Livsstilsintervensjoner i primærhelsetjenesten

Transkript

1 Livsstilsintervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid S. Følling, Phd. stipendiat HiNT, ISM,NTNU Veiledere: Anne Helvik, Kristian Midthjell, Bård Kulseng, Vegar Rangul Oslo

2

3 DISPOSISJON 1. Hva vet vi i forhold til livsstilsintervenjoner (O+T2DM) i primærhelsetjenesten 2. Hva er gjort og hva gjøres i Norge i dag - Frisklivssentraler - Dokumentasjon 3. Min studie og preliminære funn

4 Bakgrunn Studier viser at å reversere type 2-diabetes gjennom å normalisere vekten med livsstilsintevensjoner er vanskelig over tid (1). RCT studier viser at det går an å forebygge T2DM med endring av levevaner (2-4). Flere implementeringsprogram for forebygging av T2DM har funnet at det er mulig å forebygge i «real life» i primærhelsetjeneste setting (5-6). 1. Gregg EW, Chen H, Wagenknecht LE, et al. Association of an Intensive Lifestyle Intervention With Remission of Type 2 Diabetes. JAMA 2012 Dec 19; 308(23): Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson, JG. Prevention of Type 2 Diabetes Mellitus by Changes in Lifestyle among Subjects with Impaired Glucose Tolerance. New E J of Med,. 3. Pan XR et al. Da Qing IGT and diabetes study. Diabetes care 1997;20: Lindström J, Louheranta A, Mannelin M, Rastas M, Salminen V, Eriksson J, Uusitupa M, Tuomilehto J; Finnish Diabetes Prevention Study Group. The Finnish Diabetes Prevention Study (DPS): Lifestyle intervention and 3 -year results on diet and physical activity. Diabetes Care Dec;26(12): Xiao L, Yank V, Wilson SR, Lavori PW, Ma J. Two-year weight-loss maintenance in primary care-based Diabetes Prevention Program lifestyle interventions. Nutr Diabetes Jun 24;3

5 HVA GJØR VI I NORGE SOM KAN VÆRE MED PÅ Å FOREBYGGE OVERVEKT OG T2DM?

6 POLITISKE FØRINGER I løpet av siste årene har helsemyndighetene kommet med økende krav om at det må opprettes kommunale tilbud til personer med livsstilsproblematikk

7 GRØNN RESEPT (2003) Evaluering av Grønn resept viste at allmennlegene savnet tilpassede oppfølgingstilbud hvor pasientene kunne henvises (1). Hdir så behov for å utvikle lavterskeltiltak for grupper med behov for oppfølging for å komme i gang med å endre levevaner I 2005 gav de midler til utprøving av ulike modeller for fysisk aktivitet og livsstilsendringer (Fem fylker: Nordland, Troms, Buskerud, Oppland og Vest-Agder) 1. Bringedal og Aasland, 2006

8 UTPRØVING AV MODELLER 1. Trening på Resept 2. FYSAK-resept 3. Reseptaktivitet 4. Opplandsresepten 5. Fysiotekresept 6. Frisklivsresept

9 EVALUERING Rekrutterte personer fra lave sosioøkonomiske grupper (1-2). Legene mente dette var gode tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd, og at rutinene for å henvise deltakere var enkle å administrere (2). Reseptene ga bedre fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse(1-3). 1) Blom EE (2008) Trening på Resept Evaluering av et kommunalt, tre måneders individuelt rettet oppfølgingsprogram for pasienter som er blitt henvist til trening på resept. En prospektiv intervensjonsstudie med ett års oppfølging 2) Båtevik FO, Tønnesen A, Barstad J, Bergem Rog Aarflot U(2008); Ein resept å gå for? Evaluering av modellar for fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthald. Møreforskning 3) Jan Helgerud og Geir Eithun (2010); Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune

10 I DAG Det er nå etablert frisklivssentraler i 145 kommuner rundt om i landet, og flere er i etableringsfasen (1) Helsedirektoratet oppfordrer kommunene til å opprette frisklivssentraler og ønsker kunnskap om effekt av tiltak som frisklivssentralene iverksetter

11 Et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk Leger, fysioterapeuter, annet helsepersonell eller NAV kan henvise, eller deltakere kan ta kontakt selv Gir oppfølging over tid (12 uker +) Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitets-tilbud

12 DOKUMENTASJON Studier fra Sverige og Danmark, der de har Fysisk aktivitet på Recept viser at dette gir økt fysisk aktivitetsnivå og er mer effektivt enn kun muntlig rådgivning (1). Livsstilsintervensjon for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging (2). Kunnskapssenterets rapport basert på 23 RCT Alle utfall er positive eller nøytrale, men mye av dokumentasjonen ble vurdert til å være av lav eller svært lav kvalitet. Rapporten viser at enkelte tiltak for å støtte endring av adferd ser ut til å ha effekt på mennesker med risiko for sykdom som diabetes og hjerte- og karlidelser. Det er stor variasjon når det gjelder valg av utfallsmål, hvordan disse måles og etter hvor lang tid, som gjør det vanskelig å sammenstille funnene i meta-analyser 1) Kallings. 2008, ) Eriksson MK, Hagberg L, Malmgren-Olsson EB, Østerlund J, Eliasson M. (2010). Quality of life and cost-effectiveness of a 3-year trial of lifestyle intervention in primary health care.arch Intern Med.,13;170(16): ) Denison E, Vist GE, Underland V, Berg RC Systematisk oversikt: Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne. Rapport fra Kunnskapssenteret nr ( )

13 MIN STUDIE

14 Gammel vane- vond å vende Kan helseatferd bedres hos personer med overvekt og/eller som er i risiko for å utvikle type 2 diabetes?- en studie av HUNT deltakere og kommunale frisklivstilbud Formål: Å se på hvordan kommunale tilbud kan bidra til endring av levevaner og reduksjon av risikoprofil hos personer med overvekt og/eller med risiko for å utvikle T2DM

15 BAKGRUNN FOR TO ARTIKLER: HUNT DE-PLAN OG VEND-RISK DE-PLAN Ca personer i HUNT 3 identifisert med over 30 % risiko for å utvikle T2DM de neste ti årene. Disse ble inkludert i en internasjonal multisenterstudie hvor de ble fulgt opp i to år. VEND-RISK et behandlingstilbud for overvektige personer med risiko for å utvikle T2DM i Værnesregionen Avsluttet og pågående tilbud om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten

16 HUNT DE-PLAN Problemstilling: Hva gjorde at noen som deltok på HUNT DE-PLAN gjennomførte livsstilsendringer og reduserte risiko for T2DM mens andre ikke gjorde det? Design: En kvalitativ studie med individuelle semistrukturerte dybdeintervju av avsluttede HUNT DE-PLAN deltakere (n=20-30). Avsluttet tilbud om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten

17 VEND-RISK Forskningsspørsmål: Hvilke kvantifiserbare kjennetegn har personene som takker ja til et behandlingstilbud for overvektige personer med risiko for å utvikle T2DM, i motsetning til de som takker nei? Design: En retrospektiv kartlegging av deltagere som ble invitert til HUNT DE-PLAN og som blir invitert til å delta på VEND-RISK Pågående tilbud om kosthold og fysisk aktivitet via kommunehelsetjenesten

18 ARTIKKEL 2: FRISKLIVSSENTRAL Forskningsspørsmål: Hvilke kliniske signifikante endringer observeres i helseindikatorer over tid (3, 6 og 12 mnd.) for deltakere i Frisklivssentral sett i forhold til hvilke tiltak de velger? Design: En prospektiv intervensjonsstudie med FLS deltakerne som er overvektig og/eller med risiko for å utvikle T2DM der de vil være sine egne kontroller.

19 ARTIKKEL 1: FRISKLIVSSENTRAL Forskningsspørsmål: Hva kan en Frisklivssentral bidra med slik at overvektige med risiko for T2DM kan endre levevaner og opprettholde det? Hvordan er brukergruppens krav og forventninger sammenlignet med personer med andre plager? Design: En kvalitativ studie med individuelle semi-strukturerte dybdeintervju av FLS deltagere (n=23) i oppstart av tilbud.

20 ARTIKKEL 1: PRELIMINÆRE FUNN Table 1: Informant characteristics 1) Komplekse sykdomsbilder og sammensatte utfordringer Gender Females 16 Males «Vi som er litt store, 7 vi blir ofte møtt med sånn, huff, vi Age er så Æ tykke vil få og tilbake feite og energien, vi kan til æ det har selv fått og det sånt» my inn i skallen og at man får te å K5 forleng livet ditt 4 litte granne. Ja, det va det æ tenkt mest på, for æ har folk i slekta som har 3 problemer med helsa si, som har KOLS og æ har sett kor dem har slitt. M1 (57 6 år) > 60 Jeg vil kommer 5 tilbake til meg selv igjen K 12 (54 år) «Med å møte opp her jevnlig og utveksle erfaringer Single har «Jeg gjort må det begynne å ikke 9 røyke å tenke enklere. litt smått, Jeg kunne og ikke ikke tenk for Jeg skal ned, jeg må ned. Jeg kan ikke gå nå mere opp i hvert fall. Det er ikke Partner/Married komme stort. hit Før og så så måtte 14 si det all :så forandringen dessverre så skje har fort jeg og røkt.. helst i bra. Jeg vet jo at jeg ligger i risikogruppen for diabetes, og hjertekar Main contact reason Mentalt løpet kunne av en uke, jeg ikke fjorten ta det dager. nederlaget Men det og går komme ikke, det sykdommer også, og det har jeg visst i noen år også, men det skjer ikke meg, Weight reduction hit har og fortalt jeg forstått de andre 17 at det på ikke kurset går...» at jeg K røyka i helga, det skjer bare alle andre det, det skjer ikke meg. Og KOLS og da, jeg kjenner Physical activity nå ga jeg blaffen, (1) det har blitt for dumt rett og slett». jo, pusten den, jeg kjenner at det ikke var som det var før. Det har blitt litt «Personalet Diet skal gi oppmuntring og at de skal M2 «Det (67år) er liksom finne den beste (1) det å få ting på plass, det tror jeg tar tyngre alt enn det mulige var før løsningen og det er for jo sikkert noe KOLS greier det kan det meg» Smoking litt tid». K5 K8 (42 år) 5 være, mye hvesing og sånn. Så det håper jeg roer seg, når jeg er ferdig her. Health «De skal se problems meg» K9 (36 1 år). K5 (42 år) «Jeg tror Overweight/Obese det er bare positive ord som skal til jeg skjønner du. 19 Det (83 er ikke %) så mye mer, for Muscle/Skeletal jeg har egentlig vært sulteforet på det hele livet jeg. Og 7 (30 få litt %) klapp på Psychological Æ vil ned i vekt 6 da, (26 det %) at det vil bli lettere å bli gravid K2 (27 år) ryggen. Det har aldri vært noen som har sagt noe sånt til meg vet du» K4 (60 år) Type 2 Diabetes 5 (22 %) «De skal ha litt erfaring med det de snakker om. Første gangen jeg var her og jeg Work status snakket med hun ene og hun begynte å snakke om det å være overvektig, men så Not working 12 (52 %) syns jeg ikke hun var det selv, så jeg sa «Jammen, hvordan vet du det Working part time or some % da?»(latter) For jeg \syns det er rart at normalvektige 2 6 (26 %) skal sitte og fortelle meg Studying or working full time 5 (22 %) hvordan jeg skal gå ned i vekt da, når de ikke har vært overvektige selv, men de er jo utdannet til det og de har peiling likevel.» K9 (36 år) 2) Skam 3) Motivasjon og ønske om endring 4) Oppmuntring og bekreftelse 5) Civil Forpliktelse status 6) Stegvis (tid)

21 AMBIVALENS? «Jeg mista motivasjonen for jeg har gjort det i så mange år, prøvd så mange ganger, om og om igjen i flere år og klarer ikke det, jeg gir opp på en måte». K8 (42) «Jeg finner så mange unnskyldninger. Jeg kan sitte inne, jeg trives godt i eget selskap og når jeg er alene hjemme så kan jeg sette meg i sofaen og sitte å se film en hel dag og så kan jeg legge meg å sove litt og så dusjer jeg og så leser jeg litt blad, men man blir jo nesten deprimert av det å ikke gjøre noen ting, så jeg må komme meg ut, jeg vet det. Men så blir jeg veldig klar fordi jeg gir av meg selv når jeg er ut daog så kommer jeg hjem og er helt utmattet». K9 (36) «Det er noe oppi her (pekte på hodet) som de må hjelpe meg med. Jeg skjønner, jeg vet hva jeg skal spise, jeg vet hva galt jeg spiser, jeg vet at jeg skal røre meg og alt det der, men jeg klarer det ikke..»k8 (42)

22 BRUKERGRUPPENS KRAV «Den einaste dårlige vanen æ har hatt som æ kan tenk mæ te e at æ satt bare inn, æ gjor ingenting. Æ satt bare i ro. Det e den største dårlige uvanen min, eller dårlig og dårlig vane, æ har jo vært nødt til å sitte inne for det har itj vært nå ainna tilbud». «Æ har itj fått nå behandling. Æ har bare blitt overlatt te mæ sjøl og det e itj så lett å gå ned i vekt. Æ har spurt om fedmeoperasjon, da sa fastlegen at æ ikke va stor nok til det.» K2 (27) «Jo, jeg føler at dette her er bare; YES!!! Nå har Frisklivssentralen endelig kommet hit og de begynner å ta mennesker på alvor for kommunen har jo ikke noe annet og det er synd at det har gått så lang tid før de har kommet i gang».k6 (48 år)

23 «Jeg tror at det er viktig at legene kommer på banen. Legen min var den første jeg snakket med når jeg begynte å slite litt og han hadde liksom ikke noe. Hadde jeg blitt henvist hit når jeg hadde begynt å slite, med en gang så.. Ja, det er viktig at legene er klar over tilbudet og hva Frisklivssentralen kan bidra med». K 54 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!