Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Like dokumenter
Livsstilsintervensjoner i primærhelsetjenesten

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring En flerregional intervensjonsstudie (FLS-studien)

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Diabetesforum Rogaland, Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Risør Frisklivssentral

Frisklivssentralen i Tromsø

Regional frisklivsmodell

Overvekt og folkehelse Modellutvikling for samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten. Regionalt Brukerutvalg MSc Ingrid S.

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Nasjonal konferanse om innvandrerhelse Sagene frisklivssentral: «Helseintro» og informasjonsmøte om brystkreft eksempler på samarbeid.

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Gamle vaner er vonde å. vende. spesielt når emosjonelle belastninger er barrierer for. Institutt for Samfunnsmedisin, DMF, NTNU

Overvekt og type 2-diabetes

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Prosjekt Friskliv 2-12

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Lene Palmberg Thorsen. Til landets kommuner

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Planlegging og utredning av Frisklivssentralen Kristiansund Desember 2011

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo Ellen Margrethe Carlsen

Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Utfordringer med kiloene:

Organisering og ressursbruk i FRISKLIVSATSINGEN

Fallforebygging for eldre med

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Tanker om framtidas samhandling

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt?

Frisklivssentralen i Tromsø

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Diabetes og fysisk aktivitet

Forebyggende intervensjoner rettet mot overvekt og fedme -et innblikk i internasjonal litteratur Folkehelsekonferansen 2011 Stiklestad

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Veileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Frisklivssentral en kommunal helsetjeneste for livsstilsendring.

Verdal kommune Rådmannen

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

InnvaDiab innvandrer diabetes

FRISK BRIS Årsrapport 2018

Annelene Moberg Siv Normann Gundersen

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Aktivitetsskolen i Finnmark. Overlege/ PhD student Ane Kokkvoll Bodø november 2013

FRISKLIVSSENTRALER AGDER ved Solveig P. Hervik Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

EVALUERING AV DEN INTERKOMMUNALE FRISKLIVSSENTRALEN I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Samarbeid om forebygging

Verdens aktivitetsdag 10 mai Interundervisning Stjørdal kommune. Gur Lyngstad arbeidsnotater til fremlegg:

Frisklivssentralen i Tromsø

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

3-årig Frisklivsprosjekt

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Bodø Frisklivssentral

Friskliv Ung år

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Forebygging og ikke-kirurgisk behandling av fedme

OVERVEKT HOS BARN OG UNGE I FINNMARK KIRKENES 11. OKTOBER 2017 FINNMARKSSYKEHUSET, KLINIKK KIRKENES KLINISK DIETIST NIKOLAJ CHRISTENSEN

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Transkript:

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012

Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme WHO anslår at 90 % av T2DM kan forbygges gjennom endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner (1) RCT studier viser at det går an å forebygge T2DM med endring av levevaner (2-4) I det finske implementeringsprogrammet for forebygging av T2DM (FIN-D2D) ble det funnet at det er mulig å forebygge i «real life» i primærhelsetjeneste setting 1. World Health Organization. Global Strategy on Diet, nutrition, and the prevention of chronic diseases Geneva; 2004. 2. Uusitupa M, Tuomilehto J, Puska P. Are we really active in the prevention of obesity and type 2 diabetes at the community level? Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2011 May;21;5:380-9. 3.Unick JL, Beavers D, Jakicic JM, Kitabchi AE, Knowler WC, Wadden TA, Wing RR. Effectiveness of Lifestyle Interventions for Individuals With Severe Obesity and Type 2 Diabetes: Results from the Look AHEAD trial. Diabetes Care 2011 Oct; 34(10):2152-7. 4. Pan XR et al. Da Qing IGT and diabetes study. Diabetes care 1997;20:537-544

Bakgrunn Pubmed: - Primary healthcare+ lifestyle intervention - + type 2 diabetes, overweight + USA= 160 treff + Finland = 29 treff + Sweden= 13 treff + Norway = 4 treff I Norge mangler vi pålitelig oppsummert kunnskap om tilbud i primærhelsetjenesten som kan få personer med overvekt og/eller T2DM til å endre levevaner over tid

Bakgrunn I løpet av siste årene har helsemyndighetene kommet med økende krav om at det må opprettes kommunale tilbud til personer med livsstilsproblematikk

Gammel vane- vond å vende Kan helseatferd bedres hos personer med overvekt og/eller som er i risiko for å utvikle type 2 diabetes?- en studie av HUNT deltakere og kommunale frisklivstilbud Formål: Å se på hvordan kommunale tilbud kan bidra til endring av levevaner og reduksjon av risikoprofil hos personer med overvekt og/eller med risiko for å utvikle T2DM Søkes besvart gjennom fire delstudier

Bakgrunn for delstudiene 1 og 2: Frisklivssentral (FLS) En FLS er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk En FLS har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd Helse- og omsorgsdepartementet 2011

Bakgrunn for delstudiene 1 og 2: Frisklivssentral (FLS) Helse- og omsorgsdepartementet 2011

Bakgrunn for delstudiene 1 og 2: Frisklivssentral (FLS) Helse- og omsorgsdepartementet 2011

Delstudie 1: Frisklivssentral 1. Forskningsspørsmål: Hva kan en Frisklivssentral bidra med slik at overvektige med risiko for T2DM kan endre levevaner og opprettholde det? Hvordan er brukergruppens krav og forventninger sammenlignet med personer med andre plager? Design:En kvalitativ studie med individuelle semistrukturerte dybdeintervju av FLS deltagere (n=20-30) i oppstart av tilbud.

Delstudie 2: Frisklivssentral 2. Forskningsspørsmål: Hvilke kliniske signifikante endringer observeres i helseindikatorer over tid (3, 6 og 12 mnd.) for deltakere i Frisklivssentral sett i forhold til hvilke tiltak de velger? Design: En prospektiv intervensjonsstudie med FLS deltakerne som er overvektig og/eller med risiko for å utvikle T2DM der de vil være sine egne kontroller.

Fastlege Frisklivsresept Frisklivssentral (FLS) Egeninitiativ Delstudie 1 Alle deltakere uavhengig av diagnose Fysisk aktivitet Intensiv intervalltrening Tradisjonell trening Delstudie 2 Deltagere med overvekt og risiko for T2DM med velger tiltak Tre måneders oppfølging Kosthold ved Helsedirektoratets Bra mat kurs Motiverende Intervju Røykesluttkurs Utslusingstiltak

Bakgrunn for delstudiene 3 og 4: HUNT DE-PLAN og VEND-RISK DE-PLAN Ca. 5000 personer i HUNT 3 identifisert med over 30 % risiko for å utvikle T2DM de neste ti årene. Disse ble inkludert i en internasjonal multisenterstudie hvor de ble fulgt opp i to år. VEND-RISK et behandlingstilbud for overvektige personer med risiko for å utvikle T2DM i Værnesregionen Avsluttet og pågående tilbud om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten

Delstudie 3: HUNT DE-PLAN Problemstilling: Hva gjorde at noen som deltok på HUNT DE-PLAN gjennomførte livsstilsendringer og reduserte risiko for T2DM mens andre ikke gjorde det? Design: En kvalitativ studie med individuelle semistrukturerte dybdeintervju av avsluttede HUNT DE-PLAN deltakere (n=20-30). Avsluttet tilbud om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten

Delstudie 4: VEND-RISK Forskningsspørsmål: Hvilke kvantifiserbare kjennetegn har personene som takker ja til et behandlingstilbud for overvektige personer med risiko for å utvikle T2DM, i motsetning til de som takker nei? Design: En retrospektiv kartlegging av deltagere som ble invitert til HUNT DE-PLAN og som blir invitert til å delta på VEND-RISK Pågående tilbud om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten

Takk for oppmerksomheten! Studien skal bidra til å finne indikatorer som er gunstige for å lykkes med å endre levevaner, og den kan således være med på å legge premisser for hvordan vi i Norge intervenerer i forhold til vår tid store folkehelseutfordring