Hvor og når?
IK-BYGG Hva er det? IK-BYGG er et verktøy hvor man rapporterer bygningstilstanden Forskjellen fra et standard FDV-system er at IK-BYGG involverer hele organisasjonen, på en måte som gir hele organisasjonen innsyn. Har vært i bruk noen år i en excelversjon Foreligger nå som web-løsning Flesberg ble i desember 2011 valgt ut som fyrtårn for IK-BYGG 2012. Det kjøres for tiden et program med opplæring for 1.linjebrukerne. Opplæringsprogrammet inkluderer en fullstendig revidering av risikoanalyser og handlingsplaner i alle avdelinger. IK-BYGG vil være fullt oppdatert og operativt for alle aktuelle brukere sommeren 2012. Kommunestyrerepresentantene vil få tilgang til systemet.
IK bygg alt på ett ark! 3
Bakgrunn for etableringen av IK-BYGG Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Statens bygningstekniske etat, Norsk brannvernforening, KLP Skadeforsikring, Arbeidstilsynet og andre foreninger og tilsynsmyndigheter har i en årrekke gjennomført tilsyn i norske r, eller hatt ulike former for samarbeid med ne. Resultatet av tilsynene og samarbeidet viser at det er gjentakende hovedtrekk innenfor HMS og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) i kommunale bygg. Følgende er gjentakende POSITIVE trekk i flertallet av norske r: Eierne (=styret) har de siste 10-15 årene vært flinke til å opprette egne eiendomsavdelinger/driftsavdelinger som forvalter bygningsmassen. Administrasjonen i ne har som oftest et overordnet HMS-system som gir retningslinjer og føringer ut i organisasjonen Forvalterne/Eiendomsavdelingene har systemer som gir bra intern oversikt over tilstanden i bygningsmassen. Brukerne har interne system for organisatoriske forhold. Positivt: Hos både styret, rådmannen, etater og avdelinger så ligger alt til rette for at man skal kunne ha god kontroll på HMS og FDV.
Likevel oppstår utfordringer Erfaringene viser at det ofte oppstår en ond sirkel i systemet: - Brukeren er misfornøyd fordi eiendomsavdelingen ikke gjør nødvendig vedlikehold - Eiendomsavdelingen er misfornøyd med at de får lite midler til vedlikehold - Rådmannen er misfornøyd med at Eiendomsavdelingen ikke klarer å synliggjøre behovene. (Viktig!) - Kommunestyret er misfornøyd med at de ikke får overført mer midler fra staten. - Og sånn går no dagan ;-)
Utfordringer Tilsynsorganenes erfaring er at skylden aldri ligger hos en enkeltpart, men i selve samhandlingen mellom styre (som riktignok kun skal forholde seg til rådmann), rådmann, forvalter, utfører og bruker. Negative hovedtrekk som går igjen når det gjelder FDV av bygningsmassene: Forfall og etterslep. Det avsettes langt mindre penger til vedlikehold, enn de nødvendige 100-170 kr/m2. I Flesberg har vært avsatt 30-50 kr/m2, i 2012 er denne økt til ca 65 kr/m2. Forvalteren klarer ikke synliggjøre behovene. Eierne er ikke kjent med bygningstilstanden Det er uavklarte ansvarsområder mellom eier, forvalter og bruker.
Årsaksforholdene er som sagt sammensatt : og vi må ta med oss videre at de ulike tilsynene og samarbeidspartnerne SKRYTER av oss. De bekrefter at både eier, forvalter, utfører og bruker gjør veldig mye bra. Vi er altså GODE. hver for oss ;-) Utfordringen er at vi må bli flinkere i sammen.
Løsning? Erfaringen viser heldigvis at det skal lite til for å løse utfordringene. Suksessfaktoren ligger i følgende: 1. Eierne må vedta målsetninger for FDV-arbeidet. Ikke gjort i Flesberg 2. Man må avklare ansvarsområdene mellom eier, forvalter, utfører, bruker. Ikke bra nok i Flesberg 3. Forvalteren må synliggjøre bygningstilstanden med årlig rapportering til eier/styret. Skjer ikke i Flesberg. Det er her IK-BYGG kommer inn i bildet
Demo av WEB-løsningen IK-BYGG http://www.ikbygg.no/frontpage/condition
Demo av WEB-løsningen IK-BYGG: IK-BYGG = en web-løsning for tilstandsrapportering på bygningsmassen Man logger seg inn på weben med epost og passord Både eier, forvalter, utfører og bruker får tilgang til web-løsningen Man får tilgang til de bygg hvor man har tildelt en rolle eller ansvar. Man velger fane bygning til å legge inn data om bygningstilstand på hvert enkelt bygg. I tilstandsrapporteringen skal det besvares spørsmål innenfor 8 kategorier ANSVAR OG GJENNOMFØRING(10) BYGNING (91) INNEMILJØ(45) UNIVERSELL UTFORMING(17) BRANN OG BEREDSKAP(57) YTRE MILJØ(8) OFFENTLIGE PÅLEGG(1) VED BYGGEARBEIDER(13) = 242 (besvares 304 ganger fordelt med hhv 3+99+154+48) For at IK-BYGG skal fungere etter sin hensikt så er det en betingelse at eier vedtar noen målsetninger for FDV-arbeidet og at bygningstilstanden rapporteres årlig til eier.
Fordel for forvalter og utfører Kan dokumentere at det er samhandling mellom eier, forvalter, utfører og bruker Oppnår å få synliggjort bygningstilstand for eier Kan lage rapporter som dokumenterer bygningstilstanden på en enkel måte. Synliggjøring av bygningstilstand gir grunnlag for å vurdere skaderisikoen Vurderingen av skaderisiko bidrar til å gjøre riktige prioriteringer Samhandlingen med eier og bruker gir et godt grunnlag for å lage handlingsplaner og vedlikeholdsplaner Blir enklere å kommunisere vedlikeholdsbehov med ulike interessegrupper
Fordel for eier Kan dokumentere at det er samhandling mellom eier, forvalter, utfører og bruker. Rapporteringen fra forvalter, utfører og bruker gir eier god oversikt på bygningstilstanden. Rapporteringen gir eier et grunnlag til å fastslå i hvilken grad bygningstilstanden oppfyller fastsatte målsetninger. Rapporteringen gir eier et grunnlag til å foreta prioriteringer, målt opp mot andre gode tiltak Artig å følge med på utviklingen Det bevilges kanskje midler til utvalgte røde felter det ene året, og så ser man at disse er blitt grønne året etter.
Fordel for bruker Kan dokumentere at det er samhandling mellom eier, forvalter, utfører og bruker. Blir tryggere på ansvarsområdene mellom eier, forvalter, utfører, bruker Får synliggjort alle bygningsmessige behov Forvalter kan/må kommentere behovene, dvs at det blir mindre uvisshet rundt hva som er status på behovene. Kan bruke IK-BYGG innenfor organisatoriske forhold på mye av HMS-arbeidet.
Veien videre: Fortsette arbeidet med registreringer av bygningstilstand Lage en styresak hvor man forankrer bruken av IK-BYGG, lager målsetninger for FDV-arbeidet og setter krav til rapportering og et gitt nivå på FDV-arbeidet. Bruke fyrtårnprosjektet som merkevarebygging.
Nye muligheter med EPC EPC - Energy Performance Contracting Mange r lar være å gjennomføre energitiltak, selv om disse er lønnsomme. Årsaken er fortrinnsvis stram økonomi og lite ressurser. EPC er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Modellen gjør det mulig for ne å realisere sparetiltak som ellers ikke var blitt gjennomført. Trinn 1: Det gjøres en energianalyse av aktuelle bygninger. (av en energientreprenør) Resultatet av energianalysen synliggjør hvilke kostnader og besparelser det ligger i å gjennomføre ulike tiltak. Selv om det ennå ikke foreligger direkte planer/vurdering av EPC i Flesberg, så har n forsøkt å være litt forutseende på mulighetene. Nå i 2012 fikk vi midler til energimerking av byggene våres. (lovkrav) I samme anledning fikk vi avsatt midler til energianalyse i bygningene. Dvs at vi i løpet av året vil ha en god oversikt på kostnader for gjennomføring av ymse energitiltak, og hva besparelsene vil utgjøre ved å gjennomføre tiltaket. Men har vi penger til å gjennomføre tiltakene? Det er her EPC kommer inn i bildet...
Nye muligheter med EPC EPC - Energy Performance Contracting Trinn 2: Kommunen kan legge prosjektet ut på anbud, hvor tilbyderne konkurrerer på besparelser, investeringer og lønnsomhet. Etter forhandlinger inngår n en intensjonsavtale med valgt energientreprenør, og basert på detaljerte energianalyser foreslås tiltak i bygningen(e). Trinn 3: En tiltakspakke kontraktsfestes med garantier for lønnsomhet og besparelse. Den eksterne energientreprenøren tar kostnadene for bygging/gjennomføring av avtalte energitiltak. Reduksjonen i energikostnader dekker nedbetalingen av investeringen. Kommunens opprinnelige energikostnader opprettholdes i kontraktsperioden, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Ved kontraktsperiodens slutt overtar n alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for n videre i anleggets levetid.
Erfaringer med EPC EPC - Energy Performance Contracting EPC-modellen for gjennomføring av energitiltak har lenge vært i bruk i USA. De siste ti årene har den også gitt svært gode resultater i Tyskland og Østerrike. EU har blinket ut EPC som et satsingsområde. Gjennom direktiver og støtteordninger legges det til rette for at EPC skal få større utbredelse. EPC er i dag lite utbredt i Norge, men sterkt voksende. KS har også tatt initiativet til å lage en norsk standard for EPC.