Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves allerede godkjente bygg- og havresorter og det aller mest interessante nye sortsmaterialet i såkalte veiledningsforsøk. Målet med disse forsøkene er å klarlegge hvilke kornsorter som er best egnet for dyrking i dette området. I 2007 ble det startet en forsøksserie der et utvalg av byggsorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering. Denne forsøksserien gikk videre også i 2008 og 2009. I 2009 ble det startet en ny serie der en del havresorter blir prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering etter samme forsøksplan som i byggforsøkene. Forsøkene på Sør-Vestlandet gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Vest Særheim, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og Norsk Landbruksrådgiving Agder. Forsøk med byggsorter 2009 ble ikke noe topp avlingsår på Sør-Vestlandet. Det ble registrert langt lavere avlinger enn det som har vært vanlig de siste årene. Dette skyldes flere forhold. Mange av forsøkene var preget av tørke med påfølgende etterrenninger. I tillegg ble en del av forsøkene stående for lenge før høsting på grunn av vanskelige innhøstingsforhold. I likhet med året før, ble det registrert små sjukdomsangrep i forsøksfeltene. Det var heller ikke store problemer med legde, men utsatt innhøsting gjorde at det ble registrert mye stråknekk og aksknekk. I 2009 ble det prøvd 14 sorter og linjer av bygg i 4 godkjente forsøk på Sør-Vestlandet. Både tidlige og seine sorter prøves i de samme forsøkene. Målestokksorten Edel, som er en viktig byggsort på Korn Tabell 1. Forsøk med byggsorter på Sør-Vestlandet 2009 Kornavling Vann % Strål. Stråkn. Akskn. Legde% Byggbr.fl. Hl-v 1000-kv Prot. Kg/daa Rel. v/høst cm % % seint % kg g % Ant.felt 4 4 3 3 3 3 3 3 4 4 4 Edel 426 100 21,8 85 50 90 0 4 63,6 33,9 10,9 Ven 447 105 21,4 71 9 30 6 4 66,1 34,3 11,3 Iver 462 108 22,6 62 5 43 1 3 69,3 43,2 11,4 Annabell 450 106 28,1 60 1 1 1 5 66,8 41,6 11,8 Helium 469 110 25,9 52 2 0 0 3 69,8 49,2 11,7 Habil 418 98 21,9 79 15 82 14 3 64,3 35,3 10,7 Heder 462 108 20,2 82 16 57 1 3 67,0 41,1 11,0 Tocada 506 119 27,6 60 0 3 2 3 67,3 49,4 11,3 Axelina 442 104 23,1 74 4 24 6 3 71,6 45,0 12,2 Gustav 481 113 26,2 48 0 1 0 2 68,1 43,5 11,3 Marigold 456 107 22,9 60 3 5 2 3 68,0 44,7 11,1 Skaun 450 106 22,1 78 23 88 0 3 66,9 38,2 10,7 Bor00725 477 112 24,3 81 21 19 15 4 66,1 39,1 10,5 Iron 515 121 31,2 58 0 0 0 3 67,7 44,4 10,9 LSD 5% 51-3,8 6 23 26 i.s. i.s. 2,2 3,0 0,6

94 Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Sør-Vestlandet, var i likhet med året før, en av de minst yterike sortene (tabell 1). Det er kanskje ikke så uventet, for Edel er en kravstor sort som gjør det best ved høye avlingsnivå og optimale vekstforhold. Vanligvis har Edel minst like høy hektolitervekt som 6-radssorten Ven, og klart høyere tusenkornvekt. Både i 2008 og i 2009 viser resultatene et omvendt forhold for disse karakterene. Edel har hatt svært mye stråknekk og aksknekk i forsøkene. Det er en svakhet ved sorten, og i praktisk dyrking anbefales fungicidbehandling kombinert med vekstregulering for å bedre stråkvaliteten, og holde plantene friske lengst mulig utover i vekstsesongen. Edel har egentlig lengre veksttid enn sortene Ven, Habil og Heder, men likevel har Edel fått registrert lavere vanninnhold i kornet ved høsting, og færre dager fram til gulmodning enn disse sortene (tabell 2). Det tyder på at Edel har vært utsatt for tvangsmodning. Det er påfallende hvordan Edel har endret seg fra å være den klart mest yterike sorten i forsøkene, til å bli den minst yterike. Dette har skjedd i løpet av de siste 3-4 sesongene (tabell 3). De fleste av de andre sortene lå i 2009 5-10 prosent over Edel i avling. Av godkjente sorter ga Tocada høyest avling. Tocada er en sein, tysk 2-radssort som ble godkjent i 2008. Den har gjort det svært godt både i verdiprøvingsforsøkene på Østlandet og i Midt-Norge, samt i de økologiske sortsforsøkene. Likevel er sorten aldri blitt markedsført. Også over år er Tocada den mest yterike sorten sammen med Helium (tabell 2). Helium er en kort sort med meget god stråstyrke, og den er lite utsatt for stråknekk og aksknekk. Den har god resistens både mot mjøldogg og byggbrunflekk. Kornkvaliteten er god med høy hektolitervekt, svært høy tusenkornvekt og relativt høyt proteininnhold. Den nye sorten Gustav ga bra avling i 2009, og er også en av de mest yterike sortene over år. Gustav har i likhet med Helium svært kort strå og god stråstyrke og stråkvalitet. Sjukdomsresistensen er bra, men Gustav har lavere hektolitervekt, tusenkornvekt og proteininnhold enn Helium. Ut fra det som er sagt tidligere vil Edel fortsatt kunne være en aktuell sein 6-radssort, men da må sorten følges opp med bruk av fungicider og vekstregulerende midler. 6-radssorten Heder vil være et alternativ til Edel. Heder er en relativt lang sort, men har likevel svært bra stråstyrke og stråkvalitet. Den har god resistens mot mjøldogg og byggbrunflekk, men er svakere mot grå øyeflekk og spragleflekk. Kornkvaliteten er gjennomgående bra, med høy hektolitervekt og store korn til å være en 6-radssort. Proteininnholdet er også bra. 6-radssorten Habil har vært ustabil avlingsmessig på Sør-Vestlandet, med lavest avling av alle sorter i 2007 og 2009, og høyest avling i 2008. I praktisk dyrking bør en velge sorter som gir stabilt høy avling over en årrekke. Habil er sterk mot grå øyeflekk, men svak mot mjøldogg. Tabell 2. Forsøk med byggsorter på Sør-Vestlandet 2007-2009 Kornavling Vann % Strål. Legde % Stråkn. Akskn. Mjøld. Dager til Hl-v 1000-kv Prot. Kg/daa Rel. v/høst cm seint % % % gulmodn. kg g % Ant.felt 10 10 9 6 5 8 7 7 3 10 10 10 Edel 462 100 19,7 83 8 42 61 5 100 63,6 33,3 11,4 Ven 491 106 20,2 78 21 17 23 7 104 65,3 34,4 12,2 Iver 498 108 22,7 67 4 21 27 1 107 67,9 41,9 12,2 Annabell 477 103 27,3 67 7 8 10 3 108 65,6 38,5 11,9 Helium 518 112 25,1 56 8 8 8 1 107 67,2 44,4 12,4 Habil 481 104 20,4 83 15 29 48 17 102 62,7 35,9 11,5 Heder 508 110 19,3 78 6 18 35 2 106 65,3 40,6 12,0 Tocada 516 112 26,6 67 5 8 9 5 108 66,2 45,5 11,9 Axelina 482 104 22,8 74 13 21 26 8 106 69,5 41,7 13,0 Gustav 506 110 25,2 54 4 5 9 2 107 66,6 38,7 11,8 Marigold 489 106 22,6 64 8 15 7 1 106 66,0 42,0 11,7 LSD 5% i.s. - 3,9 9 i.s. 20 25 18 3 1,7 3,6 0,7

Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 95 Tabell 3. Avlingsoversikt, byggsorter på Sør-Vestlandet 2001 2009 Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år Forsøksår 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ant. felt 5 7 6 3 3 3 2 4 4 Edel 719 639 695 608 632 641 480 479 426 Ven 96 95 84 95 89 99 103 111 105 Iver 85 89 79 92 84 96 104 112 108 Annabell 96 97 86 94 93 100 94 111 106 Kinnan 83 90 78 88 91 103 103 - - Tiril - - - 85 76 103 - - - Helium - - - 94 92 102 111 115 110 Heder - - - - 95 105 117 105 108 Tocada - - - - - 102 101 116 119 Habil - - - - - - 92 122 98 Axelina - - - - - - 95 114 104 Gustav - - - - - - 104 113 113 Marigold - - - - - - - 110 107 Korn Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering Denne forsøksserien ble startet i 2007 for å klarlegge effekten av soppbekjempelse og vekstregulering for ulike byggsorter på Sør-Vestlandet. Det er nærmest årvisse angrep av mjøldogg i denne landsdelen, og det kan bli sterke angrep både av grå øyeflekk og byggbrunflekk. I tillegg kan legdepresset være stort i enkelte år. Soppbekjempelsen og vekstreguleringen ble gjennomført etter følgende plan: 1. Ubehandlet 2. 100 g Acanto Prima (BBCH 39-50) 3. 100 g Acanto Prima + 50 ml Cerone (BBCH 39-50) Tabell 4 viser hovedeffektene av soppbekjempelse og vekstregulering for 4 forsøk i 2007, 3 forsøk i 2008 og 4 forsøk i 2009, samt et sammendrag for de tre årene. I gjennomsnitt for alle sorter ble det oppnådd betydelige avlingsgevinster for soppsprøyting i 2007, mens en fikk en klart negativ effekt av vekstregulering. I 2008 og 2009 var effekten av soppbekjempelsen mindre, og heller ikke disse sesongene fikk en noen stor positiv effekt av vekstregulering. I middel for de tre årene førte soppbekjempelse til utsatt modning og høyere vanninnhold i kornet ved høsting. Den kombinerte behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler ga en ytterligere økning i vanninnholdet. Både soppbekjempelse og den kombinerte behandlingen med sopp- og stråforkortingsmiddel, ga bedre stråkvalitet med mindre stråknekk og aksknekk. Det er registrert uvanlig lite sjukdom i forsøkene alle tre forsøksår. Legde har heller ikke vært noe problem. Da kan en ikke forvente de helt store avlingsøkningene verken for soppsprøyting eller stråforkorting. Totalt sett har ingen av behandlingene hatt noen sikker effekt på hektolitervekt, tusenkornvekt eller proteininnhold. I tabell 5 presenteres resultater for de ulike sortene for noen karakterer som viste signifikante utslag for behandling. I 2007 ga alle sorter unntatt Helium betydelige meravlinger for soppbekjempelse. Det er ikke så unaturlig i og med at Helium generelt har svært bra sjukdomsresistens. Når det gjelder den kombinerte behandlingen med sopp- og stråforkortingsmidler, var det bare 6-radssortene Edel og Heder som fikk en liten avlingsøkning i forhold til bare soppbekjempelse. Alle 2-radssortene reagerte gjennomgående negativt. I 2008 var utslagene for soppbekjempelse generelt mindre, og det var heller ikke like negative utslag for stråforkorting som i 2007. Det var 6-radssorten Heder og 2-radssorten Axelina som ga en viss avlingsøkning for stråforkorting. Resultatene i 2009 viser at soppsprøyting ga en avlingsøkning på 15-25 kg pr. dekar for alle sorter unntatt Helium, som også dette året reagerte negativt på denne behandlingen. Edel har gitt en betydelig avlingsøkning for stråforkorting i 2009, mens de øvrige sortene ga ubetydelige avlingsøkninger eller direkte avlingsnedgang.

96 Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 4. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering på Sør-Vestlandet. Hovedeffekter av behandlinger for 4 forsøk i 2007, 3 forsøk i 2008 og 4 forsøk i 2009, samt sammendrag for årene 2007-2009 Kornavling Vann % Strål. Legde Stråkn. Akskn. Mjøld. Øyefl. B.br.fl. Hl-v 1000-kv Prot. Behandling Kg/daa Rel. v/høst cm % % % % % % kg g % 2007 1. 492 100 23,1 79 15 20 31 0 1 3 63,7 40,0 12,7 2. 535 109 25,2 79 13 14 28 0 0 1 64,8 41,6 12,7 3. 513 104 27,0 66 9 9 23 0 0 1 63,8 39,1 12,6 LSD 5% 18-1,5 - i.s. 10 6 i.s. 1 i.s. i.s. 2,1 0,1 Antall felt 4 4 4 1 4 4 4 4 4 4 4 4 4 2008 1. 687 100 18,7 61 3 15 49 1 1 3 71,0 47,7 12,7 2. 707 103 19,3 61 3 13 49 0 0 2 71,3 47,5 12,8 3. 713 104 20,6 58 3 8 46 0 1 2 70,7 46,3 12,6 LSD 5% i.s. - 0,4 i.s. - 2 i.s. - i.s. 1 i.s. i.s. i.s. Antall felt 3 3 3 3 1 3 3 1 2 3 3 3 3 2009 1. 374 100 21,8 48-6 - 1 6 2 64,8 42,8 11,1 2. 390 104 22,7 48-5 - 1 4 2 64,9 42,5 11,4 3. 396 106 22,7 44-1 - 0 6 2 64,6 42,7 11,2 LSD 5% 19-0,8 3 - i.s. - i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 0,2 Antall felt 4 4 4 3-3 - 2 1 2 4 4 4 2007-2009 1. 502 100 21,4 58 13 14 39 1 2 3 66,1 43,1 12,1 2. 530 106 22,7 58 11 11 37 0 1 1 66,6 43,5 12,2 3. 525 105 23,7 53 8 7 33 0 1 1 66,0 42,4 12,1 LSD 5% 11-0,8 3 i.s. 4 4 i.s. 1 i.s. i.s. i.s. i.s. Antall felt 11 11 11 7 5 10 7 7 7 9 11 11 11 Tabell 5 viser også middeltall for de tre forsøksårene for sortene Edel, Helium og Heder som har vært med i forsøkene alle år. 6-radssortene Edel og Heder har gitt brukbare avlingsøkninger for soppsprøyting til tross for at de registrerte sjukdomsangrepene har vært beskjedne. De to sortene har fått en ytterligere avlingsøkning på 15-20 kg korn pr. dekar for stråforkorting. I år med sterkere sjukdomsangrep og mer legdepress vil en kunne forvente langt større utslag for behandling. Helium er en sort med svært god stråstyrke, stråkvalitet og sjukdomsresistens. Resultatene så langt viser at en har lite igjen for å soppsprøyte og stråforkorte denne sorten. Det har vært en del interesse for den seine, tyske 2-radssorten Varberg på Sør-Vestlandet. Den ble derfor tatt med i denne forsøksserien i 2009. Sorten ga høyest avling av de seks sortene i forsøkene, både ubehandlet og ved soppsprøyting. Ved kombinert soppsprøyting og stråforkorting ga imidlertid både Edel og Heder noe høyere avling. Varberg er en kort sort med god stråstyrke og stråkvalitet. Den har bra hektolitervekt og svært høy tusenkornvekt, men proteininnholdet er relativt lavt. Selv om dette forsøksmaterialet er spinkelt med få år og felt, så tyder resultatene så langt på at en kan oppnå betydelige avlingsgevinster for soppsprøyting og stråforkorting i bygg på Sør-Vestlandet. Det gjelder særlig 6-radssortene, men også flere av 2-radssortene har reagert positivt på soppsprøyting enkelte år. Når det gjelder stråforkorting er bildet atskillig mer

Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 97 Tabell 5. Forsøk med byggsorter, soppbekjempelse og vekstregulering, Sør-Vestlandet 2007-2009. Effekt av behandling i forhold til ubehandlet på kornavling, vannprosent i kornet ved høsting og stråknekk for ulike sorter Kg korn/dekar Vann % ved høsting Stråknekk % I 2009 ble det startet en ny forsøksserie der en del havresorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling og vekstregulering etter samme forsøksplan som i byggforsøkene. Det ble gjennomført 4 forsøk med 6 sorter. Tabell 6 viser hovedeffektene av soppbekjem- 2007 Edel 475 +63 +78 16,0 0,1 0,7 51 16 17 Annabell 474 +43 7 27,5 +4,7 +8,2 18 6 15 Helium 539 12 8 28,6 +1,4 +3,5 4 1 3 Heder 501 +55 +77 16,8 +0,9 +1,8 20 5 4 Tocada 478 +67 3 27,5 +3,2 +5,5 17 7 16 Tolkien 484 +44 10 22,0 +2,5 +5,1 12 5 11 Antall felt 4 4 4 4 4 4 4 4 4 2008 Edel 655 +36 +18 15,7 +0,3 +0,2 38 1 17 Annabell 705 +17 +26 19,8 +1,4 +4,7 14 2 6 Helium 693 +21 +16 19,9 +0,5 +2,5 6 0 2 Heder 648 +24 +47 16,7 +0,3 +0,9 8 3 4 Tocada 755 +12 +16 20,9 +0,5 +2,7 11 1 5 Axelina 667 +12 +32 19,3 +0,3 +0,6 11 1 5 Korn Antall felt 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2009 Edel 367 +22 +68 18,8 +0,2 0,4 25 +/ 0 20 Helium 384 4 4 23,4 +0,4 +0,8 1 1 1 Gustav 363 +15 +24 23,4 +0,2 +1,0 1 1 1 Heder 396 +17 +31 19,0 +0,5 0,5 6 2 4 Varberg 397 +25 1 25,2 +2,2 +2,7 0 +/ 0 +/ 0 Skaun 338 +21 +15 21,0 +1,8 +1,4 4 2 2 Antall felt 4 4 4 4 4 4 3 3 3 2007-2009 Edel 499 +40 +55 16,8 +0,1 0,3 38 6 18 Heder 515 +32 +52 17,5 +0,6 +0,7 11 3 4 Helium 539 +2 +1 24,0 +0,8 +2,3 4 1 2 Antall felt 11 11 11 11 11 11 10 10 10 nyansert, og en skal generelt ha kraftig åker med stor fare for legde, før en vurderer stråforkorting. Det gjelder i særlig grad de korte, stråstive 2-radssortene, som i middel for de tre forsøksårene har reagert sterkt negativt på en slik behandling. 6-radssortene Edel og Heder har reagert positivt på stråforkorting. For Edel bør en kombinasjon av soppsprøyting og stråforkorting være obligatorisk, og resultatene så langt tyder på det samme for Heder. Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering

98 Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 6. Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering på Sør-Vestlandet. Hovedeffekter av behandlinger for 4 forsøk i 2009 Kornavling Vann % Strål. Legde Stråkn. Mjøld. Havrebr.fl. Hl-v 1000-kv Prot. Fett Behandling Kg/daa Rel. v/høst cm % % % % kg g % % 2009 1. 416 100 19,1 80 2 44 13 7 56,7 38,4 10,8 6,38 2. 438 105 18,7 80 1 36 5 2 57,3 39,0 10,7 6,32 3. 437 105 18,7 74 2 26 5 2 56,7 38,6 10,8 6,28 LSD 5% 17 - i.s. 2 i.s. 8 6 3 i.s. i.s. i.s. i.s. Antall felt 4 4 2 3 1 3 4 4 4 4 4 4 Tabell 7. Forsøk med havresorter, soppbekjempelse og vekstregulering, Sør-Vestlandet 2009. Effekt av behandling i forhold til ubehandlet på kornavling, mjøldoggangrep og stråknekk for ulike sorter Kg korn/dekar Mjøldogg % Stråknekk % 2009 Gere 413 +10 +19 11 7 5 64 18 24 Hurdal 403 +44 +25 11 5 5 57 13 24 Ringsaker 411 +2 +2 10 7 7 43 16 20 Belinda 411 +39 +32 21 13 11 30 +8 12 Nes 431 +19 +22 20 16 14 33 4 12 Odal 428 +14 +24 8 5 6 35 7 14 Antall felt 4 4 4 4 4 4 3 3 3 pelse og vekstregulering for de 4 forsøkene. I gjennomsnitt for alle sorter ble det oppnådd en avlingsøkning på 5 % for soppsprøyting. Stråforkorting ga ikke noen ytterligere avlingsøkning. Både soppsprøyting og den kombinerte behandlingen har gitt signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg og havrebrunflekk. Begge behandlingene har også gitt signifikant mindre stråknekk enn ubehandlede ledd. Behandlingene har ikke hatt noen sikker effekt verken på hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold eller fettinnhold. I tabell 7 presenteres resultater for de ulike sortene for noen karakterer som viste signifikante utslag for behandling. Hurdal og Belinda var de sortene som ga størst avlingsøkning for soppsprøyting. Det er kjent fra tidligere at Belinda er svak mot mjøldogg, og soppsprøytingen reduserte angrepsgraden hos Belinda betydelig. Hurdal hadde ikke så mye mjøldogg, men størst angrep av havrebrunflekk av alle sortene. Det kan forklare noe av avlingsøkningen for Hurdal. Nes fikk også en brukbar avlingsøkning for soppsprøyting. Det skyldes nok at sorten i utgangspunktet hadde en del mjøldogg som ble sterkt redusert ved behandling. De fleste sortene ga liten eller ingen meravling for stråforkorting utover effekten av soppsprøyting. Dette skyldes nok i stor grad at det ikke ble registrert legde av betydning i forsøkene. Selv om stråforkortingen reduserte forekomsten av stråknekk for alle sorter, har ikke det resultert i avlingsøkning. Selv om dette forsøksmaterialet foreløpig er spinkelt med bare ett forsøksår, tyder resultatene så langt på at en kan oppnå betydelige avlingsgevinster for soppsprøyting og stråforkorting også i havre på Sør- Vestlandet. Forsøkene vil derfor fortsette i 2010. I tabell 8 presenteres sammendragsresultater for de tre siste årene for en del havresorter. Tallene er hentet fra ubehandlede forsøksledd. Tabellen viser at den tidlige sorten Ringsaker, i tillegg til høy kornavling, har svært bra stråstyrke. Den har høy hektolitervekt og bra proteininnhold. Fettinnholdet er klart lavere enn hos Gere og Hurdal, mens de offisielle verdiprøvingsresultatene viser at skallinnholdet er noe lavere enn hos disse sortene. Totalt sett er det derfor en sort med

Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 99 Tabell 8. Forsøk med havresorter på Sør-Vestlandet. Sammendrag for usprøyta ledd, 2007-2009 Kornavling Vann% Strål. Legde% Stråkn. Mjøld. Havrebr.fl. Hl-v 1000-kv Prot. Fett Kg/daa Rel. v/høst cm seint % % % kg g % % Ant. felt 9 9 7 6 4 6 7 8 9 9 9 9 Gere 423 100 17,7 86 28 37 12 6 53,7 34,9 12,0 6,70 Hurdal 424 100 17,9 90 25 38 10 8 53,4 32,6 11,6 6,55 Ringsaker 447 106 17,9 89 16 29 13 5 56,6 32,4 11,8 5,73 Belinda 437 103 19,3 87 9 18 18 3 54,7 36,8 11,2 6,32 Nes 448 106 19,0 84 13 21 15 4 54,6 36,4 10,8 5,38 Odal 447 106 17,7 92 14 21 10 3 56,5 37,2 12,0 6,20 LSD 5% 20 - i.s. 5 i.s. i.s. i.s. 3 1,1 1,9 0,5 0,09 Korn Tabell 9. Avlingsoversikt, havresorter på Sør-Vestlandet 2004 2009 Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år Forsøksår 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ant. felt 3 4 2 3 2 4 Gere 537 496 456 409 446 413 Hurdal - 102 108 105 98 98 Ringsaker - - 111 112 106 100 Belinda 107 104 100 111 100 100 Nes - - - 110 104 104 Odal - - - - 104 104 bra fôrverdi. Nes er en sein havresort. Hvis vi sammenligner med Belinda, så viser resultatene i tabell 8 høyere kornavling, tilnærmet samme hektolitervekt og tusenkornvekt, men lavere proteininnhold og fettinnhold. Klart lavere skallinnhold enn Belinda (offisiell verdiprøving) gjør imidlertid at fôrverdien er god. Hvis disse resultatene holder seg, vil Ringsaker og Nes kunne bli to viktige havresorter for Sør-Vestlandet. Men en vil alltids kunne diskutere om det er fornuftig å dyrke en langt seinere havresort hvis en tidligere sort gir minst like bra avlingsresultat og kvalitet. Tabell 9 viser at Belinda har variert en del avlingsmessig på Sør-Vestlandet, og har de to siste årene ikke gitt større avling enn tidligsorten Gere. Odal er en relativt tidlig, stråstiv sort som ble godkjent i 2009. Odal har en svært interessant kornkvalitet. Den har høy hektolitervekt, høyt proteininnhold, høyt fettinnhold og lavt skallinnhold. Dette tilsier en svært god fôrverdi. I tillegg viser en del eksterne analyser at linja har et høyt innhold av beta-glukaner. Denne fiberfraksjonen er svært interessant i humanernæringen. I tillegg til de egenskapene som er nevnt, har Odal så langt også vist at den har lavest angrep av fusarium, og lavest innhold av mykotoksiner blant de havresortene som er testet. Dette er viktig sett i lys av de problemene norsk havredyrking har havnet i de siste årene. Odal har sammen med Ringsaker og Nes gitt høyest kornavling de årene den er prøvd på Sør- Vestlandet. Sorten har hatt relativt svake angrep av mjøldogg og havrebrunflekk i disse forsøkene. Hvis Odal gjøres tilgjengelig for markedet, kan sorten bli et interessant alternativ til sortene Ringsaker og Nes på Sør-Vestlandet. I tillegg til forsøksresultatene fra Sør-Vestlandet, kan en også få nyttige tilleggsopplysninger om de ulike bygg- og havresortene ved å lese artiklene i denne boka som omtaler den offisielle verdiprøvingen og den økologiske sortsprøvingen.

100 Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Crop Protection Peter Löfgren +46 070-583 98 97 Kristina Eek +46 070-587 03 45 www.agro.basf.se Les alltid etiketten før bruk.