ÅRLIG MELDING 2006 Tromsø 15. februar 2007

ÅRLIG MELDING 2006 Tromsø 15. februar 2007

1 Oppfølging av styringsdokumentet 2006...3 1.1 Kvalitet og prioritering...3 1.1.1 Kvalitet og metodevurdering...3 1.1.2 Prioritering...4 1.2 Legemiddelforsyningen...4 1.2.1 Tilbudet til rusmiddelmisbrukere...5 1.2.2 Rehabilitering og habilitering særskilte sykdomsgrupper mv...6 1.2.3 Samhandling med UNN og NLSH...6 1.3 Utdanning og rekruttering...7 1.3.1 Utdanning, rekruttering og kompetanseheving...7 1.4 Forskning...8 1.5 Opplæring av pasienter og pårørende...8 2 Rapporteringspunkter 3.tertialrapport...9 2.1 Sykefravær...9 2.2 Aktivitet...9 2.2.1 Sykehusekspedisjonene...9 2.2.2 Publikumsekspedisjonene...10 2.3 Økonomi - resultat...10 2.3.1 Inntekter...11 2.3.2 Varekostnader...11 2.3.3 Lønnskostnader...12 2.3.4 Andre driftskostnader...12 2.3.5 Oppsummering...13 2.4 Årsverksutvikling...13 2

1 Oppfølging av styringsdokumentet 2006 Bedre legemiddelbruk for pasienter med kroniske sykdommer og økonomisering av legemiddelforsyningen ved sykehusene er apotekenes hovedfokus i 2006. I bestillerdokumentet for 2006 heter det: Sykehusapotek Nord HF skal i 2006: Sikre sykehusene en legemiddelforsyning av høy kvalitet og til lavest mulig pris Sikre/bevare farmasøytisk kompetanse og produksjons- og forsyningsberedskap Sikre utdanning og tilgang til farmasøytisk kompetanse i tråd med sykehusenes behov Sikre sykehusenes legemiddelberedskap Sikre helhetlige behandlingskjeder for pasientene 1.1 Kvalitet og prioritering Sykehusapotek Nord har i 2006 hatt fokus på å ta i bruk DocMap for å dokumentere rutiner og prosedyrer. Det har også blitt utarbeidet nye rutiner, prosedyrer og håndbøker på områder der dette har manglet. Dette arbeidet fortsetter i 2007. 1.1.1 Kvalitet og metodevurdering Internkontroll er etablert på alle driftsområder. Det foreligger skriftlige instrukser for alle arbeidsoperasjoner som utføres rutinemessig. Arbeidet med å legge alle instrukser inn i det elektronisk kvalitetssystemet DocMap er i hovedsak sluttført, men systemet oppdateres og videreutvikles fortløpende, blant annet er prosessen med å benytte DocMap også til avvikshåndtering startet. Et papirbasert avvikssrapporteringssystem har vært i bruk i alle foretakets avdelinger i mange år, og kultur for avviksrapportering anses som godt etablert. Avvik rapporteres til leder og følges opp med tiltak for forebyggelse av nye avvik. Det har ikke vært gjennomført tilsyn i Sykehusapotek Nord i 2006. Det har ikke vært gjennomført interne revisjoner i 2006, men Sykehusapoteket er i dialog med internrevisjonen i Helse Nord for å se på forbedringsområder, samt områder med behov for revisjon. 3

1.1.2 Prioritering Psykiatri, rus, og tiltak for eldre og personer med kroniske lidelser skal prioriteres i henhold til helsepolitisk bestilling. For å gi et best mulig tilbud til disse pasientgruppene har apotekforetakene i alle helseregionene inngått et samarbeid med sikte på å fokusere på disse pasientgruppene. Vareutvalget i publikumsekspedisjonene tilpasses disse gruppene, samt at det er vedtatt en kompetanseplan i Sykehusapotek Nord som skal sikre at de ansatte kan betjene disse gruppene på en god måte. 1.2 Legemiddelforsyningen Det er i 2006 etablert et nasjonalt innkjøpssamarbeid for de offentlig eide sykehusapotekene. Formålet med dette samarbeidet er å fremforhandle innkjøpsavtaler på legemidler som det ikke gis tilbud på gjennom anbud, samt gjennomføre anbud på produktområder som det ikke gjennomføres anbud på gjennom LIS (legemiddelinnkjøpssamarbeidet). Videre har dette innkjøpssamarbeidet fremforhandlet bedre vilkår i grossistavtalen, og det er derfor besluttet å benytte opsjonen på forlengelse av grossistavtalen til 31.12.2009. De bedre betingelsene som er oppnådd vil bety lavere innkjøpspris på uregistrerte legemidler til sykehusene, samt bedre marginer på produkter som selges i sykehusapotekenes publikumsavdelinger. Bedre inntjening i publikumsavdelingene vil gi sykehusapoteket ressurser til å bedre kvaliteten på tjenestene til sykehusene. Rabattnivået på legemidler innkjøpt gjennom LIS er noe redusert i Helse Nord samlet. Det er noen variasjoner fra sykehus til sykehus. UNN har økt sin avtaledekning betydelig. Mens 59 % av legemiddelkjøpet i 2004 var dekket av rabattavtaler inngått gjennom LIS, så var dekningen i 2005 økt til 69 % og i 2006 til 72 %. Det er inngått flere avtaler som har en betydelig økonomisk verdi ved at volumet i kroner er stort, men som har et lavt rabattnivå i prosent. Viktigst av disse er rabattavtalen på Remicade, som utgjør opp mot 20 % av legemiddelkostnaden ved UNN, men som har en rabattprosent på 9 %. Dette har medført at gjennomsnittlig rabattprosent er redusert, mens innsparingen i kroner for UNN og NLSH har økt betydelig. 4

RABAT T NIVÅ PÅ LEGEMIDLER MED LIS-AVT ALE Rabatt i % av ordinær pris 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Helse Nord Hele Landet 0,0 T otalt 2002 T otal 2003 T otal 2004 T otal 2005 T otal 2006 Direktør ved Sykehusapotek Nord er Helse Nords representant i styret for LIS. Legemiddelforsyningen til Hålogalandssykehuset overtas av Sykehusapotek Nord HF fra 1.1.07. Det har vært gjennomført en prosess mot dette i samarbeid med Hålogalandssykehuset HF. Overtagelsen av legemiddelforsyningen er konsekvensvurdert, og det er utarbeidet samarbeidsavtaler budsjetter og lignende som er behandlet i styret til HHF og styret til Sykehusapotek Nord. Nødvendig personell til Stokmarknes og Narvik er blitt rekruttert. Det er foretatt en virksomhetsoverdragelse av Farmasøytisk avdeling ved Hålogalandssykehuset til Sykehusapotek Nord per 1.september 2006. Leveringsavtalene med private apotek i Narvik, Harstad og Stokmarknes er sagt opp med virkning fra 1.1.07, og det er igangsatt arbeid med å sikre forsyning og beredskap gjennom direkte forsyning fra grossisten til sykehusapotekenheter som opprettes ved sykehusene i Harstad, Narvik og Stokmarknes. 1.2.1 Tilbudet til rusmiddelmisbrukere Sykehusapotek Nord håndterer utleveringen av medikamenter til pasienter som er på legemiddelassistert rehabilitering. Ansatte i apoteket påser at medikamentene inntas på forskriftsmessig vis. 5

1.2.2 Rehabilitering og habilitering særskilte sykdomsgrupper mv. Det er gjennomført opplæring i sår og sårbehandling samt ernæring. Det er i tillegg planlagt gjennomført opplæring i astma/kols, kreft, osteoporose og inkontinens i 2007. Vareutvalget er også tilpasset til å dekke disse gruppenes behov for sykepleierartikler. 1.2.3 Samhandling med UNN og NLSH Sykehusapotek Nord har gjennom effektivisering og refordeling av ressurser internt, allokert ressurser til deltakelse i Helse Nords satsning på geriatri og kronikeromsorg, samt til bedre forsyningstjenester ved flere avdelinger på UNN og Nordlandssykehuset. Dette er tjenester som i 2006 er utført uten kostnader for sykehusene. 1.2.3.1 Farmasøytisk kompetanse i klinikken En 30 % farmasøytstilling er tildelt geriatriteamet ved Nordlandssykehuset i Bodø, og en 50 % farmasøytstilling er tildelt geriatrisk avdeling ved UNN. Disse ressursene benyttes til å tilføre miljøene farmasøytisk kompetanse og til å delta i miljøenes kliniske rutiner for om mulig å gjennomgå og kvalitetssikre legemiddelbehandlingen til den enkelte pasient i geriatrien. Ved UNN vil det også bli aktuelt at stillingen kan initiere og delta i forskning innen legemiddelbruk i geriatrien. Et farmasøytårsverk har tidligere vært tildelt revmatologisk avdeling ved UNN. Dette videreføres. I tillegg til å tilføre de tverrfaglige teamene i behandlingen av revmatologiske pasienter farmasøytisk kompetanse, så benyttes farmasøytene her også til direkte samtale med pasientene for å gi individuell opplæring og informasjon til pasientene før utskrivning ved avdelingen. En 20 % farmasøytstilling er tildelt hjertesviktspoliklinikken ved hjertemedisinsk avdeling på UNN. Denne benyttes på tilsvarende måte som ved revmatologisk avdeling. En mastergradsoppgave som ble avsluttet i juni 2006 viser at de revmatologiske pasienter som er mest fornøyde med den legemiddelinformasjonen de har fått i spesialisthelsetjenesten, har fått både muntlig og skriftlig informasjon, og har hatt samtale med en farmasøyt. Utarbeidelse av skriftlig legemiddelinformasjon som tilpasses den enkelte pasient har hatt stort fokus hos farmasøytene både på revmatologisk avdeling og ved hjertesviktpoliklinikken. 1.2.3.2 Effektivisering av bestillings- og forsyningsrutiner ved sykehusene Det er etablert ca ett årsverk til aktiv forsyning (apotekstyrte legemiddellagre) ved intensivavdelingen, akuttmottaket og revmatologisk avdeling ved UNN, og ved medisinsk avdeling på Nordlandssykehuset i Bodø. På disse avdelingene tar apoteket ansvar for bestilling, henting og plassering av legemidler på avdelingenes medisinrom. Ved intensivavdelingen går farmasøyten i tillegg gjennom forskrivningene og gir råd om legemiddelvalget og om utblanding 6

av legemidler til intravenøs bruk. Dette frigjør arbeidstid hos først og fremst sykepleierne ved avdelingen, og bidrar til mer rasjonelle legemiddellagre og bestillingsrutiner, mindre kassasjon og færre tilfeller av hastebestillinger. På sikt forventes at dette også vil gi en effektiviseringsgevinst for apoteket slik at tilbudet kan utvides uten økt bemanning ved apotekene. Det er også iverksatt et samarbeid med grossisten der det planlegges at grossisten pakker legemidler til intensivavdelingen i egen kasse slik at utpakking og håndtering på apoteket reduseres. Denne forsyningsstrukturen planlegges å benyttes ved nye enheter som apoteket overtar forsyningen til, og som geografisk ligger langt fra apotekene. Man vil da unngå transport via apoteket. 1.2.3.3 Utarbeidelse av statistikker over legemiddelbruk Sykehusapotek Nord har utarbeidet statistikker over antibiotikaforbruket i hele regionen for 2006. Rapportene følges opp av smittevernleger i regionen. I samarbeid med sykehusapotekene i de andre helseregionene er det nå utviklet et dataverktøy for utarbeidelse av legemiddelforbruksstatistikk basert på data fra sykehusapotekenes datasystemer. Verktøyet ble lansert på Nasjonal Legemiddelkomitékonferanse 16.oktober 2006, og er tatt i bruk. Sykehusapotek Nord har satt av ressurser til å kunne utarbeide skreddersydde statistikker både på antibiotika og alle andre terapiområder. UNN og NLSH vil også få tilgang til verktøyet. 1.2.3.4 Samarbeid med primærhelsetjenesten Sykehusapotek Nord gir farmasøytisk rådgivning til store deler av kommunene i Troms og Nordland. Dette dreier seg først og fremst om lovpålagt farmasøytisk tilsyn ved kommunenes helsesentre, men også opplæring helsepersonell i medikamenthåndtering. Sykehusapotek Nord yter også bistand til primærhelsetjenesten gjennom besvaring av legemiddelrelaterte spørsmål. 1.2.3.5 Legemiddelkomiteene Ved Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge er Sykehusapotek Nord representert i legemiddelkomiteene. Apotekets representanter fungerer som sekretærer for legemiddelkomiteene. 1.3 Utdanning og rekruttering 1.3.1 Utdanning, rekruttering og kompetanseheving Sykehusapotek Nord HF har en aktiv rolle i utdanningen av farmasøyter ved Universitetet i Tromsø. Det er etablert tre kombinerte stillinger, to med hovedstilling ved Sykehusapoteket og bistilling ved universitetet, og en med hovedstilling ved universitetet og bistilling ved 7

Sykehusapoteket. I tillegg deltar flere av farmasøytene ved Sykehusapoteket i undervisningsoppgaver ved universitetet. Det tilbys praksisplasser for 6-8 studenter per år, og det har vært tilbudt mastergradsoppgaver i tilknytning til Sykehusapotekets virksomhet. Det har i 2006 vært avlagt tre mastergradseksamen på oppgaver gjennomført i tilknytning til Sykehusapoteket. 1.3.1.1 Rekruttere og bevare farmasøytisk kompetanse Sykehusapotek Nord har i 2006 iverksatt nytt lønnssystem som skal bidra til å sikre og bevare høyt kvalifisert personell til virksomheten. Lønnsystemet bygger på de prinsipper som er avtalt for individuell avlønning i de sentrale overenskomster; kompetanse, ansvar og dyktighet. Det er utarbeidet kompetanseplan for foretaket og alle medarbeidere stimuleres til å utarbeide og gjennomføre individuelle kompetanseplaner. Sykehusapotek Nord har tatt et særlig ansvar for å utarbeide kompetanseplan og videreutdanningstilbud for farmasøyter som er ansatt i sykehusforetakene. Det er opprettet et fagnettverk for farmasøyter i Helse Nord, kalt TiFa Nord (Tilsynsfarmasøyter i Helse Nord). Nettverket har i 2006 utgitt nyhetsbrev, samt videreutviklet faglige standarder. Nytilsatte farmasøyter inngår i nettverkets opplæringsprogram fra tiltredelsestidspunkt. 1.4 Forskning Praksisforskning innenfor det farmasøytiske fagfeltet ved Sykehusapotek Nord har primært fokus på hvordan bruk av farmasøytisk kompetanse kan benyttes for å redusere tilfeller av legemiddelrelaterte feil i spesialisthelsetjenesten, samt for å bedre pasientenes tilfredshet med legemiddelbehandling generelt og legemiddelinformasjon spesielt. Det er også ønskelig å drive forsknings- og utviklingsarbeid på egenproduserte legemidler med hensyn til kvalitet og holdbarhet. Et forprosjekt har vært gjennomført på dette området. Sykehusapotek Nord legger til rette for forskning på de nevnte fagfelt gjennom å tilby studentprosjekter og mastergradsoppgaver til farmasistudenter, samt ved å gi tilgang til data i våre datasystemer til doktorgradsstipendiater og forskere ved Universitetene. 1.5 Opplæring av pasienter og pårørende Sykehusapotek Nord gir opplæring i korrekt legemiddelbruk til pasienter på geriatrisk avdeling, nyremedisinsk avdeling og revmatologisk avdeling. Opplæringen gis i samtaler med pasienter og pårørende. I publikumsekspedisjonene er det ansatt sykepleiere som gir råd og opplæring til pasienter i bruk av sykepleieartikler. Alle pasienter som kjøper medikamenter i publikumsekspedisjonene får relevant rådgivning i bruken av medikamentene. 8

2 Rapporteringspunkter 3.tertialrapport 2.1 Sykefravær Sykehusapotek Nord har hatt en økning i sykefraværet siste år. Sykehusapoteke Nord er en liten virksomhet, og har derfor god oversikt over årsakssammenhengen i hvert enkelt sykefraværstilfelle. Sykehusapotek Nord vil fortsatt ha et sterkt fokus på å begrense sykefraværet mest mulig. Arbeidsmiljø, sykefravær ved graviditet og sykefravær pga stressbelastning, samt ledelse og sykefravær er særlige satsningsområder for 2006/2007. Sykehusapotek Nord vil også fortsatt ha fokus på ergonomi. Virksomheten har gjennomført arbeidsmiljøkartlegging i egen regi i 2006, og vil også delta i Helse Nords pilotundersøkelse i arbeidsmiljøkartlegging våren 2007. I tillegg har Sykehusapotek Nord etablert særlige tiltak for sykefravær ved graviditet og stressbelastning. Sykefravær totalt 2005 og 2006: Tromsø Bodø Totalt 2005 6,60 % 9,40 % 7,60 % 2006 9,80 % 6,50 % 8,70 % Sykefravær fordelt på fraværets lengde: tilfeller 1-3 dager 4 dager til 2 uker 2-8 uker Over 8 uker dager Prosent tilfeller dager Prosent tilfeller dager Prosent tilfeller dager Prosent 2005 195 258,46 1,5 % 39 231,4 1,3 % 17 281,5 1,6 % 4 546,74 3,1 % 2006 163 286,53 1,6 % 30 172,8 1,0 % 22 298,6 1,7 % 9 795,85 4,4 % Endring -32 28 0,1 % -9-59 -0,4 % 5 17 0,1 % 5 249 1,3 % 2.2 Aktivitet 2.2.1 Sykehusekspedisjonene Aktiviteten i sykehusekspedisjonene har økt også i 2006. I Tromsø har antall ordrelinjer økt med 4,2 %, fra 135 457 til 141 204, mens antall pakninger har økt med 48 %, fra 253 174 til 374 962. Den store økningen i antall pakninger er et resultat av at enkelte avdelinger på UNN har tatt i bruk endose, noe som fører til en stor økning i antall pakninger (en dose = en pakning). 9

I Bodø har antall ordrelinjer økt med 4,5 %, fra 72 190 til 75 424, mens antall pakninger er redusert med 6,9 %, fra 150 504 til 140 054. 2.2.2 Publikumsekspedisjonene Aktivitetsøkningen i publikumsekspedisjonene har vært lavere enn i sykehusekspedisjonene. I Tromsø har antall ordinasjoner økt fra 73 455 til 74 376, en økning på 1,3 %. pakninger har økt med 4,9 %, og antall resepter har økt med 2,5 %. I Bodø har antall ordinasjoner økt fra 38 376 til 39 843, en økning på 3,8 %. pakninger har økt med 3,8 %, mens antall resepter har økt med 6,2 %. 2.3 Økonomi - resultat Foreløpig regnskap for 2006 viser et overskudd på kr 411 963,-. For 2005 var resultatet et overskudd på kr 3 828 575,-. Det er budsjettert med et overskudd på kr 1 450 000,-, slik at resultatet er 1 038 036,- lavere enn budsjettert. Apoteket i Bodø Apoteket i Tromsø Totalt per 31.12.06 Budsjett per 31.12.06 Totalt per 31.12.05 Salg til sykehus/institusjoner 37 607 815 86 667 259 124 275 074 115 800 000 112 044 795 Salg til publikum 37 958 626 57 136 241 95 094 867 99 150 000 91 120 066 Salg tilsynstj./ underv. 2 812 743 3 476 650 6 289 393 5 950 000 5 945 462 Annet 309 130 258 980 558 617-2 900 000 843 739 Sum driftsinntekter 78 688 314 147 539 130 226 217 951 218 000 000 209 954 062 Varekostnader 63 776 606 121 881 715 185 648 828 175 500 000 170 352 797 Personalkostnader 11 622 562 19 929 095 31 560 867 31 600 000 28 262 555 Andre driftskostnader 2 846 678 5 585 246 8 470 382 9 000 000 7 212 795 Ordinære avskrivninger 144 988 377 510 537 973 650 000 597 956 Sum driftskostnader 78 390 834 147 773 566 226 218 050 216 750 000 206 426 103 Driftsresultat 297 483-234 436-99 1 250 000 3 527 959 Renteinntekter 418 835 418 835 200 000 300 616 Finanskostnader 6 286 487 6 773 Resultat 291 194 183 912 411 963 1 450 000 3 828 575 10

2.3.1 Inntekter I forhold til budsjettet ble omsetningen i 2006 8,2 millioner høyere enn budsjettert. I forhold til 2005 ble omsetningen 16,3 million høyere. Omsetningen til sykehus og institusjoner økte med 10,9 % i forhold til 2005, og ble 8,5 millioner høyere enn budsjettert. Omsetningen til Universitetssykehuset Nord-Norge økte med 10,4 %, mens omsetningen til Nordlandssykehuset økte med 10,6 %. Salget i publikumsavdelingene har økt med 4,4 %, noe som er noe lavere enn budsjettert. Ved apoteket i Tromsø har omsetningen økt med 4,9 %, mens omsetningen i Bodø har økt med 3,6 %. 2.3.2 Varekostnader Varekostnaden er 10,2 millioner høyere enn budsjettert og 15,2 millioner høyere enn i 2005. Dette medfører at varebidraget ble 1,9 million lavere enn budsjettert, og 1 million høyere enn i 2005. Vareforbruket ble på 85,37 % i 2006 mot 84,71 % i 2005. Dette på tross av en økning i handelsvarebonusen på 0,3 millioner. Dersom vareforbruket hadde vært det samme i 2006 som i 2005 ville resultatet for 2006 vært på i overkant av 1,9 millioner. Mens omsetningen har økt med 8,6 % for Sykehusapoteket i Tromsø har varekostnadene økt med 9,3 %. Spesialiteter, som er de produktene som gir lavest avanse har økt med 10,6 % (10,5 millioner), samtidig er kjøp av uregistrerte medikamenter redusert med 0,5 millioner. Varer med lav avanse utgjør med dette en større del av det totale vareforbruket. Den samme utviklingen ser vi også ved Sykehusapoteket i Bodø. En viktig årsak til at kjøp av uregistrerte medikamenter er redusert er at uregistrerte varer i løpet av året har blitt registrert. En annen årsak til at omsetningen av spesialiteter øker vises i figuren under. Figuren viser at salg av TNF-hemmere og medisiner som finansieres av Rikstrygdeverket utgjør hele omsetningsøkningen i 2006 ved publikumsavdelingen i Tromsø. Disse medikamentene har lav avanse. Figuren viser også at salg av produkter med høyere avanse er redusert i forhold til 2005. 11

3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Trygderefusjoner og TNFhemmere Publikum Andre institusjoner, apotek og statlige etater Tjenester Annet Sum endring -500 000 Endring i salg Varebidraget (omsetning minus varekostnader) for Sykehusapoteket i Tromsø har økt med 1,3 millioner i forhold til 2005, men er 1,4 millioner lavere enn budsjettert. For Bodø har varebidraget økt med 0,18 millioner, noe som er 0,61 millioner mindre enn budsjettert. Dette medfører at økningen i varebidrag er for lavt til å dekke lønns- og prisstigning. 2.3.3 Lønnskostnader Lønnskostnadene er som budsjettert, mens de har økt med 3,3 millioner i forhold til 2005. Det er gjort en avsetning for ubenyttet ferie på kr 452.000,-. Pensjonsforpliktelsene er redusert med kr 1 097 176,-. Fra og med september 2006 er lønnskostnadene for farmasøytisk avdeling i Harstad ført i Sykehusapotek Nords regnskap. Dette er kompensert med tilsvarende lønnsrefusjoner fra Hålogalandssykehuset. Fast lønn er 2,22 millioner høyere enn budsjettert. Dette kompenseres delvis av at lønnsrefusjonene (sykepenger, fødselspenger, refusjon for ansatte i Harstad) er 2 millioner høyere enn budsjettert. I forhold til 2005 har lønnskostnadene økt med 11,7 %. En del av dette er generell lønnsøkning, noe er forårsaket av avsetningen for ubenyttet ferie, men noe er også forårsaket av økning i bemanningen (se under). 2.3.4 Andre driftskostnader Andre driftskostnader er 0,64 millioner lavere enn budsjettert og 1,2 millioner høyere enn i 2005. Investering i verktøy for utarbeidelse av legemiddelstatistikk er aktivert i balansen fra og med november, og avskrives med kr 7.737,- per måned over tre år. 12

I forhold til 2005 består økningen blant annet av kostnader i forbindelse med prosjekter i samarbeid med de andre sykehusapotekforetakene (innkjøpssamarbeid, utforming av felles profil), endring i betaling for tjenester som UNN leverer, reisekostnader, frakt og transport med videre. 2.3.5 Oppsummering Resultatet for 2006 er 1 millioner lavere enn budsjettert og 3,4 millioner lavere enn i 2005. Dette kan illustreres slik: 1 000 000 500 000 0-500 000-1 000 000-1 500 000-2 000 000-2 500 000 Varebidrag Lønnskostnader Andre driftskostnader Finans Resultat -3 000 000-3 500 000 Budsjettavvik Endring fra 2005 Figuren viser at innsparingene i forhold til budsjett for andre driftskostnader og finansposter ikke er tilstrekkelig til å kompensere for det økte vareforbruket. Økningen i varebidrag i forhold til 2005 er ikke stort nok til å kompensere for økte lønnskostnader og økningen i andre driftskostnader. Dette har medført en reduksjon i resultat i forhold til 2005, og et resultat som er lavere enn budsjettert. Sykehusapotek Nord har i 2006 ytt en rekke tjenester til UNN og NLSH som det ikke har vært tatt betaling for. Dette gjelder blant annet apotekstyrt legemiddellager, veiledning av pasienter og pårørende, klinisk farmasi og utarbeiding av statistikker over legemiddelforbruk. 2.4 Årsverksutvikling Sykehusapotek Nord HF har i perioden 2005/2006 økt antall årsverk med 6 stillinger. Per januar 2007 er 2 stillinger vakante. Årsverksøkningen begrunnes med følgende forhold: 45 % økning i cytostaticaproduksjon 13

økt tilbud til kliniske avdelinger med aktiv forsyning, økt satsing på salg av sykepleieartikler og rådgivning i bruken av disse, geriatrisatsning styrking av administrasjonen økt behov for økonomikompetanse 14