Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet

Å bygge veger i høyfjellet Hva har vi lært? Sjefsing. Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Høyfjellskonferansen Harald Norem

Egen bakgrunn Dr. grad 1974 om planlegging av høyfjellsveger 1975-1982 Snømann i Statens vegvesen, Veglaboratoriet 1982-1995 NGI, skredseksjonen 1995-1997 Eget firma 1997-2008 Professor ved NTNU Vegplanlegging og drift av veger 2008 Statens vegvesen, Vegdirektoratet Klima og transport-og NIFS-prosjektet

Faremomenter ved drift av høyfjellsvegene Fare for fastkjøringer i fonner på vegen Dårlig sikt på grunn av drivsnø Fare for funskjoneringsfeil på bilene Fare for panikkreaksjoner hos trafikantene

Hva ønsker vi å oppnå med en ny veg? Minimalisere timer med stengt veg og kolonnekjøring Rimelig og effektiv drift av vegen Minst mulig sårbar i tilfelle uforutsette hendelser Gode kjøreforhold, både sommer og vinter Tilfredsstillende trafikksikkerhet Gi trafikantene en god kjøreopplevelse i et spennende landskap Estetisk god veg i et sårbart område, og minst mulig «vold mot naturen» Foreta rimelige økonomiske hensyn Høyfjellskonferansen Harald Norem

Tiltak for å bedre kjøreforholdene Lokalisere vegen gunstig i forhold til vind og snø Utforming av vegene Gjennomføre brøytingen for å redusere siktproblemene Oppmerking av vegene Bruke snøskjermer

Bedre sikten ved å arbeide med brøytekantene

Sammenheng mellom vær og kolonnekjøring Vindstyrker og nedbør som gir behov for å innføre kolonnekjøring. E134 Haukelivegen. Vinteren 1972/73 100 % skift med kolonnekjøring 80 60 40 20 Kolonnekjøring ved samtidig nedbør Ønske for bedre Bris framkommelighet Kuling Kolonnekjøring uten samtidig nedbør Storm 0 0 5 10 15 20 25 Vindstyrke m/s

Lokalisering av vegen Utnytt leområder Vegen parallelt med framherskende vindretning På le side av fonndannende terrengformasjoner, men utenfor fonnområdene Høyfjellskonferansen Harald Norem

Lokalisering av vegen

Eksempel med bruk av vindmålinger Rv 15 Strynefjellet

Hovedprinsipper for vegens utforming Vegen er en erosjonssone Fylling Åpen skjæring med dyp grøft Utnytte naturlig eller kunstig skjerming Bekkedaler Le av fonndannende rygger Snøskjermer Leskogplanting Utforme vegen for å kunne utføre et effektivt vedlikehold Fresgrøfter Brede skuldre Høyfjellskonferansen Harald Norem

Utforming av fyllinger 1:6 Kjørebane og skulder 1:2 2 m 4 m 5,25 m 2,5 m Min. 14,25 m Fresfelt Sikkerhetssone Fyllingsskråning Høyfjellskonferansen Harald Norem

Utforming av fyllinger Høyfjellskonferansen Harald Norem

Utforming av skjæringer Grotli, Strynefjellet

Bruk av fresfelt Fresfelt brukes for å kunne forberede seg for neste uvær og for å bedre sikten under uvær

Ivareta sikkerheten under driften Hvordan tar vi vare på sikkerheten under vanskelige kjøreforhold, og da spesielt på høyfjellsveger Sammenlikne praksis med hvordan trafikkregulerende tiltak i forbindelse med uvær gjennomføres i Norge og i andre land

Aktuelle tiltak ved vanskelige kjøreforhold Ikke gjøre noe og håpe det beste Informere om vanskelige kjøreforhold Sette i verk trafikkregulerende tiltak Utelukke spesielle kjøretøytyper Redusere tillatt hastighet (Variable skilt) Innføre kolonnekjøring Stenge vegen for all trafikk

Tiltak ved glatt veg/snøvær Flere land har praksis med å stenge vegene for tunge biler under kraftige snøvær, da det erfaringsmessig er disse som skaper flest uhellssituasjoner Spania og Slovenia rapporterer at de har bygget ut arealer hvor avviste lastebiler må vente til vegen igjen er farbar for disse trafikantgruppene Flere land rapporterer at de kan kreve kjettinger (eller vinterdekk) for å trafikkere vegene når disse er glatte Frankrike kan organisere kolonnekjøring for tunge biler ved glatt veg

Tiltak ved dårlig sikt USA stenger enkelte veger, som har drivsnøproblemer, når siktlengden er mindre enn stoppsiktlengden (ca 150 m) Enkelte freeways blir stengt når tåke reduserer sikten til under 100 m Japan kan innføre kolonnekjøring for tunge biler når sikten i forbindelse med tåke er 30-60 m Ingen land, unntatt Norge (og Sverige), rapporterer om systematisk bruk av kolonnekjøring

Innføring av kolonnekjøring Innføres ved dårlig sikt Ved fare for fastkjøringer Ved innsnevringer av kjørebanen Ved sterk vind og fare for panikkreaksjoner

Stenging av høyfjellsveger Ved elending sikt, <20 m Ved stor fare for fastkjøringer Ved stor fare for at biler blåser av vegen Når det er uforsvarlig å ha trafikanter inne på fjellet

Klimaundersøkelser Som grunnlag for stortingsmeldingen i 1975 for stamveg Oslo-Bergen ble det gjennomført klimaundersøkelser i årene 1971-1973 Vindmålere ble satt opp langs alle de aktuelle alternativene og det ble gjennomført snømålinger

Registreringer av vind, vinteren 1981/72 Alternativ Poeng Kulingdager E134 Haukeli 107 82 Rv 7 Hardangervidda 100 72 Rv 52 Hemsedal Rv 50 Aurlandsdalen 70 57 E16 Filefjell 46

Alternativ Anslag for stenging og kostnader for Stortingsmelding i 1973 (SINTEF) Timer stengt Timer kolonne Haukelivegen 49 350 126 Hardangervidda, 60 450 247 eksisterende Hardangervidda, 40 350 109 ny trase Aurlandsdalen 15-20 120-150 76 Hemsedal Ubetydelig 40-50 15 Brøytekostnader 1000 kr Filefjell 0 0 10 Høyfjellskonferansen Harald Norem

Anslag for stenging og kostnader for ny utredning i 1991 (NGI 1991) Alternativ Timer stengt Timer kolonne Haukelivegen 30 300 Hardangervidda 21 210 Aurlandsdalen 18 180 Hemsedal 9 90 Filefjell 3 30 Basert på ombygde veger, men ingen tunneler Høyfjellskonferansen Harald Norem

Når skal tiltak settes i verk? Preventiv stenging av veger skal være en akseptabel løsning dersom faren for alvorlige ulykker er spesielt høy. Faren for ulykker skal vurderes med hensyn til: Fare for at trafikantene blir involvert i ulykker Fare for at ansatte i driften blir utsatt for overhengende fare Fare for at en liten ulykke skal komme ut av kontroll Kolonnekjøring er et egnet middel for å sikre framkommelighet innenfor en rimelig sikkerhet, og er mye brukt på høyfjellsvegene. Kolonnekjøring bør også kunne innføres ved elendig sikt og for å ha kontroll på hastigheten Nedsatt fartsgrense under vanskelige kjøreforhold må være akseptabelt Det er ikke noe land som yter trafikantene så god service i uværssituasjoner

Hva avhenger regulariteten av? Vind og snøforholdene Vegens lokalisering og utforming Trafikkmengdene og kvaliteten til trafikantene Skred og flom Sårbarhet ved vanskelige situasjoner. (ROS) Trafikksikkerhet Tid for ryddeaksjoner Mulighet for omkjøringer Tunneler Bruer Høyfjellskonferansen Harald Norem