Økologiske effekter av beiting og bærekraftig sauehold i fjellet

Økologiske effekter av beiting og bærekraftig sauehold i fjellet Atle Mysterud Universitetet i Oslo Gunnar Austrheim NTNU 2000-2004; Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet, NFR - Landskap i endring 2005-2007; Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats, NFR - Landskap i endring 2008-2011; Long-term ecological effects of sheep grazing in alpine ecosystems and its integration with management, NFR - Miljø 2015

Vegetasjonsendringer Resistans Kjemisk forsvar Dårlig beiteplanter Brytes vanskelig ned Eks. lyng; finnskjegg Toleranse Høy gjenvekst Gode beiteplanter Brytes lett ned Eks. gress Høy tetthet/næringsfattig Lav tetthet/næringsrikt - + Tolerante arter Senket produksjon Senket mangfold Økt produksjon Økt mangfold

I dag Hovedresultater økologi Mønstre Hol normalt rikt Vegetasjon Sauens beiteøkologi og tilvekst Smågnagere Virvelløse dyr Fugl Setesdalsheiene fattig Vegetasjon Hol Setesdal Overbeiting forvaltning - oppskalering

Design

Vegetasjon Små effekter på hele plantesamfunn Multivariate analyser gir ingen effekt Forventede effekter på enkeltarter Motsatt mønster i kontroll og høy tetthet; lav tetthet historikken i området Gjengroing i kontroll og økt beitepress i høy Detaljer om funksjonell rolle nødvendig (vekstform grupper ikke nok) Enkelte urter går tilbake En del gress (stivstarr) går frem Raskere effekt på lyng enn forventet Austrheim, G., Mysterud, A., Pedersen, B., Økland, R.H. Hassel, K., and Evju M. 2008. Large scale experimental effects of three levels of sheep densities on an alpine ecosystem. Oikos 117: 837-846.

Urter funksjonelle trekk Går fram Rotreserver Går tilbake Plantehøyde Evju M., Austrheim, G., Halvorsen, R., and Mysterud, A. Grazing responses in herbs in relation to herbivory selectivity and plant traits in an alpine ecosystem. Submitted ms.

Vegetasjon b. Rekruttering av småmarimjelle på uforstyrret mark Rekruttering (%) 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Tid 1 Tid 2 Tid 3 Tid 4 Tid 5 Kontroll Lav tetthet Høy tetthet Tid

Skogstorkenebb Beitet Kontroll Evju M., Halvorsen, R., Rydgren, K., Austrheim, G., and Mysterud, A. Effects of sheep grazing and temporal variability on population dynamics of the clonal herb Geranium sylvaticum in an alpine habitat. Submitted ms.

Sauens beiteøkologi og tilvekst

Tetthet - teori Økt tetthet diett og habitat Lavere kvalitet og økt bredde Økt effekt av tetthet tids-skala: Seint på sesong Beite visner I dårlige år (mellom år) Mindre beite/biomasse Over tid (trend over år) Beiteeffekter på plantesamfunn

Beitevalg - tetthet Kausrud, K., Mysterud, A., Rekdal, Y., Holand, Ø., and Austrheim, G. 2006. Density dependence in foraging behaviour of sheep on alpine pastures: effects of scale. Journal of Zoology 270: 63-71.

Habitat: valg av eng Mobæk, R., Mysterud, A., Loe, L.E., Holand, Ø., and Austrheim, G. 2008. Density dependent and temporal variability in habitat selection by a large herbivore; an experimental approach. Oikos: in press.

Veiing før og etter slipp

Vektutvikling 3.80 Low High 3.75 ln Body mass (kg) 3.70 3.65 3.60 3.55 3.50 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Ikke publ. Year

Smågnagere 32 Ugglan-feller per felt (*9) 4 døgn vår og høst 2002-2004 (2007) Steen, H., Mysterud, A., and Austrheim, G. 2005. Sheep grazing and rodent populations: evidence of negative interactions from a landscape scale experiment. Oecologia 143: 357-364

Smågnagere Bestandsvekst (ln[(n høst +1)/(N vår +1)]) Klatremus (blåbær) ingen effekt Markmus (gress)

Diptera og Hemiptera. Ingen effekter på: Antall arter Antall rovdyrarter Antall plantespisende arter Antall detrivore arter Antall individer Virvelløse dyr Mysterud, A., Hansen, L.O., Peters, C., and Austrheim, G. 2005. The short-term effect of sheep grazing on selected invertebrates (Diptera and Hemiptera) relative to other environmental factors in an alpine ecosystem. Journal of Zoology 266: 411-418.

Biller og edderkopper Sterke effekter på billesamfunn Redusert antall også ved lav tetthet av sau Sterkere effekter på plantespisende biller enn rovdyr-biller Trofiske kaskader? Noe mindre på edderkopper Forekomst (andel ruter) 0.3 0.25 0.2 0.15 0.1 0.05 0 A. Byrrhus fasciatus A E G C D I B F H Kontroller Lav tetthet Høy tetthet

Effekter på fugl Linjetaksering 2005 DISTANCE Loe, L.E., Mysterud, A., Stien, A., Steen, H., Evans, D., and Austrheim, G. 2007. Positive short term effects of sheep grazing on the alpine avifauna. Biology Letters 3:106-108.

Effekter på fugl Density (n/km 2 Tetthet (antall per km2) ) 700 600 500 400 300 200 150 100 50 Alle All fugler birds Control Low High Heipiplerke Meadow pipit 600 500 400 300 100 80 60 40 20 Insektspisere Insect eaters Control Low High Lirype Willow grouse Control Low High Control Low High

Effekter på fugl heipiplerke Skottland Evans et al. 2005 I = 272 søyer/km2 II= 91 III= 61 MYE LITT INGEN

Setesdals Vesthei

(20 m) (50 m) Innhegning (beites ikke) Kontroll (beites)

10 småruter per innhegning/kontroll (totalt 200 småruter) 2000, 2002, 2004, 2006, 2008 Change in abundance (%) 0-2 -4-6 -8-10 -12-14 -16-18 -20 2000 2002 2004 2006 2008 Year Beitet Ikke beitet Grazed Ungrazed Austrheim, G., Mysterud, A., Hassel, K., Evju M., and Økland, R.H. 2007. Ecological effects of sheep grazing in a low productive oceanic alpine environment. Ecoscience 14:178-187.

20 15 10 5 0-5 Smyle Beitet 2000 2002 2004 2006 2008 Year Ikke beitet Grazed Ungrazed Endring i frekvens Change in abundance (%)

Overbeiting og bærekraft Mer beiting enn ønskelig i forhold til et gitt mål; mao. knyttet til en forvaltningsverdi (subjektivt) Videre; eksplisitte definisjoner knyttet til økologiske effekter Overbeiting def; Nedgang i dekningen av beiteplanter over tid pga. beiting Vi må gradere overbeiting Varighet (erosjon?) inndeling i typer Hvor mye av beitegrunnlaget er påvirket? Hvor store områder er påvirket? Andre effekter av beiting også viktig Mysterud, A. 2006. The concept of overgrazing and its role in management of large herbivores. Wildlife Biology 12: 129-141.

Skala Beitelag: 19-247 km2 Hol: 0.3 km2 Setesdal: 20*50 m Skala 2: Andre systemer (stor romlig og tidsmessig skala) Skala 1: Undersøkt system (liten romlig og tidsmessig skala) Ekstrapolering (subjektiv vurdering) Studie design Slutning (objektiv vurdering) Statistisk analyse

Skala Beitelag: 19-247 km2 Hol: 0.3 km2 Setesdal: 20*50 m Skala 2: Andre systemer (stor romlig og tidsmessig skala) Skala 1: Undersøkt system (liten romlig og tidsmessig skala) Beitetrykk Studie design Slutning (objektiv vurdering) Statistisk analyse

Beitetrykk sau i Norge Høyt 17 urter 50.0 Middels Vanskelig med gress Artsvalg avgjørende Beitetrykk/frekvens (%) 40.0 30.0 20.0 10.0 0.0 Høy tetthet i Hol Lav tetthet i Hol Lavt 1-4 1-8 1-12 1-17 Antall arter med synkende grad av seleksjon Evju, M., Mysterud, A., Austrheim, G., and Økland, R.H. 2006. Selecting herb species and traits as indicators of sheep grazing pressure in a Norwegian alpine habitat. Ecoscience 13: 459-468.

Vegetasjonskart som en start Setesdal Vesthei Hardangervidda (2008)

Opptak av f.e. (for sau) Beitekvalitet per veg. type (f.e. produsert) Areal impediment

950 beitelag i Norge; 8 i fokus i Setesdal Vesthei Areal Beitbart areal Kvalitet Anbefalt Ant. sau Ant. sau 2006 Km² Km² % Per km² -10% No +10% Per km² Totalt Fidjelandsheia 127 54.5 43 M - G 50 2500 2725 3000 70 3809 Svanes 19 9.6 52 M 44 400 422 500 88 839 Suleskardheia 205 81.8 40 G - M 50 3700 4090 4500 57 4663 Holmevassheia 210 62.9 30 M 44 2500 2768 3000 46 2907 Kviheia 104 50.7 49 M 44 2000 2230 2500 44 2219 Langeidheia 127 100.7 56 G M 55 5000 5539 6100 58 5810 Rysstadheia 101 50.8 50 G 60 2800 3058 3400 71 3610 Nomelandsheia 247 129.4 52 Mg - G 50 5800 6470 7100 47 6087