Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND
2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger kombineres med produksjonsdata fra Kukontrollen. Nøkkeltall viser utvikling og nivå med sammenlignbare enheter. Grunnlagsdata Dette er en sammenstilling av de viktigste data i TINE Mjølkonomi fra regnskapsåret 2015. I avsnittet under viser vi dataenes spredning og mangfold. 350 300 250 200 150 100 50 0 ANTALL BRUK PR. DISTRIKTSSONE 318 249 147 159 78 41 53 3 5 A B C D E F G I J Totalt inngår 1053 bruk i grunnlaget. Vi ser på den geografiske spredningen at det er for få bruk med i distriktssone I og J til å kunne sammenligne disse data med andre distriktssoner. Det er også svært få økologiske bruk sammenlignet med konvensjonelle, og vi er derfor forsiktige med å sammenligne disse to. Fjøstype Brukstype 169 1 494 559 Løsdrift Båsfjøs Offentlige foretak Enedrift Samdrifter 883 Driftstype 63 Konvensjonell Økologisk 990
Statistikk regnskapsåret 2015 3 Fôringssystem Melkesystem 206 AMS DeLaval (206) 8 517 60 55 3 Ikke registrert (110) AMS SAC (8) Separat utfôring (825) AMS Lely (124) 124 110 Grunnblanding grov-/kraftfôr (60) AMS GEA (14) Grunnblanding, kun grovfôr (55) 14 Melkegrav (184) Fullfôr (3) Rørmjølk (517) 184 Foto: Katrine Lunke/APELAND 825
4 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 Økonomiske forskjeller De kommende tall viser forskjell i økonomisk prestasjon mellom distriktssoner. Her er tallene fordelt på forskjellige enheter, og mellom båsfjøs og løsdrift. I TINE Mjølkonomi kan du måle økonomisk prestasjon ut i fra hva som er den begrensede ressursen på gården. F.eks. er det begrenset med tilgang på jordbruksarealer, så kan det være interessant å inndele økonomiske tall pr. dekar. 3,24 3,22 3,2 3,18 3,16 3,14 3,12 3,1 DEKNINGSBIDRAG U/ TILSKUDD. FORDELT MELLOM MJØLKESYSTEM - kr/l 3,17 3,22 3,14 3,17 Mjølkerobot Mjølkegrav Rørmjølkeanlegg Totalsum DRIFTSRESULTAT OG OMSETNING PR DISTRIKTSSONE Driftsresultat kr/mke* Omsetning kr/mke* A 12521 B 13484 C 15391 D 15275 E 16731 F 18810 G 19110 I 20210 J 24693 Gjennomsnitt 15278 A 48760 B 51786 C 53905 D 55801 E 56844 F 57511 G 61119 I 71633 J 67468 Gjennomsnitt 54668 *MKE er forkortelse for mjølkekuenhet. En mjølkekuenhet er basert på årlig fôrforbruk for ei standard mjølkeku (42000 MJ). For å finne ant MKE i en besetning deler vi hele fôrbehovet med 42000 MJ, og finner dermed total MKE.
S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 5 DEKNINGSBIDRAG U/TILSKUDD - MJØLK Løsdrift Båsfjøs kr/l kr/årsku kr/daa kr/l kr/l A 3,37 25788 6320 3,35 3,39 B 3,25 24995 4139 3,26 3,22 C 3,20 23926 3539 3,18 3,23 D 3,07 23300 3357 3,12 3,01 E 3,17 23099 2743 3,19 3,15 F 3,11 23638 2847 3,01 3,19 G 3,05 23228 2341 3,07 3,03 I 2,93 23714 1541 3,18 2,42 J 3,18 26214 2886 3,18 Gjennomsnitt 3,17 23964 3612 3,19 3,14 Grafen til venstre viser spredningen i mjølkepris mellom konvensjonelle og økologiske bruk. Hvis vi tar utgangspunkt i prisen for økomelk f.eks. så er laveste oppnådde pris kr 4,11, og en fjerdedel av produsentene oppnår mellom kr 4,11 og 4,78. Gjennomsnittsprisen er kr 5,01, og medianen, dvs den melkeprisen like mange ligger over som under, er kr 5,06. Den andre fjerdedelen av produsentene oppnår mellom kr 4,78 og 5,06. Den neste fjerdedelen oppnår kr 5,06 til 5,25, og den siste fjerdedelen ligger mellom kr 5,25 og 5,70, som er høyeste pris. Tolkningen for konvensjonelle blir tilsvarende. I 2015 var tilskuddet til økomjølk på 65 øre/l. Vi ser av grafen at de økologiske brukene ikke klarer å ta ut det fulle potensialet. Det kan vise seg at det er vanskeligere å ta ut mer tillegg i mjølkeprisen for økologiske bruk enn det er for konsvensjonelle.
6 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 Fôringsøkonomi Tabellene under viser sammenhengen mellom oppnådd melkepris og fôrkostnader fordelt på distriktssoner. I tillegg til det tar de for seg forskjeller i fôrutbytte og fôropptak mellom ulie kriterier. PRISER OG FÔRKOSTNADER PR DISTRIKTSSONE Mjølk - fôr Oppnådd mjølkepris Produsert melk Variable fôrkostnader Grovfôropptak kr/l kr/l kr/årsku MJ ku/dag A 3,42 5,11 2592 64 B 3,41 5,17 2942 65 C 3,33 5,17 3058 61 D 3,24 5,14 3324 61 E 3,30 5,17 3176 63 F 3,25 5,09 3125 64 G 3,25 5,16 3243 61 I 3,07 5,24 3566 56 J 3,30 5,15 4251 70 Gjennomsnitt 3,33 5,15 3115 63
S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 7 FÔROPPTAK PR FORINGSSYSTEM Grovfôropptak MJ/ku/dag MJ kraftfôr pr 100kg EKM Separat utfôring 63 232 Grunnblanding grov-/kraftfôr 68 219 Grunnblanding, kun grovfôr 65 240 Fullfôr 68 233 Gjennomsnitt 63 231 FÔRUTBYTTE MELLOM KONVENSJONELLE OG ØKOLOGISKE BRUK Mjølk minus fôr MJ kraftfôr pr 100 kg EKM kr/l Konvensjonell 3,31 233 Økologisk 3,49 198 Gjennomsnitt 3,33 231
8 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 Kvigeoppdrett Under viser vi de viktigste tallene i kvigeoppdrettet. Produksjonsinntekter i kvigeoppdrettet kommer av slakt og internt og eksternt livdyrsalg. Lave fôrkostnader slår derfor positivt ut på resultatet i kvigeoppdrettet. DEKNINGSBIDRAG PER DISTRIKTSSONE u/ tilskudd m/ tilskudd kr/årskvige kr/årskvige A 4045 5686 B 3565 5910 C 4011 6581 D 3342 6054 E 3790 6908 F 3979 7121 G 3457 7090 I 2669 6746 J 3402 7177 Gjennomsnitt 3636 6296
S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 9 Oksekjøtt I dette avsnittet viser vi de viktigste nøkkeltallene i okseoppdrettet. Inntektene i okseoppdrettet kommer av livdyrsalg og slakt. Kjøtt minus fôr viser fôrutbyttet i okseoppdrettet, der inntekter på slakt og livdyrsalg blir trukket fra kostnadene på fôring for så å bli dividert på antall kg kjøtt produsert. NØKKELTALL PER DISTRIKTSSONE DB* u/ tilskudd DB* m/ tilskudd Kjøtt minus fôr Oppnådd kjøttpris kr/årsokse kr/årsokse kr/kg kr/kg A 4045 5686 26,47 54,93 B 3565 5910 29,96 54,77 C 4011 6581 29,94 54,81 D 3342 6054 25,70 54,16 E 3790 6908 25,96 64,25 F 3979 7121 26,85 53,80 G 3457 7090 17,18 52,84 I 2669 6746 14,08 44,85 J 3402 7177 11,80 49,56 Gjennomsnitt 3636 6296 26,90 56,00 *DB = Dekningsbidrag
1 0 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 Grovfôr I dette avsnittet presenterer vi viktige tall i grovfôrproduksjonen. Avlingstall blir beregnet ut i fra fôrbehov, trukket fra forbruk av kraftfôr og annet fôr. Vederlag til eget arbeid i grovfôrproduksjonen blir ikke tatt med i kostnadene. AVLINGSNIVÅ PR. DISTRIKTSSONE Avling dyrka jord Egen avling i % av behov Konvensjonelle Økologiske MJ/daa % MJ/daa MJ/daa A 5581 106 5599 4185 B 4085 103 4219 3166 C 3483 102 3505 3151 D 3170 97 3206 2274 E 2713 99 2733 2108 F 2923 97 2991 1596 G 2369 106 2398 1630 I 1542 104 1542 J 2727 115 2727 Gjennomsnitt 3479 101 3521 2822
S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 1 1 GROVFÔRKOSTNADER PR DISTRIKTSSONE Variable kostnader Faste kostnader Brutto kostnad Innhøsta Produksjonsavhengige Produksjonsuavhengige innhøsta øre/mj øre/mj øre/mj øre/mj A 9 23 4 37 B 12 24 5 42 C 12 28 5 47 D 14 40 8 63 E 15 30 7 54 F 16 30 7 54 G 17 36 5 60 I 22 55 3 80 J 17 23 3 44 Gjennomsnitt 13 31 6 52
Foto: Katrine Lunke/APELAND