Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode
|
|
|
- Merete Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad
2 Om prosjektet Prosjektår: Sluttrapport leveres seinest 15. februar 2017 Hovedfinansiering fra landbruksdirektoratet Tilleggsfinansiering fra FMHE, FMOP, Øystre Slidre og Ringebu kommune og NIBIO Total budsjettramme: 1,2 mill NOK
3 Mål Hovedmål: Økt kunnskap om artens populasjonsdynamikk i sitt nordligste utbredelsesområde med hensyn på demografiske prosesser som nyetablering (frø eller klonal), vekst, reproduksjon og overlevelse på lokaliteter med ulik hevd og skjøtselshistorikk. Delmål 1: Utvikle effektiv overvåkingsmetode for arten dragehode med overføringsverdi til arter med liknende vekstform og økologi Delmål 2: Definere hva som er riktig skjøtsel for arten dragehode
4 Studieområder, 7 eiendommer Hedmark: Nedre Solberg, Løten Oppland: Romsåsløkken, Ringebu Tujord, Ringebu Hågå/Sylte, Nord Fron Trandokken, Øystre Slidre Skattebu, Øystre Slidre Rogne, Øystre Slidre
5 Nedre Solberg Skattebu Tujord Hågå Romsåsløkken Trandokken Rogne
6 Metodikk Registrering av permanente prøveflater á 1m x 1m, delt inn i 100 småruter á 10 cm x 10 cm Totalt 42 prøveflater registrert på ca. samme tidspkt. hvert år i 3 år Alle hjørner permanent merket, hvorav et hjørne med metallpinne for at ruten kan gjenfinnes med metalldetektor Sted Slått med Vår- og ca 5 års mellomrom eller oftere (N. Solberg) høstbeite, sau, høyt beitetrykk Vår- og høstbeite, sau, lavt beitetrykk Vår- og høstbeite, storfé, moderat beitetrykk Rydding av kratt- og lauvoppslag Ingen skjøtsel Nedre Solberg Romsåsløkken 4 Tujord 2 Hågå 4 4* Trandokken 4 Skattebu 4 Rogne 4 * = sporadisk beitet med enkelte sauer
7 Feltregistreringer Nedre Solberg, felt 3, rute 3,
8 Feltregistreringer Dato: 15 Sted: Solberg Felt nr. 3 Storrute nr. 3 Individ: 1 Veg.skudd: 4 Blom.skudd: 0 Høyde: 14 cm Ant. Forgrei Ant. blm. Høyde Individnr. Smårute veg.sk. n. sk. (cm) 1 C D D B B D E E E B B B C F F G G G H H J F G G I J J Ant. beita sk. Frøplant er
9 Røtter
10 Hva er et individ? Ramet økologisk enhet Genotype Ramets: an ecological unit; ecologically considered an individual unit because it is mostly autonomous with regard to utilization of resources, even though it is physically connected to one or more individuals of the exact same species and identical genetic background; essentially a clone.
11 Hvordan ser frøplantene ut? To år gammelt frø Sådd i veksthus 3.juni Ujamn spiring Planta ut 1.september
12 Frøplanter
13 Resultater Best blomstring i H-F2 S-F3 S-F3 S-F3 Unntak: Tujord og Rogne: ingen umiddelbar forskjell mellom årene, Ro Ro Ro Tr Tr Tr S-F2 S-F2 S-F2 H-F2 H-F2 S-F1 S-F1 S-F1 H-F1 H-F1 H-F1 Sk Sk Sk Tu Tu Tu Skattebu: best blomstring i 2016 Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter S-F4 S-F4 S-F4 Rg Rg Rg 0 Totalt antall individer er hele søylen (inkluderer antall blomstrende individer og frøplanter)
14 Hågå, felt 1, rute 3, 2015 Sau, vår og høst, høyt b.t. Antall individer 38 Antall blomstrende ind. 1 Antall beita ind. 33 Antall frøplanter 2 Antall forgreina ind. 33 Ant. skudd pr. ind (snitt) 3,6 Gjennomsnittlig høyde 11,5 ± 3,
15 Hågå F1, sau, vår og høst beite, høyt b.t Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt individer pr m 2 Plantene rekker som oftest ikke å blomstre etter den intensive vårbeitingen Frøplanter fra frøbank? Ikke registrerte blomster i 2014 Samme skjøtsel i mange år. Mange vegetative individer med lav høyde. Men hva kan skje med populasjonen på sikt?
16 Hågå, Felt 2, rute 2, 2015 Sau, sommer/høst, lite b.t. Antall individer 50 Antall blomstrende ind. 26 Antall beita ind. 18 Antall frøplanter 2 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) Gjennomsnittlig høyde 20,5 ± 4,5
17 Hågå F2, sau, sommer/høst, lavt b.t Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt individer pr m 2 Høyere antall individer enn for Hågå F1 Rekker å blomstre og sette frø Stor økning i antall individer
18 Romsåsløkken, rute 3, 2015 Sau vår og høst, lavt b.t. Antall individer 11 Antall blomstrende ind. 6 Antall beita ind. 5 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 5 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,7 Gjennomsnittlig høyde 25,1 ± 3,
19 Romsåsløkken, sau, vår og høst, lavt b.t Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt individer pr m 2 Ingen frøplanter registrert, men en økning i antall individer
20 Trandokken, rute 1, 2015 Storfe vår og høst, lavt b.t. Antall individer 12 Antall blomstrende ind. 3 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,75 Gjennomsnittlig høyde 10,7 ± 2,
21 Trandokken, storfe vår og høst, lavt b.t Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt individer pr m 2 Dragehode ser ikke ut til å bli beitet Brattlendt og erosjonsutsatt En del frøplanter i 2015 Lave individer
22 Skattebu, rute 1, 2014 Slått 2014 Antall individer 29 Antall blomstrende ind. 15 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 3,8 Gjennomsnittlig høyde 35,5 ± 10,7 Skattebu, rute 1, 2015 Slått 2014 Antall individer 42 Antall blomstrende ind. 18 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 1 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 3,3 Gjennomsnittlig høyde 34,4 ± 7,5 Skattebu, rute 1, 2016 Slått 2014 Antall individer 37 Antall blomstrende ind. 24 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 4 Gjennomsnittlig høyde 44,7 ± 6,
23 Skattebu, sein slått I snitt individer pr m 2 Økt blomstring etter slått Frøplanter 1. år etter slått Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter
24 Solberg, F2, rute 3, 2015 Ryddet 2013/2014, Slått 2014 og 2015 Antall individer 58 Antall blomstrende ind. 46 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 5,5 Gjennomsnittlig høyde 34 ±
25 Nedre Solberg F2, ryddet 2013, sein slått i 2014 og Totalt antall individer I snitt individer pr m 2 Rik blomstring etter rydding og slått Økning i antall individer 100 Antall blomstrende individer Frøplanter
26 Nedre Solberg, F3, rute 2, 2015 Ryddet kantsone 2012/2013 Antall individer 8 Antall blomstrende ind. 8 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,9 Gjennomsnittlig høyde 33 ±
27 Nedre Solberg F3, ryddet kantsone 2012/ Totalt antall individer I snitt individer pr m 2 Svak nedgang i antall individer, trolig pga begynnende gjengroing etter ryddetiltaket 100 Antall blomstrende individer Frøplanter
28 Solberg, F1, rute 1, 2015 Ingen skjøtsel Antall individer 87 Antall blomstrende ind. 43 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 5 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 2,5 Gjennomsnittlig høyde 28 ±
29 Nedre Solberg F1, ingen skjøtsel Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt individer pr m 2 Rik blomstring i 2015 En del frøplanter i 2016 Har vært ryddet og slått frem til ca
30 Rogne, rute 1, 2015 Ingen skjøtsel Antall individer 7 Antall blomstrende ind. 7 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 0 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 11,3 Gjennomsnittlig høyde 18 ±
31 Rogne, ingen skjøtsel Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt 4-5 individer pr m 2 Få individer Ingen frøplanter Gradvis nedgang i antall individer, trolig pga gjengroing over lengre tid Mange skudd pr. individ og nesten alle individer blomstrer 0 Rogne2014 Rogne2015 Rogne
32 Tujord, rute 1, 2015 Ingen skjøtsel Antall individer 20 Antall blomstrende ind. 15 Antall beita ind. 0 Antall frøplanter 3 Antall forgreina ind. 0 Ant. skudd pr. ind (snitt) 14,3 Gjennomsnittlig høyde 38 ±
33 Tujord, berghylle, ingen skjøtsel Totalt antall individer Antall blomstrende individer Frøplanter I snitt individer pr m 2 Frøplanter i 2016 Mange skudd pr. individ og en høy andel blomstrer Populasjonen virker stabil, men lokaliteten preges av tiltagende gjengroing 10 0 Thujord2014 Thujord2015 Thujord
34 Sluttkommentarer En god del databearbeiding gjenstår: Vil forsøke å følge livssyklus til enkeltindivider i den grad vi får det til Vegetasjonsøkologiske analyser av rutene Relatere til klimadata for de tre sesongene Mulige tegn for en populasjon i tilbakegang: En svært høy andel blomstrende individer Et høyt antall skudd pr. individ En svært lav andel blomstrende individer Mange individer med skudd som har mange forgreininger Få individer pr. m
35 Takk for oppmerksomheten!
NIBIO POP. Skjøtselsråd for dragehode (Dracocephalum ruyschiana)
VOL. 5 - NO. 4-2019 Dragehode. Foto: Geir Høitomt Skjøtselsråd for dragehode (Dracocephalum ruyschiana) Har du sett den særegne og vakre planten dragehode noen gang? Kanskje er du en av de heldige som
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11
Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
Ugras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
Elgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)
Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630
Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs
506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / [email protected] 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud
Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff
WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff WP: ulike strategier for overlevelse og etablering hva slags plantemateriale er best
Hva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.
Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene
Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
Elgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:
Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune
Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles
Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?
Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Tor Myking og Erling J. Solberg (NINA) Skog og Tre, Gardermoen 20. juni 2012 Foto: Erling J. Solberg Fellestrekk rogn, osp og selje (ROS) Pionerplanter:
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 [email protected] Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA
Betydning av jordtype og naboskap for spiring og utvikling av lokale frø i tidlig restaureringsfase Knut Rydgren 1, Ása Aradottir 3, Dagmar Hagen 2, Bård Pedersen 2, Line Rosef 4 Sluttseminar i prosjekt
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
Vedtak om dispensasjon fra Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art - Kantslått
Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Trondheim, 14.06.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/4347 Saksbehandler: Line Løvås Vedtak om dispensasjon
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat
Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK
4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.
Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen
Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen
Sivproblem i kulturmark
Sivproblem i kulturmark Johannes Folkestad Bioforsk Vest Fureneset Bakgrunn for prosjektet Vestlandet har store areal med grasdyrking g y g Lyssiv og knappsiv; to problemugras i regionen Særskilt problem
WP 5 Økologisk fokus
ECONADA WP5. Restaurering fra frø til vegetasjon (Restoration from seeds to vegetation) Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Line Rosef, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.
Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.
Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen
Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland
Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen
Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap
Prosess Oppstartsmøte og befaring i august 2018 med godt oppmøte av setereiere, brukere, forvaltere mv. Kartlegging av naturverdier og kulturmiljøer: august 2018 Utarbeidelse av planer/kontakt med setereiere
Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum
av Stanislav Strbac Sorter av: Solbær ( forsøks resultater industri sorter ) Rips (sorter for frisk konsum ) Stikkelsbær (sorter for frisk konsum Ben Tron Tidlig blomstring, veldig bra avlinger enkelte
BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
Elgbeitetakst 2009 Gol
Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel
Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
Gransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar
HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)
Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7
SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014
SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 Tetthetene av elg og hjort har økt kraftig i Norge de siste 30-40 årene, noe som i sin tur har medført økt beitetrykk på trær, busker og planter i feltsjiktet,
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 151, 2011
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 151, 2011 Strandengene i Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppfølging av igangsatte skjøtselstiltak 2009-2011. Svalheim, Ellen Bioforsk
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune
Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt
DNA-profiler. DNA analyse fra ekskrementer. Foredragets oppbygning. DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr?
DNA framtidens overvåkingsmetodikk på store rovdyr? Øystein Flagstad Foredragets oppbygning Generell innledning; metodikk og aktuelle problemstillinger Case study; bestandsovervåkning av jerv Videreutvikling
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune
NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark
Last ned Marianne Heier - Marianne (ART) Heier. Last ned
Last ned Marianne Heier - Marianne (ART) Heier Last ned Forfatter: Marianne (ART) Heier ISBN: 9788275477444 Antall sider: 155 Format: PDF Filstørrelse: 19.21 Mb "Mirage" is an installation by Norwegian
Forvaltningsutfordringer - fredet rovvilt - Internt arbeidsmøte rovviltnemnda 4. april
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forvaltningsutfordringer - fredet rovvilt - Internt arbeidsmøte rovviltnemnda 4. april Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kjell Vidar Seljevoll og Eva Dybwad Alstad 2 Historiske
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap
Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og
Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge
Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-13 1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en bevaringsplan for mosen
Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011
Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk
Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO
Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl. Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA
Årsaker og drivkrefter til bestandsendringer hos sjøfugl Tone Kristin Reiertsen Kjell Einar Erikstad m.fl NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27.-28. april 2017 Vi har god kunnskap om status til
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)
Seminar, 15.04.2016, Ås Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm) Audun Korsæth, Therese W. Berge, Krzysztof Kusnierek & Jakob Geipel 19.04.2016 1 Hva skal jeg
Restaurering av dammer i Hedmark
Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)
Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge
VOL. 5 - NO. 27-2019 Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske
TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage
Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post [email protected]. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,
Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala
Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19
Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark
Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt