Matkjedeutvalget påvirker bondens hverdag? Landbrukshelga, Langesund 22. januar 2011 Eli Reistad
Hæ? Matkjedeutvalg?
Er det et problem? Det er lov å tjene penger i Norge. Det er til og med en fordel for bonden at andre tjener penger på å selge mat. De blir interessert i å selge - og selge mer for å tjene mer. Hva er problemet?
Norsk matproduksjon en komplett verdikjede V E R D I S K A P I N G AVL GENETIKK FÔR FORING INDUSTRIELL FOREDLING BONDE/RÅVARE-MARKEDS- PRODUKSJON ORDNING MAR- KEDS- FØR- ING DISTRI- BUSJON SALG (KJEDENE) Vertikal integrering F O R B R U K E R E
Mandat Det skal gjennomføres en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Hovedmålet er å beskrive hvilke konsekvenser utviklingen innen matvarekjeden har hatt og vil kunne ha framover. Utvalget skal legge til grunn effektiv ressursbruk som et overordnet formål for utredningen. Utvalget skal foreslå tiltak som kan ivareta: Forbrukernes interesser med hensyn til pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet. Mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden som sikrer tilstrekkelig og tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser.....
Nytt på nytt? Landbrukshelga
Matkjedeutvalget
Tusen blir til 4 Sterk konsentrasjon i sluttleddet, fra flere tusen frittstående kjøpmenn til 4 dagligvarekjeder 4 dagligvarekjeder kontrollerer over 99 % markedet: NorgesGruppen 40% (1990: 7%) COOP Norge 24% (1990: 23 %) ICA Norge 16% (1990: 10 %) REMA 1000 20% (1990: 6 %)
40 % 40,0 %NorgesGruppen 24 % COOP N 20 % REMA 16 % ICA Norge 100 % Sum 24,0 %COOP N 20,3 %REMA 15,7 %ICA Norge produsentmøte Lom og Skjåk ICA Sweden = 50 % (2009 figures)
143 milliarder kr omsetning 2010 norsk dagligvare
Reitans revolusjon Reitan til Aftenposten: Etter så mange år i bransjen, hva har vært det viktigste veiskillet? Det må ha vært da vi overtok grossistfunksjonen i 1998. Den gang gikk Reitans Rema og Stein Erik Hagens Rimi til kamp mot grossistene. De store kjedene pulveriserte store deler av grossistleddet. Et unntak var NorgesGruppen. Nå mener han at en ny revolusjon er på gang, like stor som den for 12 år siden. Nemlig det at kjedene får laget egne merkevarer som de setter rett ut i butikkhyllene. Nå har vi jo også fått industrien til å lage egne produkter for oss som gjør at vi kan selge varene billigere. Det er helt nytt, sier han. Reitan mener dette kan få store konsekvenser for selskaper som Gilde og Prior, men tror ikke det velter det landbrukssamvirket vi har i dag.
Distribusjon Som en konsekvens av integrasjonen mellom grossistleddet og detaljistleddet har dagligvarekjedene også fått kontroll på en vesentlig del av distribusjonen av varer til dagligvarehandelen. 2005 ca 50% av varedistribusjonen gjennom kjedenes grossistvirksomhet 2008 ca 64 % av varedistribusjonen gjennom kjedenes grossistvirksomhet mens 38 % blir levert direkte fra industri og spesialvaregrossister Levering av ferske meieriprodukter og kjøttprodukter ble fram til 1.1.07 distribuert gjennom Landbrukets ferskvaredistribusjon (LFD) som var samvirkenes eget distribusjonssystem. LFD ble avviklet bla som følge av at Prior gikk over til grossistdistribusjon i 2005/2006. TINE har fortsatt eget distribusjonssystem. Utenom kjedenes distribusjon: Tine og bryggeri
ASKO har for vane å vinne alle Alt vi har gjort av investeringer de siste årene har hatt som mål å få kontroll over distribusjonen. Vi har gjort oss klare for en grossist andel på 100 prosent. ASKO har for vane å vinne alle utmattelseskriger. Vi trår vannet og lar tiden jobbe for oss, sier Johannson til Handelsbladet FK. (Styreleder Torbjørn Johannson i ASKO) utmattelseskriger.
Egne merkevarer EMV Mer mangfold for forbruker? EMV brukes til å presse priser fra leverandører. Butikk-kjedene får innsyn i produksjonskostnader, prosesser hos produsent. Dobbeltrolle. Antatt normalsituasjon: EMV er billigere i innkjøp, samme avanse gir lågere pris ut. Eksempler der avansen på merkevaren brukes til å subsidiere EMV? Kopiering Redusert innovasjon? Demper priskonkurransen mellom kjedene? (forbruker kan ikke sammenlikne)
EMV-andeler i Europa Storbritannia 38,0 Tyskland Belgia 29,6 29,3 Frankrike Spania Nederland 21,2 23,5 22,7 Italia Norden 13,4 12,3 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Kilde: AC Nielsen
«- Har du først gjort en glup ting, er det ikke lenge før de kopierer det» - Leverandørene mener matkjedene snylter Gründer som gikk konkurs, advarer andre Aftenposten
Andel omsetning i lavprisbutikker
Lavprishandel og EMV utfordrer merkevareleverandørene Lavprishandel Tidligere var dagligvarehandelen dominert av produsentenes merkevarer. I dag utgjør egne merkevarer (EMV) en økende andel av omsetningen. EMV er produkter som en kjede eier og selger under eget merkenavn. Generell kjøperatferd i nedgangstider er høyere prisbevissthet, kjøper kun det viktigste, prøver nye merker og butikker. Denne endringen har vi sett etter finanskrisa. Oppgang for lavprisbutikker. Tradisjonell handel Marked for merkevarer Merkevarer EMV First Price (NorgesGruppen) økte med 30 prosent og passerte milliarden i omsetning (1,2 milliarder) i 2008. Nå lanserer NorgesGruppen også EMV i sine ferskvaredisker. Coop har i dag en EMV-andel på omkring 20 prosent av total-omsetningen, og EMVomsetningen øker ca 5 prosent mer enn øvrig omsetning. ICA ønsker å styrke sin EMV-posisjon som i dag er på 10 prosent. Utviklingen av kjedenes EMVer har etter hvert blitt en vesentlig konkurransefaktor i markedet, og andelen EMV i butikkene er økende. Det er fortsatt merkevareprodusentene som står for innovasjon og produktutvikling.
Salg av mat under innkjøpspris: Hvem tjener og hvem taper på det?
Og enda har jeg ikke nevnt: Konsentrasjon servicehandel (NG og Rema nesten 100%) og storhusholdning (Asko/NG) Grøntsektoren Forhandlingssystemet med sine bonuser og andre pengeoverføringer til kjedekassene. Flere milliarder kroner pr år. At det kan synes som om leverandørene er særlig redde for å snakke, til tross for utvalgets opplegg med konfidensielle intervju
Oppsummert - maktforskyvning Kjedene har fått større innflytelse bakover i verdikjeden på bekostning av leverandørene og produsentene. Vi har sett en maktforskyvning hvor kjedene har festet grepet gjennom: Vertikal integrasjon; økt kontroll over grossistledd og distribusjon, oppkjøp og etablering av egen industri, økt produksjon av egne merkevarer (EMV) og eneleverandøravtaler. Parallelt har det utviklet seg et komplekst avtalesystem (hylleplasskontroll, komplekse pris-, bonus- og rabattsystemer) mellom DVH-siden og leverandørsiden som har gjort sammenhengen mellom pris til forbruker, fortjeneste til DVHkjedene og betaling til leverandørene utydelig.
Gjør det noe? Hva er konsekvensene på kort sikt og på lang sikt? Samfunnsperspektiv: Bidrar systemet til effektiv bruk av samfunnets totale ressurser? Gir det mulighet for åpenhet og innsyn i verdikjeden som sikrer nødvendig samfunnsmessige kontroll i en svært viktig verdikjede? Forbrukerperspektiv: Bidrar dette til at forbrukernes interesser mht pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet blir ivaretatt? Gir det forbrukerne reelle muligheter for innflytelse? Produsent- og leverandørperspektiv: Bidrar utviklingen til innovasjon, omstillingsevne og framvekst av nye varer og nye leverandører? Effektiv bruk av ressurser? Rettferdig fordeling av verdiskapingen? Hva skjer i primærproduksjonen? Hvordan påvirker dette styrkeforholdet mellom DVH og leverandørene? Tilfredsstillende konkurranse?
Ikke et særnorsk fenomen EU har satt tema på dagsorden og opprettet et høynivåforum som skal kartlegge og følge utviklingen. Einar Steensnæs skal delta som observatør. Frankrike: Ni av de største matvarekjedene er tiltalt for diskriminerende behandling av leverandører. Påstått misbruk av markedsmakt. Sverige: Landbruksminister Eskil Erlandsson sier at han mistenker kjedene for ulovlig prissamarbeid. Han vil splitte opp Ica. Har også nedsatt et utvalg som skal være ferdig i mars 2011. Danmark: Granskningen av kjedemakten er intensivert etter EU-kommissær Fischer Boels utspill. De fem største kjedene har her knapt 70 prosent av markedet. Storbritannia: Har innført en «code of conduct» som regulerer ti av de største kjedenes forhold til blant annet leverandører og grossister. En uavhengig ombudsmann skal overvåke og mekle i konflikter mellom partene. Belgia: Dagligvarekjeder har tilbakebetalt 33,6 mill til bøndene, etter at bøndene først fikk dramatisk reduserte priser mens kjedene tok seg like godt betalt. Har innført en frivillig atferdskodeks. Irland: Næringsdepartementet har gjennomført offentlige høringer om temaet. En atferdskodeks er til vurdering. USA: Obama har gjort det klart at han er utilpass med at en håndfull selskap har kontroll over matforsyninga i landet og viser til en økende konsentrasjon i industri- og dagligvareledd. Amerikanske myndigheter har derfor satt i gang med en omfattende granskning av verdikjeden.
Tiltak? En god beskrivelse av virkeligheten er viktig grunnlag for politikk/tiltak Uregulert bransje i dag. Perspektiv: problemet er de dominerende leverandørene. Alle forslag til tiltak skal drøftes og vurderes Hvor skal tiltak evt settes inn? Også nye tiltak innenfor landbrukspolitikken? (utenfor vårt mandat) Matkjedeutvalgets eksistens kan se ut til å virke noe disiplinerende. Kan peke mot behov for mer kontinuerlig overvåking av bransjen Særlig interessant: det britiske regelverket
Storbritannia Regelverket: Overvåking, overholdelse, mekling Regler for endringer i leveringsbetingelser Priser og betaling, Markedskampanjer Kan ikke kreve bidrag til markedsføring, kun hvis konkret beskrevet Leverandør skal ikke betale for svinn Ikke betaling for hylleplass eller bestillingsliste etc
Storbritannia, forts.. Etableringshindre i lokale markeder Fant uheldig overføring av risiko til leverandør, som kan hindre innovasjon og investeringer. Fant ikke uheldige virkninger av salg below-cost (jfr vår debatt om kryssprising) Fant ikke bevis for samarbeid og koordinering mellom kjeder. Kjøpermakt har bidratt til lågere priser for forbruker
- Skrekkscenarioet for meg som bonde er å være leilending for én produsent eller butikkjede. Det ser man eksempler på i USA - der noen få har kontroll på hele verdikjeden. Jeg frykter at det kan skje i Norge. Både Stein Erik Hagen og Odd Reitan var i USA i sine unge år for å lære før de bygde opp sitt imperium i Norge, sier Reistad, som er tidligere nestleder i Norges Bondelag.
Hva kan bonden gjøre? Sikre markedsmakt til samvirke Samvirke = bønder som integrerer horisontalt (bønder i mellom) og deretter vertikalt (ikke bare 1. omsetningsledd, men videre i verdikjeden) Samvirke er bondens strategiske verktøy i markedet for å skaffe seg forhandlingsmakt.