Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT

Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no

Norsk hjerteinfarktregister 2016

Nasjonale kvalitetsindikatorer Norsk hjerteinfarktregister 2016

Andel (%) pas med STEMI som får reperfusjonsbehandling innen anbefalt tid. 2016

Usikkerhetsmarginer. Reperfusjon innen anbefalt tid ved STEMI. 2016

PROM - Patient reported outcome measures

Forekomst av hjerteinfarkt i norske helseforetak - 2016. Aldersjusterte rater per 100 000

Epidemiologi Kunnskapen om hvordan sykdommer er fordelt i befolkningen, hvilke forhold som påvirker sykdomsfordeling, og applikasjon av denne kunnskapen i forebygging og behandling av sykdommer.

Hjerteinfarkt-epidemien

1845 hjerteinfarkt i Tromsø 1995-2010 Ikke hospitalisert 404 22 % Innlagt på sykehus 1441 78 % Død innen 28 dager Blant ikke hospitaliserte 341 (84%) av 404 Plutselig død utenfor sykehus=332 Blant hospitaliserte 235 (16%) av 1441 Total dødelighet 576 (31%) av 1845 NB: 58% av fatale MI (n=332 av n=576) skjer som plutselig død utenfor sykehus

TID STED PERSON

The global burden of disease Lancet 1997;349:1498 1990 2020 Change in ranking Coronary heart disease 1 1 0 Cerebrovascular disease 2 2 0 Lower respiratory infections 3 4 1 Diarrhoeal diseases 4 11 7 Perinatal diseases 5 16 11 COPD 6 3 3 Tuberculosis 7 7 0 Measles 8 27 19 Road traffic accidents 9 6 3 Lung cancers 10 5 5 Malaria 11 29 18 Self-inflicted injuries 12 10 2 Cirrhosis of the liver 13 12 1 Stomach cancer 14 8 6 Diabetes mellitus 15 19 4

Dødsårsaker - Norge

Geografiske forskjeller

Dødelighet av hjerteinfarkt - Europa 1998 Pr 100 000 700 Menn 600 500 400 Norge 300 200 100 0 Øst-Europa Vest-Europa Middelhavsland WHO

Tidstrender

600 500 400 300 200 Pr. 100 000 Endringer i dødelighet av hjerteinfarkt i Europa. Menn 100 0 1970 1972 1974 1976 1978 Finland Sverige Danmark Norge 1980 1982 1984 1986 1988 Bulgaria EU-gj.snitt. Frankrike 1990 1992 1994 1996 1998 WHO

Dødelighet av kretsløpssykdommer. Norge 1927-47 Strøm A, Jensen RA. Lancet 1951;i:126-9

Ernæring under 2. verdenskrig sammenlignet med før krigen Matvarer Fisk +200 % Grønnsaker +100 % Poteter +120 % Frukt - 60 % Sukker - 50 % Melk - 40 % Smør/margarin - 40 % Energi-inntak, totalt - 20 % Fett - 40 % Protein - 10 % Karbohydrater +10 % E. Angell-Andersen et al. Ann Hum Biol 2004

Gram sigaretter konsumert per år for menn og kvinner over 15 år i perioden 1927-2007. Norge Lund et al. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:1871-4

Andel røykere 1927-2007

1960 65 % 2010 25 %

Hjerteinfarktepidemien i Norge

Antall dødsfall per år av koronar hjertesykdom. Norge 1951-2010 År Antall dødsfall 1951 2458 1961 7209 1971 10412 1981 10958 1991 10830 2001 7941 2010 5200

Hvordan forklare endringene i hjerteinfarkt dødelighet Artefakt? Endringer i diagnostikk / klassifikasjon? Reell endring? Endret insidens og/eller letalitet? Endringer i disponerende forhold (risikofaktorer) og / eller behandling?

Salg av nitropreparat i Norge 1975-2010

Redusert insidens av CHD. Tromsø 1995-2010 600 500 400 Total CHD 300 200 Non-STEMI 100 0 STEMI Out-of-hospital sudden death 1995 1998 2001 2004 2007 2010 +80% - 43% - 40%

Andel av pasienter (%) innlagt med akutt hjerteinfarkt som døde under sykehusoppholdet Menn Oslo Tromsø 1959-61 1967-69 1967-76 1977-86 1995-2010 45-54 år 13 9 8 7 4 55-65 år 21 17 12 15 6 Kvinner 55-64 år 26 15 13 10 4 * Basert studier av Westlund K, Bønaa KH, og Mannsverk J

Behandling av akutt ST-elevasjonsinfarkt 1994-2010. Tromsø 1994-99 2000-04 2005-10 Prosent Revaskularisering 14 64 87 Beta-blokker 79 94 89 Acetylsalicylsyre 79 97 97 Statiner 57 83 95 Mannsverk J, Bønaa KH. In press

Bedre behandling Nabel EG, Braunwald E. NEJM 2012:366:54-63

Redusert nivå av serum-kolesterol i befolkningen 1 mmol/l reduksjon fra 1960 til 1990 «Endret kosthold med derav redusert nivå av serum-kolesterol kan forklare det meste av nedgangen i dødelighet» Pedersen JI, Tverdal Aa, Kirkhus B. Tidsskrift Nor Legeforen 2004;124:1532-6

Estimerte årsaker til redusert dødelighet av hjerteinfarkt i USA 1980-2000 Behandling 47% Sekundærprofylaktisk behandling - 11% Behandling ved akutt koronarsyndrom - 10% Behandling av hjertesvikt - 9% Revaskularisering ved stabil AP - 5% Andre behandlinger - 12% Endringer i risikofaktornivå 44% Kolesterol - 24% Blodtrykk - 20% Røykevaner - 12% Fysisk inaktivitet - 5% Kroppsvekt + 8% Diabetes + 10% Ford et al. NEJM 2007;356:2388-98

Risikofaktorer

Risikofaktorer Modifisèrbare Kolesterol Røyking Blodtrykk Diabetes mellitus Fysisk inaktivitet Abdominal fedme Alkohol Frukt/grønnsaker Psykososiale forhold Ikke modifisèrbare Kjønn Alder (Arv)

Tromsø-undersøkelsen Repeterte undersøkelser av store befolkningsgrupper i 1974, 1979, 1986, 1994, 2001 og 2008. N = ca 50 000 Fremmøte: ca 80% Måling av risikofaktorer og systematisk registrering av hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer mm

Kjønn og alder 50 mean insidence of first ever MI in Tromsø, 1995-2004 50.9 40 30 26.7 20 19.3 10 7.5 9.7 0 1.5 2.4 0.3 35-49 y 50-64 y 65-79 y 80+ y women men Mannsverk J, Bønaa KH et al 2011

JAMA Intern Med 2016

Lifelong Gender Gap in Risk of Incident Myocardial Infarction. Albrektsen G et al. JAMA Intern Med 2016

Risk factors for MI. The Tromsø study. N=29582 No MI Any MI HR PAR N 27737 1845 Male gender % 46 61 2.4 - Age >60 yr, % 17 60 8.0 - BMI >25, % 47 65 1.4 17 Hypertension, % 32 71 1.8 22 T-chol>6 mmol/l, % 43 77 2.0 31 Smoke daily, % 36 41 1.8 22 Diabetes, % 1.5 6.6 2.4 2 Physical inactivity, % 44 65 1.2 8 HR Hazard ratio PAR Population attributable risk («tilskrivbar risiko»)

Changes in cardiovascular risk factor levels. Men and women 40-79 yr. The Tromsø study 1994 2001 2008 Relative p-value* n=15718 n=6700 n=11729 change BMI>25 kg/m2, % 55 63 64 + 16 <0.0001 Hypertension, % 51 45 46-8 <0.0001 Cholesterol>6 mmol/l,% 63 53 36-43 <0.0001 Daily smoking, % 35 31 22-22 <0.0001 Diabetes mellitus, % 2.1 2.8 4.1 +95 <0.0001 Angina pectoris, % 3.0 2.7 2.1-30 <0.0001 Physical inactivity, % 60 36 19-68 <0.0001 Heart rate > 80 beats/min, % 30 23 11-63 <0.0001 *Linear trend

Risikofaktorenes bidrag til endring i insidens av hjerteinfarkt og plutselig død. Tromsø 1995-2010 Bidrag % P Δ Kolesterol - 32 <0.0001 Δ Røykevaner - 13 <0.0001 Δ Blodtrykk - 14 <0.0001 Δ Diabetes mellitus + 3 <0.0001 Δ Fysisk inaktivitet - 13 <0.0001 Δ Hvilepuls - 14 <0.0001 Δ Overvekt + 7 <0.0001 Alle risikofaktorer - 68 Mannsverk J et al. Circulation 2016;

Oppsummering Tromsø-undersøkelsen viser at nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt drives av redusert insidens av hjerteinfarkt (STEMI) og redusert plutselig død utenfor sykehus, og at ca 2/3 av denne nedgangen kan tilskrives endringer i koronare risikofaktorer.