Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens arealdel - 1. gangsbehandling

Arkiv: FE - 611, FA - L10 Arkivsak: 17/5600-13 Saksbehandler: Maria Sundby Haugen Dato: 29.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 143/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker 23.08.2017 203/17 Formannskapet 29.08.2017 189/17 Hovedutvalg for miljø- og plansaker 27.09.2017 236/17 Formannskapet 10.10.2017 Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens arealdel - 1. gangsbehandling Rådmannens innstilling: Forslag til kommuneplanens utfyllende bestemmelser for Sandefjord kommune datert 01.08.2017 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn jf. plan- og bygningsloven 11-14. Hovedutvalg for miljø- og plansaker behandlet saken 23.08.2017: Arild Theimann, AP, fremmet følgende forslag: Saken utsettes Det ble votert over rådmannens innstilling og forslag fremmet av Arild Theimann Ap. Forslag fremmet av Arild Theimann ble enstemmig vedtatt. MP- 143/17 Vedtak: Saken utsettes Formannskapet behandlet saken 29.08.2017: Tor Steinar Mathiassen, H, fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Forslag fremmet av Mathiassen, H om utsettelse ble enstemmig vedtatt. FSK- 203/17 Vedtak: 1

Saken utsettes. Hovedutvalg for miljø- og plansaker behandlet saken 27.09.2017: Arild Theimann, AP, fremmet følgende forslag: 1. Ved utbygging i sentrum skal "Rapport om konsekvenser av bolighøyder i sentrum" være retningsgivende. 2. Byggegrense mot dyrket mark settes til 10 m i hele kommunen. Tor Steinar Mathiassen, H, fremmet følgende forslag: 3. Plankravet for antall boligenheter inntreffer fra og med 6 enheter. 4. BYA tillates med 35 %. 5. Ny setning under punkt 2.6.3 som lyder slik: For området Sundland kan følgende formål tillates/ forretning for plasskrevende varer, kontor og industri. Votering: Ved votering over rådmannens innstilling, ble det stemt punktvis over endringsforslagene i bestemmelsene: Det ble først votert over forslag fremmet av Arild Theimann Ap: Pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Pkt. 2 ble vedtatt med 16 mot 3 stemmer. Mindretallet besto av Harry Gran Frp, Cathrine Andersen Frp og Monica Johansen Frp Det ble deretter votert over forslag fremmet av Tor Steinar Mathiassen H: Pkt. 3 ble vedtatt med 13 mot 6 stemmer. Mindretallet besto av Karin Vabog Christensen Ap, Arild Theimann Ap, Nils Ingar Aabol Ap, Pournima Namdeo Patil Ap, Unni Myhre Ap og Ivar Otto Myhre SV. Pkt. 4 ble vedtatt med 11 mot 8 stemmer. Mindretallet besto av Karin Vabog Christensen Ap, Arild Theimann Ap, Nils Ingar Aabol Ap, Pournima Namdeo Patil Ap, Unni Myhre Ap, Ivar Otto Myhre SV, Fredrik Sørli Borg Krf og Odd Rune Langeland MDG. Pkt. 5 ble vedtatt med 16 mot 3 stemmer. Mindretallet besto av Harry Gran Frp, Cathrine Andersen Frp og Monica Johansen Frp. MP- 189/17 Vedtak: Hovedutvalg for miljø- og plansaker anbefaler at formannskapet fatter følgende vedtak: Forslag til kommuneplanens utfyllende bestemmelser for Sandefjord kommune datert 01.08.2017 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn jf. plan- og bygningsloven 11-14, med følgende endringer i bestemmelsene: 1. Ved utbygging i sentrum skal "Rapport om konsekvenser av bolighøyder i sentrum" være retningsgivende. 2. Byggegrense mot dyrket mark settes til 10 m i hele kommunen. 3. Plankravet for antall boligenheter inntreffer fra og med 6 enheter. 4. BYA tillates med 35 %. 5. Ny setning under punkt 2.6.3 som lyder slik: 2

For området Sundland kan følgende formål tillates/ forretning for plasskrevende varer, kontor og industri. Formannskapet behandlet saken 10.10.2017: Arild Theimann, AP, fremmet følgende forslag: Tillegg til rådmannens innstilling: 1. Ved utbygging i Sandefjord sentrum skal vedtaket etter behandling av "Rapport om konsekvenser av bolighøyder i sentrum" være retningsgivende. 2. Byggegrense mot dyrket mark settes til 10 m i hele kommunen. Tor Steinar Mathiassen, H, fremmet følgende forslag: Tillegg til rådmannens innstilling: 3. Plankravet for antall boligenheter inntreffer fra og med 6 enheter. 4. BYA tillates med 35% 5. Ny setning under punkt 2.6.3 som lyder slik: For eksisterende området Sundland kan følgende formål tillates: Forretning for plasskrevende varer, kontor og industri. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det ble votert punktvis over forslag fremmet av Arild Theimann, AP. Pkt 1 - ble vedtatt med 17 mot 2 stemmer. Mindretallet bestod av Cathrine Andersen, FRP og Harry Gran, FRP. Pkt 2 - ble vedtatt med 17 mot 2 stemmer. Mindretallet bestod av Cathrine Andersen, FRP og Harry Gran, FRP. Det ble votert punktvis over forslag fremmet av Tor Steinar Mathiassen, H. Pkt 3 - ble vedtatt med 12 mot 7 stemmer. Mindretallet bestod av Arild Theimann, AP, Hilde Hoff Håkonsen, AP, Kjetil Olsen, AP, Nils Ingar Aabol, AP, Wenche Davidsen, AP, Charlotte Jahren Øverbye, SV og Helene Eriksen, V. Pkt 4 - ble vedtatt med 12 mot 7 stemmer. Mindretallet bestod av Arild Theimann, AP, Hilde Hoff Håkonsen, AP, Kjetil Olsen, AP, Nils Ingar Aabol, AP, Wenche Davidsen, AP, Charlotte Jahren Øverbye, SV og Helene Eriksen, V. Pkt 5 - ble enstemmig vedtatt. FSK- 236/17 Vedtak: Forslag til kommuneplanens utfyllende bestemmelser for Sandefjord kommune datert 01.08.2017 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn jf. plan- og bygningsloven 11-14. 1. Ved utbygging i Sandefjord sentrum skal vedtaket etter behandling av "Rapport om konsekvenser av bolighøyder i sentrum" være retningsgivende. 2. Byggegrense mot dyrket mark settes til 10 m i hele kommunen. 3. Plankravet for antall boligenheter inntreffer fra og med 6 enheter. 4. BYA tillates med 35% 5. Ny setning under punkt 2.6.3 som lyder slik: For eksisterende området Sundland kan følgende formål tillates: Forretning for 3

plasskrevende varer, kontor og industri. SAKSUTREDNING Saken legges frem for hovedutvalg for miljø- og plansaker som behandler saken og legger frem sitt forslag til innstilling for formannskapet, formannskapet fatter endelig vedtak i saken. Saksopplysninger: Sandefjord formannskap vedtok i møte den 07.03.2017 (SAK 031/17) følgende vedtak. Rådmannen bes om at det igangsettes en prosess for å få revidert gjeldene utfyllende bestemmelser og retningslinjer i de tre kommunedelplanene for Stokke, Andebu og Sandefjord til ett felles sett bestemmelser som kan gjelde for hele den nye kommunen. Dette arbeidet ønskes gjennomført så raskt som mulig, uavhengig av fremdriften for kommuneplanarbeidet for øvrig. Etter plan- og bygningslovens kap 4, 4-1 skal det for kommuneplaner utarbeides et planprogram. 5 i forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven omhandler innholdet i planprogram. Forslag til planprogram ble lagt ut på offentlig ettersyn av formannskapet 09.05.17 (sak 094/17). Fristen for innspill til forslag til planprogram er 27.06.17. Varsel om oppstart av planarbeid har samme uttalelsesfrist. Av planprogrammet går det frem at formålet med arbeidet er å revidere gjeldende utfyllende bestemmelser og retningslinjer til de tre kommunedelplanene for Stokke, Andebu og Sandefjord til ett sett felles bestemmelser som kan gjelde for hele den nye kommunen. Det vil i tillegg være behov for å vurdere nye bestemmelser der det er mangler eller der nye føringer er gjeldende. Revisjonen blir en samkjøring av utfyllende bestemmelser som skal skje uavhengig av fremdriften for kommuneplanarbeidet for øvrig. Fremdrift og rammer for arbeidet: Målet er at nytt sett med utfyllende bestemmelser og retningslinjer kan vedtas i kommunestyret desember 2017. Denne orienteringssaken er i tråd med fremdriftsplanen som fremgår av planprogrammet som er vedlagt. Rådmannen har arbeidet utfra følgende rammer: Eksisterende bestemmelser skal i størst mulig grad ivaretas inn i ett samordnet dokument. Endringer i bestemmelser skal ikke kreve endringer i kommuneplankartene. Endringer i bestemmelser skal ikke medføre krav til konsekvensutredning eller annet større utredningsarbeid. Endringer i bestemmelser det er knyttet stor politisk interesse til, skal unngås i denne fasen. Struktur og inndeling i dokumentet skal være i tråd med oppbyggingen i plan- og bygningsloven kapittel 11. Forslag til samordnede bestemmelser og retningslinjer: Vedlagt følger et forslag til utfyllende bestemmelser og retningslinjer for nye Sandefjord kommune. 4

Rådmannen har i forslaget etterstrebet at intensjonene i de ulike kommunenes bestemmelser er beholdt selv om ikke ordlyden og oppbyggingen er den samme. Det har vært avholdt et arbeidsmøte med fylkesmannens juridiske avdeling for å avdekke juridiske utfordringer tidlig i arbeidet, samt et møte med Vestfold fylkeskommune der temaet var bestemmelsene knyttet til leke- og uteoppholdsarealer. For de fleste kapitler foreslår rådmannen felles sett med bestemmelser dette vil medføre endringer for en eller flere av kommunene. For noen temaer har rådmannen vurdert at det er mest hensiktsmessig å beholde tre sett bestemmelser og for noen kapitler er det foreslått helt ny ordlyd. Nedenfor følger en redegjørelse for vurderinger som er gjort. Det redegjøres kun for de kapitlene der det foreslås vesentlige endringer for en eller flere kommuner, eller der rådmannen ønsker å presisere at eksisterende bestemmelser er foreslått beholdt. For enkelte kapitler foreslår rådmannen alternativer og konsekvenser av disse. Varsel om planoppstart: Oppstart av planarbeid ble varslet 11. mai 2017 med frist for merknader 27. juni 2017. Det er kommet inn 9 merknader som følger vedlagt i sin helhet. Hovedpunkter fra uttalelsene oppsummeres nedenfor og kommenteres under rådmannens merknader: Fylkesmannen i Vestfold har ikke konkrete tilbakemeldinger i nåværende fase, men gir en generell tilbakemelding som i hovedsak retter seg inn mot det mer omfattende rulleringsarbeidet som kommer senere i prosessen. Fylkesmannen vil komme med konkrete tilbakemeldinger når forslag til samordnede bestemmelser foreligger. Statens Vegvesen (SVV) forutsetter at utfyllende bestemmelser knyttet til arealbruk og valg av lokalisering av ulike virksomheter i tidligere Sandefjord (som kontorvirksomhet i næringsområder) ikke gjøres gjeldende for hele den nye kommunen. SVV mener dette må utredes og vurderes i den ordinære rulleringen. SVV anbefaler at bestemmelsene gir grunnlag for behandling av byggegrensesaker og avkjørselssaker etter plan- og bygningsloven. Vestfold fylkeskommune (VFK) vil komme med konkrete tilbakemeldinger når forslag til samordnede bestemmelser foreligger, og stiller gjerne til diskusjoner i det offentlige ettersynet. VFK minner om at barnerepresentant og representant for barn og unge må involveres i arbeidet. Kulturarv anbefaler at det lages egne retningslinjer for hver av områdene med hensynssone bevaring kulturmiljø, og påpeker at områder båndlagt etter lov om kulturminner må listes opp og helst nummereres. Kulturarv ber om at hensynet til kulturminner og kulturmiljø ikke tilsidesettes i forbindelse med bestemmelser om unntak fra plankravet, og at generelle krav til kulturminner må utformes som bestemmelser ikke som retningslinjer. VFK ønsker dialog i samordningsprosessen. BaneNOR er skeptisk til dagens bestemmelser som åpner for større kontorvirksomhet ved E18. BaneNOR ber om at bestemmelsene åpner for at mindre tiltak ved jernbanens infrastruktur kan gjennomføres uten reguleringsplan. Kystverket Sørøst ber om at følgende setning tas inn i forbindelse med samordningen: Det tillates vedlikehold og nyetablering av anlegg til navigasjonsmessig bruk innenfor planområdet jf. 1-8, 4. ledd og 11-11 nr. 4. Fiskeridirektoratet har på dette tidspunkt ingen merknader til varsel om planoppstart, men ber om å bli inkludert i det videre kommuneplanarbeidet. Vestfold Vann IKS informerer om sine klausuleringsbestemmelser tilknyttet Vestfold Vanns hovedledning. Dette er restriksjoner for oppføring av bebyggelse og anlegg i nærheten av ledningen. Jordvern Vestfold ber kommunen videreføre tidligere Stokke sin ordlyd som slår fast at 5

kommunen slutter seg til prinsippene som gjelder for RPBA. Jordvern Vestfold ber om at tidligere Andebu kommunes krav til utarbeidelse av plan for håndtering av jordressursene videreføres, og at bestemmelsene om byggegrense/buffersone mot dyrka mark i Andebu og Stokke bør videreføres. Foreningen foreslår å sette krav til minimumsutnytting innenfor boligområdene. Gunnbjørn Tangen (utbygger) påpeker at det er uheldig at eksisterende bestemmelser i kommunedelplan for Andebu begrenser utnyttelsen til 30 % BYA i sentrumsnære områder. Han ber om at det legges til rette for byggegrense mot fylkesvei 307 og 305 i Andebu sentrum som sikrer at veiene kan få funksjon som miljøgate. Tangen mener at det i sentrumsnære leilighetsbygg må være tilstrekkelig med 1 parkeringsplass per boenhet, og påpeker at bestemmelsene knyttet til lekeplasser ofte kan bli for detaljerte. Rådmannens vurdering: Plankravet (punkt 1.1) Plankravet er ulikt i de tre kommunene. Det er foreslått en helt ny ordlyd, og at plankravet ikke skal gjelde for alle formål i kommunen (kun bebyggelse og anlegg, samferdsel og bruk og vern av sjø og vassdrag), men kravet gjelder i utgangspunktet alle søknadspliktige tiltak. Det er satt unntak til plankravet i 1.1.1. Unntakene ivaretar intensjonen i de tidligere kommuneplanenes unntak og forbedrer disse. Det foreslås at unntaket fra plankravet for boligutbygging skal gjelde for 4 boenheter (altså et plankrav fra 5 boenheter og oppover). Gamle Sandefjord har i dag et unntak for 6 boenheteret (plankrav fra 7 boenheter), Andebu har i dag unntak for 2 boenheter og i Stokke vurderes dette fra sak til sak. Bakgrunnen for å anbefale et unntak for 4 boenheter er at erfaring fra praktisering i Sandefjord har vist at å legge til rette for 6 boenheter innenfor et eksisterende boligområde uten reguleringsplan ofte representere en stor utbygging og kan få store konsekvenser for nabolaget. Rådmannen mener at et unntak fra plankravet for 4 boenheter vil gi naboer og berørte mer forutsigbarhet i fortettingssaker; det vil gi kommunen mulighet til å se tiltaket i en større sammenheng og å stille krav til tiltak på eksisterende veinett, opparbeidelse av uteareal mm. Unntak for 4 boenheter er en praksis som flere sammenlignbare kommuner opererer med (blant annet Tønsberg). Rådmannen anser det som uproblematisk å endre plankravet i Andebu. Alternativet til rådmannens forslag er å praktisere ulikt plankrav for de ulike kommunedelplanene, for så å ta en ny vurdering i neste hovedrullering av kommuneplanen. Dette vil imidlertid føre til en lengre periode med ulik behandling innenfor samme kommune. For fritidsbebyggelse foreslås det at plankravet først inntreffer ved mer enn 1 ny fritidsbolig. Alle kommunene har i dag plankrav fra første nye fritidsbolig. For næringsbygg foreslås kravet å inntreffe for bebyggelse over 1000 kvm. Dette er likt som Sandefjord har i dag, mens Andebu har plankrav fra 300 kvm (Stokke har ikke slik konkretisering). Rådmannen anser det som uproblematisk å innføre dette plankravet i tidligere Andebu. Forslaget innebærer at flere hensyn må være ivaretatt før unntaket fra plankravet kan gis (se punkt 1.1.1 bokstavene a-f). Det er foreslått retningslinjer som klargjør plankravbestemmelsene. Unntak fra plankravet vil også gjelde for mindre installasjoner ved jernbanens infrastruktur. Motstridbestemmelser (punkt 1.2) Hensikten med motstridbestemmelser er å klargjøre forholdet mellom gjeldende reguleringsplaner og ny kommuneplan. Motstrid foreligger der arealplanene har ulikt arealformål, eller ulike bestemmelser om samme forhold. Tydelige motstridbestemmelser skal bidra til å skape forutsigbar utbyggingssituasjon og redusere behovet for dispensasjon 6

for ønsket utvikling. Forslaget har en klarere og mer forståelig ordlyd om motstrid som ivaretar intensjonene i de tre kommunedelplanene. Utgangspunktet er at kommuneplanens arealdel ved motstrid gjelder foran eldre reguleringsplaner i Stokke og Sandefjord, mens i Andebu er det eldre reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanens arealdel. Unntakene i tidligere Sandefjord kommune er opprettholdt. Rådmannen anbefaler at kommuneplanen også gjøres gjeldende ved motstrid for tidligere Andebu kommune. Slik vil vi få en lik praksis for hele kommunen og rådmannen anser ikke at dette vil ha negative konsekvenser for utviklingen i Andebu. Byggegrenser langs sjø og vassdrag (punkt 1.6.1) Byggegrenser går i stor grad frem av arealplankartene. Det foreslås i all hovedsak å videreføre bestemmelsene knyttet til dagens byggegrenser for alle kommunene. Mot vassdrag (der byggegrense ikke angis i kartet) foreslås det å sette byggegrensen til 50 meter fra vassdragskant Stokke og Andebu har dette i dag, mens Sandefjord har 20 meter. Rådmannen anser dette som en uproblematisk endring. For å få juridisk riktige bestemmelser er det foreslått endringer i bestemmelsene for byggeforbudssonen langs vassdrag som angir hvilke tiltak som ikke kan tillattes. Byggegrense langs vei (punkt 1.6.2) Det foreslås å beholde dagens praksis for byggegrense både mot kommunale, og fylkeskommunale veier denne er lik for de tre kommunene. Byggegrense mot vei er i utgangspunktet 5 meter fra eiendomsgrense, men mindre bygg som garasje og lignende kan bygges inntil 2 meter fra vei. Utbygger Gunbjørn Tangens ønske om en smalere byggegrense mot fylkesvei i Andebu sentrum bør etter rådmannens syn vurderes i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for Andebu sentrum. Å behandle byggegrensesaker og avkjørselssaker knyttet til fylkesveier etter plan- og bygningsloven vil, i forhold til dagens ordning, føre til vesentlig mer arbeid for kommunens byggesaksavdeling. Rådmannen anbefaler ikke å gjøre denne endringen i denne omgang. Byggegrense mot dyrka mark (punkt 1.6.3) Her foreslås det å kombinere Andebu og Stokke sine bestemmelser slik at byggegrense for disse kommunene settes til 10 meter (Stokke har i dag buffersone på 10 meter). I tillegg legges det inn krav til innhold (beplantning) i området mellom byggegrense og dyrka mark slik Stokke har i sine bestemmelser. For tidligere Sandefjord kommune foreslås å beholde retningslinjen om 4 meter byggegrense. Alternativt kan byggegrense på 10 meter gjøres gjeldende for hele kommunen. Dette vil etter rådmannens syn være en bedre løsning som kan redusere konfliktene mellom jorddyrking og boligområder. Rådmannen anbefaler imidlertid å beholde dagens ordning, men at det i hovedrulleringen gjøres en grundigere vurdering av dette temaet. Krav til leke- og uteoppholdsarealer (punkt 1.6.5) Dette er en av de mest sentrale bestemmelsene som benyttes i byggesaksbehandlingen, og rådmannen mener derfor det er spesielt viktig at disse samordnes til ett sett bestemmelser og retningslinjer. Oppbyggingen av punktet følger Andebu som eksempel; først en definisjonsdel, så arealkrav i tabell og til slutt kvalitetskrav knyttet til arealene. De opprinnelige bestemmelsene på dette punktet var relativt sammenlignbare i de tre kommunene. Det kan ved første øyekast se ut til at de er svært ulike eksempel er kravet til uteoppholdsareal for eneboliger som i dag er på 200-300 kvm i Stokke og 100 kvm i Sandefjord. Når rådmannen mener disse er sammenlignbare begrunnes dette med at for Sandefjord vil kvalitetskrav som arealbredde, solinnfall og hellingsgrad, slå inn slik at mye av 7

uteoppholdsarealet ikke kan inngå i beregningen. Rådmannen har hatt som mål å finne «beste felles multiplum», og anser at forslaget forenkler og forbedrer alle de tre tidligere kommunene sine bestemmelser. Dette vil føre til enklere, mer rettferdig saksbehandling og mer forutsigbarhet for utbyggere, konsulenter og naboer. Fasader, skilt og reklame (punkt 1.6.6) Rådmannen foreslår at bestemmelsene i tidligere Sandefjord skal gjelde for den nye kommunen. Andebu og Stokke har ikke tilsvarende bestemmelser. Parkering (punkt (punkt 1.6.7) Her foreslår rådmannen å beholde tre sett med bestemmelser. Vurderingene utsettes til hovedrulleringen. Dette begrunnes med at en samordning vil kunne medføre vesentlige endringer med betydning for samfunnsutviklingen, og dermed kreve en større utredning. Selv om bestemmelsene fra de tre tidligere kommunene beholdes, foreslås det å fjerne setningen fra Stokke som presiserer hva frikjøpsbeløpet er fastsatt til. Rådmannen anbefaler at frikjøpsbeløpet avklares uavhengig av kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Boligbebyggelse (punkt 2.2) Forslaget ivaretar alle de tre kommunenes intensjoner. I uregulerte områder foreslås grad av utnytting ikke å overstige BYA på 30 %. Dette er slik Andebu har det i dag Sandefjord har 35 %. Stokke har ikke tilsvarende bestemmelse. Erfaring fra praksis i Sandefjord har vist at en BYA på 35 % kan få uheldige konsekvenser. Dette utdypes slik: I uregulert områder er det i utgangspunktet ikke tilrettelagt med/avsatt områder til fellesarealer, lekearealer og/eller felles parkeringsarealer. Ved fortettingsprosjekter i uregulerte områder kan en tillatt utnyttelsesgrad på 35 % gi prosjekter med små og tildels dårlige lekearealer som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar barn og unges interesser. En annen konsekvens i endel fortettingsprosjekter med høy utnyttelsesgrad er tildels dårlige vei- og parkeringsløsninger. Dette medfører parkering og snølagring i kommunale gater/veier som kan gi merkostnader for bl.a. veivedlikeholdet. Forslaget viderfører setningen om at det i sentrumsnære områder skal planlegges for høy utnyttelse. Setningen fra tidligere Andebu kommune om at utnyttelsen ikke skal overstige 30 % BYA gjelder bare for fortetting i eksisterende boligområder. For større utviklingsprosjekt i sentrumsnære områder vil tettheten bli vurdert i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Alternativ til rådmannens forslag er at bestemmelser om grad av utnytting beholdes slik der er, og settes ulikt for ulike deler av kommunen. Dette vil imidlertid føre til en lengre periode med ulik behandling innenfor samme kommune. Bestemmelsene knyttet til byggeområder mot sjø ivaretar intensjonene i Stokke sine bestemmelser. Retningslinjer om utnyttelsesgrad i de ulike nye boligområdene vises i tabeller under punkt 2.1. Fritidsbebyggelse (punkt 2.3) Forslaget ivaretar alle de tre kommunenes intensjoner. Det foreslås et forbud mot nye fritidsboliger nærmere sjøen enn 100 meter slik Stokke har i dag. Sandefjord har ikke dette forbudet, men rådmannen foreslår å innføre bestemmelsen med bakgrunn i den regionale planen for strandsonen. Størrelsen på uthus anneks foreslås å ikke kunne overstige 15 kvm og ikke ha større avstand enn 5 meter (Sandefjord har i dag henholdsvis 20 kvm og 8 meter). Endringen vil være i tråd med den regionale planen for strandsonen. Næringsvirksomhet og kombinert bebyggelse og anlegg (punkt 2.6 og 27) 8

Her foreslår rådmannen å beholde tre sett med bestemmelser. Vurderingene knyttet til arealbruk og lokalisering av ulike virksomheter (f.eks handel og kontor) utsettes til hovedrulleringen. Dette begrunnes med at en samordning vil medføre vesentlige endringer med betydning for samfunnsutviklingen, og dermed kreve en større utredning. Bruk og vern av sjø og vassdrag husbåt/lekter (kapittel 4) Rådmannen foreslår å legge inn en bestemmelse om at det ikke tillates å ankre opp husbåter (eller båter som benyttes til bolig) i sjø og vassdrag i kommunen. Rådmannen mener at områder for slik etablering ved behov bør vurderes i forbindelse med overordnet plan eller reguleringsplan. (punkt 4.6) Setningen knyttet til navigasjonsanlegg legges inn slik Kystverket ønsker det. (Punkt 4.7) Kulturminner og kulturmiljø (punkt 1.1.1, 1.8, 5.2.3 og 5.4.1) Hensynet til kulturminner er ivaretatt i unntaksbestemmelsene til plankravet (se 1.1.1 d), og generelle bestemmelser er utformet som bestemmelser og ikke retningslinjer (se 1.8) slik fylkeskommunen ber om. Rådmannen ser fordelen med egne retningslinjer til de 8 regionalt og nasjonalt viktige kulturmiljøene, og opplisting av områder båndlagt etter kulturminneloven, men anbefaler at dette arbeidet ikke tas i samordningen, men utsettes til hovedrulleringen. Videre fremdrift: Dersom kommuneplanutvalget legger forslaget til samordnede bestemmelser og retningslinjer ut på offentlig ettersyn, vil saken komme tilbake til hovedutvalget for miljø- og plansaker og videre til kommuneplanutvalget for endelig vedtak. Fremdriftsplanenlegger opp til at endelig vedtak kan gjøres i desember 2017. Konklusjon: Rådmannen er opptatt av at vesentlige endringer som krever endring i plankart eller større utredningsarbeid bør unngås på dette tidspunktet slik at den nye kommunen kan få ett sett med bestemmelser å forholde seg til så raskt som mulig. Rådmannen er av den oppfatning at vedlagte forslag til samordnede bestemmelser og retningslinjer sikrer mer likhet og en mer helhetlig praksis i den nye kommunen. Samordningen vil føre til enklere, mer forutsigbar og mer rettferdig saksbehandling. Rådmannen anbefaler med dette at kommuneplanutvalget å legge forslag til samordnede bestemmelser og retningslinjer ut på høring og offentlig ettersyn. Vedlegg i saken: Forslag til samordnede utfyllende bestemmelser Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer - uttalelse fra Statens vegvesen Innspill - Planprogram - Samordning av bestemmelser og retningslinjer Uttalelse oppstart av planarbeid Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer i nye Sandef Varsel om oppstart av planarbeid - Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer Varsel om oppstart av planarbeid - samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer i nye Sandefjord kommune Tilbakemelding på varsel om oppstart av planarbeid - samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer i nye Sandefjord kommune Vestfold (1).pdf Uttalelse - Varsel om oppstart av planarbeid - Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer - Forslag til planprogram til offentlig ettersyn Merknader til utfyllende bestemmelser og retningslinjer i nye Sandefjord kommune Samordning av utfyllende bestemmelser og retningslinjer i 3 kommunedelplaner 9