapelig ansatte og totalt ca 70 årsverk. Dette kan i dag administreres med

127 uformelle fagstaber som ikke har atskilte budsjetter og som leders av fagkoordinatorer uten personalansvar. Vi ønsker ikke institutter som er vesentlig større og som vil kunne kreve et formelt nivå 4. Slike institutter vil også være problematiske også når det gjelder å skape gode medvirkningsprosesser og et godt arbeidsmiljø. Endelig er det viktig å påpeke at både SAKS-prosessen og Campus-prosjektet gir premisser for SVTfakultetets instituttstruktur. Hvis NTNUs svar til departementet i november angående SAKS åpner for en sammenslåing med HIST, bør SVT-fakultet utsette endringene i instituttstrukturen inntil det er klart om en slik sammenslåing vil innebære en ny fakultetsstruktur.

128 Innspill til strategi for SVT- fakultetet fra administrasjonen på ISS: Generelt. Administrasjonen ved ISS ønsker primært å komme med innspill til de ulike modellene sett ut i fra en et administrativt perspektiv, og hvilke rammer og muligheter de ulike modellene gir for god organisering. Vår generelle og primære holdning er at ISS i dag er et institutt som har en optimal størrelse, det er stort, men ikke så stort at det blir vanskelig og «tunggrodd og byråkratisk» å drive. Det er og heterogent nok faglig. ISS har heller ingen ambisjoner om å slå seg sammen med andre institutt og fagmiljø. Det er vårt primære standpunkt at vi både er store og heterogene nok, men sett ut i fra et administrativt perspektiv, så mener vi at det ville vært lettere å ha en bedre organisering av administrasjonen ved SVT- fakultetet dersom det var færre enheter ved SVT- fakultetet enn i dag. Dagens SESAP-modell er etter vårt syn heller ikke en modell som ikke gir gode rammer for god ressursutnyttelse og god organisering av administrasjonen, hverken for de små eller de store enhetene, eller en helhetlig god organisering av administrasjonen ved SVT- fakultetet. Det ville og vært lettere å styre SVT- fakultetet med færre enheter, da det i dag er en for stor spennvidde mellom instituttene på en rekke områder (f.eks. økonomisk). Uansett hvilken modell som velges, mener vi at en omorganisering vil berøre alle administrativt ansatte ved SVT- fakultetet, både på institutt og fakultetsnivå, og en ny modell for faglig organisering mener vi må etterfølges av en ny organisering av administrasjonen ved SVT- fakultetet, hvor blant annet må arbeids- og ressursfordeling mellom instituttnivå og fakultetsnivå gjennomgås. Innspill til prosessen: Vi mener at en beslutning om ny instituttstruktur må sees i sammenheng med SAKS, og at man ikke bør fatte noe vedtak om ny struktur før man vet utfallet av SAKS, og da særlig forholdet til HiST, som samlet kan få store konsekvenser for SVT- fakultetet. Man bør her unngå å få to omorganiseringer tett etter hverandre i tid. Før en fatter vedtak om ny instituttstruktur må det å avklares om det blir endringer i fakultetsstrukturen ved NTNU, og evt. overføring av fagmiljø mellom fakultet. Umiddelbart etter at en evt. har vedtatt en ny instituttstruktur ved SVT fakultetet, bør det prioriteres å tilsette nye instituttledere og nye administrative ledere raskt. Det er etter vårt syn viktig at disse får en sentral rolle i arbeidet med å være med å utforme en mer detaljert organisering av den nye strukturen (dette gjelder både evt. nivå fire organisering og administrativ organisering). Det er og viktig å etablere nye ledergrupper tidlig på alle nivå, slik at disse ikke kommer inn i prosessen for sent, og at de kan få en mulighet for å skape gode rammer for jobben de skal gjøre. Vi mener ikke at det er en god modell å utarbeide f. eks. en ny administrativ modell, før det er avklart hvem som blir nye administrative ledere, og vi mener at eventuelle nye administrative lederne må involveres mye i dette. En annen årsak til at det raskt må tilsettes nye ledere er at det er svært uheldig for organisasjonen dersom det går en for lang periode der det er usikkert hvilke rolle og stilling man skal ha i en fremtidig modell, dette kan etter vårt syn både hindre fremdrift og skape dårlig arbeidsmiljø/-motivasjon, og skape et «vakum» i organisasjonen. For alle ansatte, men særlig

129 for lederne som i første omgang vil bli berørt, er det viktig at man vet hvilke muligheter og rolle man har i den nye organisasjonen, slik at man kan orientere seg mot dette på en god måte og i noen tilfeller bort fra nåværende stilling. Ryddighet mellom evt. «ny» og «gammel» ledelse er og viktig for å unngå unødige misforståelser og konflikter. Innspill til modellene: Modell A Ut ifra vårt primære synspunkt over, så er modell A den modellen som i størst er i samsvar med vårt primære syn over. Dvs. at ISS er stort og heterogent nok, men og at det ville være en fordel med færre enheter ved SVT- fakultetet når det gjelder administrativ organisering. Denne modellen ville ivareta dette. Modell B, modell B2, og modell C. For administrasjonen ved ISS er modell B den mest krevende, dette innebærer at det store disiplininstituttet vil få ansvar for ca en tredjedel av fakultetets studieprogram. Det gjelder og til en viss grad modell C. Alle modellene, også modell A, vil etter vårt syn måtte nødvendigvis føre til en desentralisering både av en rekke administrative oppgaver og ressurser. Dette er og i tråd med Aasen utvalget, der en legger vekt på at «fakultetet kan sørge for gjennomgående administrative prinsipper og systemer, bistå med administrativ spisskompetanse på noen områder, ivareta tilsynsfunksjonen, og ellers konsentrere seg om det fagstrategiske ansvaret» Dersom en velger Modell B, Modell B2, og Modell C vil en desentralisering av administrative oppgaver være uunngåelig. Det vil være umulig ha en instituttstruktur uten lokal HR og økonomistøtte i disse modellene. Disse modellene vil og medføre en stor endring i organiseringen av de studieadministrative oppgavene.

130 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Dato Referanse 2014/18872/HHH Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Uttalelse fra ISH - Høring - framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet Staben ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH) har diskutert rapporten om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet (Aasen-rapporten) på instituttets årlige ansatteseminar september 2014 og i stabsmøter. Det er utfordrende å uttale seg konkret om de foreslåtte modellene og instituttets framtidige plass i dem. Dette fordi ISH ikke har fått en entydig plassering i forslagene instituttet er plassert inn på flere alternative steder, sammen med et ulikt antall instituttpartnere, med spørsmålstegn bak. Dette kan tolkes som at komiteen ikke har kommet fram til noe entydig råd mht. ISHs framtidige plassering. Vi kan velge å tolke dette som at ISH blir sett på som en mulig samarbeidspartner for mange, eller motsatt, at få av de andre instituttene vil ha interesse av våre fagområder. Med dette som utgangspunkt vil vi benytte anledningen til å fristille oss litt fra rapporten, og minne om at ISH svært sannsynlig vil bli berørt av den nasjonale SAKS-prosessen og en eventuell sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag. I høringsnotatet blir det understreket at SVT-fakultetets arbeid med framtidig instituttstruktur og den nasjonale prosessen med strukturering av UH-sektoren er to adskilte prosesser. Vi vil framheve at SAKS-prosessen kan få svært stor betydning for framtidig organisering og plassering av ISH. Høgskolens avdeling for helse- og sosialfag omfatter ca studenter og har en tilsvarende stor fagstab. Ved en eventuell sammenslåing vil det samlede fagmiljøet innen helse og sosial ved NTNU bli stort. Plasseringen av dette miljøet vil ikke bli et spørsmål bare for SVT-fakultetet. Vi mener derfor at diskusjonen bør stilles i bero til utfallet av SAKS-prosessen er kjent. Når dette er sagt, har vi følgende kommentarer til utvalgets forslag: Aasen-rapporten skisserer tre mulige prinsipper for gjennomføring av en omstrukturering av instituttene ved SVT-fakultetet: kunnskapsområdeprinsippet, disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet. ISH omtales i rapporten både som et institutt formet etter kunnskapsområdeprinsippet, og et disiplin- og tverrfaglig institutt (s. 32). For egen del vil vi tilføye Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 11, nivå 5, NTNU Hallgerd Hoff Helgetun 7491 Trondheim ish@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

131 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/HHH 2 av 3 at instituttets masterprogrammer for en stor del rekrutterer masterstudenter med profesjonsutdanning fra høgskolene. Fagområdene er i seg selv praksisnære og instituttet tilbyr utdanning som kan være akademisk påbygging på en profesjonsutdanning. Vi kan altså si at alle de tre prinsippene (eller egenskapene) kan brukes for å beskrive instituttet. Instituttet har gode forutsetninger for å kunne bidra til NTNUs tematiske satsinger, både Helse, velferd og teknologi (HEVET) og Bærekraftig samfunnsutvikling. Vi har ved flere anledninger fått bekrefta at den nåværende sammensetningen av instituttet har faglige fordeler. Sammenslåingen av områdene helsevitenskap og sosialt arbeid til ett institutt ble tilrådd etter en Nordisk evaluering av forskningsområdet sosialt arbeid i Evalueringen av fagområdene biologi, medisin og helsevitenskap gjennomført av Norges Forskningsråd i 2010/2011 konkluderte med det samme: «The panel finds that the Health Science unit and the Social Science unit of ISH should be further unified.» ( er, , s ). Ett av formålene med omstrukturering/sammenslåing av institutter er å få mer robuste fagmiljøer. For å bli robust trenger man fagmiljø av en viss størrelse. I dag opplever ISH å være en del av et robust og sterkt fagmiljø i utvidet forstand gjennom samarbeid med randsonen og andre institusjoner (hovedsakelig HiST). I diskusjoner om «robusthet» mener vi det er nødvendig å skille undervisning og forskning. En administrativ sammenslåing av institutter vil ikke automatisk gi robuste fagmiljøer som kan støtte de enkelte studieprogrammene. Forskning er mindre styrt av instituttgrenser og forskningsmiljøer kan bygges opp på tvers av instituttstruktur. ISH er villig til å arbeide for mer forskningssamarbeid på tvers av institutter ved SVT for å oppnå strategiske mål og bidra til de tematiske satsingsområdene. Vi har følgende kommentarer til de foreslåtte modellene: Modell A: Disiplin- og profesjonsbasert modell innebærer at SVT-fakultetet får 8 institutter. ISH er foreslått sammenslått med ISS, alternativt med SAN. I teksten er et også nevnt en mulig sammenslåing med NOSEB. Vi kan ikke se at modellen gir institutter med lik størrelse. Vi har oppfattet signaler om at en sammenslåing av ISS og ISH ikke er ønsket fra ISS sin side. Vi ser på vår side ikke noen faglig grunn til å slå ISH sammen med SAN. En sammenslåing av ISH og NOSEB kan være aktuell å diskutere, her finner vi faglige tilknytningspunkter. Dette vil imidlertid ikke gi større økonomisk handlingsrom og gevinsten kan bli borte i løpet av kort tid. Modell B: Konsolidert disiplin- og profesjonsbasert modell innebærer at SVT får fem institutter. ISØ, ISS, SAN, GEO og ISH slås sammen til ett stort institutt med 91 fast vitenskapelig tilsatte. Vi kan ikke se at man vil oppnå noe med å danne et så stort institutt. Dette vil mest sannsynlig måtte deles av administrative og faglige hensyn, og for å verne arbeidsmiljø og medvirkningsordninger. Vi hadde da fått et fjerde nivå. Modell B2: innebærer at de nevnte instituttene i stedet for ett stort kan danne to institutter. Her er ISH plassert enten sammen med ISØ og ISS eller med SAN og GEO. Vi kan ikke se at SAN og GEO er naturlige partnere for sammenslåing med ISH. Alternativet, ISØ og ISS, savner også en god grunngiving. Vi har for lite kunnskap om de andre instituttenes faglige aktiviteter, men vi vet at mange av disse akkurat som ISH er i en økonomisk presset situasjon. Vi er usikre på om dette vil gi gevinst.

132 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/HHH 3 av 3 Modell C: Integrert disiplin- og profesjonsmodell innebærer samling av økonomimiljøene, samling av ped/utdanningsmiljøene og at ISH enten legges sammen med PSY eller i et samfunnsfaglig disiplininstitutt sammen med ISS, SAN, GEO og NOSEB. Dette er den modellen som henger logisk best sammen. Utvalget anbefaler imidlertid ikke denne modellen. Argumentasjonen for dette er uklar, men ser ut til å være basert på manglende synergi mellom ISØ og IØT. Uansett utfall av prosessen vil vi understreke at staben ved ISH ønsker en tydelig og synlig forankring i samfunnsvitenskapene. Den samfunnsvitenskapelige tilhørigheten er en viktig del av den faglige identiteten ved forskningsmiljøene ved instituttet. Oppsummert: 1. ISH ønsker å beholde helsevitenskap og sosialt arbeid organisert i samme institutt. 2. ISH ønsker å forbli organisert under et samfunnsvitenskapelig fakultet. 3. SAKS og eventuell sammenslåing med HiST blir avgjørende for ISHs framtidige organisering og plassering, og SVT-fakultetets prosess bør avvente utfallet av SAKS.

133 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2014/18872/CGA Notat Til: Dekan Kopi til: Fra: Instituttstyret for Program for lærerutdanning Høringssvar: Framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet Instituttstyret for Program for lærerutdanning viser til fakultetets høringsinvitasjon om Aasenutvalgets innstilling til framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet og sender med dette styrets samlede høringssvar. Instituttstyret er enige i utvalgets beskrivelse av utfordringene knyttet til mange små, heterogene institutter og ønsker velkommen en endring i organiseringen av nivå tre ved SVT-fakultet. I vår høringsuttalelse argumenterer vi imidlertid mot en sammenslåing av instituttene PED, IVR og PLU. I tillegg diskuterer vi en alternativ løsning angående plasseringen av det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU. SAKS betydning for lærerutdanningen ved NTNU Med bakgrunn i de pågående prosessene ved NTNU som følge av regjeringens oppdragsbrev om framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren (SAKS), går Aasenutvalget langt i å anbefale at SVT venter med å avgjøre organiseringen av nivå tre til etter at eventuelle organisatoriske endringer knyttet til SAKS-prosessen er behandlet av NTNUs sentrale ledelse (s.29). Vi støtter Aasenutvalgets vurdering, og vi vil sterkt fraråde avgjørelser knyttet til framtidig instituttstruktur ved fakultetet før NTNU har konkludert i arbeidet med SAKS NTNU og høgskolene i regionen har startet arbeidet med regjeringens oppdragsbrev om framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren (SAKS). Institusjonene gir signaler om at de ønsker et tettere samarbeid, blant annet knyttet til lærerutdanning. Styret tolker signalene dithen at vi innen kort tid vil ha en nærmere kobling til lærerutdanningene i regionen, enten i form av et tett samarbeid om lærerutdanning eller en fusjon mellom NTNU og høgskolene. Styret ser en sammenslåing med høgskolenes lærerutdanninger som sannsynlig og ønskelig av to årsaker. For det første har PLU et bredt sammensatt fagmiljø, som er avgjørende for å kunne gi Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 7491 Trondheim E-post: Jonsvannsveien 82, Trondheim Charlotte Gaertner postplu@plu.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

134 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/CGA 2 av 3 lærerutdanning i den brede fagporteføljen ved NTNU. Den faglige bredden fører imidlertid til små og sårbare fagmiljø. PLU står daglig overfor utfordringer knyttet til denne sårbarheten, både innen forskning og undervisning. En sammenslåing eller et tettere samarbeid med høgskolene vil medføre større og mer slagkraftige fagmiljø, som vil kunne styrke lærerutdanningen med tanke på både forskning og undervisning. Den andre årsaken knytter seg til ressursbruk i lærerutdanningen. Innføringen av en femårig grunnskolelærerutdanning (GLU), som høgskolene i dag leverer, kan være starten på en større endring av norsk lærerutdanning. Når femårig GLU med masterutdanning for årstrinn innføres i 2017, vil den være svært lik dagens 5-årige integrerte lektorutdanning. Å opprettholde to så like utdanninger er ressurskrevende. Det er derfor nærliggende å forvente at dagens to lærerutdanninger innrettet mot trinnene 5 13 på sikt vil bli slått sammen til en integrert lærerutdanning. En utvidelse av det utdanningsvitenskapelige fagmiljøet ved NTNU gjennom en sammenslåing med høgskolene aktualiserer opprettingen av et eget utdanningsvitenskapelig fakultet ved NTNU. Dersom et nyetablert institutt må splittes igjen, vil det innebære en ytterligere omstilling med den slitasje det medfører for fagmiljøene. På grunnlag av dette anbefaler instituttstyret å beholde skillet mellom lærerutdanning og disiplinfag i organisasjonsmodellen. Sør-Trøndelag fylkeskommune fremhever at de ønsker et bedre samarbeid mellom instituttene PSY, PLU, PED og IVR. Disse representerer fagområder med en kompetanse skoleeiere bruker i videregående opplæring, og som de ser at de kommer til å bruke i enda større grad fremover. Både når det gjelder videreutdanning, etterutdanning og FOU-arbeid knyttet til virksomheten i hele organisasjonen i videregående opplæring. Utfordringene med rekruttering av kompetanse, gjennomføring for ulike elevgrupper, tiltak for bedre læringsmiljø, psykisk og fysisk helse blant elever er noen av de områder fremtidens skole vil ha fokus på. Her vil det kreve samarbeid både mellom utdanningsinstitusjonene og skoleeiere, utdanningsinstitusjonene og arbeidsmarkedet. Også mellom de ulike institutt der kompetansen finnes vil det være nødvendig med mer samarbeid. Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker større tverrfaglighet i tilbudene ved SVT-fakultetet. Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker en lærerutdanning som ivaretar et bredt perspektiv på lærerprofesjonen, og dette krever et fagmiljø som kan bidra til det gjennom tverrfaglighet og samarbeid med ulike institutt. Dette vil styrke lærerprofesjonen. På grunnlag av dette anbefaler PLUs styre å beholde skillet mellom lærerutdanning og disiplinfag i organisasjonsmodellen og vente med eventuelle sammenslåinger innenfor utdanningsvitenskapelige miljøer inntil vi vet mer om resultatene av SAKS. Uansett organisasjonsmodell vil fremtidige utfordringer kreve at man legger til rette for tett samarbeid mellom de nevnte fagmiljøer. Disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet bør legges til grunn for organiseringen av nivå tre Vi stiller oss bak utvalgets vurderinger knyttet til utfordringene som følger med dagens organisering med flere små og heterogene institutter, men at en endring i instituttstrukturen alene ikke kan løse disse utfordringene. Vi ser at utvalget argumenterer godt for valget av prinsipper for ny organisering,

135 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/CGA 3 av 3 og vi støtter utvalgets anbefaling om å legge en kombinasjon av disiplin- og profesjonsprinsippet til grunn for organiseringen av nivå tre. Imidlertid er vi sterkt kritiske til utvalgets avsluttende anbefaling om å slå sammen PED, PLU og IVR. Det er et tydelig skille mellom lærerutdanning og pedagogikk som disiplinfag. Vi frykter at en sammenslåing med PED og IVR vil kunne svekke profesjonsaspektet i PLUs studier. Vi mener tvert imot at en styrking av relevans og kvalitet i PLUs utdanninger best kan ivaretas ved å rendyrke lærerutdanningsperspektivet i et eget institutt for lærerutdanning, hvor sammenhengen mellom fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring vektlegges. PLUs utdanninger vil ha de beste rammevilkår i et institutt som har en tydelig identitet i profesjonsfaget. Alternative modeller: Unipeds framtid ved NTNU Fagområdet universitetspedagogikk (Uniped) representerer en fakultetsoverskridende virksomhet innad i hele NTNU. Ved en endring av instituttstrukturen ved fakultetet kan det være aktuelt å vurdere en annen organisatorisk plassering av den universitetspedagogiske virksomheten ved NTNU. Det viktigste for Unipeds virksomhet er ikke den organisatoriske plasseringen, men at fagmiljøets rammevilkår gir strategisk nærhet til NTNUs sentrale ledelse og utdanningsledelsen ved hvert enkelt fakultet. Hvilken plassering som best kan fremme kvalitet og relevans i Unipeds forskning, utdanning og formidling, bør være gjenstand for vurdering etter at ny instituttstruktur ved SVTfakultetet er vedtatt. Med vennlig hilsen Dag Atle Lysne Instituttleder/Leder for PLUs styre

136 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Program for lærerutdanning Dato Referanse 2014/18872/CGA Notat Til: Dekan Kopi til: Fra: Program for lærerutdanning Høringssvar: Framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet Program for lærerutdanning viser til fakultetets høringsinvitasjon om Aasenutvalgets innstilling til framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet og sender med dette instituttets samlede høringssvar. Program for lærerutdanning er enige i utvalgets beskrivelse av utfordringene knyttet til mange små, heterogene institutter og ønsker velkommen en endring i organiseringen av nivå tre ved vårt fakultet. I vår høringsuttalelse argumenterer vi imidlertid mot en sammenslåing av instituttene PED, IVR og PLU. I tillegg diskuterer vi en alternativ løsning angående plasseringen av det universitetspedagogiske miljøet ved NTNU. SAKS betydning for lærerutdanningen ved NTNU Med bakgrunn i de pågående prosessene ved NTNU som følge av regjeringens oppdragsbrev om framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren (SAKS), går Aasenutvalget langt i å anbefale at SVT venter med å avgjøre organiseringen av nivå tre til etter at eventuelle organisatoriske endringer knyttet til SAKS-prosessen er behandlet av NTNUs sentrale ledelse (s.29). Vi støtter Aasenutvalgets vurdering, og vi vil sterkt fraråde avgjørelser knyttet til framtidig instituttstruktur ved fakultetet før NTNU har konkludert i arbeidet med SAKS. NTNU og høgskolene i regionen har startet arbeidet med regjeringens oppdragsbrev. Institusjonene gir foreløpig signaler om de ønsker et tettere samarbeid, blant annet knyttet til lærerutdanning. PLU tolker signalene dithen at vi innen kort tid vil ha en nærmere kobling mellom lærerutdanningene i regionen, enten i form av et tett samarbeid om lærerutdanning eller en fusjon mellom NTNU og høgskolene. PLU ser en sammenslåing med høgskolenes lærerutdanninger som sannsynlig og ønskelig av to årsaker. For det første har PLU et bredt sammensatt fagmiljø, som er avgjørende for å kunne gi lærerutdanning i den brede fagporteføljen ved NTNU. Den faglige bredden fører imidlertid til små Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 7491 Trondheim E-post: Jonsvannsveien 82, Trondheim Charlotte Gaertner postplu@plu.ntnu.no Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

137 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/CGA 2 av 3 og sårbare fagmiljø. PLU står daglig overfor utfordringer knyttet til denne sårbarheten, innen forskning så vel som undervisning. En sammenslåing eller et tettere samarbeid med høgskolene vil medføre større og mer slagkraftige fagmiljø, som vil kunne styrke lærerutdanningen med tanke på både forskning og undervisning. Den andre årsaken knytter seg til ressursbruk i lærerutdanningen. Innføringen av en femårig grunnskolelærerutdanning (GLU), som høgskolene i dag leverer, kan være starten på en større endring av norsk lærerutdanning. Når femårig GLU med masterutdanning for årstrinn innføres i 2017, vil den være svært lik dagens femårige integrerte lektorutdanning. Å opprettholde to så like utdanninger er ressurskrevende. Det er derfor nærliggende å forvente at dagens to lærerutdanninger innrettet mot trinnene 5 13 på sikt vil bli slått sammen til en integrert lærerutdanning. En utvidelse av det utdanningsvitenskapelige fagmiljøet ved NTNU gjennom en sammenslåing med høgskolene aktualiserer opprettingen av et eget utdanningsvitenskapelig fakultet ved NTNU. Dersom et nyetablert institutt må splittes igjen, vil det innebære en ytterligere omstilling med den slitasje det medfører for fagmiljøene. På grunnlag av dette anbefaler PLU å beholde skillet mellom lærerutdanning og disiplinfag i organisasjonsmodellen. Disiplinprinsippet og profesjonsprinsippet bør legges til grunn for organiseringen av nivå tre Vi stiller oss bak utvalgets vurderinger knyttet til utfordringene som følger med dagens organisering med flere små og heterogene institutter, men at en endring i instituttstrukturen alene ikke kan løse disse utfordringene. Vi ser at utvalget argumenterer godt for valget av prinsipper for ny organisering, og vi støtter utvalgets anbefaling om å legge en kombinasjon av disiplin- og profesjonsprinsippet til grunn for organiseringen av nivå tre. Imidlertid er vi sterkt kritiske til utvalgets avsluttende anbefaling om å slå sammen PED, PLU og IVR. Det er et tydelig skille mellom lærerutdanning som profesjonsfag og pedagogikk som disiplinfag. Vi frykter at en sammenslåing med PED og IVR vil kunne svekke profesjonsaspektet i våre studier. Vi mener tvert imot at en styrking av relevans og kvalitet i våre utdanninger best kan ivaretas ved å rendyrke lærerutdanningsperspektivet i et eget institutt for lærerutdanning, hvor sammenhengen mellom fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring vektlegges. Våre utdanninger vil ha de beste rammevilkår i et institutt som har en tydelig identitet i profesjonsfaget. Alternative modeller: Unipeds framtid ved NTNU Fagområdet universitetspedagogikk (Uniped) representerer en fakultetsoverskridende virksomhet innad i hele NTNU. Ved en endring av instituttstrukturen ved fakultetet kan det være aktuelt å vurdere en annen organisatorisk plassering av den universitetspedagogiske virksomheten ved NTNU. Det viktigste for Unipeds virksomhet er ikke den organisatoriske plasseringen, men at fagmiljøets rammevilkår gir strategisk nærhet til NTNUs sentrale ledelse og utdanningsledelsen ved hvert enkelt fakultet. Hvilken plassering som best kan fremme kvalitet og relevans i Unipeds forskning, utdanning og formidling, bør være gjenstand for vurdering etter at ny instituttstruktur ved SVTfakultetet er vedtatt.

138 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/CGA 3 av 3 Medvirkningsprosessen ved instituttet Høringsinvitasjonen ble lagt fram for instituttets ledermøte sammen med plan for medvirkning 23. september Ledermøtet godkjente planen for medvirkning. Høringsprosessen er gjennomført etter planen: 24. september: Høringsinvitasjon og plan for medvirkning ble sendt ut (melding på Innsida og e-post til alle ansatte). 2. oktober: Fakultetsledelsens møte med ansatte ved PLU oktober: Møter i faggruppene. 14. oktober: Faggruppelederne ble invitert til møte med instituttleder om innspill til instituttets høringsuttalelse. 15.oktober: Instituttets interne frist for skriftlige innspill til instituttets høringsuttalelse. 21.oktober: Utkast til høringsuttalelse ble oversendt til ledermøtet og styret med invitasjon om ytterligere innspill. 21. oktober: Høringsutkast lagt frem og diskutert på ledermøtet. 22. oktober: Siste mulighet for innspill til høringsuttalelse. 24. oktober: Endelig høringsuttalelse oversendt fakultetet. Med vennlig hilsen Dag Atle Lysne Instituttleder

139 1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Dato Referanse 2014/18872/ALV Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Institutt for samfunnsøkonomi Svar fra ISØ - Høring - Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet Det vises til fakultetets invitasjon, datert 19.sept 2014, til høring om Innstilling fra instituttstrukturutvalget (utvalget) av 5.sept De ansatte ved ISØ har medvirket til dette høringssvaret gjennom allmøte (utvidet ledermøte), fellesmøte med dekan og individuelle samtaler. Det er også informert om at den enkelte har anledning til å sende uttalelse direkte til dekan. Modeller for framtidig organisering av fagøkonomiske forskningsmiljøer i Trondheim For ISØs del kan fakultetets framtidige instituttstruktur vanskelig drøftes separat fra den pågående SAKSprosessen i UH-sektoren. Det synes klart av arbeidsgrupperapportene fra SAKS-sekretariatet ved NTNU, og av Rektors orientering på instituttledermøte den 23.sept, at det er aktuelt med sammenslåing av de fagøkonomiske miljøene ved NTNU og HIST. Per dags dato er dermed følgende alternativer skissert som framtidig organisatorisk ramme for den forskning, undervisning og formidling som ISØ forestår i dag: 1. Sammenslåing med Handelshøyskolen i Trondheim (HHiT) og/eller IØT. Instituttstrukturutvalget drøfter kort en sammenslåing av bare ISØ og IØT (modell C), men anbefaler ikke dette. 2. ISØ består som selvstendig institutt som en del av SVT-fakultetet. Dette er foreslått som en del av modell A i utvalgets innstilling. Dette alternativet legger til rette for at ISØ kan ta opp i seg enkeltmiljøer fra andre institutt, som diskutert nærmere under. 3. ISØ blir en del av et stort samfunnsvitenskapelig disiplininstitutt, som skissert i utvalgets modell B. 4. ISØ blir slått sammen med ISS, foreslått i utvalgets modell B 2. ISØ mener at en løsning som bygger på alternativ 1 over gir best muligheter for at det fagøkonomiske miljøet skal kunne gi et vesentlig bidrag til NTNUs ambisjon om å bli et internasjonalt fremragende universitet. De tre miljøene har allerede i dag hver for seg veletablerte studieprogram og internasjonalt gode forskere og forskergrupper, men det er gode muligheter for at en fusjon vil kunne øke både slagkraft og robusthet i den økonomiske forskning og utdanning ved NTNU. Vi tror også at denne løsningen gir vårt fagmiljø bedre muligheter til å støtte opp om NTNUs hovedprofil enn tilfellet er i dag, og enn det som vil være tilfelle med instituttstrukturutvalgets modeller. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 5, NTNU Anne Larsen Viken 7491 Trondheim econ@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

140 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/ALV 2 av 3 Sett fra ISØs perspektiv er økt robusthet et vesentlig mer sannsynlig utfall av konstellasjonen ISØ/HHiT/IØT enn av de modeller som instituttstrukturutvalget foreslår. Etter vårt syn har utvalget lagt til grunn en nokså snever tolkning av faglig robusthet, hvor man primært legger til grunn størrelse på studieprogram eller fagmiljø. En vanlig forståelse av robusthet er evne til å motstå en uforutsett forstyrrelse. Det kan f.eks. være uventet avgang i faglig stab, eller brå skift i søkning på studieprogram. Homogene fagmiljø vil lettere kunne håndtere slike endringer enn heterogene fagmiljø selv om sistnevnte skulle bestå av mange personer. Mandat, mandattolkning og prinsipper ISØ støtter utredningens utgangspunkt om at det må stilles spørsmål ved om dagens organisering av SVTfakultetet bidrar til forskning og utdanning på høyt nivå, og om fakultetet i tilstrekkelig grad støtter og styrker NTNUs profil og målsetninger. SVTs oppgaver og «samfunnsoppdrag» kan kort beskrives som å sørge for forskning, undervisning og formidling av høy internasjonal kvalitet. Utvalgets mandat kan i hovedsak forstås som å foreslå en instituttstruktur som bidrar til at disse målene nås. ISØ er enig i at dette er et riktig utgangspunkt. Det er imidlertid vanskelig å kjenne igjen dette grunnleggende prinsippet i utvalgets drøfting av dets egne modeller. I stedet legger utvalget vekt på begreper som faglige synergier, fakultetet som strategisk kunnskapsaktør, parallelle fagmiljø og stordriftsfordeler. Utvalget har ikke definert eller presisert hva det legger i disse begrepene, eller hvordan de knyttes til forskning, undervisning og formidling av høy kvalitet. Dette spranget mellom grunnleggende mål for virksomheten, og de kriterier utvalget legger til grunn i sin diskusjon medfører, etter vårt syn, at utvalgsinnstillingen har begrenset verdi. Instituttstrukturutvalgets modeller I det følgende vil vi gi våre synspunkter på hvordan modellene som utvalget presenterer vil påvirke kvalitet og relevans i ISØs forskning, utdanning og formidling. Modell B og B 2 Som nevnt over innebærer disse modellene at ISØ blir en del av et stort disiplininstitutt. I modell B vil et slikt institutt bestå av dagens GEO, ISH, ISS og SAN, i tillegg til ISØ. Utvalgets viktigste argument for modell B synes å være at den gir «robuste fagmiljø og kritisk masse.» Svakhetene i utvalgets innstilling kommer kanskje klarest til uttrykk i dets diskusjon av modell B. Utvalget hevder at modellen gir robuste fagmiljø uten å drøfte hvordan og hvorfor dette vil skje. Vi er uenige i at denne løsningen vil gi et robust samfunnsøkonomisk fagmiljø. Løsningen betyr at vi blir en del av et institutt med uklar faglig profil, som vil være dominert av andre faggrupper enn samfunnsøkonomer. Dette vil være en betydelig ulempe i konkurransen om studenter. Det vil også være svært krevende å rekruttere fagøkonomer til et institutt med uklar samfunnsøkonomisk profil og betydning. Vi kjenner ikke til samfunnsøkonomiske universitetsmiljøer med høy kvalitet og relevans som inngår i slike tverrfaglige institutter. Utvalget hevder også at modell B vil gi «økonomisk handlingsrom og færre parallelle fagmiljø.» Heller ikke her legger utvalget fram analyser som underbygger en slik konklusjon. Vi vil anta at (økt) økonomisk handlingsrom er basert stordriftsfordeler, men det er ingen analyser eller diskusjon av hvordan dette skal realiseres. Der er ingen parallelle økonomiske fagmiljø i de instituttene vi er foreslått fusjonert med i modellene B og B2. Utvalget begrunner modell B2 med faglige/metodiske tangeringspunkter mellom ISS og ISØ. Det er uklart for oss hvilke tangeringspunkter utvalget her henviser til. Utvalgets egen oversikt over faglig bredde i forskningen viser ingen felles fagområder mellom ISS og ISØ. Når det gjelder undervisning, samarbeider de to instituttene om bachelorprogrammet i politisk økonomi. Dette er samarbeidet har dessverre ikke vært spesielt vellykket; se for eksempel studieprogramrapporten for Etter vår vurdering vil modellene B og B2 begge svekke den undervisning, forskning og formidling som ISØ bedriver i dag. Vi tror det er betydelig risiko for at disse modellene vil bety at vårt fag ved NTNU over tid vil reduseres og kanskje dø ut. Dette er det motsatte av robusthet.

141 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/ALV 3 av 3 Modell C Modell C vil bety at ISØ slås sammen med IØT. Utvalget anbefaler ikke denne løsningen, med begrunnelsen at det er «få faglige synergier mellom ISØ og IØT». Vi er enig i at det er begrenset faglig parallellitet mellom ISØ og IØT i dag. Det er likevel underlig at utvalget framhever faglige tangeringspunkter mellom ISØ og ISS (modell B2), mens man mener at det ikke er slik tangering mellom ISØ og IØT. Utvalgets oversikt over faglig bredde i forskningen viser at sistnevnte institutter begge forsker i finans, og det er eksempler sampublisering mellom forskere på ISØ og IØT. I samarbeid med HHiT står ISØ og IØT i dag bak fakultetets toårige master i finansiell økonomi. Dette har vært et vellykket studieprogram med mange søkere per studieplass, og med god mottakelse i arbeidsmarkedet. Vi er enig med utvalget i at modell C kan gi utfordringer knyttet til ulike fagkulturer, men vil bemerke at slike kulturforskjeller nok vil utjevnes over tid. Modell A I dette alternativet forblir ISØ et selvstendig institutt som en del av et omorganisert SVT-fakultet. Vi registrerer at utvalget ikke vurderer ISØ som aktuelt for sammenslåing med fakultetets tverrfaglige enheter. Vi støtter denne vurderingen. Alternativ modell - ISØ gis ansvar for kvantitativ metodeopplæring I fakultetets høringsinvitasjon bes det om tilbakemelding på alternative modeller som ikke er diskutert av utvalget, inkludert muligheten for å splitte miljøer som i dag er på samme institutt. Blant utvalgets mer konkrete eksempler på mulighet for økt robusthet er felles metodeopplæring. Vi er enig i at fakultetets utdanningstilbud i metode kan løftes fram og strammes opp. Det vil også bidra til å støtte opp under NTNUprofilen, som fakultetets forslag til ny strategiplan framhever som viktig. En naturlig respons på dette kan være å samle ressurser og ansvar for metodeopplæring på ett institutt. ISØ har det største fagmiljøet og det bredeste kurstilbudet i kvantitativ metode på fakultetet. Utvalgets påpekinger om metodeopplæring vil kunne ivaretas ved at ISØ blir gitt ressurser og ansvar for utdanningen i kvantitativ metode for de samfunnsvitenskapelige disiplinene. Dette kan håndteres innenfor rammen av utvalgets modell A, med det tillegg at ISØ tilføres de ressurser som i dag er knyttet til metodeopplæring ved fakultetets øvrige disiplininstitutter. Vi starter gjerne en dialog med fakultetet om dette. Konklusjon ISØ er enig i utgangspunktet for utredningen og mener at mandatet ga en riktig forståelse av hva som er fakultetets kjerneoppgaver. Vi er også enig i utvalgets understreking av at sterke vitenskapelige disipliner må ligge til grunn for fakultetets organisering. Dessverre kjenner vi ikke igjen disse grunnleggende målsettinger og prinsipper i utvalgets diskusjon av alternative organisasjonsmodeller. Vi tror at det fagøkonomiske miljøet ved NTNU kan styrkes betydelig ved en sammenslåing med HHiT. Dersom dette alternativet ikke lar seg realisere vil vi klart foretrekke modell A. Denne åpner for at ISØ kan gis ansvar for fakultetets samlede kurstilbud i kvantitative samfunnsvitenskapelige metoder. ISØ er meget skeptisk til å bli del av et stort, tverrfaglig disiplininstitutt, og frykter at en slik løsning vil gjøre det vanskelig å opprettholde et samfunnsøkonomisk fagmiljø ved NTNU. Vennlig hilsen Egil Matsen instituttleder

142 1 av 4 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Dato Referanse 2014/18872/WSK Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Svar fra IVR høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet I høringsuttalelsen fra IVR gis tilbakemeldinger på de spørsmål som Dekan reiser på bakgrunn av rapporten fra utvalget som har utredet fremtidig instituttstruktur ved SVT-fakultetet. Høringen starter med å gjøre rede for hvordan medvirkning er ivaretatt ved IVR i prosessen for at spørsmål om fremtidig instituttstruktur kan belyses bredest mulig. Medvirkning ved IVR : Flertallet av ansatte ved IVR var til stede da utvalgets leder presenterte rapporten : IVR-møte der vi diskuterte foreløpige synspunkter på innholdet i rapporten og mulige konsekvenser for eget institutt : Utvidet ledergruppemøte ved IVR. Ansatte jobbet i grupper og i plenum, sammen med studentrepresentanter og eksterne medlemmer, med punktene Dekan reiser i Invitasjon til høring. De skriftlige innspillene dannet grunnlag til et første utkast til høring fra IVR : Ledergruppen tar utgangspunkt i skriftlige innspill fra Utvidet ledergruppe og utarbeider første utkast til høring fra IVR : Utkast til høring sendes ut til ansatte med invitasjon om ytterligere innspill : Innspillene fra ansatte inkluderes i høringsuttalelsen. Tilbakemelding på tre punkter reist i Invitasjon til høring I fortsettelsen gis tilbakemelding på de punkter som reises i Invitasjon til høring. I høringssvaret fra IVR gir vi ingen fullstendig presentasjon av IVRs fagområder, men trekker inn relevante forhold vedrørende IVRs faglige profil og virke i den argumentasjonen som føres inn mot punktene som Dekan ønsker synspunkter på. Forslaget til SVT-fakultets strategi har også inngått som underlag for arbeidet med høringsuttalelse ved IVR, og i teksten trekkes det også linjer til denne. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Paviljong B, 1. etasje Wenche Salomonsen ivr@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks King Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

143 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse / 2 av 4 1. Prinsippene som er lagt til grunn for faglig organisering, inkludert muligheten for fakultetsinterne senteretableringer for ivaretakelse og utvikling av prioriterte kunnskapsområder. IVR deler ikke utvalgets syn på at fagområdet kan skrives frem som kunnskapsområde. Instituttet har en identitet som et interdisiplinært institutt og ser det som begrensende og lite fremtidsrettet å dele inn i kun disiplin og profesjon. Mens voksnes læring/rådgivning er et tverrvitenskapelig fagområde i internasjonal sammenheng, velger utvalget betegnelsen kunnskapsområde. På bakgrunn av dette mener IVR at prinsippene som legges til grunn for organisering i utredningen, er uheldig og begrensende. Konklusjonene om sammenslåinger synes ikke å være utledet og fremstår dermed heller ikke som en naturlig konsekvens av teksten i utredningen. Vi merker oss for øvrig at man i rapporten fra instituttstrukturutvalget omtaler kunnskapsområdeprinsippet som forankret i «relevansargumentet» (Aasen 2014: 15). Senere i rapporten omtaler man dette prinsippet som uegnet for organisering av grunnenhetene (noe som impliserer en nedleggelse av IVR). Dette synspunktet støttes av dekanen i høringsbrevet. Med dette svekkes tenkning som bygger på relevans i SVTs organisasjon. Dette med bakgrunn i at instituttstruktur må regnes som fakultetets mest sentrale organisasjonsstruktur. I denne sammenhengen kan det være på sin plass å påpeke at relevansbegrepet bærer ulike betydninger. En betydning favner den kortsiktige relevansen som er viktige i øyeblikket og som skifter med endringer i politiske og samfunnsmessige forhold. En annen betydning favner relevans i et langsiktig perspektiv, som et vedvarende element i samfunnsutvikling og dermed viktig som grunnlag for kunnskapsutvikling (kunnskap for et bedre samfunn). Både rådgiving og voksnes læring har lange tradisjoner og er særlig relevant i det moderne samfunn. Eksempelvis har rådgiving og voksnes læring eksistert som fagområder i Norge i over 40 år. Fagområdene har hatt relevans og er bygd som tverrvitenskapelige områder gjennom mange år og IVR fremstår i dag som et interdisiplinært institutt. Mht relevans fyller IVR begge betydningene. IVR imøtekommer relevans i forhold til det kortsiktige relevansbehovet innen politikk og samfunn. Det er likevel kunnskapssamfunnets utfordringer knyttet til livslang læring og omstilling og relevans som kontinuitet, som er omdreiningspunktet i IVRs faglighet. Relevans som kortsiktig og som kontinuitet er nettopp det som studentene fremhever som særdeles meningsfullt i utdanningsprogrammene. Vi vil påpeke at nettopp «relevans» er valgt ut som et av tre overordnede mål i utkast til Strategi for SVT-fakultetet. I IVRs gjeldende strategiplan er relevans et gjennomgående tema. I instituttets visjon understrekes det et IVR skal ha «tydelig relevans for forskere, studenter, praktikere og andre samfunnsaktører som har interesser på feltet» (sitat). Med bakgrunn i dette er vi selvsagt positive til at relevans er valgt som et overordnet mål i SVTs kommende strategi. Vi er imidlertid av den oppfatning at vilkårene for å ivareta relevans og tverrfaglighet i både forskning og undervisning ved SVT vil svekkes når dette oppheves som (sentralt) organisatorisk grunnlagsprinsipp. Vi ønsker å ha en dialog med dekanen om hvordan dette kan ivaretas i en framtidig grunnstruktur som eventuelt organiseres ut fra prinsippene disiplin og profesjon. Den tette sammenhengen mellom forsking og undervisning, tanken om forskningsbasert undervisning, gjør at senterdannelser og andre prinsipp der man deler opp forskningsaktivitet og undervisningsaktivitet, neppe kan ivareta denne relevansen.

144 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse / 3 av 4 2. I hvilken grad og på hvilken måte kan organisatoriske endringer bidra til å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling i de ulike fagmiljøene? I hvilken grad kan ny organisering øke muligheten til faglig-strategisk styring i lys av framtidige rammebetingelser i forsknings- og utdanningssektoren mer overordnet? Vi ber om at en her eksplisitt relaterer diskusjonen til de ulike modellene som utvalget presenterer Av de modellene til ny struktur som foreslås, mener IVR at en organisering etter Modell B (NOSEB, IVR og Pedagogisk institutt) muligens kan ha potensial for å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling. I tillegg vil IVR foreslå at andre tverrfaglige miljøer, som Eksperter i team kan være aktuell i denne modellen. IVR ser ikke positivt på utvalgets endelige konklusjon som innebærer anbefaling om sammenslåing av IVR, Pedagogisk institutt og PLU. Ny organisering innebærer større fagmiljøer med mulige potensial for faglig- strategisk styring, men samtidig innebærer sammenslåinger også fare for å miste den kollektive kraften IVR møysommelig er i gang med å opparbeide etter forrige organisasjonsendring (opprettelse av IVR). IVR ser det slik at den indre kollektive kraften i et miljø er en forutsetning for reelt å kunne lykkes i vårt fagligstrategisk arbeid innen forskning og undervisning. Modell B og B2; NOSEB, IVR og Pedogisk institutt Målsettingen med ny organisering er å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling. Et kjernespørsmål som ikke utledes i utredningen er hvordan fagmiljøer gjensidig kan berike hverandre. IVR ser det slik at Modell B og B2 muligens kan åpne for å berike den tverrfaglige forskningen og undervisningen ved IVR samtidig som faglig fokus på livslang læring, uformell læring og rådgiving kan videreutvikles. Livslang læring innebærer læring som klart overskrider opplæring og IVR er opptatt av mangfold av læringskontekster samt rådgiving gjennom et livslangt perspektiv. Vi ser det slik at IVR er opptatt av mangfoldet av læringskontekster i større grad enn Pedagogisk institutt. IVR har fokus på fasilitering av læring, endring og kompetanse i et livslangt perspektiv på ulike arenaer og nivåer (individnivå, gruppenivå og organisasjonsnivå). IVR ser det slik at NOSEBs fagprofil eventuelt kan komplementere IVRs profil ved at de har fokus på kultur, oppvekst, barndom, og ser ut til å samsvare med IVRs tilnærming til læringskontekster og læring som noe mer en opplæring. IVR ser det også som positivt at NOSEB har omfattende internasjonal aktivitet gjennom forskningsnettverk, forskningsprosjekter og internasjonalisering av studier. Modell C IVR ser imidlertid ikke samme potensial for bedring av kvalitet i forskning, undervisning og formidling gjennom en sammenslåing med PLU. PLU er en profesjonsutdanning for lærere og har naturlig nok fokus på det formelle utdanningsløpet. IVR er opptatt av læring og rådgivning utenfor det tradisjonelle utdanningssystemet, dvs. læring som fenomen for ulike grupper i ulike livsfaser og i ulike samfunnsmessige kontekster. Vi har dermed også et annet nedslagsfelt når det gjelder samfunnsmessig relevans av våre utdanningsprogram og forskningsaktivitet. De to fagmiljøene synes å ha svært ulike mandat og orientering av forskning og undervisning. PLU har fokus inn mot profesjon mens IVR har et livslangt og livsvidt perspektiv på læring og rådgivning. Det innebærer et særlig fokus på den ikke-formaliserte læringen i arbeids-, hverdags- og samfunnsliv og rådgiving knyttet til endring, utvikling og innovasjon. På bakgrunn av dette kan ikke

145 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse / 4 av 4 IVR se hvordan en sammenslåing med PLU kan representere en faglig styrking av våre utdanningsprogram og forskning. IVR er i dag et unikt miljø både nasjonalt og internasjonalt. IVR både forsker på voksnes læring og rådgivning og tilbyr utdanning på master- og bachelornivå. IVR har et spesielt mandat til å videreutvikle miljøet slik at det kan fortsette å bidra med aktuell kunnskap som gir våre kandidater en grundig og bred kompetanse i å fortolke og møte samfunnsutfordringer knyttet til læring og rådgivning i et moderne samfunn i stadig endring. I diskusjoner om de presenterte modellforslagene ved IVR har det framkommet synspunkter om at en sammenslåing mellom IVR og PLU kan ha negative faglige og trivselsmessige konsekvenser. Det er også uttrykt lav motivasjon for en sammenslåing der PLU inngår. Det har vært pekt på fravær av faglig, felles identitet og en stor usikkerhet med hensyn til muligheten for å opprettholde instituttets faglige utvikling og synlighet for omverden i en organisering der PLU inngår. 3. Alternative modeller som ikke er diskutert av utvalget. Det kan for eksempel inkludere muligheten for å splitte miljøer som i dag er på samme institutt. Her vil IVR peke på muligheten for å utvide Modell B og B2. For eksempel kan det vurderes om Eksperter i team kan bli en del av Modell B og B2. En slik utvidelse vil kunne styrke tverrfaglighet og samfunnsrelevans, i første omgang i forhold til eksisterende studieporteføljer ved IVR og Pedagogisk institutt. Slik synliggjøring av tverrfaglighet og relevans i utdanningsprogrammene synes å være i samsvar med NTNUs strategi og SVTs forslag til strategiplan. Kvaliteten i utdanning vil kunne styrkes gjennom den felles fasilitator-dimensjonen, som også står sterkt innen rådgiving ved IVR. Her kan det vises til RAD3700, som allerede er et samarbeid mellom IVR og EiT. EiT synes å legge samme filosofi til grunn for studentarbeid i utdanningsprogrammene. På sikt vil EiT kunne bidra til å styrke samfunnsrelevansen i så vel forskning og formidling som i undervisning. Det kan også nevnes at EiT har henvendt seg til IVR tidligere. Også NTNU sentralt, ved prorektor for utdanning, har tatt uformell kontakt og nevnt en slik organisatorisk løsning (en slik løsning reiser også problemstillinger ut over det faglige). Unipeds undervisning kan eventuelt også i til en viss grad forståes innen samme ramme som EiT sin undervisning ved at den kjennetegnes av gjennomgående kommunikasjon og dialog. Målgruppen som Uniped har også relevans inn mot et livslangt lærings-perspektiv. IVR har nasjonale, unike studieprogrammer som på grunn av sin særegenhet trekker studenter fra hele landet. IVR ser det som vesentlig å videreføre disse studieprogrammene i en omorganisering. I denne sammenheng kan også nevnes at studenter som medvirker i utarbeidelse av høringen fra IVR sterkt understreker at SVT framstår som attraktiv nettopp gjennom å ha slike eksklusive studietilbud (som IVRs studieprogrammer). Konklusjon: IVR anbefaler SVT-fakultetet å arbeide videre med modellen B og B2

146 1 av 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Sosialantropologisk institutt Dato Referanse 2014/18872/SMO Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Sosialantropologisk institutt Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Svar fra SAN - høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet Viser til notat datert der dekanen inviterer til å komme med høringsuttalelse i forbindelse med Aasen-utvalgets rapport om instituttstrukturutredningen. Ved sosialantropologisk institutt har saken vært diskutert i ledergruppa og det har vært gjennomført to personalmøter om saken, hvorav det ene også drøftet forslaget til SVT-fakultetets strategi. Det har dessuten vært et dialogmøte mellom instituttets ansatte og dekanen, hvor de to sakene ble drøftet. Enkelte ansatte har i etterkant av møtene sendt skriftlige innspill til instituttlederen. Instituttstyret ble i møte 13. oktober 2014 forelagt et skriftlig notat om saken, som redegjorde for saksgangen og drøftet de ulike modellen som Aasen-utvalget har foreslått. Notatet ble diskutert av styret, og det var enighet om en rekke endringer og tillegg til notatet. Disse ble siden redigert inn i det endelige dokumentet som ble sirkulert pr e-post blant styremedlemmene, sammen med et ferdigstilt forslag til vedtak i saken. Den vedlagte uttalelsen er enstemmig vedtatt per capsulam av instituttstyret (IS-sak 15/14). Med hilsen Harald Aspen Instituttleder Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 4, NTNU Siv Hilde Bjørklund 7491 Trondheim sosant@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Mora Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

147 Vedtak IS-sak 15/14 Instituttstyret gir sin tilslutning til hovedlinjene i det fremlagte notatet (vedlegg 2), og vil dessuten presisere følgende: Aasen-utvalgets utredning har etter styrets mening ikke godtgjort behovet for vesentlig omstrukturering, og fører heller ingen overbevisende argumentasjon for at større enheter vil løse de utfordringene vi står overfor. Vi vil også anføre at store enheter kan føre til behov for mer komplekse organisasjonsformer, og dermed nye utfordringer. Det er uheldig at to ulike prosesser kjøres som om de er én: på den ene siden, omorganisering som problemløser, og på den andre, hvilke miljøer som eventuelt kan «passe sammen» og gi faglige effekter. Dette er to ulike problemstillinger, og det er en fare for at når den første er satt i sving, følger den andre som om de er identiske. De faglige gevinstene ved å slå sammen institutter er uklare. Det kan lett føre til utvanning og svekking, og på sikt nedleggelse, av enkelte disipliner. «Konsentrasjon» i sammenslåtte miljøer vil med andre ord i praksis kunne få en effekt motsatt av det som er utredningens mål, nemlig styrking av disiplinmiljøene. Økt «robusthet», slik det er definert av utvalget s.6, oppnås ikke uten videre for en disiplin som sosialantropologi ved å slå fagmiljøet sammen med andre disipliner. Effektene på studiesiden vil være svært begrensede (muligens til enkeltstående metode-emner). De kan potensielt være større for tverrfaglige prosjekter, og for tverrfaglige studieprogrammer, som Afrikastudier. Tverrfaglig forskning kan imidlertid med fordel organiseres i fakultetsinterne sentra, slik utvalget selv antyder. Instituttstyret er videre skeptisk til at store ressurser skal brukes til omorganiseringsprosesser parallelt med at hele sektoren er under endring (SAKS). Styret anbefaler derfor at det i den nærmeste fremtid fokuseres mindre på reform og mer på å løse konkrete hindringer for disiplinutvikling, forskning og undervisning. Etter styrets mening bør uansett IFM gjennomgås og revideres, noe som vil kunne løse mange av de problemene som eksisterer i dag. Problemene forbundet med den nåværende IFM vil ikke slutte å virke innenfor en ny instituttstruktur, kun flyttes til andre nivåer av organisasjonen. Dersom det uansett skal foretas valg om nye organisasjonsformer, støtter styret de vurderinger som er gjort i det fremlagte notatet, hvor modell A gis prioritet (med spørsmålstegn ved ISH som partner), og modell B1 («samfunnsvitenskapelig institutt») som en alternativ modell rangert som nr 2. Styret vil påpeke at store, sammenslåtte enheter, uansett modell, vil representere nye problemstillinger i forhold til medvirkningsprosesser ved fakultetet. Vedlegg 2: IS-sak 15/14 Høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet. Svar fra Sosialantropologisk institutt. Bakgrunn Ved sosialantropologisk institutt har det vært gjennomført to personalmøter om saken, hvorav det ene også drøftet forslaget til SVT-fakultetets strategi. Det har dessuten vært et

148 dialogmøte mellom instituttets ansatte og dekanen, hvor de to sakene ble drøftet. Enkelte ansatte har i etterkant av møtene sendt skriftlige innspill til instituttlederen. Sosialantropologisk institutt støtter Aasen-utvalgets vektlegging av disiplinene som grunnleggende organisatorisk prinsipp for SVT-fakultetet. Sosialantropologisk institutt ved NTNU er ett av fire universitetsinstitutter i Norge som tilbyr undervisning over hele gradsspennet i sosialantroplogi, og instituttet har derfor et nasjonalt ansvar for sosialantropologi-utdanningen. I tillegg til studieprogrammene i sosialantropologi er instituttet vertskap for det tverrfakultære studieprogrammet i Afrikastudier (BAFR og AAFR), som er det eneste i sitt slag i Norge. Når vi har vurdert de alternative modellene som utvalget presenterer, ligger det nasjonale ansvarsperspektivet til grunn. Dette harmonerer med signaler gitt av NTNUs rektor i samband med den pågående SAKS-prosessen, om at NTNU er en nasjonal, og ikke regional, institusjon for forskning og høyere utdanning, og med internasjonale ambisjoner. Sosialantropologi som disiplin forvalter tenkemåter, begreper og metoder som ikke er begrenset til bestemte regioner eller tematikker. Med andre ord er faget i sin natur tema- og region-overgripende, og derfor også etterspurt fra mange kanter av det akademiske fellesskapet og samfunnet forøvrig. Videre er disiplinen grunnleggende internasjonalt orientert, og forskningen spenner typisk over hele verden, både som et komparativt og et holistisk prosjekt. Ved NTNU har sosialantropologi siden opprettelsen av instituttet (1975) vært et disiplininstitutt preget av grunnforskning uten sterke overordnede tematiske eller regionale føringer, for å ivareta bredden i undervisningsprogramporteføljen. Instituttets størrelse, profil, og nasjonale og internasjonale renomme i 2014 er et resultat både av langsiktig, strategisk planlegging og av breddehensynet og hensynet til den frie forskningen. Tradisjonelt er sosialantropologisk forskning preget av langvarige feltarbeid der forskeren selv er dypt involvert i hele forskningsprosessen, og å arbeide i forskerteam er derfor ikke en erfaring som er delt av alle sosialantropologer. De fleste ved instituttet har imidlertid slik erfaring og da som oftest fra tverrfaglig teamarbeid, og gjerne med kolleger fra andre land. 1 Dette er ikke særlig tydelig i Aasen-utvalgets fremstilling, der det fremgår av en tabell (s 23) at sosialantropologisk institutt som det eneste instituttet ved fakultetet ikke har gruppert forskningsvirksomheten i «forskergrupper, forskningsområder/basisdisipliner» men heller er «beskrevet generelt». I Vedlegg 3 til Aasen-utvalgets rapport (analyse av dagens institutter i SVT-fakultetet) kan det se ut som om Sosialantropologisk institutt ikke forholder seg til NTNUs tematiske satsninger (fremstillingen s 28 i vedlegget). Dette skyldes hovedsakelig grunnlagsmaterialet utvalget har benyttet seg av, og instituttets selv-representasjon. Flere ansatte ved instituttet har reagert på dette og mener det gir et feilaktig bilde av 1 Instituttets Samkul-prosjekt (CUFF) er et godt eksempel på dette.

149 instituttets virksomhet og profil, og påpeker at omtrent «all virksomhet» hos oss dreier seg om «Bærekraftige samfunn», og at flere av de seneste doktorgradene har vært solid plassert innenfor ett eller flere av temaene «Havrom», «Hevet» og «Energi». Før vi går mer spesifikt inn på utvalgets vurderinger og anbefalinger, finner vi det på sin plass å nevne ett spesielt punkt i utvalgets rapport. På s 37 skriver utvalget følgende: «Flyttingen av SAN fra det humanistiske til det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved etableringen av NTNU, var begrunnet i at også det sosialantropologiske perspektivet og kulturforståelse burde styrkes i SVT-fakultetets teknologiutdanning. Tanken var at instituttet skulle utvikle organisasjonsantropologi som en hovedprofil. Innenfor rammen av et fakultet med færre institutter kunne det da vært nærliggende å vurdere en sammenslåing av SAN og IØT. I årene som har gått har imidlertid SAN ikke utviklet en organisasjonsantropologisk hovedprofil, og det synes å være få tangeringspunkter mellom fagmiljøene.» De forventninger som kanskje den gang lå hos enkelte på ulike nivåer i institutt- fakultetog universitetsstrukturen, og som uttrykkes i sitatet over som «begrunnet i» og «tanken», var åpenbart dårlig forankret i instituttet ettersom det aldri fra instituttets side har vært en uttrykt strategi å «utvikle organisasjonsantropologi som en hovedprofil». Organisasjonsantropologien ble på den tiden betydelig styrket, ved hjelp av en pengegave fra en tidligere industrileder, men instituttet (forstått som allmøter, råd og styrer) har tvert imot uttrykt bekymring for at dreiningen i retning av «corporate anthropology» skulle bli for sterk, og dermed svekke fagets frie stilling og brede disiplinansvar. Dette er fortsatt en aktuell problemstilling, som blir drøftet senere i dette dokumentet. Organisatoriske endringer Sosialantropologisk institutt ved NTNU har siden etableringen midt på 1970-tallet vokst i takt med en økende popularitet av faget, opprettelse og utvikling av ordinære studieprogram, og en langvarig økning av søkertallene til studiene. Instituttet har slik deltatt i den nasjonale disiplinutviklingen siden dens spede begynnelse i etterkrigstiden ved Etnografisk Museum i Oslo (til sammenligning kan det nevnes at Sosialantropologisk Institutt ved UiO feier sitt 50-årsjubileum i disse dager, mens instituttet ved UiB, etablert i 1962, var landets første uavhengige sosialantropologiske institutt. Ved NTNU vil instituttet feire sitt 40-årsjubileum neste år). I dag tar instituttet ved NTNU del i det nasjonale fellesskapet med hovedansvar for disiplinutviklingen, sammen med de tre øvrige disiplininstituttene. Instituttet var pioner i utviklingen av en Nordisk Forskerskole med vekt på metode, og ifølge NFR-evalueringen har dette markert instituttet internasjonalt. 2 NFR-evalueringen påpekte videre at instituttets tilhørighet til et teknologisk universitet, og vårt («derav følgende») tematiske fokus på bedriftskultur og 2 «The department has pioneered a Nordic Research school, to which international scholars have been invited; through this it has made an international mark» (NFR 2011:107).

150 teknologiledelse, er unik i en nasjonal så vel som europeisk kontekst. 3 Instituttet har alltid hatt høyt fokus på undervisning, og matcher UiO og tidvis overgår UiB begge større institutter enn vårt i studiepoengproduksjon (NFR 2011:25). De siste årene har rekrutteringen til faget avtatt noe ved alle universitetene. I invitasjonen til denne høringsrunden blir det bedt om at vi drøfter «i hvilken grad og på hvilken måte kan organisatoriske endringer bidra til å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling i de ulike fagmiljøene? I hvilken grad kan ny organisering øke muligheten til faglig-strategisk styring i lys av framtidige rammebetingelser i forsknings- og utdanningssektoren mer overordnet?» I allmøtene har mange av de ansatte stilt spørsmålstegn ved de eventuelle faglige gevinstene ved en omorganisering, men det er enighet om at det foreligger strukturelle og organisatoriske barrierer for samarbeid på tvers av institutt- og fakultetsgrensene, spesielt i undervisningsprogrammene. Når det gjelder forskningssamarbeid, har flere påpekt at naturlige samarbeidspartnere like gjerne finnes på andre fakulteter enn SVT. Spesielt nevnes HF, DMF og AB. Imidlertid er det en generell oppslutning ved instituttet til arbeidet med å profilere disiplinen som en del av SVT-fakultet, NTNU, og det nasjonale og internasjonale disiplinfellesskapet. Videre har mange på allmøtene gitt tilslutning til at det viktigste er videreutvikling av den sosialantropologiske kunnskapstradisjonen, både i studieprogram og i forskningsprofil, og at det kanskje ikke spiller så stor rolle om dette er organisert som en faggruppe (eller flere) på en større enhet, eller om instituttet eksisterer videre mer eller mindre som før. Asymmetrien på fakultetet, med store skalaforskjeller mellom instituttene mht personale, økonomi og «robusthet» i form av økonomiske marginer som gir strategisk handlingsrom, er imidlertid et forhold som vi må adressere. De ulike modellene som utvalget har presentert er alle basert på en tredeling, der skillet går mellom institutter som hovedsakelig har en profil basert på hhv disiplin, profesjons og kunnskapsområde. Sosialantropologisk institutt er i modell A foreslått sammenslått med ISH, i modell B1 med de øvrige disiplininstituttene med unntak av PED, samt ISH, mens modell B2 splitter dette opp i to enheter, der den ene er SAN+GEO+ISH. I modell C, som utvalget selv ikke anbefaler, foreslås ISS+SAN+GEO sammenslått med ISH og NOSEB. Modell A Fordelen med denne modellen er at den i minst grad av de alternative modellene medfører strukturelle endringer. Vi antar at «kunnskapsområde»-instituttene har større erfaring og kompetanse mht eksternfinansierte, tverrfaglige prosjekter og at de henvender seg mer direkte til samfunnsmessige problemstillinger av aktuell relevans. Kombinert med vårt institutts grunnforsknings- og breddeprofil kan dette gi produktive 3 «Belonging to a technology university and thus having a thematic focus on business corporations and technology management and transfer, is unique both within a national context, and in a European context (NFR 2011:24).

151 og nyskapende synergier. Med en slik modell, som ikke er veldig omfattende, vil kreftene kunne settes inn i faglig arbeid heller enn store reformer. Spesifikt i modell A foreslås SAN og ISH sammenslått. Dette tar oss tilbake til argumentet som ble sitert ovenfor ift IØT og SAN og vår «hovedprofil». Utvalget gir etter det vi kan se ingen eller få faglige argumenter for en sammenslåing av ISH og SAN. Heller ikke er den historiske sammenhengen mellom de to instituttene nevnt; i Sosialantropologisk institutts tidlige år var forelesningene i «Psykologisk antropologi» for «Høyere sosionomutdanning» ett av instituttets få ordinære studietilbud. I dag er instituttets virksomhet ikke preget av forskning eller undervisning i denne retningen, mens organisasjonsantropologi er ett av instituttets virkeområder. Det er likevel slik at en del av virksomheten som er sentral hos ISH (migrasjonsforskning og til en viss grad helseforskning) også er viktige områder ved SAN. Videre er det en generell oppfatning blant instituttets ansatte at NOSEBs virksomhetsområde er mer relevant enn de som faller under ISH. Modell B Denne modellen er to «konsoliderte» versjoner av modell A, med større enheter enn i A. Mens B1 foreslår ett stort institutt (av fem) der SAN inngår sammen med fire andre institutter (ISØ, ISS, GEO og ISH), innebærer B2 en splitting av denne enheten, slik at SAN, GEO og ISH blir ett av seks institutter på fakultetet. Denne modellen gir et «samfunnsvitenskapelig institutt» med en klar samfunnsvitenskapelig profil, men av en slik størrelse at et nivå fire vil måtte komme på dagsorden. Dette vil kunne opprettholde dagens disipliner som faggrupper (slik vi forstår ISS fungerer i dag, om enn uten et formelt nivå fire), hvilket vil kunne virke stabiliserende tross store strukturelle endringer på et høyere nivå. Mange ansatte er redde for at et lite fagmiljø lett blir «spist» av de større i en slik modell. De faglige gevinstene anses som nokså begrenset (til metodeundervisning og samordning av tverrfaglige programmer) på undervisningssiden; forskningsmessige synergier kan også her tenkes å oppstå. Modell C Her kombineres disiplin- og profesjonsmodellen. De tre disiplininstituttene med antatt sterkest faglig fellesskap (GEO, ISS og SAN) slås sammen med ISH og NOSEB. Utvalget anbefaler ikke denne grunnmodellen, men dette synes å være begrunnet i forhold som angår andre institutter enn de fem som foreslås som «Samfunnsvitenskapelig institutt», og særlig forholdet mellom IØT og ISØ. Det er imidlertid også en fare for at eventuelle motsetninger/forskjeller i dagens instituttstruktur videreføres i denne modellen, og at enkelte disiplinene på sikt svekkes, gitt NTNUs hovedprofil. Prinsippene for faglig organisering Sosialantropologisk institutt støtter den sterke disiplinprofilen som utvalget har betonet i utredningen og i de foreslåtte modellalternativene. NTNUs hovedprofil er styrket med et sterkt samfunnsvitenskapelig miljø, som også ivaretar universitetets breddeansvar. Likeledes mener vi at de samfunnsvitenskapelige disiplinene tilføres merverdi ved å

152 tilhøre et universitet med teknologisk hovedprofil som har nasjonale og internasjonale målsetninger og ambisjoner jamfør vårt innspill til SVT-fakultetets strategi. Utvalget antyder mulighetene for fakultetsinterne senteretableringer for ivaretakelse og utvikling av prioriterte kunnskapsområder. Selv om faglig virksomhet bør være forankret i instituttene i størst mulig grad, vil det være formålstjenlig med sentre for å ivareta tverrfaglige satsninger. Sosialantropologisk institutt ser derfor gjerne at det legges til rette for slike etableringer på tvers av instituttgrensene. Alternative modeller Høringsinvitasjonen fra dekanen åpner for å diskutere alternative modeller som ikke er diskutert av utvalget, inkludert muligheten for å splitte miljøer som i dag er på samme institutt. Splittelse av vårt institutt er en uaktuell problemstilling, og vi ønsker ikke å ha meninger om slike eventuelle prosesser ved andre institutter. Vi vil imidlertid anføre at mange ansatte har anført at NOSEB er en mer aktuell partner for oss enn ISH, gitt NOSEBs internasjonale orientering og relasjonene mellom sosialantropologien og det tverrfaglige barneforskningsperspektivet. Det er også blitt anført at en like aktuell omstilling, som de foreslåtte modellene, ville vært en ren administrativ restrukturering, der fordelingen av fakultetets samlede administrative støttefunksjoner tenkes på nytt, og der også inntekstfordelingsmodellen tas opp til revisjon. Disse alternativene går vi ikke videre inn på i dette notatet. Viktige premisser for veien videre Instituttet tar utgangspunkt i at vi skal videreføre den studieprogramporteføljen vi alt har etablert, inkludert Afrikastudier (under forutsetning av at administrative og økonomiske forhold rundt dette tverrfakultære programmet løses på en tilfredsstillende måte). Videre ønsker instituttet å tilføre hele NTNU merverdi ved å tilby undervisnings- og forskningssamarbeid på tvers, ikke bare av dagens instituttgrenser, men (som nå) på tvers av fakultetsgrensene. Instituttet har alt besluttet å styrke undervisningstilbudet inn i siv.ing.- utdanningene, og instituttledel sen vil fremme forslag om å utlyse minst en stilling med en passende profil for forskningsbasert undervisning på K-emnet «Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv». Videre er det påkrevet for den generelle disiplinutviklingen, og ivaretakelse av breddeperspektivet, at instituttets virksomhet ikke ensidig knyttes mot ett kunnskapsområde. Instituttets Afrika-engasjement (både innenfor forskning og undervisning) bør videreføres også ut fra dette perspektivet. Generelt må disiplinens internasjonale orientering, holistiske og komparative perspektiv og etnografiske metode vedlikeholdes og videreutvikles. Hvilke organisatoriske rammer dette skal foregå under kan være avgjørende, men trenger ikke være det. Det avgjørende er muligheten for å drive faglig virksomhet, inkludert undervisning, forskning og prosjektutvikling innenfor rammer som er romslige nok.

153 Referanse NFR 2011: Social and cultural anthropological research in Norway An evaluation. The Research Council of Norway, 2011.

154 1 av 8 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Geografisk institutt Dato Referanse 2014/18872/BWO Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Geografisk institutt Svar fra GEO på høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet Vi har organisert vårt høringssvar i tre deler. I første del gir vi en statusrapport og en vurdering av instituttet. Vi trekker fram det vi ser som våre sterke sider og områder hvor vi har et forbedringspotensiale. Selv om det er fakultetet som ønsker en strukturendring, så er det i praksis i de enkelte fagmiljøene endringer både må få tilslutning og implementeres. Den viktigste kapitalen er den kompetansen ansatte representerer, og det er et overordnet hensyn at denne ivaretas uansett struktur. Derfor ser vi det som viktig å få fram hva som rører seg ved instituttet både innen undervisning, forskning og på administrativ side, og hva vi ser som viktig for at vi som fagmiljø skal ha en god utvikling framover. Del to av notatet forholder seg til modell A, B og B2. Utredningsgruppen og dekanen ser ikke modell C som aktuell, derfor har vi ikke kommentert den. I starten av del to kommer vi inn på en rekke uavklarte forhold som strukturutvalget ikke berører, men som vil være av grunnleggende betydning uansett hvilken modell som velges. I siste del av vårt høringssvar kommenterer vi blant annet sentermodellen spesifikt, og vi kommer også med noen betraktninger rundt hvordan legge til rette for robuste fagmiljø, relevans og god kvalitet i virksomheten uavhengig av modellene eller eventuelt uten noen form for strukturendring. I forhold til medvirkning har utvalgets rapport vært diskutert på et ekstraordinært personalmøte 15. oktober hvor hele staben deltok, og saken ble drøftet i instituttets styre 24. september. I tillegg har vi i flere ordinære personalmøter i høst (vi har fast personalmøte annenhver mandag) diskutert tema instituttstruktur. Etter personalmøtet 15. oktober har også flere ansatte i epost til instituttleder utdypet noen av synspunktene som ble fremmet på møtet. I tillegg kom det flere synspunkter når dekan hadde dialogmøte med instituttet 29. september. Staben har vist stort engasjement i alle disse diskusjonene. Fra utvalget (og dekanatet i ettertid) er det sagt lite om hvilke praktiske implikasjoner de ulike modellene vil føre med seg, og hva man vinner og taper på hver modell. Dette gjør det vanskelig å utforme et høringssvar og er også en medvirkende grunn til at vi ikke har konkludert med at noen Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 4, NTNU Bodil Vuttudal Wold 7491 Trondheim geo@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

155 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO av modellene er mer aktuelle enn andre, og at vi har lagt vekt på å påpeke grunnleggende forhold rundt organisering som må avklares videre. Til syvende og sist har vi også SAKS-prosessen som vil kunne påvirke NTNU, og dermed fakultetet i framtida. Denne har vi ikke berørt i notatet, men vi vil kort her nevne at hvis det skulle bli et eget lærerutdanningsfakultet i Trondheim framover vil det trolig berøre vårt lektorprogram. Et overordnet poeng i SAKS-sammenheng er selvsagt også at SVTfakultets rolle og posisjon framover, og dermed også Geografisk institutt sin rolle som samfunnsvitenskapelig institutt, vil påvirkes av hvordan SAKS utvikler seg. Del 1: Status Geografisk institutt og framtidig utvikling Hvor vi er forskningsmessig: I instituttets strategiplan ( ) er det definert fire strategiske satsinger: Klima, sårbarhet og tilpasning Miljø, ressurser, forvaltning Mobilitet, transnasjonalisme, ulikhet Nyskaping i næring og samfunn. Som det sies i strategiplanen så er disse satsingene utformet ut fra hva vi kan, hva vi bør og hva vi vil, med andre ord hvilken kompetanse staben har og hvordan denne kompetansen kan videreutvikles for at vi skal kunne gi relevante kunnskapsbidrag både nasjonalt og internasjonalt. For øvrig gir satsingene rom for båe grunnforskning og mer anvendte perspektiver. Siden disse satsingene ble definert i 2012, ser vi at de i økende grad har blitt fylt med innhold. De gir oss en retning i forhold til hva vi skal strekke oss etter forskningsmessig, de gir oss en profil som tydeliggjør vår rolle overfor omverden, de har bidratt til kreative prosesser rundt søknader om ekstern finansiering (hvor vi i stor grad har lyktes), og de brukes også som en ressurs i vår studieportefølje. Et kjennetegn ved instituttet er at vi har en stor faglig bredde, med kompetanse innen naturgeografi, samfunnsgeografi, og geografiske informasjonssystemer (GIS). I flere av de nye prosjektene vi har fått tilslag på er det nettopp denne kompetansepakken som har blitt vurdert som avgjørende. Et godt eksempel er god prosjektinngang på tema Klima, sårbarhet og tilpasning fra både Norges forskningsråd, og i nordisk sammenheng. Mye av denne forskningen er også hands-on med anvendte perspektiver, eksempelvis hvordan norske kommuner kan ha en beredskap (helt konkret: kartleggingsverktøy) når det gjelder effekter av klimaendringer. Innenfor de andre satsingsområdene er det også stor grad av samarbeid på tvers av instituttets faggrupper, i tillegg til et utstrakt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Geografi som disiplinfag generelt kjennetegnes av bredde. Denne bredden gjenspeiles på ulik måte i geografimiljøene i Norge. I Forskningsrådets evaluering av geografifaget i 2011 ble nettopp bredde kommentert for Geografisk institutt ved NTNU the department has a very broad profile and is probably the most comprehensive geography department in Norway (Geography research in Norway. An evaluation, s. 38). Hvor vi er undervisningsmessig: I likhet med forskningen er også studieprogramporteføljen bredt orientert. Vi har et bachelorprogram, et phd-program, og fem masterprogram, hvorav to internasjonale (Master i geografi; Master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn; MPhil in Development studies specializing in geography,; MSc in Globalisation, Politics and Culture; Lektor i geografi). Vi står i tillegg for en spesialisering i et masterprogram på NT-fakultetet: MSc in Natural Resources Management Specializing in Geography. Det er klart at en slik bredde er krevende og et spørsmål vi stadig stiller oss selv er om bredden er for stor. Dette ble også nevnt som et utfordrende forhold i

156 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO den før omtale nasjonale evalueringen av geografifaget. Så langt har svaret vært at bredden skal beholdes, den er viktig fordi den gjør vårt studietilbud annerledes enn de andre geografimiljøene i Norge (ut fra en slags nasjonal arbeidsdeling ), den gir oss mulighet for å utdanne kandidater som kan bidra i forhold til NTNUs visjon Kunnskap for en bedre verden, og vi ser at studentene verdsetter bredden, noe som kommer fram i den nylig gjennomførte evalueringen av Master i geografi (sluttført i august 2014). I den samme evalueringen kom det fram at fra de som ansetter geografer i arbeidslivet (eksempelvis i kommune, fylkesadministrasjon, direktorat osv) så er den breddekompetansen masterstudenter fra geografi på NTNU innehar og at de har evne til å jobbe tverrfaglig helt sentrale kvaliteter. For studentene på lektorprogrammet er det viktig at de i studieløpet har en faglig bredde gitt at de skal inn i en undervisningsrolle hvor hele bredden i geografifaget aktualiseres. I undervisningssammenheng er det klart at vi kan bli mer robuste ved å samarbeide rundt kurs. Men her vil det uansett være en balansegang; det er viktig med spissa og spesialiserte kurs på masternivå, og vi vil ikke nødvendigvis ha flere folk som kan inn på samme kurs selv om enheten blir sammenslått med andre enheter. Vi har siden høsten 2013 arbeidet med å spisse våre masterprogram, samtidig som vi har fokus på effektiv bruk av undervisningskreftene. Dette har vært en krevende prosess hvor hele staben har deltatt, og den har måttet ta tid fordi det handler om å ivareta faglig identitet, merkevare og kvalitet, samtidig som vi må bruke ressursene godt. I denne prosessen har vi aktivt trukket inn institutt-tillitsvalgte studenter (ITVer), og vi har også holdt vårt styre informert. Det kan og nevnes at vi arbeider med å innføre et ressursregnskap, noe vi tror vil være et godt redskap for å sikre god og effektiv bruk av undervisningsressurser. Dette er også noe vi må ta trinnvis for på best mulig måte å forankre dette i staben og sikre legitimitet. En viktig del av vår egenart er vår faglige bredde både en stor bredde innen samfunnsgeografi, i tillegg til at vi har naturgeografi og GIS som gir seg utslag i form av stor bredde både i metodeinnhold og i undervisningsformer. Vi har en stor grad av feltkursinnrettet undervisning, noe som i mange av kursene våre er helt nødvendig for å oppnå ønskede læringsmål. Samtidig er dette en kostnadskrevende aktivitet. Som en del av den over nevnte spissingen av masterprogrammene våre, ser vi på hvordan vi på en god måte kan sikre og utvikle feltkurstradisjonen, samtidig som vi holder et våkent øye på utgiftssiden. Videre krever flere av våre undervisningsområder et visst antall øvinger dette gjelder spesielt lab-øvinger innen GIS. Dette krever mer ressurser enn tradisjonelle forelesninger, men er samtidig helt avgjørende for å nå våre læringsmål og utdanne godt kvalifiserte kandidater med kompetanse som er etterspurt i samfunnet. Vi vil her bemerke at budsjettmodellen før IFM tok hensyn til dette forholdet ettersom den delte undervisningen i tung og lett undervisning. I IFM er ikke dette hensynet ivaretatt og selv om 60% av våre inntekter kommer fra undervisningskomponenten er utgiftssiden en utfordring. Vi har i noen år fått et påslag på vår bevilgning fra fakultetet under posten spesielle tiltak spesifikt knyttet til feltkursaktivitet og det er vi selvsagt glade for, men det gir ikke tilstrekkelig uttelling i forhold til det vi anser som nødvendig tung undervisning. Administrasjon: Vi har en velfungerende administrasjon på instituttet med høy kompetanse. Vi mener den administrative staben er robust, og vi har et godt samarbeid mellom administrasjonen og de vitenskapelig ansatte. Vi har et økende aktivitetsnivå både innen forskning og studier, og her spiller administrasjonen en avgjørende rolle. Administrativt ansatte har spisskompetanse innenfor instituttets forsknings- og undervisningsaktivitet. Et eksempel på spisskompetanse forskningsmessig

157 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO (og også en helt sentral ressurs for mange kurs på bachelor- og masternivå) er vår ingeniør som har ansvar for lab og teknisk utstyr, som er sentralt for både den naturgeografiske og GIS-delen i flere av våre forskningsprosjekter. Som et eksempel på spisskompetanse innen undervisning, så har våre studiekonsulenter spesialansvar for hver sine spesifikke masterprogram. Masterprogrammene har alle sine egenarter to av programmene er som nevnt internasjonale, flere er praksisnære og flere er også tverrfaglig orienterte. Det er svært viktig både for programmenes kvalitet, studentkontakt og involvering av faglig ansatte at studiekonsulentene får spisse sin kompetanse. Vi vil også utdype robusthet i denne sammenheng. Vi mener å ha klart å få til en kombinasjon av både kompetansespissing og robusthet. De administrativt ansatte er spesialister inne sine felt, men har samtidig kjennskap til helheten, og kan ved fravær dekke andre sine oppgaver. Et konkret eksempel fra 2014 er at ved foreldrepermisjon hos en av våre studiekonsulenter, tok vår andre studiekonsulent over veiledning og oppfølging av studentene, mens eksamensavviklingen ble delt mellom konsulenten på forkontoret og kontorsjefen. Hvordan vi plasserer oss i forhold til NTNUs mandat og rolle: Vi bidrar på flere måter til NTNU s visjon Kunnskap for en bedre verden. Vi har en eksplisitt profil med fokus på bærekraft og ulikhet som gjør oss svært godt rustet til å utvikle både relevant og kritisk kunnskap. Vår forskning og undervisning omfatter både det globale sør og det globale nord og transnasjonale relasjoner. Videre har forskningsaktiviteten på instituttet rundt klima og effekter av klimaendringer, sårbarhet og resiliens, høy relevans for NTNUs visjon. Vi er også synlige på tema entreprenørskap og nyskaping som er sentralt for NTNU. Vår før nevnte bredde innen natur, samfunn og GIS, gir oss også en instituttintern tverrfaglighet som gjør oss i stand til å belyse og forstå sammensatte problemstillinger innenfor Kunnskap for en bedre verden. I et teknisknaturvitenskapelig universitet er det forøvrig verdt å påpeke vår GIS- og kartografiske kompetanse. Instituttet er svært internasjonalt orientert og har vært det helt fra starten i 1975, spesielt hva gjelder forskning, men også i undervisningssammenheng (jfr to internasjonale masterprogram). Vi samarbeider godt med institutter både innenfor og utenfor fakultet i våre studieprogram (vi deler kurs med andre institutt sine studieprogram og vi utveksler forelesere). Her er det et større potensiale som kan utnyttes, og vi har som et eksempel startet diskusjoner med Institutt for byforming og planlegging ved AB-fakultetet om å styrke samarbeidet. Det er imidlertid noen organisatoriske hindringer pr i dag knyttet til IFM og godskriving av studiepoeng. Selv om hvert institutt får uttelling for studiepoeng tilbudt til andre, så er det utover dette ikke mange insentiver til tverrfaglig undervisning. På forskningssiden er det gode muligheter for å utvikle samarbeidskonstellasjoner med en rekke fagmiljø, og vi ser det som viktig å ha en åpen holdning til nye samarbeid. Del 2: Modellene Innledningsvis i denne delen av høringsbrevet vil vi påpeke noen overgripende utfordringer for alle modellene, som går på organisatoriske og økonomiske forhold så vel som spørsmål rundt faglig egenart og identitet. Her noen av de uavklarte spørsmålene: Skal de som sammenslås ha felles budsjett? Hva med akkumulert underskudd, vil det slettes i en fusjonsprosess? Som eksempel: Hvis flere institutter med underskudd slås sammen vil det være en nærmest umulig oppgave å både skulle håndtere en krevende prosess hvor en skal finne sammen og samtidig operere under ekstremt utfordrende økonomiske rammer. Hvordan tenkes det rundt administrative stillinger her har instituttene i dag ulike modeller og også ulike behov, hvor godt kan disse ivaretas i en fusjonert enhet?

158 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO Hva tenkes om forholdet mellom fakultetsadministrasjonen og instituttadministrasjonen i hvor stor grad skal ressurser overføres fra fakultet til institutt? (særlig i modell B) Vil sammenslåing, uansett hvilken modell, tvinge fram et nivå 4? Og hvilken grad av autonomi skal eventuelt ligge til dette nivået? Arbeidskultur: Instituttene har svært sannsynlig pr i dag ulike fordelinger av det som kan regnes som plikter/byrder og goder med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver man går inn i, hvordan det tenkes rundt bruk av ressurser, i hvor stor grad alle i staben er forskningsaktive i form av publisering, søknader om eksterne forskningsmidler osv. Skal en ny sammenslått enhet utjevne slike forskjeller og hvor lett er det? Hva tenkes rundt ledelse av sammenslåtte institutter ledergruppe med de gamle instituttlederne eller et slags hierarki? (jfr Nivå 4 eksempelvis) Modell A: Denne modellen innebærer en liten endring i antall personer som berøres, men den reiser likevel de generelle spørsmålene som nevnt over. Undervisning: NOSEB og GEO har to parallelle internasjonale masterprogram (MPhil In Development Studies Specializing in Geography og MPhil in Childhood Studies). Det er samarbeid og kursutveksling mellom disse i dag, og en kan tenke seg at samarbeidet blir ennå tettere, og evt på sikt blir det kanskje utformet en felles master men med to spesialiseringer? For undervisning på bachleornivå så har ikke NOSEB bachelorprogram. Skal NOSEB-ansatte forventes å bidra med undervisning på vårt bachelorprogram? Det er flest pedagoger som pr i dag arbeider på NOSEB, hva betyr det for bachelorundervisning i geografi? Et annet moment er PhD-programmer hvor NOSEB og GEO begge har ett PhD-program. Vi har i dag et svært godt miljø på doktorgradsprogrammet i geografi, og er selvsagt opptatt av å bevare dette. Dersom NOSEB og GEO slås sammen, hva skjer med doktorgradskandidatene fra de to instituttene? Ser en for seg et felles program? Her vil vi bemerke at PhD-studentene ved instituttet i møtene vi har hatt om instituttstruktur er svært tydelige på at de vil ha en disiplinær PhD-grad. Da vil et avgjørende spørsmål være hva et eventuelt felles PhD-program vil ha å si for rekruttering. Dette forholdet rundt ulike former for felles PhD-program over dagens instituttgrenser vil også gjelde for de andre modellene. Forskning: Det er flere tematiske og geografiske berøringspunkter mellom GEO og NOSEB sin forskning slik som utvikling i sør, ruralitet, medborgerskap, helse, internett (nye kommunikasjonsformer), entreprenørskap og ungdom. Barn kan inkluderes som tverrgående tema for flere av våre satsingsområder. Rapporten er uklar på hva som menes med at Modell A bare i noen grad vil løse utfordringene knyttet til administrative støttefunksjoner. Det er heller ikke klart hvilke endringer som vil følge med denne modellen når det gjelder administrasjon. Når det gjelder robusthet i undervisning og forskning, så har vi som vist over en grenseflate mot NOSEB for noe av GEO sin virksomhet, men ikke for andre deler. Vil en sammenslåing bidra til ennå mer heterogenisering? Med andre ord, hvor brei kan vi være som framtidig sammenslått institutt? Et siste moment kan knyttes til dagens organisering og rolle som fagmiljø hvor NOSEB er et senter mens GEO er et disiplininstitutt. Skal denne respektive egenarten eller ulikheten videreføres hvis modell A blir en realitet?

159 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO Modell B: Modell B innebærer en stor endring for et stort antall personer. De samme grunnleggende spørsmålene som for modell A vil gjelde, men ennå mer aksentuert i forhold til budsjett, administrative ressurser, strategisk bemanningsplan (de ulike fagene vil trolig ha ulike forventninger og strategier), samt ulike arbeidskulturer både for undervisning og forskning, nivå 4 osv. Et annet strategisk forhold melder seg for denne modellen, hvis en ser ut over fakultetsnivået: Disiplinene kan på mange vis oppfattes som truet på NTNU. Et stor-disiplininstitutt kan styrke de samfunnsvitenskapelige disiplinene som sådan. Det er likevel uklart hvordan fagmiljøene skal kunne framstå som mer robuste med denne modellen fordi det er uklart hvordan en storenhet skal organiseres. For Geografisk institutt sin del er vårt kjennetegn i dag faglig bredde som nevnt er dette også noe som kjennetegner disiplinen geografi. Vil denne måtte reduseres hvis vi blir del av et stor-institutt som på grunn av selve sammenslåingen vil bli en faglig brei enhet? Særlig i forhold til vår kompetanse innen naturgeografi og GIS er vi bekymret. Hvor lett blir det å argumentere for denne bredden i en stor samfunnsvitenskapelig enhet med svært få tydelige faglige berøringspunkter (dette vil gjelde for naturgeografi mer enn for GIS)? Undervisning: Hva vil en struktur av denne typen bety for studieprogram? Er det en forventning om at studieprogram på sikt slås sammen og at heterogeniteten minker? Skal det være et felles ressursregnskap for alle og med (så langt som mulig) samme vekting av oppgaver? Skal vi dele på lærekrefter? Blir vi mer robuste (i betydning at en har flere folk å spille på for hvert kurs), eller blir vi mer sårbare med posisjonering mellom ulike kurs og faglige ståsted? (et eksempel: Klarer vi å samarbeide om metodekurs eller blir det grobunn for faglig uenighet?) Hvordan vil dette påvirke hvor attraktive og særegne de enkelte studieprogrammene framstår dvs mister vi heller enn vinner nye studenter? Med hensyn til studiepoenguttelling så får som kjent hvert institutt i dag uttelling for egne kurs som tilbys til andre. En sammenslåing vil ikke bety noe på akkurat dette punktet. Forskning: Her er det mest sannsynlig mye å hente på samarbeid innenfor en slik stor enhet. Vi har flere samarbeidsrelasjoner med noen av de aktuelle instituttene fra før, og dette kan sikkert styrkes, og nye samarbeidstema kan vokse fram. Men det er også ulike kulturer eksempelvis når det gjelder publiseringsaktivitet og innretning mot ekstern finansiering. Skal vi ha felles forskningsstrategier? Hva med fordeling av strategiske midler (og etter hvert kanskje et overskudd av BOA-aktivitet) hvilke prinsipper skal gjelde? Det kritiske spørsmålet en må stille er hvilke faktorer som bidrar til faglig samarbeid, og vi er i tvil om organisatoriske endringer per definisjon er en slik faktor. Modell B2: Denne modellen representerer en mellom-endring i forhold til antall personer som berøres. Igjen vil det reise de samme grunnleggende organisatoriske spørsmålene. Undervisning: I dag er det samarbeid mellom GEO og SANT på Afrikastudier. Det kan en se for seg vil fortsette, og kanskje er det grunnlag for ytterligere samarbeid. Skal vi ha de samme studieprogrammene som i dag, eller skal noe slås sammen? Hverken GEO eller SANT har så god rekruttering til særlig bachelorutdanningen som en kunne ønske. Blir dette bedre eller verre ved at vi blir et felles institutt? Der hvor man kanskje kunne ha spart mest på å holde fellesundervisning på tvers av disipliner er metode, men mellom GEO og SANT er det grunnleggende forskjeller i metodesyn, og det er vanskelig å se for seg at man kan dele på metodekurs i disiplin-gradene. Forskning: Det er i dag lite forskingssamarbeid med SANT. For oss fremstår SANT med en annen faglige kultur og arbeidskultur enn GEO. Dette kan selvsagt endres fremover ved naturlige

160 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO generasjonsendringer i staben for begge institutt. ISH: Vi kjenner ikke dette instituttet så godt pr idag men vi kan se noen felles interessepunkt i forhold til forskning, trolig også i forhold til undervisning. Pr i dag har ISH kommet inn med noen valgfrie kurs på vår Globaliseringsmaster. Mulige tema for samarbeid framover kan være knyttet til mobilitet og migrasjon (jfr ett av Geografisk institutt sine strategiske innsatsområder). Del 3: Alternativer/prinsipielle forhold Det er ingen hemmelighet at Geografisk institutt i gjeldende IFM har et akkumulerende underskudd (siden 2013). Vi er opptatt av å undersøke hvordan vi kan forbedre inntjeningssiden, men er samtidig klar over de forpliktelsene vi har på lønnsiden (som utgjør nesten hele vår tildeling innenfor dagens budsjettmodell). Vi har før kommet inn på at uansett hvilken modell som velges, så vil de grunnleggende økonomiske prinsippene for instituttenes drift (dvs dagens IFM) gi seg ulike utslag for dagens enheter framover også om de skulle sammenslås med andre enheter. Et konkret eksempel i vår studieportefølje er at vi har undervisningsmetoder som er faglig nødvendige men ressurskrevende (feltkurs og øvinger) og som ikke gir mer uttelling i forhold til produksjon av studiepoeng i dagens IFM enn om det var rene forelesningsbaserte kurs. Vi har videre påpekt instituttets særpreg med integrering av samfunnsgeografi, naturgeografi og GIS, noe som er viktig både for studentrekruttering og forskning. Vi har pr i dag to FVA innen naturgeografi (GIS-miljøet er noe bredere og koblet både til natur og samfunn). Naturgeografene er dermed klart i mindretall på instituttet, men det er samtidig stor aksept for at denne typen kompetanse spiller en avgjørende rolle i instituttets virksomhet. Vi er grunnleggende bekymret for hvordan denne bredden kan ivaretas i større institutter hvor forholdet mellom natur og samfunn blir enda mer i ubalanse. Senteretableringer er omtalt i instituttstrukturutvalgets rapport, kapittel 5. Det sies lite konkret om hvilke premisser en tenker lagt for sentra, men det sies at senter kan være en tydeliggjøring av kunnskapsområder eller tematiske satsinger, at senterdannelser kan være temporære eller permanente, og at de knyttes til en grunnenhet primært institutt. I seg selv kan senteretableringer være en god måte å spisse satsinger eller kunnskapsområder på. For Geografisk institutt med vår faglige bredde så kan vi godt tenke oss tema hvor vi kan bidra i en sentermodell. Imidlertid er vi spørrende til hvordan dette vil påvirke både ressursfordeling og arbeidsoppgaver mellom et senter og et institutt. For eksempel - dersom det ikke kommer ekstra ressurser til fakultetet for å danne senter vil ressursene måtte trekkes ut av instituttene og inn i sentrene. Hvordan organiserer en undervisningen mellom senter og institutt for eksempel, skal sentre ha fokus på forskning og mindre på undervisning? Hva med fakultetsinterne senteretableringer (noe som vil være svært logisk gitt NTNUs tverrfaglige profil), hvordan løses dette innenfor eksisterende budsjett- og inntektsfordelingsmodell? Senteretableringer må være for å gi fokus til noen tematiske områder eller typer problemstillinger, kanskje skulle vi heller jobbe for å få økt tilslag på ekstern finansiering ut fra Centre of Excellence-ordningen? Og da med et CoE som fortsatt er lokalisert i et institutt og ikke skaper nye institusjonelle strukturer? Et sentralt moment i instituttstrukturutredningen har vært å se hvordan SVT-fakultetet kan organiseres for på best mulig vis å ivareta kvalitet og relevans, og ordet robusthet brukes gjennomgående. Avslutningsvis vil vi påpeke at selv uten endringer i dagens instituttstruktur eller eventuelt med andre modeller enn de som er foreslått, så er det viktig å se hvordan man samlet kan styrke kvalitet og relevans i virksomheten. Det vil uansett alltid være mer å hente på samarbeid mellom institutter og også mellom fakulteter og et potensiale for å utvikle både ny forskning og nye undervisningstilbud. Videre vil vi, som vi har nevnt flere ganger i teksten over, påpeke at endringer i

161 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato av 8 Referanse 2014/18872/BWO struktur i betydning større enheter - ikke nødvendigvis gjør et fagmiljø mer robust. Og som en siste bemerkning er det helt avgjørende å ha en bevissthet rundt at strukturelle endringer på den ene siden kan utløse kreativitet, effektivitet og gode løsninger, samtidig som det på den andre siden er en risikosport i betydning å klare å ivareta medarbeidere, eksisterende gode praksiser og faglige miljø. Med hilsen Karoline Daugstad instituttleder

162 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Dato Referanse 2014/18872/TA Notat Til: Kopi til: Fra: Merete Thorsvik Pedagogisk institutt Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Høring - Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet Vedlagt følger høringsuttalelsen fra Pedagogisk institutt. Vennlig hilsen Hans Petter Ulleberg Instituttleder Tore Amundsen Kontorsjef Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong C, 2. etg., NTNU Tore Amundsen 7491 Trondheim ped@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

163 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/18872/TA 2 av 2

164 Høringssvar fra Pedagogisk institutt (PED) til Aasen- Utvalgets rapport om ny instituttstruktur ved SVT Dekanen har bedt om synspunkter og tilbakemeldinger til utvalgets rapport. Spesielt ønskes tilbakemelding på: 1. I hvilken grad og på hvilken måte kan organisatoriske endringer bidra til å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling i de ulike fagmiljøene? I hvilken grad kan ny organisering øke muligheten til faglig-strategisk styring i lys av framtidige rammebetingelser i forsknings- og utdanningssektoren mer overordnet? Vi ber om at en her eksplisitt relaterer diskusjonen til de ulike modellene som utvalget presenterer 2. Prinsippene som er lagt til grunn for faglig organisering, inkludert muligheten for fakultetsinterne senteretableringer for ivaretakelse og utvikling av prioriterte kunnskapsområder. 3. Alternative modeller som ikke er diskutert av utvalget. Det kan for eksempel inkludere muligheten for å splitte miljøer som i dag er på samme institutt. Dekanen har sett det som avgjørende viktig å få spørsmålet om framtidig struktur så bredt som mulig belyst. Det forventes derfor at høringsinstansene legger til rette for medvirkning gjennom bred involvering, åpne diskusjoner, og god informasjon. Ved PED har vi hatt følgende medvirkningsprosesser til høringen om strukturrapporten: Personalmøte , Instituttstyremøte 23.9, Drøftinger av rapporten i ulike faggrupper og studieprogramråd I tillegg: innspill til ledelsen fra de som ikke har vært til stede på møtene Intern høring og innspill på utkast til høringsnotat sendt personalet Generelle betraktninger innledningsvis Utvalgets rapport vektlegger faglig kvalitet, samtidig som rapporten også handler mye om effektivitet og strukturer. Rapporten har mye fokus på utdanningstilbudene, og går i mindre grad inn i kvalitative analyser av fagmiljøenes sammensetning og profil. Instituttet har hatt en forholdsvis kort tidsfrist til å sette seg inn i fagprofilene til alle fagmiljø ved SVT, og da er det vanskelig for oss å gjøre dypere kvalitative analyser av andre og potensielt faglig nære miljø ved SVT. Av den grunn vil høringsuttalelsen ta utgangspunkt i resepsjonen av den i fagmiljøet, og videre se på de potensielle strategiske muligheter og utfordringer vi ser for oss gitt gjennom utvalgets forslåtte modeller og strukturelle løsninger. 1

165 En rød tråd gjennom diskusjonen av rapporten i vårt fagmiljø, har vært at det er viktig for oss å styrke pedagogikk som fagdisiplin uansett hvilken organisasjonsstruktur som velges. I så måte er vi tilfredse med å bli klassifisert av utvalget som et samfunnsvitenskapelig disiplinfaglig institutt. Pedagogikkfaget er som alle fag, i utvikling, og vårt institutt har et særlig ansvar for å være en drivkraft i fagutvikling gjennom vår forskning og utdanning og på det vis utvikle faget videre. Instituttet er medlem av og leder Nasjonalt fagråd for Utdanningsvitenskap, og sammen andre pedagogikkfaglige miljø i Norge forvalter vi faget som en fri og selvstendig vitenskapsdisiplin. I tillegg har vi også fagområder som er praktisk orientert og handlings- og yrkesrettet, særlig gjelder dette spesialpedagogikk og veiledningsog rådgivingspedagogikk. Vi ønsker i først i høringsuttalelsen å kort beskrive vår egen virksomhet og vår fagdisiplin, da vi mener det er behov for å nyansere utvalgets presentasjon av fagmiljøet innen pedagogikk ved SVT. Pedagogisk institutt kort om profil og strategi Instituttet driver forskning og undervisning på alle nivåer (inkl. forskerutdanning) og pedagogikkfaget hos oss har plass som et samfunnsvitenskapelig fag ved NTNU. Faget, i likhet med andre samfunnsvitenskapelige fag ved NTNU, skal kunne dyrkes på sine egne premisser. Dette er etter vår mening en avgjørende forutsetning for at NTNU også i fremtiden skal kunne ha faglig spisskompetanse innenfor de samfunnsvitenskapelige fagfelt generelt og det pedagogikkfaglige fagfeltet spesielt. Som et universitetsinstitutt er vi også forpliktet av universitetsinstitusjonens klassiske verdier og mål, sentrert om fri og uavhengig søken etter kunnskap, og med mål om å bidra til å utvikle vitenskapelig tenkemåte, metoder for kunnskapssøking, evnen til kritisk og selvstendig refleksjon, samt etisk bevissthet. Vi er således opptatt av å ivareta pedagogikk som et selvstendig vitenskapsfag, og det er derfor viktig å ha en strategi for å opprettholde dette. Pedagogisk institutt har som formål og strategi å bidra til kunnskapsutviklingen i pedagogikkfaget gjennom de perspektiver og den faglige kvaliteten vi vektlegger i vår forskning og utdanning. Vår forskning og utdanning møter viktige samfunnsbehov, og bidrar med forskningsbasert kunnskap om barn og unges oppvekst og hverdagsliv, om livet i skolen og om ulike sider ved utdanningssamfunnet. Stikkord for vårt pedagogikkfag er oppdragelse, skole, oppvekst, utdanning. Vår forskning og utdanning bidrar til å utfordre etablerte sannheter og konvensjonell tenkning innen eget fagfelt, samtidig som deler av faget vårt også er handlingsrettet. Instituttet forvalter med andre ord en kritisk, analytisk og reflekterende rolle i forhold til både samfunnsmessige og praktiske tema og problemstillinger innen det pedagogiske fagfeltet. Instituttets fag- og forskningsområder og studietilbud har sin vitenskapelige forankring i pedagogisk filosofi og idehistorie, historisk pedagogikk, didaktikk, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi, mediepedagogikk, pedagogisk rådgiving og veiledning og spesialpedagogikk. Pedagogisk institutt har som målsetting å bygge videre på den styrken en slik fagprofil gir for vår forskning og vårt studietilbud. Vår faglige profil er unik nasjonalt og den har aktualitet og relevans for ulike samfunnsinteresser og samfunnsbehov. Instituttet har et veletablert og attraktivt studietilbud som rekrutterer godt på alle nivå og PED har ved SVT størst studiepoengproduksjon per fva med 28,6 årsenheter. Studietilbudet gir oss et godt omdømme og en stabilt god økonomi, og dette positive utgangspunktet vil vi bygge videre på. Vår studieportefølje krever at vi har en dyktig og veldimensjonert fagstab for å drive og videreutvikle studietilbudet. Instituttet har som mål å tilby studieprogrammer av høy faglig 2

166 kvalitet som studentene skal oppleve som interessante, attraktive og relevante for yrkesliv og for videre utdanning. Utdanningen vår er forskningsbasert og forankret i fagmiljøet på alle nivå i studiet. Pedagogisk institutt er også blant de største ved NTNU hva gjelder etter- og videreutdanning. Instituttets etter- og videreutdanning (EVU) er forskningsforankret og den ses i sammenheng med vår ordinære virksomhets- og bemanningsplanlegging. Våre EVUtilbud bidrar positivt for instituttets synlighet utad og relevans mot ulike sektorer. Pedagogisk institutt har også tradisjon for å samarbeide om utdanning og forskning med andre enheter ved NTNU og med høgskole- og fagmiljø i regionen, samt med lokale skoleeiere. 1 Forskningen og forskerutdanningen ved instituttet har og skal holde høy kvalitet etter nasjonale og internasjonale standarder. Hovedutfordringen vår er å ha og bygge opp et tilstrekkelig antall aktive og robuste forskningsmiljøer og at det etableres mer internt forskningssamarbeid. Instituttet har behov for å dimensjonere fagstaben ved instituttet slik at vi håndterer forpliktelser på og forventninger til utdanningstilbud og forskningsinnsats på en kvalitativ god måte. Videre at vi får opprettholdt, videreutviklet og etablert nye aktive forskningsmiljøer som er synlige i sin faglige og forskningsmessige formidling og som oppnår tilslag på ekstern forskningsfinansiering gjennom faglige kvalitet og høyt nivå, og at vi videreutvikler gode nasjonale og internasjonale nettverk. PED har et internasjonalt faglig samarbeid med fagmiljø og fagpersoner i flere land bl a Finland, Danmark, Sverige, Island, England. Dette gjelder både forskningssamarbeid (etablert og planlagt) og undervisningsutveksling (blant annet ERASMUS avtaler). Instituttet har planlagt for et mer robust og bærekraftig fagmiljø for fremtiden gjennom en langsiktig bemannings- og rekrutteringsplan som skal ivareta instituttets fremtidige ressursbehov, faglige profil og strategiske satsninger. Våre ambisjoner og behov for å styrke oss faglig fremover må ses i lys av forventinger og krav til robusthet og til å møte nye satsninger og samfunnsbehov. Våre forventninger til en fremtidig instituttstruktur er at den støtter opp under vår faglige virksomhet og fremtidige strategi, og gir oss gode vekst- og utviklingsmuligheter. 1 PED har forskningssamarbeid med IVR (sampublisering), og IVR sine stipendiater tas opp på PHD- PED har studiesamarbeid med NOSEB som tilbyr 2 bacheloremner som inngår i en europeisk utvekslingsavtale (ERASMUS) som Pedagogisk institutt er ansvarlig for. PED har forskningssamarbeid med PLU (sampublisering), men ikke noe studiesamarbeid. PED har formalisert samarbeid med HiST, HiNT og DMMH om Master i pedagogikk studieretning spesialpedagogikk. PED har formalisert samarbeid med DMMH om Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk. Mange av HIST, HINT og DMMH sine stipendiater tas opp på på PHD-programmet i pedagogikk. PED har formalisert samarbeid med Statped om Erfaringsbasert master i audio- og synspedagogikk. PED har formalisert samarbeid med Trondheim kommune om forskningsprosjekter, om masterstudentprosjekter, om praksisplasser for spesialpedagogikkstudenter mm PED har formalisert samarbeid med ST-fylkeskommune om videreutdanning av lærere 3

167 Bidrar utvalgets forslag til å fremme kvalitet og relevans i forskning, utdanning og formidling og til fremtidig utvikling av pedagogikk som fagdisiplin? Instituttet er av den oppfatning at det er svært betydningsfullt at vi uavhengig av organisatoriske bindinger får videreutvikle pedagogikk som selvstendig fagdisiplin. Gjennom at vår pedagogiske forskning og utdanning både er samfunnskritisk og ivaretar et bredere perspektiv på pedagogikkfeltet, utfyller dette pedagogikkfaget fra den mer anvendte rollen det har innenfor f.eks. lærerutdanning. I så måte er vi også tilfredse med å registrere at dekanens forslag til ny strategi for SVT-fakultetet løfter frem målsettingen om fremdragende samfunnsvitenskapelige disipliner. Det har PED en ambisjon om også å være. Vi erfarer generelt at vårt fagmiljø og fagtilbud er interessant og relevant for og i samfunnet og at vi har et potensiale for videre vekst. Dette gjelder for allmennpedagogikken som utgjør tyngdepunktet i vår grunnutdanning og forskningsmiljø, og spesielt har vi hatt en stor vekst innenfor det spesialpedagogiske utdanningstilbudet på masternivå og innenfor vår portefølje på EVU (spesialpedagogikk (syn og audio), egen masterutdanning og nasjonal videre- og lederutdanning for PP-tjenesten i Norge, skolerådgiving og veiledning, og diverse enkeltkurs). Utdanningene rekrutterer godt og gir oss både synlighet og et godt omdømme og en fremtredende posisjon regionalt og nasjonalt. Tilbudene har ytterligere vekstpotensial og det kan gi oss et økt handlingsrom på PED i årene fremover. Det er enighet i personalet om viktigheten av å kunne tenke nytt og fremtidsrettet, og at den faglige aktiviteten ved Pedagogisk institutt kan videreutvikles og forbedres. Vi mener at faget på mange områder har vekstmulighet og kan spille en viktig rolle, og vi ser ytterligere potensiale i fag- og forskningssamarbeid på tvers. For å oppnå en større grad av faglig robusthet har vi behov for å styrke faggruppene våre og det har vi en strategi på. Hva i den pågående strukturdebatten som kan bidra til at vi blir faglig styrket er det ikke lett å uttale seg sikkert om. Faglig bakgrunn og forskningstema knyttet til pedagogikk som et bredt fag tilsier at både ansatte ved PLU, IVR og NOSEB kan være gode samarbeidspartnere og hvor det kan være gjensidig faglig utbytte. I den forbindelse bør vi få anledning til å undersøke nøyere mulighetene for å samarbeide tettere med andre, mot pedagogene i lærerutdanningsmiljøet ved PLU, men også andre enheter som IVR og NOSEB hvor det kan være gjensidig faglig utbytte. Det ligger antakeligvis et visst potensiale i et større fagmiljø å drøfte gjensidig faglig utvikling innenfor. De eksterne medlemmer i instituttstyret har i behandlinga av rapporten fremmet at det for utenforstående kan være vanskelig å se nyansene mellom de pedagogiske miljøene ved SVT og hvem man skal henvende seg til i ulike sammenhenger og hvem som tilbyr hva. Også studentene sier de kan oppleve de pedagogiske miljøene ved PLU, PED og IVR som litt like. Her har miljøene kanskje en felles jobb å gjøre sammen; er det etablert studieprogrammer som kan oppfattes som overlappende? Kunne det har vært foretatt en større opprydding og ansvarfordeling/grenseoppgang mellom fagmiljøene forstått som hvilken rolle og hvilket ansvar skal enhetene ha for ulike pedagogiske fag og tema? Rapporten har mye fokus på utdanningstilbudene. Rapporten har i mindre grad gått inn i kvalitative analyser av fagmiljøenes sammensetning og profil. Eksempelvis er Profesjons- og yrkesutdanningen ved PLU gjennom universitetsloven lagt under mer definerte og styrende læringsmål. Vårt eget fagmiljø skal med bifall i samme universitetslov holde fast ved og 4

168 forvalte den frie pedagogiske forskningen og utdanningen. I drøftinga av rapporten ved instituttet har det vært stilt spørsmål ved om vi kan komme i en situasjon der vi ved en sammenslåing med lærerutdanningen ikke får en like selvstendig posisjon til å utvikle vår fagdisiplin. Det uttrykkes her en viss bekymring om en slik fusjon kan gi som konsekvens at pedagogikk som selvstendig og bred fagdisiplin blir mindre ivaretatt, og at vår forskningsbredde på sikt svekkes (dette er erfaringer vi kjenner til fra liknende fusjonsprosesser nasjonalt og i Danmark og Sverige). Pedagogikkfagets selvstendige verdi som en kritisk stemme kan da få dårligere vilkår, og fagdisiplinen svekkes. Når det er sagt; PED har både en faglig profil og forskningsmessig kompetanse som vil kunne komme lærerutdanningen til gode, og omvendt. Det er flere forskere og studietilbud ved PED som arbeider ut fra en mer praksisnær pedagogisk tilnærming, og det er faglig interessant og relevant for PED å bistå i og styrke lærerutdanningen ved NTNU. PED har også i en årrekke hatt formelt samarbeid med de regionale høgskolenes lærerutdanningsmiljøer om masterutdanning. Her står vår master-studieretning i Spesialpedagogikk i en særstilling, et tilbud som har hatt en formidabel vekst siste 10 år og som dekker et stort utdanningsbehov i regionen. Utredningen gir et visst inntrykk av at det er stor intern konkurranse mellom miljøene og til dels parallelle pedagogiske miljø (PED, PLU, IVR). Program for lærerutdanning (PLU) fikk i 2009 etablert et masterprogram i Lærerprofesjon som hadde en viss likhet med allerede eksisterende masterprogram ved PED, men PLUs master er dette studieår lagt ned og omgjort til en fagdidaktisk studieretning. IVR sitt studie i rådgivingsvitenskap lå tidligere (frem til 2010) på PED, men kan ikke sies å være parallelt med masterprogram i pedagogikk. Både PED, IVR og PLU er store på EVU, og det kan være noen tilgrensende tilbud innen EVU, men ikke som vi ser i noe omfang av betydning. Her må legges til at PED sin EVU portefølje er i stor grad tuftet på våre spesialpedagogiske og skolerettede rådgivingsmiljø, og hverken PLU eller IVR har en slik fagprofil på sine EVU kurs, så her er vår vurdering at de tre fagmiljøene fremstår mer som unike tilbud hver for seg enn parallelle tilbud. Vi ser samtidig et potensial i at enhetene deler erfaringer og bistår hverandre i utvikling og gjennomføring av EVU-tilbud. Instituttstrukturrapporten har mye fokus på utdanning og synergieffekter utdanningene imellom. PED har som nevnt god rekruttering til våre studier og er etterspurt i EVUmarkedet. For vårt vedkommende er det ikke nødvendig med store strukturelle endringer når det gjelder utdanningssiden her er vårt behov knyttet til å få ansatt flere fagpersoner. Samtidig ser vi fordeler ved at det ved større enheter blir større faggrupper som kan drive noen av utdanningstilbudene sammen, og gjøre noen tilbud mer faglig robuste. Eksempelvis ser fagmiljøet i spesialpedagogikk at både IVR og PLU kan være interessante enheter å være knyttet til. IVR grunnet at de har mye rådgivningskompetanse som vil kunne tilføre både den ordinære spes.ped. masteren og de to EVU masterne våre mye. Her vil det også ligge muligheter for forskningssamarbeid. Når det gjelder PLU viser en fersk rapport fra en Ekspertgruppe i spesialpedagogikk (2014) en vilje til å innføre spes.ped. for alle som skal bli lærere, ikke bare de som ønsker å spesialisere seg gjennom en mastergrad. Her vil instituttets tilbud i spes.ped. kunne ha mye å tilføre inn i lærerutdanningen som PLU driver. Direkte kommentarer på modellene i rapporten: 5

169 Modell A er en modell hvor en rendyrker en instituttstruktur som framhever hver enkelt vitenskapsdisiplin og de tre store profesjonsutdanningene. Aktivitetene ved de tidligere tverrfaglige, tematisk organiserte instituttene, som skal ivaretas av et nytt institutt, tenkes å eventuelt synliggjøres og styrkes ved å opprette et senter med det nye instituttet som vertsinstitutt. Forslaget med senterdannelser mener vi i liten grad konkretiseres og utdypes av utvalget, og inntrykket av rapporten her er at det står som et litt uavklart spørsmål. Modell A medfører (litt) færre institutt og noen større institutt enn i dagens modell, men det vil fremdeles være store forskjeller mellom instituttene mht. størrelse. Den forankrer de tverrfaglige kunnskapsområdene i disiplinbaserte institutter. Modell A innebærer for PED at vi slås sammen og IVR og muligens NOSEB. 6

170 Modell B innebærer sammenslåing av PED med NOSEB og IVR til et nytt utdanningsvitenskapelig disiplininstitutt. Modell B viser imidlertid at det også blir et meget stort institutt bestående av 5 enheter (ISØ, ISS, GEO, SAN, ISH) og vi ser ikke helt gevinsten med det. Det utdanningsvitenskapelige disiplininstitutt blir da lite i sammenlikning med det store disiplininstituttet. Da er vi mer positive til varianten som benevnes Modell B 2, hvor en organiserer virksomheten i to samfunnsvitenskapelige disiplininstitutter, PED, IVR og NOSEB i et utdanningsvitenskapelig institutt og tre profesjonsinstitutt. Ved et universitet som ønsker å framstå som tverrvitenskapelig, kan det være kvalitetsfremmende å samle disiplininstituttene i større enheter for å hegne om de vitenskapelige disiplinene, som lett kan komme under press av universitetets hovedprofil. Modell B2 er det forslag til fremtidig organisering som miljøet ved PED pr i dag ser et mulig potensial i. 7

171 Om modell C skriver Utvalget på side 37 at den «( ) kan styrke fakultet som strategisk kunnskapsaktør, men ulike fagkulturer innenfor de nye instituttene kan fort bli en utfordring. Modellen underbygger NTNU som tverrfaglig og tematisk organisert universitet, samtidig kan den bety at den samfunnsvitenskapelige disiplinære profilen og identiteten ved fakultetet over tid kan svekkes.» En tilsvarende bekymring uttrykkes fra PED i forhold til om modell C i tilstrekkelig grad ivaretar pedagogikkfaget som en selvstendig samfunnsvitenskapelig disiplin. I rapporten på s. 40 anbefaler Utvalget «( ) fakultetet å legge Modell A, B eller B2 til grunn for det videre arbeidet med reorganiseringen av grunnenhetene ved fakultetet. Begrunnelsen som gis er at disse tre modellene legger til grunn at NTNU som breddeuniversitet, har et særlig ansvar for langsiktig, grunnleggende forskning og fagutvikling innenfor de samfunnsvitenskapelige disiplinene. Samtidig sikrer disse tre modellene organisatoriske rammer rundt fakultetets profesjonsutdanninger. Modellene balanserer fakultetets disiplinansvar og profesjonsutdanningsansvar. Kombinert med senteretableringer kan modellene også løfte fram fakultetets satsing på prioriterte kunnskapsområder.». Denne begrunnelsen møter også forståelse ved PED. Videre på s 41 om anbefalinger står det at «Utvalget anbefaler ikke Modell C som grunnmodell for ny instituttstruktur ( ) Utvalget anbefaler imidlertid at fakultetet vurderer å slå sammen grunnenhetene PED, PLU og IVR.» Begrunnelsen som gis for anbefalingen er at utvalget mener det ved disse tre instituttene er det parallelle fagmiljø hvor strukturelle barrierer i dag synes å begrense faglige synergier, og som kan gi mer solide og konkurransedyktige faglige miljøer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. PED kjenner seg ikke helt igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen, slik vi har påpekt tidligere i høringssvaret. Utvalget fortsetter videre med at «Ved siden av å forvalte disiplinfaget, har pedagogisk institutts virksomhet en markert profesjonsorientering. Ved dette instituttet er det også, som ved PLU, utstrakt BOA- virksomhet, som er knyttet til sektor- og profesjonsutvikling. Slik sett er det ved SVT- fakultetet en uheldig intern konkurranse mellom parallelle fagmiljøer (PED, IVR og PLU).». Heller ikke dette må vi si at er gjenkjennbart for vår virksomhet. Vi har ingen profesjonsutdanning hos oss, men om utvalget her tenker profesjonsutdanning i betydning videreutdanning av profesjonsgrupper (lærere, førskolelærere, ansatte og ledere i PP-tjenesten), så gir det mening. Likevel; Vi opplever liten direkte eller uheldig konkurranse fagmiljøene mellom, men opplever på en positiv måte at vi ivaretar det disiplinfaglige ansvaret vårt på en annen måte enn hvordan pedagogikkfaget forvaltes f eks som et profesjonsfag i lærerutdanningen. Denne nyanse anser vi, som nevnt, som faglig viktig. Det har i personalet vært spurt om hvilke alternativer PED egentlig har fått når Aasenutvalget anbefaler at fakultetet uansett organisasjonsmodell, bør vurdere modell C og slå sammen PED, PLU og IVR til et nytt Utdanningsvitenskapelig institutt. Vi registrerer at modell C innebærer et veldig stort institutt, både personalmessig, i studenttall og i omfanget av studieprogrammer. Dette vil utløse behov for en intern organisering med nye underavdelinger og seksjoner, og om det er en mer hensiktsmessig og fordelaktig organisering for faglig utvikling enn den vi har pr i dag, kan også diskuteres. Vi ser ikke noen umiddelbar faglig gevinst i en slik organisasjonsmodell det kan bli et for stort og bredt seksjonert institutt. 8

172 Parallelt med SVT-fakultetets strukturdebatt går imidlertid SAKS-prosessen og NTNUs interne diskusjon om fremtidig organisering av bl.a. lærerutdanningen. Det kan bety at NTNUs lærerutdanning vil bli sett i sammenheng med HiSTs tilsvarende utdanning ved en eventuell SAKS-sammenslåing og at det i fremtiden kan bli opprettet f eks et nytt Utdanningsvitenskapelig fakultet jf UV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Innenfor en slik struktur vil det være relevant å ha med Pedagogisk institutt som et eget fagdisiplinært institutt. Imidlertid er dette framtidsscenarioer vi pr i dag ikke vet realiteten i og vi anser det dit hen at det på nåværende tidspunkt kan være hensiktsmessig å avvente større strukturelle grep opp mot lærerutdanninga internt ved SVT til det store bildet blir mer klart. Instituttets anbefaling Alle modellene i rapporten er hybridmodeller i den forstand at de kombinerer ulike organisatoriske prinsipper; disiplin-, kunnskapsområde- og profesjonsprinsippet. Modell A og B legger enten disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet til grunn for organiseringen av det enkelte institutt. Prioriterte tverrfaglige kunnskapsområder (tematiske satsninger) foreslås ivaretatt gjennom senterdannelser. Modell C kombinerer ulike prinsipper i organiseringen av den enkelte grunnenhet. Utvalget skriver på side 39 at: En endring i instituttstruktur som gir færre enheter og større organisatorisk homogenitet, vil i seg selv ikke nødvendigvis løse den faglige småskalautfordringen, hvis bredden i utdanningsprogrammer og forskning innenfor de ulike fagene og fagområdene opprettholdes. For å møte denne utfordringen bør en eventuell strukturendring derfor kombineres med en vurdering av større faglig konsentrasjon og en tydeligere profil i det enkelte fagmiljø og dermed ved SVT- fakultetet som helhet. Sammenslåing av fagmiljøer med tangeringspunkter i større organisatoriske enheter, kan imidlertid gi rammer for nye faglige synergier mellom fagmiljøene, og dermed ved siden av å møte de strategiske og administrative utfordringene, også i en viss utstrekning møte fakultetets faglige utfordringer. Pedagogisk institutt mener utvalget her peker på en sentral balanse i forholdet mellom struktur og kvalitet og som vi tenker det er viktig å ta med seg inn i det videre arbeidet. Fagmiljøene må gis anledning til å gå dypere inn i vurderingene og se om det finnes åpenbare potensial for ytterligere faglig utvikling gjennom et tettere samarbeid eller strukturell tilhørighet med tilstøtende fagmiljø. Vi må samtidig spørre oss om en hybridmodell kan gjøre sitt til at Pedagogisk institutts fagmiljø og -profil blir mere styrket og skaper de rette synergier? Som nevnt er instituttet av den oppfatning at det er svært betydningsfullt at vi uavhengig av organisatoriske bindinger får videreutvikle pedagogikk som selvstendig fagdisiplin. Utvalget har ikke vurdert en reorganisering basert på flytting av enkelte fagmiljøer innenfor et etablert institutt til et annet institutt. Dekanen ber imidlertid spesielt om tilbakemelding fra fagmiljøene på muligheten for å splitte miljøer som i dag er på samme institutt. I lys av det kunne man se for seg f.eks. å samle fagpedagogene i miljøene ved SVT inn i fagmiljøet ved PED (fisjon) som et ledd i å etablere et stort og robust fagpedagogisk miljø ved vårt institutt. Av de foreslåtte modeller mener PED at Modell B2 kan gi muligheter for en potensiell faglig merverdieffekt gjennom et tettere faglig og forskningsmessig samarbeid med enhetene IVR og NOSEB. Disse to enhetene har vi en viss faglig berøring med i dag, både gjennom formelle avtaler og gjennom forsker initierte nettverk, og de har også et temmelig likt formål som oss med sin virksomhet hva gjelder utdanningstilbud og (pedagogiske) 9

173 forskningsspørsmål og -tema. Mange av de ansatte ved IVR og NOSEB har også forskerutdanning innen pedagogikk eller nærliggende fag. Her kunne man se for seg muligheten for et forskningsmiljø hvor man er opptatt av felles tematikk knytta til barn ungdom- voksen, eller liv og strukturer innen institusjoner som barnehage - skole og utdanning arbeidsliv, eller kulturelle og hverdagslige fenomen knytta til oppvekst utdanning samfunnsliv for å nevne noen mulige felles tema og forskningsområder. Av de foreslåtte modellene er det på nåværende tidspunkt mest faglig interessant for Pedagogisk institutt å anbefale SVT-fakultetet å gå videre med modell B2, og vi mener modell C bør avventes og ses i lys av endelig utfall av den igangsatte SAKS-prosessen. Avslutningsvis: Et grunnlag for Aasen-utvalget har vært behovet for å etablere enheter som er store nok til at de kan ivareta sine forsknings- og undervisningsoppgaver på en god måte. Det innebærer en viss størrelse både av studieprogramportefølje, antall ansatte og en instituttøkonomi som gir tilstrekkelig grad av strategisk handlingsrom. Utvalget har ikke oppgitt noen ideell minste- eller maksimumsstørrelse for et institutt men det har vært opptatt av og koplet økonomisk handlefrihet med faglig handlingsfrihet. En sammenslåing mellom enheter må derfor ses i lys av dette og man må være oppmerksom på at sannsynligheten for det motsatte, altså innskrenking av handlingsrom, ikke skjer. PED forventer å opprettholde sitt økonomiske handlingsrom i årene framover. Ved en eventuell sammenslåing med enheter som i dag ikke har bærekraftig økonomi, må det lages overgangsordninger som gir bærekraft for det nye instituttet. 10

174 Til: Fra: Kopi til: Gjelder: Saksbehandler: SVT-fakultetet Studentrådet SVT SVAR PÅ HØRING OM INSTITUTTSTRUKTUR Sarah Renton Skallist Dato: Signatur: Arkiv: 21/14/2.4/SHK Studentrådet SVT tar imot en høring angående instituttstruktur med stor nysgjerrighet og mye på hjertet. Det snakkes mye om hvorfor det ønskes en endring og hvordan dette vil gagne studentene, eventuelt ha konsekvenser for studiene, slik de er i dag. Det snakkes også mye om at det er vanskelig å se kun på instituttstruktur uten å trekke inn SAKS, men lite om fordeler av disse sammenslåingene. Vi ser at det kan være relevant for forskning å slå sammen institutt, men ikke at dette nødvendigvis gagner utdanningen. Studentrådet SVT ser ikke på det å splitte miljøer som i dag er under samme institutt som et godt alternativ. Studentrådet SVT kom fram til at det viser seg å være vanskelig, om ikke umulig å se på denne saken, uavhengig av de andre prosessene som foregår, som strategi og SAKS. Vi stiller oss positive til å følge sakens løp, men foreløpig var det ingen klar melding om at noen av forslagene som ble satt opp virket aktuelle, med tanke på undervisning. Det viser seg bekymring blant studentene over at denne prosessen ser ut til å dreie seg hovedsakelig om administrasjon og forskning. Det er da bekymringer for at undervisningen ikke blir ivaretatt, og spørsmål om hvordan de tillitsvalgte eventuelt må omorganiseres for å kunne dekke så store institutt. POSTADRESSE: TELEFONER: GATEADRESSE: NTNU Dragvoll FTRene: Universitetssenteret på Dragvoll 7491 TRONDHEIM Konsulent: Trondheim

175 senkosnantgesnurot Fra: Merete Thorsvik Sendt: 24. oktober :22 Til: SVT-ADM Dokumentsenteret SVT (svt-adm Arkiv) Emne: FW: Høringssvar instituttstruktur Studentrådet SVT Vedlegg: Svar på høring om instituttstruktur.doc Til sak 14/18872 From: Sarah Renton Skallist Sent: Friday, October 24, :18 AM To: Merete Thorsvik Subject: Høringssvar instituttstruktur Studentrådet SVT Hei! Her er høringssvar fra Studentrådet SVT angående instituttstruktur. Med vennlig hilsen Sarah Renton Skallist Fakultetstillitsrepresentant 2 Studentrådet SVT 1

176 1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norsk senter for barneforskning Dato Referanse /18872/TA Notat Til: Merete Thorsvik Kopi til: Fra: Norsk senter for barneforskning Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Høring - Invitasjon til høring om framtidig instituttstruktur ved SVTfakultetet Vi takker for anledningen til å uttale oss om innstillingen og vedlagt følger senterets høringsuttalelse. Vi legger også ved en uttalelse fra Fagrådet ved NOSEB. Med vennlig hilsen Vebjørg Tingstad Professor/Daglig leder Norsk senter for barneforskning Postadresse 7491 Trondheim Org.nr E-post: noseb@svt.ntnu.no Besøksadresse Paviljong C, 1. etg., NTNU Dragvoll Telefon Saksbehandler Tore Amundsen Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.